NO841278L - Apparat og metode for stimulering av spyttavsondring - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning for stimulering av spyttavsondring, og særlig en frem-gangsmåt og en innretning for stimulering av spyttavsondring ved tilførsel av elektrisk energi til nerver i munnhuleområ-det. Man har funnet at sådann stimulering kan fremkalle spyttavsondring ved refleksvirkning, ved å frembringe para-sympatisk utløp for spyttkjertlene, underkjeve- eller under-tunge-spyttkjertlene.

Når en pasient utsettes for strålebehandling for carcinoma i det orale svelgområde, frembringer bestrålingen som en sidevirkning ofte skade som resulterer i endelig nekrose av spyttkjertlene eller de nerver som er knyttet til disse. Skaden kan være ensidig eller tosidig, avhengig av stedet for anvendelsen av bestrålingen og den avgitte dose. Tap av spyttavsondring resulterer i uttørking av epitelet i munnhulen, ledsaget av vedvarende og ofte svekkende smerte og andre symptomer.

Spyttkjertlene kan stimuleres til å renne ved elektrisk stimulering av tre nervegrupper i munnhulen og det omgivende område. Disse nervegrupper er overkjevenerven med dennes tre inndelinger (fremre, midtre og bakre), underkjeve-nerven (med dennes inndelinger) og tungenerven. Generelt har de nerver som er av interesse i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse, komponenter som, når de stimuleres, fremkaller refleksstimulering av spyttkjertlene.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en liten, enkel og effektiv innretning for å frembringe en elektrisk stimulans som er i stand til å fremkalle spyttavsondring.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å fremkalle spyttavsondring ved hjelp av elektrisk stimulering.

Andre formål vil fremgå i det etterfølgende:

Det har tidligere vært foreslått å anvende elektrisk energi i munnhulen av mange forskjellige medisinske grunner, men ikke for det formål eller på den måte som er beskrevet her. For eksempel er det i russisk patentskrift nr. 721 109, som

ble utgitt 15.. august 1977, vist en fremgangsmåte for

behandling av betennelse av spyttkjertler ved å fylle spytt-gangene med et flytende medikament under trykk, og deretter benytte væsken til å utføre elektroforese.

I tysk offentliggjørelsesskrift nr. 2740 188, som ble publisert 8. mars 1979, er det vist en teknikk for til-førsel av en elektrisk stimulans til gommene eller tannkjøt-tet for ifølge publikasjonen å hindre atrofi eller blødning i tannkjøttet og forfall av tennene.

Det har dessuten tidligere vært foreslått (1) at elektrisitet kan tilføres til tenner eller tannlegearbeid for å teste nerverespons, (2) at elektristitet kan tilføres til gommene for å fremkalle absorpsjon av medisin av gommene og (3) at pyoré kan behandles ved anvendelse av elektrisitet. De ovennevnte ideer er imidlertid ikke relevante overfor det problem som adresseres av den foreliggende oppfinnelse, eller overfor dettes løsning.

I en for tiden foretrukket utførelse av innretningen oppnås de ovenfor angitte og andre formål med oppfinnelsen ved hjelp av en stimulator som omfatter et hus som er til-strekkelig lite til å opptas på bekvem måte i brukerens munnhule, idet huset har et innelukke i hvilket det er anbrakt en mikrokrets og en kraftforsyning som er i stand til å generere et elektrisk signal, og en styrebryter. Til huset, og elektrisk forbundet med signalgeneratoren, er det knyttet aktive elektroder og jordingselektroder som tilføres det elektriske signal til et område av munnhulen som ved under-søkelse er funnet å være nervefølsomt. Identifisering av det nervefølsomme område kan utføres ved at det til munnhulen, på prøvebasis, tilføres et elektrisk signal som simulerer det spyttavsondringsfremkallende signal som frembringes av signalgeneratoren. En for tiden foretrukket teknikk for utførelse av dette, er benyttelse av hanske monterte elektroder av den type som er beskrevet i søkerens tidligere, norske patent-søknad nr. , med tittelen "Innretning for overføring av elektrisk energi til og fra levende vev". Man har funnet at tilførselen<a>en stimulans på ovennevnte måte fremkaller spyttavsondring i de pasienter hvor pathose ikke er så frem-skredet eller så dyptgående at de ikke kan hjelpes ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte og innretning. Dersom med andre ord en pasient har en nervefunksjon som er tilstrekke-

