NO850542L - Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem - Google Patents

Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem

Info

Publication number
NO850542L
NO850542L NO850542A NO850542A NO850542L NO 850542 L NO850542 L NO 850542L NO 850542 A NO850542 A NO 850542A NO 850542 A NO850542 A NO 850542A NO 850542 L NO850542 L NO 850542L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
data
terminal
synchronous
signal
transmission
Prior art date
Application number
NO850542A
Other languages
English (en)
Inventor
Keith S Champlin
Ernest C Preimesberger
James D Schoppenhorst
Original Assignee
Fmc Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Fmc Corp filed Critical Fmc Corp
Publication of NO850542L publication Critical patent/NO850542L/no

Links

Classifications

    • H—ELECTRICITY
    • H04—ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04L—TRANSMISSION OF DIGITAL INFORMATION, e.g. TELEGRAPHIC COMMUNICATION
    • H04L12/00—Data switching networks
    • H04L12/28—Data switching networks characterised by path configuration, e.g. LAN [Local Area Networks] or WAN [Wide Area Networks]
    • H04L12/42—Loop networks
    • H04L12/427—Loop networks with decentralised control
    • H04L12/433—Loop networks with decentralised control with asynchronous transmission, e.g. token ring, register insertion

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Computer Networks & Wireless Communication (AREA)
  • Signal Processing (AREA)
  • Small-Scale Networks (AREA)
  • Mobile Radio Communication Systems (AREA)
  • Communication Control (AREA)
  • Synchronisation In Digital Transmission Systems (AREA)
  • Time-Division Multiplex Systems (AREA)

