NO842718L - Fremgangsmaate ved fortrengning av hydrokarboner i en underjordisk formasjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører utvinning av hydrokarboner fra underjordiske, hydrokarbonførende reservoirer ved injeksjon av et fortrengningsfluidum. Mere spesielt vedrø-rer den en mer effektiv fremgangsmåte for hydrokarbonfor-trengning og fremstilling ved blandingsflømming med et fortrengningsfluidum inneholdende et tilsetningsmiddel.

Ved utvinning av flytende hydrokarboner eller råolje fra

et underjordisk reservoir så innebefatter en kjent metode injeksjon i reservoiret av et fluidum som er blandbar med råoljen, eksempelvis fluidum som virker som et oppløs-ningsmiddel for råoljen for å fortrenge denne fra reservoiret. Når slike fluidum anvendes så har betegnelsen blandingsflømming blitt anvendt.

Blandingsflømmingsprosesser er simulert ved laboratorie-forsøk. Disse prosesser er også undersøkt i hydrokarbon-reservoirer, men resultatene av slike forsøk kan kun observeres ved overflaten da det er umulig å observere samspillet mellom væskene i reservoiret. Basert på labo-ratoriesimuleringer er flere teorier om blandingsflømming postulert. Alle teoriene er basert på den antagelse at væskens oppførsel ved simulering er den samme i oljereservoiret, selv om denne antagelse ikke kan bevises.

Blandingsflømming er meget effektiv med hensyn til fortrengning av fastholdt olje fra deler av reservoiret gjennom hvilken fluidumet føres. Det er antatt at den oppnådde effektivitet er avledet fra det faktum at de oljeholdende krefter, nemlig kapillær og grenseflatespenning, elimine-res eller i det vesentlige nedsettes av f or tr engningsvaes-ken. Ved blandingsflømming velges et fluidum som er blandbart med reservoiroljen og injiseres inn i reservoiret. Dette fluidum fortrenger oljen gjennom reservoiret og mot produksjonsbrønnen fra hvilken oljen produseres. Eksempler på slike fluida er lette hydrokarboner og blandinger derav såsom parafiner i C^- C^ området og spesielt flytende petroleumgass (LPG). Anvendelse av slike fluida er imidlertid ofte kommersielt umulig p.g.a. deres pris. Andre fluida såsom karbondioksyd eller en anriket gass som hovedsakelig består av metan blandet-med lavere hydrokarboner såsom etan og propan er begge relativt billige og har vært anvendt som fortrengningsfluida for blandings-flømming selv om karbondioksyd og anrikningsgassen ikke er blandbar mer olje. Etter injisering av enten CC>2eller anriket gass vil blandbarhet av injeksjonsfluidumet med oljen utvikles i reservoiret som følge av påhverandre føl-gende kontakter mellom olje og injiseringsfluidumet. Denønskede blandbarhet for disse fluida med reservoiroljen kan imidlertid kun oppnås ved trykk over det trykk som er kjent som det minimale blandbarhetstrykk (MMP). Det er antatt, basert på bestemmelse av MMP i fortrengningsforsøk utført i tynne rør at et slikt blandingsinjeksjonsprosjekt skulle kunne utføres når reservoirtrykket var over MMP.

I henhold til "Multiple Phase Generation During CG^Flooding," R. L. Henry, R. S. Metcalfe, SPE/DOE Symposium on EOR, april 20-23, 1980, SPE Paper No. 8812 er det observert at under CO2flømming av et råoljereservoir, over begrenset temperatur, trykk og blandingsområder vil blandinger av karbondioksyd og reservoiroljen utvise kom-plekse (multippel-fase) faselikevekter med mer enn to faser tilstede i hvilken en CG^-rik dampfase, en CO^-

rik væskefase og en oljerik vaeskefase og i visse tilfeller også en fast asfaltfase sameksistere i likevekt, men for-fatterne observerte kun to flytende faser i faselikevekt med og reservoiroljen ved trykk høyere enn trykkområdet som viste fler fasefenomenet.

