NO845007L - Fremgangsmaate og anlegg for oppdrett av akvakulturorganismer. - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE OG ANLEGG FOR OPPDRETT AV

AKVAKULTURORGANISMER

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og et anlegg for oppdrett av akvakulturorganismer, fra yngel frem til slakteferdig størrelse. Oppfinnelsen er særlig beregnet på oppdrett av fisk, men kan også benyttes f.eks. for skalldyr som reker, kreps etc.

Ved oppdrett av fisk i konvensjonelle anlegg er det vanlig å la fisken gå i et stort sett konstant vannvolum under hele vekstperioden. Anlegget må derfor dimensjoneres med et volum som er tilstrekkelig stort til at fisketettheten, definert som vekt av fisk pr. volumenhet (kg/m 3), ikke blir for høy når fisken nærmer seg slakteferdig størrelse. I lakse- og ørret-oppdrett regnes f.eks. en fisketetthet på ca. 40 - 50 kg/m<3>som en optimal verdi. Dette innebærer at anlegget over det meste av oppdrettsperioden har ubenyttet volumkapasitet, idet fisketettheten i yngelstadiet og oppover ligger vesentlig under den maksimale verdi, og vanligvis blir bare en yngel-generasjon pr. år drevet frem til slakteferdig fisk i ett og samme anlegg. Alternativt må fisken overføres til stadig større innhegninger etter hvert som den vokser.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et anlegg for oppdrett av akvakulturorganismer, særlig fisk, der volumkapasiteten til enhver tid utnyttes opti-malt uten at fisken eller skalldyrene behøver å forflyttes på en stressende og arbeidskrevende måte. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved å anvende flyttbare, vanngjennomtrengelige skillevegger i anlegget, som nærmere angitt i de etterfølgende patentkrav.

Med et slikt anlegg blir det mulig å foreta en tilnærmet kontinuerlig slakting gjennom året av akvakulturorganismer av relativt ensartet størrelse, ved å tilføre anlegget tre til fem yngelinnlegg i løpet av en oppvekstsyklus for organismen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere i tilknytning til tegningen hvor: Fig. 1 viser en utføringsform av et anlegg ifølge oppfinnelsen sett ovenfra, Fig. 2 viser et snitt langs linjen II-II i fig. 1, og Fig. 3-6 viser skjematisk en foretrukket utføringsform av et anlegg ifølge oppfinnelsen sett ovenfra i forskjellige stadier.

Selv om oppfinnelsen i det følgende er beskrevet i forbindelse med oppdrett av fisk, skal det forstås at dens anven-delsesområde ikke er begrenset til slike organismer, men som tidligere nevnt omfatter akvakulturorganismer i sin alminnelig-het. Det beskrevne anlegg kan således uten vesentlige modifi-kasjoner like gjerne benyttes for oppdrett av skalldyr.

Anlegget vist på fig. 1 og 2 omfatter en innhegning i form av en kum eller et kar 10 med i det vesentlige sirkulær omkretsvegg 11 og konisk avtrappet bunn 12. Nederst i omkrets-veggen 11 har karet et stort sett tangentialt, strømningsregu-lert vanninnløp 13 dekket av en innløpsrist 14, og i karets øvre parti er der et sentralt utløp 15 med rist 16 som dekker en konkav overløpsplate 17 i toppen av et nedløpsrør 18 som strekker seg ned gjennom karet koaksialt med dette og ut gjennom karbunnen. En bunnrist 19 er anordnet over et slamkrammer 20 som tømmes gjennom et slamtapperør 21 på karets 10 utside. Vannivået i karet 10 er angitt ved 21, dvs. i høyde med over-løpsplatens 17 overkant.

Karet 10 er normalt beregnet på ved hjelp av oppdriftsmid-ler å holdes flytende i overflaten i et vann- eller sjøområde, men kan også benyttes i anlegg på land. Karet kan også ha et annet forhold mellom diameter og høyde enn det som er angitt i tegningen, f.eks. grunne kar for flatfisk, reker etc.

