NO841442L

NO841442L - Naftylglycyl- og tetrahydronaftylglycylcefalosporinderivater og fremgangsmaate for deres fremstilling

Info

Publication number: NO841442L
Application number: NO841442A
Authority: NO
Inventors: Robin David Grey Cooper; Larry Chris Blaszczak; Jan Ross Turner; Byron Wade Daugherty; Preston Charles Conrad
Original assignee: Lilly Co Eli
Priority date: 1983-04-12
Filing date: 1984-04-11
Publication date: 1984-10-15
Also published as: FI841438A7; FI841438A0; MA20094A1; HUT34497A; ES531530A0; PT78405A; OA07702A; DD216240A5; ZW4484A1; DK187484A; GR79909B; DK187484D0; IL71500A0; ES8600307A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny gruppe cefalosporiner. som er oralt effektive og som har fordelaktige farmo-kinetiske egenskaper.

Cefalosporinantibiotika har vært meget grundig undersøkt,

og flere forbindelser av denne gruppe antibiotika brukes rutinemessig for å bekjempe bak.teriesykdomm.er som skyldes et bredt spektrum av både grampositive og gramnegative mikroorganismer. De fleste slike forbindelser er ikke oralt effektive, men tilføres i steden for intramuskulært eller intravenøst, noe som nødvendiggjør hjelp fra medisinsk tre-net personell. Fordi forbindelsen er effektiv mot et bredt spektrum av mikroorganismer blir forbindelsen vanligvis ikke brukt når det gjelder å oppnå en spesifikk virkning.

Det er følgelig et behov for cefalosporinantibiotika som

er oralt effektive og som har en viss spesifikk virkning mot en eller flere grupper mikroorganismer. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en gruppe forbindelser som opp-fyller overnevnte krav.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således et 2-naftyl-glycylamido-cefalosporin med formel I:

hvor

R1 er hvori R 7 og R 8 uavhengig av hverandre, er hydrogen, halogen, hydroksy, C^-C^-alkyl, C^-C^-alkoksy, nitro, amino, c±~ c^~ alkanoylamino, C^-C^-alkylsulfonylamino, eller når R^ og R^ henger sammen, så kan de danne en metylendioksygruppe;

hvor A og B begge er hydrogen, eller sammen kan være en fullstendig dobbeltbinding;

R 2 er hydrogen, en aminobeskyttende gruppe, hydroksy eller

3 2 3

metoksy, og R er hydrogen, eller hvor R og R til sammen kan danne:

hvor M og L uavhengig av hverandre kan være C^-C^-alkyl-gruppe;

4

R er hydrogen, metoksy eller metyltio;

R<5>er hydrogen, metoksy, metyl, halogen eller metoksymetyl; R^ er hydrogen, eller en karboksy-beskyttende gruppe;

under den forutsetning at R 2 er bare hydroksy eller metoksy når A og B danner en fullstendig dobbeltbinding, og at A og B begge er hydrogen når R er forskjellig fra hydrogen; eller farmasøytisk akseptable salter av slike forbindelser.

Slike forbindelser er oralt aktive antibiotika, eller kan brukes som mellomprodukter for fremstilling av slike antibiotika.

Foretrukkede forbindelser som tilveiebringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse innbefatter de med formel I hvor R1 er

og R 7 og R 8 er som definert tidligere. Innenfor denne gruppe vil de foretrukne forbindelser være de hvor R 2er hydrogen, en aminobeskyttelsesgruppe, hydroksy eller metoksy, og Rc er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe. En annen foretrukket gruppe av forbindelser er de hvor R^ er

og R7 ' og R 8 er som definert tidligere. Spesielt foretrukne forbindelser innenfor denne gruppe, innbefatter de hvor A,

B, R<2>, R<3>, R4 og R6 alle er hydrogen.

En spesielt foretrukket gruppe forbindelser innen foreliggende oppfinnelse er definert ved hjelp av følgende formel:

rc n

hvor R , R og R er som definert tidligere. De mest foretrukkede forbindelser er de hvor R 7 er hydrogen, halogen, 5 6 hydroksy eller metoksy, R er metyl eller klor, og R er hydrogen, og farmasøytisk akseptable salter av slike forbindelser, f. eks. natrium eller kaliumsalter.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også farmasøytiske preparater som innbefatter et naftylglycylamido-cefalosporin-derivat med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, sammen med farmasøytiske bære-stoff, fortynningsmidler eller lignende. Et foretrukket pre-parat er egnet for oral tilførsel.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for bekjempelse av bakterieinfeksjoner både hos dyr og mennesker, som innbefatter at man tilfører pasienten eller det dyr som trenger behandling, en effektiv mengde av en antibakteriell forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse. I en foretrukket behandlingsmetode vil naftylglycylamido-cefalosporinderivater bli tilført oralt for behandling av sykdommer som er for-årsaket av grampositive bakterier.

Videre tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I, som innbefatter at man :

A) Acylerer en forbindelse med formel II

med et acyleringsmiddel med formel III eller et aktivert derivat av en slik forbindelse, hvor A, B, R"*",R<2>, R4, R^ og R^ er -som definert ovenfor, og hvor man eventuelt senere fjerner -enhver amino- eller karboksyl-beskyttende gruppe; B) avblokkerer en beskyttet syre med formel I hvorR^ er en karboksy-beskyttende gruppe, hvorved man får tilveiebragt en forbindelse med formel I, hvor R er hydrogen; C) fjerner en aminobeskyttende gruppe R 2 fra en forbindelse med formel I, hvorved man får tilveiebragt en forbindelse med formel I hvor R 2er hydrogen; D) og når det er ønskelig å fremstille en forbindelse hvor

2 3

R og R tilsammen danner en gruppe med formel:

reagerer en forbindelse med formel I hvor R 2 og R 3 begge er hydrogen, med et keton med formelen:

hvor M og L er som definert ovenfor:, eller

E) reduserer en forbindelse med formel I hvor A og B tilsammen danner en dobbeltbinding og R 2 er hydroksy eller metoksy, for derved å få fremstilt en forbindelse med formel I hvor A, B og R 2er hydrogen; og

F) hvis det er ønskelig, danner et syreaddisjonssalt av

en forbindelse med formel I.

G) eller hvis det er ønskelig, omdanner et salt av en forbindelse med formel I til et fritt amin eller en fri syre.

I de overnevnte formlene representerer R1 en 2-naftyl eller 2-tetrahydronaftylgruppe. Naftyl og tetrahydronaftylgruppen kan være usubstituerte, f. eks. når R 10 og R 8 begge er hydrogen, monosubstituerte i 1, 3, 4,. 5, 6, 7 eller 8-stillingene,.

f. eks. når R 8 er hydrogen og R 7 er forskjellig fra hydrogen; eller disubstituerte når R 7 og R 8begge er forskjellig fra hydrogen. De grupper med hvilke naftyl og tetrahydronaftyl-ringene kan være substituerte, innbefatter hydroksy, ci~ CA~ alkyl, C^-C^-alkoksy, halogen, nitro, amino, C1-C^-alkanoylamino, og C-^-C^-alkylsulf onylamino.

Med begrepet "C-^-C^-alkyl" forståes rette og grenede lavere-alkylgrupper som metyl, etyl, isopropyl, n-propyl, isobutyl og tertiær-butyl. På lignende måte betegner "C-^-C^-alkoksy" laverealkoksy-grupper bundet til naftylringen gjennom et oksy-gena tom. Typiske C-^-C^-alkoksygrupper innbefatter metoksy, etoksy, n-propoksy, n-butoksy og isobutoksy. Med begrepet "halogen" forståes fluor, klor, brom og jod. En foretrukket halogengruppe er klor. Med C-^-C^-alkanoylamino forståes et acylresidium av laverealkanoinsyre bundet til naftyl eller tetrahydronaftylringen gjennom et nitrogenatom. Slike grupper innbefatter formylamino, acetylamino og butyrylamino.

Med "C-^-C^-alkylsulf onylamino" forståes en gruppe så som metylsulfonylamino, etylsulfonylamino og n-butylsulfonyl-

amino.

R 2 representerer en substituent på o glycylnitrogenatomet, og kan innbefatte hydrogen og en aminobeskyttende gruppe. Med begrepet "aminobeskyttelsesgruppe" forståes enhver av de velkjente sub-stituenter som kan knyttes til et aminonitrogenatom, og som lett kan fjernes når dette er ønskelig. Slike beskyttende grupper brukes ofte under fremstilling av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, og tjener til å nedsette sannsynligheten for uønskede sidereaksjoner som måtte opptre som et resultat av en fri aminogruppe. Skjønt forbindelser hvor R 2 er en beskyttende gruppe vil ha en biologisk aktivitet, så er det antatt at de mest biologiske ønskelige forbindelser vil være

o 2

de hvor R er hydrogen. De forbindelser hvor R er en amxno-beskyttende gruppe blir således primært brukt som mellomprodukter for en syntese av de mer foretrukkede frie amino-forbindelser.

De nøyaktige typer av aminobeskyttende grupper som brukes er

ikke kritisk, og man kan bruke enhver av de velkjente beskyttende grupper i så henseende. Typiske aminobeskyttende grupper er

. beskrevet av J.W. Barton i "Protective Groups in OrganicChemistry,", J.F. McOmie, Ed., Plenum Press, New York, N.Y., 1973, kapittel 2 og av Green i "Protective Groups in Organic Synthesis", John Wiley&Sons, New York, N.Y., 1981 kapittel 7. Begge disse referanser inngår her med hensyn til deres beskrivelse av aminobeskyttende grupper.

De mest vanlige aminobeskyttende grupper som kan brukes innbefatter C^-C^g-alkanoyl og halogen C^-C-^Q-alkanoylgrupper som formyl, acetyl, kloracetyl, dikloracetyl, propionyl, heksanoyl, 3,3-dietylheksanoyl, eller y-klorbutyryl, C^-C^-alkoksykarbo-

nyl og C2-C^Q-alkenyloksykarbonylgrupper, så som metoksykarbo-nyl, tertiær butoksykarbonyl og allyloksykarbonyl, Cj--C^ ,--aryl-oksykarbonyl og arylalkenyloksykarbonyl så som benzyloksy-karbonyl 4-nitrobenzyloksykarbonyl og cinnamoyloksykarbonyl, halogen-C^-C1Q-alkoksykarbonyl så som 2,2,2-trikloretoksy-karbonyl; og C5-Ci;--arylalkyl og alkenylgrupper så som benzyl, fenetyl, trityl eller allyl.

Andre vanlig brukte aminobeskyttende grupper innbefatter en-aminer fremstilt ved at man reagerer den frie aminoforbindelsen med en 6-ketoester, så som metyl eller etylacetoacetat.

I tillegg til å representere hydrogen eller en aminobeskyttende gruppe, så kan R 2 i overnevnte formler også sammen med R 3 danne et"ringsystem, slik at man får fremstilt forbindelser med følgende formel:

14 5 hvor R , R , R , Rb, M og L er som definert tidligere. Eksempler på slike forbindelser er acetonider, dvs. de hvor M og L begge er metyl. Slike forbindelser kan fremstilles ved at man rea-2 3

gerer et glycylamidocephalosporin hvor R ^og R begge er hydrogen, med et keton, f. eks. aceton. Slike cykliske forbindelser er spesielt fordelaktige som lengevirkende antibakterielle midler.

