NO850578L - Stol med armlener og vippbart sete - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en stol med armlener og med et sete som

er vippbart for derved å hjelpe en bruker ved å oppreising fra stolen.

Det er kjent stoler med vippbare seter. Eksempelvis er det kjent en stol med et sete hvor vippebevegelsen aktiveres av en fjær som er dimensjonert spesielt for en bestemt bruker. Det er også kjent å forsyne en stol med et vippbart sete, hvor vippebevegelsen styres pneumatisk eller elektrisk. Disse seter er imidler-tid dyre, plasskrevende og er vanskelige å betjene av syke eller eldre personer.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å overvinne de ulemper som hefter ved tidligere kjente konstruksjoner, derved at det til-veiebringes en stol med et vippbart sete som aktiveres ved hjelp av en relativ enkel mekanisme under utnyttelse av den vanlige kraftutfoldelse som en bruker utøver ved oppreising fra stolen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en stol med armlener

og med et sete som er vippbart i forhold til en fast stolramme for derved å hjelpe en bruker ved oppreising fra stolen, hvilket sete er vippbart fra en senket stilling til en hevet stilling ved hjelp av en vektarm-mekanisme anordnet under setet, idet det som kjennetegner stolen ifølge oppfinnelsen er at vektarm-mekanismen er virkningsforbundet med minst en svingbar armanordning på stolen og aktiveres ved en nedadrettet bevegelse av armen under påvirkning av en kraft som brukeren utøver på

den under oppreisningen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en stol ifølge oppfinnelsen, fig.IA viser et eksplosjonsriss av stolens hovedkomponenter,

fig. 2 viser et sideriss av en siderammedel av stolen, med

setet vist i en vippet og hevet stilling,

fig. 3 viser et sideriss som i fig. 2, men med setet i en

senket stilling, slik setet vanligvis benyttes,

fig. 4 viser et perspektivutsnitt av en svingbar armanordning med en låseinnretning hvormed vippemekanismen kan holdes

låst i forhold til stolens faste ramme,

fig. 5 viser et detaljsnitt av låseinnretningen i låst tilstand, og

fig. 6 viser et snitt som i fig. 5, med låseinnretningen i

frigjort tilstand.

Den på tegningene viste stol 10 har en modul-oppbygging og hovedkomponentene er et par like siderammer 12,14, et vippbart sete 16 som er forbundet med disse siderammer og holder dem i innbyrdes avstand, en ryggramme 18, og et par svingbare armanordninger 20, 2 2 som hver kan aktivere en sete-vippemekanisme, såsom mekanismen 24.

Siderammen 14 innbefatter en hovedstolpe 26, en fot 28 utformet i ett med stolpen 26, og en foroverragende bæredel 30 som også er utformet i ett med stolpen, mellom stolpens ender. Siderammen 12 har en lignende oppbygging.

Ryggrammen 18 er i form av en enkel rektangulær ramme med langsgående og tverrgående rammeelementer 32, 34 og 36, 38. De langsgående rammeelementer er forsynt med fastgjøringspunkter '1' hvor siderammene forbindes med ryggrammen ved hjelp av egnede festemidler op fastgjøringsstedene 'f. Det tverrgående rammeelement 3 8 er forskjøvet forover og ut av planet for de andre rammeelementene, slik at det derved dannes et trinn 's' hvorpå den bakerste delen av setet kan hvile når setet er i den senkede (i hovedsaken horisontale) stilling. Ryggrammen er utfyllt med et egnet materiale, som kan være festet til de langsgående rammeelementer, slik det er vist, for dannelse av en stolrygg 40.

Setet 16 er også bygget opp av en i hovedsaken rektangulær ramme med langsgående og tverrgående rammeelementer 42,44 og 46,48. Det fremre tverrgående rammeelement 48 er forskjøvet bakover og plassert under de langsgående rammeelementer, slik at utfyllingsmaterialet 50 i rammen kan legges over setets fremre kant og derved bedre sittekomforten for brukeren. Den fremre enden til hvert av de langsgående rammeelementer er forsynt med en dreielagerhylse 52 og 54 hvormed setets fremre kant er svingbart forbundet med vippemekanismen 24.

Vippemekanismen skal beskrives nærmere, idet bare den mekanisme 24 som er tilknyttet siderammen 14 beskrives, idet det er underforstått at en lignende mekanisme er anordnet ved den andre sideramme 12.

Mekanismen 24 innbefatter en hoved-vippestang 56 som er svingbart opplagret i siderammedelen 30 i punktet 'p'- mellom stang-endene. Den ene enden av stangen 5 6 er forsynt med en kort tapp 58 som ligger an under setets langsgående rammeelement 44.

Tappen 58 kan eventuelt erstattes av en stang som forbinder

de to hoved-løftestenger i de to vippemekanismer med hverandre og som strekker seg tvers over setet 16. Hoved-vippe-stangens 5 6 andre ende er ved 6 0 svingbart forbundet med den nedre enden til en forbindelsesstang 62 som inngår som en del av den svingbare armanordning 22. Stangens 62 øvre ende er hengslet til den fremre enden av den svingbare arm 6 4 i anordningen 22 ved hjelp av en hengsel forbindelse 66. Den svingbare arms 6 4 bakre ende er svingbart montert i siderammen 14 ved hjelp av en svingeforbindelse 68.

