NO843694L - Veggkonstruksjon. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen, vedrører en vegg bestående av et antall av bygningsblokker eller elementer, som blir lagt i suksessive skift etter hverandre og på hverandre, og som er forskynt med,

i det minste ved deres horisontale kontaktflater, forbindelsesinnretninger og i tillegg er forbundet med hverandre med mørtel.

Vegger bygd opp med blokker eller elementer av, f.eks., kalkholdig sandsten, bundet sammen med hjelp av adhesiv mørtel er vidt kjent fra bygningspraksis.

Det er også kjent å bruke en mekanisk blokklegger med hjelp

av hvilken, etter at adhesivt mørtel er blitt påført til bunnskiftet av blokker, legges det påfølgende skift som skal ligge . derpå, hvor arrangementet for sammenføyningsstedene (ved rette vinkler til den horisontale flate) er tatt i betrakt-ning. På denne måten blir hele veggen reist. Denne fremgangsmåte for stabling, imidlertid, har ulempen ved at en tilstrekkelig rett vegg ikke alltid oppnås på grunn av slipp av blokkene etter at de har blitt plassert og før den adhesive mørtel har herdet.

For å unngå denne ulempe, ved legging av sjikt av kalkholdig sandstensblokker sentralt i horisontalplanet relativt til hverandre, er det gjort bruk av pløyde sammenføyninger, hvor en not er forskynt på en av de to horisontale flatene av hver blokk, mens den andre horisontale flate er forskynt med en fjær, på en slik måte at fjærene og nøtene av suksessive skift går i inngrep med hverandre. Et lag av adhesiv mørtel blir så påført til overflaten av blokkene.

Både når not og fjær blir brukt, og enda mer når slike ikke blir brukt, er det umulig eller vanskelig å gjøre en jevn vegg, fordi, med not og fjær, er klaring faktisk nødvendig og toleranser oppstår.

Denne ulempe eksisterer også når en mekanisk blokklegger blir brukt.

Den. tidligere ulempe av slipp av elementer er således ikke fullstendig eliminert, slik at med denne fremgangsmåte for stabling oppnås ikke alltid en tilstrekkelig jevn vegg.

Oppfinnelsen søker å unngå ulempene som fremkommer i stabling av blokker eller elementer i samsvar med tidligere teknikk.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette mål ved at, i en vegg av

typen definert ovenfor, blir forbindelsesinnretningene for hver blokk eller element formet ved i det minste et langsgående spor i, i .det: minste en av de to horisontale overflater, hvor i det minste en fordyping har en vertikal senterlinje plassert i det vertikale sentrale plan av sporet, og fører ut inn til den andre horisontale overflate, sammen med en tapp som passer i forsenkningen og, når den er tilpasset deri, har en utad fremspringende del som passer i sporet av en tilstøtende blokk eller element.

Gjennom tilpasningen av tapper i forsenkningene, under oppbyg-ningen av veggen, det vil si i leggingen av hver blokk eller element, effektueres sentrering umiddelbart, slik at en jevn vegg alltid oppnås. Det er ikke skadelig for adhesiv mørtel å trenge inn i det langsgående spor, fordi tappen er vel i stand til å skyve denne adhesive mørtel vekk lokalt.

I en fordelaktig utførelse, har sporet eller sporene en del

som skrår på tvers av lengdeaksen av blokken eller elementet. På denne måte forbedres sentreringsvirkningen av tappen i sporet.

I en annen fordelaktig utførelse, anordnes sporet eller sporene i bunnflaten av blokkene eller elementene. Adhesiv mørtel kan således bli forhindret fra å trenge inn i sporene før blokkene eller elementene legges.

I samsvar med nok en utførelse, er i det minste to forsenkninger for tappene forsynt'., i. en horisontal flate i hver blokk eller element. Gjennom, bruken av i det minste to tapper i åpninger i en horisontalflate., oppnås en svært god sentreringsvirkning.

I en annen fordelaktig utførelse, blir forsenkningene for tappene formed. ved spor i endeflatene av blokkene eller elementene. Denne utførelse er fordelaktig når det av tekniske tilvirkningsårsaker er vanskelig å gjøre åpninger i blokkene eller elementene, men enkelt å danne langsgående spor i endeflaten av blokkene eller elementene, i hvilke tilfelle .to langsgående spor i endeflaten av blokkene, som. ligger inntil hverandre, danner i sammen en forsenkning.

