NO850784L - Medisinsk plaster - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører medisinske plastre til avgivning av et virksomt stoff til huden over et lengere tidsrom, spesielt antiflogistisk-medisinske plastre, hvis dekksjikt består av

en lengde-tverreelastisk, med en polymer impregnert eller belagt flåtestruktur, spesielt virke eller strikning.

I US-patent 4 031 894 omtales medisinske plastre som har et reservoir av mineralolje og polyisobuten. Polyisobutenet er en blanding av komponenter av forskjellige molekylvekter, nemlig PIB av molekylvekt 35.000-50.000 og 1.000.000-

1.500.000.

Disse plastre er bare egnet for virksomme stoffer som må appliseres i meget små doser. I US-patentet nevnes scopol-

amin.

Det er derfor oppfinnelsens oppgave å tilveiebringe medi-

sinske plastre, med hvis hjelp det over et lengere tidsrom

kan administreres regulerte, større terapeutisk virksomme mengder av et virksomt stoff gjennom huden. Disse plastre

skal være spesielt egnet til administrering av antiflogistika.

De skal være forenlig med huden og med deres hjelp skal det

være mulig å administrere høye terapeutisk virksomme doser

av det virksomme stoff.

Kjente virksomme stoffavgivningssystemer, som f.eks. geler, salver, plastre o.l. muliggjør bare en begrenset virksom stoffresorpsjon gjennom huden. Resorpsjonen avhenger av grunnlaget og de virksomme stoffegenskapene.

Oppfinnelsens gjenstand er medisinske plastre til administer-

ing av et virksomt stoff til huden inneholdende et dekk-

sjikt, som består av en lengde-tverrelastisk med en polymer impregnert eller belagt tekstil flåtestruktur, spesielt virke eller strikning, et reservoirsjikt og en avtrekkbart beskyttelsessjikt, idet reservoirsjiktet inneholder en polymer bestående av polyisobutylen og/eller dets kopolymerisater, et slepemiddel og en harpiks. j

Med polymer innen oppfinnelsens ramme forstås polyisobutylen og/eller dets kopolymerisater.

Som polyisobutylener innen oppfinnelsens ramme forstås polyisobutylener som fremstillingsbetinget har en molmasse-for-deling M^/M^på 1,5-3,5, fortrinnsvis 2,0-3,0, og et viskositetsmiddel av molmasse, igjen fremstillingsbetinget på

30.000 inntil 4.000.000 g/mol. Fortrinnsvis utgjør viskosi-tetsmidlet av polyisobutylene som anvendes ifølge oppfinnel-

sen 50.000. til 1.000.000 g/mol, spesielt foretrukket 80.000 til 500.000 g/mol. Viskositetsmidlene lar seg be-

stemme på i og for seg kjent måte ifølge Polymer-handbook,

J. Brandrup og FmH. Immergut, Wiley&Sons, New York, 1975,

kap. IV, side 35.

Disse polyisobutylener har vært kjent lenge og kan f.eks. fremstilles ifølge US-patent 2 203 873 eller ifølge DR-P

704 038 med sure katalysatorer.

Kopolymerisater av isobutylen innen oppfinnelsens ramme er

de av isobutylen med 0,5-5 mol-% konjugerte diolefiner, fortrinnsvis slike med 4-6 C-atomer, som f.eks. butadien-1,3, piperylen, 2,3-dimetylbutadien, spesielt foretrukket med isopren, hvis molmasse kan utgjøre fra 30.000 til 200.000

g/mol. Også disse isobuten-kopolymere er kjente. Helt spesielt foretrukket anvendes polyisobutylen-homopolymerisater med et viskositetsmiddel på 80.000 til 500.000.

Med slepemidler innen oppfinnelsens ramme forstås oljer, fettsyreestere, triglycerider, alkoholer og/eller fettsyrer.

Med oljer innen oppfinnelsens ramme forstås høytkokende, ali-fatiske, aralifatiske og/eller aromatiske hydrokarboner, fortrinnsvis parafinolje, percellinolje, perhydrosqualen-

og oppløsninger av mikrokrystallinsk voks i oljene, mineralolje, fortrinnsvis olje, hvis kokeområde ligger mellom 150

og 400°C, videre umettede hydrokarboner med minst 16 C-atomer, som f.eks. oligomere av monoolefiner samt tetraisobutylen,

pentaisobutylen, heksaisobutylen eller også flytende polymerisater av dien(monoer)-(Co)-polymerisater. Eksempler for flytende polymerisater av konjugerte diener er slike av butadien, isopren, 1,3-pentadien, 2,3-dimetylbutadien, kopolymerisater av forskjellige diener samt også flytende kopolymerisater av et konjugert diolefin og mindre mengder av monoolefiner som f.eks. buten-1, isobuten, heksen-1, okten-1, styren med molekylvekt på 400 til 6.000, fortrinnsvis 800

til 3.000, samt jodtall på 200 til 500 og viskositeter på 100-10.000 cP ved 50°C.