R i overnevnte formel er hydrogen, et syreaddisjonssaltkation,

så som ammonium eller et alkalimetallkation som litium, natrium eller kalium, eller en karboksybeskyttende gruppe. Med be-

grepet "karboksybeskyttende gruppe" forståes enhver velkjent gruppe som brukes for å blokkere eller beskytte karboksylsyre-funksjonen i en cephalosporinforbindelse under kjemiske reak-sjoner som innbefatter andre funksjonelle posisjoner i mole-

kylet, og hvor nevnte gruppe lett kan fjernes når dette er ønskelig ved hjelp av kjent teknikk, f. eks. hydrolyse eller hydrogenolyse.

Typiske karboksybeskyttende grupper som brukes ifølge foreliggende oppfinnelse, innbefatter de som er beskrevet av E.

Haslam i "Protective Groups in Organic Chemistry", som oven-

for, kap. 5 og av Green i "Protective Groups in Organic Synthesis", referanse som ovenfor, kap. 5, som her inngår som referanse. Ekseppler på vanlige anvendte karboksybeskyttende grupper er C-L-C10-alkylgrupper så som metyl, tert.-butyl, decyl; halogen-<C>1<-C>1Q-alkyl, så som 2,2,2-trikloretyl, og 2-jodetyl; c5~c15~arylalkyl, så som benzyl, 4-metoksybenzyl, 4-nitrobenzyl, di-

fenylmetyl, C^-C10-alkanoyloksymetyl så som acetoksymetyl eller propionoksymetyl; og andre grupper som fenacyl, 4-halogenfenacyl, allyl, dimetylallyl, tri (C-^-C^"-alkyl)-silyl, som trimetylsilyl og tilsvarende grupper.

De naftylglycyl og tetrahydronaftylglycyl-cefalalosporiner som tilveiebringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, kan fremstilles med en av flere fremgangsmåter, hvorav en innbefatter at man kobler en 7-aminocefalosporinkjerne med formel II

4 5 6 hvor R , R .og R er som definert tidligere, til en naftyl-glycinforbindelse med formel III eller et aktivert derivat av en slik forbindelse:

hvor A, B, R1, R2, R4, R5 og R6 er som definert ovenfor. Eksempler på cefalosporinkjerner som kan brukes ved syntesen av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse, kan innbefatte

4 5 6

de hvor R , R og R har den følgende betydning:

De 7-aminocefalo^porinkjerrier som kan brukes ved syntesen av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er velkjente og lett tilgjengelige ved hjelp av kjente fremgangsmåter. F. eks. er 3-halogen-cefalosporinkjerner tilgjengelige ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet i US-patent nr. 3.925.372. 3-metyl-cefalosporinkjernen kan fremstilles ved en ringut-videlse av penicillinsulfoksydet og med en etterfølgende side-kjedespalte, eller ved en hydrogenering av 3-acetoksymetyl-derivater.

Med begrepet "aktivert derivat", forståes et derivat som gjør karboksylfunksjonen i acetyleringsmidlet med formel III reaktivt med hensyn til kobling med en primær aminogruppe for derved å få dannet amidbindingen som binder acylsidekjeden til kjernen. Egnet aktiverte derivater, fremgangsmåter for deres fremstilling og for deres anvendelse som acyleringsmidler for et primært amin er velkjente. Foretrukne aktiverte derivater er følgende: (a) et syrehalogenid som kloridet eller bromidet, eller (b) alkanoyloksyderivatet så som formyloksy eller acetoksyblandede anhydrider (f. eks. når Y i den etter-følgende liste er HCHO eller OCOCH3). Andre fremgangsmåter for å aktivere karboksylfunksjonen kan innbefatte en reaksjon mellom karboksylsyren og et karbodiimid (f. eks. N,N<1->dicyklo-heksylkarbodiimid, eller N,N<1->diisopropylkarbodiimid), hvorved man får et reaktivt mellomprodukt som reageres in situ med 7-aminogruppen. Denne reaksjonen er mer detaljert beskrevet i det etterfølgende.

På lignende måte er de naftylglycyl og tetrahydronaftylglycyl-reaktanter som definert med formel III, velkjente og kan fremstilles ved hjelp av kjente fremgangsmåter. Typiske naftylglycyl og tetrahydronaftylglycyl-derivater som kan brukes for fremstilling av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse med overnevnte formel, er de hvor R<2>er 7, og R 8kan ha følgende betydning: Koblingen av et nafylglycin eller tetrahydronaftylglycin-derivat med en 7-aminocephalosporinkjerne kan utføres ved hjelp av kjent acyleringsteknikk. F. eks. kan et naftyl-glycylacyleringsmiddel, da f. eks. syrekloridet eller bromidet eller et alkanoyloksyderivat så som formyloksy eller acetoksy-anhydrider, reageres med en cefalosporinkjerne, idet man bruker standard acyleringsbetingelser. Under slike acylerings-reaksjoner er det vanligvis foretrukket at R 2er en aminobeskyttende gruppe og at R^ er en karboksybeskyttende gruppe. Slike beskyttende grupper vil gjøre at man i så liten grad som mulig for uønskede sidereaksjoner og de vil dessuten øke opp-løseligheten av de respektive reaktanter.

Selve acyleringsreaksjonen utføres vanligvis ved at man blander omtrent ekvimolare mengder av et naftylglycyl eller tetrahydro-naf tylglycyl-acyleringsmiddel med formel III (f. eks et syrehalogenid eller et blandet syrehalogenid), med 7-aminocefalo-sporink jernen . Acyleringsreaksjonen blir vanligvis utført i et gjensidig oppløsningsmiddel, så som benzen, kloroform, diklormetan, toluen, N,N-dimetylformamid, eller acetonitril,

og vil vanligvis være fullstendig etter et tidsrom på fra 1

til 12 timer når den utføres ved temperaturer fra -2 0 til + 6 0°. Hvis det er ønskelig så kan man tilsette en ekvimolar mengde

av baser så som pyridin, trimetylamin, anilin eller natrium-karbonat som et syreadsorpsjonsmiddel. Produktet kan isoleres fra reaksjonsblandingen ved at man fjerner oppløsningsmidlet f. eks. ved fordampning under redusert trykk, og ytterligere rensning kan hvis det er ønskelig utføres ved hjelp av rutine-teknikk så som kromatografi, utkrystallisering, oppløsnings-middelekstraksjon og andre tilsvarende fremgangsmåter.

En alternativ og foretrukket fremgangsmåte for å koble et naftylglycyl eller tetrahydronaftylglycylderivat til en 7-aminocefalosporinkjerne for derved å få fremstilt forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, anvender en koblingsreagens av den type som rutinemessig brukes ved syntese av peptider. Typiske koblingsreagenser som kan brukes innbefatter karbodi- imidet så som N,N'-dietylkarbodiimid, N,N-diisopropylkarbo-diimid og N,N-dicykloheksylkarbodiimid (DCC); karbonylkoblende reagenser så som karbonyldiimidazol; isoxazoliniumsalter så

som N-etyl-5<1->fenylisooksazolinium-3'-sulfonat, og chinolin-forbindelser så som N-etoksy-karbonyl-2-etoksy-l,2-dihydro-chinolin (EEDQ).

Koblingen av en 7-aminocepalosporinkjerne med et naftylglycyl eller tetrahydronaftylglycylderivat hvor man bruker en peptidkoblingsreagens utføres vanligvis ved at man blander omtrent ekvimolare mengder av et 7-aminocef-3-em-4-karboksylsyrederivat, et naftylglycylderivat og en peptidkoblingsreagens, hvorved man får en reaksjon etter følgende skjema:

hvor R , R , R , R og R er som definert ovenfor. Under slike koblingsreaksjoner er R 2 fortrinnsvis en aminobeskyttende gruppe og R c er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe. Enhver tilstedeværende beskyttelsesgruppe kan fjernes ved hjelp av standardmetoden, hvorved man får et aktivt antibiotikum ifølge foreliggende oppfinnelse.

Koblingsreaksjonen utføres normalt i et gjensidig oppløsnings-middel som diklormetan, aceton, vann, acetonitril, N,N-dimetyl-formamid eller kloroform, og vil rutinemessig være full-

stendig i løpet av et tidsrom fra 10 til 90 minutter ved temperaturer fra -20 til + 6 0°. Lengre reaksjonsperioder er ikke skadelig og kan anvendes hvis dette er ønskelig. Produktet,

et naftylglycyl eller tetrahydronaftylglycyl-cefalosporin, kan isoleres ved at man fjerner oppløsningsmidlet, f. eks. ved

fordampning under redusert trykk. Produktet kan ytterligere renses ved hjelp av kjent teknikk, f. eks. ved syre-base-ekstraksjon, kromatografi, saltdannelse o.l.

En annen fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes et naftyl-oksim med formelen

eller et aktivert derivat av en slike forbindelse, hvor R er som definert ovenfor, og R 2 er hydroksy eller metoksy. Når R 2er hydroksy, vil denne gruppen vanligvis være beskyttet med en gruppe så som trimetylsilyl eller et tilsvarende hydroksy-beskyttende gruppe. Slike naftyloksimderivater kan kobles til en cefalosporinkjerne ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevét ovenfor, hvorved man får fremstilt en forbindelse med formel

hvor R"*", R<4>, R^ og R^ er som definert tidligere. Disse forbindelser kan brukes som mellomprodukter fordi de lett kan reduseres ved hjelp av kjente fremgangsmåter, hvorved man får foretrukkete naftylglycylamido-forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. I tillegg til dette vil oksimer med overnevnte formel hvor R er hydrogen, eller et salt av en slik forbindelse, kunne brukes som antibiotika.

Forbindelser som har en nitrogruppe på naftylglycyl eller tetrahydronaftylglycylsidekjeden kan modifiseres slik at man får fremstilt andre forbindelser ifølge oppfinnelsen. F. eks. kan nitrosubstituenten reduseres ved hjelp av kjent reduksjons-teknikk eller ved hjelp av hydrogenering, hvorved man får frem stilt det tilsvarende aminosubstituerte naftylglycylcefalo-sporinderivat, og hvis det er ønskelig, kan aminogruppen acyleres ved en reaksjon med et C^-C^-alkanoylhalogenid eller anhydrid eller et C^-C^-alkylsulfonylhalogenid, noe som vil gi de tilsvarende alkanoylamino eller alkylsulfonylaminonaftyl-glycylamido og tetrahydronaftylglycyl-amidocefalosporiner ifølge foreliggende oppfinnelse.

På lignende måte kan forbindelsér ifølge foreliggende oppfinnelse

2 3

hvor R og R tiIsammen danner gruppen

fremstilles ved at man reagerer et keton med formelen

med en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse hvor R 2 og R 3 begge er hydrogen, vanligvis i nærvær av en syre så som metansulfonsyre eller lignende. De fremstilte cykliske forbindelser, f. eks. de foretrukkede acetonider hvor M og L

begge er metyl, er spesielt fordelaktige som orale antibiotika fordi de er effektive i lange tidsrom.

Andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse som kan for-ventes å være spesielt lengevirkende antibiotika er de hvor R<2>er en alkanoylaminobeskyttende gruppe så som formyl eller acetyl. Slike forbindelser kan hensiktsmessig fremstilles ved at man enkelt reagerer et naftylglycylamido-cefalosporin hvor R 2er hydrogen med C-^-C-^Q-alkanoylacyleringsmiddel, f. eks. formyl-klorid eller eddiksyreanhydrid. Slike N-acylerte produkter vil i seg selv ikke bare virke som antibiotika, men vil også virke som forløper-forbindelser ved at de vil bli hydrolysert i det dyr eller den pasient som skal behandles, til de tilsvarende naftylglycyl eller tetrahydronaftylglycyl-derivater.

