NO841387L - Fremgangsmaate ved forbedring i husdyravl - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE VED FORBEDRING I HUSDYRAVL

Foreliggende oppfinnelse vedrører husdyravl generelt og spesielt forbedret fremstilling av dyr, både for kjøtt og egg, ved bruk av spesialisert belysning. Oppfinnelsen har bred anvendelse for å gi forandringer i dyrs adferd og kan også anvendes for forbedring i hagebruk og planteproduksjon.

De miljømessige aspekter ved oppdretting av dyr, og spesielt fjærkre, er kjent å ha direkte sammenheng med den tid ved hvilke dyrene blir voksne. Hos fjærkre tilsvarer dette den tid hvor kyllingene kan bringes på markedet og da eggproduksjonen begynner, samt kvaliteten og kvantiteten av slik eggproduksjon. Med hensyn til oppdrett av fjærkre er det foreslått å anvende røde filtere over belysningskilder eller røde vinduer i hønsehuset for å redusere kanibalisme blant fjærkreet. Fjærkre tiltrekkes besynderlig av synet av blod, spesielt blod som forekommer på andre medlemmer i flokken. Når en kylling har blod på seg, hakker de andre kyllingene på denne kyllingen og til slutt sprer denne hakkingen seg temmelig epidemisk gjennom flokken. Bruk av rødt lys, enten ved filtrering av nøytralt sollys eller ved filtrering av klar belysning vil få det rød blod til å synes noe svart,- og vil således forhindre hakking blant medlemmer i flokken og vil forhindre kannibalisme. Dertil er også bruken av infrarød bestråling som en varmekilde spesielt i en inkubator eller rugemaskin for inkubering av eggene og for ruging av kyllingene også vanlig praksis.

Således er det kjent at noen fordelaktige virkninger kan oppnås ved bruk av infrarød bestråling, i allminnelighet,

kalt rødt lys på fjærkre. Med kjennskap til dette brukes ikke desto mindre hoveddelen av fjærkreoppdrettere klart lys eller hvite fluoreserende kunstige belysningskilder.

En ulempe ved plassering av røde:filtere over de kunstige bestrålingskilder er at dette medfører et energitap, da det er lystransmisjonstap i filteret. Også filtertypen som brukes er generelt av dårligere filtreringskvalitet og er ikke full stendig virksom ved passasje av bare rødt lys. På lignende måte produserer infrarødt klart lys for meget varme. En

stor mengde varme hos fjærkre er kjent for å gi stressende betingelser i organismen, og dette er da antiproduktivt ved forsøk på å øke produksjonen av flokken.

Bruken av spesiallamper ved avling av planter er også blitt ganske populært i vår tid. Disse "vekstplanter" er normalt ment som en kilde for kunstig sollys med den ytterligere fordel at nøyaktige belysningsperioder kan oppnås ved kontroll av slike lamper.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer bruk av spesialisert fluoreserende lys som gir synlig bestråling med bølgelengder som faller innenfor et forut bestemt bånd. Bølgelengdene ic det spesielle båndet er ikke "infrarøde", men snarere "nær røde", og i en utførelsesform ligger de utenfor det røde båndet og i det grønne båndet.

Den oppfunnede bruk av den nære rød fluoreserende lampe på levende dyr er funnet å påvirke kroppsvekten, gi seksuell utvikling, forbedre virkningsgraden av næringsinntaket, redusere dødeligheten som skyldes stress og kannibalisme,

og øke eggproduktiviteten hos fjærkre.

Man har funnet at dyr som utsettes for denne lampens belysning vil få mindre vektøkning enn dyr som utsettes for naturlig lys eller bredspektrede klare eller fluoreserende lamper. Redusert vekttap skyldes redusert fettakkumulering, hvilket er ønskelig fordi det fører til sunnere dyr og forbedret kjøttkvalitet: en overflod av fettceller er ikke alltid ønskelig.