Description

Oppfinnelsen angår databuss-systemer for overføring av digital informasjon mellom et antall sammenkoplede og i serie anordnede terminaler, og særlig databusser av den aktive type. hvor hver terminal mottar data fra en datakilde eller fra en annen terminal og sender eller gjenutsender (transitterer) dataene til en forskjellig terminal i systemet.
Konvensjonelle datafordelingssystemer er kjennetegnet ved en systemkonstruksjon hvor alle datakilder og alle datamottakere er direkte kablet til en sentral behandlings-enhet eller prosessorenhet, eller hvor sentralbord har som oppgave å fordele meldinger fra og til de riktige datakilder og datamottakere. De konvensjonelle datafordelingssystemer krever enorme mengder av kabler som strekker seg over lange avstander og derfor er kostbare å installere, vanskelige å reparere, og ufleksible for utførelse av endringer.
Det finnes to grunnleggende typer av databusser som for tiden er i bruk i storskala-fordelingssystemer, nemlig passive busser og aktive busser. De mest typiske, passive buss-systemer benytter sendere, eller drivere, og mottakere som er koplet passivt til overføringslinjen. En aktiv buss benytter på den annen side aktive terminaler. Hver terminal mottar data fra en annen terminal i systemet, og gjenutsender eller transitterer deretter dataene eller utsender nye data til en tredje terminal i systemet. Hver ensrettet forbindelse mellom terminaler i-et aktivt buss-system omfatter derfor et fullstendig transmisjons- eller overføringsele-ment, mens hele lengden av overføringslinje i de passive databuss-systemer omfatter et eneste toveis overføringsele-ment. Som en følge av denne grunnleggende forskjell er et passivt databuss-system mer sårbart overfor refleksjoner enn hva som er tilfelle med et aktivt databuss- system. En passiv buss kan i virkeligheten bli totalt.funksjonsudyktig på grunn av et eneste brudd i overføringslinjen, hvilket forårsaker at refleksjoner forplanter seg gjennom hele systemet.
Aktive databuss-systemer er oftest anordnet i en lukket sløyfe eller ringkonstruksjon. Med en sådan kon struksjon vil en terminal som ikke innfører nye data i sløyfen, tjene til å relésende sine mottatte data til den nærmest tilgrensende terminal på nedstrømssiden. Dersom alle nye data skal tillates å gjennomløpe hele sløyfen, kan bare én terminal av gangen tillates å innføre nye data, mens alle andre terminaler på samvirkende måte tjener som relé-terminaler. I et system hvor mer enn én terminal kan være i stand til å innføre nye data, må derfor en trafikkstyre-anordning anvendes for å koordinere operasjonene til de forskjellige terminaler for å sikre at ikke to terminaler forsøker å innføre nye data samtidig.
Tidligere kjente løsninger på dette problem med trafikk-kontroll eller trafikkstyring har fulgt to forskjellige måter for å angripe problemet. Disse to trafikk-styringsteknikker kan betegnes som synkron trafikkstyring og asynkron trafikkstyring. Synkron trafikkstyring benytter en trafikk-"kontrollør" som periodisk frembringer en sending for å tjene som tidsinnstillingsreferanse. Ved mottaking av denne sending vil en individuell terminal initialisere en tidsinnstillingsanordning som tillater terminalen å identifisere spesielle "tidsluker" under hvilke den kan innføre nye data i sløyfen. Ved alle andre tidspunkter enn sine tildelte tidsluker vil en terminal relésende data som mottas fra dens nærmeste nabo på oppstrømssiden, til dens nærmeste nabo på nedstrømssiden. Ved å programmere tidsinnstillings-anordningen på forskjellig måte på de forskjellige terminaler., kan man sikre at ikke mer enn én terminal vil innføre nye data i sløyfen ved hvilket som helst gitt tidspunkt. Med synkron trafikkstyring vil en terminals evne til å innføre nye data således oppstå periodisk i synkronisme med de sendinger som utsendes av systemets trafikk-kontrollør. Et eksempel på sådan synkron trafikkstyring kan finnes i den paralleltløpende US-patentsøknad nr. 045 799 av 5. juni 1979.
Asynkron trafikkstyring tillater en terminal å sende ved tilfeldige tidspunkter forutsatt at dennes sending ikke forstyrrer data som innføres av en annen terminal. Det er en iboende egenskap ved asynkron styring eller kontroll at en terminal som ønsker å innføre data når systemet er "opptatt", vil vente inntil systemet er "ledig". Det finnes i det minste tre tidligere kjente teknikker som for tiden benyttes for å oppnå dette formål.
En asynkron styrings- eller kontrollteknikk benytter en trafikk-kontrollør til å spørre de forskjellige terminaler med hensyn til mulig busstrafikk, og å innvilge buss-tilgang eller bussadkomst fortløpende på basis av behov og/ eller prioritet. En andre teknikk, som er kjent som CSMA-kontroll ("carrier sense, multiple access"), er basert på hver terminals evne til å lytte til systemet og ikke å for-søke å innføre data når systemet er i bruk. I det tilfeldig forekommende tilfelle da to terminaler "kolliderer", dvs. forsøker å skaffe tilgang til bussen samtidig, sørger CSMA-teknikken for at de kolliderende terminaler begge stanser sending i tilfeldige tidsperioder og deretter forsøker på nytt.
En tredje asynkron styringsteknikk benytter et systemtilgjengelighetssignal som er kjent som "merke" eller "adomstvindu" for å befordre sendingstillatelse fra terminal til terminal rundt sløyfen. Et eksempel på en sådan asynkron trafikkstyringsteknikk kan finnes i den parallelt-løpende US-patentsøknad nr. 302 939 av 16. september 1981.
Digitale data kan klassifiseres som enten periodiske eller aperiodiske. Periodiske data er data som oppstår med regelmessig atskilte tidsmellomrom, mens aperiodiske data er data som oppstår ved tilfeldige tidspunkter. Et vanlig eksempel på det førstnevnte er en sekvens av digitale repre-sentasjoner av et analogt signal eller synkrosignal som samples med regelmessige mellomrom. Et vanlig eksempel på aperiodiske data er de data som oppstår på utgangen av en digital datamaskin eller av en datamaskin-periferianordning, så§om en CRT-terminal eller en magnetbåndenhet.
Den ene eller den andre type av data, periodiske eller aperiodiske, kan overføres på en databuss som benytter den ene eller den andre metode for trafikkstyring, synkron eller asynkron. Dersom imidlertid kilder for periodiske data kan synkroniseres til bussen, slik at deres dataperi- oder faller sammen med tidslukeperiodene for de terminaler som innfører sine data på bussen, vil synkron styring være meget fordelaktig. Spesielt vil den tilveiebringe presis tidsinnstillingsnøyaktighet for de mottatte data så vel som å tillate meget effektiv utnyttelse av tilgjengelig busstid. Når synkron styring benyttes for overføring av aperiodiske data,.må imidlertid tidsluker tildeles til terminaler på basis av statistisk, verste tilfelles databelastning. Dette krav resulterer uvegerlig i ineffektiv bruk av busstid da mange tidsluker vil bli overført "tomme" under tilstander med midlere belastning.
Asynkron trafikkstyring tillater på den annen side mye bedre utnyttelse av busstiden for overføring av aperiodiske data. Med aperiodiske data innføres imidlertid den uforutsigelige tid som medgår til å vente på at bussen skal bli "ledig", en tilfeldig feil som er kjent som "dirring", i ankomsttidspunktene for dataene. Alvorligheten av denne tidsinnstillingsfeil øker etter hvert som bussbelastningen øker og kan i alvorlig grad forringe et rekonstruert analogt signal eller synkrosignal som er syntetisert ut fra digitale sampler som er blitt overført over en asynkront styrt databuss.
Selv om databusser ifølge den kjente teknikk har benyttet den ene eller den andre av de to trafikkstyringstek-nikker som er beskrevet foran, er det klart at verken den ene eller den andre teknikk er ideelt egnet til å styre eller kontrollere en buss i hvilken de overførte data kan omfatte både periodiske og aperiodiske typer.
Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt et synkront/ asynkront datakommunikasjonssystem i hvilket et antall brukerdatakilder kan frembringe og et antall brukerdatamottakere kan motta synkrone data som opptrer ved forutbestemte tidspunkter, og asynkrone data som opptrer ved tilfeldige tidspunkter. Det er tilveiebrakt et antall multipleksterminaler i kommunikasjon med noen eller respektive av systemets brukerdatakilder og brukerdatamottakere. En sender og en mottaker er anordnet i hver av multipleksterminalene. En meldingstransporterende bane setter senderen på en terminal i forbindelse med mottakeren på en tilgrensende terminal, slik at terminalene er seriekoplet. Det er sørget for en anordning i hver terminal for å akseptere eller ta imot synkrone og asynkrone data fra mottakeren for overføring til brukerdatamottakere som står i forbindelse med denne. I hver terminal finnes en anordning for overføring av synkrone og asynkrone data fra brukerdatakildene som står i forbindelse med terminalen, til terminalsenderen. Videre er en anordning innskutt mellom brukerdatakildene og senderen for å slippe igjennom synkrone data bare under en første forutbestemt tidsperiode, og for å slippe igjennom asynkrone data bare under en andre forutbestemt tidsperiode. Det er sørget for en anordning for drift av anordningen for gjennomslipp av data for å tilveiebringe periodiske sykluser under hvilke mottaking og sending av brukerdata utføres ved forutbestemte tidspunkter og ved tilfeldige tidspunkter.
Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkskjema av et databuss-system med en eneste sløyfe som utnytter prinsippene for den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 viser et forenklet blokkskjema av den ene av multipleksterminalene på fig. 1, fig. 3 viser et detaljert blokkskjema av en av multipleksterminalene på fig. 1, fig. 4 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det terminalkringkastingsformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 5 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det meldingsstartformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 6 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det intrameldings-mellomromsformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 7 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det sendingsslutt-mel-dingsformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 8 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det modifiserte sendingsslutt-meldingsformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 9 viser et blokkskjema av den foreliggende oppfinnelse som benytter en oppbygning eller arkitektur med redundante baner, fig. 10 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 utformet i en diagnosemodus, fig. 11 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 utformet i en annen diagnosemodus, fig.
12 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 utformet i en brukeradkomstmodus, fig. 13 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 utformet i en annen brukeradkomstmodus, fig. 14 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 utformet i enda
en annen brukeradkomstmodus, fig. 15 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 utformet i enda en annen brukeradkomstmodus, og fig. 16 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 utformet i enda en ytterligere brukeradkomstmodus; fig. 17 er et blokkskjema som viser flere av multipleksterminalene som benyttes i systemet på fig. 9, utformet i modusen ifølge fig. 11, fig. 18 viser et detaljert blokkskjema av en multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9, fig. 19 viser et blokkskjema av sende/
mottakings(T/R)-modulen som inngår i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 20A viser et koplingsskjerna av terminalstyreporten i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 20B viser et koplingsskjerna av terminalstatusporten som er vist i
multipleksterminalen på fig. 18, fig. 21 viser et koplings-sk jerna av funksjonsdekoderen i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 22 viser et koplingsskjerna av mottaker-brukermellomkoplingslogikken i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 23 viser et koplingsskjerna av terminal-kringkastings-senderegisteret som benyttes i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 24 viser et koplingsskjerna av adkomstvindu-oppfangningslogikk-kretsen som benyttes i multipleksterminalen på
fig. 18, fig. 25A viser et koplingsskjerna av relésende:/adkomst-multiplekslogikk-kretsen som benyttes i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 25B er et tidsinnstillingsdiagram som viser signalsekvensen i kretsen på fig. 25A, fig. 26 viser et koplingsskjerna av bruker/kontroll-datamultiplekserne som benyttes i multipleksterminalen på fig. 18, og fig. 27 viser et koplingsskjerna av terminalkringkastings-mottakingsregistrene som benyttes i multipleksterminalen på fig. 18; fig. 28A viser et koplingsskjerna av sende/bruker-
mellomkoplingslogikk-kretsene som benyttes i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 28B er et tidsinnstillingsdiagram som viser signalsekvensen i kretsen.på fig. 28A, fig. 28C viser et koplingsskjerna av den synkrone adapterkrets som er koplet til kretsen på fig. 28A, fig. 28D er et tidsinnstillingsdiagram som viser signalsekvensen i kretsen på fig. 28C i en driftsmodus, fig. 28E er et tidsinnstillingsdiagram som viser signalsekvensen i kretsen på fig. 28C i en annen driftsmodus, fig. 29 viser et blokkskjema av sendelogikk-kretsen som benyttes i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 30 viser et koplingsskjerna av sløyfeadkomst-logikk-kretsene på fig. 29, fig. 31 viser et koplingsskjerna av sendesekvens-logikk-kretsen på fig. 29, fig. 32 viser et koplingsskjerna av sløyfeluknings-logikk-kretsen på fig. 29, og fig. 33 viser et koplingsskjerna av rammesignalgeneratoren og kon-trolldatateller-logikk-kretsene på fig. 29; fig. 34 viser et flytskjema av det program som driver multipleksterminalen på fig. 18 som en diagnosekontrollør, fig. 35 viser et flytskjema av det program som driver multipleksterminalen på fig. 18 som en diagnosefølger, fig. 36 viser et flytskjema av subrutinen SYNCINIT som benyttes i programmet som driver multipleksterminalen på fig. 18, fig. 37 viser et flytskjema av X-taktregisterets avbrytelsesbehandlerrutine som benyttes i oppfinnelsen, fig. 38 er et tidsinnstillingsdiagram som viser en fullstendig synkron/asynkron syklus i systemet ifølge oppfinnelsen.., fig. 39 er et tidsinnstillingsdiagram som viser en eneste synkron fase fra diagrammet på fig. 38, fig. 40 viser et flytskjema av avbrytelsesrutinen for mottatt TB-melding og som benyttes i oppfinnelsen, fig. 41 viser et flytskjema av Y-taktregisterets avbrytelsesbehandlerrutine som benyttes i oppfinnelsen, og fig. 42 viser et flytskjema av Z-taktregisterets avbrytelsesbehandlerrutine som benyttes i oppfinnelsen.
Den grunnleggende konfigurasjon av datakommunikasjonssystemet ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 1. På denne figur er fire multipleksterminaler MTl - MT4 vist å være seriekoplet med hverandre ved hjelp av overføringsmedi-umsegmenter 10 for å danne en lukket sløyfe. Segmentene eller avsnittene 10 kan være konvensjonelle radiofrekvens-kabler eller de kan være fiberoptiske kabler. Deres nøy-aktige sammensetning vil være diktert av formatet av de modulerte datasignaler som ledes fra den ene multipleksterminal til den andre. Fig. 1 viser også forskjellige brukere som er merket med Bruker 1 - Bruker n og som er koplet til terminaler MT2 og MT3. Slik det fremgår av fig. 1, tjener Bruker 1 og Bruker n både som kilder for data og mottakere av data, mens Bruker 2 tjener bare som datakilde og Brukere 3 og 4 tjener bare som datamottakere. Brukerne kan således være enten datakilder, datamottakere eller begge deler. Fig. 1 viser også at en terminal eventuelt ikke betjener noen Brukere i det hele tatt, slik det vises av terminalene MTl og MT4, men bare kan tjene til å relésende data fra én terminal i sløyfen til en annen terminal i sløyfen inntil det tidspunkt da Brukere tilkoples til denne. Fig. 2 viser et forenklet blokkskjema av multipleksterminalen MT3. Denne terminal er et eksempel på alle multipleksterminaler i systemet. Kretsanordningen i terminalen kan stort sett være oppdelt i tre deler. En sende/ mottakings(T/R)-krets 12 kommuniserer med andre T/R-kretser i tilgrensende terminaler ved hjelp av modulerte datasignaler som mottas og sendes over overføringsmediumsegmenter 10. T/R-kretsen overfører datasignaler til og fra en buss-styrekrets 13. Kretsen 13 kommuniserer med en signaltilpasnings- og multiplekserkrets 14 som på sin side kommuniserer med individuelle datakilder (Brukere 1 og 2) og med individuelle datamottakere (Brukere 1 og 3) . Fig. 3 viser et mer detaljert blokkskjema av en multipleksterminal som inneholder en eneste, ikke-redundant datakanal ifølge oppfinnelsen. For klarhetens skyld er datasignalbaner vist som heltrukne linjer på fig. 3, mens .styresignaler er angitt med brutte linjer. Overensstemmel-sen mellom elementer i det forenklede blokkskjema på fig. 2 og det mer detaljerte blokkskjema på fig. 3 fremgår av det etterfølgende.
T/R-kretsen 12 på fig. 2 omfatter en separat datamot taker (RX) og datasender (TX) på fig. 3. Disse enheter kommuniserer med like datasendere og datamottakere i tilgrensende multipleksterminaler (MT) ved hjelp av passende modulerte datasignaler som ledes ensrettet over overførings-mediumsegmenter 10. Styrekretsen 13 på fig. 2 omfatter en prosessorenhet CPU 11, en sende-terminallogikkenhet TLU TX-logikk 17, en terminalstyreport 18, en adkomstvindu-oppfangningslogikk 19, og en terminalstatusport 20 som er vist på fig. 3. Signaltilpasnings- og multiplekserkretsen 14 på fig. 2 omfatter en relésende/adkomst-multiplekser 16, et terminalkringkastings-senderegister 21, en bruker/kontroll-datamultiplekser 22, en sende-brukermellomkoplingslogikk 23, en funksjonsdekoder 24, et terminalkringkastings-mottaker-register 26 og en mottaker-brukermellomkoplingslogikk 27 som også er vist på fig. 3. Til sende-brukermellomkoplingslogikken 23 er det knyttet en synkron adapter 23a som er anbrakt mellom RT- og ET-mellomkoplingslinjene som er forbundet med sende-brukermellomkoplingslogikken 23, og Bruker RT-og Bruker ET-mellomkoplingslinjene som.er forbundet med en brukerdatakilde.
En brukerdatakilde er tilkoplet til terminalen ved hjelp av fem linjer, nemlig Bruker RT og Bruker ET som er forbundet med den synkrone adapter 23a, og CT, DT og CI som er forbundet direkte med sende-brukermellomkoplingslogikken 23. For enkelhet i beskrivelsen antas bare én brukerdatakilde å være tilkoplet til terminalen. Det er imidlertid åpenbart at mer enn én kilde kan betjenes ved hjelp av standard multipleksing av disse fem mellomkoplings- eller tilpasningslinjer. Sådanne multipleksingsteknikker er velkjente og skal ikke beskrives ytterligere her.
T/R-modulen 12 på fig. 3 kan være av den type som er vist i US-patentskrift 4 038 494 (Miller et al) av 26. juli 1977. Den der beskrevne datamottaker er i stand til å motta et Manchester-kodet tofasesignal fra et overføringsmedium-segment 10 og demodulere dette til et separat klokkepulssignal, et binært datasignal i fase med klokkepulssignalet, og et synkroniserende rammesignal som identifiserer begynnelsen av en vilkårlig, fortløpende datasignalsekvens. Den der be skrevne datasender aksepterer tre sådanne signaler, kombi-nerer disse til et eneste kodet tofasesignal og utsender det kodede signal over et annet overføringsmediumsegment 10 til et fjerntliggende punkt. Ytterligere utgangssignaler tilveiebringes av T/R-modulen for å indikere inneholdt oscil-latorstatus og kanalstatus, slik det kan innses ved henvisning til fig. 19 på tegningene. Ytterligere detaljer ved T/R-modulens konstruksjon og virkemåte kan oppnås fra det forannevnte US-patentskrift, hvilke detaljer innlemmes i den foreliggende beskrivelse ved referanse.
Relésende/adkomst-multiplekseren 16 på fig. 3 mottar klokkepuls-, data- og rammesignaler fra den ene eller den andre av T/R-modulens 12 datamottaker(RX)-utgang eller fra utgangen av bruker/kontrolldatamultiplekseren 22. Relésende/adkomstmultiplekseren 16 sender på sin side de tre signaler til T/R-modulens 12 datasender(TX)-inngang. Relésende/adkomstmultiplekseren kan følgelig eksistere i den ene eller den andre av to konfigurasjoner. I en relésende-undermodus eller -konfigurasjon dirigeres klokkepuls-, data- og rammesignaler fra R/T-modulens 12 RX-utgang til dens TX-inngang, slik at terminalen tjener som et overdrag. Dataene tas også inn i terminalen for spredning eller fordeling i terminalen så vel som til datamottakere som er tilkoplet til terminalen. Dette er den mest vanlige konfigurasjon. Under innvirkning av et styresignal (GO) som utmates av TLU TX-logikken 17 antar relésende/adkomstmultiplekseren 16 en sende-adkomst-undermodus eller -konfigurasjon i hvilken lokalt genererte signaler dirigeres fra bruker/kontrolldatamultiplekseren 22 via relésende/adkomstmultiplekseren 16 til T/R-modulens 12 TX-inngang. Etter at de lokalt genererte signaler er blitt overført, returnerer TLU TX-logikken 17 relésende/adkomstmultiplekseren 16 til relésendekonfigurasjonen, slik at terminalen på nytt kan tjene som overdrag. Den nøyaktige anordning ved hjelp av hvilken relésende/ adkomstmultiplekseren 16 virkningsfullt styres av TLU TX-logikken 17 for å anta adkomstkonfigurasjonen og for senere å returnere til relésendekonfigurasjonen uten å forstyrre sending fra andre terminaler og uten å innføre fremmed "dødtid", skal beskrives fullstendig i det etterfølgende.
Det element som er vist generelt som CPU 11 på fig. 3, omfatter en termina]styremikroprosessor sammen med dennes tilhørende, programmerbare leselager (PROM) og RAM-kladde-lager. Sådanne mikroprosessorkretsanordninger er velkjente og skal ikke beskrives ytterligere her. Prosessorenheten CPU 11 styrer visse terminaloperasjoner ved utmatés av et styreord til terminalstyreporten 18. Den overvåker videre visse terminaltilstander ved innmating av et statusord fra terminalstyreporten 20. CPU 11 er dessuten i stand til å kommunisere med andre like CPU-enheter på andre terminaler ved å utsende og motta 16-biters kontrollmeldinger som kalles terminalkringkastingsmeldinger (TB-meldinger). Sådanne meldinger som utmates av CPU 11, lagres i terminalkringkastingssenderegisteret 21 før de utsendes gjennom hele systemet. TB-meldinger som mottas fra systemet, forårsaker en programavbrytelse for CPU 11, idet TB-meldingene midlertidig lagres i terminal-kringkastingsmottakerregisteret 26 før de innmates ved hjelp av CPU 11. Av fig. 3 kan det innses at CPU 11 tjener både som en datakilde og som en datamottaker for TB-meldinger. Det kan videre innses at CPU 11 er i stand til å motta sine egne TB-meldinger og derfor er i stand til å prøve sløyfens kontinuitet. CPU 11 styrer også drift av den synkrone adapter 23a ved å virke på en styreport som er betegnet som 100 på fig. 3.
Fig. 3 viser at T/R-mddulens 12 RX-utgang er fordelt til adkomstvindu-oppfangningslogikken 19, funksjonsdekoderen 24, terminal-kringkastingsmottakerregisteret 26, og mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27 i tillegg til relésende/adkomstmultiplekseren 16. De første fire av de nevnte elementer mottar følgelig kontinuerlig klokkepuls-, data- og rammesignaler uten hensyn til det sistnevnte elements kon-figurasjonstilstand. Adkomstvindu-oppfangningslogikken 19 tjener som mellomledd ved styring av relésende/adkomstmultiplekseren 16, og dennes nøyaktige funksjon skal beskrives i det følgende. Slik som foran angitt, tjener terminal-kringkastingsmottakerregisteret 26 som en beholder for terminalkringkastingsmeldinger før disse innmates ved hjelp av CPU 11. Mottakermellomkoplingslogikken 27 tjener til å overføre brukergenererte meldinger til riktige brukerdatamottakere som er tilkoplet til multipleksterminalen.Funksjonsdekoderen 24 reagerer på en funksjonskode (FC) omfattende de to datasignalbiter som følger umiddelbart etter hvert rammesignal, slik som beskrevet nedenfor. Funksjonsdekoderen 24 tilveiebringer fire styreutgangssignaler som er betegnet TB (terminalkringkasting), SM (meldingsstart), IG (intrameldingsmellomrom) og EOT (sendingsslutt).
Den detaljerte virkemåte av funskjonsdekoderen 24 på fig. 3 skal nå beskrives. Signalene på funksjonsdekoderens 24 inngang er vist i faseréguleringsdiagrammene på fig. 4 -
8. Klokkepuls- eller taktsignalet 28 er en gjentatt opp-tredende firkantbølge som tilveiebringer en tidsinnstillingsreferanse. Denne bølgeforms periode kan f.eks. være 100 ns. Et rammesignal 29 er vist å omfatte en eneste negativ puls som er sammenfallende med en syklus av klokkepulssignalet i alle tilfeller. De to etterfølgende biter omfatter funksjonskoden FC. Fig. 4 viser formatet for en terminalkringkastings-(TB)-melding. Mottaking av FC-biter som er null-null, som ved 32, angir at en TB-melding skal til å følge. Følgelig blir et TB-styresignal som reagerer på funksjonen null-null, sendt av funksjonsdekoderen 24 til terminal-kringkastingsmottakerregisteret 26 slik at dette aktiveres for å motta og lagre de neste 16 biter av TB-data 31, slik at dataene senere kan oppkalles av CPU 11. Det skal bemerkes at TB-styresignalet også sendes til mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27. Dette er et uvirksomgjørelsessignal som hindrer at TB-dataene overføres til en brukerdatamottaker. Fig. 5 viser SM-formatet som identifiserer begynnelsen av en brukergenerert melding. De riktige CF-biter er null-én som vist ved 34. Oppfattelse av denne kode indikerer at en melding som er bestemt for en brukerdatamottaker, skal til å følge. Følgelig blir et virksomgjørelses-eller åpnesignal som reagerer på funksjonskoden 34, sendt av funksjonsdekoderen 24 til mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27. Den egentlige melding 33 kan ha vilkårlig
lengde, som nevnt foran, og antas å inneholde adressekoder, hvor dette er hensiktsmessig, for tolkning av brukerdatamottakere. Prinsippene for adressering av meldinger og dekoding av adressekoder med henblikk på dirigering av meldingene via riktige datamottakere (data sinks), er velkjente og betraktes ikke som noen del av den her beskrevne oppfinnelse.