lig til å øke spyttavsondring som reaksjon på den vurderings-messige eller diagnostiske stimulans, kan denne pasient betraktes som en logisk kandidat for den foreliggende fremgangsmåte og innretning. Dersom en nerve er blitt så bestrålt at den viser seg ikke å være i stand til å overføre en impuls, plasseres hansken og dennes tilhørende elektrode i området for den .neste, potensielt virksomme nerve. Dersom således den først vurderte nerve var overkjevenerven, kan den neste være under-kjevenerven, eller i sin tur tungenerven på tungen, inntil spyttavsondring frembringes. Dersom spyttavsondring i virke-ligheten ikke frembringes ved stimulering på den ene side av ansiktet (eller midtplanet), kan stimulans anvendes på den andre side av ansiktet inntil spyttavsondring frembringes. Vurdering på denne måte identifiserer et nervefølsomt "mål",

dvs. et område til hvilket en stimulator ifølge oppfinnelsen kan tilføre et stimulerende signal.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er derfor minst

én aktiv elektrode sidestilt så nært som mulig til et område som er identifisert som nervefølsomt overfor elektrisk stimulering, og stimulatoren kan holdes på plass ved hjelp av en dental anordning som er festet til tennene, eller ved forbindelse med en tannprotese.

Sett fra fremgangsmåtesynsvinkelen innebærer oppfinnelsen den teknikk å identifisere ett eller flere nerve-følsomme områder i munnhulen, å anbringe i forhold til disse områder minst én aktiv elektrode som er i stand til å tilføre et stimulerende signal til disse ormåder, og å generere et stimulerende signal og tilføre signalet til et følsomt område.

På tegningene er vist utførelsesformer av oppfin-

nelsen som for tiden foretrekkes (og som representerer den beste måte som er overveid for å bringe oppfinnelsen til ut-førelse), men man må være klar over at oppfinnelsen ikke er begrenset til de nøyaktige arrangementer og instrumenteringer som er vist og beskrevet.

På tegningene viser fig. 1 et perspektivriss som

viser en utførelse av en innretning ifølge oppfinnelsen og

som er operativt anbrakt i forhold til en brukers tenner og harde gane, fig. 2 viser et likende riss som fig. 1 og viser innretningen adskilt fra brukerens gane og tenner, fig. 3 viser et grunnriss av en innretning av den type som er vist på fig. 1 og 2, fig. 4 viser et perspektivriss av et hus og tilhørende komponenter i en innretning ifølge oppfinnelsen, fig. 5 er et perspektivriss som viser innretningen forut for anbringelse på en dental anordning eller tannprotese, fig. 6 viser et perspektivriss som i utsiktspunkt likner på fig. 1 og 2, men viser innretningen ifølge oppfinnelsen i forbindelse med et gebiss, fig. 7 viser et liknende riss som fig. 3, men viser innretningen ifølge oppfinnelsen i forbindelse med et gebiss, fig. 8, 8A og 9 viser koplingsskjemaer som illu-strerer eksempler på elektroniske kretsanordninger for benyttelse i innretningen ifølge oppfinnelsen, og fig. 10 illu-strerer den måte på hvilken nervestimulering kan benyttes til å lokalisere nervefølsomme områder med henblikk på den foreliggende oppfinnelse.

Idet det nå henvises til tegningen, hvor like hen-visningstall betegner like elementer, er det på fig. 1-7 vist en innretning (generelt betegnet med henvisningstallet 10) for å fremkalle spyttavsondring ved nervestimulering.

Innretningen 10 omfatter et av to deler eller seksjoner bestående hus 12, 12' som, slik som kanskje best vist på fig. 1-3, 6 og 7, er tilpasset til å opptas i en brukers munnhule.

På en ytre overflate 14 av huset 12 er det anbrakt elektroder, såsom den aktive elektrode 16 og jordingselektro-den eller den passive elektrode 18 i den viste utførelse. Slik som kanskje best vist på fig. 1, 3, 6 og 7, er elektrodene 16 og 18 beliggende i området for en brukers harde gane, sidestilt med tungen (som ikke selv er synlig på tegningene).