Spesielt foretrukket er flytende polybutadien-polymerisater som til minst 90% 1,4-sammenknyttet, hvis del av cis-dobbeltbinding utgjør mer enn 60% og hvis molmasser utgjør 1.000-4.000.

Med oljer forstås også silikonolje av forskjellig viskositet, fortrinnsvis med midlere molvekter på 312 til 15.000,

spesielt foretrukket polydimetylsiloksaner.

Med fettsyreestere forstås slike som inneholder minst

12 C-atomer, fortrinnsvis 15-46 C-atomer, spesielt foretrukket 16-36 C-atomer. Spesielt forstås herunder: etylstearat, laurinsyreheksylester, dipropylen-glykolpelargonat, palmi-tinsyrecetylester, isopropylmyristat, isopropylpalmitat, kapryl/kaprinsyreester av mettede fettalkoholer av kjedelengde C^~^ 2. 8' isoProPylstearat > oljesyreoleylester, olje-syredecylester, etyloleat, kunstig andegumpkjertelfett, og da hver gang enkeltvis eller i blanding.

Med triglycerider forstås rene eller blandede estere av glycerol med fettsyrer av kjedelengde Cg - C1g, fortrinnsvis karpyl- og/eller karpinsyretriglycerider.

Med fettsyrer forstås mettede eller umettede fettsyrer, fortrinnsvis slike med 12-24 C-atomer, enkeltvis eller i blanding med hverandre, spesielt foretrukket oljesyre.

Med oljer innen oppfinnelsens ramme forstås: søtmandelolje,

avocadolje, sesamolje, rizinusolje, olivenolje, druekjerneolje, nellikolje, jordnøttolje, maisolje, hasselnøttolje, jojobaolje, kartamaolje og hvetekimolje, hver gang enkeltvis eller i blanding .

Med harpikser innen oppfinnelsens ramme forstås kolofonium, dehydrogenert kolofonium, glycerolester av dehydrogenert kolofonium, glycerolester av kolofoniumgummi, hydrogenert kolofonium, glycerolester av hydrogenert kolofonium, penta-etrytritester av hydrogenert kolofonium, metylester av hydrogenert kolofonium, polymerisert kolofonium, glycerolester av polymerisert kolofonium, terpenharpikser, kumaron/ indenharpikser, hydrogenerte petroleumharpikser med malein-syreanhydrid modifisert kolofonium og kolofoniumderivater, C^-petroleumharpikser og halvestere av styren/maleinsyre-kopolymere enkeltvis eller i blanding med hverandre. Spesielt foretrukket blir polyterpenharpikser av alfa- resp. beta-pinener eller modifiserte glycerolestere av kolofonium.

Disse harpikser kan alt etter de nødvendige egenskaper med hensyn til klebrighet og klebefasthet på den del, hvortil det resulterende plaster skal anbringes, enten anvendes alene eller i kombinasjon med hverandre.

Antiflogistika innen oppfinnelsens ramme er en eller flere antiflogistika med de generelle formler I og/eller II.

Antiflogistika med den generelle formel I har følgende struktur:

idet

Rl~R5 ^an være li^e eller forskjellige, og bety hydrogen,

halogen, lavere alkyl, substituert alkyl,

X betyr N eller CH, og

Y betyr hydrogen, metallioner, alkyl eller substituert

alkyl.

Halogen betyr fluor, klor, brom, fortrinnsvis klor og/eller brom, spesielt foretrukket klor. Lavere alkyl er fortrinnsvis alkyl med 1-6 C-atomer, spesielt foretrukket 1-4 C-atomer, substituert alkyl for R, - R,- betyr fortrinnsvis trihalogenalkyl, spesielt foretrukket trifluormetyl. Med metallioner forstås ioner av alkalimetallene, jordalkalimetallene og aluminium, fortrinnsvis natrium. Substituert alkyl for Y betyr fortrinnsvis alkoksy, alkoksyalkyl, hydroksyalkyl, hydroksyalkoksyalkyl, trihalogenalkyl, idet antallet av C-atomer utgjør 1-6, og alkylkjeden kanvære rettlinjet eller forgrenet.