Etter som naftylglycyl og tetrahydronaftylglycyl-sidekjeden i cefalosporin ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder et asymmetrisk karbonatom, f. eks. når A er hydrogen, så vil forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse eksistere i form av optisk isomere, nemlig D og L-isomerene. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan brukes som et D,L-blanding for behandling av bakterieinfeksjoner, eller hvis det er ønskelig, så kan de optisk isomere utskilles og brukes individuelt. Skjønt begge isomerer er effektive antibakterielle midler,

så syntes det som den ene isomeren er mer virksom enn den andre, og denne betegnet D-isomeren og er følgelig en foretrukket ut-førelse av oppfinnelsen.

Ved separasjon eller oppløsning av de optiske isomere kan utføres ved hjelp av kjente fremgangsmåter som anvendes på

et cefalosporinprodukt ifølge foreliggende oppfinnelse eller på den naftylglycin eller tetrahydronaftylglycin-sidekjeden som brukes som utgangsforbindelse. En separasjon av optiske isomere vil vanligvis kunne utføres ved hjelp av høytrykks-kromatografi, enzymatisk oppløsning eller kjemisk utskrystalli-sering eller racemisering. En spesielt foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av D-naftylglycin innbefatter at man reagerer D,L-blandingen med benzaldehyd og optisk aktivt tartar-syre ved hjelp av den fremgangsmåte, som er beskrevet i US-patent nr. 3.976.680.

Som nevnt ovenfor er foretrukne forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse de hvor R 2 i overnevnte formel er hydrogen. Slike forbindelser som er primære amider, er basiske av natur dg danner lett farmasøytisk akseptable salter ved reaksjon med en syre. De salter som er farmasøytisk akseptable, er de foretrukne saltformer for behandling av bakterieinfeksjoner. Med begrepet "farmasøytisk akspeptable" salter forståes salter som kan brukes i chemoterapi ved behandling av varmblodige dyr eller mennesker. Typiske syrer som brukes for fremstilling av salter innbefatter uorganiske syrer, så som hydrogenklorid, hydrogenbromid, svovelsyre eller fosforsyre; såvel som organiske syrer som eddiksyre, trifluroeddiksyre, ravsyre, metansulfonsyre oksalsyre eller para-toluensulfonsyre. De forbindelser ifølge

foreliggende oppfinnelse hvor både R 2 og R 6 er hydrogen,

danner lett et indre syreaddisjonssalt, nemlig et zwitterion.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse vil vanligvis eksistere som krystallinske faste stoffer og kan utkrystalliseres fra kjente oppløsningsmidler, så som etanol, vann, N,N-dimetylformamid, o.l. Videre vil de forbindelser hvor R er hydrogen være 4-karboksylsyre. Slike forbindelser er sure av natur og danner lett salter med organiske og uorganiske baser. Med begrepet "farmasøytisk akseptable salter" slik det brukes her, innbefatter også disse baseaddisjonssalter.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse vil ofte ut-krystallisere som et solvat eller hydrat og kan brukes i denne formen. Som et eksempel tilveiebringer oppfinnelsen en krystallinsk forbindelse som er 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyretetrahydrat. Krystallene er store, tette og stabile og lar seg lett male og sikte for tilsetning til farmasøytiske preparater, da spesielt til faste doseringsformer så som fylte kapsler og lignende. Tetrahydratet ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles ved å isolere 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, et foretrukket produkt ifølge foreliggende oppfinnelse fra et vandig medium.

Denne krystallinske forbindelsen har følgende enestående røntgenpulverdiffraksjonsmønster når den måles med et 114,6 mmDebye-Scherrer camera inneholdende en nikkelfiltrert kobberstråling på 1,5405Å:

Spesielt kan denne forbindelsen fremstilles ved at man reagerer et syreaddisjonssalt av 7-(D-2-naftyl-glycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre med en base så som natriumhydroksyd eller trietylamin, slik at man får dannet det tilsvarende zwitterion som deretter utkrystalliseres fra vann.

For eksempel kan et salt så som trifluoreddiksyre-saltet

eller hydrokloridsyresaltet oppløses i vann eller i en blanding av vann og et organisk oppløsningsmiddel så som aceton eller acetonitril. En base så som vandig ammoniumhydroksyd til-settes til å justere pH mellom 3 og 5. Det bunnfall som dannes er tetrahydratet ifølge foreliggende oppfinnelse og dette kan lett omkrystalliseres fra vann.

Overnevnte forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan alternativt fremstilles ved at man isolerer produktet av acyleringen av 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre (7-ADCA) fra et oppløsningsmiddel inneholdende vann. For eksempel kan 7-ADCA, typisk et silylert derivat, acyleres med et N-beskyttet D-2-naftylglycinsyrehalogenid eller et blandet anhydrid som beskrevet tidligere. Acyleringen kan utføres vanligvis i et organisk oppløsningsmiddel så som acetonitril. Så snart acyleringen er ferdig, kan beskyttende grupper fjernes ved hjelp av kjent teknikk, og oppløsningen av 7-(D-2-naftylglycylamido) -3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre kan så fortynnes med vann slik at den inneholder fra 10 til 50 volum-% vann, hvoretter pH på oppløsningen justeres til en pH mellom 3 og 5. Det fremstilte krystallinske produkt er 7-(D-2-naftylglycylamido) -3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat.

Denne krystallformen er meget stabil i lange tidsrom, men

blir ikke desto mindre meget godt absorbert etter oral til-førsel. Dette er noe overraskende etter som forbindelsen bare er minimalt oppløselig i vann. F. eks. danner forbindelsen en mettet oppløsning i vann ved 3 til 7°C som angitt i den følgende tabell:

Et annet eksempel på en hydratisert form av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse er 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-mety1-3-cefem-4-karboksylsyrehydroklorid-monohydrat.

Krystallene av denne forbindelsen er store, tette og stabile, og lar seg lett male og sikte for tilsetning til farmasøytiske preparater, og da spesielt faste doseringsformer som fylte kapsler og lignende. Hydrokloridmonohydratet fremstilles ved at man utkrystalliserer 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre fra en vandig saltsyreoppløsning.

Det overnevnte krystallinske hydrokloridmonohydrat har følgende enestående røntgenpulverdiffraksjonsmønster når det måles med et 114,6 mm Debye-Scherrer kamera med en nikkelfiltrert kobberstråling på 1,5405Å:

Hydrokloridmonohydratet tilveiebragt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved at man reagerer 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, vanligvis som et solvat eller som det krystallinske tetrahydrat beskrevet tidligere, med saltsyre i vann eller en oppløsning av vann og et organisk oppløsningsmiddel så som aceton eller acetonitril. Man må bruke tilstrekkelig saltsyre til at pH i oppløsning holder seg under 2, vanligvis mellom 0,1 og 0,8. Denne reaksjonen vil normalt være fullstendig i løpet av en til 3 timer når den utføres ved en temperatur mellom 0 og 6 0°. Det bunnfall som dannes er hydrokloridmonohydratet og kan lett isoleres på kjent måte.

Alternativt kan forbindelsen fremstilles ved at man isolerer produktet etter acyleringen av 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre (7-ADCA) fra et oppløsningsmiddel inneholdende vannfri saltsyre. F. eks. kan 7-ADCA, vanligvis som et silylert derivat, acyleres med et N-beskyttet D-2-naftylglycinsyre-halogenid eller blandet anhydrid. Acyleringen utføres vanlig vis i et organisk oppløsningsmiddel, såsom acetonitril. Så snart acyleringen er fullstendig, kan de beskyttende grupper fjernes på vanlig måte, og oppløsningen av 7-(D-2-naftylglycylamido )-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre kan fortynnes med vann slik at den inneholder fra 10 til 50 volum-% vann, hvoretter pH på oppløsningen kan justeres til mellom 0,1 og 0,8 ved tilsetning av saltsyre. Det. krystallinske produkt som dannes, er 7-(D-2-naftyl-glycylamido)-3-metyl-cefem-4-karboksylsyre-hydrokloridmonohydrat.

Eksempler på typiske grupper av naftylglycyl og tetrahydro-naf tylglycylcefalosporiner såvel som spesifikke forbindelser som tilveiebringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, innbefatter de som er angitt nedenfor:

A. Foretrukjende forbindelser med formelen:

1. R er hydrogen eller et saltkation, 7 8

a) R og R er begge hydrogen,

5

lal.. R er metyl,

5

la2. R er klor,

la3.. R<5>er brom,

5

la4. R er fluor,

la5. R<5>er jod,

5

la6. R er hydrogen,

la7. R er metoksy,

la8. R5 er metoksymetyl,

7 8

b. R er hydrogen og R er 6-metoksy, lbl. R<5>er metyl,

lb2. R<5>er klor,

lb3. R^ er motoksy,

lb4. R<5>er metoksymetyl,

7 8 c. R er hydrogen og R er 7-fluor,

lcl. R^ er metyl,

lc2. R<5>er klor,

lc3. R^ er fluor,

5

lc4. R er metoksy,

5

lc5. R er metoksymetyl.

7 8

R er hydorgen og R er 6-hydroksy, ldl. R<5>er metyl,

ld2. R<5>er klor,

ld3. R^ er metoksy,

ld4. R^ er brom,

7 8

e. R er 4-metyl og R er 6-klor,

lei. R^ er metyl,

le2. R5 er metoksy,

le3. R 5 er klor, eller et farmasøytisk akseptabelt salt

av slike forbindelser.

2. De med følgende formel:

hvor R"*" er

og R g er hydrogen eller et salt kation.

7 8

a. R og R er begge hydrogen, ■

2al. RJ er metyl,

2a2. R<5>er klor,

2a3. R^ er metoksy,

5

2a4. R er hydrogen.

7 8

b. R er hydrogen og R er 7-hydroksy,

2bl. R<5>er metyl,

2b2. R<5>er fluor,

2b3. R<5>er jod,

2b4. R<5>er metoksy,

2b5. R<5>er hydrogen

7 8

c. R er 1-metoksy og R er 8-tert.-butyl,

2cl. R er metyl,

5

2c2. R er metoksy,

2c3. R<5>er klor,

2c4. R^ er metoksymetyl,

7 8

d. R er 3-klor og R er 7-isopropoksy,

5

2dl. R er hydrogen,

5

2d2. R er metoksymetyl,

5

2d3. R er metoksy,

2d4. R<5>er metyl,

2d5. R<5>er klor,

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av slike forbindelser.

B. De med følgende formel

å5

1. R er hydrogen, R er metyl,

a. R7 og R8 er begge hydrogen, R<2>er tert.-butoksykarbonyl,

lal. R er p-nitrobenzyl,

la2. R<6>er 2,2,2-trikloretyl,

la3. R er trimetylsilyl,

la4. R^ er fenacyl,

b. R og R er begge hydrogen, R er tert.-butyl,

lbl. R<2>er tert,-butoksykarbonyl,

2

lb2. R er acetyl,

lb3. R 2 er p-nitrobenzyloksykarbonyl,

2

lb4. R er kloracetyl,

c. R7 er hydrogen, R<8>er 7-metoksy, R<2>er 2,2,2-triklor-acetoksykarbonyl,

lcl. R er p-nitrobenzyl,

lc2. R er natriumkation,

lc3. R er metyl,

4 5

2. R er metoksy, R er klor,

a. R 7 og R 8 er begge hydrogen, R 2 er formyl,

2al. R<6>er 2,2,2-trikloretyl,

2a2. R er hydrogen,

2a3. R er natriumkation,

A7 8

3. R er metyltio, R og R er begge hydrogen,

5

a. R er metyl,

3al. R<2>er tert.-butoksykarbonyl,

3a2. R er para-nitrobenzyl,

b. R er brom,

3bl. R 2 er tert.-butoksykarbonyl, 3b2- R c er trimetylsilyl,

5

c. R er metoksymetyl,

2

3cl. R er hydrogen,

2

3c2. R er trimetylsilyl,

3c3. R<6>er allyl,

4 7 8 4. R er metyltio, R er hydrogen og R er 6-metoksy,

a. R^ er metoksy,

2

4al. R er tert.-butoksykarbonyl, 4a2. R6 er metyl,

b. R<5>er klor,

2

4bl. R er hydrogen,

2

4b2. R er fenacyl,

c

4b3. R er tert.-butyl,

C. De med formel:

hvori R er

1. R<7>og R 8 er begge hydrogen,

a. R^ er metyl,

lal. R g er para-nitrobenzyl,

la2. R<6>er tert.-butyl,

g

la3. R er hydrogen,

la4. R^ er trimetylsilyl,

b. R^ er fluor,

lbl. R<6>er metyl,

c. R^ er metoksymetyl.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Fremstilling 1

Fremstilling av 2-naftylglycin (også betegnet a-amino-a-(2-naftyl)eddiksyre).