Idet det nå henvises til fig. 4, tilveiebringer husseksjonen eller husdelen 12 et innelukke som er generelt betegnet med henvisningstallet 20 og er avgrenset av en stiv, trau- eller bakkeliknende del 22 og en noe fleksibel dekseldel 24. Når huset 12, 12' er anbrakt for drift, er innelukket 20 forseglet og er væske- og gassugjennomtrengelig. Delen 22 og dekseldelen 24 kan være fremstilt av tallrike, velkjente, kjemisk nøytrale, polymere plastmaterialer som er egnet for bruk i kroppen. Slik som vist på fig. 4, er det inne i innelukket 20 anordnet elektriske og elektroniske komponenter og kretser som er generelt betegnet med henvisningstallet 26. Generelt omfatter den elektriske og elektroniske kretsanordning en høyt miniatyrisert og selvstendig signalgenerator med tilhørende styrekretser. Husseksjonen 12', som er konstruert på liknende måte som husseksjonen 12, rommer en kraftforsyning som er generelt betegnet med henvisningstallet 28, og bærer ytterligere, aktive og passive elektroder 16', 18'. Til huset 12, 12' og signalgeneratoren 26 er det knyttet en tungepåvirkbar bryter 30.

Idet det nå henvises til fig. 4, fremgår det at dekseldelen 24 i den viste og for tiden foretrukne utførelse av oppfinnelsen er en fleksibel membran, og at bryteren 30 er en normalt åpen bryter som er anbrakt under dekseldelen 24. Bryteren 30 kan være av den trykkpåvirkede type som van-ligvis benyttes i tastbord av "membran"-typen for håndholdte kalkulatorer, mikrodatamaskiner og liknende. Brytere som er funksjonelt ekvivalente med "Type BM"-brytere fra SP America, Inc., er velegnede. Anvendelsen av tungetrykk på dekseldelen 24 i området for bryteren 30 er således i stand til å lukke bryteren for å bevirke operasjon ved drivt av innretningen 10 på den nedenfor beskrevne måte. Et fremspring 32 kan være anordnet på undersiden av dekseldelen 24 for å lette overføringen av trykk til bryteren 30.

Idet det henvises til fig. 1 - 3 og 5 - 7, omfatter kraftforsyningen 28 i den for tiden foretrukne utførelse av oppfinnelsen to 3,0 volt litiumbatterier (Sanyo litiumceller eller tilsvarende) som er koplet i serie for å frembringe 6 volt. Kraftforsyningen 28 i husseksjonen 12' er elektrisk forbundet med kretsanordningen 26 i husseksjonen 12 ved hjelp av en isolert leder 34, og begge husseksjoner 12, 12' er festet, som vist på fig. 1 - 3, 6 og 7, til enten en anordning 36 (vist på fig. 1-3) eller en tannprotese eller gebiss 38 (vist på fig. 6 og 7). Et klebemiddel eller en annen passende festeanordning kan benyttes til å feste husseksjonen 12, 12' til anordningen 36. I overensstemmelse med prinsippene for oppfinnelsen kan husseksjonene også være utformet i ett stykke med anordningen 36.

Idet det nå henvises til fig. 1-3, består anordningen 36 av en plate 40 som er støpt ut fra et avtrykk av brukerens harde gane 42. Til platen 40 er knyttet klemmer 4 4 som tjener til å feste platen til brukerens tenner, såsom jekslene 46 og 48. Friksjonsinngrep av en fremre del av platen 40 med brukerens fortenner, i forbindelse med klemmene 44, tjener til å holde anordningen 36 på plass.

På fig. 6 og 7 er innretningen 10 vist i forbindelse med en øvre tannprotese 38. Det vil innses at innretningen 10 i dette tilfelle er festet ved hjelp av hvilken som helst passende anordning til et parti av tannprotesen som svarer til posisjonen av den harde gane. På samme måte som i tilfellet med den foran omtalte utførelse i hvilken innretningen 10 er knyttet til en anordning 36, kan således brukerens tunge påvirke en bryter 30 for å aktivere elektrodene 16 og 16'.