Fortrinnsvis anvendes antiflogistika med den generelle

formel I, hvori

R^og R^betyr hydrogen,

X betyr nitrogen eller en CH-gruppe,

Y betyr hydrogen, C^-C^-alkyl eller substituert C-^-C^-alkyl hydroksyalkyl eller hydroksyalkoksyalkyl med 1-6 C-atomer,

Rl'R2°^R5ketyr hydrogen, klor, C^-C4~alkyl eller trifluormetyl.

Spesielt foretrukket er antiflogistika med den generelle formel I, hvori

X betyr en CH-gruppe og

Y betyr hydrogen eller hydroksyalkoksyalkyl med 1-6

C-atomer,

R-j^, R2og R5betyr metyl, hydrogen, trif luormetyl eller

klor.

Helt spesielt foretrukket er følgende antiflogistika: N- ( a, "a, a-trifluor-m-tolyl) -

antranilsyre = flufenaminsyre

N-(2,3-xylyl)-antranilsyre

2-(2,6-xylidino)-nikotinsyre

2-(2-hydroksyetoksy)-etyl-N-( a, a, a-trif luor-m-tolyl)-antranilat

= etofenamat

Antiflogistika innen oppfinnelsens ramme er videre antiflogistika med den generelle formel II med strukturen:

hvori

R betyr hydrogen, lavere alkyl, substituert alkyl,

Ar betyr aryl, heteroaryl, substituert aryl, substituert heteroaryl og

n + m betyr et helt tall og har verdiene 0, 1 eller 2,

p betyr 0 eller 1,

med den betingelse at Ar ikke betyr aryl eller heteroaryl, når n og m og p har verdien 0,

samt deres estere og amider.

Fortrinnsvis betyr R for lavere alkyl rester med 1-6 C-atomer, fortrinnsvis 1-4 C-atomer, substituert alkyl, alkoksy eller trihalogenalkyl, aryl resp. heteroaryl fenyl, naftyl, tiofenyl, pyrrolyl, indenyl, indolyl, benztiazinyl, fenotia-zinyl.

Substituenter for aryl resp. heteroaryl er alkyl, fortrinnsvis rettlinjet eller forgrenet alkyl med inntil 6 C-atomer, alkoksy, oksalkyl, acyl, hydroksyl, acetoksy, benzoyl, substituert benzoyl, fenyl, substituert fenyl, fenoksy, halogen, fenylalkenyl, fenylalkyl.

Estrene er alkylestere med 1-6 C-atomer, fortrinnsvis 1-4 C-atomer i alkoholkomponentene, spesielt fortrinnsvis metyl, etyl, i- og n-propyl, substituert alkyl, f.eks. g-hydroksyetyl, ester med glykolsyre. Amidene kan i grupperingen -CO-Nt^i stedet for en eller begge amid-hydrogener, også inneholde lavere alkyler resp. substituerte alkyler.

Spesielt foretrukket er følgende antiflogistika med den generelle formel II:

2-hydroksybenzoesyre 2-acetoksybenzoesyre 2<1>,4'-difluor-4-hydroksy-3-befenylkarboksylsyre 2-hydroksybenzamid /2-(aminokarboksyl)fenoksy/ eddiksyre 4-allyloksy-3-klorfenyl-eddiksyre = alclofenac 2-/T2,6-diklorfenyl)amino/- fenyleddiksyre 10-metyl-fenotiazin-2-yl-eddiksyre = metiazinsyre 1- metyl-5-(p-toluoyl)-pyrrol 2- yl-eddiksyre D-2-(6-metoksy-2-naftyl)-propionsyre = naproksen 2-(p-isobutylfenyl)-propionsyre 2-(3-fenoksyfenyl)-propionsyre 2-(m-benzoylfenyl)-propionsyre = ketoprofen 2-/4-(l-okso-2-isoindolinyl)-fenyl/-propionsyre = indoprofen 2-(2-fluorbifenyl-4-yl)-propionsyre 3-(4-bifenylkarboksylsyre)-propionsyre 2-(5-benzoyl-2-tienyl)-propionsyre 1- (p-klorbenzoyl)-5-metoksy 2- metylindol-3-eddiksyre = indometacin 1-(p-klorbenzoyl)-5-metoksy-2-mety1indol-3-acetoksyeddiksyre = acemetacin l (Z)-5-fluor-2-metyl-l-/(4-metyl-sulf inyl ) fenyl/-metylen)-lH-inden-3-eddiksyre 4-butyl-l,2-difenyl-3,5-pyrazolidin-dion = fenylbutazon 4-(3-metyl-but-2-enyl)-1,2-difenyl-pyrazolidin-3,5-dion - feprazon