En oppløsning av 15,6 g (0,1 m) 2-naftaldehyd i 700 ml av 50 %-ig etanol-vann inneholdende 14,7 g (0,3 m) natriumcyanid og 28,4 g (0,4 m) ammoniumkarbonat ble holdt på 50° i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, og konsentrert til ca 400 ml med fordampning under redusert trykk, hvoretter oppløsningen ble surgjort til pH 2,0 ved tilsetning av konsentrert saltsyre. Det faste bunnfall ble frafiltrert, vasket med fortynnet saltsyre og tørket, noe som ga 22,1 g 4-(2-naftyl)-2,4-imida-zolidindioner.

En oppløsning av 5,0 g (22 mM) av 4-(2-naftyl)-2,4-imidazoli-dindioner i 100 ml av 16 % (v/v) vandig natriumhydroksyd ble kokt under tilbakeløp i 2,5 time. Reaksjonsblandingen ble så filtrert, avkjølt og vasket med etylacetat. Den vandige oppløsning ble så fortynnet med 6N saltsyre til pH 5,1 og filtrert, noe som ga 2-naftyl-glycin. Reaksjonen ble gjen-tatt flere ganger for å fremstille større mengder av produktet .

En 10,1 g prøve av 2-naftylglyciner ble renset ved at

prøven ble oppløst i 125 ml metanol inneholdende 2,9 ml acetylklorid. Reaksjonsblandingen ble filtrert, hvoretter filtratet ble fortynnet med 5 ml anilin. Det utfelte produkt ble frafiltert og tørket, noe som ga 7,0 g 2-naftylglycin,

sm.p. 219-221°C.

Fremstilling 2

Oppløsning av 2-naftylglycin.

En blanding av D og L 2-naftylglyciner ble opptatt med optisk ren a-aminoetylbenzen i nærvær av N,N'-dicykloheksylkarbo-diimid, hvorved man fikk fremstilt N-(1-fenyletyl)-a-amino-a-(2-naftyl)acetamid. En separasjon av diastereomerene ved kromatografi over silisiumdioksydgel ga etter syrehydrolyse D-2-naftylglycin (OR -190° + 3°) og L-2-naftylglycin (OR = + 190° - 3°).

Fremstilling 3

Fremstilling av 6-metoksynaft-2-yl-glycin.

2-brom-6-metoksynaftalen ble omdannet til 2-litio-derivater ved reaksjon med n-butyllitium. Dietyloksalatet ble så omsatt med nevnte 2-litio-6-metoksynaftalen, noe som ga etyl a-keto-6-metoksy-naft-2-ylacetat. Sistnevnte forbindelse ble om-

satt med hydroksylaminhydroklorid og natriumacetat, noe som ga etyl a-hydroksyimino-6-metoksynaft-2-ylat. En oppløsning av 17,55 g av oksimet i 600 ml metanol inneholdende 5,3 g sinkmetallstøv og 135 ml 50 % (v/v) vandig maursyre ble rørt ved 0° i tre timer. Etter filtrering av reaksjonsblandingen ble oppløsning fjernet ved fordampning, noe som ga 10,3 g etyl a-amino-a-(6-metoksynaft-2-yl)acetat.

NMR (CDC13). 61,20 (t, 3H),6 2,15 (s, 2R\,6 3,89 (s, 3H),

<5 4,15 (m, 1H) , 6 4,72 (s, 1H) , 66,08-6,75 (m, 6H) .

Hydrolyse av den fremstilte esteren ved reaksjon med IN natriumhydroksyd ga 6-metoksynaft-2-ylglycin.

Fremstilling 4

Fremstilling av N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycin.

En rørt oppløsning av 10 g (50 mM) av 2-naftylglycin (fra fremstilling 1) i 100 ml IN natriumhydroksyd ble tilsatt 50 ml tetrahydrofuran fulgt av 30 g (140 mM) av di-tert.-butylkarbonat. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 24°C i 4

timer. Produktet ble isolert ved først å vaske reaksjonsblandingen tre ganger med 50 ml porsjoner av dietyleter, hvoretter blandingen ble surgjort til pH 2,0 ved tilsetning av kons. saltsyre. Den vandige sure blandingen ble ekstra-

hert flere ganger med etylacetat, ekstraktene ble slått sammen, vasket med vann, tørket, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga 12,8 g (85 % utbytte) av N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftyl-glycin. NMR (DMSO-dg): 6 2,5 (s, 9H), 5 6,85 (s, 1H), 6 7,28-7,9 (m, 7H).

Ved å anvende de fremgangsmåter som er angitt i fremstillingen 1-4 ble følgende forbindelser fremstilt:

N-tert.butoksykarbonyl-(6-metoksy-2-naftyl)-glycin,

(NMR (CDC13): 6 1,2 og 1,4 (to brede singletter) 9H), 6 5,4 (brede singletter, 1H), 6 6,7 (brede singletter, 1H), 6 7,03-7,8 (m, 6H).

N-tert.-butoksykarbonyl-(6-hydroksy-2-naftyl)-glycin,

NMR (CDC13), 6 1,2-1,4 (bred singlett, 9H), 6 5,3-5,9 (to brede singletter, 1H), 6 6,9-8,5 (m, 7H).

N-tert.-butoksykarbonyl-(6-klor-2-naftyl)-glycin.

NMR (CDC13): 6 1,15 (s, 9H), 65,3-5,7 (m, 1H), 6 7,3-8,3 (m, 8H).

Fremstilling 5

a-amino-ct- (2-naf tyl) acetylklorid-hydroklor id

Hydrogenklorid ble boblet gjennom en kald 0° oppløsning av 5,0 g

(25 mM) 2-naftylglycin i 150 ml diklormetan i 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble således rørt mens man i en porsjon tilsatte 7,6 g (38 mM) fosforpentaklorid, hvoretter røringen ble fortsatt ved 0-10° i 2 timer. Oppløsningen ble filtrert, tørket, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved inn-dampning under redusert trykk, som ga 5,2 g 81 % utbytte av a -amino-a-(2-naftyl)acetylklorid-hydroklorid IR (mull)

1795 cm"<1>

Analyse beregnet for C^H-^Cl^O

Teoretisk: Cl, 27,68

Funnet: Cl, 27,69.

Fremstilling 6

Enzymatisk oppløsning av D,L 2-naftylglycin.

Ved å bruke.den generelle fremgangsmåte som beskrevet i US-patent nr. 3,386,888, ble 19,8 g D,L-N-kloracetyl-2-naftylglycin reagert med 4 g N-acyl L-aminosyreamidohydro-

lase i 1250 ml 0,1 M kaliumhydrogenfosfat pH 7,0 buffer inne--4

holdende 5 x 10 M kobolt-kloridheksahydrat. Reaksjonsblandingen ble ristet i 2 timer ved 27°C. L-2-naftylglyciner var på dette tidspunkt utfelt og ble frafiltrert. Filtratet ble surgjort til pH 2 ved tilsetning av lN-saltsyre, hvoretter blandingen ble ekstrahert 2 ganger med 500 ml porsjoner av etylacetat. Ekstraktene ble slått sammen, tørket, hvoretter opp-løsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga 9,065 g av D-N-kloracetyl-2-naftylglycin (91,5 % utbytte ) .

Analyse beregnet for C^H-^NO^Cl

Teoretisk C, 60,55, H, 4,36, N, 5,04

Funnet: C, 60,62, H, 4,34, N, 4,76

"212,0° L-2-naftylglycin som ble frafiltert, ble vasket med pH 7,0, deretter med vann og så med heksan og så lufttørket, hvor-

ved man fikk 6,82 g (95 % utbytte av L-2-naftylglycin.

Analyse: beregnet for C]_2HllN02

Teoretisk: C, 71,63, H, 5,55, N, 6,96.

Funnet: C, 69,85, H, 5,62, N, 6,51.

1~% 5J +195,2°.

Fremstilling 7

8-nitro-2-naftolinsyre.

5-nitro-2-naftolinsyre.

En rørt oppløsning av 400 ml kons. saltsyre ble ved 60° porsjonsvis tilsatt 18 g (0,11 m) 2-naftolinsyre. Reaksjonsblandingen ble Holdt på 70°C i 2 timer, avkjølt tilsatt 200 g is. Bunnfallet ble frafiltrert og tørket til 18,8 g (77 % utbytte) av en blanding av 5 og 8-nitro-2-naftolinsyre. Blandingen ble omdannet til etylesteren ved en reaksjon med etanol i nærvær av svovelsyre. 5 g av blandingen av etyl-estere ble utkrystallisert fra 20 ml etylacetat, hvorved man fikk 800 mg etyl 8-nitro-2-naftoat sm.p. 120° og 1,9 g etyl-5-nitro-2-naftoat.

Fremstilling 8

Etyl-8-amino-2-naftylformat.

En oppløsning av 11,2 g etyl 8-nitro-2-naftoat (fremstilt

som beskrevet i fremstilling 7) i 100 ml etanol ble hydro-genert i nærvær av 5 % palladium på karbon. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og oppløsningsmidlet fjernet fra filtratet, noe som ga etyl 8-amino-2-naftylformat.

Fremstilling 9

Etyl 8-hydroksy-2-naftylformat.

Til en kald (0°C) rørt oppløsning av 9,5 g (44 mM) etyl 8-amino-2-naftylformat i 15 0 ml av 6N svovelsyre ble dråpvis i løpet av 10 minutter tilsatt en oppløsning av 3,1 g (45 mM)

av natriumnitrit i 25 liter vann. Reaksjonsblandingen ble rørt 50 minutter og så tilsatt en varm oppløsning (90°C) av 9 0 ml vann i 10 ml kons. svovelsyre. Reaksjonsblandingen ble rørt i 10 minutter ved 90°, så avkjølt og så ekstrahert med di-

klormetan. Ekstraktene ble slått sammen, vasket med salt-oppløsning, og tørket, hvoretter op<p>løsnin<g>smidlet ble fjernet og etter venting ved kromatografi fikk man da fremstilt 1>7 g etyl 8-hydroksy-2-naftylformat, sm.p. 136-137°C.

Ved hjelp av samme generelle fremgangsmåte ble 14,9 g etyl 8-amino-2-naftylformat omsatt med tert.-butyl-nitrit og kobber (II) klorid, noe som ga 11,5 g etyl 8-klor-2-naftylformat.

Fremstilling 10

Etyl-8-metoksy-2-naftylformat.

