NO842158L - Isolert byggelement - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en tilleggsvarmeisole-ring for småhus, rekkehus, små bolighus eller tilsvarende bygninger, og hvis hensikt er å tilveiebringe et isoleringselement som lett kan monteres av en mindre gruppe (to personer ) .

Elementene er selvbærende, og de krever hverken skinner eller gripeorganer som på forhånd må festes til festeunder-laget, idet festefremgangsmåten er en del av selve elementet. Elementene egner seg såvel for ytre tilleggsisolering som

for ytre forsterkningselement ved nybygg.

Bygningen blir betydelig mer varmeøkonomisk enn nåværende alternativ, kuldebroens andel er 0,6%.

En ytre varmeisolering har fra en veggkonstruksjons synspunkt vist seg å være bedre enn en indre, bl.a. ut fra et belastnings- og erosjonssynspunkt, hvilket forårsakes av fuk-tighet og temperaturforandringer.

Dessuten bortfaller ved ytre isolering den kostbare flyt-tingen av varmebatterier og el-ledninger. Resten av boligen blir ikke berørt.

Ved boligformer med flere aksjonærer er en ytre isolering ofte den eneste tilleggsisoleringsformen. Behovet for tilleggsisolering av vegger er betydelig og etterspørselen sti-gende .

En tilleggsisolering av yttervegger skjer nå for tiden

i praksis slik at den underliggende konstruksjonen skyves like til lufternellomrommet og et avstandsstykke hvis høyde tilsvarer varmeisoleringen anordnes, varmeisoleringen monteres, vindbeskyttelsesmaterialet festes, forhøyningsribbene festes, yttersjiktet legges og måles. En annen måte å utføre arbeidet på er å anvende såkalt vindbeskyttelsesull med spikermellomrom, fastgjøre forhøyningsribbene, samt fastgjøre platene.

I praksis har det ikke forekommet ytre elementteknikk

på området. Det tyske patent 2943/67 egner seg ikke for finske forhold, fordi - elementet ikke er festet til den varme flaten, idet det derimellom befinner seg et luftemellomrom, hvorfor konstruk-ikke har noen stor betydning fra et varmeøkonomisk synspunkt, - hvis det til mellomrommet settes en isolering, mangler det nødvendige luftemellomrom.

De største ulempene ved nåtidens tilleggsisolering er arbeidet i flere faser og det innviklede arbeidet, arbeidets langsomhet, usikkerheten for et godt resultat, materialtapet, de komplette og dyre stillasene, samt vanskelighetene for byggeentreprenøren. Dessuten bør merkes at på grunn av disse årsaker er ofte den meget viktige tilleggsisoleringen utelatt.

Med elementet ifølge oppfinnelsen oppnås en betydelig forbedring med hensyn til de nevnte ulemper, og dessuten flere fordeler som ikke kan oppnås ved bygging på stedet.

Oppfinnelsen byr, i forhold til nåværende konstruksjoner, bl.a. på følgende fordeler: 1. Kuldebroenes antall er bare 0,6%, hvorfor kuldebroene kan utelates fra beregningene. 2. Varmeisoleringen monteres på elementet på tilvirknings-bordet i vannrett stilling, hvorfor sluttresulatet ikke

er følsomt for arbeidsfeil.

3. Elementene monteres i sin helhet bakfra, hvorfor fasadematerialet fra belastningssiden forblir helt. 4. Elementene kan anvendes på trefasadesider med ulike hori-sontalflatealternativer, ulike vertikalflatealternativer, samt være utrustet med ulike fasadeplater; i samme bygning

kan disse kombineres.

5. Elementet er lett (ca. 10 kg/m<2>).

6. Veggmonteringen har bare én fase - fastgjøringen - hvilket muliggjør montering uansett årstid. 7. Hvert element er selvbærende, hvorfor belastningene ikke går over fra et element til et annet. 8. Elementene tilbyr en umiddelbart ferdig vegg med ferdig fasadeside, luftemellomrom, samt isolering. 9. Ved elementfugene fortsetter varmeisoleringen ubrutt over hele veggen. 10. Ingen høye stillasomkostninger; kan monteres fra en stige. 11. Produktene egner seg for industriell produksjon.

Løsningene for å oppnå nevnte fordeler presenteres nær-mere i det følgende, idet de hovedsakelige kjennetegn fremgår av vedlagte patentkrav.