I US patent nr. 3.623.552 er vist injisering av COp "Ved temperatur- og trykkbetingelsene for en trefaselikevekt" eksisterer mellom CO^og reservoiroljen. En vanskelighet med denne metode er at et slikt trefaselikevektsområde eksisterer kun over et begrenset betingelsesområde og i patentet er ikke vist hvorledes.man utfører en blandingsfortrengning i trefaseområdet i reservoiret hvis trykk ligger utenfor trykkområdet hvor dannelse av flerfase er vist. Ved andre metoder oppnås blandbarhet ved injisering av en blanding av COp og enten et lett hydrokarbon eller en inert gass, slik som vist i US patent nr. 3.811.501 og i US patent nr. 3.811.503. I de to patenter er vist bestemmelse av et kritisk forhold for konsentrasjonen av COp i forhold til hydrokarbon eller inert gass, ved hvilket "be-tinget blandbarhet" kan oppnås. Ingen av patentene viser en fremgangsmåte for blandingsfortrengning med CO^ved betingelser innen flerfaseområdet for et spesielt reservoir. Det er nå funnet at blandingsflømming med en fortrengningsfluidum såsom CO^ kan utføres ved trykk som faller innen flerfaseområdet for faselikevekten for et spesielt reservoirs olje og fortrengningsfluidumet og at utnyttelse av fortrengningsfluidumet er mere effektiv enn ved tilsvarende fortrengninger ved høyere trykk. Dette er også tilfelle selv ved begge trykknivåer hvor fortrengningen er blandbar. Imidlertid vil flerfaseområdet for faselikevekten for en blanding ofte eksistere ved trykk over eller under det spesielle reservoirtrykk. Det kan således være umulig å utføre en blandingsfortrengning ved et trykk innen flerfaseområdet. De omtalte metoder har ikke vedrørt dette problem og har heller ikke vist en fremgangsmåte annen enn en som oppnår minimalt blandbarhetstrykk med en fortrengende væsketilsetningsblanding. I henhold til foreliggende oppfinnelse utføres en blandingsfor trengning med en fortrengninvæske i flerfasetrykkområdet ved et spesielt reservoirs trykk.

Foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for fortrengning av hydrokarboner fra et hydrokarbonførende reservoir ved å injisere i dette et fortrengningsfluidum som er i stand til å generere ved reservoirets temperatur og trykkbetingelser mere enn to væskefaser i blanding med reservoirhydrokarbonet og fortrengningsfluidumet. Fremgangsmåten utføres ved at det gjennom en injeksjonsbrønn injiseres inn i reservoiret et fortrengningsfluidum omfattende en blanding av et primært fluidum og et tilsetningsmiddel hvor tilsetningsmiddelets konsentrasjon er tilstrekkelig til å justere faselikevekten for en blanding av fortrengningsfluidumet og reservoirhydrokarbonene. Tilstedeværelsen av tilsetningsmiddelet justerer faselikevekten slik at et flervæskefaseområde ved faselikevekt vil innebefatte det spesielle reservoirs temperatur og trykk. Anvendelse av et slikt fortrengningsfluidum gir en mere effektiv fortrengning av olje. Det primære fluidum kan eksempelvis være CG^. Tilsetningsmiddelet kan eksempelvis være nitrogen, et hydrokarbon såsom propan eller en væske såsom hydrogensulfid.

I fig. 1 vises en faselikevekt for en blanding av Co^

med hydrokarboner.

Fig. 2 viser justeringer av faselikevekten av en blanding av et fortrengningsfluidum med hydrokarboner tilveiebragt ved tilstedeværelsen av et tilsetningsmiddel i fortrengning sfluidumet.

Som illustrasjon på en faselikevekt av en blanding av et fortrengningsfluidum med reservoirhydrokarboner er i fig. 1 vist faselikevekten ved konstant temperatur for en blanding av råolje fra Levelland field i Texas og CO^. Faselikevekten viser en væske i området 1, et væske-væskeområde 2 og et damp-væske-væskeområde 3 (flerfaseområde).