2-(4-klorfenyl)-a-mety1-5

benzoksazol-eddiksyre

= benoksaprofen

4-hydroksy-2-metyl-N-2-tiazolyl-2H-1,2-benzotiazin-3-karboksamid-1,1-dioksyd 4-hydroksy-2-metyI-N-2-pyridinyl-2H-1,2-benzotiazin-3-karboksamid-1,1-dioksyd

samt deres alkylestere og substituerte alkylestere.

Ovennevnte antiflogistika med de generelle formler I og II kan innarbeides så vel enkeltvis som også flere i plastrene.

Antiflogistika kan innarbeides i en mengde på 1-30 vekt-%, fortrinnsvis 2-20 vekt-% i reservoirsjiktet. De angitte vekt-% refererer seg til samlet reservoir.

Disse antiflogistika kan i tillegg dessuten tilsettes virksomme stoffer eller også kjølende eller duftavgivende stoffer, fortrinnsvis metylsalicylat, glykolsalicylat, sali-cylsyre, mentol, peppermynteolje, kamfer, tymol, acrinol, scopoliekstrakt, klorfeniraminmaleat, benzylnikotinat, kapsi-cumenekstrakt, nonylvanillylamid, kapsaicin. •

Hvis nødvendig, kan plastrene ifølge oppfinnelsen blandes

med additiver og fyllstoffer, f.eks. aldringsbeskyttelses-midler, antioksydanter og armeringsfyllstoffer, så vidt de gelaktige egenskaper ikke ødelegges.

Kjente virksomme stoffavgivningssystemer som f.eks. geler, salvegrunnlag, plastre frigir ca. 0,5-20% virksomt stoff i løpet av 7 timer. De ovennevnte plastre ifølge oppfinnelsen frigjør derimot i løpet av 7 timer inntil 70% virksomt stoff med en tydelig større biodisponerbarhet (3-5 ganger større). Systemene ifølge oppfinnelsen kan omtrent vilkårlig innstilles ved endring av polymerdelen, slepemidlet resp. harpiksen med hensyn til deres virksomme stoffavgivningshastighet.

Som dekksjikt for plastrene ifølge oppfinnelsen ble det an-vendt lengde- og tverrelastiske virker og strikninger (se f.eks. Koch-Satlow, Grosses Textillexikon, Deutsche Verlags-anstalt Stuttgart 1965).

Virke og strikninger er følgelig tekstile flåtestrukturer, som fremstilles av et eller flere trådsystemer ved maske-dannelse på virke- eller strikkemaskiner. Man adskiller to kategorier: veftvirke og -strikning (hovedkarakteristikk: Trådforløp i tverretning, analogt veftretningen ved vevnader) samt varpenvirke (hovedkjennetegn: Trådforløp i lengde-retning, analogt varpretning hos vevnader).

Den i fagterminologien vanlige begrepsadskillelse i virke

og strikning refererer seg til fremstillingsprosessen. Ved virker utformes maskene av en maskerekke samtidig (slåes av), mens ved strikking oppstår en maske etter den andre). Ved begrepstilordning finnes det imidlertid unntak. Bindings-teknisk adskiller veftsstrikking og -virke seg ikke.

Virke og strikninger har i motsetning til vevnader høy utvid-else og elastisitet, spesielt i bredderetning, videre har de på grunn av maskestrukturen et stort porevolum, hvilket be-gunstiger luftgjennomtrengelighet og termoisolasjon. Disse og andre egenskaper kan variere sterkt ved binding som også fiberstoff- og garnvalg.

Fortrinnsvis har de ifølge oppfinnelsen anvendte virker og strikninger stretch-karakter. For å oppnå denne stretch-karakter anvendes de i tekstilteknikken vanlige metoder (se Koch-Satlow, side 441) eller også anvendes alt ved utvalg av grunnmaterialet for virke og strikning elastomerfibre resp. elastomergarn.

Ved siden av virker og strikninger lar det seg om dekksjikt for plastrene ifølge oppfinnelsen anvende generelt tekstile flåtestrukturer med stretch-karakter, dvs. alle tredimen-sjonale strukturer av naturlige og syntetiske tekstilfibre som fletninger, florstoffer eller filt, er egnet som dekk-sj ikt.