Fig. 8 viser en for tiden foretrukket kretsanordning som er generelt betegnet med henvisningstallet 50 og ved hjelp av hvilken stimulerende signaler kan frembringes. Fagfolk på området kan komme på andre spesielle kretsanordninger som er i stand til å utføre den samme funksjon. Man må være klar over at den elektroniske kretsanordning 50 benytter kommersielt tilgjengelige komponenter, og på grunn av at innretningen 10 er beregnet for bruk i munnhulen (hvilket gjør størrelsen til en viktig faktor), utnytter den for tiden ønskede konfigurasjon av innretningen mikrominiatyr-komponenter i "S02"-, "LIDS"- eller "DICE"-størrelsespakkene, selv om hvilken som helst ekvivalent, integrert krets (brik-ker) av standard CMOS-type kan benyttes til å fremstille kretsanordningen 50.

Kretsanordningen 50 er konstruert for å frembringe et utgangssignal på ca. 12 mA, hvilket er beregnet på grunnlag av en antatt utgangsspenning på 4 volt inn i en impedans på 330 ohm, og den vil frembringe en konstant utgangsspenning uten hensyn til impedans fluktuasjonene over brukerens slim- hinne. Sådanne fluktuasjoner er og kan forventes å være betraktelige som følge av det faktum at det medium som omgir elektrodene 16 og 18, kan være meget tørt før spyttavsondring fremkalles, og meget vått etterpå, med store impedansvaria-sjoner mellom de to tilstander. En strømbegrenset konfigurasjon, slik det for tiden foretrekkes, unngår høye strømtopper som kunne inntreffe i tilstander med lav impedans, og bevarer batte rienergi.

Idet det på nytt henvises til den elektroniske kretsanordning 50, omfatter det første trinn i kretsanordningen en astabil multivibrator bestående av de ovennevnte funksjonsgeneratorer 52 og 54 og kondensatorer 64 og 66 i sine respektive tilbakekoplingssløyfer. Funksjonsgeneratoren 52 er en generator som frembringer 30 pulser pr. sekund

(30 PPS) og som er oppbygget av to kvartdeler av en integrert krets 68 og 70 som er en CD 4011-ekvivalent (quad 2-inngangs-NAND). De integrerta kretser 68 og 70, såvel som de integrerte kretser 72 og 74 som er knyttet til funksjonsgeneratoren 54, er av en type som selges av Amperex Electronics Corporation, et datterselskap av North American Phillips

Corp., som såkalte ledningsløse, inverterte anordninger

("LIDS" = leadless inverted devices), og imidlertid er elektronisk ekvivalente med integrerte kretser av stor stør-relse. De integrerte kretser 68, 70, 72 og 74 er med andre ord LIDS-ekvivalenter til de integrerte kretser av typen CMOS 4011 som er tilgjengelige fra tallrike fabrikanter innbefat-tet blant andre RCA, Texas Instruments Corp., National Semiconductor og Solid State Scientific. Verdiane av de

passive komponenter 56, 58 og 64 i funksjonsgeneratoren 52

er valgt slik at utgangsfrekvensen fra dette trinn er 30

pulser pr. sekund. Funksjonsgeneratoren 52 blir imidlertid selv skrudd på og av, dvs. portstyrt, av et inngangssignal ved 76 på én puls pr. sekund fra fnnksjonsgeneratoren 54 som frembringer én puls pr. sekund (1 PPS). Funksjonegenerato-rene 52 og 54 frembringer således et konstant spenningsut-gangssignal på 30 pulser pr. sekund som skrus på og av med mellomrom på et halvt sekund ved hjelp av utgangssignalet på

én puls pr. sekund fra funksjonsgeneratoren 54. Utgangssig-

naiet fra denne funksjonsgenerator tilføres til et trinn som består av en monostabil multivibrator som er betegent generelt med henvisningstallet 78. Det monostabile multi-vibratortrinn 78 består av en kommersielt tilgjengelig, CD 4011-ekvivalent, integrert krets som er betegnet generelt med henvisningstallet 80 og er knyttet til passive komponenter, såsom en motstand 82, en kondensator 84 og en utgangsmotstand 86. Den integrerte krets 80 og dennes passive komponenter tilveiebringer en monostabil forsterker som innstiller signa-lets pulsbredde på en ønsket bredde på 500 ys.