Utelukkende utsettelse av nyfødte dyr for denne nære rød belysningen vil påskynde deres seksuelle utvikling. Tidligere seksuell modning kan være en økonomisk fordel ved husdyrhold og fjærkreoppdrett.

Dyr som vokser under dette nære røde lys er nøysommere i sine matvaner, og gir derved en økonomisk fordel ved ned-satte foringsomkostninger. Videre reduserer ikke bruk av dette lyset kjøtt og eggkvalitet, men disse forbedres faktisk.

Ved å holde huddyr slik at dette nære røde lys er den eneste belysning, beroliges dyrene og viser mindre stress, med de viktige følger lavere morbiditet og dødelighet. Innvirk-ningen av dette lyset vil hjelpe på stress-situasjoner og derved gi større økonomisk gevinst i husdyrhold, fisk og fjærkreoppdrett.

Fugler utsatt for dette nære røde lys vil produsere mere

egg enn om de utsettes for naturlig lys eller fluoreserende eller klar belysning.

Med hensyn til fjærkreoppdrett tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte hvor en lampe som produserer nær rødt lys brukes i belysningsperioder hver dag, hvilke er kortere enn normale romlysperioder. Når kyllingene når en passende kroppsvekt for seksuell modning som er beskrevet i standardlitteratur for husdyrhold, reduseres belysnings-tidene kraftig til tidsrom som ikke er lengre enn normale dagslysperioder, og dette induserer maksimal seksuell utvikling. Foreliggende oppfinnelse angir enda en metode hvor en lampe med et belysningsspektrum i det grønne området brukes inntil optimal vekt for seksuell modning er nådd,

og deretter anvendes den "nære rød" bestrålingslampen.

Oppfinnelsen finner også anvendelse på pattedyr og spesielt på melkekuer. Ved å utsette melkekuene mer for denne nære rød bestrålingen i stedet for vanlig hvitt lys og derved forlenge den totale belysningstid forbedres melkegivning, dvs. melkeutbytte.

Bruk av nær rød bestråling på planteliv kan gi fordelaktige resultater såsom, øket vektshastighet, frødannelse, blomstring og fruktmodning.

Lampene er av fluoreserende type og kan dannes som lange rør med innvendige elektroder med de riktige elektriske forbindelser ved hver ende. Konstruksjonen av lampen bort-sett fra spektralemisjonen og den måte hvorved den oppnås, danner ingen del av foreliggende oppfinnelse. Disse lamper innebefatter ikke filtere eller utvendige overtrekk, og de spesifikke bølgelengdene som går ut er en funksjon som totalt tilskrives det innvendige "fosfor". "Fosforet" i lampen som produserer det "nære rød" båndlys omfatter magnesiumfluorgermanat. I denne lampen har fluoresensen topper på en bølgelengde på ca. 658 nanometere. Fluoresenslampen som brukes for å gi den grønne båndstrålingen brukes den som sitt "fosfor" seriumterbiummagnesiumaluminat som har en emisjonstopp ved en bølgelengde på ca. 544 nanometer.

Foreliggende oppfinnelse erkjenner at bruken av rødt lys.

er fordelaktig, men man har funnet at valget av de faktiske bølgelengder er meget mer kritisk enn ganske enkelt å bruke "rødt lys", og at det også er spesifikke lyskilder, spesielt fluoresensrør, som kan konstrueres for å gi disse ønskede strålingsbølgelengder.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å øke produksjonen av fjærkre ved bruk av spesialisert synlig stråling.

Det er et annet formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte ved bruk av fluoresenslampe for å gi den spesialiserte synlige stråling for dyrene.

Det er et annet formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å øke fjærkreproduksjon ved bruk av spesialiserte bølgelengder av synlig stråling

for spesifikke tidsrom og spesifikke tidspunkter under dyrets levetid.