Dersom en brukerdatamottaker har angitt at den er klar til å motta data ved å bekrefte RR-linjen på mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27 på fig. 3, forårsaker ankomsten av SM-styresignalet på mottaker-brukermellomkoplingslogikken at ER-linjen blir aktiv, og forårsaker videre at mottatte klokkepuls- og datasignaler overføres til brukerdatamottakeren på respektive utgangsledninger CR og
DR.
Fig. 6 viser IG-formatet som identifiserer et intrameldingsmellomrom i en brukergenerert melding. Hensikten med denne funksjonskode er å tilveiebringe et tidsintervall, om nødvendig, for å tillate en brukerdatamottaker å skifte buffere eller å overføre data fra et holderegister før man fortsetter med resten av meldingen. Ved mottaking av funksjonskoden en-null, som vist ved 36, sendes et uvirksom-gjørende IG-signal fra funksjonsdekoderen 24 til mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27. Dette signal gjør over-føring til brukerdatamottakere midlertidig funksjonsudyktig og gjør deretter sådan overføring funksjonsdyktig for å tillate 'overføring av senere brukerdata 37 (fig. 6). Fig. 7 viser EOT-formatet som identifiserer slutten på en terminalsending. Som vist ved 38, er de riktige funksjonskodebiter en-en. Mottaking av den digitale EOT-funksjonskode en-en forårsaker at et EOT-styresignal sendes fra funksjonsdekoderen 24 til mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27, slik at sistnevnte gjøres funksjonsudyktig for overføring av datasignaler til brukerdatamottakere inntil det tidspunkt da en SM-funksjonskode på nytt mottas. Mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27 reagerer følgelig på EOT-signalet ved å gjøre sine CR- og DR-linjer funksjonsudyktige og bringe sitt ER-signal til den inaktive tilstand.
På fig. 3 kan det innses at EOT-styresignalet også sendes til adkomstvindu-oppfangningslogikken 19. Dette signal benyttes i den meget effektive asynkrone brukeradkomstmodus av terminaldrift hvor bussadkomst eller buss-tilgang for asynkrone brukerdatakilder styres ved hjelp av maskinvare uten at CPU 11 griper inn. Under den synkrone fase av brukeradkomstmodusen står bussadkomst for synkrone brukerdatakilder fullstendig under kontroll av CPU 11. I tillegg til asynkron og synkron brukeradkomstmodusdrift er terminalen i stand til å operere i diagnosemodusen i hvilken brukerdatakilder gjøres funksjonsudyktige og de forskjellige CPU-enheter kommuniserer innbyrdes under CPU-kontroll. Detaljer ved den asynkrone brukeradkomstmodus av terminaldrift skal nå beskrives.
Ved inngang i brukeradkomstmodusen utmater CPU 11 et passende styreord til terminalstyreporten 18 som informerer TLU TX-logikken 17 om dette og virksomgjør adkomstvindu-oppfangningslogikken 19 og sende-brukermellomkoplingslogikken 23. For asynkron drift virker CPU 11 dessuten på SA-styreporten 100 for å tilpasse den synkrone adapter 23a på riktig måte. Med denne tilpasning blir den synkrone adapter 23a gjennomslippelig, slik at et Bruker RT-inngangssignal slippes gjennom til RT-utgangen og et ET-inngangssignal slippes gjennom til Bruker ET-utgangen. Under den asynkrone fase foretar CPU 11 ingen ytterligere handling, og bussadkomst for asynkrone brukerdatakilder styres totalt av TLU TX-logikken 17, adkomstvindu-oppfangningslogikken 19 og relésende/adkomstmultiplekseren 16.
Med terminalen disponert i brukeradkomstmodusen gjøres adkomstvindu-oppfangningslogikken 19 funksjonsdyktig. Dersom lokalt genererte data er tilgjengelige for over-føring, tilveiebringes videre et data-klarsignal av TLU TX-logikken 17 til adkomstvindu-oppfangningslogikken 19. Under disse kombinerte tilstander er adkomstvindu-oppfangningslogikken og relésende/adkomstmultiplekseren klare til å
"oppfange" det neste "adkomstvindu". Fig. 7 viser at et adkomstvindu 39 omfatter biten umiddelbart etter en EOT-funksjonskode 38. Denne bit innstilt på "en" betyr at systemet
er tilgjengelig for overføring.
Ankomsten av et EOT-styresignal fra funksjonsdekoderen 24 forårsaker at adkomstvindu-oppfangningslogikken 19 sender et adkomstvindu-oppfangningssignal til relésende/adkomstmultiplekseren 16. Som reaksjon på dette signal til-bakestiller relésende/adkomstmultiplekseren adkomstvindusbiten til null når datasignaler dirigeres fra RX-utgangen til TX-inngangen. Uten hensyn til binærtilstanden til den mottatte adkomstvindusbit gjenutsendes således denne som en null slik det er vist på fig. 8. Det skal bemerkes at på grunn av at EOT-signalet ankommer før adkomstvindusbiten, trenger ingen dataforsinkelse å innføres for å utføre den ovenfor beskrevne handling.
Adkomstvindusbiten gjenutsendes som en null hva enten systemet virkelig er tilgjengelig eller ikke. Denne handling hindrer en eventuell nedstrøms beliggende terminal som kan ha lokalt genererte data, fra å få adgang til bussen. Den logiske berettigelse for denne prosedyre kan forklares som følger: Dersom den mottatte adkomstvindusbit er null, indikerer den at en foregående terminal allerede har fått adgang. Dersom den er én, vil vedkommende terminal nå få adgang. I hvert tilfelle må den gjenutsendte adkomstvindusbit være null for å hindre en eventuell nedstrøms beliggende terminal fra å få adgang og således forstyrre datastrømmen.
Samtidig med overføring av null-biten undersøker relésende/adkomstmultiplekseren 16 den virkelige mottatte bit.- Dersom den er én, sendes et OL-signal (fig. 25A og 30) til TLU TX-logikken 17 som angir at et adkomstvindu er blitt "oppfanget". TLU TX-logikken 17 reagerer med et GO-signal (fig. 30) som styrer relésende/adkomstmultiplekseren 16, slik at denne bringes til å skifte fra en relisendekonfigu-rasjon til en sendeadkomstkonfigurasjon på den neste klokkepuls.
Under den tidsperiode da relésende/adkomstmultiplekseren 16 er anbrakt i en sendeadkomstkonfigurasjon, styres sekvensering av lokalt genererte datasignaler til TX-inngangen av TLU TX-logikken 17. Dersom CPU 11, ved hjelp av terminalstyringen 18, indikerer for TLU TX-logikken 17 at en TB er klar for utsendelse, gir TLU TX-logikken 17 først ordre til bruker/kontroll-datamultiplekseren 22 om å velge en TB-melding. Bruker/kontroll-datamultiplekseren 22 genererer følgelig et rammesignal og en TB-funksjonskode (null-null) og overfører deretter denne til TX-inngangen. Etter dette dirigerer bruker/kontroll-datamultiplekseren den 16-biters TB-melding fra terminalkringkastings-senderegisteret 21 til TX-inngangen.
En asynkron brukerdatakilde som har data å sende, vil belegge eller bekrefte (engelsk: assert) sin Bruker-RT-linje som vil passere gjennom den synkrone adapter 23a til sende-brukermellomkoplingslogikkens 23 RT-inngang. Dersom sende-brukermellomkoplingslogikken 23 indikerer for TLU TX-logikken 17 at dens RT-linje er i ferd med å bli bekreftet, blir deretter en passende "brukervalg"-kommando sendt til bruker/ kontroll-datamultiplekseren 22 av TLU TX-logikken 17. Som reaksjon genererer bruker/kontroll-datamultiplekseren 22 et rammesignal som etterfølges av enten en SM- eller IG-funksjonskode, og overfører disse signaler til TX-inngangen. Etter funksjonskoden sendes en "åpne mellomkopling"-kommando til sende-brukermellomkoplingslogikken 23. Mellomkoplings-logikken svarer ved å sende et ET-signal til den synkrone adapter 23a sammen med et 10 MHz sende-klokkepulssignal CT til brukeren. ET-signalet videreføres til brukeren som et Bruker-ET-signal. Bruker-ET-signalet sammen med CT-signalet indikerer for brukerdatakilden at systemet er tilgjengelig for sending. Brukerdatakilden returnerer på sin side et inngangsklokkesignal CI sammen med et sende-datasignal DT i fase med dette. Disse signaler ledes gjennom både sende-brukermellomkoplingslogikken 23 og bruker/kontroll-datamultiplekseren 22 til TX-inngangen for utsendelse.
Når brukerdatakilden returnerer Bruker-RT-linjen til den inaktive tilstand, avslutter sende-brukermellomkoplingslogikken 23 overføringen av brukerdata og klokkesignal og returnerer ET-linjen til den inaktive tilstand. TLU TX-logikken 17 gir deretter bruker/kontroll-datamultiplekseren ordre om å avslutte utsendelsen. Når ingen brukerdata er tilgjengelige, inntreffer dette umiddelbart etter overfør- ingen av de 16-biters TB-meldinger til TX-inngangen. Etter denne kommando genererer bruker/kontroll-datamultiplekseren 22 et rammesignal etterfulgt av tre "en"-databiter i rekke-følge. Denne operasjon vedhefter en EOT-funksjonskode til sendingen etterfulgt av en adkomstvindusbit som er innstilt for å overføre tillatelse til en annen terminal til asynkront å skaffe adgang til bussen.
Etter at adkomstvindusbiten er blitt overført til TX-inngangen må relésende/adkomstmultiplekseren 16 gå tilbake til en relésendekonfigurasjon. Ideelt sett bør dette inntreffe før adkomstvinduet gjennomløper sløyfen, slik at det returnerende adkomstvindu relésendes av den terminal som innførte dette, og således tillates å fortsette sirkulering inntil det oppfanges. Lukning av sløyfen altfor raskt kan imidlertid tillate også tvetydige data å sirkulere. En effektiv anordning for returnering av relésende/adkomstmultiplekseren til en relésendekonfigurasjon og som tillater adkomstvinduet å sirkulere uten å tillate tvetydige data å sirkulere, skal nå beskrives.
TLU TX-logikken 17 omfatter en telleanordning som heretter skal beskrives mer i detalj og som sammenlikner antallet av utsendte rammesignaler og antallet av mottatte rammesignaler under utelukkelse av det ene rammesignal som går forut for EOT-funksjonskoden og adkomstvindusbiten i begge tilfeller. Etter at adkomstvindusbiten er blitt over-ført til TX-inngangen, beordrer TLU TX-logikken 17 relésende/ adkomstmultiplekseren 16 å returnere til en relésende-konf iguras jon når de to antall er like. Dette sikrer at det sist innførte rammesignal, sammen med EOT og adkomstvindus-bitene som følger etter dette, vil få tillatelse til å sirkulere inntil det tidspunkt da terminalen får adgang til bussen. Bare ett rammesignal vil sirkulere, nærmere bestemt det rammesignal som går forut for EOT-funksjonskoden og at-komstvindusbiten. Eventuelle ytterligere databiter som tilfeldigvis er fanget på sløyfen, vil også sirkulere, men vil bli fullstendig ignorert av alle terminaler på grunn av at bitene ikke vil være foregått av et rammesignal. I tillegg til den foran nevnte telleanordning omfatter TLU TX-logikken 17 en oppbakkings- eller reserve-tidsinnstillingsanordning for sløyfelukning som beordrer relésende/adkomstmultiplekseren å returnere til en relésendekonfigurasjon dersom den fremdeles befinner seg i en sende-adkomstkonfigurasjon ved et gitt tidspunkt etter at alle lokalt genererte data er blitt overført til TX-inngangen. Denne beskyttelsesanord-ning sikrer at en terminal vil returnere til sende-adkomst-konf iguras jonen selv dersom rammesignaler hindres fra å returneres til sin utgangsterminal på grunn av en brutt sløyfe.
Hver gang sløyfen lukkes ved hjelp av reserve-tids-innstillingsanordningen under brukeradkomstmodusdrift, innstilles en bit i terminalstatusporten 20 og et programav-brytelsessignal overføres til CPU 11 slik at CPU-enheten kan gripe korrigerende inn dersom det er nødvendig. I tillegg til denne sløyfeluknings-tidsinnstillingsanordning overvåker terminalstatusporten 20 en brukeroverskridelses-tidsinnstillingsanordning som avbryter CPU 11 dersom en eneste brukerdatakilde bekrefter RT-inngangsledningen i en altfor lang tidsperiode. Terminalstatusporten overvåker også en adkomstvindu-tidsinnstillingsanordning som avbryter CPU 11 dersom for mye tid medgår før mottaking av et adkomstvindu, og den overvåker videre kanalstatus- og oscillatorstatussig-naler som utmates av T/R-modulen 12 som vist på tegningenes fig. 19. Slik som beskrevet i det følgende under henvisning til fig. 20B, forårsaker flere av de signaler som overvåkes av terminalstatusporten 20, programavbrytelser av CPU 11 hver gang de skifter fra en binærtilstand til den andre.
Under den asynkrone fase av brukeradkomstmodusen, som beskrevet foran, kan hvilken som helst gitt terminal skaffe adgang til systemet ved å oppfange et adkomstvindu uten at noen direkte handling foretas av dens CPU 11. I motsetning til dette har CPU 11 total kontroll av systemadgang under den synkrone fase av brukeradkomstmodusen, og adkomstvinduer blir ikke benyttet. Terminaldrift under den synkrone fase av brukeradkomstmodusen skal nå beskrives.
Terminalen går inn i den synkrone fase som følge av at CPU 11 utmater et spesielt signal til den synkrone adapters styreport 100 som tilpasser den synkrone adapter (SA) 23a for synkron drift. Den synkrone adapter 23a er da ikke lenger gjennomslippelig.
Ved et forutbestemt tidspunkt før ankomsten av den tidsluke som er tildelt til en synkron datakilde som er tilkoplet til terminalen, virker CPU 11 igjen på SA-styreporten 100. Dette forårsaker at Bruker-ET-mellomkoplingslinjen antar en lav logisk tilstand som tjener som et "bli klar"-synkroniseringssignal til brukeren. Brukeren svarer ved å bringe sin Bruker-RT-linje til en lav logisk tilstand for å tilkjennegi at hans data er klare for utsendelse.
Ved et senere, forutbestemt tidspunkt virker CPU 11
igjen på SA-styreporten 100. Dette forårsaker at PSXMSN antar en lav logisk tilstand og signalerer til TLU TX-logikken 17 at den synkrone sending skal begynne. TLU TX-logikken 17 beordrer på sin side relésende/adkomstmultiplekseren 16 å
anta en sende-adkomstkonfigurasjon og beordrer bruker/kontrolldatamultiplekseren 22 å begynne taktstyring av mel-dings-kontrollinformasjonen inn på bussen.
Ved det passende tidspunkt etter at meldings-kontrollinformasjonen er utsendt, gjør TLU TX-logikken 17 TX-brukermellomkoplingslogikken 23 funksjonsdyktig. Som et resultat av dette sendes et 10 MHz klokkepulssignal til brukerdatakilden på linjen CT. Brukeren svarer ved å returnere klokkepulssignalet på linjen CI i fase med seriedata på linjen DT. Når brukeren har avsluttet sending, returnerer han Bruker-RT-linjen til en høy tilstand, og den synkrone adapter 23a erkjenner ved å returnere Bruker-ET til et høyt logisk nivå. TLU TX-logikken 17 avslutter deretter sendingen ved å returnere relésende/adkomstmultiplekseren 16 til en data-relésendekonfigurasjon uten å beordre bruker/ kontrolldatamultiplekseren å vedhefte en EOT-melding eller et adkomstvindu. Dessuten sendes et ENDX-signal til den synkrone adapter 23a for å signalere slutten på sendingen. Den synkrone adapter 23a svarer ved å returnere PSXMSN til et høyt logisk nivå.
Ut fra ovenstående beskrivelser av asynkron og synkron brukeradkomstmodus-terminaldrift kan man innse en fun- damental forskjell mellom en asynkron datakilde og en synkron datakilde. En asynkron datakilde bekrefter sin Bruker-RT-linje først og venter deretter på at terminalen skal svare med et Bruker-ET-signal for å tilkjennegi at systemet er tilgjengelig. En synkron datakilde venter på først å motta et synkroniserende Bruker-ET-signal fra terminalen, og svarer deretter ved å bekrefte sin Bruker-RT-linje når data er klare.
I tillegg til de synkrone og asynkrone faser av brukeradkomstmodusdrift som er beskrevet foran, er terminalen i stand til å arbeide i en diagnosemodus i hvilken alle brukerdatakilder er funksjonsudyktige og terminalenes CPU-enheter kommuniserer med hverandre ved hjelp av terminalkringkastings(TB)-meldinger. Diagnosedriftsmodusen skal nå beskrives.
En multipleksterminal anbringes i diagnosemodusen som følge.av at dens CPU 11 utmater et passende styreord til terminalstyreporten 18 for således å informere dens TLU TX-logikk 17 og å gjøre funksjonsudyktig både dens adkomstvindu-oppf angningslogikk 19 og dens sende-brukermellomkoplingslogikk 23. Med terminalen disponert på denne måte vil ingen meldinger som genereres av lokale brukerdatakilder, bli godtatt for utsendelse. Terminalens CPU 11 kan imidlertid fremdeles utsende terminalkringkastingsmeldinger ved å utmate disse til terminalkringkastings-senderegisteret 21 og deretter bekrefte terminalstyreportens 18 TB-klar-bit. Etter bekreftelse (engelsk: assertion) av den sistnevnte bit reagerer TLU TX-logikken 17 umiddelbart i stedet for å vente på et ikke-oppfanget adkomstvindu, slik som når det dreier seg om brukeradkomstmodusdrift. Relésende/adkomstmultiplekseren 16 gis umiddelbart ordre om å anta en sende-adkomstkonfigurasjon, og bruker/kontrolldatamultiplekseren 22 gis ordre om å velge den TB som er lagret i terminalkringkastingssenderegisteret 21. Bruker/kontrolldatamultiplekseren 22 reagerer med å generere et rammesignal og en TB-funksjonskode (null-null) og sende funksjonskoden til TX-inngangen. Umiddelbart etter,TB-funksjonskoden overføres 16 databiter fra terminalkringkastingssenderegisteret 21 til
TX-inngangen.
Etter at den 16. bit av TB-meldingen er overført til TX-inngangen, avsluttes utsendelsen uten tilføyelse av en EOT eller adkomstvindusbit. TLU TX-logikken 17 gir deretter relesende/adkomstmultiplekseren 16 ordre om å returnere til en relésendekonfigurasjon når en anordning som sammenlikner antallet av utsendte og mottatte rammesignaler (beskrevet i det følgende i forbindelse med fig. 29, 32 og 33) indikerer at de to antall er like. Således vil ingen rammesignaler i det hele tatt bli fanget på den lukkede sløyfe. Eventuelle databiter som tilfeldigvis er fanget, vil bli ignorert av mottakende terminaler. Slik som ved brukeradkomstmodusdrift, lukker en reserve-tidsinnstillingsanordning sløyfen dersom telleanordningen ikke lykkes i å gjøre dette innenfor en bestemt tid.
Det synkrone/asynkrone databuss-system som er beskrevet her, installeres fortrinnsvis med redundant bane-arkitektur. Et sådant system er vist skjematisk på fig. 9 hvor et antall multipleksterminaler MTl - MT4 er vist sammenkoplet med brukere l-n. Overføringsbanen 10 kan innses å bestå av to baner som leder data i motsatte retninger. En bane 10a, som er betegnet kanal A, leder data i retning med urviseren, og en bane 10b, som er betegnet kanal B, leder data i retning mot urviseren. Hver kanal inneholder derfor to datasendere og to datamottakere eller et par sendere og mottakere -som betjener hver kanal.
Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan en terminal-styremikroprosessor selektivt pare forskjellige kombina-sjoner av datasendere og datamottakere for å anbringe terminalen i en relésendekonfigurasjon. Den kan videre sende og motta separate TB-meldinger på de to kanaler, og den kan velge den ene eller den andre mottaker og den ene eller den andre sender for overføring av brukerdata. Med denne ytterligere fleksibilitet underinndeles diagnosemodusen i to undermodi, og brukeradkomstmodusen underinndeles i fem undermodi når redundant bane-arkitektur tas i betraktning. De to diagnose-undermodi er vist på fig. 10 og 11, og de fem brukeradkomst-undermodi er vist på fig. 12 - 16. Alle disse figurer viser en multipleksterminal som omfatter to T/R-enheter 12a og 12b som er koplet til respektive overførings-mediumsegmenter 10a og 10b. T/R-enheten 12a inneholder en datamottaker RX-A og en datasender TX-A. T/R-enheten 12b inneholder en datamottaker RX-B og en datasenderTX-B. To relésende/adkomstmultipleksere 16 og 16b er også vist. De elementer som er generelt vist som TLU (terminallogikkenhet) 41 på fig. 10 - 16, omfatter alle de logiske elementer i multipleksterminalen innbefattet dens terminalstyremikropro-sessor. Fig. 10 viser et blokkskjema av en multipleksterminal med redundant banearkitektur som er anbrakt i den lineære, koplede undermodus av diagnosemodusen. Slik det er blitt beskrevet, overføres ingen brukerdata med terminalen disponert på denne måte. Imidlertid kan TB-meldinger mottas og kan genereres lokalt. Fig. 10 viser at separate TB-meldinger som genereres av TLU 41, overføres til inngangene til både TX-A og TX-B i en sendeadkomstkonfigurasjon. Videre blir TB-meldinger som mottas på både RX-A og RX-B, overført til TLU 41. TB-meldinger som mottas på RX-A, overføres dessuten til TX-A, og de som mottas på RX-B, overføres til TX-B i en relésendekonfigurasjon. Fig. 11 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som er vist i den krysskoplede undermodus av diagnosemodusen. Også her blir separate TB-meldinger som genereres av TLU 41, overført til TX-A- og TX-B i en sendeadkomstkonfigurasjon, og RX-A og RX-B overfører separat mottatte TB-meldinger til TLU 41. I en relésendekonfigurasjon blir imidlertid TB-meldinger som mottas av RX-A, gjenutsendt av TX-B, og de som mottas av RX-B, gjenutsendes av TX-A med denne krysskoplings-undermodus. Fig. 12 - 16 viser blokkskjemaer av fem brukeradkomst-undermodi. Hvert av disse blokkskjemaer inneholder en toveis brukerdatabane UD som viser datastrøm til brukerdatamottakere og fra brukerdatakilder. Ved drift i en av disse brukeradkomst-undermodi gjøres sende-brukermellomkoplingen og adkomstvindu-oppfangningslogikk-kretsene funksjonsdyktige. En terminal er således i stand til å overføre brukerdata så vel som å overføre interterminal-TB-meldinger. Slik det skal beskrives ytterligere i det følgende, benyttes disse fem undermodi av et antall terminaler til kollektivt å utforme en optimal sløyfe for overføring av brukerdata.
Formen på dennes sløyfe vil avhenge av de ressurser som er tilgjengelige, og kan omfatte en sløyfe for hele kanal A, en sløyfe for hele kanal B, eller en hybridsløyfe som kombi-nerer elementer i både kanal A og kanal B. Fig. 12 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som er anbrakt i en A-sløyfe-undermodus av brukeradkomstmodusen. På samme måte som på fig. 10 som er beskrevet foran, overføres TB-meldinger separat på kanal A og kanal B med denne konfigurasjon. I tillegg overføres imidlertid brukerdata på kanal A. Dersom alle terminaler i systemet er identisk disponert i denne undermodus, vil en sløyfe for hele kanal A bli dannet for overføring av brukerdata. Fig. 13 viser et blokkskjema av en multipleksterminal som er anbrakt i B-sløyfe-undermodusen av brukeradkomstmodusen. Også her overføres TB-meldinger på begge kanaler, men brukerdata mottas og utsendes bare på kanal B. Dersom alle terminaler i systemet er identisk disponert i denne undermodus, vil en sløyfe for hele kanal B bli dannet for overføring av brukerdata. Fig. 14, 15 og 16 viser blokkskjemaer av de tre hybridsløyfe-undermodi av brukeradkomstmodusen. Fig. 14 viser A-ende-undermodusen i hvilken brukerdata som mottas på kanal A, gjenutsendes på kanal B i en relésendekonfigurasjon, og lokalt genererte brukerdata utsendes på kanal B i en sende-adkomstfigurasjon. Fig. 15 viser B-ende-undermodusen i hvilken brukerdata som mottas på kanal B, gjenutsendes på kanal A i en relésendekonfigurasjon, og lokalt genererte brukerdata utsendes på kanal A i en sende-adkomstkonfigurasjon. Fig. 16 viser den hybride, indre undermodus av brukeradkomstmodusen i hvilken kanal B forblir permanent i en relésendekonfigurasjon, og kanal A utnytter både relésende- og sende-adkomstkonfigurasjonene og leder data til og fra lokale brukere.
Et antall terminaler kan benytte undermodusene på fig. 14, 15 og 16 for på samvirkende måte å danne en hybrid-sløyfe for overføring av brukerdata. En hybridsløyfe omfatter en terminal som er anbrakt i A-ende-undermodusen, en terminal som er anbrakt i B-ende-undermodusen, og et vilkårlig antall terminaler som er anbrakt i den hybride, indre undermodus.
Ifølge den foreliggende oppfinnelse utformes en optimal datasløyfe ved hjelp av samvirkende funksjon av program-mene til et antall terminal-styremikroprosessorer. Disse programmer omfatter en diagnosekontrollør-algoritme og en samvirkende diagnosefølger-algoritme. Under dannelse av sløyfen utfører én terminal diagnosekontrollør-algoritmen, mens alle andre terminaler i systemet utfører diagnose-følger-algoritmene. Etter at en sløyfe er blitt definert og hver av dens medlemsterminaler er blitt riktig utformet, omkoples alle terminaler til brukeradkomstmodusdrift for overføring av brukerdata. Kontrollørterminalen forblir imidlertid i kontroll og utsender periodisk en "synkron-kontrollterminalkringkastigsmelding" (SCTB = synchronous control terminal broadcast) for å tjene som en tidsinnstillingsreferanse som identifiserer starten av hver synkron tidsfase for de andre terminaler. Fig. 34 viser et logisk flytskjema av diagnosekon-trollør-algoritmen og fig. 35 viser et logisk flytskjema av diagnosefølger-algoritmen. I disse flytskjemaer refererer konfigurasjonene 1 og 2 til de to diagnoseundermodi som er beskrevet under henvisning til fig. 10 og 11, og konfigurasjonene 3-7 refererer til de fem brukeradkomstundermodi som er beskrevet under henvisning til fig. 12 - 16. Fig. 34 viser en oppvåkningsinngang og en "status-endrings"-inngang til diagnosekontrollør-algoritmen. "Opp-våknings" -inngangen benyttes av en terminal når den i begynnelsen skrus på. "Statusendrings"-inngangen dirigeres fra avbruddsrutinen som betjener terminalstatusporten. Denne sistnevnte rutine undersøker en eventuell endring i statussignaler sammen med andre programdata og dirigerer styring til diagnosekontrollør-algoritmen dersom den trekker den slutning at den aktive datasløyfe er blitt brakt i fare.
Etter inntreden beordrer diagnosekontrollør-algoritmen terminalen å anta konfigurasjon 1, den lineære, koplede undermodus av diagnosemodusen. Algoritmen åpner deretter begge overføringsbaner 10a og 10b og utsender en spesiell "linje tømmes"-kringkastingsmelding på begge kanaler,
hvilket bringer alle andre terminaler til å gå inn i diag-nosefølger-algoritmene som skal beskrives i forbindelse med fig. 35. Den nullstiller deretter sin klokke slik at den vil motta programavbrytelser (tikk) for hver to millisekunder deretter. Deretter undersøker diagnosekontrollør-algoritmen A-kanalens TB-mottakingsregister 26a for å se om det mottok sin egen terminalkringkastingssending ("ekko") på kanal A. Dersom svaret er ja, vet man at A-sløyfen er kontinuerlig. Algoritmen tar følgelig pause inntil det neste "tikk" (engelsk: "tick") og utsender deretter en TB-melding som gir alle diagnosefølgeterminaler instruksjon om å utforme en A-sløyfe. Etter denne utsendelse lagrer styre-eller kontrollterminalen det riktige styreord for å gå inn i konfigurasjon 3, A-sløyfens undermodus av brukeradkomstmodusen, og venter på det neste "tikk".
