NO851084L - Fremgangsmaate til fremstilling av somatostatinforbindeler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår nye somatostatinforbindelser som utgjør en syntetisk vaksine som er anvendelig for behandlingen av dyr, en syntesefremgangsmåte for forbindelsene, et preparat for veterinær bruk inneholdende de nye forbindelser og en fremgangsmåte til behandling av dyr.

Visse anaboliserende hormonelle forbindelser (steroider) er blitt brukt i feavl for å fremme vektøkning av kveg. Behandlingen ved hjelp av implanterte steroider eller analoger har den store ulempe at de giftige rester forblir i dyre-vevene, og bruken av disse stoffer er blitt forbudt i mange land.

R. Arnon et al: Les antigénes et vaccins synthétiques,

La Recherche nr. 142, mars 1983, vol. 14 pp 346-357 Paris, Frankrike, beskriver syntetiske vaksiner og bruken av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin (eller MDP for muramyldipeptid) og homologer derav i slike syntetiske vaksiner, f.eks. for å øke den antigene beskaffenhet av P2-A-L, til hvilket det er bundet på kovalent måte. Artikkelen beskriver også et syntetisk antigent materiale som fås fra MDP og et syntetisk peptid med sekvensen til det hormon som er ansvarlig for reguleringen av utskillelse av testosteron i individer av hankjønn. Konjugatet er blitt utprøvet på hanmus.

I publikasjonen EP-A-0089290 (ANVAR) er den samme teknikk blitt anvendt til å fremstille konjugater av MDP og hormoner av forskjellig beskaffenhet. Publikasjonen beskriver hovedsakelig veterinære vaksiner som tillater en økning av kjøtt-produksjonen ved immunologisk kastrasjon som fås ved et konju-gat av MDP med menneskelig chorion gonadotropin (HCG).

Den foreliggende oppfinnelse tar følgelig sikte på å unngå de angitte ulemper i forbindelse med å gi anaboliserende eller kastrerende forbindelser og omfatter følgelig en ny måte å fremme veksten av og/eller melkeproduksjonen fra husdyr.

Veksthormonet, også kalt somatotropin, er det viktigste hormon forbundet med veksten etter fødselen. Det er kjent at utskillelsen av dette hormon reguleres ved to neuropeptider, på den ene side somatostatin som hindrer frigjøring av veksthormonet og på den annen side somatocrinin som stimulerer syntesen og utskillelsen av veksthormonet.

Prinsippet på hvilket den foreliggende oppfinnelse hviler, består av et vaksinepreparat som er nyttig til å hindre eller nøytralisere det endogene somatostatin av det behandlede dyr.

Den aktive ingrediens av den nye vaksine ifølge oppfinnelsen er en forbindelse som fås fra kobling av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminet eller en homolog derav med somatostatin eller en homolog i den naturlige eller oksiderte tilstand eller i dens proform eller dens pre-proformer.

Uttrykket homologer er definert nedenunder.

Fremgangsmåten ved bruk av den nevnte vaksine (GPP: Vekstfremmende peptid) eller et hvilket som helst av dets derivater er utformet for å øke veksten og utviklingen av husdyr av forskjellige arter, blant annet og nærmere bestemt kveg for kjøttproduksjon.

Første trinn i fremgangsmåten er å immunisere direkte

ved hjelp av GPP eller dets derivater mottagerdyret for hvilket det er tilsiktet å øke vekst og utvikling.

Uttrykket derivat er definert nedenunder.

Vaksinasjonsplanen fører til forskjellige typer antistoffer : 1. en første klasse er potensielt rettet mot epitoper repre-sentert ved somatostatin eller dets homologer. Koblings-metodene for somatostatin eller dets homologer er i virkeligheten blitt konstruert for å beholde intakt det størst mulige antall epitoper som uttrykkes ved

disse peptider.

2. en andre klasse er antistoffer rettet mot epitoper dannet ved GPP selv eller dets homologer og spesifikt for disse nye typer koblede molekyler. Disse antistoffer er ikke desto mindre i stand til kryssreaksjon med endogent materiale såsom eller lignende somatostatin eller muramylpeptider. 3. en tredje klasse er antistoffer som reagerer selektivt med epitoper dannet av muramylpeptidene.

Det antas i lys av eksperimentelle data at disse forskjellige antistoffer alle er potensielt involvert i de observerte fenomener, dvs. øket utvikling av de vaksinerte dyr.

For å oppnå virkningene må antistoffene nøytralisere biologisk endogene materialer, som således i mindre grad eller slett ikke er i stand til å dirigere en virkning, idet nettoresultatet er en økning i vekst og muskelutvikling.

Omvendt kunne antistoffene reagere med stoffer som foreligger i dyret, enten som endogent materiale eller båret av verter eller parasitter på dyrene. Ved den gjensidige reaksjon blir virkninger som er ugunstige for veksten og utviklingen, nøytralisert gjennom humoral eller humoral og cellulær immunitet. Affinitetskonstanten (Ka) av assosiasjons-reaksjonen mellom antistoffer og de ovenfor beskrevne antigene materialer må nå en størrelse i området 10 — 7 - 10 — 1 3L/M.