I samsvar med nok en fordelaktig utførelse, tilveiebringer hver åpning ved det punktet hvor det fører ut i den horisontale flaten av blokken eller elementet, med en avfaset kant på sin periferi. Det er således mulig for adhesiv mørtel å trenge inn mellom tappen og den aktuelle forbindelse, og bidrar således til ytterligere avstivning av bindingen.

I samsvar med nok en utførelse, har blokkene eller elementene en not og fjær forbindelse på deres endeflater. Sentrering blir således betraktelig forenklet og dermed fremskyndet, og i tillegg kan de akustiske isolasjonsegenskaper av den bygde vegg bli forbedret.

I nok en fordelaktig utførelse, har hver blokk eller element

i sin bunnflate et enkelt spor av trapesformet snitt, hvor toppflaten av hver blokk eller element har to avsmalnende boringer, og tappen er rotasjonssymmetrisk med en avsmalnende del som passer i den avsmalnende del av boringen og har en avfaset konisk ende av hvilken toppvinkelen korresponderer med vinkelen mellom sideflatene av sporet. På denne måten kan tappene på enkel måte bli anbragt i boringene ment for dem, og en fordelaktig sentreringsvirkning oppnås gjennom det faktum at sideflatene avr sporet er avfaset til å samsvare med tappen.

I nok en fordelaktig utførelse består tappene av et plastmateriale. Tappene kan således ha fordelaktige egenskaper med hensyn til levetid, styrke og deformerbarhet.

Foretrukne utførelser av veggen med forbindelsesinnretninger vil bli beskrevet nedenfor, som eksempler, med henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 er et sideriss av en oppbygd vegg, i hvilke tappene anbragt i blokkene er indikert skjematisk, Figur 2 er et tverrsnitt av en blokk i den oppbygde vegg vist i figur 1, tatt ved punktet hvor en tapp er anbragt, Figur 3 er et tverrsnitt av de deler, som ligger ved grense-flaten av de to blokker, tatt ved det punkt hvor en sentrering s innretning er anbragt, Figur 4 viser skjematisk plasseringen av tappene i sporene i en vegg av den art vist i .figur 1, oppbygning av blokker, i hvilke imidlertid sporene i hvilke tapper er i inngrep er forsynt på øvre flate av blokkene, Figur 5 er et sideriss av en oppbygd vegg i snitt, i hvilke åpningene for tappene er formet ved å skaffe tilveie korres-sponderende utsparinger i endeflatene av blokkene,

Figur 6 er et toppriss av veggen vist i figur 5,

Figur 7 er et sideriss av endeflaten av en blokk forsynt med en utsparing, med, i snitt, en blokk anbragt på denne og med et spor for å motta tappen, og Figur 8 er et toppriss av et stablet skift av blokker ved det punkt hvor en not og fjær forbindelse er forsynt i endeflatene.

I figur 1, er veggen 1 bygd opp av blokker 2, som er lagt i skift stablet relativt til hverandre for å oppnå en binding.

Figur 2 viser tverrsnittet av en blokk 2. I bunnflaten av blokken er det formet et gjennomgående spor 3, som i dette eksempel ligger i midten relativt til lengderetningen av blokken og forløper over hele skiftet av blokker. I den øvre flate av blokken 2 er en åpning 4 avfaset ved toppen, vist i snitt, og i denne er det anbragt en tapp 5. Som det.kan sees i figur 1, er hver blokk 2 forsynt med to åpninger 4 og tapper 5, hvor hver tapp går i inngrep med en ulik blokk anbragt over den. Forholdet mellom sporet 3, åpningen 4 og tappen 5 er vist klarere, ved forbindelsesstedet, i figur 3, hvilke viser inn-grepet av tappen 5. I tillegg er adhesiv mørtel 6 vist mellom to blokker. Denne adhesive mørtel trenger også inn i den av-fasede del av åpningen 4 ved munningen av den sistnevnte på