Det er et annet formål for forliggendesoppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for bruk ved økning av miljø- i komforten og forbedre husdyrhold av ikke bare fjærkre, men i også andre dyrearter innebefattet griser og hummere ved bruk av spesialisert belysning.

Det er et annet formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å påvirke og kontrollere menneskers og insekters adferd ved bruk av spesialisert belysning.

Det er et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å bevirke forandringer hos dyr ved å gi spesialisert belysning fra en kilde gjennom f iberoptikk.

Det er ytterligere et formål for foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en fremgangsmåte for å forbedre veksthastigheten og matproduksjonen av pattedyr.

Det er et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en økonomisk belysningskilde for hagebruk og planteproduksjon.

Det er også et formål for forliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for kreftterapi på mennesker.

Den måte hvorved disse og andre formål .mås ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse .

Foreliggende oppfinnelse angir en første fordelaktig fremgangsmåte innebefattende belysning av levende organismer med nær rød bestråling, hvor hoveddelen av den synlige emisjon har bølgelengder som ligger mellom 620 og 670 nanometer. Spesielt er det ønskelig å ha 75% eller mer av den synlige belysningsenergi dannet av planten som faller innenfor disse bølgelengdegrenser. Lyskilden er fortrinns-vis et fosfor av magnesiumfluorgermanat hvis fluoresenrende har topp på bølgelengder på 650 nanometer, og derved faller nøyaktig innenfor det nær røde området angitt:ved foreliggende oppfinnelse. Den følgende oppstilling angir den spektralé i fordeling av hele emisjonen fra denne lampen.

I en metode av foreliggende oppfinnelse belyses fjærkre

ved denne oppfunnede lampe over et normalt tidsrom, hvor den oppfunnede lyskilde gir en beroligende innflytelse. Denne er funnet å være spesielt virksom på unghøner. Ikke desto mindre forhindres uønsket for tidlig seksuell utvikling ved å bruke avkortede fotoperioder for belysning, f.eks. bare opptil 9 timer total belysning pr. dag. Således gir det nære rød lys et ikke stressende miljø, men ved å kontrollere den tidslengde det brukes, forhindres for tidlig seksuell utvikling før riktig kroppsvekt er nådd. Så snart riktig kroppsvekt er nådd, forlenges fotoperiodene kraftig opp til 14 til 16 timers belysning pr. dag.f.eks.. Dette vil da indusere maksimal seksuell utvikling, gonader vil vokse voldsomt, og eggproduksjonen vil forbedres betydelig. Som velkjent er den riktige kroppsvekt som indikerer seksuell modning forskjellig for nesten hver eneste rase eller stamme kyllinger. Veksttabeller er ofte tilgjengelige som angir den riktige vekten for husing av leggende høner, dvs. når eggproduksjonen bør begynne. Ikke desto mindre vil oppdrettsanstalten som levererer ung-høner i en anbefalt vekt for begynnelse av eggproduksjon.

Løpende.eksperimenter tyder på at bruken av denne nære rød bestråling også reduseres stress hos'andre dyr. Det er også indikasjon på at belysning av griser med stråling innenfor dette båndet reduserer tilstanden som kalles "halebitt" hvilket er en type kannibalisme indusert av stress. Reduksjonen av "halebitt" har økonomisk betydning. Også! hummeroppdrett på forskjellige utviklingstrinn er blitt påskyndet ved bruk av dette lyset, spesielt på larvetrinnet, og ved dyrkning under komm. betingelser hvor meget aggressiv type kannibalisme observeres. Reduksjon av stress blant hummere med denne belysningen har også direkte økonomiske fordeler. Sammenhengen mellom skalldyr og lys av forskjellig bølgelengde er omtalt i en artikkel av R. Menzel med tittelen "Spectral Sensitivity and Color Vision in Inverte-brates" i "Handbook of Sensory Physiology", Vol. VII -

6A, s. 552, Springer Verlag Berlin - New York, 1981.