På fig. 1 er elementets hovedtegning fremstillet slik

at elementet sees fra fasadesiden og i snitt langs planet

A-A, B-B, C-C.

Fig. 2 viser elementet sett i snitt fra siden ved varmeisoleringen .

Elementet ifølge oppfinnelsen oppviser en fast festelist (1) som er laget f.eks. av plywood. Elementet fastgjøres ved stamme- eller bærekonstruksjonen ved at det spikres, skyves eller skrues gjennom festelisten (1).

Festemåten og -plassen i listens retning er ikke avhengig av hverandre. Varmeisoleringens overskridelse (8) i forhold til festelisten (1) er ca. 15 mm, idet isoleringen tilpasser seg veggens ujevnheter ved at den presses sammen og legger seg tett inntil veggflaten som skal isoleres (fig.2).

Festelisten (1) oppviser utspring (3) som hører til de

ved lufternellomrommet (9) fast beliggende festeribber (4)

på fasadematerialet.

Elementet monteres på monteringsbordet "bakfra", slik

at fasadematerialet (5) først anbringes med bestemte mål og med fasadesiden vendende nedover. Deretter festes fasadesidens festeribber (4) til utspringet (3) på fasadematerialet (5)

ved hjelp av haker, spiker eller skruer, avhengig av fasade-platens og festeribbenes (4) materiale og fasadematerialet 5. På denne måten oppnås f.eks. ved en trefasadeside den for-delen at belastningsflaten forblir hel.

Deretter fastgjøres elementets festelist (1) og til slutt varmeisoleringen. I varmeisoleringen skjæres den ved monterin-gen nødvendige plass (7) for festelisten 1 og utspringet 3.

Bare utspringet 3 (flate ca. 25 x 50 mm) trenger gjennom varmeisoleringen 2.

For småhus lages elementene like lange som veggen.

Fasadematerialet kan være av tre, i ulike vertikale og horisontale alternativer, eller plateformat som f.eks. en plywoodplate forsynt med en stenplatekonstruksjon. Den bæren-de konstruksjonen kan være av f.eks. plywood. Varmeisoleringen oppviser en vindbeskyttelse 10. Isoleringen er elastisk og den puster, hvorfor f.eks. mineralull er godt egnet.

Da fasadeplaten består av horisontale bekledningsbord, monteres elementene på slik måte at de underste elementene helt vannrette. De underste elementene oppviser ved den nedre delen utspring 3 og en mot festelisten tilsvarende kon- struksjon, og elementet festes såvel ved sin øvre som ved sin nedre del.

Det tilhørende elementet løftes på skrå opp på det nedre elementet (fig. 2), hvorved et ved elementets nedre del seg befinnende utspring 6 går bak det øverste bordet. Deretter skyves elementet mot veggen og festes ved stammen gjennom festelisten 1. Når elementet skyves mot veggen, lukkes fugen mellom elementene ved hjelp av utspringet 6, og varmeisoleringen 2 presses mot stammen (varmeisoleringens overskridelse 8) .

På denne måten fortsettes det langs hele veggens høyde. Samme element kan også monteres i høyderetningen.

Elementene krever ikke ved bærekonstruksjonen forut mon-terte skinner eller gripeorganer, idet fastgjøringsmetoden er en del av elementet.

Claims (4)

1. Isoleringselement for montering i småhus, små beboel-seshus eller tilsvarende bygningers yttervegg, hvilket element omfatter fasadematerialet, en lufteåpning og varmeisoleringen, og som kan monteres av to personer og hvis berøringsflate hovedsakelig består av varmeisolering, karakterisert ved at det oppviser en på elementets festeside tilhørende festelist (1) som muliggjør en i retning og stilling, samt festemåte, fri fastgjøring uten separate, monter-bare festeorganer.

2. Element som angitt i krav 1, karakterisert ved at elementets festelists (1) stilling i forhold til varmeisoleringen (2) er slik at varmeisoleringen (2) føyer seg etter veggens ujevnheter ved å presses sammen, og legger seg tett ved underlaget.

3. Element som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved elementfugene overskrides varmeisoleringen (2) slik at varmeisoleringens fuger tettes ved sammenpressing.

4. Element som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at av elementets byggedeler utgjør bare ett utspring (3) en kuldebro.