I karet 10 er der ifølge oppfinnelsen videre anordnet ra-dielle, vanngjennomtrengelige skillevegger som kan forflyttes i forhold til hverandre i karet. Antallet skillevegger må tilpasses antall yngelanlegg, veksthastighet på organisme og tolererbar variasjon i slaktevekt. Som et eksempel er det vist tre skillevegger, S^, S2og S^som hver f.eks. kan bestå av finmasket not utspent på en ramme som er dreibart.opplagret på det sentrale nedløpsrør 18, slik at veggene kan dreie 360° rundt i karet om dets akse. De tre skillevegger S^ og S^deler således karet 10 i tre sektorformete avdelinger I, II og III av innbyrdes variabel størrelse. I henhold til oppfinnelsens prinsipp kan den minste sektor I inneholde fisk av en minste størrelse, som krever minst plass, sektor II kan oppta fisk av midlere størrelse, mens sektor III opptar fisk av slakteferdig

eller nær slakteferdig størrelse.

Etterhvert som fisken i de respektive sektorer I - III vokser, dreies eller svinges skilleveggene S_ og S_ fremover i karet, dvs. i retning med urviseren, slik at fisketettheten i d.i sse sektorer hele tiden holder seg stort sett konstant på det ønskede nivå. Skillevegg S^ holdes foreløpig stasjonær, og den slakteferdige fisk fjernes fra sektor III i takt med det minskede volum i denne sektor, slik at fisketettheten også i sektor III holdes relativt konstant.

Når S^er svingt helt frem til S.. har sektor II nådd sitt maksimale volum samtidig som volumet i sektor III er null, og all fisken er fjernet fra denne sektor. Gjennomsnittsvekten for fisken i sektor II vil på dette tidspunkt tilsvare den gjennomsnittsvekt fisken i sektor III hadde i utgangspunktet. Likeledes vil S2ha nådd en endeposisjon b, antydet med stiplet linje, der sektor I har maksimalt volum og fisken i denne sektor har nådd en gjennomsnittsvekt tilsvarende utgangsvekten for fisken i sektor II.

Nå svinges S^en vinkel a frem til utgangsposisjonen a for S2, for sammen med S^, som nå holdes stasjonær, å danne en ny sektor I, mens svinges en tilsvarende vinkel a frem til den opprinnelige utgangsposisjon d for S^for å danne en ny sektor II mellom S. og S3, og det hele starter forfra igjen idet den nye sektor I fylles med en ny generasjon yngel, fisken som var i den tidligere sektor I er nå i ny sektor II, mens fisken i tidligere sektor II nå er i III. I denne utgangstilstand av anlegget har således sektor I og II sine minimumsvolum og minimum gjennomsnittsvekt på fisken, mens sektor III har maksimalt volum og minimum gjennomsnittlig fiskevekt. Ved dreining av S^og S2som ovenfor beskrevet for og S^, og gradvis fjerning av slakteferdig fisk fra sektor III vil fisketettheten i de respektive sektorer I-III holdes i det vesentlige konstant i karet 10 i alle de tre sektorer eller avdelinger I - III. Derved oppnås at karets 10 volumkapasitet til enhver tid utnyttes fullt ut, og man får et større produksjons, utbytte enn om karet 10 ble benyttet på konvensjonell måte uten de flyttbare skillevegger S. - S3, dvs. fylt med fisk i et antall beregnet på å gi maksimalt tillatelig fisketetthet først i sluttfasen når fisken har nådd nær slakteferdig vekt. En foretrukket utføringsform av et anlegg ifølge oppfin nelsen er skjematisk vist, sett ovenfra, i fig. 3-6. Anlegget omfatter fire sirkulære kar A, B., C, D, av i det vesentlige samme konstruksjon som det tidligere beskrevne kar 10.

De fire sirkulære kar A-D ligger tangentialt an mot hverandre slik at der mellom dem avgrenses et område som sammen med en passende bunn danner et sentralt basseng M. Bassenget M er ved stasjonære, ortogonalt kryssende skillevegger 22 som strekker seg i plan gjennom aksene til diagonalt motstående kar henholdsvis A, C og B, D, delt i fire like store kammere M. - .

Kar A har tre bevegelige skillevegger , S2, S^som karet 10 i det foregående eksempel,•mens kar B, C og D har to bevegelige skillevegger og • Hvert kar A-D har dessuten sentralt i karveggen ut mot bassenget M en stengbar åpning 23 som halveres av den tilstøtende basseng-skilleveggens 22 ytter-ende. Skilleveggene i de respektive kar A-D deler anlegget som helhet i fire volumvariable avdelinger I - IV som nærmere forklart i det følgende.

