NO850750L - Skjoeteanordning for konstruksjonsdeler - Google Patents

Description

Skjøteanordning for konstruksjonsdeler

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en skjøteanordning

til sammenføyning av to konstruksjonselementer med opp til hverandre tilstøtende deler som er forsynet med huller som kan bringes til å flukte innbyrdes, og som har minst en rettlinjert begrensningsflate.

Det meste stabile og enkleste skjøteorgan til sammen-føyning av to konstruksjonselementer under samtidig opprettning av de nevnte elementer består av en med trang pasning tilpasset bolt med skive og mutter, som strammes ved hjelp av et passende stykke verktøy. Imidlertid hender det ofte at skjøte- eller sammenspendingsorganenes plassering gjør det vanskelig eller i det minste tidkrevende å bruke verktøy.

Spesielt i forbindelse med konstruksjoner som omfatter et stort antall like moduler som skal sammenkobles,er det tale om et betydelig antall sammenspendingsorganer. Imidlertid er det av lageholdmessige grunner ikke ønskelig å løse problemet med mange upraktiske samlinger hvor man benytte moduler av flere forskjellige dimensjoner.

Oppfinnelsens formål er å fremskaffe en skjøteanordning

som er betydelig enklere i bruk enn kjente organer av samme eller beslektet art, og som dessuten er meget rimelig å fremstille. Formålet oppnås med en skjøteanordning av den innledningsvisangit art som ifølge oppfinnelsen erkarakterisertved at den er utformert som et langsstrakt profil med et hode i den ene ende og med et i det vesentlige U-formert tverrsnitt,

idet bunnflensens bredde svarer til utstrekningen av hullenes rettlinjede begrensning, og idet sideflensene på det sted som ligger i en avstand fra nevnte hode som svarer til den samlede tykkelse av konstruksjonselementenes opp til hverandre støtende deler, er forsynt med slike innsnitt, at skjøteanordningen kan bøyes lokalt ved disse innsnitt.

En utførelsesform for skjøteanordningen er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved, at innsnittene strekker seg i det vesentlige symmetrisk inn i bunnflensen, noe son gir mulighet for justering av sammenstillingskraften etter anordninas igods-tykkelse.

Ifølge oppfinnelsen kan skjøteanordningen også være utformert likt ved begge ender, slik at hodet utgjøres av

en bøyning av bunnflensen i den ene ende av anordningen.

Det gir mulighet for en individuell tilpassning av lengden av

de enkelte skjøteanordninger, når disse tas i bruk.

Sluttelig kan ifølge oppfinnelsen skjøteanordningens

hode være innrettet til å samvirke ,med hullkantene i det aktuelle konstruksjonselement, slik at det ikke rager frem foran hullet. På denne måte gjøres sammenstillingen berørings-sikker i den ene ende, idet man unngår utragende partier.

Oppfinelsen vil i det følgende bli nærmere forklart under henvisning til tegningen.

Figur 1a viser en skjøteanordning ifølge oppfinnelsen

sett fra siden,

figur 1b viser anordningen sett ovenfra,

figur 1c viser anordningen sett fra enden og anordnet

i et hull i et konstruksjonselement i monteringsfasen,

figur 2 viser skjøteanordningen sett fra siden i en situasjon hvor den innledningsvis anvendes som opprettende element ved sammenføyning av to konstruksjonselementer, og

figur 3 viser det samme som figure 2 hvor elementene

er sammenføyet méd hjelp av skjøteanordningen.

Oppfinnelsen baserer seg på det forhold, at et profil er meget motstandsdyktig overfor bøyepåvirkninger, mens en delvis fjerning av de styrkegivende sideflenser svekker profilet lokalt. Figur 1a viser en skjøteanordning, eller et sammen-føyningsbeslag 5 ifølge oppfinnelsen, utformert som et U-formert profil med et bunnparti 6 og sideflenser 7. På et bestemt sted er sideflensene 7 forsynet med hakk ellef innsnitt 8, som svekker beslaget eller profilet lokalt. Bes laget eller anordningen er videre vist utført med et hode 9. Figur 1b viser beslaget sett ovenfra. Plasseringen av innsnittene 8 i forhold til hodet 9 er bestemt av dimensjonene av de partier av konstruksjonselementene som støter opp mot hverandre, og som sammenføyningen kan foregå over. Under den forutsetning at nevnte innbyrdes sammenstøtende partier av konstruksjonselementene ikke deformeres nevneverdig under sammenføyningen, vil det si at avstanden mellom beslagets hode 9 og innsnittene 8 skal svare til den samlede tykkelse T av de nevnte sammenstøtende partier. Figur 1c viser et fragment av en konstruksjonsdel 1 med et hull 3 hvori det er annordnet et samlebeslag 5 ifølge oppfinnelsen med bunnpartiet hvilende mot en rettlinjet begrensningsflate 4 i hullet 3.