I det etterfølgende anvendes betegnelsen flerfase tilstedeværelsen av mere enn to væskefaser. Disse flervæskefaser er i tillegg til vannfasen vanligvis tilstede i reservoiret. Flerfaseområdet 3 kan også inneholde en fast asfaltfase når oljen inneholder betydelige mengder asfal-tener. Fortrengninger utført ved trykk over det minimale blandbarhets trykk i væske-væskeområdet 2 i fig. 1 vil i det etterfølgende bli betegnet som væske-væskefortreng-ninger. Fortrengninger utført ved trykk i f1 erfasetrykk-området 3 blir i det etterfølgende betegnet som flerfase-tr ykkornr ådef or tr engninger . Fortrengninger ved trykk over MMP i flerfasetrykkområdet resulterer i en mere effektiv

utnyttelse av det injiserbare fortrengningsfluidum, selv om begge fortrengninger er blandingsfortrengninger. Ytter- '

ligere i kontrast til væske-væsketrykkområdet som vist i fig. 1, kan flerfasetrykkområdet kun eksistere i et defi-nert trykkområde indikert av linjene 4 og 5. Flerfasetrykkområdet behøver ikke å være innebefattet i et spesielt reservoirtrykk og et flerfasetrykkfortreningsområde er ikke mulig i slike reservoirer.

Imidlertid kan faselikevekten for en blanding av COp og råolje justeres eller endres ved å innføre et tilsetningsmiddel sammen med CO^-Fig. 2 viser faselikevekten ved konstant temperatur for en blanding av CO^og et tilsetningsmiddel med Levelland råolje. Likevekten endres slik at flerfaseområdet 7 nå er meget større enn det opprinne-lige flerfaseområdet 3. Følgelig kan et fler faseområde nå eksistere ved konstant temperatur over et bredere tempera-turområde, slik som indikert med de stiplede linjer 8 og 9 i forhold til flerfaseområdet 3 for en blanding av kun CO2med olje. Selv om fig. 2 viser en ekspansjon av flerfaseområdet som hovedsakelig går opp i trykk er det også mulig at et spesielt tilsetningsmiddel vil endre likevekten slik at fler faseområdet 7 hovedsakelig justeres til å eksistere ved lavere trykknivåer enn det opprinne-lige flerfaseområdet 3.

Additivet i fortreningsfluidumet som omfatter et primærfluidum og additivet justerer således faselikevekten for en blanding av fortrengningsfluidumet og reservoirråoljen og faselikevekten kan justeres slik at trykkområdet i hvilket flervæskefase eksisterer omfattes av et spesielt reservoirs trykkbetingelser. Injeksjon av et slikt fortrengningsfluidum kan blandbart fortrenge hydrokarboner ved et trykknivå innen flerfasetrykkområdet og derved forøke utnyttelsen av det injiserte fortrengningsfluidum.

Oppfinnelsen omfatter således fortrengning av reservoirhydrokarboner ved injisering inn i et hydrokarbonførende reservoir et fortrengningsfluidum, som omfatter en blanding av et tilsetningsmiddel og et primært fluidum. Fortrengningen utføres ved et reservoirtrykk som ligger innen'flerfasetrykkområdet for faselikevekten for en blanding av det spesielle fortrengningsfluidum injisert og de spesielle reservoirhydrokarboner. Primærfluidumet i fortreng-nings f luidumet kan eksempelvis være CO^eller en anriket gass .

Ved utøvelse av oppfinnelsen bør faselikevekten for en blanding av et tilsetningsmiddelinneholdende fortreng-ningfluidum og den spesielle råolje bestemmes. Dette er nødvendig fordi de ønskede konsentrasjoner av tilsetningsmiddelet i fortrengningfluidumet er den konsentrasjon som er tilstrekkelig til å justere flerfaseområdet av faselikevekten til å innebefatte det spesielle reservoirs trykk. Faselikevekten blir deretter analysert for å be-stemme hvorvidt en tilstrekkelig justering er oppnådd. For hvert tilsetningsmiddel kan et område for tilsetningsmiddelkonsentras joner tilstrekkelige til å justere faselikevekten være tilstede. Dette konssentrasjonsområdet kan bestemmes ved å bemerke først at et spesielt reservoirs temperatur er konstant og for det andre at kun over et begrenset trykkområde kan flervæskefaser eksistere ved denne temperatur. Således kan alle tilsetningsmiddelkon-sentrasjoner som, i en blanding av et for treningsfluidum med et reservoir av råolje, ved et spesielt reservoirs temperatur i flerfaser ved et trykk som tilsvarer det gitte reservoirs trykk hvis dette ligger innen konsentrasjonsområdet. Dette konsentrasjonsområdet kan være for-skjellig for hvert reservoir.