Dersom ikke noe TB-ekko ble mottat på kanal A, kontrollerer diagnosekontrollør-algoritmen med henblikk på et ekko på kanal B. Dersom et ekko ble mottatt, venter den på det neste "tikk" og sender deretter en spesiell TB-melding som gir alle følgeterminaler instruksjon om å utforme en B-sløyfe. Den lagrer deretter"det riktige styreord for å anta konfigurasjon 4, B-sløyfens undermodus av brukeradkomstmodusen, og venter på det neste 2-millisekunders "tikk".
Dersom TB-ekkoer ikke blir mottatt verken på kanal A eller kanal B, indikerer dette at verken A-sløyfen eller B-sløyfen er kontinuerlig. Kontrolløralgoritmen tar følgelig pause inntil det neste "tikk" og utsender deretter en spesiell TB-melding som gir alle følgeterminaler instruksjon om å utforme en hybridsløyfe. Etter mottaking av denne TB-melding vil alle. følgeterminaler anta konfigurasjon 2, den krysskoplede undermodus av diagnosemodusen. Diagnosekontrolløren antar likeledes konfigurasjon 2 og venter deretter på det neste "tikk". Når dette "tikk" opptrer, sender diagnose- kontrollør-algoritmen en TB-melding på kanal A, tar pause i 2 millisekunder og utsender deretter en TB-melding på kanal B. Etter den andre utsendelse undersøker diagnosekontrollør-algoritmen sine to TB-mottakingsregistre for å konstatere hvorvidt ekkoer ble mottatt på den ene eller den andre kanal.
Fig. 17 illustrerer tre tilgrensende terminaler som er anordnet i konfigurasjon 2. Det innses at en terminal gjenutsender TB-meldingen til sin nærmeste nabo tilbake til denne på den motsatte kanal. Dersom således et ekko mottas med denne konfigurasjon, indikerer dette at begge over-føringsbaner som er sammenkoplet med naboen, er operative. Dersom dette finnes med begge mottakere, har en terminal fullstendig operativ, toveis forbindelse med begge naboer. MTl på fig. 17 illustrerer denne tilstand. En sådan terminal har de ressurser som er nødvendige for å bli en indre terminal i en hybridsløyfe. Dersom ekkoer mottas på bare én mottaker, f.eks. på MT2 eller MT4 på fig. 17, eksisterer en toveis kommunikasjonsbane med bare én nabo. Under disse
tilstander har terminalen de ressurser som er nødvendige for å bli en A-ende-terminal (MT4) eller B-ende-terminal (MT2) i hybridsløyfen. Dersom ikke noe ekko mottas, isoleres terminalen og kan ikke inntre i en sløyfe.
Dersom TB-ekkoer blir mottatt på begge kanaler, gjeninntar en diagnosekontrollør midlertidig konfigurasjon 1 og lagrer det styreord som er riktig for å gå inn i bruker-adkomstmodusens konfigurasjon 7. Dersom et ekko blir mottatt på bare én kanal, forblir den i konfigurasjon 2 og lagrer det styreord som er riktig for å gå inn i enten konfigurasjon 5 eller konfigurasjon 6, avhengig av om ekkoet blir mottatt på henholdsvis kanal A eller kanal B. Dersom ikke noe ekko blir mottatt, avbryter algoritmen prosedyren og går på nytt inn i algoritmen ved A på fig. 34 for å prøve på nytt.
Etter lagring av det riktige styreord for inngang i brukeradkomstmodusen og venting på det neste "tikk", sender diagnosekontrolløralgoritmen en statusrapport TB som identifiserer den spesielle konfigurasjons-undermodus som er be stemt foran. Den tar deretter pause et passende antall "tikk" for å tillate alle terminaler å reagere eller svare synkront. Dersom ingen svar har inntruffet etter denne for-sinkelsesperiode, avbryter diagnosekontrolløralgoritmen prosedyren og går på nytt inn i algoritmen ved A på fig. 34. Dersom ett eller flere svar mottas, gjenutsender imidlertid kontrolløren sin statusrapport TB, men med en spesiell bit innstilt for å indikere at den skal til å anta brukeradkomstmodusen .
Like før diagnosekontrolløren utsender sitt lagrede styreord til terminalstyreporten 18 og dermed går inn i brukeradkomstmodusen, oppkaller diagnosekontrolløren en subrutine SYNCINIT. Denne subrutine initialiserer den synkrone adapter 23a og forbereder diagnosekontrollørterminalen for drift som systemkontrollør under brukeradkomstmodusdrift.
Et flytskjema av subrutinen SYNCINIT er vist på fig. 36. Den begynner med å oppstille begynnelsesbetingelsene for den synkrone adapter 23a ved hjelp av SA-styreporten 100. Disse begynnelsesbetingelser er PS-RT innstilt høy, PS-ET innstilt høy, og PSX innstilt høy. Disse signalers funksjoner skal beskrives fullstendig nedenfor under henvisning til fig. 28C. Diagnosekontrollørens CPU-enhet initialiserer deretter et taktregister (engelsk: timer) X, slik at det vil frembringe en programavbrytelse for hver T^millisekunder deretter. Den sender deretter en synkron kommando TB (SCTB) som informerer alle terminaler om starten på den første synkrone tidsfase. Subrutinen returnerer til slutt til hoved-diagnosekontrolløralgoritmen, hvilket forårsaker at CPU-enheten sender det lagrede styreord som indikerer antakelse av brukeradkomstmodusen for terminalstyreporten 18. Dette ord bringer terminalen til å gå inn i den valgte undermodus av brukeradkomstmodusen. Dessuten gjøres sende-brukermellomkoplingslogikken 23 funksjonsdyktig for overføring av meldinger som genereres av lokale brukerdatakilder.
Fig. 35 viser et logisk flytskjema av diagnosefølger-algoritmen som samvirker med den ovenfor beskrevne diagnose-kontrolløralgoritme for å utforme en optimal datasløyfe ut fra tilgjengelige ressurser. Diagnosefølgeralgoritmen endres bare etter mottaking av en "linje tømmes" TB-melding som sendes av diagnosekontrolløren. Etter inngang i algoritmen antar følgeterminalen konfigurasjon 1, slik at over-føringer fra dens brukerdatakilder gjøres funksjonsudyktige. Den nullstiller sin klokke slik at den er i synkronisme med diagnosekontrollørens klokke. Deretter vil diagnosefølger-algoritmen motta programavbrytelser med intervaller ("tikk") på 2 millisekunder i synkronisme med kontrolløralgoritmens avbrytelser. Følgeralgoritmen venter deretter på instruksjon fra kontrolløralgoritmen.
Dersom en instruksjon TB ikke ankommer innenfor fire "tikk" av følgeterminalens klokke, avbrytes prosedyren og følgeterminalen hopper til A i sin diagnosekontrolløralgo-ritme for å prøve å utforme en sløyfe selv. Dersom en instruksjon om å utforme A-sløyfen ankommer, lagres et styreord som er hensiktsmessig for å gå inn i konfigurasjon 3. Dersom en instruksjon om å utforme B-sløyfen ankommer, lagres det styreord som er hensiktsmessig for å gå inn i konfigurasjon 4. Dersom instruksjonen fra kontrolløren er å utforme en hybridsløyfe, venter følgeralgoritmen på det neste "tikk" og antar deretter konfigurasjon 2, den krysskoplede undermodus av diagnosemodusen. Den sender deretter en TB-melding på kanal A, tar pause ett "tikk" og sender en TB-melding på kanal B. Slik som foran omtalt under henvisning til fig. 17, vil undersøkelse av ekkoer av disse to utsendelser bringe på det rene om toveis kommunikasjon er mulig med terminalens to nærmeste naboer.
Dersom ingen ekkoer blir mottatt, avbrytes prosedyren og programmet hopper til diagnosekontrolløralgoritmen ved A. Dersom bare ett ekko ble mottatt, forblir terminalen i konfigurasjon 2 og lagrer det styreord som passer for å inntre i konfigurasjon 5 eller konfigurasjon 6, avhengig av om ekkoet ble mottatt på henholdsvis kanal A eller kanal B. Dersom ekkoer ble mottatt på begge kanaler, gjeninntar terminalen midlertidig konfigurasjon 1, og det styreord som passer for å inntre i konfigurasjon 7, lagres.
Etter lagring av det styreord som passer for å inntre i den valgte undermodus av brukeradkomstmodusen, sender følgeterminalen sin statusrapport TB som identifiserer denne spesielle undermodus. Når den gjør dette, forblir følge-terminalen i diagnosemodusen og sender på det spesielle "tikk" som er bestemt ved å subtrahere kontrollørterminalens identifikasjonsnummer fra dens eget identifikasjonsnummer. Hver terminal sender derfor synkront under sin egen "tidsluke". Denne prosedyre unngår forstyrrelse mellom sendinger fra de forskjellige terminaler. Etter å ha utsendt en statusrapport venter følgeterminalen på diagnosekontrollør-ens neste sending. Dersom denne ikke ankommer innenfor et gitt antall "tikk", eller dersom den ankommer, men ikke har den bit innstilt som indikerer at kontrolløren er i ferd med å gå inn i brukeradkomstmodusen, avbrytes diagnosefølger-algoritmen og programmet hopper til diagnosekontrolløralgo-ritmen ved A på fig. 34.
Idet det antas at kontrollørens statusrapport TB ankommer med brukeradkomstbiten innstilt, oppkaller diag-nosef ølgeralgoritmen subrutinen SYNCINIT (fig. 36). På samme måte som for diagnosekontrolløralgoritmen initialiserer subrutinen SYNCINIT den synkrone adapter 23a ved hjelp av passende signaler som sendes til SA-styreporten 100.
Slik fig. 36 viser, initialiseres imidlertid ikke noe Taktregister X, og heller ikke utsendes noen SCTB. I stedet returnerer SYNCINIT ganske enkelt til diagnosefølgeralgo-ritmen som sender det lagrede styreord til terminalstatusporten 18 (fig. 18). Denne operasjon gir terminalen ordre om å anta den valgte konfigurasjons-undermodus av brukeradkomstmodusen. Dessuten gjøres sende-brukermellomkoplingslogikken 23 funksjonsdyktig for å tillate overføring av meldinger som genereres av lokale brukerdatakilder.
Når alle terminaler i systemet arbeider i brukeradkomstmodus, antar én terminal rollen som systemkontrollør. Denne terminal er den spesielle terminal som virket som diagnosekontrollør under dannelsen av datasløyfen. Slik som foran beskrevet, initialiserer denne terminal alene et Taktregister X for å tilveiebringe periodiske avbrytelser for hver T^millisekunder. Etter forekomsten av denne avbrytel- se for Taktregister X dirigeres systemkontrollørens program til den avbrytelsesbehandlerrutine som er vist på fig. 37. Denne rutine benytter terminalstyreporten 18 til å åpne den aktive datasløyfe i tilstrekkelig tid til å fjerne et adkomstvindu (AW) som kan være fanget på sløyfen, og til deretter å lukke sløyfen på nytt. Systemkontrolløren sender deretter en SCTB som informerer alle terminaler om starten på en annen synkron tidsfase før den returnerer til sitt avbrutte program.
Slik det skal beskrives senere under henvisning til fig. 40, innstiller alle terminaler, innbefattet systemkon-trollørterminalen, et taktregister Y og et taktregister Z etter mottaking av en SCTB. Disse taktregistre eller tids-innstillingsanordninger er utformet for å tilveiebringe programavbrytelser ved tidspunkter T2hhv. T^ etter ankomsten av den SCTB som sendes av systemkontrolløren. Før flytskjemaet på fig. 40 beskrives, henledes imidlertid opp-merksomheten på tidsinnstillingsdiagrammene på fig. 38 og 39.
Fig. 38 beskriver én fullstendig synkron/asynkron tidsinnstillingssyklus. Sådanne tidsinnstillingssykluser opptrer samtidig på alle terminaler i synkronisme med de periodiske SCTB-meldinger som utsendes av systemkontrol-løren. Det innses at en komplett tidsinnstillingssyklus med lengde T^er oppdelt i en synkron tidsfase med lengde og en asynkron tidsfase med lengde (T^-T-p) . Under den synkrone tidsfiå-se sender synkrone datakilder under sine forhåndstil-delte tidsluker. Under den asynkrone tidsfase kan asynkrone datakilder sende etter hvert som behovet oppstår i kraft av at deres terminal oppfanger et adkomstvindu.
Det skal bemerkes at den maksimale sendings- eller overføringshastighet for en periodisk, synkron bruker er (T-^) ^ og innstilles ved hjelp av det programmerte intervall i systemkontrollørens taktregister X. En synkron bruker kan imidlertid sende periodisk ved undermultipla av denne hastighet ved at den er tildelt bare annenhver tidsluke, tredjejiver tidsluke, etc. Under sådanne forhold kan en eneste tidsluke utbytterikt deles av et stort antall syn krone brukerdatakilder, idet hver av disse sender med den hastighet som er lik (T^) dividert med et helt tall. Fig. 39 er et tidsinnstillingsdiagram som viser én fullstendig, synkron tidsfase og som, for enkelhets skyld, antar at en eneste synkron brukerdatakilde er tilkoplet til terminalen. Slik det skal beskrives nedenfor under henvisning til fig. 40, overføres en synkroniseringspuls til brukeren på mellomkoplingslinjen Bruker ET ved et forhånds-programmert tidspunkt t^etter starten av den synkrone fase. Denne puls benyttes av den synkrone bruker som et "bli klar"-signal som informerer brukeren om at hans tidsluke er nær forestående. Ved et senere tidspunkt t2kontrollerer terminalen for å se om den synkrone bruker har bekreftet sin Bruker RT-mellomkoplingslinje for å indikere at hans data er klare for utsendelse. Dersom svaret er ja, fungerer maskinvaren slik at den sender brukerens data under den del av den forhåndsprogrammerte tidsluke som strekker seg fra t^ til tg. Dersom svaret er nei, avbrytes sendingen av maskinvaren uten programvare-innblanding. Fig. 40 viser et flytskjema av den avbrytelsesrutine som entres hver gang en TB-melding er mottatt. Denne rutine entres av alle terminaler innbefattet den terminal som utsendte TB-meldingen. Dersom den mottatte TB-melding ikke er en synkroniseringsordre-TB (SCTB), dirigeres styringen til den normale TB-avbrytelsesbehandler. Dersom det imidlertid er en SCTB, fortsetter rutinen for å innstille Taktregister Y og Taktregister Z, slik at de vil frembringe programavbrytelser ved slutten av periodene T2hhv. T^etter at SCTB er mottatt. Det innses at bare systemkontrolløren mottar programavbrytelsen fra Taktregister X, men at alle terminaler innbefattet systemkontrolløren, vil motta prog-ramavbrytelsene fra Taktregister Y og Taktregister Z.
Etter initialisering av taktregistrene Y og Z kontrollerer rutinen for å se om den eneste bruker som er an-tatt å være tilkoplet til terminalen, skal tillates å sende synkront under denne fase. Dersom svaret er ja, innfører rutinen en programmert tidsforsinkelse inntil tidspunktet t^
(fig. 39) og pulser deretter PS-ET (fig. 28c) fra høyt til
lavt og tilbake til høyt nivå på den synkrone adapters styreport 100. Dette aktiverer brukerens Bruker-ET-mellom-koplingssignal, slik at brukeren tillates å erverve data i synkronisme med kontrollørens SCTB. Rutinen innfører deretter en ytterligere programmert tidsforsinkelse inntil tidspunktet t2og pulser deretter PS-RT fra høyt til lavt og tilbake til høyt nivå på den synkrone adapters styreport 100. Dette vil bringe den synkrone adapters maskinvare til å avbryte den programmerte sending dersom brukeren ikke har bekreftet sin Bruker-RT-håndtrykkslinje ved tidspunktet t2-Rutinen innfører en tredje programmert tidsforsinkelse inntil tidspunktet t. og pulser deretter PSX fra høyt til lavt og tilbake til høyt nivå på den synkrone adapters styreport 100. Idet det antas at brukeren hadde bekreftet Bruker-RT-linjen på riktig måte ved tidspunktet t2, formateres deretter brukerens data og taktstyres eller klokkes inn på databussen under den tildelte tidsluke, og rutinen returnerer til punktet for programavbrytelse. Det skal bemerkes at ingen handling foretas av programvaren etter tidspunktet t4. I stedet avslutter brukeren tidsluken ved å deaktivere Bruker-RT-linjen ved tidspunktet tg.
For enkelhet i beskrivelsen antar flytskjemaet på fig. 40 at en eneste synkron bruker er tilkoplet til terminalen. Det er åpenbart at mer enn én brukerdatakilde kunne betjenes ved å benytte velkjente teknikker for å multiplekse mellomkoplingslinjene. Dersom mer enn én synkron bruker betjenes, vil programmet selvsagt være utvidet til å omfatte tre separate tidsinnstillingssløyfer og tre synkron-adapter-styrepulser for hver synkron bruker.
Fig. 41 viser et flytskjema for avbrytelsestjeneste-rutinen for Taktregister Y som entres av alle terminaler ved slutten av perioden T2(fig. 38). Det innses at PS-RT innstilles i en lav tilstand på den synkrone adapters styreport 100. Slik det skal beskrives senere under henvisning til fig. 28C, tilpasser denne operasjon den synkrone adapter 23a for kommunikasjon med asynkrone datakilder. Systemkontrol-lørterminalen virker dessuten på sin terminalstyreport 18 for å sende et adkomstvindu. Under den påfølgende asynkrone tidsfase vil asynkrone datakilder således være i stand til å sende etter hvert som behovet oppstår hver gang adkomstvinduet er ledig for å oppfanges.
Ved slutten av perioden T 3 entrer alle terminaler den på fig. 42 viste avbrytelsestjenesterutine for Taktregister Z. Denne rutine returnerer ganske enkelt PS-RT til den høye tilstand på den synkrone adapters port 100. Slik det skal beskrives mer fullstendig nedenfor under henvisning til fig. 28, er resultatet av denne operasjon at den synkrone adapter 23a ikke lenger vil akseptere nye datainngangssignaler fra asynkrone kilder. En asynkron datakilde som allerede har oppfanget adkomstvinduet, vil imidlertid tillates å fullføre sin sending. Tidsintervallet (T^-T^) må således velges slik at det er lengre enn den lengste melding som kan sendes av en asynkron datakilde, for å unngå at en asynkron melding går inn i den synkrone tidsfase.
Fig. 18 viser et blokkskjema av en eneste multipleksterminal i et databuss-system som benytter redundant bane-arkitektur, slik som det som er vist på fig. 9. Dette blokkskjema kan sammenliknes med blokkskjemaet på fig. 3 som er omtalt foran. Posisjonsnummeret for like kretser er de samme som på fig. 3, med et suffiks "a" eller "b" for de kretser som opptrer to ganger, én gang for kanal A og én gang for kanal B. Visse av elementene som er felles for både fig. 3 og 18, tjener begge kanaler. Disse er CPU 11, TLU TX-logikken 17, terminalstyreporten 18, terminalstatusporten 20, sende(TX)-brukermellomkoplingen 23, den synkrone adapter 23a og mottaker(RX)-brukermellomkoplingslogikken 27. Elementer på fig. 3 som opptrer to ganger på fig. 18, er T/R-enhetene 12a og 12b, relésende/adkomstmultiplekserne 16a og 16b, adkomstvindu-oppfangningslogikk-kretsene 19a og 19b, terminalkringkastings-senderegistrene 21a og 21b, bruker/ kontroll-datamultiplekserne 22a og 22b, funksjonsdekoderne 24a og 24b, og terminalkringkastings-mottakerregistrene 26a og 26b. I blokkskjemaet på fig. 18 opptrer dessuten tre elementer som ikke har motstykker i blokkskjemaet på fig. 3. Disse er normal/krysskoplings-logikk-kretser 42 og 43 og en kanalmottakings-velgerlogikk 44.
Den datamottaker/sender-krysskopling som forekommer i undermoduskonfigurasjonene som er vist på fig. 11, 14 og 15, oppnås ved hjelp av normal/krysskoplings-logikk-kretsene 42 og 43 som er knyttet til henholdsvis kanalene A og B. Det kan innses at datameldinger som mottas fra banen 10b (kanalb) kan sendes gjennom relésende/adkomstmultiplekseren 16b i en relésendekonfigurasjon til normal/krysskoplingslogikken 42
og deretter til T/R-enhetens 12a TX-inngang for utsendelse på kanalens A bane 10a. En datamelding som mottas på kanal A, kan på liknende måte gjenutsendes på kanal B i en relé-sendekonf iguras jon ved hjelp av normal/krysskoplingslogikken 43. De to normal/krysskoplings-logikkelementer parer derfor de to datasendere og de to datamottakere i en relésende-konf iguras jon. Valget gjøres av CPU 11 ved hjelp av en passende kommando til terminalstyreporten 18 som er vist ved tallet 2 på fig. 18.
De kommandoer eller ordrer som er representert ved tallene 1, 3 og 4 fra terminalstyreporten 18 på fig. 18, er virksomgjørelses- eller åpnesignaler til adkomstvindu-opp-fangningslogikkene 19a og 19b, relésende/adkomstmultiplekseren 16b henholdsvis relésende/adkomstmultiplekseren 16a som vist på figuren. Terminalstyreporten 18 tilveiebringer også et utvelgingssignal til kanalmottakings-velgermultiplekseren 44 som bestemmer hvilket av de to datamottaker-utgangssignaler som skal overføres til en brukerdatamottaker. Terminalstyreporten 18 tilveiebringer dessuten virksomgjørelses- eller åpnesignaler til TLU TX-logikken 17 og sende-brukermellomkoplingslogikken 23 som vist.
Bestanddeler av de elementer som er vist generelt i blokkform på fig. 18, skal nå beskrives. Elementene vil bli beskrevet i konfigurasjoner som er tilpasset til å betjene en dobbeltkanal-multipleksterminal som er hensiktsmessig for redundant bane-arkitektur. De samme elementer kan imidlertid benyttes i den enklere enkeltmultipleksterminal på fig. 3.
Terminalstyreporten 18 på fig. 18 skal nå beskrives under henvsning til fig. 20A. Data fra bussen som er knyttet til CPU 11, avgis til en 8-biters låsekrets (latch) 46. Når dataene ønskes låst ut, tilveiebringer CPU-enheten et CPU-skrivesignal til låsekretsen som er en kanttrigget (stigende) anordning. Hver bit i terminalstyrings-bit-gruppen som fremkommer på utgangen av den 8-bits låsekrets 46, styrer en eller annen terminalegenskap. Innstillingen, av TCBl bestemmer om terminalen er i den normale eller den krysskoplede konfigurasjon. Biten TCB2 angir om kanal A eller kanal B er brukermottakerkanalen. TCB3 virksomgjør adkomstvindu-oppfangningslogikken når den er innstilt, og gjør logikken uvirksom når den ikke er innstilt. Biten TCB4 opprettholder sendeadkomst når den er innstilt, slik at overføringsbanen holdes åpen på terminalen under flere terminalkringkastingssendinger fra en gitt terminal. På denne måte oppgis ikke sendeadkomsten, og adkomstvinduet tillates ikke å gjennomløpe sløyfen mellom terminalkringkastings-sendiger. Når biten TCB5 er innstilt, indikerer den at en terminalkringkastingssending er klar for overføring i A-kanalen. Dersom terminalen er i diagnosedriftsmodusen, sendes TB-meldingen umiddelbart. Dersom terminalen er i brukeradkomst-driftsmodusen, forårsaker innstillingen av denne bit at brukeradkomstvinduet oppfanges og TB-meldingen deretter sendes.
Når biten TCB6 er innstilt, indikerer den at en terminalkringkastingssending er klar for overføring i B-kanalen. Overføringen utføres i diagnose- og brukeradkomst-modiene slik som beskrevet for A-kanalen. Biten TCB7 er brukeradkomst-sendeåpningsbiten. Bitene TCBO og TCB7 tilveiebringes som inngangssignaler til den negative OG-port Gl for å tilveiebringe et diagnosemodussignal DIAG som indikerer at terminalen arbeider i diagnosemodusen. Det inverse av relésende-styrebiten tilveiebringes av en inverter II som TCBl. Det inverse av brukerdata-mottakingskanalbiten tilveiebringes av en inverter 12 som TCB2.
En 2-bits låsekrets 47 er koplet til CPU-databitene 5 og 6 som slippes gjennom til låsekretsens 47 utgang ved hjelp av CPU-skriveordren. Utgangssignalene fra 2-bits-låsekretsen er betegnet QB5 og QB6 som overføres til TLU-sende-logikk-kretsen, hvilket indikerer at en terminalkringkast ingssending er klar til å sendes i enten A- eller B-kanalen. Denne 2-bits låsekrets nullstilles av et QB5- eller QB6-nullstillingssignal som genereres av rammesignalgenerator-delen (fig. 33) av TLU-sendelogikken 17 (fig. 18) som skal beskrives nedenfor. Denne nullstilling fjerner den indikasjon at en terminalkringkastingssending er klar til å sendes i enten kanal A eller kanal B.
En JK-vippe FFl er vist å ha CPU-databiten 3 koplet til K-inngangen via en inverter 13. CPU-skriveordren er koplet til vippens FFl klokkeinngang, slik at et innled-adkomstvindusignal (IAW) tilveiebringes på vippens Q-utgang etter CPU-skriveordren. Et terminalsendesignal TT fra sendesekvenslogikken (fig. 31) i TLU-sendelogikken 17 (fig. 18) er koplet til vippens FFl forinnstillings- eller P-inngang for å fjerne IAW-signalet etter at et adkomstvindu er blitt sendt.
Fig. 20B viser terminalstatusporten 20 (fig. 18) hvor eventuelle endringer i systemets status avføles og systemets løpende status overføres til CPU 11. To tidsinnstillingssignaler, en sløyfeluknings-tidsutløsning A og en sløyfeluk-nings-tidsutløsning B, tilveiebringes som inngangssignaler til to OG-porter G2 hhv. G3.Hvorvidt biten TCB2 eller TCB2 er til stede avhenger av om brukerdata sendes på kanalene A hhv. B. Som en følge av dette tilveiebringes et inngangssignal til en ELLER-port G4 som er koplet til bit 5-klemmen på en 8-bits låsekrets 48 og til en inngang på den ene side av en sammenlikner 49. En mottatt adkomstvindu(AW)-tids-utløsning for kanal A er koplet til bit 6-inngangen til den 8-bits låsekrets via en inverter 14, og en mottatt adkomstvindu (AW) -tidsutløsning for kanal B er koplet til låsekretsens 48 bit-7-inngang via en inverter 15. De to sistnevnte signaler er også koplet til sammenlikneren 49. Et bruker-overskridelsessignal som oppnås fra et taktregister (tidsinnstillingsanordning) i kretsen på fig. 28A, er koplet til låsekretsens 48 bit 3-inngang og til sammenliknerens 49 inngangsside. Dersom den ene eller den andre av oscilla-torene i de doble sende/mottakingsmoduler 12a og 12b endrer status, innmates et signal til en ELLER-port G5 som tilveie bringer et utgangssignal som koples til låsekretsens 48 bit 2-inngang og sammenliknerens 49 inngangsside. Statusen for kanal A og kanal B oppnås også fra T/R-modulen og er koplet til respektive av låsekretsens 48 bit 1- og bit O-innganger og til sammenliknerens 49 inngangsside. Oscillator- og kanalstatussignalene oppnås fra T/R-modulen, slik det kan innses av fig. 19 som er omtalt foran.
Sammenliknéren 49 utfører en sammenlikning mellom låsekretsens 48 innganger og valgte låsekrets-utganger. Dersom sammenlikningen er "ikke lik", genereres et status-endringssignal som frembringer en programavbrytelse til CPU 11. CPU 11 reagerer ved å avgi en CPU-lesepuls til låsekretsen 48 som overfører de nye statusdata til CPU-databussen og utlikner sammenliknerens 49 innganger.
På fig. 21 er vist et kretsskjerna for funksjonsdekoderne 24a og 24b på fig. 18. Det mottatte klokkepulssignal, det mottatte rammesignal og de mottatte data som er vist på fig. 4-8, tilveiebringes som inngangssignaler til funksjonsdekoderen. Det skal her bemerkes at symbolene "RX" og "TX" som er benyttet på forskjellige tegningsfigurer, be-tegner henholdsvis mottaking og sending. Det mottatte klokkesignal (RX-CLK) tilveiebringes via en inverter 120 til klokkeinngangen til en teller 52. Det mottatte rammesignal (RX-FRM) tilveiebringes via en inverter 16 til K-inngangen til en JK-vippe FF2, slik at vippens Q-utgang ved den neste klokkepuls vil starte telleren 52. Ved null-tellingen fra telleren 52 vil en låsekrets 53 bli tømt via en negativ ELLER-port G6. De mottatte data (RX-data) tilføres til inngangen av en vippe FF3 av D-typen som på sin utgang låser den første bit av funksjonskoden. Den andre bit av funksjonskoden tilføres til inngangen av en en-av-fire-dekoder 54 som dekoder de to biter som da befinner seg på inngangen, og på dekoderutgangen tilveiebringer en indikasjon på at meldingen er en terminalkringkastingssending (TB) dersom dekoderinngangen er en digital 00, en meldingsstart (SM)