Prosessen for øket vekst og utvikling av dyr kan

også oppnås ved passiv vaksinasjon. I dette tilfelle kan immunoglobuliner av de ønskede egenskaper slik som angitt ovenfor, frembringes i mottagerdyr og renses fra deres biologiske fluider. De nødvendige antistoffer kan også fås ved cellefusjonsteknikker, hybridom utvelgelse og dyrking, høsting av dyrkingsmedium og askitiske fluider og rensing av de mono-klone antistoffer som innehar de ønskede egenskaper. En fremgangsmåte omfattende rekombinant DNA-teknikk kan også anvendes for fremstilling av de ønskede antistoffer ved genteknikk.

Vaksinen kan nærmere bestemt være forbindelsen som fås fra koblingen av en ester, f.eks. Cj -C^Q-alkylesteren av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-lysin ved karboksylgruppen av somatostatin eller en ester av somatostatin, f.eks. C| -C| Q-alkylesteren derav ved karboksylenden av MDP i naturlig eller oksidert tilstand eller i proformen. De foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen som fås på denne måte, har formelen I eller II:

hvor SRIF er somatostatin eller en homolog derav. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan gis i en egnet form, f.eks. i form av et preparat for veterinær bruk i en fysiologisk væske inneholdende en eksipiens, f.eks. en polyetylenglykol i forholdet 150 mg i 100 ml.

Vaksinasjonsfremgangsmåtene er basert på en enkelt eller flere vaksinasjonsinjeksjoner, fortrinnsvis en parenteral injeksjon inneholdende GPP eller dets homologer i en virksom mengde som kan varieres fra 10-500 ug pr. dose, avhengig av mottagerens art og typen av fremgangsmåte som velges (aktiv eller passiv vaksinasjon).

Den parenterale injeksjon kan f.eks. være en intramuskulær eller subkutan injeksjon, muligens fulgt av en eller flere forsterkende injeksjoner.

Andre måter å gi medisinen på, f.eks. gjennom munnen eller som en nesedusj, kan også tenkes ved den foreliggende oppfinnelse.

På samme måte kan antistoffene som kan gis passivt til mottagerdyret, gis i doser på fra minst 5 mg pr. kg kroppsvekt i variable doser, f.eks. fra 1 til 5 doser med et mellom-rom på f.eks. noen dager.

Det skal forstås at den vekstfremmende mekanisme kan omfatte anti-ideotype antistoffer. Disse kan være ansvarlige delvis eller helt for de observerte virkninger som det er ønskelig å frembringe.

En hvilken som helst egnet eksipient som respekterer eller fremmer de immunogene egenskaper av vaksinen eller av vaksinen båret av et vaksinestimulerende kompleks, er en del av oppfinnelsen.

Dosen av aktiv ingrediens i blandingene ifølge oppfinnelsen kan varieres, men det er nødvendig at mengden av den aktive ingrediens er slik at en egnet doseringsform oppnås. Den valgte dose avhenger av den ønskede terapeutiske effekt, måten preparatet gis på og varigheten av behandlingen.

Nyttige farmasøytiske blandinger består av injiserbare oppløsninger eller suspensjoner inneholdende en virksom mengde av minst ett produkt i henhold til oppfinnelsen. Fortrinnsvis er disse oppløsninger eller suspensjoner dannet i en isotonisk sterilisert vandig fase, fortrinnsvis salin eller glukosert. Oppfinnelsen angår nærmere bestemt slike suspensjoner eller oppløsninger som er egnet til å gis ved intradermal, intramuskulær eller subkutan injeksjon, eller igjen ved skarifi-kasjon, og særlig farmasøytiske blandinger i form av liposomer hvis sammensetning er velkjent.

Oppfinnelsen angår også farmasøytiske blandinger som kan gis på andre måter, særlig via munnen eller rektum eller igjen i form av aerosoler beregnet på å anvendes på slimhinnene, særlig slimhinnene i øyne, nese, lunger eller vagina.

Følgelig angår oppfinnelsen farmasøytiske blandinger

i hvilke minst én av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen foreligger sammen med farmasøytisk akseptable eksipienser, faste eller flytende, som er tilpasset beskaffenheten av orale, okulære eller nasale former, eller sammen med eksipienser som er tilpasset beskaffenheten av rektale former å

gi medisinen på, eller igjen med gelatinøse eksipienser for å tilføre medikamentet vaginalt. Oppfinnelsen angår også isotoniske flytende blandinger inneholdende minst ett av produktene i henhold til oppfinnelsen, tilpasset til å tilføres slimhinnene, særlig slimhinner i øyet eller nesen.

Videre angår oppfinnelsen blandinger dannet av farma-søytisk akseptable flytendegjorte gasser av "drivmiddel"-typen, i hvilke produktene i henhold til oppfinnelsen er oppløst eller holdt i suspensjon og hvis utslipp bevirker dispersjoner i en aerosol.