Det ovenfor beskrevne anlegg er beregnet på oppdrett av tre yngelgenerasjoner årlig, f.eks. regbueørret, frem til slakteferdig fisk, og kontinuerlig slakting over året, med en størrelsesvariasjon under 25 % på vekten av hver enkelt fisk. Driften av anlegget skal forklares i tilknytning til et tall-eksempel .

3

I eksemplet har hvert kar A - D et vannvolum på 1200 m som sammen med midtbassenget M gir et samlet vannvolum på ca. 5000 m^. Fisketettheten i anlegget er beregnet på å holdes på en optimal, relativt konstant verdi på ca. 40 kg/m 3, og beregnet total produksjon pr. år er 500 tonn. Øvrige driftsdata i forbindelse med eksemplet er samlet i nedenstående tabell.

Fig. 3-5 viser anlegget i tre forskjellige stadier eller faser under en vekstperiode på ca. 120 dager, mens fig. -6 viser anlegget ved påbegynning av neste 120 dagers periode. Anlegget vil under vekstperioden til enhver tid ha en skillevegg i hvert kar A-D orientert i en nullstilling i flukt med den tilstø-tende, faste bassengskillevegg 22, slik at hver karåpning 23 deles vertikalt på midten av karskilleveggens og bassengskille-veggens sammenfallende endekanter. Basseng A og D kan således kommunisere gjennom sine respektive åpningshalvdeler mot bassengkammer , kar B og C kommuniserer via bassengkammer M_ og kar C og D kan kommunisere via bassengkammer M_ mens basseng D kan kommunisere med bassengkammer , idet karets A åpningshalvdel mot kammer M. normalt vil være stengt. Fig. 3 viser anlegget i en utgangstilstand ved begynnelsen av en 120 dager vekstperiode, fig. 4 viser situasjonen omtrent midtveis i perioden, mens fig. 5 viser tilstanden ved vekst-periodens avslutning. I den følgende forklaring er henvisnings-symbolet for de respektive kar A-D satt foran henvisnings-symbolet for de respektive bevegelige skillevegger S.. - S., for på enklest måte å angi hvilken skillevegg det dreier seg om.

AS^betegner således skillevegg S 1 i kar A, BS2er skillevegg

S2i kar B osv.

I utgangstilstanden vist på fig. 3 ligger en skillevegg

S 1 i alle fire kar i nullstilling i flukt med bassengskille-

veggene 22. AS2er svingt ca. 30° frem, dvs. med urviseren,

i forhold til AS1 hvorved disse skillevegger mellom seg 3avgrenser en avdeling eller sektor I med volum ca. 105 m . Sektor I fylles med yngel i et antall av ca. 63 000 og gjennomsnittsvekt 0,05 kg, hvilket gir en fisketetthet på ca. 30 kg/m 3. Samtidig avgrenser AS„ og AS., en sektor II ca. 141° tilsvarende et vannvolum på ca. 470 m 3 fylt av fisk med gjennomsnittsvekt ca. 0,3 kg. dvs. fisketetthet ca. 40 kg/m 3, AS^og AS1+ BS^

og BS2danner via bassengkammer 1VL en sektor III på tilsammen ca. 430° tilsvarende et vannvolum på ca. 1500 m^, fylt med fisk av gjennomsnittsvekt 1,0 kg og fisketetthet ca. 40 kg/m 3, og endelig danner BS2 og BS1 sammen med hele kar C og D via bassengkammer M2og M-. tilsammen en sektor IV på ca. 810° tilsvarende et vannvolum på 2850 m"^, fylt med fisk av gjennomsnittsvekt 2 kg og fisketetthet ca. 40 kg/m 3. I denne utgangstilstand har sektor I, II og III sitt minimumsvolum, mens sektor IV har sitt maksimalvolum.

Etterhvert som fisken vokser svinges de respketive skillevegger i retning med urviseren for gradvis øking av vannvolumet i sektor I, II og III, og tilsvarende gradvis minsking av volumet i sektor IV samtidig som slakteferdig fisk i samme takt fjernes fra sektor IV, slik at fisketettheten hele tiden holdes opp mot ca. 40 kg/m 3 i alle fire sektorer.