Videre forbedrer bruk av denne nære rød bestråling fjærkre og andre fugler og budskap forutnyttelsesgraden, hvilket har til følge at dyrene blir slankere fordi de er nøysommere. Denne bestrålingskilden kan også brukes ved vektkontroll-programmer for mennesker som innebefatter miljøtilpasning.

Melkegivning og derved melkeutbytte hos melkekuer forbedres også ved at kuene utsettes for mer nær rød bestråling i stedet for vanlig hvitt lys. De aktuelle fotoperioder for belysningen forlenges med enøkning på mellom 6-20%. Ikke bare forbedres mélkegivningen, men denne nær rød bestrålingen gjør dyrene roligere. Oppfinnelsen angir de spesifikke nære rød bølgelengder som bør brukes. Innflytelsen på dyrene som er mulig ved manipulering av belysningsperioder omtales i artikkelen "Control]ed Photoperiodic Environ-ment for Food Animals" av H. A. Tucker og R. A. Ringer i "Science", Vol. 216, s. 138J-1386, 1982.

Foreliggende oppfinnelse angir også en annen metode innebefattende apparatur som gir lys som faller innenfor et smalt grønt bølgelengdebånd mellom 400 og 600 nanometer. Oppfinnelsen angir en fluoreserende lampe som har 80%

av sin :emitterte stråling innenfor dette smale grønne bånd. Det er angitt i nyere eksperimentering i fjærkre-industri at bestråling med bølgelengder i dette båndet har den verdifulle egenskap at den øker veksthastigheten til meget under fugler. Dertil har også hummere vist øket veksthastighet når.de belyses med disse bølgelengder. Denne

lampen bruker som sitt fosfor seriumterbiummagnesiumaluminat'', og toppandelen av totale emisjoner for denne lampen ligger ved bølgelengder på ca. 544 nanometer. Den følgende over-sikt angir den spektrale fordeling av den totale emisjon fra denne lampe.

Det er funnet at bestråling innenfor dette spesifikke bølgelengdebåndet gir vekst hos mange organismer. Spesi-

elt er det funnet at bestråling ved disse bølgelengder spesielt gir vekst hos fjærkre. Således angir foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for forbedring av fjærkre-produksjonen ved først å bruke den ovennevnte fluoresens-belysning i det grønne bånd for å belyse unghøns inntil riktig kroppsvekt for seksuell utvikling er oppnådd.

Som ovenfor angitt er denne vekten lett å finne og er normalt å få fra oppdretten. Man har funnet at en slik riktig kroppsvekt for seksuell utvikling nås 2 til 4 uker tidligere enn når vanlige belysningskilder brukes. På

denne tid når riktig kroppsvekt er oppnådd, skiftes belys-ningskildene og i stedet for grøntbåndsbelysning belyses fjærkreet med ovenfor beskrevne nære rød bestråling.

Gjennom forsøk og eksperimenter i fjærkreindustrien har oppfinneren funnet at nær rød bestråling gir maksimal seksuel] utvikling. Således fører bruk av disse to be'strå-lingskilder til en betydelig økonomisk gevinst p.g.a. tidligere og sterkere forlenget eggløsning uten noen skade på eggkvaliteten.

i i i

I

I

l Foreliggende oppfinnelse vedrører også et bestrålings-avgivende system som anvender fiberoptikk. I dette system ville fiberoptikkfordelingen for den spesifikke bølgelengde-bestråling være slik at hvert dyr eller hver dyrebeholder ville få fordeling via fiberoptikksystemet, men belysningen ville stamme fra en enkel kilde eller sted. Lyskilden ville være en av eller begge de ovenfor beskrevne lyskilder. På denne måten vil homogeniteten av fotofordelingen forbedres; det vil ikke være noen temperaturøkning som skyldes infra-rød bestråling eller varme fra bestrålingskildene; systemet vil være mer virkningsfullt da færre pærer vil være nødvend-ig og følgelig vil det bli mer energetisk effektivt å forbedre økonomien til operasjonen; opprettholdelsen av lys--oppsetningene vil forbedres drastisk da mindre vasking og rensing av pærer o.l. vil kreves fordi lyskilden kan fjernes noe fra dyrenes faktiske oppholdssted; og til slutt vil sikkerheten forbedres da færre elektriske utløp og færre tråder vil inngå.