Preparater i henhold til oppfinnelsen beregnet på å

gis parenteralt innbefatter sterile vandige eller ikke-vandige oppløsninger, suspensjoner eller emulsjoner. Eksempler på ikke-vandige oppløsningsmidler eller bærere er propylenglykol, polyetylenglykol, vegetabilske oljer, f.eks. olivenolje og maisolje, gelatin og injiserbare organiske estere, f.eks. etyloleat. Slike doseringsformer kan også inneholde hjelpe-midler såsom preserveringsmidler, fuktemidler, emulgerende og dispergerende midler. De kan være sterilisert, f.eks.

ved filtrering gjennom et filter som holder tilbake bakterier, ved innlemmelse av steriliseringsmidler i blandingene, ved bestråling av blandingene eller ved oppvarming av blandingene.

De kan også fremstilles i sterilt vann eller et annet sterilt injiserbart medium like før bruk. Blandinger som er beregnet på å gis rektalt eller vaginalt, er fortrinnsvis stikkpiller som kan inneholde foruten den aktive substans eksipienser såsom kakaosmør eller en stikkpillvoks.

Blandinger som gis nasalt eller sublingvalt, fremstilles også med standard eksipienser som er velkjent i faget.

Blandingene er nyttige i en fremgangsmåte til behandling av husdyr med henblikk på å stimulere deres vekst og/eller melkeproduksjon.

Teknikken har en rekke fordeler sammenlignet med kjente teknikker, av hvilke kan nevnes:

En større vektøkning og vektproduksjon fås direkte fra

en øket utskillelse av det endogene veksthormon.

På grunn av likheten, dvs. homologien av strukturen

av somatostatin eller dets homologer for en rekke husdyr kan vaksinen anvendes på en rekke forskjellige dyr uten struk-turell modifikasjon.

Teknikken sammenlignet med andre foreslåtte fremgangsmåter er lett å utføre og krever bare et begrenset antall injeksjoner. Videre gir behandlingen ved den foreslåtte vaksine de samme virkninger hva vektøkning og melkeproduksjon angår som behandlinger ved bruk av eksogent veksthormon som er kostbart og vanskelig å skaffe eller å produsere, og som dessuten byr på vanskeligheter med hensyn til en langsom og regelmessig avgivelse av det eksogene hormon i de behandlede dyr. Videre virker den ikke forstyrrende inn på HCG-systemet og forårsaker ingen immunologisk kastrasjon.

Startmaterialene for fremstillingen av vaksinen kan

lett fås og er forholdsvis rimelige. De teknikker som anvendes for syntesen av vaksinen, er velkjente, reproduserbare og innen rekkevidde av vanlig utstyrte laboratorier for syntesen av peptider.

Bruken av vaksinen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig

å unngå de vanskelige undersøkelser som er nødvendige for bruk av implantasjoner og nødvendigheten av å produsere veksthormonet i store mengder, særlig ved geneteknikk.

Den foreslåtte teknikk unngår også masseproduksjonen

via genetisk måte, særlig det spesielle veksthormon for hver art. Det er videre kjent at tilførsel av et veksthormon fremstilt ved hjelp av hypofyser samlet inn i slakterier, ikke er en industriell lønnsom behandling.

Den høye immunoreaktive egenskap av vaksinen ifølge oppfinnelsen tillater at et begrenset antall injeksjoner kan anvendes.

Det vekstfremmende peptid i henhold til oppfinnelsen

kan således betraktes som et middel som er lettvint, effektivt, forholdsvis rimelig og trygt å bruke for oppnåelse av det ønskede mål.

Fremstilling av produkter i henhold til oppfinnelsen

Fremgangsmåten for kobling av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin eller en homolog med somatostatin eller en homolog i den naturlige eller oksiderte tilstand eller i proformen eller dens pre-proformer kan utføres ved hvilke som helst av de fremgangsmåter som er velkjent i faget.

Slike metoder er f.eks. beskrevet i patentpublikasjonene EP-A-0 003833 (Ciba-Geigy) og dens motstykker AU-A-1248583

og JP-A-58208237.

Ved utførelse av fremgangsmåten har det vist seg at forholdet mellom N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin eller en homolog derav og somatostatin eller en homolog derav kan varieres i forskjellige forhold i området 1:1-3:1 under ut-øvelse av virkninger som er kvalitativt like.

Definisjon av homologer og derivativer

På grunnlag av den opprinnelige immunogene molekylstruktur (GPP, muramyldi- eller -tripeptid) kan en serie homologer fås fra:

a. Homologer av somatostatindelen,

b. Homologer av et eller flere muramylpeptider,

c. Forbindelser som fås fra den opprinnelige del av molekylet eller deres homologer men fremstilt ved forskjellig kobling, heretter kalt derivater.

Disse homologer eller derivater kan anvendes til å

øke veksten og kjøttproduksjonen med en virkningsgrad som kan sammenlignes ved forskjellige stadier med den som fås ved opprinnelig GPP.

