NO843961L - Anvendelse av veksthormon for aa oeke melkekjertelveksten - Google Patents

Abstract

Anvendelse av veksthormon på et pattedyr mellom pubertetens påbegynnelse og omtrent den første fødsel, for derved å øke mengden melkekjertelparenkym, noe som resulterer i øket melkefrem-stilling under senere melking.

Description

Virkningen av veksthormonene på modene eller modene drøvtyggere har vært undersøkt fra tid til annen, men til dato har administrering av veksthormon innen definerte perioder ikke vært ansett brukbare for å oppnå en permanent økning i melkefremstillingen hos en drøvtygger.

Peel et al. beskriver i J. Nutrition, 1981, 111: 1662-1671, administrering av storfeveksthormon til høyutbytte-kuer og viser at ved toppmelkeproduksjon øker administrering av veksthormon denne. Melkeproduksjonen gikk tilbake til det normale nivå efter at behandlingen ble stanset.

Basuman et al. anga i 1982 i J.Diary Sei. 65 (Suppl.1):188 at rekombinant avledet storfeveksthormon øket melkeproduksjonen og forbedret næringsmiddeletfektiviteten på en måte tilsvarende den biologiske respons som ble observert med naturlig storfeveksthormon.

Tucker har i J.Dairy Sei.1981, 64:1403-1421 bl.a.beskrevet faktorer som påvirker melkekjertelvekst, inkludert den tilsynelatende gjensidige påvirkning av esradiol-17beta, progesteron, prolaktin, veksthormon og plasental laktogen for å synergisere til å stimulere melkekjertelveksten.

Sejrsen, har i Acta Agric.Scandinavica, 1978, 28:41-45 diskutert det faktum at en hovedandel av utviklingen av melkekjertlene skjer mellom fødsel og første kalving og tilsynelatende, i alle fall delvis, påvirkes av vekst-hormonnivåer.

Bauman et al. beskriver i 1979, J. Dairy Sei. 62 (Suppl.1):114, virkningen avenergiinntak på serumkon-sentrasjoner av prolaktin og veksthormon i melkende kuer.

Sejrsen et al diskuterer i Livestock Prod. Sei. 1977 4:313-325 og J. Dairy Sei., 1982, 65:793-800 virkningen av næringen på veksthastighet, melkekjertelutvikling og

melkeutbytte.

Figur 1 er et tverrsnittsareal av melkekjertelen for strekkmiddelbehandlede kviger i par 2, og fig. 2 er et tverrsnittsareal av melkekjertelen for veksthormon behandlede kviger i par 2, bestemt ved røntgentomografi. Mikrofotografiene viser parenkymvev som mørke arealer og fettvev som hvite arealer i melkekjertelen (med generell oval angitt omkrets).

Oppfinnelsen angår inngivelse avveksthormon til en drøvtygger mellom påbegynnelse puberteten til ca. den første fødsel og fortrinnsvis mellom ca. pubertetsstart og den første konsepsjon, for derved å øke mengden av melkekjertelparenkym, noe som resulterer i øket melkeproduksjon under etterfølgende melking.

Oppfinnelsen er spesielt brukbar når den anvendes på drøvtyggere som er økonomisk betydelige kommersielle mel-kekilder, f.eks. kuer, spesielt melkeproduserende kuer, men også sauer og gjeiter, selv om fordelen ved øket melkeproduksjon også er betydelig der dyrets melk primært gjelder næring for avkom.

Som kjent har veksthormoner blant drøvtyggere forbindelse med stoffer som viser heterotypisk aktivitet. Således behøver veksthormonet som inngis til drøvtyggeren ikke være det samme hormon som naturlig opptrer i dette dyr, men kan være et hvilket som helst drøvtyggerveksthormon som viser veksthormonaktivitet i det behandlede dyr. Fortrinnsvis er veksthormoner som benyttes for et spesielt dyr det samme veksthormon som naturlig finnes i dyret som behandles.