mellomrom-dersom inngangen er en digital 01, et intrameldings-V(i<g>) dersom inngangen er en digital 01, og en sendingssluttmelding (EOT) dersom inngangen er en digital 11. Ved slutten
av den andre klokkepulstelling etter den tømming som ble forårsaket av rammesignalet, blir dekoderens 54 utgangssignal som befinner seg på låsekretsens 53 inngang, låst eller sluppet gjennom til låsekretsens utgang. Låsekretsens utgang for meldingene TB, SM og IG forblir innstilt, hvilket indikerer at et av disse meldingsformater er i ferd med å bli mottatt inntil det neste, mottatte rammesignal ankommer til mottakeren. Vippen FF2 er forinnstilt for å gjøre telleren 52 uvirksom (disable) ved den tredje telling hvor den stigende eller fallende del av tellingen er operativ slik som angitt. Når EOT-meldingsformatet indikeres på låsekretsens 53 utgang, tilveiebringes indikasjonen til D-inngangen av en vippe FF4 av D-typen, og indikasjonen klokkes gjennom vippens Q-utgang ved hjelp av den neste klokkepuls for å tømme låsekretsen 53. Den mottatte EOT-indikasjon blir derfor nullstilt etter én klokkepuls.
Fig. 22 viser et kretsskjema av mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27 på fig. 18. De mottatte data og de mottatte klokkepulser fra T/R-modulene 12a eller 12b, slik de er valgt av kanalmottakings-velgermultiplekseren 44 (fig.
18), tilveiebringes som to inngangssignaler til brukermellomkoplingen. De mottatte IG- og SM-signaler fra funksjonsdekoderen 24 på fig. 21 tilveiebringes også som inngangssignaler. IG- og SM-signalene innmates til en ELLER-port G7 hvis utgangssignal tilveiebringes som det ene inngangssignal til en OG-port G8 og til en OG-port G9. Portén G7 tilveiebringer derfor en logisk høy tilstand når enten SM-eller IG-signalene mottas. Når det mottatte SM-signal koples til mottaker-brukermellomkoplingslogikken 27, tilføres det via en inverter 17 for å klokke en vippe FF5 for å tilveiebringe en høy logisk tilstand på inngangene til OG-portene G8 og G9. Som en følge av dette vil de mottatte data og de mottatte klokkesignaler bli OG-koplet med utgangssignalet fra ELLER-porten G7 og vippen FF5 for å tilveiebringe DR (data) og CR (klokkesignal). Utgangssignalet fra vippens FF5 Q-utgang er mottakingsåpningssignalet for mottaker-brukermellomkoplingen 27 og vil bestå inntil FF5 forinnstilles ved fjerning av signalet RR (bruker klar til å motta) eller ved opptreden av et motta-TB- eller motta-EOT-signal via NOR-portene G10 og Gil som vist.
Idet det nå henvises til fig. 23, skal kretsen for terminalkringkastings- eller TB-senderegistrene 21a og 21b på fig. 18 beskrives. CPU-databussen er koplet til inngangene til to 8-bits låsekretser 56 og 57. Åtte biter låses inn i hver 8-bits låsekrets på kommando fra CPU-enheten via de negative OG-porter G12 og G13. Det kan innses at låsekretsen 56 påvirkes av porten G13 og låsekretsen 57 påvirkes av porten G12. Et internt rammesignal som oppnås fra kretsen på fig. 33 i TLU-sendelogikken 17 på fig. 18, laster de låste data inn i et skiftregister 58. Et internt klokkesignal fra klokken (ikke vist) som er knyttet til den foran nevnte CPU-enhet 11, klokker de innmatede data i serie ut på TB-sendelinjen.
Fig. 24 viser et koplingsskjerna av adkomstvindu-oppfangningslogikk-kretsen 19a eller 19b på fig. 18. Denne krets tilfører DIAG-signalet fra terminalstyreporten 18 og et alternativt eller vekslende kanalsignal (TCB2 eller TCB2, fig. 20A) til en negativ ELLER-port G14. DIAG-signalet indikerer at terminalen er anbrakt i diagnosemodusen, og det alternative eller vekslende kanalsignal indikerer at vedkommende kanal ikke er den aktive kanal. I begge tilfeller gjøres en OG-port G15 funksjonsudyktig. Et Bruker-klar-signal fra sende-brukermellomkoplingslogikken 23 (fig. 18) tilveiebringes som det ene inngangssignal til en OG-port G16 sammen med sende-åpningsbiten TCB7 fra terminalstyreporten på fig. 20A. Når begge disse to sistnevnte signaler er til stede, tilveiebringer OG-portens G16 utgang en høy logisk tilstand som det ene inngangssignal til en ELLER-port G17. Som en følge av dette tilveibringes en høy logisk tilstand fra ELLER-portens G17 utgang til OG-porten G15. Slik som foran nevnt, er den negative ELLER-ports G14 utgang normalt høy når både DIAG- og TCB2- eller TCB2-signalene begge er fraværende. Som et resultat av dette tilveiebringer OG-porten G15 et logisk høyt signal til den ene inngang til en OG-port G18. Slik som foran nevnt, er EOT-mottakingssig-nalet fra funksjonsdekoderen på fig. 21 høyt i én klokkepuls og tilveiebringer derved et admomstvindu-oppfangnings(AWC)-signal på OG-portens G18 utgang. En alternativ måte for OG-porten G15 til å motta sitt andre logiske, høye inngangssignal fra ELLER-porten G17, er at TB-klar-signalet (QB5 for kanal A og QB6 for kanal B) som oppnås fra terminalstyreporten på fig. 20A, tilveiebringes som et inngangssignal til kretsen på fig. 24. Når Bruker-klar-signalet og biten TCB7 på inngangen til kretsen på fig. 24 er i logisk høye tilstander, eller når et TB-klar-signal er i en logisk høy tilstand, tilveiebringes således en AWC-puls når EOT-mottak-ingssignalet koples til adkomstvindu-oppfangningslogikken fra funksjonsdekoderen 24a eller 24b. På fig. 25A er vist et kretsskjema av relésende/adkomstmultiplekserlogikken som er vist som kretssegmenter eller kretsdeler 16a og 16b på fig. 18. For asynkron drift under perioden T-^ minus T ?
(fig. 38) er en rekke på fire innganger vist å tilveiebringe inngangssignaler for en rekke porter innbefattet en NAND-port G19, en n<q>gativ NOR-port G20 og en negativ NAND-port G21. De fire signaler er signalene TB-fra sendesekvenslogikken på fig. 31, TB-åpningssignalene TCB5 (kanal A) eller TCB6 (kanal B) fra terminalstyreporten på fig. 20A, AW-åpningssignalet (TCB2 for kanal A og TCB2 for kanal B) som angir kanalvalg for brukerdata og kommer fra terminalstyreporten på fig. 20A, og det interne rammesignal (INT FRM) fra rammesignalgeneratorkretsen på fig. 33. Når disse fire signaler er til stede, sammen med et lavtilstandssignal som kommer fra en port G103 og erverves slik som senere beskrevet, tilveiebringes en høy logisk tilstand på utgangen av den negative NAND-port G21 som er koplet til en A-inngang til en multiplekser 58. Dette utgangssignal fra porten G21 representerer et rammesignal som genereres i multipleksterminalen. Et mottatt rammesignal fra T/R-modulene 12a eller 12b er koplet til en B-inngang av multiplekseren 58 via en inverter 18. Mottatte data (RX-data) er koplet til en B-inngang av multiplekseren via en inverter 19. Det interne klokkesignal er koplet til en A-inngang av multiplekseren, og det mottatte klokkesignal er koplet til en B-inngang av multiplekseren. Interne data er koplet til en
A-inngang av multiplekseren, og AWC-signalet fra adkomstvindu-oppf angningslogikken på fig. 24 er koplet til en B-inngang av multiplekseren. Når et GO-signal som oppnås fra sløyfeadkomstlogikken på fig. 30, er i en høy tilstand, presenteres B-inngangssignalene på multiplekserutgangen, hvilket kan gjenkjennes som relésendekonfigurasjonen. Når GO-signalet er i en lav tilstand, presenteres multiplekserens 58 A-inngangssignaler for utgangene, hvilket kan gjenkjennes som sendeadkomstkonfigurasjonen. Det rammesignal som skal sendes, er derfor enten det mottatte rammesignal eller det internt genererte rammesignal fra portens G21 utgang, og fremkommer som TX FRM. De data som skal sendes, innses derfor å være enten de mottatte data eller de internt genererte data (INT DATA) og fremkommer på utgangen av kretsen som TX-data. Enten det interne klokkesignal eller det mottatte klokkesignal presenteres på multiplekserens utgang og fremkommer som TX-klokkesignalet (TX CLK) på kretsens utgang. Når adkomstvinduet skal oppfanges, kan det innses at dataene fra multiplekseren 58 behandles av et antall komponenter som omfatter invertere 110, 111 og 112, en vippe FF6 og en NOR-port G22. Betraktning av tidsinn-stillingsdiagrammaet på fig. 25B viser at det mottatte rammesignal innledes ved et tidspunkt ti og varer til et tidspunkt t2 i synkronisme med det mottatte klokkesignal.
De motatte data er vist i form av en sendingssluttmelding med et adkomstvindu hvor sendingssluttmeldingens logiske en-en-tilstand strekker seg fra t2 til t5 og adkomstvinduet strekker seg fra t5 til t7. Adkomstvindu-oppfangningen (en AWC-puls) fra adkomstvindu-oppfangningslogikken på fig. 24) inntreffer på den fallende flanke av klokkesignalet ved tidspunktet t4. Som en følge av dette varer det en ytterligere halv klokkepuls før vippen FF6 klokkes av inverterens 111 utgang og vippens FF6 Q-utgang fremkommer som XD-signalet som er logisk høyt fra t5 til t7. De utsendte data på NOR-portens G22 utgang er derfor logisk lave fra t5 til t7 som vist ved TX-data på fig. 25B. Adkomstvinduet er således blitt fjernet.
Et RX EOT-signal er vist som et inngangssignal til js-j-etsen pa ny. zcm uy erKopiet tii aen ene xnngang av en OG-port G23. Det kan innses at utgangssignalet fra inver-teren 110 er en høy logisk tilstand dersom et adkomstvindu er tilgjengelig i dataene. Vippens FF6 Q-utgang er høy i perioden t5 - ti som vist ved XD" på fig. 25B. Når RX EOT-signalet fra funksjonsdekoderkretsen på fig. 21 er til stede, hvilket signal er bare én klokkepuls langt slik som foran beskrevet, foreligger det tre høye inngangssignaler til OG-porten G23 dersom et adkomstvindu er tilgjengelig i dataene. Som en følge av dette opptrer utgangssignalet OL fra kretsen på fig. 25A i tidsperioden t5 - t6, som vist i tidsinnstillingsdiagrammet på fig. 25B.
En tredje inngang til den negative NAND-port G21 fra den negative NAND-port G103 er vist på fig. 25A. Under den synkrone fase av bussdrift (perioden på fig. 38) er det ønskelig å undertrykke sending og sirkulasjon av EOT/adkomstvindu-funksjonskoden da adkomstvinduet ikke benyttes. For å oppnå dette, er den tredje inngang tilveiebrakt for den negative NAND-port G21. Når signalet PSXMSN er høyt, forblir utgangen av den negative NAND-port G103 lav, slik at den negative NAND-port G21 åpnes eller dyktiggjøres for å slippe gjennom rammesignaler som beskrevet foran for asynkron drift. Signalet PSXMSN er lavt under perioden T2(synkron drift), som vist i den etterfølgende beskrivelse av fig. 28C. Når en sendingsslutt(EOT)-funksjonskode også sendes som et lavt signal under en synkron sending (mens PSXMSN fra fig. 28C er lavt), tilveiebringes en indikasjon på at brukeren har fullført sin sending og terminalen skal til å forsøke å sende et nytt adkomstvindu inn på bussen. To lave inngangssignaler til den negative NAND-port G103 frembringer imidlertid et høyt utgangssignal fra denne, hvilket, idet det er koplet til NAND-porten G21, sperrer porten og derfor hindrer sending av det.rammesignal som er knyttet til EOT-funksjonskoden, inn på bussen. EOT-funksjonskoden og adkomstvindu-databitene sendes derfor inn på bussen i dette tilfelle, men det rammesignal som benyttes til å identifisere disse, undertrykkes slik som her beskrevet, og den utsendte funksjonskode og adkomstvinduet er
derfor meningsløse.
Idet det nå henvises til fig. 26, skal kretsanordningen for bruker/kontroll-datamultiplekseren 22a og 22b på fig. 18 beskrives. TE, SM og IG er normalt høye signaler som, når de utløses eller påvirkes, antar en lav logisk tilstand og indikerer at et terminalkringkastingssendings-, meldingsstart- eller intrameldings-mellomromsmeldings-format er klart for overføring. En oppstilling av porter G24 - G32 er anordnet sammen med invertere 113 - 115 for å virke sammen med to vipper FF7 og FF8, slik at vippene virker som et 2-bits skiftsregister idet de følger et internt rammesignal for å tilveiebringe en passende funksjonskode på vippens FF8 Q-utgang svarende til IG-, SM- eller TB-inngangssignalene. Vippene FF7 og FF8 klokkes av et internt klokkesignal. Den 2-bits funksjonskode presenteres på den ene inngang til en multiplekser 59 som velger den funksjonskode som skal presenteres på multiplekserutgangen som interne data i de to klokkepulsperioder. Når inngangssignalet til kretsen på fig. 26 er enten IG eller SM, forårsaker et omkoplingssignal på multiplekserens 59 utvelgings- eller valgklemme at multiplekseren til sin utgang slipper gjennom brukerdata som interne data. Når inngangssignalet til kretsen er TB, etterlater omkoplingssignalet multiplekseren 59 i en tilstand for å slippe gjennom Q-utgangssignalet fra vippen FF8 til multiplekserens utgang som interne data. Kretsen virker på denne måte-på grunn av at en terminalkringkastingssending som skal utsendes, slippes uendret gjennom ELLER-porten G30 til det 2-bits skiftregister som består av vippene FF7 og FF8. Klokkepulsene skyver deretter hele terminalkringkastingssendingen igjennom til vippens FF8 Q-utgang i seksten ytterligere klokkepulser. En terminalkringkastingssending sammen med terminalkringkastingssendings-funksjonskoden krever derfor atten klokkepulser for å forskyves gjennom det av vippene dannede register. Meldingsstart- og intrameldingsmellomroms-funksjonskodene forskyves gjennom registeret i to klokkepulser. Tre klokkepulser kreves for å forskyve sendingsslutt-funksjonskoden pluss et adkomstvindu gjennom det 2-bits skiftregister. EOT-funksjonskoden frembringes bare for de tilstander da IG-, SM- og TB-signalene ikke er til stede og et rammesignal er til stede. Denne tilstand krever åpenbart at en EOT-funks jonskode genereres av 2-bits-skiftregisteret som er dannet av vippene FF7 og FF8.
Fig. 27 viser terminalkringkastingssendings-mottaker-registeret (TB RX-registeret) 26a og 26b som er vist på fig. 18. Kretsen på fig. 27 mottar en dekodet terminalkringkastingssendings-identifikasjon TB fra funksjonsdekoderen på fig. 21 som er koplet for å starte en tellingsklemme på en teiler 61. Et mottatt klokkesignal (RX CLK) og mottatte data (RX-data) innmates til TB-RX-registeret 26 fra en T/R-modul 12a eller 12b. Det mottatte klokkesignal inverteres av en inverter 116 og koples til klokkeinngangene til telleren 61 og et skiftregister 62. De mottatte data koples til skiftregisterets inngang. Ved slutten av en åttende klokkepulstelling tilveiebringer telleren 61 et inngangssignal til en ELLER-port G33 som tilveiebringer en "innskyv-nings"-puls til et lager 63, slik at de første åtte biter av de mottatte data tas inn i lageret fra skiftregisteret 62. Ved slutten av seksten klokkepulstellinger fra telleren 61 tilveiebringer ELLER-porten G33 en ytterligere "innskyv-nings"-puls til lageret 63 for å ta de neste åtte mottatte databiter i terminalkringkastingssendingen inn i lageret fra skiftregisteret 62. Når den fullstendige 16-bits terminalkringkastingssending befinner seg i lageret, tilveiebringes et klarsignal som underretter CPU-enheten 11 om at den mottatte terminalkringkastingssending er klar til å leses. CPU-enheten oppkaller terminalkringkastingssendingen fra lageret ved å velge en negativ OG-port G34 og tilføre et CPU-lesesignal til denne. Valg- og lesesignalene tilveie-briner et utgangssignal fra den negative OG-port G34 som forårsaker at lageret på CPU-databussen utsender de første mottatte, åtte databiter etterfulgt av de andre mottatte, åtte databiter. Hele terminalkringkastingssendingen er dermed overført til CPU 11.
Idet det henvises til kretsskjemaet på fig. 28A, mottas et klar-for-sending-signal RT-UT fra en brukerdata kilde og koples til den ene inngang til en negativ ELLER-port G37. Et bruker-sende-åpningssignal TCB7, (fra terminalstyreportkretsen på fig. 20A) koples også til en inngang til porten G37. Et overskridelses-taktregister (engelsk: overrun timer) 64 har en utgang som er i en høy logisk tilstand når taktregisteret ikke er virksomgjort eller åpnet. Taktregisterets utgang er også i en høy tilstand etter at det er åpnet inntil det går i tidsutløsning. Tids-utløsnigsperioden for taktregisteret er innstilt for å definere den maksimale overføringstid som kan tillates for en brukeroverføring. Brukeren kan følgelig sende en melding som forbruker hvilken som helst tid innenfor denne forutbestemte makismumsperiode. Når signalene RT, TCB7 og taktregisterets eller tidsinnstillingsanordningens utgangssignal er til stede, antar portens G37 utgang en logisk høy tilstand som gir en bruker klarsignal og fjerner forinnstil-lingen for en vippe FF9. Bruker-klar-signalet utnyttes av adkomstvindu-oppfangningslogikken som er beskrevet foran i forbindelse med fig. 24. Etter at adkomstvinduet er oppfanget (ved virkningen av kretsen på fig. 24), går signalet SM til en lav logisk tilstand. Dette signal inverteres av en inverter 117 og koples til vippens FF9 K-inngang. Et signal OMKOPLING går til en lav logisk tilstand ved slutten av SM-funksjonskoden og er koplet til vippens FF9 klokkeinngang. Den lavtgående flanke av dette klokkesignal tilveiebringer et logisk høyt signal på vippens FF9 Q-utgang for _å tilveiebringe signalet ET-UT. som er en indikasjon på at en brukeroverføring eller brukersending er i ferd med å komme inn på bussen. Det høye signal på Q-utgangen innmates også til overskridelses-taktregisteret 64 som åpningssignal, og interne klokkepulser starter taktregisterets telling. Da åpnings- eller ET-UT-signalet ikke består i en tid som er lengre enn den maksimale tid som er tillatt for hvilken som helst brukeroverføring, vil utgangssignalet fra taktregisteret forbli i en logisk høy tilstand. Vippens FF9 Q-utgangssignal tilføres også til en 3-inngangers OG-port G35. En vippe FF10 har en Q-utgang som er forinnstilt på en logisk høy tilstand som også innmates til porten G35. Porten G35 blir derfor åpnet for å slippe det interne klokkesignal gjennom porten som signalet CT. Klokkesignalet returneres til sende-brukermellomkoplingslogikken som klokkesignal CI som er i fase med brukerdata DT. ET-UT -signalet tilføres også til en NAND-port G38, slik at det inverse av bruker-dataene DT frembringes på portens utgang. De inverterte brukerdata koples til multiplekseren 59 i bruker/kontroll-datakretsen på fig. 26 for å utnyttes slik som foran beskrevet .
Bruker-klar-signalet, når det er innstilt i logisk
.høy tilstand, sammen med et normalt høyt MW RST-signal innmates til en negativ ELLER-port G36. Dette tilveiebringer et logisk høyt utgangssignal fra porten som fjerner forinn-stillingen fra vippen FF10. Vippens Q-utgang forblir under disse forhold i en logisk høy tilstand og vil bare bli endret av et klokkeinngangssignal (dettes fallende flanke). Signalet trigger en 1-forløps-anordning eller multivibrator 66 for å stige til en logisk høy tilstand på vippens FF10 klokkeinngang. Multivibratorperioden er lengre enn klokke-signalperioden (CI) slik at multivibratorutgangen forblir i en høy tilstand så lenge CI er til stede. Ved slutten av en brukeroverføring fjernes signalet RT-UT., og signalet ET-UT
blir derfor fjernet og klokkesignalet blokkert ved OG-porten G35. Kretsen på fig. 28A fullfører dermed sin spesielle funksjon for denne meldingsoverføring. Dersom imidlertid intrameldingsmellomrommet er-nødvendig, blir signalet RT-UT ikke -fjernet. Ved dette tidspunkt bryter brukerdatakilden banen mellom CT og CI og multivibratoren 66 går i tidsutløs-ning. Vippen FF10 klokkes på den fallende flanke av multivibratorens utgangssignal, slik at Q-utgangen går til lavt nivå. Klokkesignalet gjennom OG-porten G35 blir dermed blokkert, og den lavtgående tilstand på vippens FF10 Q-utgang tilveiebringer et TG-signal som er en indikasjon på at et intrameldingsmellomrom opptrer. Signalet ET-UT. består da signalet er til stede under hele varigheten av en SM-og IG-melding. IG-signalet tilveiebringes til sendesekvenslogikken (fig. 32) for formål som skal beskrives senere, og tilveiebringes også til bruker/kontrolldatalogikken på fig. 26 for formål som er beskrevet foran. Som en følge av dette genereres et intrameldingsmellomrom (IG) som funksjonskode i stedet for at en sendingsslutt (EOT) genereres som en funksjonskode, slik at bussadkomsten bibeholdes av terminalen og den til denne knyttede bruker.
Idet det nå henvises til tidsinnstillingsdiagrammet på fig. 28B, skal den måte på hvilken bussbibeholdelse oppnås under asynkron drift, slik som beskrevet umiddelbart foran, omtales. Signalet RT-UT. genereres ved tidspunktet ti hvoretter signalet ET-UT genereres ved et senere tidspunkt t2. En halv syklus senere opptrer klokkesignalene CT og CI ved tidspunktet t3. Ved tidspunktet t3 opptrer også utgangssignalet fra multivibratoren 66 og består inntil den siste klokkepuls i SM-meldingen pluss multivibratorperioden (med vilkårlig lengde) som på fig. 28B er vist å strekke seg fra t4 til t5. Når multivibratorens utgangssignal faller, faller også vippens FF10 Q-utgangssignal, som er signalet IG, ved tidspunktet t5. Således genereres en intrameldingsmellomrom-funksjonskode IG av kretsen på fig. 26, og adkomst eller tilgang til bussen bibeholdes. Ved tidspunktet t6 tilveiebringes et signal MWRST som er et lavtgående signal som forårsaker at den negative ELLER-port G36 forinnstiller vippen FF10 slik at Q-utgangen igjen antar en høy logisk tilstand, signalet IG fjernes (tilbakestilles til høy tilstand) og overføringen av intrameldingsmellomroms-meldingen følger etter på samme måte som beskrevet foran for en meldingsstart-kommunikasjon.
Den synkrone adapterkrets 23a (fig. 3 og 18) er vist i detalj på fig. 28C. CPU-utgangsporten 100 tillater CPU-enheten å styre drift av den synkrone adapterkrets ved tilveiebringelse av tre styrelinjer PS-RT, PS-ET og PSX. Beskrivelsen av kretsens virkemåte vil bli utført for tre situasjoner, nemlig (1) drift for en asynkron bruker, (2) drift for en synkron bruker med RT innstilt (bruker klar til å sende), og (3) drift for en synkron bruker med RT ikke innstilt (bruker ikke klar til å sende). I begynnelsen innstilles disse signaler i overensstemmelse med følgende tabell:
For den første driftssituasjon, hvor en asynkron bruker betjenes, opprettholdes de foran nevnte begynnelsesbetingelser. Det lave PS-RT-signal fra utgangsporten 100 forinnstiller en vippe FF100 slik at Q-utgangen (RTP) er lav. RTP utgjør den ene inngang til en negativ OG-port G100. Mens RTP er lav, åpnes porten G100 for å slippe igjennom dens andre inngangs logiske tilstand, nemlig Bruker-RT-signalet. Portens G100 utgang blir RT-UT,-signalet som er koplet til sende-brukermellomkoplingslogikken 23 (fig. 3 og 18). Utgangen av en vippe FF101 (ETP) presenteres som det ene inngangssignal til en negativ ELLER-port G102. Da dette signal er i den logisk høye tilstand, bestemmer det andre inngangssignal til porten G102, ET-UT, tilstanden til portens G102 utgang, Bruker-ET. Således er den synkrone adapterkrets i dette tilfelle gjennomslippelig (engelsk: transparent) for den asynkrone bruker.
Under den synkrone fase av bussdriften sperres RT-signaler fra asynkrone brukersendere, slik at de ikke vil forstyrre den synkrone brukerdrift. For å oppnå dette, innstiller CPU-enheten PS-RT-signalet på en logisk høy tilstand. Derved fjernes det forinnstilte signal til vippen FF100 og presenteres også som et inngangssignal til en NAND-port G101. Dersom brukeren ikke har en sending i gang ved dette tidspunkt, vil også det andre inngangssignal til porten G101 (Bruker ET-signalet) også være høyt og således bringe portens G101 utgang til å være lav, slik at vippen FF100 tømmes. Dette bringer RTP-inngangssignalet til porten G100 til å gå til høy tilstand og utgangssignalet fra porten G100 (RT-UT) til å være høyt uten hensyn til Bruker-RT-sig-nalets inngangstilstand.
Dersom en sending er i gang når PS-RT innstilles på høy tilstand av CPU-enheten, vil Bruker-ET være logisk lav og sendingen vil fortsette. Når sendingen er fullført, vil ET-UT.-signalet (og således Bruker-ET-utgangssignalet fra porten G102) gå til høy tilstand, slik at vippen FF100 tømmes slik som beskrevet foran, og dermed hindrer eventuelle påfølgende, aktive RT-UT-signaler.
Ved slutten av den synkrone fase (perioden T2på fig. 38), når den asynkrone fase igjen finner sted, innstiller CPU på nytt PS-RT-signalet på lav verdi for å forinnstille vippen FF100 og derved på nytt gjøre porten G100 funksjonsdyktig for å slippe igjennom RT-UT.-signaler. Således tillates en asynkron bruker på nytt å sende.
I den andre kretsdrift-situasjon som er nevnt foran, dvs. drift for en synkron bruker med RT innstilt, er et tidsinnstillingsdiagram vist på fig. 28D for å understøtte driftsbeskrivelsen. Under perioder når brukeren etter planen ikke skal sende, innstiller CPU-enheten PS-RT på en logisk høy tilstand. Dette bringer vippen FF100 til å tømmes og utgangssignalet fra porten G100 (RT-UT) til å holdes høyt slik som forklart i forbindelse med den første kretsdriftssituasjon som er beskrevet foran. Ved et forutbestemt tidspunkt (t^) forut for det virkelige sendingstidspunkt innstiller CPU-enheten PS-ET-styrelinjen forbigående og lav tilstand. Dette tømmer vippen FF101 hvis Q-utgang (ETP) utgjør en inngang til den negative ELLER-port G102. Dette forårsaker at utgangssignalet fra porten G102, Bruker-ET-signalet, blir lavt. Denne tilstand kan av en bruker tolkes som et "bli klar"-signal for å klargjøre data for sending. Et logisk lavt Bruker-ET-signal forårsaker også at utgangen av porten G101 blir høy, slik at tømme-signalet fjernes fra vippen FF100.
Ved et noe senere tidspunkt (t2) innstiller CPU-enheten PS-RT-signalet forbigående på lav tilstand. Dette bringer vippen FF100 til å forinnstilles. Utgangssignalet fra vippen FF100 (RTP) åpner porten G100 for å bringe RT-UT til å bli aktivt (lavt). RT-UT-signalet presenteres for vippens FF101 J-inngang. Da dette signal for tiden er lavt, returnerer CPU-enheten PS-RT til sin høye tilstand ved tidspunktet t^, slik at vippen FF101 klokkes. Utgangssignalet fra vippen FF101 (ETP) endrer ikke tilstand, men forblir i den logisk lave tilstand.