En oppløsning av 216 mg etyl 8-hydroksy-2-naftylformat (fra fremstilling 9) i 15 ml aceton inneholdende seks dråper di-metylsulfat og 150 ml kaliumkarbonat ble rørt ved 25° i 24 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet, og produktet ble oppløst i etylacetat, vasket med 5N saltsyre og med salt-oppløsning, deretter tørket og konsentrefct til 200 mg etyl 8-metoksy-2-naftyl-format.

Fremstilling 11

ct-metoksyimino-a- (8-klor-2-naf tyl) eddiksyre .

En suspensjon av 9,2 g natriumhydrid i 50 ml N,N-dimetyl-formamid ble i en porsjon tilsatt en rørt oppløsning av 5,6 g

(24 mM) av etyl 8-klor-2-naftylformat og 4,4 g (36 mM) metyl-metyltiometylsulfoksyd i 10 ml N,N-dimetylformamid. Reaksjonsblandingen ble rørt 4 timer ved 25°C, og så konsentert til tørrhet. Produktet ble oppløst i 250 ml etylacetat, og opp-løsningen ble så vasket med 5° saltsyre og så med mettet natriumbikarbonat og saltoppløsning. Oppløsningen ble tørket, og oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga 4,73

g (63 % utbytte) av 1-okso -1-(8-klor-2-naftyl)-2-metyltio-2-metylsulfinyletan. En oppløsning av 3,12 g (10 mM) av produktet i 150 ml maursyre og 12 ml eddiksyreanhydrid ble rørt ved 65°

i \ time. Reaksjonsblandingen ble så tilsatt 856 mg (4mM) natriumperjodat, og røring ble fortsatt i ytterligere et kvarter. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt, og konsentrert til tørr-

het, hvoretter produktet ble oppløst i etylacetat, vasket med natriumbikarbonat og en mettet natriumkloridoppløsning, hvoretter oppløsningen ble fjernet, noe som ga 1,2 g (46 % utbytte) av metyltio a-okso-a-(8-klor-2-naftyl)acetat.

En oppløsning av 220 mg av et produkt fremstilt som beskrevet ovenfor i 15 ml metanol og 15 ml vann inneholdende 0,83 ml IN natriumhydroksyd og 7 0 mg metoksyaminer-hydroklorid, ble rørt i 16 timer ved 25°. Reaksjonsblandingen ble surgjort til pH 2 ved tilsetning av IN saltsyre. Den sure oppløsning ble ekstrahert med etylacetat og ekstraktene ble tørket og konsentrert til 170 ml a-metoksyimino-a-(8-klor-2-naftyl)eddiksyre.

Ved hjelp av samme fremgangsmåte ble de følgende forbindelser fremstilt: a-metoksyimino-a-(8-nitro-2-naftyl)eddiksyre,

a-metoksyimino-a-(8-amino-2-naftyl)eddiksyre,

a-metoksyimino-a-(8-hydroksy-2-naftyl)-eddiksyre, og a-metoksyimino-a-(8-metoksy-3-naftyl)eddiksyre.

Fremstilling 12

Fremstilling av 7-aminé-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre.

US-patent nr. 2.925.372 beskriver syntesen av 7-fenylglycyl-amido-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre, vanligvis generelt betegnet som cefaklor. Reaksjonen av cefaklor med fosforpentaklorid, metanol og vann under kjente betingelser for spaltning av cefalosporinside-kjeder, gir 7-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre.

På lignende måte kan følgende cefalosporinkjerner fremstilles for bruk under syntese av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse: 7-amino-7-metoksy-3-brom-3-cefem-4-karboksylsyre, 7-amino-3-cefem-4-karboksylsyre,

7-amino-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre, 7-amino-7-metyltio-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Fremstilling 13

7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre N,N-dimetylformamid-monohydrat.

Til en kald (-20 til -30°) rørt suspensjon av 51,0 g D/~N-(1-metoksykarbonyl)-2-propenyl7~2-naftylglycin-natriumsalt, fremstilt ved å reagere metylacetacetat med D-2-naftylglycin,

1 500 ml acetonitril inneholdende 250 ml N,N-dimetylformamid,

ble tilsatt 0,44 ml metansulfonsyre, deretter 0,45 ml N,N-dimetylbenzylamin og så 12,35 ml metylklorformat. Reaksjonsblandingen ble rørt i 2 timer ved -20 til 30° etter tilsetningen. Det ble så fortynnet ved å tilsette en kald

(0°) oppløsning av 34,24 g 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre i 230 ml acetonitril, inneholdende 59,4 ml N-metyl-monotrimetylsilyl-trifluoracetamid. Reaksjonsblandingen ble rørt i 2 timer ved -2 0 til -30°, og så oppvarmet til 0°. Reaksjonsblandingen ble surgjort ved å tilsette 160 ml IN saltsyre, hvoretter blandingen ble rørt samtidig som man tilsatte 17,85 g semi-karbazidhydroklorid i en porsjon. pH

på blandingen ble justert til 3,0 og holdt på dette nivå ved tilsetning av trietylamin. Etter at blandingen var oppvarmet til 25°C, ble det filtrert gjennom hyflo-filterhjelpemiddel. Filtratet ble fortynnet ved tilsetning av trietylamin til pH

6.2 og avkjølt til 0° i 45 minutter og så filtrert. Filter-

kaken ble vasket 4 ganger med 50 ml porsjoner av acetonitril, og tørket ved 35°C i 7 timer under redusert trykk, noe som ga 6,8 g 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre N,N-dimetylformamid-monohydrat.

Utbytte 86 % Karl Fisher Prøve: 5,69 %,

NMR (TFA): signaler ved 6 2,1 (s, 3H), 3,2 (S, 3H), 3,3(ABq, 2H), 3,4(s, 3H), 5,2 (d, 1H), 5,8 (dd, 1H), 5,8(S, 1H), 7,3-8,2(M, 7H), 8.3 (S, 1H).

Eksempel 1

7-(2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tri-fluoracetatsalt.

En rørt suspensjon av 1,0 g 4,7 mM 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre (7-ADCA) i 25 ml acetonitril ble i en porsjon tilsatt 3,7 ml 14,0 mM (trimetylsilyl)trifluoracetamid. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur inntil alle faste stoffer var oppløst, noe som indikerte en fullstendig dannelse av trimetylsilylesteren av 7-ADCA.

I en separat kolbe rørte man en oppløsning av 1,35 g (4,5 mM) N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycin (fra fremstilling 4)

i 20 ml acetonitril inneholdende 1,1 g (4,5 mM) N-etoksy-karbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrochinolin (EEDQ) ved romtempera-

tur i et kvarter. Denne oppløsning ble så i en porsjon til-

satt den kalde (0°C) acetonitriloppløsning inneholdende tri-metylsilylester av 7-ADCA fremstilt som beskrevet ovenfor. Reaksjonsblandingen ble rørt i 1 time ved 0° og oppvarmet

til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga en olje som ble oppløst i etylacetat, vasket to ganger med IN saltsyre, så tørket,

hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga 7-(N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre som et skum.

Det således fremstilte N-beskyttede naftylglycylcefalosporin

ble oppløst i 5 ml trifluoreddiksyre, hvoretter denne syren ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, og etter utfelling fra dietylester fikk man 5,7 g 7-(2-naftylglycylamido )-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluoracetatsalt.

Eksempel 2

7-(2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat.

En blanding av 5,7 g av trifluoreddiksyreaddisjonssalt fra eksempel 1 i 55 ml 10% (v/v) vann og acetonitril ble opp varmet til ca. 50°, og så filtrert for å fjerne uoppløst faste stoffer. Filtratet ble så fortynnet med 1,8 molar ammoniumhydroksyd til pH 4,5. Bunnfallet ble frafiltrert og tørket, noe som ga 3,15 g (72 % utbytte) av 7-(2-naftylglycylamido) -3-mety1-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat.

Eksempel 3

7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat.

Man gjentok fremgangsmåten fra eksempel 1, men brukte 5,0 g optisk aktivt D-N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycin og 5,6 g 7-ADCA, noe som ga etter at man hadde fjernet den N-beskyttende gruppen, 6,8 g (80 % utbytte) D-'7-(2-naftylglycylamido) -3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluoracetatsalt.

Det fremstilte saltet ble oppløst i 90 ml av acetonitril og

10 ml vann inneholdende 5 ml trietylamin. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 20 minutter og så filtrert. Filtratet ble konsentrert til tørrhet, og produktet ble krystallisert fra vann, hvorved man fikk 2,9 g 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat, sm.p. 171-180°C (dekomp.).

Analyse: beregnet for<C>^<H>^<N>^<OgS>

Teoretisk: C, 51,16, H, 5,80, N, 9,95, S, 6,93.

Funnet: C, 52,52, H, 5,47, N, 9,73, S, 6,83.

NMR (DMS0-d6) 6 1,9 (s, 3H),6 4,8 (s, 1H), 6 4,9 (dd,lH),

6 5,6 (dd, 1H),67,49-7,99 (m, 7H). Eksempel 4 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat. D-2-naftylglycin-natriumsalt ble beskyttet som et enamin ved en reaksjon med metylacetoacetat. En suspensjon av 102 g (317,7 mM) av det beskyttede D-2-naftylglycinnatriumsalt i 1000 ml acetonitril og 500 ml N,N-dimetylformamid ble av-kjølt ved -30° og rørt mens man i en porsjon tilsatte 0,88 ml metansulfonsyre, og deretter 0,90 ml N,N-dimetylbenzylamin og 24,7 ml metylkloroformat. Reaksjonsblandingen ble rørt ved -30° i to timer, og så fortynnet ved dråpvis tilsetning av en oppløsning av 68,5 g (302,8 mM) 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre i 460 ml acetonitril inneholdende 118,8 ml heksametyldisilazan. Reaksjonsblandingen ble rørt ved -30° i to timer etter at tilsetningen var ferdig, hvoretter det ble oppvarmet ved 0°C_. Det ble så fortynnet ved å tilsette 120 ml IN saltsyre og så tilsatt 35,7 g semikarbazid-hydroklorid. Ammoniumhydroksyd ble tilsatt for å justere og holde pH på 3,0 mens blandingen ble oppvarmet ved 22°. Blandingen ble ytterligere fortynnet ved å tilsette 430 ml vann,

og så avfarget ved røring i et kvarter med 10,0 g trekull. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom et hyflofilter-hjelpemiddel, og filtratet ble oppvarmet til 40°. pH ble justert til 4,0 ved å tilsette IN ammoniumhydroksyd, hvorved man fikk utkrystallisering. Utkrystalliseringen fortsatte i ca. k time, hvoretter pH ble hevet til 5,2 ved tilsetning av IN ammoniumhydroksyd. Blandingen ble avkjølt til 2 0° og rørt i 1 time og så filtrert. Filterkaken ble vasket to ganger med 50 ml porsjoner av vann, og så lufttørket til 110,8 g 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat.

Analyse: beregnet for C^g<H>^<gN>^<O>^<S>.4H20

teoretisk: C, 51,16, H, 5,80, N, 8,97, S, 6,83,

Funnet: C, 50,31, H, 5,62, N, 8,87, S, 6,89.

Karl Fisher vann analyse:

Teoretisk: 15,3

Funnet: 13,73 %

NMR (TFA): 6 2,2 (s, 3H), 3,21 (q, 2H), 5,08 (d, 1H), 5,68,

(m, 2H), 7,4-8,3 (m, 7H), 10,5 (s, 12H).

IR (KBr): 1766, 1751, 1696 cm<-1>

UV (CH3 -.OH) : X max 227, e 78, 000

A 265, e 12,000

max

Titrering (65 % N,N-dimetylformamid/vann)

pKa 5,5, 7,5, 11,2.

Eksempel 5

7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-hydroklorid monohydrat.