Som basismaterial for dekksjiktet kommer det bl.a. til an-vendelse fibre og filamenter av polyamid, polyestere, polyuretan, polyamid-polyuretan, bomull, cellulose og dyrisk ull.

Tekstile dekksjikt av plaster ifølge oppfinnelsen impregneres eller belegges. Til belegging og impregnering benyttes de vanlige teknikker og materialer (se også Koch-Satlow,

side 157-159 samt side 616 ff.).

Fortrinnsvis impregneres eller belegges dekksjiktet med polyisobutylen. Derved er polyisobutylenets molmasse fortrinnsvis over 1.000.000 g/mol (viskositetsmiddel).

Som beleggings- og impregneringsmaterial kommer det fortrinnsvis på tale de polyisobutylener som også er inneholdt i reservoirsjiktet, har imidlertid høyere molekylvekter og mindre klebrighet.

Avtrekningsfolien av plasteret ifølge oppfinnelsen kan bestå av okklusive, fleksible eller ikke-fleksibe materialer, som polyetylen, polypropylen, polyetylentereftalat, nylon o.l. kjente folier. Som avtrekningsfolie kan det også anvendes metallfolier, som aluminiumfolie, alene eller laminert med polymere. Også flerelags folier som laminater av polyetylen behandlet med polyester-PÉ-tereftalat og aluminium kan anvendes. Andre avtrekkbare folier er bl.a. med silikon be-handlede polyestere, polyetylentereftalat med endeplasserte silikongrupper, behandlet papir, med silikon behandlet papir, med polyetylen belagt papir o.l.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte til fremstilling av medisinske plastre, omfattende et dekksjikt, et virksomt stoffreservoirsjikt og et avtrekkbart beskyttelsessjikt, som i det vesentlige er ugjennomtrengelig for virksomme stoffer, idet fremgangsmåten erkarakterisertved at en polyisobutylenholdig polymerkomponent, et eller flere slepemidler og en eller flere harpikser oppløses i et oppløsningsmiddel og 1-30 vekt-% virksomt stoff bringes likeledes til oppløsning i et oppløsningsmiddel, disse opp-løsninger forenes, de forede oppløsninger påføres jevnt på et for det virksomme stoffet i det vesentlige ugjennomtrengelig dekksjikt, som består av et lengde-tverrelastisk, med en polymer impregnert og belagt tekstil flåtestruktur, spesielt virke eller strikning, og tørkes, og eventuelt utstyres det tørkede dekksjikt på den belagte side med et avtrekkbart beskyttelsessjikt.

Fremstillingseksemgler

Eksemp_el_l

En 12,5%-ig polyisobutylenoppløsning (molekvylvekt viskositetsmiddel 1.270.000) (i bensin) påføres på silikonisert papir og tilkasjeres et virke bestående av polyamid-poly-uretanfibre og tørkes i tørkekanal trinnvis ved 70/90/110°C (polymer 30 g/m2 ).

På silikonisert papir påføres en i bensin/aceton oppløst blanding bestående av

36,000 g polyisobutylen molekylvekt viskositetsmiddel 400.000, 44,928 g parafin tyntflytende,

9,000 g polyterpenharpiks av e-pinen,

10,000 g etofenamat og

0,072 g aldringsbeskyttelsesmiddel

og tørkes i tørkekanal trinnvis ved 70/90/100°C (virksomt stoffavgivningssytem ca. 150 g/m2 ).

Etter tørkingen ble det med polyisobutylen impregnerte

virke tilkasjert med stretch-karakter.

Eksempel 2

På silikonisert papir ble det påført en polymeroppløsning (bensin/aceton) bestående av

36,000 g polyisobutylen molekylvekt viskositetsmiddel 1.270.000, 44,928 g parafin tyntflytende

9,000 g polyterpenharpiks av a-pinen,

10,000 etofenamat og

0,072 g aldringsbeskyttelsesmiddel

og tørkes i tørkekanal trinnvis ved 70/80/110°C.

Etter tørkingen ble det virksomme stoffavgivningssystemet kasjert med polyisobutylen (som i eksempel 1) på belagt stretch-material.

Plastrene ifølge oppfinnelsen har en likeså god resorpsjon

av de virksomme stoffer som vanlige med aluminium-polyetylen-folier belagte plastre.

Til kasjering av virksomt stoffdepot på de tekstile flåtestrukturer med stretch-karakter anvendes bl.a. metoder og materialer som omtales i Koch-Satlow, Grosses Textil-lexikon.