Ved tidspunktet for nå å starte sending inn på bussen (t4) innstiller CPU-enheten PSX-signalet forbigående på lav tilstand. Dette klokker vippen FF102 hvis J-inngang er høy som følge av den aktive, lave tilstand av RT-UT-signalet som er invertert. Dette forårsaker at PSXMSN-signalet blir lavt. Som et resultat av dette begynner den synkrone sen-dingssekvens.
Når terminalen er forberedt for å motta data fra brukeren ved tidspunktet t^, vil den innstille ET-UT-signalet på en lav tilstand. Dette signal koples til vippens FF101 forinnstillingsinngang, slik at ETP-signalet bringes til å returnere til den høye tilstand. Da dette høye signal utgjør et inngangssignal til den negative ELLER-port G102, bringer det dermed Bruker-ET-signalet til å forbli lavt.
Når brukeren har fullført sin sending ved tidspunktet tg, vil han deaktivere Bruker-RT-signalet, hvilket forårsaker at portens G100 utgangssignal (RT-UT) også blir de-aktivert. Terminalen erkjenner ved å innstille ET-UT høyt. Dette forårsaker at portens G102 utgangssignal (Bruker-ET) også blir høyt, hvilket dermed nullstiller vippen FF100 via NAND-porten G101. Når terminalen har fullført alle sendinger inn på bussen ved tidspunktet t^, blir ENDX-signalet fra rammesignalgeneratoren på fig. 33 høyt og tømmer vippen FF102, slik at PSXMSN innstilles på en høy tilstand.
Den tredje type av kretsdrift, drift for en synkron bruker med RT ikke innstilt, skal beskrives under henvisning til tidsinnstillingsdiagrammet på fig. 28E. Under perioder da brukeren etter planen ikke skal sende, innstiller CPU-enheten PS-RT på et logisk høyt nivå. Dette bringer vippen FF100 til å tømmes og portens G100 utgangssignal (RT-UT) til å holdes høyt, slik som beskrevet for asynkron drift foran. Ved et forutbestemt tidspunkt (t^) forut for det virkelige sendingstidspunkt innstiller CPU-enheten PS-ET-styrelinjen forbigående på lav tilstand for å tømme vippen FF101. Vippens FF101 Q-utgang forårsaker at portens G102 utgang (Bruker-ET) blir lav. Denne tilstand kan benyttes av brukeren som et "bli klar"-signal for å klargjøre data for sending. Et logisk lavt Bruker-ET-signal forårsaker også at portens G101 utgang blir høy, slik at tømmesignalet fjernes fra vippen FF100. Ved et senere tidspunkt (t2) innstiller CPU-enheten PS-RT styresignalet forbigående på lav tilstand. Dette forårsaker at vippen FF100 forinnstilles, hvilket åpner porten G100 for å slippe igjennom Bruker-RT-signalet. For denne situasjon antas det imidlertid at brukeren ikke har noen trafikk å sende og således ikke innstiller Bruker-RT-signalet på lav verdi. Portens G100 utgang (RT-UT) blir derfor ikke lav. Når CPU returnerer PS-RT-signalet til høy tilstand (t^) r klokkes vippen FF101 med en logisk høy tilstand på sin J-inngang. Dette bringer vippens FF101 utgang til å returnere til en høy logisk tilstand og forårsaker videre at portens G102 utgang (Bruker-ET) også returnerer til høy tilstand, slik at sendingen avbrytes. Ved det tidspunkt da sendingen skulle ha funnet sted (t^), pulser CPU-enheten PSX-signalet lavt. Når RT-UT-signalet er høyt, er vippens FF102 J-inngang lav. Vippens utgang (PSXMSN) endrer derfor ikke tilstand, og buss-sending blir ikke innledet.
Det skal bemerkes at brukerdatakilden i overensstemmelse med ovenstående beskrivelse kan være enten synkron eller asynkron. En synkron kilde vil ikke gjøre noe før den mottar et Bruker-ET-signal fra terminalen, og vil deretter reagere eller svare ved å bekrefte sin Bruker-RT-linje når dens data er klare. En asynkron kilde vil først bekrefte sin Bruker-RT-linje når den ønsker å sende, og vil deretter vente på at terminalen skal svare ved å bekrefte Bruker-ET når et adkomstvindu er blitt oppfanget. "Håndtrykks"-sekvensen mellom Bruker-RT og Bruker-ET reverseres således på de to typer av datakilder. Selv om det med henblikk på enkelhet i beskrivelsen foran er blitt beskrevet bare en eneste datakilde, er det åpenbart at flere datakilder kan betjenes ved hjelp av multipleksing av mellomkoplingslinjene. Sådanne multipleksingsteknikker er velkjente og vil ikke bli ytterligere beskrevet her.
Fig. 29 viser et blokkskjema av TLU-sendelogikken som har inngangssignaler PSXMSN, QB5, OL-A og IAW til en sløyfe-adkomstlogikk 67 for kanal A, og har innganger PSXMSN, QB6, OL-B og IAW til en sløyfeadkomstlogikk 68 for kanal B. De to sløyfeadkomstlogikk-kretsdeler har også et sløyfevalg-inngangssignal som vist. PSXMSN-signalet oppnås fra kretsen på fig. 28C, signalene QB5, QB6 og IAW oppnås fra kretsen på fig. 20A, og signalene OL-A og OL-B oppnås fra kretsen på fig. 25A. Sløyfevalgsignalet er enten signalet TCB2 (kanal B) eller TCB2 (kanal A) som også oppnås fra kretsen på fig. 20A. Bruker-klar-signalet oppnås fra kretsen på fig. 28A slik som foran beskrevet. En sløyfelukningslogikk-kretsdel 69 mottar signalene SM, IG eller EOT fra funksjonsdekoderkretsen på fig. 21. Sløyfeadkomstlogikk-kretsdelene 67 og
68 tilveiebringer henholdsvis et signal for åpen sløyfe A (GO A) og et signal for åpen sløyfe B (GO B). En ramme-signalgenerator 71 tilveiebringer det interne rammesignal og QB5- og QB6-nullstillingssignalene. Det interne rammesignal utnyttes av flere av de kretser som er beskrevet foran, mens QB5- og QB6-nullstillingssignalet tilveiebringes som et inngangssignal til terminalstyreportkretsen på fig. 20A for å fjerne de signaler som indikerer at en terminalkringkastingssending er klar til å sendes. En kontrolldatateller-krets 72 inngår i TLU-sendelogikken og tilveiebringer et omkoplingssignal som styrer multiplekseren 59 for tilveiebringelse av brukerdata eller kontrolldata på utgangen av kretsen på fig. 26. Det er videre vist en sendesekvens-logikk 73 som leverer styresignaler for andre kretsdeler i TLU-sendelogikkdelen av multipleksterminalen. På fig. 30 er vist et koplingsskjerna av sløyfead-komstlogikken for enten kanal A eller kanal B (kretsdelene 67 og hhv. 68). Fig. 30 viser en enkeltkanal-sløyfeadkomst-logikk som er duplisert for den andre kanal som vist på fig. 29. Det skal bemerkes at flere tilleggs-inngangssignaler er til stede på fig. 30 i tillegg til de som er vist for sløyfeadkomstlogikk-kretsene på fig. 29. Disse ytterligere inngangssignaler har karakter av styre-støttesignaler og er med henblikk på klarhet utelatt fra blokkskjemaet på fig. 29. Et diagnosemodussignal (DIAG) tilføres via en inverter 118 til K-inngangen til en vippe FFll. Et TB-klar-signal (QB5 for kanal A eller QB6 for kanal B) er koplet via en inverter 119 til vippens FFll klokkeinngang. Når således terminalen er i diagnosemodusen og en terminalkringkastingssending er klar for overføring, går vippens FFll Q-utgang til lavt nivå, hvilket forårsaker at en høy logisk tilstand fremkommer på utgangen av en negativ NOR-port G39. Portens G39 utgang er koplet til K-inngangen til en vippe FF12 som klokkes gjennom ved hjelp av den neste, interne klokkepuls som en logisk lav tilstand på vippens Q-utgang. Denne lave tilstand tilføres til inngangen til en negativ NOR-port G40 som tilveiebringer et logisk høyt nivå til K-inngangen til en vippe FF13 som ved den neste klokkepuls tilveiebringer et logisk lavt nivå på sin Q-utgang. Dette lave signal er sendeadkomstsignalet (GO) som har som oppgave å åpne over-føringsbanen 10a eller 10b (fig. 9) på multipleksterminalen, slik at terminalen kan sende på banen.
Når kontrollørterminalen i diagnosemodusen ønsker å gå fra diagnosemodusen til brukeradkomstmodusen, tilveiebringes signalene IAW (TCB3) og enten TCB2 eller TCB2 fra terminalstyrekretsporten på fig. 20A til inngangene til en NOR-port G41. Når disse to inngangssignaler er til stede (et adkomstvindu er i ferd med å innledes og denne kanal velges for overføring), tilveiebringer porten G41 et logisk lavt utgangssignal som tilføres til porten G39 som derfra tilveiebringer et logisk høyt utgangssignal. Derved genereres adkomstsignalet (GO) slik som beskrevet foran via vippene FF12 og FF13 og porten G40.
I brukeradkomstmodusen, asynkron drift, når kretsen på fig. 30 er i primærkanalen (den kanal som overfører brukerdata), og et adkomstvindu er blitt avfølt av kretsen på fig. 25A og oppfanget, klokkes signalet OL (fig. 25B) gjennom som et logisk lavt signal på utgangen av en vippe FF14 ved hjelp av det inverterte, mottatte klokkesignal XC. Et logisk lavt signal tilveiebringes derved fra vippens FF14 Q-utgang til den ene inngang til den negative NOR-port G39, og adkomstsignalet (GO) genereres slik som beskrevet foran.
Når terminalen er i brukeradkomstmodusen og kretsen på fig. 30 er i den sekundære kanal (den kanal som ikke transporterer brukerdata), innmates adkomstsignalet fra den alternative kanal (den kanal som transporterer brukerdata) til en negativ OG-port G42. TB-signalet innmates også til porten G42 sammen med den inverse verdi av TB-klar-signalet QB5 eller QB6, slik Bet passer. Når således den alternative kanalsløyfe er åpnet for sending eller overføring, når den alternative kanal er valgt for å overføre en terminalkringkastingssending, og når en terminalkringkastingssending er klar til å sendes i denne kanal, tilveiebringes et logisk lavt utgangssignal fra porten G42 som er koplet til den ene inngang til den negative NOR-port G4 0. Dette frembringer en logisk høy tilstand på utgangen av G40 som frembringer adkomstsignalet GO ved den neste, interne klokkepuls, slik som foran beskrevet. Når sløyfen skal lukkes på nytt etter en vilkårlig av de foran nevnte, fire måter for åpning av sløyfen for overføring, tilveiebringes et sløyfeluknings-signal til vippenes FF12 og FF13 J-innganger, slik at adkomstsignalet GO returneres til en høy tilstand ved den etterfølgende, interne klokkepuls (INT CLK).
Signalet PSXMSN er tilveiebrakt som et inngangssignal til en NAND-port G104 på fig. 30. Sendinger i den synkrone driftsfase utnytter ikke adkomstvinduet som et middel for å oppnå adkomst eller tilgang til bussen. Tilgang skjer under CPU-kontroll. Et annet middel for åpning av sløyfen og inn-ledning av sendinger må derfor benyttes under synkron drift av systemet. Med dette formål for øyet er PSXMSN-signalet som oppnås fra kretsen på fig. 28C, koplet til den ene inngang til NAND-porten G104. Når det sistnevnte signal er høyt, tilveiebringes en indikasjon på at en synkron sending finner sted. Et annet inngangssignal til porten G104 er sløyfevalgsignalet som er i en logisk høy tilstand når den kanal som kretsen på fig. 30 er knyttet til, velges for å transportere brukerdata. Portens G104 utgang blir lav når begge inngangssignaler er høye. Et lavt nivå på inngangen til den negative NOR-port G39 frembringer et GO-signal på liknende måte som forklart tidligere for de andre tre inn ganger til porten G39 som er beskrevet foran. Sløyfeluk-ningssignalet som fjerner GO-signalet, opptrer slik som beskrevet tidligere.
Idet det nå henvises til fig. 31, skal kretsen for sendesekvenslogikken 73 på fig. 29 beskrives. Denne krets bestemmer sendeprioriteten for terminalkringkastingssendinger, brukerdatameldinger og sendingssluttmeldinger. På fig. 31 er vist en tabell 74 som viser prioriteten 1 for terminalkringkastingssendinger (TB), 2 for brukerdatameldinger (SM) og 3 for sendingssluttmeldinger (EOT). Det skal bemerkes at når GO"-signalet fra sløyfeadkomstlogikken for den ene eller den andre kanal er til stede på inngangen til en negativ ELLER-port G42, tilveiebringer kretsen på fig. 31 et terminalsendesignal TT som benyttes som et styresignal i et antall andre kretser som er beskrevet i den foreliggende beskrivelse, når overføringsbanen 10a eller 10b åpnes som forberedelse for sending av meldinger på denne. Når videre sløyfeadkomstsignalet for enten kanal A eller kanal B er til stede på porten G42, klokkes en vippe FF15 for å frembringe den lave logiske tilstand som er etablert ved jordforbin-delsen på J-inngangen, på Q-utgangen. Denne lave logiske tilstand fra FF15 er koplet til den ene inngang til et pro-grammerbart leselager (PROM) 76. Når en terminalkringkastingssending er klar til å sendes langs enten kanal A eller kanal B som angitt ved signalene QB5 eller QB6, er utgangssignalet fra en NOR-port G43-'en indikasjon på dette og er også-koplet til den ene av inngangene til PROM 76. Utgangssignalet fra porten G43 benyttes også som en klokkepuls for en vippe FF16 som til sin Q-utgang klokker gjennom et signal som indikerer at en terminalkringkastingssending er klar og fastholdes. Dette sistnevnte signal er også koplet til den ene av inngangene til PROM 76. Bruker-klar-signalet fra kretsen på fig. 28A, sende-brukermellomkoplingslogikken, er også et inngangssignal til PROM. Biten TCB4 fra terminalstyreporten på fig. 20A er et annet inngangssignal til PROM. Et sjette inngangssignal til PROM er signalet TB som er en indikator på at en terminalkringkastingssending er i ferd med å sendes.
MW RST-signalet er koplet til klokkeinngangen til en vippe FF17 og tilveiebringer en indikasjon på at en terminalkringkastingssending er over og at det derfor kan velges en neste type sending i prioritetstabellen 74. Et ET-over-våkningssignal ET MON tilføres til en vippe FF18 for å indikere at en brukerdatasending er fullført, slik at en sendingsslutt(EOT)-melding deretter kan velges som angitt ved prioritetstabellen 74. PROM-lageret 76 er innstilt for å tilveiebringe den ønskede prioritet av sendinger til inngangene til en låsekrets 77, slik at et passende signal TB, SM eller EOT vil bli koplet gjennom til låsekretsens utgang og senere tilført til bruker/kontrolldatalogikken på fig. 26 for å tilveiebringe den riktige funksjonskode, slik som foran beskrevet. Låse- eller gjennomkoplingspulsen (engelsk: latching pulse) for låsekretsen 77 oppnås ved hjelp av hvilket som helst lavt signal som fremkommer på den ene av inngangene til den negative NOR-port G44 som klokkes gjennom D-type-vippen FF19 ved hjelp av det interne klokkesignal som vist. Det inverse av låsepulsen tilveiebringes på vippens FF19 Q-utgang som et rammegenerator-startsignal FGST. K-inngangssignalene for vippene 16, 17 og 18 tilveiebringes av de angitte av utgangssignalene fra låsekretsen 77.
Sløyfelukningslogikk-kretsdelen 69 på fig. 29 skal beskrives under henvisning til fig. 32. Hensikten med sløyfelukningslogikken er å tilveiebringe en indikasjon for begge kanaler på når sløyfen-kan lukkes etter en sending eller overføring. Grunnen til å ha denne krets er at en tilstrekkelig lang tidsperiode må tillates etter en over-føring før sløyfen lukkes, for å sikre at alle overførte rammesignaler er fjernet fra bussen med unntakelse av det ene som er knyttet til EOT-funksjonskoden. Dette må gjøres slik at tvetydige rammesignaler ikke sirkulerer for alltid på bussen. Denne tidsperiode må imidlertid være tilstrekkelig kort til at en etterfølgende overføring fra en annen terminal eller sirkuleringen av adkomstvinduet ikke hindres. Tellere 78 og 79 virksomgjøres eller åpnes ved forekomsten av terminalsende(TT)-signalet fra sendesekvenslogikken på fig. 31. Dette signal indikerer at den ene eller begge av sløyfene 10a eller 10b er blitt åpnet for overføring på bussen. En port G45 tilveiebringer en høytgående puls for hvert rammesignal som er knyttet til en terminalkringkastingssending, og en port G46 tilveiebringer en liknende puls for alle meldingsstart- og intrameldingsmellomromssendinger. Det skal bemerkes at signalet SM" er aktivt for begge typer av sendinger. Disse to signaler tilføres til en ELLER-port G47 som tilveiebringer et pulssignal til telleren 79 hver gang et rammesignal som er knyttet til en TB-, SM- eller IG-funksjonskode sendes inn på bussen. Når disse sendinger gjennomløper sløyfen og mottas av funksjonsdekoderlogikken (fig. 21), tilføres en indikasjon på hver type sending (RX TB, RX SM eller RX IG) til en ELLER-port G48. Utgangssignalet fra porten G48 har derfor en stigende flanke hver gang en av disse funksjonskoder detekteres, og tilveiebringer et klokkesignal for telleren 78. Det skal bemerkes at sending eller deteksjon av EOT-funksjonskoden ikke inkrementerer telleren 79 eller 78.
Utgangssignalene fra tellerne 79 og 78 på fig. 32 tilføres som inngangssignaler til en sammenlikner 81. Når utgangen fra telleren 78 er den samme som utgangen fra telleren 79, går sammenliknerens utgangssignal til lavt nivå. Denne tilstand indikerer at alle rammesignaler med unntakelse av det ene som er knyttet til EOT-meldingen og adkomstvinduet som er blitt sendt inn på bussen, er blitt mottatt, og at det er sikkert å lukke sløyfen. Dette er den normale metode for lukning av sløyfen.
En reserve- eller hjelpe-sløyfelukningsmekanisme er vist på fig. 32 i form av en teller 82. Telleren 82 tillater sløyfen å lukkes etter en forutbestemt tidsperiode i det tilfelle at et utsendt rammesignal ikke fullstendig gjennomløper sløyfen. I dette tilfelle vil sammenliknerens 81 utgang aldri bli aktiv slik som i det tilfelle hvor databussen skulle bli brutt under en overføring. Telleren 82 nullstilles ved hjelp av en port G49 hver gang sammenliknerens 81 utgang går til lavt nivå eller hver gang et rammesignal (INT FRM) sendes inn på bussen. Telleren 82 teller de interne klokkepulser når begge signaler er høye. Det kan derfor innses at telleren 82 vil tilveiebringe et utgangssignal som er et sløyfeluknings-tidsutløsningssignal, hver gang sammenliknerens 81 utgangssignal ikke opptrer innenfor en forutbestemt tidsperiode (som innstilt i telleren 82) etter forekomsten av et rammesignal. Sløyfeluknings-tids-utløsningssignalet fra telleren 82 og utgangssignalet fra sammenlikneren 81 tilveiebringes som inngangssignaler til en port G50. Utgangssignalet fra porten G50 er et signal som indikerer at sløyfen kan lukkes enten som følge av den normale sløyfelukningsmekanisme eller som følge av den nettopp beskrevne hjelpemekanisme dersom det ikke finnes flere sendinger som skal plasseres på bussen.
Utgangssignalet fra en negativ NOR-port G51 forårsaker at sløyfeadkomstlogikken på fig. 30 lukker sløyfen. Dette utgangssignal (LCLS) aktiveres på én av tre måter slik det bestemmes av inngangssignalene til porten G51. Når terminalen er i diagnosedriftsmodusen, kommer sløyfeluknings-signalet fra en NAND-port G52. Utgangen fra denne port blir aktiv (logisk lav) når multipleksterminalen er i diagnosemodusen og den ikke har noe mer trafikk å sende som angitt ved QEOX-signalet fra sendesekvenslogikken på fig. 31, og utgangen fra den foran omtalte port G50 er høyt.
Når multipleksterminalen er i brukeradkomst-driftsmodusen og den kanal som er under observasjon, er den brukerdatatransporterende kanal (den primære kanal), foreligger sløyfelukningssignalet på portens G53 utgang. Dette signal blir lavt eller aktivt når diagnosemodusen ikke indikeres, når EOT-funksjonskoden og adkomstvinduet er blitt sendt inn på bussen (angitt ved ENDX-signalet fra kontrolldatatellerlogikken på fig. 33), når biten TCB2 fra terminalstyreporten på fig. 20A indikerer at kanalen under observasjon er primærkanalen, og når portens G50 utgang er høy.
Når terminalen er i brukeradkomst-driftsmodusen og kanalen under observasjon ikke er den brukerdatatransporterende kanal (den alternative kanal), er det sløyfelukkende signal til porten G51 utgangssignalet fra en NAND-port G54. Dette signal blir aktivt (lavt) når diagnosemodusen ikke indikeres, når biten TCB2 fra terminalstyreporten på fig. 20A indikerer at kanalen under observasjon er en sekundær kanal, når en terminalkringkastingssending ikke overføres og en holdetilstand ikke er i kraft, slik som bestemt av en port G55 med inngangssignaler TB og QHOLD fra sendesekvenslogikken på fig. 31, og når portens G50 utgang er høy.
Idet det nå henvises til fig. 33, skal rammesignal-generator-kretsdelen 71 og kontrolldatatellerlogikk-krets-delen 72 på fig. 29 beskrives. Hensikten med rammesignalgeneratoren 71 er å frembringe et rammesignal når terminalen skal til å sende. Rammesignalet angir begynnelsen av en TB-, SM-, IG- eller EOT-sending. En negativ ELLER-port G56 blir som inngangssignaler tilført FGST-signalet fra sende-sekvenslogikk-kretsen på fig. 31 og IG-signalet fra sende-brukermellomkoplingslogikken på fig. 28A. Det førstnevnte signal indikerer at en TB-, SM- eller EOT-sending skal inntreffe. Det sistnevnte signal indikerer at en IG-sending skal inntreffe. Utgangssignalet fra porten G56 indikerer derfor at et rammesignal skal genereres i forventning om den kommende sending.
Portens G56 utgang er klokkeinngang til en vippe FF20. Når vippen FF20 klokkes, blir dens Q-utgang lav og utgjør serieinngang til et skiftregister 83. Én intern klokkepulsperiode etter at denne serieinngang blir lav, blir skiftregisterets 83 QA-utgang lav, hvilket forinnstiller vippen FF20 og bevirker at vippens Q-utgang (og derfor skiftregisterets serieinngang) går tilbake til den høye logiske tilstand. Ved den etterfølgende, interne klokkepuls blir skiftregisterets 83 QA-utgang høy og QB-utgangen blir lav. Denne ene, lave puls fortsetter gjennom skiftregisteret ved fortløpende klokkepulser til QC-utgangen og deretter til QD-utgangen. Her defineres utgangssignalet som det interne rammesignal (INT FRM). Det kan derfor innses at det interne rammesignal er en eneste, lavtgående puls som varer én klokkepulsperiode som inntreffer fire klokkepulsperioder etter at FGST- eller IG~-signalet blir lavt.
En negativ OG-port G57 på fig. 33 blir som inngangssignaler tilført det interne rammesignal fra skiftregisteret 83 og TB-signalet fra sendesekvenslogikken på fig. 31. Dette sistnevnte signal indikerer at en terminalkringkastingssending er blitt utvalgt for overføring. Portens G57 utgangssignal tilveiebringer QB5- og QB6-nullstillingssignalet og oveføres til terminalstyreporten på fig. 20A for å null-stille denne ports biter 5 og 6 som fremkommer som QB5 og QB6 på fig. 20A. Idet man husker beskrivelsen av terminalstyreporten, innstilles bit 5 av CPU-enheten for å indikere at en terminalkringkastingssending er klar for overføring i A-kanalen, og bit 6 indikerer det samme for B-kanalen. QB5, 6-nullstillingssignalet nullstiller derfor disse "TB klar-signaler når det rammesignal som er knyttet til en terminalkringkastingssending, opptrer.
Hensikten med kontrolldatatellerlogikken 72 som er vist på fig. 29 og 33, er å telle kontrolldatabitene (funksjonskoder og terminalkringkastingssendingsdata som følger etter rammesignaler i overensstemmelse med inngangssignaler TB, IG", SM og EOT som angir om sendingen er en terminalkringkastingssending, et intrameldingsmellomrom, en meldingsstart eller slutten på sendingen. Denne logikk tilveiebringer også utgangssignaler som for det første indikerer om kontroll/brukerdatamultiplekseren 59 på fig. 26 skal velge kontrolldata eller brukerdata under meldings-startsendingen (OMKOPLING), for det andre indikerer for sende-brukermellomkoplingslogikk-kretsen på fig. 28A når intrameldingsmellomrommet opptrer (MW RST), for det tredje indikerer sendingsslutten ved slutten av terminalkringkastingssendingen i diagnosedriftsmodusen eller ved tidspunktet for EOT-sendingen i brukeradkomstmodusen (ENDX), og for det fjerde viser når en bruker har avsluttet sin sending
(ET MON).
Et koplingsskjema av kontrolldatatelleren 72 er vist som del av fig. 33. En teller 84 nullstilles og begynner å telle interne klokkepulser hver gang en intern rammepuls detekteres. Terminaltellingen bestemmes av hvilket inngangssignal TB, SM, IG eller EOT som er innstilt ved tidspunktet for den interne rammepuls. Dette terminalrammetellings-signal (Slutt-telling) indikerer slutten av kontrolldata- sending inn på bussen for de forskjellige funksjonskoder som har verdier på 18, 2, 2 og 3 pulser talt henholdsvis for TB, SM, IG og EOT. Slutt-tellingssignalet driver tre logiske elementer som er vist som to vipper FF21 og FF22 og en én-forløpsanordning eller multivibrator 86. Vippen FF21, lik-som telleren 84, forinnstilles hver gang en intern rammepuls opptrer. Dette forårsaker at dens utgang OMKOPLING går til en logisk tilstand som på sin side forårsaker at bruker/kontrolldatamultiplekseren på fig. 26 utvelger informasjon av kontrolltype for sending inn på bussen. Når slutt-tellingen inntreffer fra telleren 84, endrer vippens FF21 utgang tilstand og forårsaker at bruker/kontrolldatamultiplekseren utvelger brukerdata. Det skal imidlertid bemerkes at egentlig bruker-datasending bare inntreffer når SM er aktiv slik som beskrevet, dvs. bare etter en SM- eller IG-funksjonskode. For TB- og EOT-sendingen velger sendesekvenslogikken på fig. 31 en annen sendingstype eller, i forbindelse med sløyfe-lukningslogikken på fig. 32, setter sløyfen i stand til å lukkes og TLU-enheten å stoppe sendinger og på nytt gå inn i relesende-underdriftsmodusen. Denne sistnevnte funksjon inntreffer etter at en terminalkringkastingssending (TB) er blitt sendt i diagnosemodusen, eller etter en EOT- og adkomstvindu-sending i brukeradkomstmodusen.
Slutten på den forhåndenværende sending eller over-føring indikeres av ENDX-signalet som er utgangssignalet fra en OG-port G58. Dette utgangssignal fra porten G58 opptrer når EOT er aktivt og når signalet OMKOPLING blir aktivt, for eksempel når vippen FF21 vippes eller omkoples av slutt-tellingssignalet. Slutt-tellingssignalet trigger også multivibratoren 86 som tilveiebringer et pulssignal MWRST.
Når SM er aktivt (en SM- eller IG-funksjonskode er blitt sendt), forårsaker slutt-tellingssignalet at vippen FF22 vippes eller omkoples. Utgangssignalet fra denne vippe (ET MON), tilveiebringer en indikasjon på at brukeren sender data inn på bussen. Dette sistnevnte signal utgjør det ene inngangssignal til en negativ OG-port G59. Et annet inngangssignal til porten G59 tilveiebringes av bruker-klar-signalet fra sende-brukermellomkoplingslogikken på fig. 28A som normalt indikerer hvorvidt brukeren har sitt RT-signal innstilt eller ikke. Når RT-signalet er fjernet og ET MON er aktivt, blir portens G59 utgangssignal lavt og forinnstiller vippen FF22. Dette forårsaker at ET MON-signalet blir inaktivt og dermed indikerer at brukeren er ferdig med sin sending.
Selv om den beste måte som er overveid for utførelse av den foreliggende oppfinnelse, er blitt vist og beskrevet i det foregående, vil det være klart at modifikasjoner og variasjoner kan gjøres uten å avvike fra det som betraktes som gjenstanden for oppfinnelsen.