For å oppnå en samtidig heving og foroverrettet bevegelse av setet 16 er en hoved-løftestang 70 ved sin ene ende svingbart opplagret i seterammens fremre kant ved hjelp av en svingeforbindelse i en lagerhylse 54, mens stangens andre ende er svingbart og glidbart montert på bæredelen 30 nær stolpen 26 ved hjelp av en svingetapp 72 som går i et spor 74. Hoved-løfte-stangen 70 er forbundet med hoved-vippestangen 66 ved hjelp av en svingeforbindelse 76.

Sete-vippemekanismen 24 aktiveres ved en svingebevegelse av armanordningen 22, og dette skal beskrives nærmere i det etter-følgende .

Forbindelsesstangen 62 i armanordningen 22 er hul og opptar

en resiproserende aktivator-skivestang 78 som kan gli i en gjennom gående boring 80 i stangen 62. Skyvestangens 78 øvre ende ligger an mot undersiden av en aktiveringknapp 82 i en knapputsparing 84. Den nedre enden til skyvestangen er utformet med en skrå flate 86 som samvirker med en knast 88 som på midten har et med en skråflate utformet innhakk 90. Knasten 88 er glidbart opptatt i en blindboring 92 som går på tvers i stangen, nær stangens nedre ende. Knasten er utformet med en låsenesedel 94 som vanligvis rager ut av blindboringens 92 munning og går inn i en utsparing 96 i den fremre enden av bæredelen 30, for derved å holde den svingbare armanordning låst til bæredelen slik at anordningen ikke kan utføre noen svingebevegelse.

For å frigjøre stangen 62, for derved å muliggjøre en svingebevegelse av armanordningen 22, beveges skyvestangen nedover. Derved vil dens skråflate 86 virke mot den motliggende skråflate 98 i innhakket i knasten og vil da skyve knasten innover i blindboringen 92, mot kraften til en trykkfjær 100. Nesedelen 94 vil da treskkes ut av inngrepssamvirket med utsparingen 96 hvorved den svingbare armanordning frigjøres.

Aktivatorknappen går gjennom en åpning 10 2 utformet i den fremre enden av den svingbare arm 64, slik at en fri del av knappen rager ut fra armen 6 4 og kan trykkes ned for derved å bevirke en nedadrettet bevegelse av skyvestangen.

Stangens 6 2 nedre ende er utformet med et avtrappet parti 10 4

som ligger i et tilsvarende avtrappet parti i den nedre, fremre enden av bæredelen 30 når armanordningen er i sin låste tilstand.

Den andre armanordningen 2 0 er utført på lignende måte. Når begge armanordninger er i låst stilling vil deres respektive svingbare armer ligge omtrent horisontalt, mens forbindelses-stengene vil stå omtrent vertikalt, slik det er vist i fig. 3.

I denne tilstand vil setet 16 være i sin senkede stilling, dvs.

i hovedsaken horisontalt, og hovedstengene i vippemekanismen 56 og 70 er i sammenfoldet tilstand og befinner seg nært inntil innerflåtene til de respektive siderammers bæredeler. Stolen kan således i denne tilstand benyttes som en vanlig stol med armlener.

For å trekke nytte av hjelpeinnretningen ved oppreising fra stolen må brukeren først trykke aktiveringsknappene i hver armanordning samtidig for derved å frigjøre armanordningene, Brukeren aktiverer deretter sete-vippemekanismen ved å utøve

en skyvekraft nedover på de fremre endene til de svingbare armer samtidig som brukeren løfter eller reise seg opp og også forskyver sin vekt forover i setet. Dette er en meget naturlig bevegelse som man vanligvis foretar når man reiser seg opp fra en stol med armlener.

I stolen ifølge oppfinnelsen utnyttes denne oppreisningsbevegelsen til påvirking av vippemekanismen via mekanismen 24. Når den svingbare arm 64 beveges nedover om svingepunktet 68 vil forbindelsesstangen 62 svinge mot urviseren om hengselet 66 og derved bevirke at hoved-vippestangen 56 dreier seg med urviseren om svingepunktene 60 og 'P'. Akseltappen 58 vil da skyve oppover mot setesammen og derved utøve en relativ glidebevegelse i forhold til seterammen, med en bevegelse forover langs seterammen.

Setet bringes herved til å svinge om sin opplagrede fremre

ende, dvs. om dreiehylsene 54, og denne svingebevegelsen skjer med urviseren og slik at den bakre delen av seterammen løftes

i forhold til den fremre delen.