Slik det best fremgår av figur 1b er innsnittene 8

utvidet fra sideflensene 7 inn i bunnpartiet 6. Denne foran-staltning gir mulighet for å gjøre «den av samlebeslaget utøvede sammenspenningskraft uavhengig av bunppartiets tykkelse, idet begge faktorer kan bestemmes under fremstillingen av beslaget.

For at man under sammenføyningen skal kunne rette opp elementene i forhold til hverandre, er det nødvendig at samlebeslaget passer trangt i hullene. På figur 2 er der vist to konstruksjonselementer 1 og 2 under sammenføyningen. Samlebeslaget 5 er ført gjennom hullene i begge elementer 1 og 2 inntil beslagets hode 9 ligger an mot hullkantene i det ene element 1 til forankring av beslaget. Videre er hodet avrundet slik at det følger konturen av elementet 1, slik at man unngår utragende partier.

Figur 3 viser sammenføyningen av elementene. Etter oppretting av elementene trykkes den utragende del av samlebeslaget oppover,slik det er vist med en pil. I den forbindelse blir innsnittene 8 utvidet, idet munningene vender nedover og der finner således sted bare en lokal bøyning av bunnpartiet 6 utenfor innsnittene 6. Ved oppbøyning av den utragende ende av beslaget trykkes elementene sammen og fastholdes sikkert i den stilling. Ved trykk på samlebeslagets ytterste ende oppnås der en passende vektstangsvirkning.

Videre er det ifølge oppfinnelsen mulig å foreta en

lokal tilpassning av samlebeslaget, dersom konstruksjonselementenes dimensjoner ikke er kjent på forhånd. Her tenker man spesielt på den avstand som på tegningen er angitt med T. Innsnittene 8 skaffes tilveie først etter en innledende oppmåling på stedet.

I praksis foregår det ved at et stykke U-profil kappes til

en passende lengde, svarende til en anslått verdi for lengden T plus et tillegg for utragende partier i hver ende av beslaget. Avstanden T måles, hvoretter der sages innsnitt i sideflensene 7 på to steder med en innbyrdes avstand som svarer til det målBarm er tatt. Det således tildannede profilstykke presses deretter gjennom hullet 3 i de to elementer som skal sammenføyes,inntil innsnittene er kommet i riktig posisjon, hvoretter de utragende partier bøyes som beskrevet ovenfor.

Det er i det foregående i forbindelse med skjøteanordningen eller samlebeslaget bare nevnt U-formede profiler, men man kan naturligvis anvende andre profilutførelser, for eksempel hulprofiler som innebærer de samme fordeler som beskrevet ovenfor.

Claims (4)

1. Anordning til sammenføyning av to konstruksjonselementer (1,2) med partier som støter opp til hverandre og er forsynet med huller (3) som kan bringes til å flukte innbyrdes, og har minst en rettlinjet begrensningsflate (4), karakterisert ved at anordningen, (5) er utformert som et langstrakt profil med et hode (9) i den ene ende og med et i det vesentlige U-formert tversnitt, idet bunnpartiets ((p) bredde svarer til utstrekningen av hullenes rettlinjede begrensningsflate (4), og idet sideflensene (7) på det sted som ligger i en avstand fra nevnte hode (9) , svarende til den samlede tykkelse (T) av konstruksjonselementenes opp til hverandre støtende partier er forsynet med slike innsnitt (8) at anordningen kan bøyes lokalt ved disse innsnitt (8).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innsnittene (8) strekker seg i det vesentlige symmetrisk (ved 8a) inn i bunnpartiet (6).

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er lik i begge ender, og at hodet fremskaffes ved en bøyning av bunnpartiet (6) i den ene ende.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hodet (9) av anordningen er innrettet til å samvirke med hullkantene i det ene konstruksjonselement (1), slik at den ikke rager ut foran hullet (3).