Claims (32)

1. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem i hvilket et antall brukerdatakilder kan frembringe og et antall brukerdatamottakere kan motta synkrone data som opptrer ved forutbestemte tidspunkter, og asynkrone data som opptrer ved tilfeldige tidspunkter, karakterisert ved at det omfatter et antall multipleksterminaler i kommunikasjon med respektive av systemets brukerdatakilder og -mottakere, en sender og en mottaker i hver av de nevnte terminaler , en meldingstransporterende bane som setter senderen i én terminal i forbindelse med mottakeren i en tilgrensende terminal, slik at terminalene er seriekoplet, en anordning i hver terminal for å akseptere data fra den nevnte mottaker for overføring til brukerdatamottakere som står i forbindelse med denne, en anordning i hver terminal for å overføre data fra brukerdatakilder som står i forbindelse med denne, til den nevnte sender, en anordning som er innskutt mellom brukerdatakildene og den nevnte sender for å la synkrone data passere under en første forutbestemt tidsperiode, og for å la asynkrone data passere under en andre forutbestemt tidsperiode, og en anordning for drift av anordningen for passering av data for å tilveiebringe periodiske sykluser under hvilke mottaking og sending av brukerdata utføres ved forutbestemte tidspunkter og ved tilfeldige tidspunkter.
2. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av multipleksterminalene omfatter en anordning for generering av et adkomstvindu-signal som indikerer busstilgjengelighet for asynkrone brukere, idet passeringsanordningen omfatter en anordning for undertrykkelse av adkomstvinduet under den første forutbestemte tidsperiode.
3. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at den nevnte driftsanordning inneholder en sentral prosessorenhet og videre omfatter et antall taktregistre som styres av proses-soren, slik at den nevnte driftssyklus for driftsanordningen omfatter sammenhengende startpartier, første forutbestemte tidsperiodepartier og andre forutbestemte tidsperiodepartier.
4. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 3, karakterisert ved at ett av det nevnte antall taktregistre i driftsanordningen tilveiebringer et signal for undertrykkelse av asynkron sending, idet passeringsanordningen omfatter en kretsanordning som reagerer på det nevnte undertrykkelsessignal for å hindre asynkron datasending ut over et punkt i tiden innenfor den andre forutbestemte tidsperiode som ligger tilstrekkelig foran slutten av denne til å tillate fullførelse av datasending som allerede befinner seg på transportbanen ved det nevnte tidspunkt.
5. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 1, hvor systemfeil endrer systemtilstander, karakterisert ved at hver av multipleksterminalene omfatter en anordning for styring av den aksep-terende anordning og den overførende anordning, slik at den nevnte terminal arbeider i en diagnosemodus under hvilken drift hver terminal er utformet for å danne et optimalt system i betraktning av systemtilstander, og arbeider i en brukeradkomstmodus under hvilken passeringsanordningen er operativ.
6. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av multipleksterminalene omfatter en anordning for styring av den nevnte terminaldrift i en brukeradkomst-driftsmodus under de nevnte første og andre forutbestemte tidsperioder, og alternativt i en diagnosedriftsmodus.
7. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at den nevnte sender og den nevnte mottaker omfatter dobbelte sendere og mottakere, og at den meldingstransporterende bane omfatter en bane fra hver sender i én terminal til en separat mottaker i en annen terminal, slik at kontinuerlige, parallelle databanesløyfer i serie forbinder det nevnte antall av multipleksterminaler, og at den nevnte anordning for styring omfatter en mikroprosessor, idet terminalene videre omfatter en anordning for krysskopling av hver av senderne og en av mottakerne, slik at sløyfene kan analyseres med henblikk på integritet under diagnosemodusen.
8. Kommunikasjonssystem for befordring av meldinger mellom systembrukere både etter hvert som meldinger blir tilgjengelige for utsendelse og alternativt i overensstemmelse med en forutbestemt plan, karakterisert ved at det omfatter minst to multipleksterminaler som kan utformes i en relésende- og en sendeadkomstkonfigurasjon, minst to meldingsbefordrende baner som strekker seg fra hver av multipleksterminalene og er koplet til én tilgrensende terminal, slik at terminalene er seriekoplet i en kontinuerlig sløyfe, en anordning i hver av terminalene for sending av meldingskomponenter langs den ene av befordringsbanene, en anordning i hver av multipleksterminalene for selektiv tilveiebringelse av et signal som indikerer system-tilgjengelighet for meldingsutsendelse, en anordning som er innskutt mellom anordningen for sending og systembrukerne på hver multipleksterminal, for å la synkrone data passere under en første forutbestemt tidsperiode, og for å la asynkrone data passere under en andre forutbestemt tidsperiode når multipleksterminalene er i den nevnte sendeadkomstkonfigurasjon, en anordning i hver av multipleksterminalene for mottaking av meldingskomponenter fra den andre av befordringsbanene og for å la systemtilgjengelighetssignalet gå videre til anordningen for sending når terminalene er anordnet i relésendekonfigurasjonen, en anordning for å undertrykke tilveiebringelse av systemtilgjengelighetssignalet under den første forutbestemte tidsperiode, en anordning for å fastsette tidspunktet for synkrone meldingskomponentsendinger fra systembrukere under den første forutbestemte tidsperiode, en anordning i multipleksterminalene for avføling av tilstedeværelsen av systemtilgjengelighetssignalet på be-fordringsbanen, og en anordning som reagerer på avfølingsanordningen for å disponere terminalene i sendeadkomstkonfigurasjonen under den andre forutbestemte tidsperiode når systemtilgjengelighetssignalet er til stede og asynkrone meldingskomponenter er tilgjengelige for sending fra systembrukere som er tilkoplet til systemet.
9. Datakommunikasjonssystem som arbeider for å betjene et antall brukerdatakilder som frembringer synkrone og asynkrone data, og brukerdatamottakere, karakterisert ved at det omfatter et antall multipleksterminaler som hver betjener respektive av brukerne, første og andre par av meldingsbefordrende baner som strekker seg i henholdsvis første og andre retninger fra hver-av multipleksterminalene, slik at antallet av terminaler kan koples i serie ved hjelp av redundante befordringsbaner for å danne parallelle, kontinuerlige sløyfer, en anordning som inngår i hver av terminalene, for sending av data langs den ene av det første par av befordringsbaner i én retning og langs den ene av det andre par av befordringsbaner i den andre retning, en anordning som inngår i hver av terminalene, for mottaking av data fra den andre av de første og andre par av befordringsbaner, en anordning som er anbrakt mellom anordningen for sending og systembrukerdatakildene på hver multiplekstermi nal, for å la synkrone data passere under en første forutbestemt tidsperiode og for å la asynkrone data passere under en andre forutbestemt tidsperiode, og en terminalstyreprosessor som arbeider for å definere én rekke sykluser som omfatter de første og andre forutbestemte tidsperioder.
10. Datakommunikasjonssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at multipleksterminalen omfatter en anordning for generering av et systemadkomst-tilgjengelighetssignal for sirkulasjon på befordringsbanene under den andre forutbestemte tidsperiode, idet signalet genereres ved avslutning av den første forutbestemte tidsperiode.
11. Fremgangsmåte for utforming og styring av et synkront/asynkront datakommunikasjonssystem i hvilket et antall brukerdatakilder kan frembringe og et antall brukerdatamottakere kan motta synkrone datapakker og asynkrone datapakker via et antall multipleksterminaler som er seriekoplet ved hjelp av overføringsbanesegmenter, idet terminalene står i forbindelse med respektive av systemets brukerdatakilder og brukerdatamottakere, og hvor hver terminal har minst én sender og mottaker, karakterisert ved at den omfatter de trinn å etablere en optimal systemkonfigurasjon ved utnyttelse av tilgjengelige multipleksterminaler og overførings-banesegmenter, å innstille en basistid i systemet for en sendings-tilg jengelighetssyklus for synkrone/asynkrone data, å innstille en sendings-tilgjengelighetsandel for synkrone data innenfor sendings-tilgjengelighetssyklusen, å innstille en sendings-tilgjengelighetsandel for asynkrone data fraregnet den synkrone andel og innenfor sendingstilgjengelighetssyklusen, å synkronisere alle multipleksterminaler til innstil-lingene for både synkrone og asynkrone datasendings-til-gjengelighetsandeler av syklusen, å gjøre synkrone datakilder funksjonsdyktige, å tildele forskjellige terminaler en tidsluke innenfor den synkrone datasendingsandel for synkrone sendinger, å gjøre asynkrone datakilder funksjonsdyktige, og å sende et brukeradkomst-tilgjengelighetssignal inn på det ene av overføringsbanesegmentene ved begynnelsen av den asynkrone datasendings-tilgjengelighetsandel av syklusen .
12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at trinnet med innstilling av en asynkron datasendings-tilgjengelighetsandel av syklusen omfatter hindring av ny, asynkron brukerdatasending under den siste del av den asynkrone andel av syklusen, slik at alle asynkrone meldinger kan fullføres før slutten av den asynkrone andel.
13. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem i hvilket et antall brukerdatakilder kan frembringe og et antall brukerdatamottakere kan motta digitale data ved forutbestemte tidspunkter og ved ikke-forutbestemte tidspunkter, karakterisert ved at det omfatter en systemkontrollør som utsender tidsinnstillingssignaler, et antall multipleksterminaler i kommunikasjon med systemkontrolløren og med respektive av brukerdatakildene og brukerdatamottakerne, en sender og en mottaker i hver multipleksterminal, meldingsbefordrende baner som sammenkopler senderne i noen av terminalene med mottakerne i andre av terminalene, en anordning i hver terminal for å akseptere digitale data fra den nevnte mottaker og overføring av dataene til brukerdatamottakerne i kommunikasjon med denne, en anordning i hver terminal for akseptering av digitale data fra brukerdatakildene i kommunikasjon med denne, og overføring av dataene til den nevnte sender, og som omfatter en anordning som er innskutt mellom brukerdatakildene og den nevnte sender for å muliggjøre dataoverføring fra spesielle av et første sett av brukerdatakilder ved spesi elle, forutbestemte tidspunkter innenfor en første tidsperiode, og for å muliggjøre dataoverføring fra noen av et andre sett av brukerdatakilder ved ikke-forutbestemte tidspunkter innenfor en andre tidsperiode, idet de ikke-forutbestemte tidspunkter utmerker seg ved den samtidige forekomst av data som er tilgjengelige fra respektive av det andre sett av brukerdata, sammen med at datakommunikasjonssystemet for øyeblikket ikke er opptatt med overføring av data, og en anordning for drift av den nevnte anordning som er innskutt mellom brukerdatakildene og den nevnte sender, og som sørger for gjentagelse av de første og andre tidsperioder som reaksjon på tidsinnstillingssignalene som utsendes av systemkontrolløren.
14. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 13, karakterisert ved at anordningen som er innskutt mellom brukerdatakildene og senderen omfatter en anordning for tilveiebringelse av datasynkroniserende signaler til de nevnte spesielle av det første sett av brukerdatakilder med forutbestemte mellomrom før de spesielle, forutbestemte tidspunkter innenfor den første tidsperiode.
15. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 13, karakterisert ved at anordningen som er innskutt mellom brukerdatakildene og senderen omfatter en anordning for tilveiebringelse av systemtilgjenge-ligehetssignaler til noen av det andre sett av brukerdatakilder med ikke-forutbestemte mellomrom etter at de nevnte brukerdatakilder indikerer data tilgjengelige for sending under den andre tidsperiode.
16. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 13, karakterisert ved at systemkon-trolløren omfatter en regenerativ tidsinnstillingsanordning som tilveiebringer en kontinuerlig pulsrekke med faste mellomrom, og at tidsinnstillingssignalene er periodiske signaler som utsendes i synkronisme med den kontinuerlige pulsrekke.
17. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 16, karakterisert ved at de første og andre tidsperioder er sammenhengende, og at den nevnte driftsanordning omfatter en ikke-regenerativ tidsinnstillingsanordning som initialiseres ved mottaking av de periodiske signaler og tilveiebringer et første utgangssignal som identifiserer forbindelsespunktet mellom de første og andre, sammenhengende tidsperioder, så vel som et andre utgangssignal som identifiserer et tidspunkt for den nevnte innskutte anordning til å slutte å akseptere nye datameldinger fra noen av det andre sett av brukerdatakilder under den andre tidsperiode.
18. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 16, karakterisert ved at driftsanordningen omfatter en programmerbar tidsinnstillingsanordning som måler tiden fra mottaking av de periodiske tidsinnstillingssignaler og som identifiserer de spesielle, forutbestemte tidspunkter for å muliggjøre dataoverføring fra de spesielle av det første sett av brukerdatakilder under den første tidsperiode.
19. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 18, karakterisert ved at anordningen som er innskutt mellom brukerdatakildene og den nevnte sender omfatter en anordning for bestemmelse av frekvensen for muliggjøring av dataoverføring fra en gitt spesiell av det første sett av brukerdatakilder slik at den er i overensstemmelse med frekvensen for mottaking av de periodiske tidsinnstillingssignaler dividert med et fast, helt tall.
20. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 13, karakterisert ved at de meldingsbefordrende baner er ensrettede baner som i serie sammenkopler en sender på hver av de nevnte terminaler med en mottaker på en annen av terminalene for å danne en lukket sløyfe.
21. Synkront/asynkront datakommunkasjonssystem ifølge krav 20, karakterisert ved at systemkon-trolløren er en av det nevnte antall av multipleksterminaler, og at de nevnte tidsinnstillingssignaler som utsendes av systemkontrollørterminalen, overføres til hver av multipleksterminalene over de nevnte ensrettede, meldingsbefordrende baner.
22. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 20, karakterisert ved at systemkon-trollørterminalen anbringer et adkomstvindu-kjennemerke på sløyfen ved begynnelsen av den andre tidsperiode og fjerner kjennemerket fra sløyfen ved slutten av den andre tidsperiode, og at de ikke-forutbestemte tidspunkter innenfor den andre tidsperiode utmerker seg ved oppfangning av et adkomstvindu ved hjelp av en terminal.
23. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 17, karakterisert ved at hver av multipleksterminalene omfatter en mikroprosessor, og at den regenerative tidsinnstillingsanordning periodisk avbryter programmet til den nevnte mikroprosessor som inngår i systemkontrollørterminalen, slik at programkontroll over-føres til et underprogram som inneholder instruksjoner om å utsende et tidsinnstillingssignal.
24. Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem ifølge krav 23, karakterisert ved at mottaking av det nevnte tidsinnstillingssignal av en av multipleksterminalene forårsaker en programavbrytelse av mikroproses-soren i denne, slik at programkontroll overføres til et underprogram som inneholder instruksjoner om å initialisere den ikke-regenerative tidsinnstillingsanordning, og som videre inneholder instruksjoner for å muliggjøre dataover-føring fra de nevnte spesielle av det første sett av brukerdatakilder etter passende programmerte tidsforsinkelser.
25. Digitalt kommunikasjonssystem som er i stand til å overføre datameldinger med periodiske mellomrom fra noen av et første antall datakilder, og med aperiodiske mellomrom fra noen av et andre antall av datakilder til et antall datamottakere, karakterisert ved at det omfatter et antall terminaler innbefattet en systemkontrollør-terminal, en datasender og en datamottaker i hver av terminalene , et antall enveis overføringssegmenter som sammenkopler senderen i hver av terminalene og mottakeren i en annen av terminalene, for derved å anbringe antallet av terminaler i en lukket sløyfe, en styrbar databryter i hver terminal som er innskutt mellom datasenderen og datamottakeren, idet bryteren kan styres mellom en datarelésendings- og en sendeadkomstkonfigurasjon og normalt er anordnet i den nevnte datarelésendekonfigurasjon i hvilken data koples fra mottakerens utgang til den nevnte senders inngang, en anordning i hver terminal for akseptering av datameldinger fra mottakerens utgang og overføring av disse til lokale datamottakere med den nevnte databryter i enten en datarelésendekonfigurasjon eller en sendeadkomstkonfigura-s jon, en anordning i hver terminal for akseptering av datameldinger fra lokale datakilder og overføring av disse til den nevnte senders inngang med databryteren i sendeadkomst-konf iguras jonen , idet den sistnevnte anordning inneholder en styrbar mellomkopling som er innskutt mellom terminalen og lokale datakilder som er tilkoplet til denne, en anordning i systemkontrollørterminalen for periodisk kringkasting av en identifiserbar melding med regelmessig adskilte mellomrom, en synkron styreanordning i hver terminal som reagerer på mottaking av de periodiske, identifiserbare meldinger, idet den synkrone styreanordning virker slik at den beordrer mellomkoplingen til selektivt å muliggjøre dataoverføringer fra spesielle av det nevnte første antall av datakilder ved spesielle, forutbestemte tidspunkter som opptrer i synkronisme med de identifiserbare meldinger, og samtidig virker slik at den beordrer den nevnte databryter å anta en sendeadkomstkonfigurasjon under de nevnte data-overføringer, en anordning i systemkontrollørterminalen for inn-føring av et systemtilgjengelighetskjennemerke i sløyfen ved et første, fast tidspunkt etter sending av en av de periodiske, identifiserbare meldinger, og for fjerning av systemtilgjengelighetskjennemerket fra sløyfen ved et andre, fast tidspunkt deretter, en anordning i hver terminal for undertrykkelse av relésendingen av et mottatt systemtilgjengeligehetskjenne-merke når data er tilgjengelige fra noen av det andre antall av datakilder som er tilkoplet til terminalen, en asynkron.styreanordning i hver terminal som reagerer på mottaking av et systemtilgjengelighetskjennemerke sammen med data som er tilgjengelige i noen av det andre antall av datakilder, idet den asynkrone styreanordning er innrettet til å beordre databryteren å anta en sendeadkomst-konf iguras jon og samtidig er innrettet til å be ordre mellomkoplingen til selektivt å muliggjøre dataoverføring fra de nevnte av det andre antall av datakilder som har data tilgjengelige, og en anordning i hver terminal for sending av et systemtilgjengelighetskjennemerke og for å beordre databryteren til å gjeninnta en datarelésendekonfigurasjon etter at alle de nevnte av det andre antall av datakilder som er tilkoplet til terminalen, har oveført sine tilgjengelige data.
26. Digitalt kommunikasjonssystem ifølge krav 25, karakterisert ved at den styrbare mellomkopling omfatter en anordning for tilveiebringelse av syn-kroniseringssignaler til de spesielle av det første antall av datakilder med forutbestemte mellomrom før den nevnte dataoverføring selektivt muliggjøres.
27. Digitalt kommunikasjonssystem ifølge krav 25, karakterisert ved at den styrbare mellomkopling omfatter en anordning for tilveiebringelse av systemtilgjengelighetssignaler til noen av det andre antall av datakilder med ikke-forutbestemte mellomrom etter at de nevnte datakilder indikerer data tilgjengelige for sending.
28. Digitalt kommunikasjonssystem ifølge krav 25, karakterisert ved at den synkrone styreanordning omfatter en anordning for bestemmelse av hastigheten for selektiv muliggjøring av dataoverføring fra en spesiell av det første antall av datakilder slik at den er i overensstemmelse med hastigheten for mottaking av de periodiske, identifiserbare meldinger dividert med et helt tall.
29. Digitalt kommunikasjonssystem ifølge krav 25, karakterisert ved at hver av terminalene inneholder en første tidsinnstillingsanordning som initialiseres ved mottaking av de identifiserbare meldinger og tilveiebringer et utgangssignal ved et tidspunkt ved hvilket terminalstyring overføres fra den synkrone styreanordning til den asynkrone styreanordning.
30. Digitalt kommunikasjonssystem ifølge krav 29, karakterisert ved at den asynkrone styreanordning omfatter en andre tidsinnstillingsanordning som initialiseres ved mottaking av de identifiserbare meldinger og tilveiebringer et utgangssignal ved et tidspunkt etter hvilket nye datameldinger ikke vil bli akseptert fra noen av det andre antall av datakilder som er tilkoplet til terminalen.
31. Fremgangsmåte ved utforming og styring av et synkront/asynkront datakommunikasjonssystem i hvilket et antall brukerdatakilder kan frembringe og et antall brukerdatamottakere kan motta synkroniserte data og ikke-synkroniserte data via et antall multipleksterminaler som er seriekoplet ved hjelp av overføringsbanesegmenter, idet terminalene står i forbindelse med noen av systemets brukerdatakilder og brukerdatamottakere, og hvor hver terminal har minst én sender og mottaker, karakterisert ved at den omfatter de trinn å etablere en optimal systemkonfigurasjon ved uytnyt-telse av tilgjengelige multipleksterminaler og overførings-banesegmenter, å instille en basistid i systemet for en synkron/ asynkron datasendings-tilgjengelighetssyklus, å innstille en synkron datasendings-tilgjengelighetsandel innenfor sendingstilgjengelighetssyklusen, å innstille en asynkron datasendings-tilgjengelighetsandel fraregnet den synkrone andel og innenfor sendings-tilg jengelighetssyklusen , å synkronisere alle multipleksterminaler til innstil-lingene for både synkrone og asynkrone datasendings-til-gjengelighetsandeler av syklusen, å gjøre synkrone datakilder funksjonsdyktige, å tilordne forskjellige terminaler i en tidsluke innenfor den synkrone datasendingsandel for synkrone sendinger, å gjøre asynkrone datakilder funksjonsdyktige, og å sende et brukeradkomst-tilgjengelighetssignal inn på ett av overføringsbanesegmentene ved begynnelsen av den asynkrone datasendings-tilgjengelighetsandel av syklusen.
32. Fremgangsmåte ifølge krav 31, karakterisert ved at trinnet med innstilling av en asynkron datasendings-tilgjengelighetsandel av syklusen omfatter hindring av ny, asynkron brukerdatasending under den asynkrone andel av syklusen, slik at alle asynkrone meldinger kan fullføres før slutten av den asynkrone andel.
NO850542A 1984-02-13 1985-02-12 Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem NO850542L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/579,612 US4665518A (en) 1984-02-13 1984-02-13 Synchronous/asynchronous communication system