Som et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse er

det funnet at lampen som gir belysning i det nære røde området av det optiske spekteret'.er ytterligere brukbart,

da den gir bestråling som i det vesentlige er usynlig for insekter. Et typisk problem i dyrebelysningssystemer er at lysfestene tiltrekker store mengder insekter, men fordi foreliggende oppfinnelse gir en lampe som produserer usynlig bestråling for insekter, foreligger ingen slik insekt-tiltrekning. Dette betyr at i områder hvor insekter kan være en plage, kan både helsefare med insekter og belast-ningen med øket lampevedlikehold som skyldes insektbelast-ningen nesten fullstendig unngås.

Foreliggende oppfinnelse angir også en fremgangsmåte hvorved den nære rød lampe har hoveddelen av det synlige utbyttet med bølgelengder mellom 600 og 670 nanometer som vil gi

en økonomisk belysningskilde for hagebruk og planteoppdrett. Dette spesifikke belysningsbåndet påvirker fytokrommodulerte reaksjoner i planter innebefattet vekst og modningsfenomener, såsom blad og stengeløkning, frødannelse, karotenoid og i

I

antocyansyntese; etylenproduksjon, blomstring og fruktproduk-sjon. En omtale av de generelle effekter for kontroll av lys på planter finnes i boken "Plant Growth and Development",

s. 329, McGraw-Hill, New York 1964 og i "annual Review of Plant Physiology", M. Leiberman, s. 572, Vol. 30, 1979.

Kontrollen av produksgonen av etylen ved en plante kan være spesielt viktig fordi etylenproduksjonen har sammenheng med fruktmodning og elding som vises ved gulning av blader. Således kan kontroll av etylenproduksjon kontrollere for tidligoelding, hvilket er vesentlig for fruktlagning og bremsing av forråtnelse. Bruk av nær rød bestråling på planter og frukt påvirker etylenproduksjon og fører følge-lig til kontroll av modning og forhindring av for tidlig elding og forråtnelse.

Det er også oppdaget at denne nære rød bestråling er anvendelig i kreftterapi. Haematoporfyrinderivater er et fargestoff som selektivt akkumuleres av krefttumorer.

En omtale av dette er å finne i P. V. Hariharan et al, "Int'1. Journal of Radiation Biology", Vol. 37, s. 691-694, 1980. Det er funnet at haematoporfyrinderivat aktiveres ved nær rødt lys med en absorpsjonstopp ved bølgelengde på 630 nanometer og er funnet å kurere eksperimentelle tumor-systemer og forskjellige kutane og subkutane ondartede lesjoner. Det som faktisk finner sted er at singlett oksygen eller hydroksylradikaler dannes ved innflytelse av den nære rød bestråling på haematoporfyrinderivater. Denne fotodynamiske effekt fører til lokalisert celledestruksjon som kan være nyttig og fordelaktig i kreftterapi. Denne nære rød bestråling kan igjen produseres av de ovenfor beskrevne fluoresensplanter med et fosfor for fluorgerma-

nat som fluoreserer ved toppbølgelengde 650 nanometer.

Denne nære rød bestråling har også forfriskende og beroligende virkninger på mennesker som når fotoperiodene kontrolleres riktig kan være spesielt fordelaktige. Se artikkelen til D.B. Lindsley i "Annual Review of Psychology", Voll III, s. 323-348, 1956. Det er observert at korttidseksponering

(5-15 minutter) for denne nære rød bestråling vil gi en psyko-fysiologisk reaksjon hos menneskerkarakterisert vedøket vekkelse, spenning og opphisselse. Denne forfciskende reaksjon kan være spesielt kraftig hos nevrotiske personer. Langtidseksponering over et tidsrom på timer vil gi en beroligende effekt, spesielt anvendelig ved tilfeller av overdreven aggressivitet. Denne beroligende virkning er anvendelig og fordelaktig og kan oppnås ved bruk av nær rød bestråling som beskrevet ovenfor.