Utgangssignalet f rå^emono stabile mul ti vibratortrinn 78 driver et trinn 88 som frembringer et konstant spennings-utgangssignal med en utgangsstrømbegrensning på ca. 12 mA.

I trinnet 88 driver trinnets 78 utgang et transistortrinn 90 som på sin side driver et transistortrinn 92 og deretter et Darlington-par bestående av transistorene 94 og 96. Darlington-konfigurasjonen tilveiebringer en strømforsterknings-firkantfunksjon. Transistortrinnene 98 og 100 ilveiebringer negativ tilbakekopling til Darlington-paret 94, 96 for å redusere utgangsspenningen og dermed hindre at utgangsstrøm-men overskrider 12 mA. Virkningen av transistortrinnene 98 og 100 beskytter også utgangen mot tilfeldig kortslutning. Transistortrinnene 92 og 98 er av typen Amperex LDA 4 52, LIDS-ekvivalenter til 2N3906-transistorer. Transtortrinnet 90 og de parede transistorer 94 og 96 er av typen Amperex LDA-404 eller tilsvarende, LIDS-ekvivalenter til 2N3904-transistorer.

Idet det nå henvises til fig. 8A, er det der vist et arrangement for å muliggjøre stimulering, idet den tunge-påvirkbare bryter 30 benyttes til å styre pulsutgangssignal, og følgelig stimulering.

Bryteren 30 styrer en flipp-flopp eller vippe som er betegnet generelt med henvisningstallet 102 og som utfører en låsefunksjon med hensyn til kretsanordningens 50 kraftforsyning. Vippen 102 i sin for tiden foretrukne form er basert på en LIDS-ekvivalent, integrert krets av typen LFF 4013 som via en utgangsmotstand 104 mater en transistor 106 (Amperex LDA 452, LIDS-ekvivalent til 2N3906). Endring av vippens 102 tilstand ved forbigående påvirkning av bryteren 30 vil skru på 6 volt-tilførselen til kretsanordningen, og således mulig-gjøre stimulering. Den på fig. 8A viste kretsanordning tilveiebringer derfor både en låsefunksjon (som muliggjør kon-tinuerlig stimulering) og en styrt 6 volt kraftforsyning for kretsanordningen 50. Fig. 9 viser skjematisk et kraftforsyningsarrange-ment som er egnet for bruk sammen med oppfinnelsen, hvor to batterier 28 (Sanyo litium CR 1220, 3 volt) er koplet i serie og er knyttet til en kondensator 108. Batteriene 28 tilveiebringer en ikke-styrt spenningskilde på 6 volt for kretsanordningen . Fig. 10 viser noe skjematisk den foran beskrevne teknikk for identifisering av nervefølsomme områder ved siden av hvilke de aktive elektroder 16 i innretningen 10 med for-del kan anbringes.

Idet det henvises til fig. 10, har en operasjons-eller sykehushanske 110 av den type som er nærmere beskrevet i den foran nevnte norske patentsøknad, på sin pekefinger

112 anbrakt to elektroder 114 og 116. I dette tilfelle har elektrodene 114 og 116 fortrinnsvis en diameter på ca. 6,3 mm og er innbyrdes adskilt ca. 9,5 - 12,7 mm på pekefingerens 112 håndflateside. Elektrodene 114 og 116 er elektrisk forbundet med en elektrisk energikilde 118, nærmere bestemt utgangen av en signalgenererende krets 118 som er analog med den foran beskrevne, elektroniske kretsanordning 50. Den signalgenererende krets 118 kan således over hanskens 110 elektroder 114 og 116 tilføre et potensielt nevervestimulerende signal av likende type som det signal som frembringes av selve innretningen 10. Man har funnet at den signalgenererende krets kan være inneholdt i en liten modul eller et lite hus (ikke vist) som er festet til hanskens 110 håndleddende eller på annen måte forbundet med denne.