Homologer på nivå med somatostatindelen:

På modellen av det oksiderte 14 aminosyrepolypeptid

kan substitusjon av hvilke som helst av disse 14 rester erstattes med en D- istedenfor den opprinnelige L-form. Typiske analoger er en D-tryptofanylrest i posisjon 8, D-brom eller fluor-Trp i samme posisjon.

En radikal forandring i beskaffenheten av alle aminosyrer kan oppnås i hvilken som helst posisjon på kjeden ved en naturlig eller ikke-naturlig L- eller D-aminosyre (taurin eller aminobutyrsyre f.eks.).

DES-former kan også anvendes såvel som cykliske former (ikke-reduserbare cykliske analoger). Proformer, f.eks. S.S. 28 aminosyreform og SS DES-25 proform under deres reduserte eller oksiderte former kan anvendes.

Andre former med ytterligere NH2-terminal-aminosyre

som fås fra peptidsyntese eller DNA-rekombinant-teknikker,

kan anvendes enten som et molekyl som utgjør en del av den naturlige presekvens, eller som molekyler som oppviser en hvilken som helst type substitusjon i en hvilken som helst posisjon på denne proform.

Molekyler som fås fra beskyttelsen av reaktive grupper

på sidekjedene av aminosyrene, kan også anvendes, f.eks.:

for OH- gruppene:

acetyl, benzoyl, terbutyl, trityl, tetrahydropyramyl, benzyl, 2,6-diklorbenzyl, benzyloksykarbonyl, guanyl, nitroso, tosyl.

for E- NH^- grupper:

parametoksybenzyl, parametylbenzyl, acetamidometyl, -tritil og -benzyl, benzyloksykarbonyl, adamentyloksy-karbonyl, terbutyloksykarbonyl.

for COOH- gruppene:

metyl, etyl, benzyl, diklorbenzyl eller hvilke som helst andre estere med inntil ti atomer av lang alifatisk kjede, amid eller azid.

Glykosylert somatostatinanalog kan fås som et resultat fra glykosylering av 5-aspargin, 13-serin, 10- og 12-treonin eller en hvilken som helst annen posisjon forutsatt at denne posisjon er opptatt av en av disse tre aminosyrer.

Substitusjon av svovel i cysteinrest ved selenatom gir en somatostatinhomolog i dens reduserte og oksiderte form.

Ytterligere derivatisering av somatostatindelen av et hvilket som helst GPP kan skje ved bruken av en polymer med forskjellig grad av somatostatin selv som beholder minst én og fortrinnsvis flere immunogene determinanter av somatostatin.

Homologer på nivået av muramylpeptidet:

En rekke homologer vil automatisk fremkomme som resultat av fremgangsmåten brukt for syntesen av muramylpeptidet ved beskyttende hydroksylgrupper, hovedsakelig ved benzyl og benzyliden.

Substitusjon av hydrogen av 1-hydroksygruppe eller 1-hydroksy av sakaridringen kan utføres ved alkyl-, aryl-, alkylaryl-, arylalkyl- eller aminogruppe. Disse substituenter har funksjonelle grupper såsom hydroksy, amin, karboksamid, sulfonamid, eter og tioeter.

Fortrinnsvis bærer 4-karbon hydrogenatom og hydroksylgrupper og oksyacyl kan foreligge.

2-hydroksylgruppe av sakaridringen kan substitueres

med acetamido- eller glykolylamidogrupper.

Substitusjon av hydrogen av 6-hydroksyfunksjon eller 6-hydroksy av sakaridringen kan beskyttes ved karboksamid, sulfonamid, eter, tioeter, ester, tioester eller erstattes med amin. Disse grupper kan eventuelt bære aryl-, fenyl-, heterocykliske, alkyl-, karbonyl-, amino-, sulfhydryl-eller peroksylgrupper.

En typisk substitusjon av H-atom av 6-hydroksy kan oppnås ved fettsyrer for å danne en 6-0-stearinhomolog av muramylpeptider, f.eks. Denne type homolog kan også innsettes i et liposom for å danne en særlig aktiv immunogen.

I peptidmolekyldelen av muramylpeptidet kan alanylresten erstattes med arginyl-, asparagyl-, aspartyl-, glutamyl-, glycyl-, histidyl-, hydroksyprolyl-, isoleucyl-, leucyl-, lysyl-, metionyl-, fenylalanyl-, prolyl-, seryl-, treonyl-, tryptofanyl-, tyrosyl-, valyl- og aminobutyrylrester.

Karboksylfunksjonen av D-isoglutaminylresten kan også forestres eller substitueres ved en hvilken som helst annen aminosyre som har en annen karboksylfunksjon. Lysylresten av muramyltripeptidet kan substitueres med en aminosyre som har supplementært til sine amino- og karboksylfunksjoner en amino-, hydroksyl- eller syrefunksjon. Slike aminosyrer kan være asparginsyre, glutaminsyre, ornitin eller tyrosin.

Derivater som fås fra alternativ kobling av MDP og homologer med somatostatin eller homologer: Fremgangsmåtene for oppnåelse av alternativ kobling innbefatter funksjonelle grupper som foreligger på en av reaksjons-partnerne, f.eks. amin, karboksyl, sulfhydryl, alkohol, reaktiv ester og den komplementært reagerende gruppe på den andre reaksjonspartner.