Den foregående beskrivelse er gitt som eksempel bare og er ikke ment å begrense omfanget av foreliggende oppfinnelse som er definert ved de følgende krav.

Claims (31)

1.F remgangsmåte ved forbedring av eggproduksjon hos fjærkre, karakterisert ved at den omfatter trinnene: fjærkreet belyses bare fra en utvalgt lyskilde; lyskilden velges med minst 75% av sin synlige stråling innenfor bølgélengdebåndene 600 til 670 nanometer; tidsrommet kontrolleres hvorunder fjærkreet belyses med den utvalgte kilde til et første utvalgt tidsrom; når fjærkreet når en forut bestemt kroppsvekt bestemmes; og tidsrommet økes hvorunder fjærkreet belyses ved den utvalgte kilde til et andce valgt tidsrom større enn det første valgte tidsrom.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet valgi: av lyskilde omfatter trinnet valg av en fluoreserende lampe med et fosfor av magnesiumfluorgermanat.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet valg av lyskilde:: omfatter trinnet valg av en fluoreserende lampe med et fosfos med en fluoresens som har topp ved bø lgelengder 650 nanometer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet for kontroll av tidsrommet til et første valgt tidsrom består i å velge det første tidsrom mellom 8 og 9 timer pr. 24 timers periode.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakteri- | sert ved at trinnet for kontroll av tidsrommet til et andre valgt tidsrom består i å velge det andre tidsrom mellom 14 og 16 timer pr. 24 timers periode.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belysningstrinnet av fjærkre består i å gi fjærkreet innfallende lys via fiberoptikksystem.

7. Fremgangsmåte for bedring av fjærkreproduksjon, karakterisert ved trinnene: belyse fjærkre bare fra en første utvalgt lyskilde; velge den første lyskilde med 80% av sitt synlige lys i et bølgelengde bånd på 400 til 600 nanometer; bestemme når fjærkreéti-når en forutbestemt kroppsvekt; avslutte belysningen fra den første valgte lyskilde; belyse fjærkreet bare fra en andre utvalgt lyskilde; velge den andre lyskilde med 75% av sin synlige stråling i et bølgelengdebånd på 600 til 670 nanometer.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den første lyskilde velges med en fluoreserende lampe med et fosfor av magnesiumfluorgermanat.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at lyskilden velges med en fluoreserende lampe med et fosfor med en fluoresenstopp ved bølgelengder på 650 nanometer.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at man belyser fjærkreet fra en første valgt lyskilde og belyser fjærkreet med en andre valgt lyskilde med et belysningssystem omfattende fiberoptikkele- <!> menter.

11. Fremgangsmåte for forbedring av dyreproduksjon, karakterisert ved trinnene at dyret belyses med bestråling i det nære rød bø lgelengdebånd med bølge-lengder mellom 600 og 670 nanometer, og man kontrollerer tidsrommet som dyret belyses med denne bestråling.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at dyret belyses med fluoresensrør med et fosfor av magnesiumfluorgermanat og med en fluoresenstopp ved bølgelengder på 650 nanometer.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at dyrene belyses bare med stråling i det nære rød bølgelengdebånd med innfallende lys på dyret gjennom et fiberoptikksystem.

14. Fremgangsmåte ved-.ø kning av veksthastigheten til dyr, karakterisert ved at man belyser dyret med stråling i det grønne bø lgelengdebånd mellom 400 og 600 nanometer og kontrollerer tidsrommet hvori dyret belyses med denne stråling.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at dyret belyses med et første fluore-sensrø r med fosfor av seriumterbiummagnesiumaluminat med en fluoresenstopp ved bølgelengder på 544 nanometer.