Tilsetningskonsentrasjonsområdet kan bestemmes ved hjelp av en tynn-rørsfor trengningsprøve eller et med vindu for-synt celleapparat slik som beskrevet i detalj i den tidligere omtalte publikasjon av Henry og Metcalfe. F.eks. i tynnrørsprøven injiseres fortrengningsfluidumet i et sand-pakket og oljefylt rør og de dannede væskefaser observeres .

En komplisering av hydrokarbonfortreningsprosessen er at denne ikke kan observeres in situ og må således studeres ved simulering i et laboratorium. Således vil flerfaseopp-førselen som kan observeres i laboratorieforsøk og som er beskrevet ovenfor, antatt å finne sted i reservoirer som underkastes flømming ved hjelp av foreliggende oppfinnelse. Imidlertid for oppfinnelsens formål er det uten betydning hvorvidt flere faser dannes i reservoiret når fortrengningsfluidumet i henhold til oppfinnelsen injiseres. Oppfinnelsen er å injisere et fortrengningsfluidum med et tilsetningsmiddel i en tilstrekkelig konsentrasjon til å danne flere faser ved reservoirbetingelsene i henhold til faseoppførselen som kan observeres på overflaten under simulerte betingelser.

For hvert reservoir kan flere enn et tilsetningsmiddel gi flere faser ved reservoirbetingelsene. Hvert spesielt tilsetningsmiddel har sitt eget konsentrasjonsområde fordi hvert tilsetningsmiddelinneholdende fortrengningsfluidum har sin egen unike faselikevekt med reservoiroljen. Således for et spesielt reservoir er flerfaseområde ikke det samme for forskjellige tilsetningsmiddelinneholdende fortrengningsfluida. Det følger således at et valg av tilsetningsmidler for justering av flerfaseområdet vanligvis er tilgjengelig.

Valg av et spesielt tilsetningsmiddel for anvendelse i et gitt reservoir er avhengig av andre faktorer. Det valgte tilsetningsmiddel er i første rekke avhengig av om trykkområdet i hvilket flerfase finner sted eksisterer ved trykk over eller under reservoirtrykket. F.eks. hvis flerfaseområdet eksisterer under det herskende reservoirtrykk og må justeres oppover så velges additiver som er mere flyktige enn primær fluidumet, som eksempelvis er CO ^ ,

for å justere området for å omfatte reservoirtrykket. Additiver som er mere flyktige enn CO^innebefatter eksempelvis metan, nitrogen, argon og helium. Hvis flerfaseområdet må justeres ned i trykk anvendes et tilsetningsmiddel som er mindre flyktig enn CO^. Eksempelvis kan LPG eller propan anvendes. Andre faktorer innebefatter tilgjengelighet, omkostninger, separasjonsprosedyrer for

et gitt additiv fra den produserte råolje, samt andre øko-nomiske betraktninger.

Fordi et område av tilsetningsmiddelkonsentras joner tilstrekkelig til å justere faselikevekten eksisterer kan mere enn en tilsetningsmiddelkonsentr as jon anvendes. Dette er fordelaktig ved oppfinnelsen da forstyrrelser inne i reservoiret og i f ortrengningsvæskein jeks jonen kan oppstå med en viss regularitet. Fortrengningen vil således forbli mere effektiv, eksempelvis til tross for forandringer i fortrengningsfluidumets sammensetning.

Da et konsentrasjonsområde er tilgjengelig vil valget av den aktuelle tilsetningsmiddelkonsentras jon anvendt i fortrengningsfluidumet være basert på betraktninger som er velkjente for en fagmann. Disse betraktninger er de samme som ovenfor omtalt for valg av det anvendte tilsetningsmiddel. Nyttige tilsetningsmidler i fortrengningsfluidumet i henhold til oppfinnelsen innebefatter eksempelvis hydrokarboner såsom etan, propan, LPG, butan og blandinger derav, gasser såsom metan, nitrogen, avgass, luft, argon, helium og blandinger derav, samt andre gasser såsom hydrogensulfid og karbonmonoksyd. Generelt vil et hvilket som helst tilsetningsmiddel som kan justere flerfaseområdet for faselikevekten anvendes.

