NO843024L - Oeks - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en øks bestående av etøkseblad anordnet på et skaft med tilsatsbakker anordnet på begge sider avøksehodet, hvilke har en større kilevinkel ennøksebladet.

Øks av nevnte art er tidligere kjent fra US patenten 1.272.538. Ved dette tidligere kjente øksehodet strek-ker påsatte tilsatsbakker seg på begge sider over hele bredden avøksen og begynner påøksebladet med en vinkel på ca. 110-120 °, dvs. danner en ganske betydelig og skarp knekk i overgangsområdet avøksehodet på begge sideflankene avøksebladet. Dette er uheldig ettersom den skarpe knekken vanskeliggjør inntrengningen av de på begge sider anordnete tilsatsbakker, og tilsatsbakkene gir en betydelig motstand mot. videre inntrengning, ettersom de to tilsatsbakker går over hele øksehodets bredde, dvs. den motstand er meget stor som trestykket som skal deles gir mot inndrivning av øksehodet.

Lignende forhold foreligger ved økser ifølge kanadisk patent 1.062.128 og US patent 3. 865.163, hvilke også er utstyrt med sprikbare deler, hvilke det påfølgende slag skal spalte trestykket som skal deles.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å forbedre etøksehode av den innledningsvis nevnte art, slik at inndrivning avøksebladet i trestykket som skal spaltes på den ene side blir lettere, mens på den andre sideøkes også den sprikekraft som skal utøves på trestykket ved påfølgende slag.

Denne oppgave løses ved en øks av den innledningsvis nevnte type ifølge oppfinnelsen ved at hver av tilsatsbakkene i sin bredde bare er dimensjonert med en brøkdel av øksehodets bredde og overgangsområdet fra øksehodets flate til tilsatsbakkens flate er utformet kontinuerlig eller tilnærmet kontinuerlig forløpende. .Fordelaktige utf ør elsesf or mer fremgår av under kr avene .

Trekket "tilnærmet kontinuerlig" betyr herunder at be-gynnelsen av de i det minste to tilsatsbakker ikke bare kan løpe ut kurveformet fra de toøksehodeflater, men at det også er mulig å la de virksomme tilsatsbakkeflater løpe knekket inn i den egentligeøksehodeflate, men med den begrensning at kilevinkelen av tiIsatsbakken nær eggen er meget stump og så mindre stump på de etterfølg-ende knekksteder.

Ved trekket mindre breddedimensjon av de to tilsatsbakkene reduseres selvfølgelig inndrivnigskreftene tilsvar-ende og tilsatsbakkene kan takket være sitt kontinuerlige hhv. tilnærmet kontinuerlige overgangsområdet ut fra øksehodetflankeflåtene gi ingen inndrivel-sesmotstand på grunn av en mer eller mindre tykk

■anslagskant.

Som det har vist seg, virker tilsatsbakkene med det før-ste slag eller etterfølgende slag som små ytterligere påsatte sidekiler, hvilke forstørrer spaltningsspen-ningen i treet og driver trestykket raskere fra hver-andre, uten at fremstillingen av øksebladet krever slikt arbeide som er tilfellet ved de innledningsvis nevnte tidligere kjente økser, hvis sprikmekanismen dessuten er utsatt for bruddfare under de brå belastninger.

Dertil har øksen ifølge foreliggende oppfinnnelse i mot-setning til de tidligere kjente økser den fordel at de ikke bare kan benyttes til spaltning av trestykker, men også som en normal øks, f.eks. ved felling av trær.

Øksen er i det følgende illustrert ved tegninger av ut-førelseseksempler.

Fig. 1 viser en utførelsesform avøksen sett fra siden; fig. 2 øksen ifølge fig. 1 sett forfra; fig. 3 en annen utførelsesform av øksehodet sett fra siden og fig. 4

-halvdelen sett forfra av øksehodet med forskjellige for-

'løpskonturer av tilsatsbakkene.

I fig. 1-4 erøksehodet angitt med 4 og plassert på et skaft 6. Som man særlig ser fra fig. 3, er de to tilsatsbakker 1 som er anordnet på begge sider av øksebladet 4 med hensyn til bredde 2 dimensjonert mindre enn bredden 3 avøksebladet 4.

Som man ser av fig. 4 går flatene til de to tilsatsbakker 1 på eggsiden kontinuerlig over i overgangsområdet 5 iøksehodets flankeflatér og fortsetter der likeledes kontinuerlig i bueform.

Utførelsesformen avøksen ifølge fig. 1, 2, som adskil-ler seg fra den ifølge fig. 3 ved at tilsatsbakkene 1 herunder er dannet av flere, dvs. det viste utførelses-eksempel av to med innbyrdes avstand anordnete tilsatsbakkesteg 1' . Også ved dette utførelseseksempel foreligger en kontinuerlig overgang av disse tilsatsbakkesteg 1' i flankeflåtene 7 til øksehodet 4.

Fig. viser tydelig mulighetene av en "tilnærmet" kontinuerlig overgang av f1ankef1atene 7 i flatene 7' av tilsatsbakkene 1, hhv. tilsatsbakkestegene 1', hvorunder kurvene II, III har en svak knekk i forhold til den kontinuerlige kurveformede kontur III, altså er utformet tilnærmet kontinuerlig forløpende, dvs. med vinkler, som er meget stumpe, økningen av stigningen til skråning-vinkelen er ca. 1-10°.

Claims (4)

1. Øks bestående av etø ksehode anordnet på et skaft med tilsatsbakker anordnet på begge sider avø ksehodet, hvilke har en større skyvevinkel ennø ksehodet, karakterisert ved at hver av tilsatsbakkene (1) har en bredde (2) som bare er en brøkdel av bredden (3) avø ksehodet (4), at overgangsområdene (5) fraø ksehodets (4) flate (7) til tilsatsbakken (1) flate (7 <1> ) er utformet kontinuerlig eller tilnærmet kontinuerlig forlø pende, og at flaten (7') av tilsatsbakkene (1) i seg selv er utformet kontinuerlig eller tilnærmet kontinuerlig kileformet forlø pende.

2. Øks ifølge krav 1, karakterisert ved at tilsatsbakkens (1) skråningsvinkel i overgangsområdet (5) som begynner med øksehodets (4) sidevinkel er utformet tiltagende større.

3. Øks ifølge krav 2, karakterisert ved at stigningsøkningen av kilevinkelen til flatene (7') av tilsatsbakken (1) er 1-10°.

4. Øks ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av tilsatsbakkene (1) er dannet av flere med innbyrdes avstand anordnede tilsatsbakkesteg (1').