Reaksjonen utføres i. nærvær av en passende kondensasjonsreagens. Før reaksjonen bør beskyttende grupper innføres på alle funksjonelle grupper som ikke er involvert i reaksjonen.

Koblingsreaksjonen kan utføres med MDP-homologer substituert fortrinnsvis på stillinger 1 og 6 av sakariddelen av

MDP eller homologer ved grupper som fenylisocyanat resp. dia-zonium. Disse reagenser reagerer med den frie amingruppe av somatostatin eller homologer. - I det tilfelle hvor den eneste reagerende gruppe som innehas av reaksjonspartneren er frie amingrupper, vil koblingsreaksjonen utføres ved bruk av glutaraldehyd eller benzoquinon. - Fotoaktivert kobling kan anvendes til å konjugere somatostatinhomologer som ikke har reagerende grupper.

Dette kan innbefatte substitusjonen på de osidiske

cykler eller på peptid-sidekjeden av MDP eller homologer med nitren-eller karben-funksjoner.

Disse fotoaktiverte reaksjoner kan føre til innsetting

i de alifatiske, mettede eller umettede kjeder som foreligger i somatostatinet eller dets homologer.

- Kobling kan også utføres når somatostatin eller dets homologer og MDP og dets homologer har én fri SH-gruppe og én maleimid-funksjon. - En alternativ koblingsmetode kan fås fra reaksjonen mellom en karboksylgruppe som foreligger i én partner og en amingruppe i den andre partner av reaksjonen. Dette vil skape derivater som har N-hydroksysuccinimidester-funksjon. Den reagerende karboksylgruppe vil enten foreligge naturlig eller plassert ved syntese enten på sakarid- eller peptid-delen av MDP eller dets homologer eller somatostatin eller dets homologer. Videre er fremgangsmåten som anvender blandede anhydrider (alkyl-klorkarbonat i et alkalisk medium) anvendelig. Denne fremgangsmåte danner en binding mellom en karboksylgruppe som foreligger i én partner med en amingruppe som foreligger i den andre partner. Denne reaksjon utføres fortrinnsvis i vannfritt medium. - Kobling gjennom en Schiff-base er mulig når glykosylerte homologer av peptiddelen av MDP eller dets homologer eller av somatostatin eller dets homologer reagerer med en funk-sjonell amingruppe som foreligger på den andre partner eller en hvilken som helst av dens homologer.

Eksempler og syntesemetoder for somatostatinhomologer

er beskrevet i de følgende publikasjoner, som kun er angitt for å belyse oppfinnelsen, idet de nevnte homologer er velkjente for fagfolk.

US-A-4 317 711 (Shiba et al)

US-A-4 396 607 (Lefrancier et al)

US-A-4 372 884 (Brown et al)

US-A-4 223 020 (Momany)

US-A-4 212 795 (Hughes et al)

EP-A-0 006 068 (Agence Nationale)

EP-A-0 056 560 (Ciba-Geigy)

EP-A-0 003 833 (Ciba-Geigy)

EP-A-0 050 703 (Ciba-Geigy)

EP-A-0 000 053 (Merck & Co.)

EP-A-0 001 295 (Ciba-Geigy)

EP-A-0 018 072 (Beckman)

JP-A-0 019 236/1980 (Daiichi Seiyaku)

DE-A-2 747 379 (Agence Nationale ...)

JP-A-0 073 729/1979 (Daiichi Pharm)

EP-A-0 004 512 (Agence Nationale )

DE-A-2 912 865 (Yamamura)

EP-A-0 013 651 (Agence Nationale...)

EP-A-0 017 760 (Ciba-Geigy)

Life sciences, vol. 31, pp. 1133-1140 (Bauer et al. -SMS 201-995: A very potent and selective octapeptid analogue of somatostatin with prolonged action).

Noen av disse forbindelser er tilgjengelige i handelen fra UCB-Bioproducts, Brussel, Belgia, f.eks.:

Videre kan produktene ifølge oppfinnelsen også være substitutter av GPP.

Substitutter av GPP kan fås fra:

Kombinasjonen av somatostatin eller dets homologer med

en bærer som gjør kombinasjonen immunogen:

Somatostatin eller dets homologer kan kobles til et makromolekyl (bærer) gjennom hvilken som helst binding som er dannet ved den riktige reaksjon som beskrevet ovenfor. Bæreren kan gjenkjennes som eget eller ikke-eget (seif or non seif) av verten, avhengig av dets isologi, dets hetero-logi eller dets transformasjon ved en eventuell kjemisk modifikasjon. Et typisk eksempel er koblingen av somatostatin eller dets homologer til et hvilket som helst modifisert eller ikke-modifisert serumalbumin.