En rørt oppløsning av 200 ml vann inneholdende 10 ml 12N saltsyre ble i en porsjon tilsatt 20 g 7-(D-2-naftylglycylamido) -3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre N,N-dimetylformamid-solvat (fra fremstilling 13). Reaksjonsblandingen ble justert til pH 0,6 ved å tilsette 12N saltsyre og så rørt ved 25°

i 45 minutter. Det utfelte faste stoff ble frafiltrert og vasket en gang med 50 ml vann. Det krystallinske stoff ble så tørket ved 35 til 4 0° i 16 timer, noe som ga 17,69 g (92 %) av 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-hydroklorid-monohydrat.

Analyse: beregnet for C2qH22<C>1N20^S

Teoretisk C, 53,15, H 4,91, N, 9,30, S, 7,09, O, 17,70,

Cl, 7,85

Funnet: C, 52,75, H, 4,85, B, 9,85, S, 7,03, 0, 17,07,

Cl, 7,60.

Karl Fisher analyse:

Teoretisk: 4,29 %

Funnet: 4,62 %.

Kloridprøve (ved filtrering): teoretisk: 7,85, Funnet 8,16

og 8,02. IR (KBr) 3040, 2940, 1768, 1707, 1533, 1232 cm"<1>.

UV (EtOH): X 225, e = 100,000.

max

Titrering (66 % N,N-dimetylformamid-vann v/v): 5,5, 7,3

Eksempel 6

En oppløsning av 5 g (10,6 mM) 7-(D-2-naftylglycamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre tetrahydrat (fra eksempel 3)

i 50 ml aceton ble oppvarmet til 40° og så surgjort ved å tilsette 1 ml 12N saltsyre. Blandingen ble rørt og fortynnet ved å tilsette 5 ml vann og 6N ammoniumhydrid til pH 3,3.

pH ble senket til 0,2 ved dråpvis tilsetning av 12N saltsyre,

hvoretter reaksjonsblandingen ble rørt i 2 timer ved 25°.

Det utfelte produkt ble frafiltrert, vasket 2 ganger med

10 ml vann og tørket ved 25° under vakuum i 2 timer, noe som ga 1,929 g (40,5 % utbytte) av krystallinsk 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-defem-4-karboksylsyre hydroklorid monohydrat.

Kloridanalyse: Teoretisk 7,85,- funnet 7,96 %.

Eksempel 7

7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-hydrokldrid monohydrat.

Til en varm (40°C) rørt oppløsning av 1 ml 12N saltsyre og

25 ml vann og 25 ml aceton, ble i en porsjon tilsatt 5 g 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat (fra eksempel 3). Ytterligere 12N saltsyre ble tilsatt til reaksjonsblandingen for å justere pH til 0,5, hvoretter blandingen ble avkjølt til 25° og rørt i 2 timer.

Det utfelte produkt ble frafiltrert, vasket med tre 10 ml porsjoner vann, hvoretter det ble tørket i 4 timer ved 25° under vakuum. Man fant at produktet var 3,596 g (75 % utbytte) av 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre hydroklorid monohydrat.

Karl Fisher analyse:

Teoretisk: 4,2 9 %

Funnet: 5,95 %.

Kloridanalyse: Teoretisk 7,85 %, funnet 8,0 9 %.

Eksempel 8

7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre hydroklorid-monohydrat.

En oppløsning av 10 g (21,3 mM) av 7-(D-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre tetrahydrat i 100 ml vann inneholdende 5 ml 12N saltsyre ble rørt ved 4 0° mens man dråpvis tilsatte 12N saltsyre til pH 0,6. Blandingen ble avkjølt til 25°C og rørt ved nevnte temperatur i i time. Det krystallin ske produkt ble frafiltrert, vasket to ganger med 20 ml porsjoner med vann, og så tørket i 3 timer ved 25° under redusert trykk. Det tørkede produktet ble identifisert som 8,16 g (84,5 % utbytte) av krystallinsk 7-(D-2-naftylglycylamido )-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-hydroklorid-monohydrat.

Karl Fisher analyse:

Teoretisk: 4,29 %

Funnet: 5,3 %.

Kloridanalyse: Teoretisk 7,85, funnet 7,62 %.

Eksempel 9

p-nitrobenzyl - 7-(N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycylamido )-3-klor-3-cefem-4-karboksylat.

En oppløsning av 260 ml EEDQ i 50 ml acetonitril inneholdende 301 ml N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycin ble i en porsjon tilsatt en rørt kald (0°) oppløsning av 682 ml p-nitrobenzyl 7-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylat i 50 ml acetonitril. Reaksjonsblandingen ble rørt i 90 minutter ved 0°

og så oppvarmet til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, hvorved man fikk en olje. Denne ble oppløst i etylacetat og vasket med fortynnet saltsyre, pH 7,0/buffer, og til slutt med natrium-kloridoppløsning. Etter tørkning blir oppløsningsmidlet fjernet ved fordampning, hvorved man fikk 5,98 mg 93 % utbytte av p-nitrobenzyl-7-(N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycylamido) -3-klor-2-cefem-4-karboksylat.

NMR (CDC13): 5 1,21, (s, 9H),6 3,1-3,8 (m, 2H). 6 4,9

(to dubletter, 1H),6 5,28 (s, 2H), 6 5,4-6,2 (m, 3H), 5 7,2-8,21 (m, 12H).

Eksempel 10

7-(2-naftylglycylamido)-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluoracetat. ■

En oppløsning av 598 mg p-nitrobenzyl 7-(N-tert.-butoksy karbonyl-2-naftylglycylamido)-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (fra eksempel 9) i 5 0 ml tetrahydrofuran inneholdende 10 ml metanol og 5 ml etanol ble porsjonsvis tilsatt 1,20

g 5 % palladium på karbon. Reaksjonsblandingen ble ristet i 1 time i en Paas hydrogeneringskolbe ved et opprinnelig hydrogentrykk på ca. 4,0 kg pr. cm . Reaksjonsblandingen ble så filtrert, og oppløsningsmidlet fjernet fra filtratet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga en olje. Denne ble oppløst i en pH 7,0 buffer, hvoretter pH ble justert til 7,75 ved å tilsette fortynnet natriumhydroksyd. Den vandige oppløsning ble vasket med etylacetat og dietyleter,

og så surgjort ved pH 2,3 ved å tilsette IN saltsyre. Opp-løsningen ble så ekstrahert med metylacetat, og ekstraktet ble tørket og oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning noe som ga 360 mg (77 % utbytte) av 7-(N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycylamido)-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre.

Den fremstilte syren ble oppløst i 6 ml trifluoreddiksyre, hvoretter oppløsningen ble rørt i 5 minutter ved 25°. pH

ble så justert til 3,9 ved å tilsette fortynnet ammoniumhydroksyd, hvoretter oppløsningsmidlene ble fjernet ved fordampning, noe som ga en olje. Denne ble underkastet gradient-kromatografi over revers fase silisiumdioksydgel, idet man utførte elueringen ved 0 til 25% acetonitril, 1 % eddik-

syre og 99-74 % vann (v/v). Passende fraksjoner ble slått sammen, og oppløsningsmidlet ble fjernet ved lyofilisering, noe som ga 49 mg L- og 49 mg D-7-(2-naftylglycylamido)-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (TPA-d1): 63,82 (q, 2H), 6 5,49 (d, 1H), 6 5,8-6,1 (m, 2H), 6 7,6-8,35 (m, 7H).

Eksempel 11

7-(2-naftylglycylamido)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluoracetat.

En oppløsning av 1,05 g D,L-N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftyl-glycin i 15 ml acetontitril inneholdende 1,06 g EEDQ, ble rørt

ved 25° i h time og så i en porsjon tilsatt en rørt opp-

løsning av 1,0 g 7-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 15 ml acetonitril inneholdende 1 ml bis(trimetylsilyl) trifluoracetamid. Reaksjonsblandingen ble rørt i 2 timer ved 25° og så konsentret til tørrhet ved fordampning av oppløsningsmidlet under redusert trykk, noe som ga en olje. Denne ble oppløst i 10 ml trifluoreddiksyre og lagret ved

0° i 5 minutter. En fordampning av oppløsningsmidlet og en rensning av produktet ved kromatografi over silisiumdioksyd-

gel ga 89,5 ml D,L 7-(2-naftylglycylamido)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluoracetat.

IR(KBr): 1762,10 cm<-1>( B-lactam),

NMR (TFA-d^) : 6 3,2-4,25 (m, 5H) , 6 5,2-5,9 (m, 3H) , 6 7,5-

8,3 (m, 7H).

Eksempel 12 D-7-(6-klornaft-2-ylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

2-klornaftalen ble acylert med etylklor-oksalat noe som ga etyl-a-keto-a-(6-klor-naft-2-yl)eddiksyre. En reaksjon av sistnevnte forbindelse med hydroksylamin, fulgt av en reduk-sjon og hydrolyse, gir 6-klornaft-2-ylglycin. Denne forbindelse ble omdannet til N-tert.-butoksykarbonyl beskyttede derivater .

En rørt, kald (0°C) oppløsning av 523 mg (1,5 mM) p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat i 300 ml acetonitril ble tilsatt en oppløsning av 500 mg (1,5 mM) N-tert-butoksykarbonyl-6-klornaft-2-ylglycin i 100 ml acetonitril inneholdende 36 9 mg EEDQ. Reaksjonsblandingen ble rørt i 1 time ved 0°, og så oppvarmet i romtemperatur og rørt i

48 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga olje. Denne ble oppløst i 100 ml etylacetat og vasket med IN saltsyre, vandig natriumbikarbonat, og vann, og så tørket. Fjering av oppløsnings-midlet ved fordampning ga 77 0 ml av et hvitt, fast stoff

(77 % utbytte) av p-nitrobenzyl 7-(N-tert.-butoksykarbonyl-6-klornaft-2-ylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

NMR (CDC13): 6 1,40 (s, 9H), 6 2,12 (to singletter, 3H),

6 3,40 (q, 2H), 6 4,68 og 4,90 (to dubletter, 1H), <5 5,30

(bred s, 3H), 6 5,6-6,0 (m, 1H), 6 7,2-8,3 (m, 8H).

Fjerning av p-nitrobenzyl-karboksy-beskyttende gruppe ble

utført ved hydrogenering av 770 mg av forbindelsen som beskrevet ovenfor, med 1,0 g 5 % palladium på karbon i 50 ml metanol inneholdende 2 0 ml etanol med et begynnende hydrogentrykk på ca. 4 kg/cm . Reaksjonen var fullstendig etter tre kvarter, hvoretter blandingen ble filtrert og oppløsnings-midlet ble fjernet, noe som ga en olje. Denne ble oppløst i 50 ml etylacetat inneholdende pH 7 buffer, og det vandige lag ble surgjort til,pH 2,3 med IN saltsyre. Produktet ble ekstrahert over etylacetat, ble så vasket med vann, tørket og konsentrert til tørrhet, noe som ga 12 0 mg 36 % ut-

bytte av 7-(N-tert.-butoksykarbonyl-6-klornaft.-2-ylglycyl-amido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (CDC13): 6 1,46 (s, 9H),6 2,15 (to singletter, 3H),

5 3,35 (m, 2H), 6 7,2-8,1 (m, 8H).

Det fremstilte produkt ble oppløst i 5 ml trifluoreddiksyre,

og oppløsningen ble rørt ved romtemperatur i 5 minutter.

En fordampning av oppløsningsmidlet og en rensning av pro-

duktet ved høytrykksvæskekromatografi ga D-7-(6-klornaft-2- ylglycylamido)-3-mety1-3-cefem-4-karboksylsyre.

