NO844012L - Fremgangsmaate ved fremstilling av belagte glassgjenstander ved elektrostatisk paafoering av belegget - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved fremstilling

av elektrostatisk belagte glassgjenstander ved påføring av tørr, pulverformig glassfritte for oppnåelse av et overtrekk.

JDet er generelt kjent å forsyne glasslegemer med

farvede overflatebelegg, spesielt emaljebelegg. Emaljen

blir da påført på et ferdig formet glasslegeme ved værelse-temperatur og derefter brent inn. Det er en ulempe ved

denne fremgangsmåte at arbeidsområdet må ligge under deformasjonspunktet for det angjeldende glass, slik at bare emalje med lavt smeltepunkt kan anvendes. I tillegg er

denne fremgangsmåte meget energi- og tidkrevende.

Ifølge vest-tysk publisert patentsøknad 24243187 er

det kjent for belegning av glassgjenstander å påføre en glassemalje ved hjelp av en elektrostatisk påsprøytings-prosess for tørt pulver for å få en sandstrålelignende opp-ruet glassoverflate. Emaljen består da av en pulver-blanding av glassfritte og en varmebestandig uorganisk bestanddel. JDtet er imidlertid en ulempe ved denne fremgangsmåte at ferdigformede glassgjenstander må anvendes. -DlLsse glassgjenstander må oppvarmes til en temperatur av fortrinnsvis 339-394 K for at glassgjenstandene skal kunne belegges elektrostatisk. En påfølgende ytterligere oppvarming er nødvendig for å brenne emaljen ved f.eks. 855 K. Også denne fremgangsmåte er meget energi- og tidkrevende.

"Efet er dessuten fra vest-tysk publisert patentsøknad 2319865 kjent en fremgangsmåte for fremstilling av gjen-stander av glass eller glasslignende materialer, hvor over-trekket av glassemalje påføres i form av et vått eller tørt overtrekk på grunnmaterialet under avkjølingen fra den smelteformige fase og forbindes med grunnmaterialet.

Qfet er imidlertid en ulempe ved denne fremgangsmåte

at emalje påføres ved hjelp av en mekanisk påføringsmetode før formningen. Dette betinger at et overtrekk bare kan påføres én gang ved denne fremgangsmåte fordi den geometriske formgivning ikke lenger kan sikres ved en eventuell ytterligere oppvarming og belegning.

Fra US patentskrift 3238053 er det kjent elektrostatisk å påføre farvede glassfritter på varmt glass umiddelbart efter formningen. Glassfritten kan da bestå

av sterkt forskjellige glassmaterialer. Lavtsmeltende glassfritter betraktes som fordelaktige for denne kjente prosess fordi disse straks smelter når de påføres på det varme glass. Ifølge US patentskriftet foretas den elektrostatiske påføring slik at farvede mønstre dannes på glasset ved anvendelse av masker. JDfet er imidlertid en ulempe ved denne fremgangsmåte at bare et flatemessig begrenset overtrekk er mulig på grunn av maskens størrelse hhv. maske-åpningenes størrelse og at masken ikke kan sløyfes fordi denne tjener som elektrode for opprettholdelse av det elektostatiske felt. Dessuten er det ikke sikkert at bunn-siden i hvert tilfelle vil bli belagt. Likeledes kan høyere-smeltende glasspulver eller glassfritter ikke smeltes da det formede glasslegemes formbestandighet derved ikke vil kunne sikres.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å unngå de oven-nevnte ulemper og å tilveiebringe en fremgangsmåte ved fremstilling av elektrostatisk belagte glassgjenstander med et på alle sider jevnt belegg som er blitt påført ved temperaturer over deformasjonspunktet for glasset som skal belegges, under erholdelse av ugjennomskinnelige eller farvet ugjennomskinnelige overtrekk eller overtrekk med metallglans.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at en formet glassgjenstand som holdes av en glassbæreinnretning og er påført en spenning og har en temperatur av 973-1273 K, føres inn i en sky av pulverformig, elektrostatisk ladet glassfritte med motspenning og belegges i denne, hvorefter den pulverformige glassfritte smeltes på den på forhånd formede glassgjenstand ved varmpolering, og den således belagte glassgjenstand derefter ferdigformes.

Smelte- og tilleiringsprosessen for den tørre, pulverformige glassfritte begynner allerede ved den elektrostatiske belegning, Efter belegningen finner generelt en flammepolering sted i egnede kjente ovner. Smelteprosessen er avsluttet efter flammepoleringen. Den temperatur som skal velges, er generelt avhengig av de på forhånd formede glass-gjenstanders hhv. den pulverformige glassfrittes smeltbar-het og viskositet.