Andre mulige bærere omfatter hemocyanin, immunoglobuliner, B2-mikroglobulin, toksiner (kolera, stivkrampe, difteri etc), polysakarider og lipopolysakarider, naturlige og syntetiske polyadenyl- og polyuridylsyrer, polyalanyl, poly-lysinpeptider, cellemembrankomponenter (såsom formalin-eller glutaraldehydbehandlede erytrocytt-cellemembraner). Bruken av en eventuell bærer kan finne sted ikke bare med somatostatin eller dets homologer, men med en hvilken som helst form av GPP (MDP-somatostatin eller en hvilken som helst av deres homologer).

På nivået av den osidiske del av GPP eller dets homologer eller en glykosylert bærer kan substitusjon utføres for å danne et derivat som har hvilke som helst kovalent bundne fettsyrer eller lipider. Disse hydrofobe molekyldeler tillater innsetting av hvilke som helst av disse derivater i egnede liposomer.

Kobling av somatostatin eller dets homologer til even-tuelle hapteniske grupper forskjellige fra hjelpe-muramylpeptidet eller dets homologer som angitt ovenfor.

En hvilken som helst form av kobling av somatostatin eller dets homologer for å danne polymerer av forskjellige grader fremstilt ved gjentagelse av den samme molekyldel.

Videre dekker den foreliggende oppfinnelse også den kombinerte anvendelse av en hvilken som helst immunogen homolog såsom beskrevet ovenfor og av et hvilket som helst immunstimulerende kompleks.

Disse immunstimulerende komplekser er hvilke som helst makromolekyle komplekse strukturer som danner en mulig bærer for hvilke som helst av de ovenfor beskrevne immunogener, hvilket gjør immunogenet fullt tilgjengelig for immunsystemet til verten og som er særlig interessante for vaksinasjons-blandingen ifølge oppfinnelsen.

Eksempler

Eksempel 1 - Fremstilling av et GPP i henhold til oppfinnelsen

1. Materiale

Oppløsningsmidlene og reagensene ble skaffet fra Merck (Darmstadt). Aminosyrene beskyttet av gruppene t-butyloksy-karbonyl (t-Boc), benzyloksykarbonyl (Z) på a og £-amino-grupper og av benzylgruppen (Bzl) på karboksylfunksjonen ble skaffet fra UCB Bioproducts (Belgia) og Bachem (Sveits). Sephadex-geler ble skaffet fra Pharmacia (Sverige). Somatostatin og dets acetatform ble fremstilt av UCB Bioproducts (Belgia). N-etyl-N<*->3-(dimetylamino)-propylkarbodiimid (EDAC) ble skaffet fra BioRad Laboratories (USA). Trifluorborat/ metanol var fra Pierce (USA) og N-acetylmureinsyren (N-acetyl-muramic acid) var fra Janssen Pharmaceutica (Belgia). Deteksjon av peptider ble utført med ninhydrin ved direkte farging for aminosyrene som hadde en fri Nt^-gruppe eller etter syre-hydrolyse for blokkede aminosyrer. I det andre tilfelle ble deteksjon ved klorin-o-tolidin-KI-reagens også anvendt.

2. Syntese

2. 1. t- Boc- L- Ala- D- isoGln COOH j_ ( skjema 1 )

1 g t-Boc-L-Ala-D-isoGln (OBzl) ble hydrogenert i 4 timer ved værelsetemperatur med 2 g Pd-PEI (Pd-polyetylenimin) fra Pierce, dispergert i en oppløsning av 50 ml tetrahydro-furan, 50 ml destillert vann og 10 ml maursyre.

Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble fordampet under vakuum. At reaksjonen var fullstendig,

ble påvist ved tynnsjiktkromatografi på silikagelplater (Merck) ved bruk av etylacetat, n-butanol, eddiksyre, vann (2; 1;

1 V/V/V) som elueringsmiddel.

2. 2. t- Boc- L- Ala- D- isoGln- L- Lys ( N- Ej- Z ) OMe. 2. (skjema 1 )

150 mg (1,44 mM) t-Boc-L-isoGln-COOH 1 ble oppløst i

8 ml acetonitril. Oppløsningen ble avkjølt ved -20°C og 0,2 ml (170 mg) n-etylmorfolin ble tilsatt.

105 yl (0,8 mM) isobutylkloroformat ble tilsatt, og reaksjonen ble tillatt å fortsette i 10 min.

250 mg (0,78 mM) av L-Lys(N-£-Z)OMe. HCL ble oppløst

i 3 ml acetonitril og satt til reaksjonsblandingen. Etter en reaksjonstid på 3 timer ble oppløsningsmiddelet fordampet under vakuum. Den faste rest ble reoppløst i etylacetat-kloroform-metanol 60; 20; 20 V/V/V. Etter kromatografi på en silikakolonne (Lobar, Merck) eluert med det samme oppløsningsmiddel, ble fraksjonene inneholdende sluttproduktet fordampet under vakuum.