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO850542L true NO850542L (no) 1985-08-14

Family

ID=24317610

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO850542A NO850542L (no) 1984-02-13 1985-02-12 Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem

Country Status (6)

Country Link
US (1) US4665518A (no)
EP (1) EP0152013B1 (no)
JP (1) JPS60187161A (no)
DE (1) DE3586911T2 (no)
IN (1) IN163854B (no)
NO (1) NO850542L (no)

Families Citing this family (26)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP2603717B2 (ja) * 1989-03-09 1997-04-23 三菱電機株式会社 サイクリックデータ伝送方法
US5121392A (en) * 1990-02-21 1992-06-09 Alcatel Network Systems, Inc. Synchronous to non-synchronous data line pair interface apparatus
US5181202A (en) * 1991-02-06 1993-01-19 Fmc Corporation Ring bus station having dual oscillators
US5418930A (en) * 1991-09-05 1995-05-23 International Business Machines Corporation Circuit for interfacing asynchronous to synchronous communications
IT1259603B (it) * 1992-07-02 1996-03-20 Appel Elettronica Srl Sistema integrato di controllo e di trasmissione di informazioni per la gestione di una pluralita' di sottosistemi periferici, in particolare per applicazioni di building automation e simili.
US5590372A (en) * 1992-07-14 1996-12-31 International Business Machines Corporation VME bus transferring system broadcasting modifiers to multiple devices and the multiple devices simultaneously receiving data synchronously to the modifiers without acknowledging the modifiers
SE501373C2 (sv) * 1992-12-17 1995-01-30 Televerket Anordning vid kommunikationsnät
US5657482A (en) * 1993-08-24 1997-08-12 Micron Electronics, Inc. Automatic clock speed sensing system for determining the number of states needed for a time-dependent operation by sensing clock frequency
US5581793A (en) * 1993-08-24 1996-12-03 Micron Electronics, Inc. System for bypassing setup states in a bus operation
JPH07212414A (ja) * 1994-01-11 1995-08-11 Fujitsu Ltd 信号伝送装置
US5604742A (en) * 1995-05-31 1997-02-18 International Business Machines Corporation Communications system and method for efficient management of bandwidth in a FDDI station
US6097718A (en) * 1996-01-02 2000-08-01 Cisco Technology, Inc. Snapshot routing with route aging
JPH1041968A (ja) * 1996-07-24 1998-02-13 Canon Inc ネットワークシステム及び通信方法
US6115756A (en) * 1997-06-27 2000-09-05 Sun Microsystems, Inc. Electro-optically connected multiprocessor and multiring configuration for dynamically allocating time
JP2001094954A (ja) * 1999-09-17 2001-04-06 Fujitsu Ltd 画像配信システムおよびその方法
US7054264B2 (en) * 2001-07-24 2006-05-30 Corrigent Systems Ltd. Interconnect and gateway protection in bidirectional ring networks
US7002947B1 (en) * 2001-12-21 2006-02-21 Rockwell Collins Method and system for data collision avoidance in a wireless communications system
US7139308B2 (en) * 2002-04-05 2006-11-21 Sun Microsystems, Inc. Source synchronous bus repeater
DE10246007A1 (de) * 2002-10-02 2004-04-22 Rexroth Indramat Gmbh Kommunikationssystem
US7065688B1 (en) * 2003-02-19 2006-06-20 Advanced Micro Devices, Inc. Simultaneous multiprocessor memory testing and initialization
US7280589B2 (en) * 2003-07-24 2007-10-09 Sun Microsystems, Inc. Source synchronous I/O bus retimer
EP2341445B1 (en) * 2009-12-30 2017-09-06 Intel Deutschland GmbH Method for high speed data transfer
FR2978315B1 (fr) * 2011-07-20 2013-09-13 Thales Sa Reseau de transmission d'informations et noeud de reseau correspondant
CN108541365B (zh) * 2015-12-23 2021-07-13 英特尔公司 用于交换机中拥塞信息的分发的设备和方法
KR102450296B1 (ko) 2017-12-26 2022-10-04 삼성전자주식회사 동기식 및 비동기식 혼합 방식의 디지털 인터페이스를 포함하는 장치, 이를 포함하는 디지털 처리 시스템, 및 이들에 의해 수행되는 디지털 처리 방법
US11609960B2 (en) * 2020-06-08 2023-03-21 Walmart Apollo, Llc Methods and apparatus for automatically servicing item data requests

Family Cites Families (17)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NO123200B (no) * 1967-11-23 1971-10-11 Svenska Handelsbanken
CH551118A (de) * 1973-05-30 1974-06-28 Ibm Verfahren und einrichtung zum abschalten oder wiederanschalten eines ausgewaehlten ringabschnitts in einer ringfoermigen nachrichtenuebertragungsanlage.
US3891804A (en) * 1973-09-12 1975-06-24 Bell Telephone Labor Inc Asynchronous data transmission arrangement
FR2275944A1 (fr) * 1974-06-21 1976-01-16 Suchard Jean Systeme de transmission de messages entre plusieurs stations
US4154983A (en) * 1978-03-13 1979-05-15 Bell Telephone Laboratories, Incorporated Loop carrier system for telecommunication and data services
US4190821A (en) * 1978-10-02 1980-02-26 Burroughs Corporation Self-healing loop communications system
US4251880A (en) * 1979-07-31 1981-02-17 Bell Telephone Laboratories, Incorporated Digital loop switch for controlling data information having differing transmission characteristics
DE3069679D1 (en) * 1980-12-08 1985-01-03 Ibm Method of transmitting information between stations attached to a unidirectional transmission ring
JPS57135545A (en) * 1981-02-13 1982-08-21 Nec Corp Diagnosis system for data transmission system
US4383315A (en) * 1981-07-20 1983-05-10 Bell Telephone Laboratories, Incorporated Idle time slot seizure and transmission facilities for loop communication system
JPS5817746A (ja) * 1981-07-24 1983-02-02 Hitachi Ltd コントロ−ルステ−シヨン
US4627070A (en) * 1981-09-16 1986-12-02 Fmc Corporation Asynchronous data bus system
US4445116A (en) * 1982-03-05 1984-04-24 Burroughs Corporation Method for allocating bandwidth between stations in a local area network
US4404557A (en) * 1982-03-05 1983-09-13 Burroughs Corporation Timed token ring with multiple priorities
DE93578T1 (de) * 1982-05-03 1984-06-20 General Signal Corp., Stamford, Conn. Uebertragungssystem.
FR2533789B1 (fr) * 1982-09-24 1987-10-23 France Etat Reseau local hybride de communication en modes circuit et paquet a boucle portant un multiplex temporel
NL8300033A (nl) * 1983-01-06 1984-08-01 Philips Nv Werkwijze voor het overdragen van digitale informatie over een transmissiering.

Also Published As

Publication number Publication date
EP0152013A2 (en) 1985-08-21
US4665518A (en) 1987-05-12
EP0152013A3 (en) 1987-08-12
EP0152013B1 (en) 1992-12-23
IN163854B (no) 1988-11-26
DE3586911T2 (de) 1993-06-03
DE3586911D1 (de) 1993-02-04
JPS60187161A (ja) 1985-09-24

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO850542L (no) Synkront/asynkront datakommunikasjonssystem
EP0035546B1 (en) Peripheral unit controller
US4354267A (en) Data transmission system utilizing loop transmission lines between terminal units
US5210871A (en) Interprocessor communication for a fault-tolerant, mixed redundancy distributed information processing system
US4493021A (en) Multicomputer communication system
US4845722A (en) Computer interconnect coupler employing crossbar switching
US4785396A (en) Push-pull serial bus coupled to a plurality of devices each having collision detection circuit and arbitration circuit
US4897833A (en) Hierarchical arbitration system
US4292623A (en) Port logic for a communication bus system
US5084871A (en) Flow control of messages in a local area network
US4627070A (en) Asynchronous data bus system
US4489379A (en) Distributed data processing in ring-structured networks architected for full duplex peer-to-peer operation of processing stations and uninterruptible transfer of long data records between stations
US4799052A (en) Method for communicating data on a communication network by token passing
US9356800B2 (en) Communication method for the transmission of TT ethernet messages in a distributed real time computer system
EP0381334B1 (en) Apparatus for management, comparison, and correction of redundant digital data
JPH0319745B2 (no)
US4561092A (en) Method and apparatus for data communications over local area and small area networks
US4561088A (en) Communication system bypass architecture
JPH05336141A (ja) ループネットワーク
US4623885A (en) Method and arrangement for distribution of send permission to terminals in a telecommunication network
CA1286807C (en) Synchronous/asynchronous communication system
JPH047620B2 (no)
JPS5917751A (ja) デ−タ通信方式
JPS59200365A (ja) 制御情報転送方式
JP2904976B2 (ja) 伝送路冗長制御方式