Claims (10)

1. Medisinsk plaster omfattende et dekksjikt, et virksomt stoffreservoirsjikt og et avtrekkbart beskyttelsessjikt, som i det vesentlige er ugjennomtrengelig for de virksomme stoffer, karakterisert ved at reservoirsjiktet inneholder 1-30% virksomt stoff i en elastomerblanding bestående av polyisobutylen, polybutadienolje og/eller parafinolje og klebriggjørende harpikser, og dekksjiktet er i det vesentlige ugjennomtrengelig for de virksomme stoffer og består av en lengde-tverrelastisk med en polymer impregnert eller belagt tekstil flåtestruktur.

2. Medisinsk plaster til administrering av virksomme stoffer gjennom huden, inneholdende et dekksjikt, et virksomt stoff-holdig reservoirsjikt som inneholder en polymer, et .slepemiddel, en harpiks og et avtrekkbart beskyttelsessjikt, karakterisert ved at det virksomme stoffholdige reservoirsjiks polymere er polyisobutylener og/eller kopolymere av isobutylen med 1-5 mol% konjugerte diener, som har en molmassefordeling M^/M^ på 1,5-3,5, fortrinnsvis på 2,0 til 3,0, og et viskositetsmiddel av molmasse på 30.000 til 4.000.000, og som virksomt stoff er det inneholdt 2-30 vekt-% antiflogistika i reservoiret, og dekksjiktet består i det vesentlige av en for de virksomme stoffer ugjennomtrengelig lengde-tverrelastisk, med en polymer impregnert eller belagt tekstil flåtestruktur.

3. Medisinsk plater ifølge krav 1, karakterisert ved at det virksomme stoffholdige reservoir ved siden av de virksomme stoffer inneholder 30-60 vekt-% polymer, 30-60 vekt-% slepemiddel og 2-40 vekt-% harpiks.

4. Medisinsk plaster ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at som polymer i reservoiret anvendes polyisobutylen med viskositetsmidler av molmasse på 50 .000 til 1.000.000 g/mol, fortrinr.svis på 80.000 til 500.000 g/mol.

5. Medisinsk plaster ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at som polymer i reservoiret er det inneholdt kopolymer av isobutylen med 1-5 mol% konjugerte diolefiner, fortrinnsvis med C^ -Cg diener, spesielt foretrukket med isopren.

6. Medisinsk plaster ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at de i eller på dekksjiktet inneholder polyisobutylen med viskositetsmidler av molmasse over 1.000.000 g/mol.

7. Medisinsk plaster ifølge et eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at det som virksomt antiflogistika fortrinnsvis anvendes slike med den generelle formel I

hvori R^ - Rj- kan være like eller forskjellige og bety hydrogen, halogen, lavere alkyl, substituert alkyl, X betyr N eller CH og Y betyr hydron, metallioner, alkyl eller substituert alkyl, og/eller med formel II,

hvori R betyr hydrogen, lavere alkyl, substituert alkyl, Ar betyr aryl, heteroaryl, substituert aryl, substituert heteroaryl og n + m betyr et helt tall og har verdien 0, 1 eller 2, p betyr 0 eller 1, med den betingelse at Ar ikke betyr aryl eller heteroaryl, når n og m og p har verdien 0.

8. Medisinsk plaster ifølge et eller flere av kravene 1-7, karakterisert ved at de som virksomt stoff inneholder etofenamat.

9. Medisinsk plaster ifølge et eller flere av kravene 1-7, inneholdende etofenamat og/eller ketoprofen.

10. Fremgangsmåte til fremstilling av medisinsk plaster omfattende et dekksjikt, et virksomt stoffreservoirsjikt og et avtrekkbart beskyttelsessjikt, som i det vesentlige er ugjennomtrengelig for det virksomme stoffet, karakterisert ved at et polyisobutylen inneholdende polymerkomponenter, et eller flere slepemidler og en eller flere harpikser, oppløses i et oppløsnings-middel, og 1-30 vekt-% virksomt stoff bringes likeledes til oppløsning i et oppløsningsmiddel, disse oppløsninger forenes, de forende oppløsninger påføres jevnt på et for de. virksomme stoffer i det vesentlige ugjennomtrengelig dekksjikt som består av et lengde-tverrelastisk, med en polymer impregnert eller belagt tekstil flåtestruktur, spesielt virke eller strikning, og tørkes, og eventuelt utstyres det tørre dekksjikt på den belagte side med et avtrekkbart beskyttelsessj ikt. i