Fordi stengene 56 og 70 er forbundne med hverandre vil svingebevegelsen av stangen 56 med urviseren bevirke en forskyvning av svingelageret 76 i forhold til det faste svingepunkt 'P',

og svingebevegelsen til stangen 56 følges derfor av en i hovedsaken fremoverrettet glidebevegelse av svingepunktet 72 i forhold til glidesporet 74 ved svingebevegelsen av stangen 70 mot urviseren om svingepunktet 72. Setets fremre kant heves således i forhold til bæredelen 30, samtidig som setets fremre kant beveges fremover i forhold til bæredelen 30. Den sakslignende kopling av stegene 56 og 70 'åpnes' således når setet går til sin løftede og vippede stilling.

Når brukeren setter seg igjen på setet vil vekten bevirke at setet senkes, hvorved den sakslignende mekanisme "lukkes" og går tilbake til den opprinnelige stilling. Forbindelsessteng-enes knaster låses automatisk i bæredelene fordi knastene er fjærbelastet, og fordi knastens nesedel er avskrådd slik at det dannes en påløpsflate.

Som vist i fig. 1 er siderammenes føtter forsynt med i retning forover divergerende deler slik at det oppnås et stabilt funda-ment for stolen. Dette arrangement gjør det også mulig for en bruker med gåstøtte å nærme seg stolen på en lettere måte.

For at setet skal kunne gå gradvist tilbake til den senkede stilling er en enveis-dempeanordning 'D' anordnet mellom svingepunktene 54 og 58. Det kan her dreie seg om en pneumatisk stempel- og sylinderanordning. De realtive forhold mellom stangdimensjonene og deres svingepunktplasseringer kan inn-reguleres for derved å få frem ulike vippevinkler for setet og variere den høyde som setet løftes til. Dersom eksempelvis dempeanordningen 'D' er en pneumatisk stempel- og sylinderanordning så kan skråvinkelen for det løftede sete gjøres mindre, slik at enden 5 8 til hoved-vippestangen beveger seg en mindre strekning i forhold til seterammen.

Claims (8)

1. Stol med armlener og med et sete som er vippbart i forhold til en fast stolramme for derved å hjelpe en bruker ved oppreising fra stolen, hvilket sete er vippbart fra en senket stilling til en hevet stilling ved hjelp av en vektarm-mekanisme anordnet under setet, karakterisert ved at vektarm-mekanismen er virkningsforbundet med minst en svingbar armanordning på stolen og aktiveres, ved en nedadrettet bevegelse av armen under påvirkning av en kraft som brukeren utøver på den under oppreisingen.

2. Stol ifølge krav 1, karakterisert ved at vektarm-mekanismen bevirker en vipping forover av setets bakre del i forhold til en fremre del av setet, med samtidig løfting og bevegelse av setet fremover i forhold til den faste ramme.

3. Stol ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den faste ramme innbefatter en fritt utragende bæredel hvor vektarm-mekanismen er svingbart opplagret, og ved at det forefinnes en låseinnretning for låsing av den svingbare armanordning i forhold til bæredelen for derved å sperre en bevegelse av vektarm-mekanismen når stolen er i bruk.

4. Stol ifølge krav 3, karakterisert ved at den svingbare armanordning innbefatter en svingbar arm som er svingbart montert på en del av den faste ramme over den nevnte fritt utragende bæredel, og en forbindelsesstang som i en ende er svingbart forbundet med den svingbare arm i en avstand fra armens svingeopplagring, og i den andre enden er forbundet med den ene enden av en hoved-vippestang i vektarm-mekanismen, idet armens nevnte andre ende også innbefatter låseinnretningen hvormed den svingbare armanordning kan låses i forhold til den faste ramme.

5. Stol ifølge krav 4, karakterisert ved at hoved-vippestangen er svingbart montert mellom sine ender i den nevnte fritt utragende bæredel og har en motliggende ende som er anordnet for anlegg mot stolsetet for derved å vippe en bakre del av setet i forhold til setets fremre ende under en rotasjonsbevegelse av hoved-vippestangen i forhold til den nevnte fritt utragende bæredel.

6. Stol ifølge krav 5, karakterisert ved at en hoved-løftestang er svingbart forbundet med den nevnte hoved-vippestang mellom stengenes ender for derved å danne en sakslignende enhet, idet den ene enden av hoved-løftestangen er svingbart forbundet med en fremre del av setet og hoved-løf testangens andre ende er svingbart og glidbart montert i den fritt utragende bæredel bak svingeforbindelsen mellom hoved-vippestangen og den fritt utragende bæredel.

7. Stol ifølge é.t av kravene 4-6, karakterisert ved at låseinnretningen innbefatter en knast opptatt i forbindelsesstangen i den svingbare armanordning, hvilken knast samvirker med en fremre ende av den nevnte fritt utragende bæredel, idet knasten kan beveges ut av låsesamvirket med den fritt utragende bæredel ved hjelp av en resiproserende stang som kan beveges ved hjelp av en aktiveringsknapp anordnet i den fremre enden av armanordningens svingbare arm.

8. Stol ifølge krav 7, karakterisert ved at knasten er fjærspent for automatisk låsing av den svingbare armanordning når setet går til den senkede stilling.