Ved utførelse av ovennevnte teknikk på den foretrukne måte anbringer først en kliniker elektrodene 114 og 116 i området for overkjeve-kinnmuskelen, dvs. ganens hvelving, først på den ene side av midtlinjen og deretter på den andre. Øket spyttavsondring vil bli observert når elektrodene kon- takter et nervefølsomt område dersom pasienten i dette område har en nervefunksjon som er i stand til å overføre impulsen.

Slik som foran angitt, kan andre nerver prøves dersom den første forsøkte nerve tilveiebringer en utilfreds-stillende respons, og til slutt kan en beliggenhet som er egnet for innretningen 10, bli funnet.

I den viste form av innretningen 10 vender elektrodene 114 og 116 nedover og er anbrakt for å kontakte tungen.

I noen tilfeller vil det imidlertid være fordelaktig å anbringe elektrodene i sidestilling til ganen, for å stimulere nervene i dette område. Ved en sådan anvendelse vil det fysiske arrangement av innretningen 10 være passende modifisert for å sikre den riktige kontakt og å lette adkomst av brukerens tunge til bryteren 30, men det prinsipp ifølge hvilket innretningen stimulerer spyttavsondring, ville forbli det samme.

Man vil således innse at den foreliggende oppfinnelse kan realiseres i andre spesielle former uten å avvike fra oppfinnelsens ånd eller vesentlige egenskaper. Det må følgelig henvises til de etterfølgende krav i stedet for den foregående beskrivelse når det gjelder å angi oppfinnelsens ramme.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for stimulering av spytteavsondring, karakterisert ved at den omfatter de trinn å lokalisere og stimulere nervene i munnhulen til en bruker for å identifisere områder som er følsomme for nervestimulering ved hjelp av en elektrisk anordning, å plassere en anordning i brukerens munnhule for generering og tilførsel av et stimulerende signal direkte til de nevnte områder, og å tilføre det nevnte signal direkte til minst ett av områdene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at lokaliserings- og stimuleringstrinnene utføres ved å tilføre et elektrisk signal til områdene av en type som likner på det signal som frembringes av anordningen for generering og tilførsel av et stimulerende signal.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det stimulerende signal består av en rekke pulser med en amplitude, på ca. 3-5 volt, en pulsbredde på ca. 500 us og en frekvens på ca. 30 Hz.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det stimulerende signal skrus på og av med mellomrom på ca. et halvt sekund.

5. Innretninq for å fremkalle spyttavsondring ved nervestimulering, karakterisert ved at den omfatter et hus som er tilpasset til å opptas i brukerens munnhule, idet huset inneholder et innelukke, en i innelukket anbrakt anordning for generering av elektriske signaler, en elektrodeanordning som er virksomt forbundet med huset og elektrisk koplet til den signalgenererende anordning, og en elektrodeanordning som er i virksom kontakt med et nerveføl-somt område av munnhulen når huset er operativt anbrakt, slik at et signal som genereres av den signalgenererende anordning, tilføres til det følsomme sted for å fremkalle spyttavsondring.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den signalgenererende anordning omfatter en kraftforsyning som er anbrakt i det nevnte innelukke.

7. Innretning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at huset er tilpasset til å koples til brukerens harde gane.

8. Innretning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at den omfatter en bryteranordning som er knyttet til huset og den signalgenererende anordning for aktivering og deaktivering av den signalgenererende anordning, idet bryteranordningen er innrettet for påvirkning ved hjelp av brukerens tunge.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at den signalgenererende anordning er slik utformet og anordnet at den frembringer en rekke pulser med en amplitude på ca. 3-5 volt, en pulsbredde på ca. 500 us og en frekvens på ca. 30 Hz.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at den signalgenererende anordning er slik utformet og anordnet at den skrur signalet på og av med mellomrom på ca. et halvt sekund.

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at den signalgenererende anordning omfatter en multivibra-toranordning og en effektforsterkeranordning.

12. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter en bærer for huset, idet bæreren er slik utformet at den føyer seg nøyaktig etter den topologiske form av brukerens harde gane, idet huset er festet til bæreren.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at det på bæreren er anordnet en klemmeanordning for løs-bar fastgjøring av huset til en brukers tenner.

14. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at huset er festet til en tannprotese.

15. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at huset omfatter to seksjoner, idet den ene av seksjonene inneholder kraftforsyningen.