2. 3 Trifluoracetat av L- Ala- D- isoGln- L- Lys-( N-^- Z) OMe 2

(skjema 1)

200 mg t-Boc-L-Ala-D-isoGln-L-Lys(N-^-Z)OMe 2 ble oppløst i 10 ml trifluoreddiksyre-kloroform (3:1, V/V). Blandingen ble tillatt å stå i 30 min ved værelsetemperatur. Oppløsnings-middelet ble fordampet, og den faste rest ble reoppløst i kloroform. Kloroformfasen ble fordampet under vakuum. 10 ml benzen ble til slutt tilsatt og fordampet under vakuum. Hydro-lysen av t-butyloksykarbonylgruppen ble fulgt ved tynnskiktkromatografi på silikaplate med etylacetat-kloroform-metanol (60:20:20 V/V/V) som elueringsoppløsningsmiddel. Rensingen ble utført ved kromatografi på en silikakolonne med samme oppløsningsmiddel som elueringsmiddel.

2. 4 N- acetyl-( 1- Bzl- 4, 6- 0- Bzi) muramyl- L- Ala- D- isoGln-L- Lys( N- £j- Z) OMe A (skjema 3)

Det delvis beskyttede peptid 3^ble koblet til en beskyttet N-acetylmurei-nsyre såsom N-acetyl-1 -benzyl-4 , 6-0-benzyliden-mureinsyre C i en støkiometrisk mengde i henhold til fremgangsmåten ifølge Ozawa Jeanloz (1965) og Lefrancier et al. (1978) med de modifikasjoner som er beskrevet under avsnitt 2.4

a, b, c, f og g.

a) N-acetyl-1-benzyl-D-pyrannoglukosamin A (skjema 2)

(Modifisert metode etter Ozawa og Jeanloz (1965)).

47 g (0,2 mol) N-acetyl-D-pyrannoglukosamin ble satt

til en oppløsning av saltsyre i benzylalkohol (2% V/V). Blandingen ble omrørt i 2 timer ved 70-80°C. Oppløsningen

ble deretter tillatt å stå i 30 min. ved værelsetemperatur.

2 liter etyleter ble deretter tilsatt, og blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Blandingen ble deretter filtrert og bunnfellingen ble vasket med petroleumeter 60-80°C. Filtratet ble på lignende måte behandlet med nok en liter etyleter. De faste rester ble slått sammen og rekrystallisert i etanol. Hvite krystaller 50-55 g (91-98% utbytte) med et smeltepunkt på 180-186°C ble oppnådd. Grunnstoffanalysen og NMR-spektrumet stemmer (se tabell 1).

b) N-acetyl-1-benzyl-4,6-0-benzyliden-D-pyranno-

glukosamin B (skjema 2)

10 g (0,07 mol) pulverisert ZnCl2ble satt til en blanding på 13 g (0,04 mol) av A og 200 ml benzaldehyd i 150 ml etyleter. Oppløsningen ble omrørt i 20 timer ved værelsetempertur, hvoretter en oppløsning av 3 g ammoniumklorid ble satt til blandingen. Blandingen ble deretter fortynnet med destillert vann avkjølt ved 0°C. Bunnfellingen ble filtrert og vasket to ganger med en oppløsning av 2-propanol i vann (10% V/V). 12 g (78% utbytte) av hvite krystaller med et smeltepunkt på 224-250°C ble oppnådd. Grunnstoffanalysen stemmer. NMR-spektrumdata er gitt i tabell 1.

c) N-acetyl-1-benzyl-4,6-0-benzyliden-mureinsyre C (skjema 2)

3,2 g (0,01 mol) av B oppløst i 200 ml dioksan ble gradvis

tilsatt under omrøring til 1,15 g (0,04 mol) natriumhydrid 80% i olje. Blandingen ble omrørt i en time ved 90-100°C. Temperaturen ble redusert til 70°C, og 4,5 g (0,04 mol) av 2-klorpropionsyre ble tilsatt. Reaksjonen ble tillatt å fortsette i 20 timer ved 65-75°C med magnetisk omrøring. Blandingen ble deretter avkjølt til 0°C og 200 ml destillert vann ble omhyggelig tilsatt dråpevis. Dioksanet ble fordampet under redusert trykk, og den vandige oppløsning ble satt til en blanding av konsentrert saltsyre i knust is (pH = 1). Bunnfellingen ble ekstrahert med kloroform. Den organiske fase ble vasket med vann, tørket på magnesiumsulfat og til slutt fordampet under vakuum. Den oljeaktige rest ble krystalli-sert med petroleumeter 60-80C.

Den faste rest ble deretter reoppløst i 50 ml kloroform. Den uoppløselige fraksjon ble filtrert og beløp seg til 1 g (21% utbytte) av N-acetyl-1-benzyl-4,6-0-benzyliden-mureinsyre (224-228°C). Kloroformen ble fordampet, og den faste fase ble rekrystallisert i en blanding av toluen-dioksan. 0,8

g bunnfelling (17% utbytte) ble oppnådd, som svarte til N-acetyl-1-benzyl-4,6-0-benzyliden-mureinsyre (sm.p. 274-276°C)

(sm.p. 243-244°C, Ozawa og Jeanloz, 1965). Den oppløselige fraksjon ble tørket, separert fra oppløsningsmiddelet ved fordampning, og resten vasket med toluen. 1,3 g (28% utbytte) av en blanding av a- og B-former av det beskyttede sukker ble til slutt oppnådd. Grunnstoffanalysen stemte. NMR-spektrumdata er gitt i tabell 1.