Foreliggende fremgangsmåte utføres ved å injisere fortreningsfluidumet omfattende primarfluidumet eksempelvis karbondioksyd eller en anriket gass, samt et tilsetningsmiddel i en konsentrasjon tilstrekkelig til å justere faselikevekten i et hydrokarbon førende underjordisk reservoir som er gjennomtrengt av minst en injeksjonsbrønn. CO- er foretrukket som primærfluidum ved utøvelse av oppfinnelsen fordi den er billigere og som følge av dets likevektseffekt. Mengden av fortrengningsfluidum som injiseres må være effektiv mengde for å "feie"reservoiret. En slik mengde kan lett bestemmes av en fagmann og beregnes for et spesielt reservoir. Etter fortrengning til en pro-duksjonsbrønn som penetrerer formasjonen vil olje produse-■ res ogsepareres fra tilstedeværende tilsetningsmiddel/- COp. Tilsetningsmiddelet/COp kan deretter reinjiseres.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen, etter injisering av fortreningsfluidumet, blir fremgangsmåten fortsatt ved å injisere en drivvæské for å drive fortreng-ningsvæsken og bevege oljen gjennom reservoiret og mot produksjonsbrønner fra hvilken oljen produseres. Drivvæsken kan være en relativt billig væske innebefattende gasser såsom luft, nitrogen, forbrenningseller avgasser eller blandinger derav. Drivvæsken kan også være vann eller saltlake og kan inneholde tilsetningsmidler såsom over-flateaktive midler for å opprettholde en effektiv fortrengning ved hjelp av drivvæsken. Mengden av drivvæské som injiseres er en mengde tilstrekkelig til å fortrenge de bevegeliggjorte hydrokarboner gjennom formasjonen og frem til produksjonsbrønnen. Imidlertid er det ikke nød-vendig i henhold til oppfinnelsen å injisere drivvæsken fordi en kontinuerlig injeksjon av den tilsetningsmiddelinneholdende væske kan anvendes.

Når drivvæsken er vann eller saltlake oppnås ved oppfinnelsen den fordel idet nedsettelse av injiserbarhet som ellers oppstår ved andre fortreningsfluidum-vanninjiser-ingsprosesser unngås. Dette trekk er vist i US søknad nr. 510.798.

I en foretrukket utførelsesform kan fortreningsfluidumet og drivvæsken injiseres i alternerende sykler. Det er foretrukket å gjøre dette ved å injisere 1-5% av reservoirets porevolum med fortrengingsfluidumet etterfulgt av injisering av ca. 1-5% av resevoirets porevolum av drivvæsken og gjenta denne injeksjon i rekkefølge.

De etterfølgende eksempler underbygger oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

Et oljebærende reservoir i Levelland feltet i vest Texas har et reservoir et trykk pa 133 kp/cm 2 og en temperatur på 41°C. Olje fra dette reservoiret ble underkastet tynnrørsprøver med CO^og CC^-tilsetningsmiddelblan-dinger. Det minimale trykk nødvendig for blandbar fortrengning (MMP) av Levelland oljen med ren CO2ved 41°C ble bestemt til å være 82 kp/cm^. Det maksimale trykk ved hvilket flerfase ble observert med C0~var 112 kp/cm 2 . Såoledes uten anvendelse av foreliggende oppfinnelse kan blandingsfor trengning i fler fasetrykkområdet ikke utføres under reservoirbetingelsene.

Når CO2 ble blandet med nitrogen slik at CO^/nitro-genblåndingen inneholdt 10 mol% nitrogen var MMP 112 kp/cm 2 og det maksimale trykk ved hvilket flerfaser ble observert var 238 kp/cm 2. Forskyvningen i faselikevekten indusert ved tilsetningsmiddelet er tilsvarende det som vist i fig. 2. Det ekspanderte flerfaseområdet, som følge av tilsetningsmidler, forskyver trykket oppover og forøker trykkområdet med 30 kp/cm 2 til 126 kp/cm 2.