16. Fremgangsmåte for å bevirke forandringer i dyrs adferd, karakterisert ved at dyrene belyses med synlig stråling i det nære røde bølgelengdebånd med bølge-lengder mellom 600 og 670 nanometer og kontrollerer tidsrommet hvorunder dyrene belyses med denne stråling.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at dyrene belyses med fluoresensrør med et fosfor av magnesiumfluorgermanat med en fluoresens- j topp ved bølgelengder på 650 nanometer. ■

18. Fremgangsmåte for å forhindre insekter i å befolke utvalgte områder, karakterisert ved at man belyser de utvalgte områder bare med synlig stråling av utvalgte bølgelengder og velger bølgelengdene i det nære røde bø lgelengdebånd av stråling med bølgelengder mellom 600 og 670 nanometer.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at de utvalgte områder belyses med et fluoresensrø r som gir stråling hvorav 75% faller innenfor det nære rød bånd med bø lgelengder mellom 600 og 670 nanometer.

20. Fremgangsmåte for å forbedre melkeproduksjon hos pattedyr, karakterisert ved at man bestråler pattedyrene med hvitt lys, kontrollerer tidsrommet av hvitlysbestrålingen , gir ytterligere bestråling i stedet for det hvite lys hovedsakelig i det nære rød området og kontrollerer tidsrommet for den nær røde bestråling på pattedyrene.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at det bestråles med nær rød bestråling med fluoresensrør med fosfor av magnesiumfluorgermanat og med en fluoresenstopp ved bø lgelengde på 650 nanometer.

22. Fremgangsmåte for å påvirke fytokorm-modulerte reaksjoner hos planter, karakterisert ved at man belyser plantene bare med bestråling i det nære rød bølgelengdebånd med bølgelengde mellom 600 og 670 nanometer og kontrollerer tidsrommet hvorunder planten belyses.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at planten belyses med nær rød bestråling med fluoresensrør med et fosfor av magnesiumfluorgermanat og med en fluoresenstopp ved bø lgelengder på 650 nanometer.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakteri-l sert ved at planten belyses med nær rød bestråling under forhindring av dannelse av etylengass hos planten.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at planten belyses med nær rød bestråling slik at plantens frukter belyses med nær rød bestråling.

26. Fremgangsmåte for kreftterapi, karakteri-. sert.ved at man påfører kreftvevet haematoporfyrinderivat, aktiverer haematoporfyrinderivatet ved bestråling med bølgelengder i det nære rød bånd og får det aktiverte haemato-porfyrin til å produsere singlett oksygen og hydroksylradikaler hvilket gir lokalisert celledestruksjon i kreftvevet.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at aktiveringen av haematoporfyrinderivatet ved bestråling innebefatter nær rød bestråling med en absorpsjonstopp ved bølgelengder på 630 nanometer.

28. Fremgangsmåte ifølge krav. 26, karakt ei ri-se r t ved at aktiveringen av haematoporfyrinderivatet med bestråling utføres med fluoresensrør med et fosfor av magnesiumfluorgermanat og med en fluoresenstopp ved bølgelengder på 650 nanometer.

29. Fremgangsmåte ved dannelse av en psykofysiologisk respons hos mennesker, karakterisert ved at man belyser et menneske ved bestråling i det nære rød bølgelengdebånd med bølgelengde mellom 600 og 670 nanometer, og kontrollerer det tidsrom hvorunder mennesket belyses.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at man frembringer en forfriskende virkning hos mennesker ved å kontrollere belysningen til korte perioder på mer enn 5 min. og mindre enn 30 min. i

31. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakteri-! i I sert ved at man frembringer en beroligende virkning ved å kontrollere belysningen til tidsrom større enn 1 time.