Veksthormonet kan være et naturlig opptredende veksthormon, f.eks. isolert fra dyrevev eller en kroppsvæske f.eks. storfeveksthormon isolert fra slimavsondrende kjertler eller kan være en syntetisk ekvivalent av et naturlig forekommende veksthormon, f.eks. et veksthormon fremkommet ved rekombinant DNA teknikk. Som angitt ovenfor er rekombinant avledede storfeveksthormoner kjent i denne teknikk.

Veksthormonet inngis til drøvtyggeren i et parenkymvev som øker mengden i et tidsrom tistrekkelig til å gi øket parenkymvevproduksjon. Karakteristisk inngis mengden av veksthormonene innen området ca. 0,05 til ca. 0,02 mg/kg drøvtyggerkroppsvekt, pr. dag. Den effektive mengde kan overvåkes ved øket serumveksthormonnivå sammenlignet med dyret når det eksogene hormon trekkes ut.

Perioden under hvilken inngivelse av veksthormon gjennomføres for å oppnå øket melkekjertelparenkym og således en økning i melkeproduksjonen under etterfølgende melking, synes å være rimelig kritisk. For oppfinnelsens formål må veksthormonet inngis mellom pubertetens start og ca. den første fødsel, fortrinnsvis mellom pubertetens start og den første unnfangelse, for å oppnå øket melkekjertelparenkym. Allerhelst inngis veksthormonet i det vesentlige under det ovenfor angitte intervall. Imidlertid vil kortere inngivelsesintervaller allikevel gi øket melkekjertelparenkym og dette ansees som brukbart. Vanligvis er tidsrommet mellom pubertetens start og den første konsepsjon innen størrelsesorden 100 dager. Et tidsrom på minst 25 dager og fortrinnsvis minst ca. 50 dager synes å gi brukbare resultater.

Veksthormonet kan inngis på en hvilken som helst måte egnet til å gi adgang for veksthormonet til drøvtygger-blodstrømmen. Mens f.eks. subkutaninjeksjon idag er foretrukket, kan veksthormonet også gis intramuskulært eller intravenøst. Bruken av tidsavgivende inplantater kan også anvendes.

Par av identiske tvillinger (meierikviger) ble tilfeldig bestemt for mottak enten av eksogent storfeveksthormon eller strekkmiddelbehandling. Daglige subkutaninjeksjoner av veksthormon i en mengde av 20 mg/dag eller strekkmiddel påbegynt kort før kvigene nådde puberteten (ca. 200 kg. kroppsvekt) og det hele ble fortsatt i ca. 100 dager. På den siste behandlingsdag ble kvigene avlivet og melkekjertlene undersøkt. Den totale mengde melkekjertelparenkym ble kvantifisert ved tredimensjonell, datamaskin-beregnet røntgentomografi.

Resultater

Figur 1 er et tverrsnittsareal av melkek jertelen av den strekkmiddelbehandlede kvige i par 2 og figur 2 er et tverrsnittsareal av melkekjertelen for den vekstbehandlede kvige i par 2, bestemt ved røntgentomografi. Mikrofotografiene viser parenkymvev som et mørkt areal og fettvev som et hvitt areal i melkekjertelen (med generell oval omkrets ) .

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for å øke mengden av melkekjertelparenkym hos en drøvtygger, karakterisert ved at denomf atter å administrere en melkekjertelparenkymvektstimulerende mengde av et drøvtyggerveksthormon til drøvtyggeren mellom pubertetens påbegynnelse og omtrent den første fødsel, for derved å øke melkeproduksjonen under etterfølgende melking.

2. Fremgangsmåte iføgle krav 1, karakterisert ved at veksthormonet inngis mellom pubertetens start og den første unnfangelse.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at drøvtyggeren er en ku.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at veksthormonet er et exsogent hormon ekvivalent det hormon som naturlig produseres av drøvtyggeren.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at veksthormonet isoleres fra slimkjertler.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at pattedyret er en ku og at veksthormonet er rekombinant avledet storfeveksthormon.