JDfet foretrekkes at belegningen av den på forhånd formede glassgjenstand med den pulverformige glassfritte og påsmeltingen ved hjelp av påfølgende flammepolering gjentas flere ganger. Når belegningsprosessen gjentas flere ganger, fås i avhengighet av belegningstiden, temperaturen ved flammepoleringen, varigheten av flammepoleringen og materi-alets beskaffenhet forskjellig utformede overflater som kan variere fra glatte overtrekk til strukturerte skikt.

Den samlede skikttykkelse for alle overtrekk vil efter at den siste belegningsprosess er blitt avsluttet, være opp til 200^,um. Efter at den siste f lammepolering er avsluttet, foretas ferdigformingen ved utblåsing av glassgjenstanden.

Ifølge et ytterligere særpreg ved den foreliggende oppfinnelse anvendes en glassfritte med en sammensetning som ligger nært opp til grunnkomponentene i glassgjenstanden som skal belegges. Dessuten kan pigmentert emaljepulver påføres. Glassfrittene må imidlertid alltid ha en utvid-elseskoeffisient som er tilnærmet lik utvidelseskoeffisienten for grunnkomponentene i glassgjenstanden som skal belegges.

Ifølge oppfinnelsen bør videre den pulverformige glassfritte ha en kornstørrelse av 30-80yUm. Glassfritten males i kjente kulemøller eller lignende måleutstyr. JDfessuten har det vist seg gunstig å påføre den pulverformige glassfritte ved anvendelse av et elektrostatisk belegningsanlegg for tørt pulver og med varierbar polaritet ved spenninger mellom 30 og 100 kV. Dette elektrostatiske belegningsanlegg kan være utformet f.eks. som en påsprøytnings-innretning for pulver. JDJet er imidlertid av vesentlig be-tydning for utførelsen av fremgangsmåten at den pulverformige glassfritte foreligger i form av en mest mulig homogen, elektrostatisk ladet sky ved belegningen.

Ifølge et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen anvendes en glassfritte av ugjennomskinnelig eller farvet ugjennomskinnelig glass. Derved kan et ugjennomskinnelig eller farvet ugjennomskinnelig overflateskikt dannes med en beskaffenhet som kan variere fra likeartet-jevn til strukturert.

JDfet er et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen at

den anvendte glassfritte kan bestå av farvet glass,

spesielt av manganholdig farvet glass. Når belegningsprosessen gjentas, øker den optiske virkning av den metall-iske effekt.

Ifølge et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen ut-føres flammepoleringen av den elektrostatisk belagte, på forhånd formede glassgjenstand i en reduserende atmosfære. Derved fås et likeartet-jevnt overflateskikt med metallisk glans. Det er også mulig å basere seg på subtraktiv farve-blanding ved påføring av flerskiktsovertrekk.

De fordeler som oppnås ved den foreliggende oppfinnelse, består spesielt i at det oppnås et ripefast overtrekk med en likeartet-jevn til strukturert overflate som er av ugjennomskinnelig eller farvet ugjennomskinnelig karakter eller har metallisk glans. Dessuten sikres en jevn belegning av glassoverflaten på alle sider fordi glasslegemet belegges ved temperaturer over deformasjonspunktet. Fremgangsmåten er spesielt egnet for påføring av overflateskikt på bruks- og/eller brukskunstglassgjenstander eller belysningsglass.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i de nedenstående eksempler.

Eksempel 1

Glassfrittene som anvendes for belegningen, består av farvet glass. Frittene har fysikalske egenskaper som ligner på de fysikalske egenskaper for glasset som skal belegges. Efter avfrittingen av det farvede glass blir dette tørrmalt til en kornstørrelse av 30-100^um.Fremstillingen av den på forhånd formede glassgjenstand foretas ved anvendelse av den kjente "kule"-prosess". Kulen blir da flere ganger overstukket</>og efter at den er blitt overstukket er det nød-vendig å foreta en mellomformning ved dreining og blåsing. Belegningen av den på forhånd . formede glassgjenstand ut-føres ved hjelp av et elektrostatisk belegningsanlegg for tørrpulver med varierbar polaritet ved 30-100 kV i overens-stemmelse med de fysikalske egenskaper for glassgjenstandene som skal belegges og de pulverformige glassfritter, ved 973-1273 K umiddelbart efter mellomformningen. Efter belegningen blir glassgjenstanden blankpolert.