den horisontale flate av blokken. I figur 4 er det vist en vegg i hvilke, i motsetning til veggen vist i figur 1-3, sporet er plassert i den øvre flate av en underliggende blokk. Figurene 5,6 og 7 viser i forskjellige snitt en spesiell måte for å danne åpning for tappen 5. I dette tilfellet blir to tilstøtende blokker forsynt på hver endeflate med en utsparing 7. Når endeflatene blir lagt inntil hverandre, danner sammen-føringen av utsparingene en forsenkning for å motta tappen 5. Denne konstruksjon er fremfor alt fordelaktig når det av tekniske tilvirkningsgrunner er vanskelig å danne en åpning i blokkene, hvor tilveiebringelsen av en utsparing er vesentlig enklere. Dette er, r f •."eks. , tilfelle i fremstilling av såkalte "chine" blokker, dvs. blokker brukt i forbindelse med kalkholdig sandstenselementer for å oppnå velegnethet for høye vegger. Figur 8 viser et toppriss av en spesialutførelse av blokker. Her er hver blokk forsynt på en vertikal sideflate, som til-støter siden av en hosliggende blokk, med en not 9 og, på den motstående sideflate, med en fjær 8 av komplementær form.

Ved inngrep mellom noten 9 av en blokk og fjæren 8 på den

andre blokk, oppnås en sentreringseffekt i vertikalretningen.

I tillegg skaper dette arrangement den fordelen av en lydiso-lerende effekt gjennom not og fjær forbindelsen.

Det skal forstås at hva som er vist i tegningene vil kun tjene som et eksempel, således, f.eks., kan et flertall av spor for-synes på en eller flere sider av blokkene, eller et spor kan plasseres eksentrisk.

Oppfinnelsen er åpenbart ikke begrenset til kun</>bruken av blokker av f.eks. kalkholdig sandsten eller annet materiale slik som betong, men større elementer kan også bli tilvirket av egnet materiale slik som f.eks. betong og cellebetong.

Claims (10)

1. Vegg bestående av et antall av bygningsblokker eller elementer som er lagt i suksessive skift etter hverandre og på hverandre <p> g som er forsynt, i det minste ved deres horisontale kontaktflater, med forbindelsesinnretninger og i tillegg er forbundet sammen ved mørtel, karakterisert ved at disse forbindelsesinnretninger for hver blokk eller element er formet ved i det minste et langsgående spor (3) i i det minste en av de to horisontale flater, i det minste en forsenkning (4) med en vertikal senterlinje anbragt ved vertikale sentralplan av sporet (3) , og fører ut i. den andre horisontale flate, sammen med en tapp som passer i forsenkningen (4) og, når den er anpasset deri, har en utad fremspringende del som passer i sporet (3) av en tilstøtende blokk eller element, (1) .

2. Vegg ifølge krav 1, karakterisert ved at i et snitt på tvers av lengdeaksen av blokken eller elementet, har sporet eller sporene (3) en avsmalnende del.

3. Vegg ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sporet eller sporene (3) er anbragt i bunnflaten av blokkene eller elementene (1).

4. Vegg ifølge ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at hver blokk eller element (1) har to forsenkninger (3) i et horisontalplan.

5. Vegg ifølge krav 4, karakterisert ved at forsenkningen (4) er formet ved spor (3) i endeflaten av blokkene eller elementene.

6. Vegg ifølge krav 4, karakterisert ved at forsenkningene (4) er formet ved boringer med avsmalnende sidevegger.

7. Vegg ifølge krav 6, karakterisert ved at punktet hvor det fører iit til horisontalflaten av blokken eller elementet, har hver boring en avfaset kant på sin periferi.

8. Vegg ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at blokkene eller elementene har en not og fjær forbindelse (8, 9) på deres endeflater.

9. Vegg ifølge ett eller flere av de foregående krav 1-4, og 6-8, karakterisert ved at hver blokk eller element (1) har i sin nedre flate et enkeltspor (3) av trapesformet snitt, hvor toppflaten av hver blokk eller element (1) har to avsmalnende boringer, og tappene er rotasjonssymmetriske tapper med en avsmalnende del som passer i den avsmalnende del av boringen og en stump -konisk ende av hvilke toppvinkelen korresponderer med vinkelen mellom sideflatene av sporet.

10. Vegg ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tappene (5) er tilvirket av plastmateriale.