Eksempel 13 D-7-(2-naftylglycylamido)-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En oppløsning av 57 0 mg difenylmetyl-7-amino-3-metoksymetyl-3- cefem-4-karboksylat-tosylat i 30 ml etylacetat i 30 ml etylacetat inneholdende 10 ml vandig natriumbikarbonat ble rørt i 5 minutter og så konsentrert til tørrhet, noe som ga difenylmetyl-7-amino-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylat som et skum. Dette ble oppløst i 20 ml acetonitril og i en porsjon tilsatt en rørt oppløsning av 3 01 mg D-N-tert.-butoksykarbonyl- 2- naftylglycin i 20 ml acetonitril inneholdende 207 mg N ,N1-dicykloheksylkarbodiimid og 135 mg hydroksybenzotriazol. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 4 timer. Den ble så helt over i 100 ml etylacetat, hvoretter oppløsningen ble vasket en ;gang med 50 ml vandig natriumdikarbonat, en gang med 50 ml IN saltsyre, en gang med vann, så tørket, hvorpå oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, noe som ga difenylmetyl-D-7-(N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycylamido) -3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylat som et hvitt skum. Skummet ble oppløst i 2 ml trietylsilan og 5 ml trifluoreddiksyre, og oppløsningen ble rørt ved 25° i ni minutter. Fjerning av oppløsningsmidlet ved fordampning under redu-

sert trykk, ga 260 mg D-7-(2-naftylglycylamido)-3-metoksymetyl-3- cefem-4-karboksylsyre-trifluoracetatsalt.

Det fremstilte saltet ble oppløst i 5 ml vann og 5 ml acetonitril, hvoretter pH på blandingen ble justert til 4,5 med IN ammoniumhydroksyd. Oppløsningen ble lyofilisert, hvor-

ved man fikk et hvitt, fast stoff, som ble mettet ved pre-parativt revers fase høytrykksvæskekromatografi, og totalt fikk man 20 mg D-7-(2-naftylglycylamido)-3-metoksymetyl-3-cefem-4- karboksylsyre.

NMR (DMS0-d6): <S 3,13 (s, 3H), 6 3,28 (q, 2H), 6 4,12 (s, 2H), 5 4,95 (d, 1H), 5 5,65 (d, 1H), 67,41-4,23 (m, 7H).

Eksempel 14

p-nitrobenzyl-7-/ N-tert-butoksykarbonyl-(6-metoksy-2-naftyl)glycylamido/-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

En rørt oppløsning av 66 2 mg (2 mM) av N-tert.-butoksykarbonyl-(6-metoksy-2-naftyl)glycin i 100 ml acetonitril inneholdende 500 mg (2 mM) N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydroquinolin, ble i en porsjon tilsatt 770 mg (2>i2mM) p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 16 timer og så konsentrert til tørrhet, noe som ga en olje. Denne ble oppløst i 50 ml etylacetat, hvorpå oppløsningen ble vasket med 25 ml IN saltsyre, 25 ml vandig natriumbikarbonat og så med vann. Oppløsningen ble tørket og konsentrert til tørrhet, noe som ga 1,3 g p-nitrobenzyl-7-/~N-tert-butoksykarbonyl-(6-metoksy-2-naftyl)glycyl-amido7-3-mety1-3-cefem-4-karboksylat.

NMR (CDC14). 61,39 (s, 9H), 6 2,08 og 2,15 (to singletter, 3H), 6 3,34 (q, 2H), 6 3,90 (s, 3H), 6 4,9 (m, 1H), 6 5,29

(s, 2H), 6 5,31 (s, 1H), 6 5,68 (m, 1H), 6 7,08-8,25 (m, 12).

Eksempel 15 D-7-(6-metoksy-2-naftyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En rørt suspensjon av 1,4 g 5 % palladium på karbon i 50 ml etanol ble en prosjon tilsatt 1,3 g p-nitrobenzyl-7-/'<->N-tert-butoksykarbonyl-(6-metoksy-2-naftyl)glycylamido/-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat. Reaksjonsblandingen ble rørt i 3 timer ved 2 5°C under et hydrogentrykk på ca. 4,0 kg/cm<2>. Reaksjonsblandingen ble så filtrert, og filterkaken vasket med frisk etanol. Filtratet ble konsentrert til tørrhet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga 1,1 g !-[_ N-tert.-butoksykarbonyl-(6-metoksy-2-naftyl)glycylamido7_3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Den fremstilte syren ble oppløst i 5 ml trifluoreddiksyre,

og oppløsningen ble rørt ved 25° i 5 minutter. Det ble så tilsatt 20 ml vann, og den vandige oppløsningen ble lyofilisert i 12 timer, noe som ga D,L-7-(6-metoksy-2-naftylglycylamido) -3-mety1-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluoracetat.; Det fremstilte saltet ble igjen oppløst i vann og renset ved høytrykksvæskekromatografi, noe som ga D-7-(6-metoksy-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (TFA-d^): 6 2,42 (s, 3H), 6 3,50 (q, 2H), 6 4,30 (s, 3H), 6 5,39 (d, 1H), 6 5,8-6,1 (m, 2H), l 7,42-8,30 (m, 6H).

Eksempel 16

Ved å følge den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 14 og 15, ble p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksy-lat reagert med D,L-tert.-butoksykarbonyl-(6-hydroksy-2-naftyl)

glycin i nærvær av EEDQ, hvorved man fikk fremstilt p-

nitrobenzyl D, L-7-(/~N-tert. -butoksykarbonyl- (6-hydroksy-2-naftyl)glycylamido/-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

NMR (CDC13): 6 1,41 (s, 9H),6 2,02 og 2,10 (to singletter,

3H), 6 2,9-3,5 (m, 2H), 6 4,9 (m, 1H), 6 5,23 (s, 2H), 6 5,35 (m, 1H), 6 5,6-6,0 (m, 2H), 6 6,72-8,21 (m, 12H).

Den fremstilte forbindelsen ble så omsatt med hydrogen og

5 % palladium på karbon, hvorved man fikk fremstilt D,L-7-/_ N-tert.-butoksykarbonyl- (6-hydroksy-2-naf tyl)glycylamido7~3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (CDC13). 6 1,15 (s, 9H),6 1,82 og 1,89 (to singletter,

3H), 6 5,65 (to dubletter, 1H), 6 5,23 (m, 1H), 5 6,0

(m, 1H), 6 6,7-7,9 (m, 7H), 6 8,5 (m, 2H).

En reaksjon mellom den overnevnte forbindelse og trifluoreddiksyre gir D,L-7-(6-hydroksy-2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. Isomerene ble skilt ved høytrykks-væskekromatografi, noe som ga D-7-(6-hydroksy-2-naftylglycylamido )-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Eksempel 17 D-7-(2-naftylglycylamido)-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluor-acetat. En rørt suspensjon av 2,0 g (lOmM) 7-amino-3-cefem-4-karboksylsyre i 15 ml acetonitril ble i en porsjon tilsatt 8 ml 30 mM bis-trimetylsilyl)trifluoracetamid. Blandingen ble rørt ved 25° i \ time og så avkjølt til 0° og i en porsjon til-

satt en rørt oppløsning av 2,0 g 6,6 mM D,L-N-tert.-butoksykarbonyl-2-naftylglycin i 15 ml acetonitril inneholdende 1,73 g (7,0 mM) EEDQ. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 25°, og så konsentrert til tørrhet, noe som ga en olje. Denne ble oppløst i 100 ml etylacetat, vasket fire. ganger med 25 ml porsjoner av IN saltsyre, to ganger med natrium-kloridoppløsning og så tørket. Oppløsningsmidlet ble fjernet under fordampning ved redusert trykk, noe som ga et hvitt

skum som så ble oppløst i 25 ml trifluoreddiksyre, hvor-

etter oppløsningen ble behandlet med ultralyd i 5 minutter ved 25°C. Reaksjonsblandingen ble så konsentrert til tørr-het og behandlet med dietyleter> noe som ga 1,8 g(55 % utbytte) av D,L-7-(2-naftylglycylamido)-3-cefem-4-karboks ylsyre-trifluoracetat. Produktet ble kromatografert på revers fase C^g silisiumdioksydgel, eluert med 8 1 av en oppløsning av 1 % eddiksyre og en gradient av 95 % vann -5% aceto-

nitril til 85 % vann -15 % acetonitril (v/v). Passende fraksjoner ble slått sammen, hvoretter oppløsningen ble fjernet ved lyofilisering, noe som ga 157 mg D-7-(2-naftylglycylamido)-3-cefem-4-karboksylsyre.

IR (KBr): 1771,75 cm<-1>(3-laktam),

NMR (TFA-d^): 63,55, (q, 2H), 6 4,08 (s, 1H), 6 5,6-6,0

(m, 2H), 6 7,5-8,1 (m, 7H) .

Eksempel 18

a-metoksyamino-a- (8-klor-2-naf tyl) -acetamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

420 mg av a-metoksyimino-a-(8-klor-2-naftyl)eddiksyre ble omdannet til syrekloridet ved en reaksjon med overskudd av klor og 500 mg trifenylfosfit i 20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble i en porsjon tilsatt en rørt oppløsning av 350 mg 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre i 5 ml diklormetan inneholdende 2 ml bis(trimetylsilyl)trifluoracetamid. Blandingen ble rørt ved 25° i 6 timer, og fortynnet ved å tilsette 20 ml metanol. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga 7-/~a-metoksyimino-a-(8-klor-2-naftyl)acetamido7-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. Det fremstilte produktet ble oppløst i maursyre inneholdende sinkmetallstøv, noe som ga etter isolering og rensning 7-(8-klor-2-naftyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

På lignende måte ble de følgende forbindelser fremstilt: 7-(8-nitro-2-naftyl)glycylamido-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre.

7-(8-hydroksy-2-naftyl)glycylamido-3-metoksy-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre,

7-(8-amino-2-naftyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, og

7-(8-metoksy-2-naftyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Naftylglycylcefalosporiner som tilveiebringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er verdifulle antibiotiske stoffer

eller mellomprodukter for fremstilling av slike ."J Skjønt forbindelsene er aktive i forhold til det spektrum av gram-positive og gramnegative bakterier, så er de spesielt effektive mot en rekke grampositive bakterier. De antibiotiske forbindelser er spesielt verdifulle for behandling av infeksjoner i dyr og mennesker, som forårsakes av gram-positive mikroorganismer. Forbindelsen er spesielt effektive ved behandling av øvre luftveisinfeksjoner og lignende sykdommer som skyldes hård influensa, S. aureus og S pyogenes, o.l. Forbindelsene er også effektive ved behandling av sykdommer som skyldes anaerobe cocci, som Peptostreptococcus anaerobius, Peptostrept. intermedius, Peptostrept. products, Peptococcus saccharolytius, P. prevotii, P. avaerobius, Propionbacterium acnes, Fusobacterium nacrophorum o.l.

En typisk og foretrukket forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse er 7-(2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, dvs. forbindelsen fra eksempel 3. Den antibakterielle aktiviteten for denne forbindelsen og flere andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, er blitt bestemt ved en standard in vitro agar-fortynningsprøve i forhold til en rekke grampositive mikroorganismer. Den følgende tabell angir typiske minimumshemmende konsentrasjoner (MIC) i yg/ml for de nevnte forbindelser når disse blir prøvet mot de angitte mikroorganismer. MIC for flere kjente forbindelser er også angitt for sammenlignende formål.

De overnevnte data viser klart at forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har en sterk antibakteriell aktivitet.