Belegnings- og flammepoleringsprosessen kan med for-

del gjentas to ganger slik at det fås en jevn skiktdannelse på alle sider. Derefter blir det på forhånd formede glasslegeme blåst inn i en tilsvarende form og derpå utsatt for den kjente varmeefterbehandling.

Eksempel 2

Glassfritte av ugjennomskinnelig hhv. farvet ugjennomskinnelig glass anvendes for fremstilling av ugjennomskinnelig hhv. farvet ugjennomskinnelig belagte glassgjenstander. Som blakningsmiddel anvendes de kjente blaknings-midler, f.eks. fluorider. Farvingen oppnås ved anvendelse av kjente metalloxyder.

Efter overføring av glasset til en fritte blir dette tørrmalt til en kornstørrelse av 30-90yUm. Den på forhånd formede glassgjenstand fremstilles ved anvendelse av den kjente "kule"-prosess. Kulen blir da flere ganger overstukket,

og en mellomformning ved dreining eller blåsing er

da nødvendig efter hver overstikking. På forhånd formede glasstykker kan imidlertid også anvendes. Den på forhånd formede glassgjenstand belegges ved at glassgjenstanden som holdes av en glassholdeinnretning og er påført en spenning, ved en temperatur av 973-1273 K føres inn i en sky av pulverformig glassfritte som er elektrostatisk ladet med motspenningen, og belegges i denne, og den pulverformige glassfritte smeltes på den på forhånd dannede glassgjenstand ved påfølgende flammepolering, hvorefter den således belagte glassgjenstand ferdigformes. Forandring av atmosfærens sammensetning i flammepoleringsaggregatet fremkaller farvenyanser.

Eksempel 3

En glassfritte av farvet glass, spesielt av manganholdig farvet glass, anvendes for dannelse av skikt på glassgjenstander med metallisk glans. Efter overføringen av glasset til en fritte blir dette tørrmalt til en korn-størrelse av 30-90yUm ved hjelp av kjente metoder. Den på forhånd formede glassgjenstand fremstilles ved den kjente "kule"-prosess. Kulen blir da flere ganger overstukket, hvorved en mellomformning ved dreining eller blåsing er nødvendig efter hver overstikking. Imidlertid kan også på forhånd formede glasstykker anvendes.

Den på forhånd formede glassgjenstand belegges ved at glassgjenstanden som holdes i en glassholdeinnretning og er påført en spenning, med en temperatur av 9 7 3-127 3 K inn-føres i en sky av pulverformig glassfritte som er elektrostatisk ladet med motspenningen, og belegges i denne. Derefter smeltes den pulverformige glassfritte på den på forhånd formede glassgjenstand ved flammepolering i reduserende atmosfære, hvorved virkningen av dannelsen av et metallisk skikt opptrer. Derefter blir den belagte glassgjenstand ferdigformet.

Glasskiktet som ved hjelp av denne fremgangsmåte er blitt påført på glasslegemet, er ripefast.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av elektrostatisk belagte glassgjenstander ved hjelp av elektrostatisk påføring av tørr, pulverformig glassfritte, karakterisert ved at den på forhånd formede glassgjenstand som holdes av en glassholdeinnretning og er påført en spenning,med en temperatur av 973-1273 K bringes inn i en sky av pulverformig glassfritte som er elektrostatisk ladet med en motspenning, og belegges i denne, hvorefter den pulverformige glassfritte smeltes på den på forhånd formede glassgjenstand ved flammepolering, og den således belagte glassgjenstand til slutt ferdigformes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegningen av den på forhånd formede glassgjenstand med den pulverformige glassfritte og påsmeltingen ved senere flammepolering gjentas flere ganger for å kunne erholde en skikttykkelse av 50-200yU m.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes en glassfritte med en sammensetning som tilnærmet er lik grunnkomponentene i glassgjenstanden som skal belegges.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det anvendes en glassfritte med en kornstørrelse av 30-90yU m.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at den pulverformige glassfritte påføres ved anvendelse av et elektrostatisk belegningsanlegg for tørrpulver med varierbar polaritet ved en spenning av 30-100 kV.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det anvendes en glass fritte som består av opakt eller farvet opakt glass.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at det anvendes en glassfritte som består av farvet glass, spesielt av manganholdig farvet glass.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7, karakterisert ved at flammepoleringen av de elektrostatisk belagte glassgjenstander utføres i en reduserende atmosfære.