EKSEMPEL II

En kjerneprøvesammenligning av oljefor trengning ble utført ved injeksjon av COp og en 90 mol% C02/mol% NO2

blanding. Prøvene ble utført i en 244 cm lang og 5 cm dia-meter Berea kjerne mettet med Levelland råolje og holdt ved 41°C og et trykk på 133 kp/cm^. Injeksjon av CO2resulterte i CO2gjennombrudd ved 0,45 porevolum av fluidumet injisert i oljereservoiret på 68% etter 1,2 porevolum av fluidumet var injisert. Injeksjonen av 0. 0^ 1-

NO2blandingen ga CO2 gjennombrudd ved 0,68 porevolum

av injisert fluid og oljegjenvinning på 74,6% etter 1,2 porevolumer injisert fluida.

Fra eksempel 1 kan det sees at fortrengningsfluidumet inneholdende en blanding av CO2og nitrogen ved en konsentrasjon på 10 mol% nitrogen resulterte i en ekspansjon av det definerte trykkområdet ved en konstant temperatur over hvilke flerfasefenomenet for blandinger av en gitt olje og fortrengningsfluidumet finner sted. Tilset-ning av tilsetningsmiddelet til det primære fluidum, nemlig CC>2i dette eksempel vil følgelig tillate flømming av Levelland reservoiret under flerfasebetingelser, hvilket tidligere ikke var mulig. Fra eksempel 2 kan det sees at injeksjon av tilsetningsmiddelet/COp fortrengnings-væskeblanding er i stand til å danne et flerfaseområde under reservoirbetingelsene og forbedrer effektivt utnyttelsen av Co2-Ytterligere anvendelse av oppfinnelsen minsker behovet for tidlig separasjonsbehandling av de produserte fluida fordi gjennombrudd av karbondioksydet i fortrengningsfluidumet forsinkes.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fortrengning av hydrokarboner gjennom et hydrokarbon førende underjordisk reservoir penetrert av minst en injeksjonsbrønn for å fortrenge hydrokarboner, karakterisert ved : å injisere til reservoiret gjennom minst en injeksjons-brønn et for trengningsfluidum omfattende et primært fluidum og minst et tilsetningsmiddel hvori konsentrasjonen av tilsetningsmiddelet er tilstrekkelig til å danne flere faser i en blanding av for trengningsfluidumet og reservoirets hydrokarboner ved reservoirets temperatur og trykk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, ' karakterisert ved at det som et pri mærfluidum anvendes et bestående av karbondioksyd og anriket gass .

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som tilsetningsmiddel anvendes inerte gasser og blandinger derav, hydrokarbongasser og blandinger derav, hydrogensulfid, karbonmonoksyd og blandinger derav.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved : (a) injisere et drivfluidum inn i reservoiret gjennom in-jeksjonsbrønnen etter injeksjon av fortrengningsfluidumet for å drive hydrokarbonene gjennom reservoiret og mot en produksjonsbrønn, og (b) produsere hydrokarboner fra produksjonsbrønnen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det som fortrengningsfluidum anvendes luft, nitrogen, forbrenningsgass, karbondioksyd og hydrokarboner.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som primært fluidum anvendes CO^ .

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det som tilsetningsmiddel anvendes nitrogen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det anvendes et additiv som er mer flyktig enn CO^ .

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det anvendes et tilsetningsmiddel som er mindre flyktig enn CG^ .

10. Fremgangsmåte ved fortrengning av hydrokarboner gjennom et hydrokarbonførende underjordisk reservoir som er penetrert av minst en injeksjonsbrønn, karakterisert ved injisere til reservoiret gjennom minst en injeksjonsbrønn et fortrengningsfluidum med en sammensetning tilstrekkelig til å justere et flerfluidfaseområde i en faselikevekt av en blanding av fortreningsfluidumet og reservoirets hydrokarboner til å omfatte reservoirtrykket, idet man eventu-elt på forhånd: a) bestemmer konsentrasjonsområdet for et tilsetningsmiddel til et primærfluidum, hvilket område korresponderer til tilsetningskonsentrasjoner slik at et flerfluidumfase-område får en faselikevekt av en blanding av primærfluidumet og tilsetningsmiddelet mens reservoirhydrokarbonet eksisterer ved reservoirets trykk og temperatur, og b) injiserer fortrengningsfluidumet omfattende blandingen av primærfluidumet og tilsetningsmiddelet ved konsentrasjonen av tilsetningsmiddelet i fortrengningsfluidumet som ligger innen området bestemt i (a), til reservoiret gjen nom injeksjonsbrønnen.