I tillegg til å ha en sterk antibakteriell aktivitet mot en rekke mikroorganismer, da spesielt grampositive organismer og anaerobe bakterier, så har forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse også meget gunstige farmakokinetiske egen-

skaper i dyr. Når f. eks. 7-(2-naftylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre ble tilført rotter i en intravenøs dose på 20 mg/kg, så var plasmakonsentrasjonen etter 1 time 18,6 yg/ml, etter 4 timer 14,1 yg/ml, og etter 2 4 timer var enda plasmakonsentrasjonen 1,96 yg/ml. Forbindelsen ble

effektivt oralt absorbert hos gnagere og viser høyere konsentrasjoner og mer langvarig virkning enn cefaklor og cefalexin.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse har også stabilitet overfor B-lactamaser. Tabell IV viser resultater fra

sammenlignende undersøkelser mellom flere cefalosporiner (lavere tall angir større stabilitet overfor den angitte lactamase).

De gunstige farmakokinetiske egenskaper for de foreliggende oppfinnelser, koblet med deres utmerket orale antibakterielle aktivitet og stabilitet overfor 3-lactamase, gjør forbindelsene spesielt verdifulle ved behandling av en rekke sykdommer som skyldes bakterier. Forbindelsene er spesielt godt egnet for behandling for utepasienter, da spesielt indi-vider som lider av svake luftveisinfeksjoner som skyldes gram-positive mikroorganismer.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også fremgangsmåter for behandling av dyr og pasienter som lider av bakterie-sykdommer, eller som man mistenker vil utvikle en bakterie-infeksjon;.:! Selve behandlingsmåten innbefatter at man til-fører et dyr eller en pasient som måtte trenge behandling,

en antibakteriell effektiv mengde av et naftylglycyl-cefalosporin-antibiotikum. Fremgangsmåten kan praktiseres tera-peutisk eller profylaktisk. Den mengde aktivt antibiotikum som skal tilføres vil være avhengig av den spesielle forbindelse som brukes, graden av lidelse som behandles, samt det individ som underkastes behandling, og tilsvarende fak-torer av den type man støter på når det gjelder slike be-handlinger. Normalt vil imidlertid forbindelsene bli til-ført i doser på fra 0,5 til 50 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis fra 1 til 10 mg/kg kroppsvekt. Slike mengder kan til-føres en til to ganger daglig, alt etter behov og den spesielle sykdom som behandles. En typisk daglig dose for en middels voksen pasient vil være fra 2 00 til ca. 5 00 mg/døgn.

De antibiotiske forbindelser som tilveiebringes ved hjelp

av foreliggende oppfinnelse er aktive både ved oral og parenteral tilførsel, og kan følgelig opparbeides for en-

hver egnet tilførselsmåte. Slike preparater inngår også

i foreliggende oppfinnelse. Preparatet;ifølge foreliggende oppfinnelse vil inneholde fra 0,1 til 95 vekt-% av et aktivt naftylglycyl-cefalosporinantibiotikum ifølge foreliggende oppfinnelse, blandet med et farmasøytisk akseptabelt bære-stoff eller fortynningsmiddel. Typiske preparater vil inneholde fra ca. 10 til ca. 6 0 vekt-% aktiv ingrediens, fortrinnsvis fra 2 til 50 %.

For hensiktsmessig oral tilførsel kan forbindelsene dannes

med en rekke forskjellige kjente fortynningsmidler eller bærestoffer og den type som brukes for fremstilling av orale preparater, .og kan eventuelt opparbeides i tabletter, piller, innkapslede piller eller gelatinkapsler. Typiske bære-

stoffer og fortynningsmidler som vanligvis anvendes i den farmasøytiske industri for dette formål, innbefatter potet-stivelse, maisstivelse, sucrose, dextrose, mikrokrystallinsk cellulose, dikalsiumfosfat, algininsyre, acacia; smøremidler som magnesiumstearat; bindemidler som gummi, tragant, eller gelatin, samt smaksstoffer som peppermynteolje, kirsebær eller jordbærsmaksstoffer, vintergrønnolje og lignende. Forbindelsene kan også opparbeides i form av siruper o.l., hvor man bruker kjente fortynningsmidler, så som fettoljer, metyl eller propylparabener, egnede fargestoffer og smaksstoffer. Forbindelsene kan også opparbeides i form av preparater for langvarig regulert tilførsel av den aktive ingrediens over et lengre tidsrom.

Antibiotika ifølge foreliggende oppfinnelse kan også opparbeides for parenteral tilførsel, f. eks. intravenøst, intramuskulært eller subkutenøst, så vel som transdermalt. Slike preparater vil normalt inneholde fra 0,1 til 2 0 vekt-% av aktive ingredienser. Man kan for dette formål bruke typiske fortynningsmidler og bærestoffer, f. eks. isotoniske salt- oppløsninger, fotynnet vandige dextroser, polyfunksjonelle alifatiske, alkoholer eller blandinger av disse, f. eks. glycerol, propylenglykol eller polyetylenglykol. Paren-terale preparater kan også inneholde konserveringsmidler som fenetylalkohol, metyl og propylparabener eller timoro-

sal. Hvis det er nødvendig, kan man tilsette fra 0,05 til 0,2 vekt-% av et antioksydasjonsmiddel, så som natriummeta-bisulfit, eller natriumbisulfit. For intravenøse preparater vil man anvende konsentrasjoner med til 0,05 og opp til 0,25 mg/ml aktiv ingrediens, og for intramuskulær injeksjon vil en foretrukket konsentrasjon av den aktive ingrediens være fra 0,25 til 0,50 mg/ml.

De følgende eksempler illustrerer typiske preparater som kan brukes.

Eksempel 19

Fremstilling av orale suspensjoner

Sorbitoloppløsningen ble tilsatt 40 ml destillert vann,hvoretter man tilsatte naftylglycylcefalosporin i suspendert form. Man tilsatte så sakkarinet, natriumbenzoatet og smaksstoffer som ble oppløst. Volumet ble justert til 100 ml destillert vann. Hver ml av sirupen inneholder 5 mg av naftylglycyl-cef alosporin-antibiotikumet . Dette orale preparatet er meget godt egnet for pediatrisk bruk.

Eksempel 20

Fremstilling av 250 mg kapsel

Ingrediensene ble blandet til de fikk en homogen blanding, hvoretter blandingen ble innkapslet i gelatinkapsler. Slike kapsler kan f. eks. tilføres oralt i en mengde på fra en til to pr. dag.

Eksempel 21

Fremstilling av parenteral oppløsning.

I en oppløsning av 700 ml propylenglycol og 200 ml destillert vann for injeksjon, ble det oppløst 20,0 g D-7-(2-naftylglycylamido) -3-metyl-3-cef em-4-karboksylsyre-hydroklorid.

pH på oppløsningen ble justert til 5,5 med saltsyre, hvoretter man tilsatte destillert vann til et volum på 1000 ml. Preparatet ble sterilisert, fylt i 5,0 ml ampuller som hver inneholdt 2,0 ml (representerer 40 mg aktiv ingrediens), hvoretter ampullene ble lukket under en nitrogenatmosfære.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I

hvor R 7 og R 8 uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, hydroksy, C-^-C^-alkyl, C^-C^-alkoksy, nitro, amino, C,-C4 - alkanoylamino, C, -C .-alkylsulf onylamino , eller hvor R og R 8 til sammen kan danne metylendioksy, A og B er begge hydrogen eller kan til sammen danne en dobbelt binding, R er hydrogen, en amino beskyttende gruppe, hydroksy eller 3 2 3 metoksy, og R er hydrogen, eller R og R kan til sammen danne gruppen:

hvori M og L uavhengig av hverandre er C,-C.-alkyl, R 4 er hydrogen, metoksy eller metyltio,-1-4 R er hydrogen, metoksy, metyl, halogen eller metoksymetyl, R g er hydrogen, eller en karboksybeskyttende gruppe, forutsatt at R <2> er bare hydroksy eller metoksy når A og B er en dobbeltbinding, og at A og B er en dobbeltbinding, og at A og B begge er hydrogen, når R <3> er forskjellig fra hydrogen, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, karakterisert ved at man(A) acylerer en forbindelse med formel II

med et acyleringsmiddel med formel III

eller et aktivert derivat av en slik forbindelse, hvor A, B,R<1> ,R<2> , R <4> , R^ og R^ er som definert ovenfor, hvoretter man eventuelt fjerner tilstedeværende amino- eller karboksyl-beskyttende grupper: 30 (B) avblokkerer en beskyttet syre med formel I, hvor R yrs^ Qj^ K)g^er en karboksybeskyttende gruppe, hvorved man får tilveie-vå- V- bragt en forbindelse med formel I hvor R^, er hydrogen; (C) fjerner en eventuelt aminobeskyttende gruppe R fra ij^ 2>5 en forbindelse med formel I for derved å få fremstilt en for- bindelse med formel I, hvor R2 er hydrogen;(D) og når det er ønskelig å fremstille en forbindelse hvor R 2 og R 3 tilsammen danner en gruppe med formel :

reagerer en forbindelse med formel I, hvor R 2 og R 3 begge er hydrogen, med et keton med formel M-C(0)-L hvor M og L er som definert ovenfor; eller (E) reduserer en forbindelse med formel I hvor A og B tilsammen danner en dobbeltbinding og R 2 er hydroksy, eller metoksy, for derved å få fremstilt en forbindelse med formel 2 I hvor A, B og R er hydrogen; og (F) hvis det er ønskelig å danne danne et salt av en forbindelse med formel I, (G) eller hvis det er ønskelig, omdanne et salt av en forbindelse med formel I, til det frie amin eller den frie syre.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at R 2 og R 3 tilsammen danner gruppen

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at A og B tilsammen danner en dobbeltbinding, og R 2 er metoksy, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I ifølge et hvert av kravene 1 til 3, karakterisert ved atR<1> er

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I ifølge et hvert av kravene 1 til 3, karakterisert ved at R <1> er

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse'med formel I ifølge et hvert av kravene 1 til 3, karakterisert ved ved at R <1> er

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge et hvert av kravene 4 til 6, karakterisert 7 8 ved at R eller R uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, hydroksy, C^ -C^ -alkoksy, mikro eller amin, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 7, karakterisert 7 8 ved at R eller R uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, metoksy eller hydroksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I, ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved 7 8 at R og R begge er hydrogen; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge et hvert av kravene 1 til 9, karakterisert ved at R 5 er metyl, klor, hydrogen, metoksymetyl, eller metoksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 10, karakterisert ved at R <5> er metyl eller klor; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I ifølge ethvert av kravene 1 til 11, karakterisert ved at R 4 er hydrogen; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge et hvert av kravene 1 til 12, karakterisert ved at R er hydrogen; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller !-/_ D-(2-naftylglycylamido7-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av denne forbindelse.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-/~D-(2-naftylglycylamido Y/- 3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-tetrahydrat.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-/~D-(2-naftylglycylamidoT7-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre-hydroklorid-monohydrat.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-/~D-(2-naf tylglycylamido)_7-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av denne forbindelse.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7- £~ D- (2-naf tylglycylamido)_7-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre, eller et farmasøytisk-akseptabelt salt herav.

19. Forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, karakterisert ved å være fremstilt ved en fremgangsmåte ifølge et hvert av kravene 1 til 18.

20. Forbindelse med formel I ifølge krav 1, (25karakterisert ved at R <2> er en aminobeskyttende gruppe, eller når A og B tilsammen danner en dobbel tbinding^ ^ é^ T^ y^'^ ^som/er R2^ hydroksy eller metoksy; eller R <6> er en karboksy-I beskyttende gruppe.