I fig. 4 er de bevegelige skilleveggers posisjoner vist i en mellomstilling de inntar etter ca. 80 dager i forhold til posisjonene i utgangstilstanden vist i fig. 3. AS2er her svingt helt frem til anlegg mot AS^ i nullstillingen, BS2er svingt frem til nullstilling mens BS^ er svingt ca. 30 frem og avgrenser på sin ene side sammen med BS2, bassengkammer , AS2og AS^en utvidet sektor II, og på sin annen side sammen med BS2, kar C og via bassengkammer M2og DS^og DS2via bassengkammer M-. en utvidet sektor III, mens S^ og S2på sin annen side i kar D danner en tilnærmet halvert sektor IV i forhold til utgangstilstanden i fig. 3 samtidig som fiskebe-standen i sistnevnte sektor også er tilnærmet halvert slik at fisketettheten er tilnærmet den samme.

I sluttfasen vist i fig. 5, dvs. 120 dager etter tilstanden vist i fig. 3, er de respektive skillevegger svingt frem til sine endestillinger som gir maksimalt vannvolum for sektor I, II og III, mens vannvolumet i sektor IV er null og all fisken, med en sluttvekt på ca. 4 kg, er fjernet fra denne sektor. Fisken i de tre gjenværende sektorer eller avdelinger I, II og III har nå en gjennomsnittsvekt på henholdsvis 0,3, 1,0 og 2,0 kg.

Nå påbegynnes neste 120 dagers oppdrettsperiode ved at de forskjellige skillevegger omstilles til de inntar de i fig. 6 viste posisjoner, dvs. med anlegget i samme utgangstilstand som i fig. 3, men med andre skillevegger i de respektive ut-gangsposisjoner .

I denne nye utgangstilstand av anlegget slippes en ny generasjon yngel inn i den nye sektor I, fisken som opprinnelig, dvs. i den forrige vekstperiode vokste i sektor I befin-ner seg nå i sektor II med en gjennomsnittsvekt på 0,3 kg, fisken i opprinnelig sektor II er i ny sektor III med gjennomsnittsvekt 1 kg, og fisken i opprinnelig sektor III i ny sektor IV med gjennomsnittsvekt 2 kg, og den ovenfor beskrevne syklus gjentas.

Overføringen av fisk fra én sektor eller avdeling til den neste foregår således ganske enkelt ved å svinge skilleveggene til nye posisjoner som ovenfor forklart. Skilleveggenes svingebevegelser under 120 dagers perioden kan foregå manuelt eller maskinelt, mer eller mindre trinnvis eller kontinuerlig.

I løpet av en 120 dager vekstperiode, dvs. i tiden mellom stadiet vist i fig. 3 og 6, foregår det en mer eller mindre kontinuerlig sortering av fisken ved hjelp av "sorterings-porter" som kjøres gjennom de ulike sektorer, eller ved at fisken overføres til bassenget M og sorteres der.

Selv om et anlegg sammensatt av fire sirkulære kar som

i ovenstående eksempel foretrekkes, kan også anlegg bestående av tre, fem eller flere kar komme på tale.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for oppdrett av akvakultororganismer, særlig fisk, fra yngel frem til slakteferdig størrelse i en passende innhegning (10,A,B,C,D), karakterisert ved at organismer av forskjellig størrelse holdes atskilt fra hverandre ved hjelp av et antall flyttbare, vanngjennomtrengelige skillevegger (S^ , S^ , S^ ), og at skilleveggene flyttes i forhold til hverandre i takt med organismenes vekst for derved å holde organismetettheten i innhegningen relativt konstant under oppdrettsperioden.

2. Anlegg for oppdrett av akvakulturorganismer, særlig fisk, fra yngel frem til slakteferdig størrelse, omfattende en innhegning (10) innrettet til å oppta organismene i oppdrettsperioden, karakterisert ved at innhegningen (10,A ,B,C,D) omfatter flyttbare skillevegger ( S^ , S^ , S^ ) som deler innhegningen i et antall avdelinger (I, II, III, IV) med varierbart vannvolum.

3. Anlegg ifølge krav 2, hvor innhegningen er i form av et i det vesentlige sirkulært kar (10), karakterisert ved at skilleveggene (S^ , S^ i S^ ) strekker seg radielt ut fra og er svingbare om karets akse.

4. Anlegg ifølge krav 2, karakterisert ved at innhegningen er i form av tre eller flere innbyrdes tangentielt anliggende, sirkulære kar (A, B, C, D) som mellom seg danner et felles basseng (M) via hvilket de kan kommunisere innbyrdes.

5. Anlegg ifølge krav 4, karakterisert ved at det omfatter fire sirkulære kar (A, B, C, D) og at det felles basseng (M) er delt i fire kammere (M^ , , , ) som hvert kan kommunisere med to nabokar.