En alternativ fremgangsmåte for oppnåelse av fullt beskyttet N-acetyl-mureinsyre var som følger:

d) Benzyl-(N-acetyl-1-benzyl)-muramat D (skjema 2)

2 g (6,8 mmol) av N-acetyl-mureinsyre ble oppløst i

100 ml hydroklorid i benzylalkohol (2% W/W). Blandingen ble varmet opp i 3 timer ved 90-100°C. Oppløsningsmiddelet ble fordampet under vakuum, og resten ble vasket med etyleter. Sluttproduktet (3g - 93% utbytte) hadde et smeltepunkt på

138-144°C. Det ble funnet å være tilstrekkelig rent for den etterfølgende operasjon. Grunnstoffanalysen stemte: v CO

= 1740 cm<-1>(ester).

NMR-spektrumdata er gitt i tabell 1.

e) Benzyl-(N-acetyl-1-benzyl-4,6-0-benzyliden)-muramat E

(skjema 2)

3 g (6,34 mmol) av D og 3 g (20 mmol) ZnC^ ble oppløst i 30 ml benzaldehyd og 30 ml etyleter og ble behandlet i henhold til fremgangsmåten som tidligere er blitt beskrevet (avsnitt 2.4.b).

Rensingen av produktene ble utført som i avsnitt 2.4.b. Den faste rest ble vasket med kloroform. Utbyttet av opera-sjonen ble funnet å være 84%, dvs. 3 g av det rensede produkt (sm.p. 222-234°C). Grunnstoffanalysen stemte.

f) N-acetyl-1-benzyl-4,6-0-benzyliden-mureinsyre F (skjema 2)

3 g (5,3 mmol) av E ble satt til 150 ml natriumhydroksid

0,5 M og 150 ml dioksan. Blandingen ble omrørt i 24 timer ved værelsetemperatur. Til slutt ble blandingen varmet opp under tilbakeløp i 15 min.

Oppløsningen ble syrnet til pH = 1. Rensede a- og B-former av det beskyttede sukker ble renset i henhold til fremgangsmåten beskrevet i avsnitt C.

De følgende utbytter ble oppnådd:

250 mg av a-formen (10% utbytte)

- 750 mg av B-formen (30% utbytte)

-1400 mg av (a + B)-blandingen (56% utbytte).

g) (N-acetyl-1-benzyl-4,6-0-benzyliden)Mur-L-Ala-D-isoGln-L-Lys-(N-?-Z)OMe _4 (skjema 3)

1 g (2,6 mM) av C ble oppløst i 15 ml dimetylformamid (DMF), på forhånd avkjølt til -20°C. 0,25 ml (2,25 nM) av N-metylmorfolin og 0,3 ml (2,25 mM) isobutylkloroformat, deretter en oppløsning av L-Ala-D-isoGln-L-Lys (N-EJ-Z )OMe. TFA 2 (2,25 mM) i 15 ml DMF ble tilsatt i rekkefølge. Reaksjonen ble utført ved omrøring i 4 timer ved -20°C. Til slutt ble

2,25 ml KHCO^ tilsatt, og produktet ble utfelt, vasket med vann og frysetørket. Grunnstoffanalysen stemte.

2. 5. N- acetyl- Mur- L- Ala- D- isoGln- L- Lys( N-^- Z) OMe MTP 5

(skjema 3)

Det beskyttede peptid 4^ble deretter behandlet med eddiksyre, og hydrogenert stort sett under de samme betingelser som beskrevet i avsnitt 1.

Rensing av peptidet ble utført ved kromatografi på en silikakolonne med en pyridin-n-butanol-eddiksyre-vann-blanding (10:15:3:12; V/V/V/V) som elueringsoppløsningsmiddel. Grunn-stof f analysen stemte.

2. 6 O- metylert somatostatin ( SRIF- OMe) G

50 mg renset somatostatin (SRIF) ble oppløst i 2 ml trifluorborat i metanol (14% W/V) og tillatt å stå ved værelsetemperatur i 16 timer. Fullførelse av reaksjonen ble etterfulgt av tynnskiktkromatografi med en n-butanol-pyridin-eddiksyre-vann-blanding (4:1:1:1; V/V/V/V) som elueringsoppløsnings-middel . 10 ml etyleter tørket på natrium ble tilsatt ved slutten av reaksjonen, og oppløsningsmiddelet ble fordampet under vakuum. Det faste produkt ble reoppløst i 2 ml eddiksyre i vann (30% V/V) og underkastet filtrering på Sephadex G 10 i det samme oppløsningsmiddel. Fraksjonene inneholdende det metylerte somatostatin ble slått sammen og frysetørket (30 mg, 60% utbytte). Pulveret ble deretter reoppløst i destillert vann og relyofilisert. Kjemisk integritet av tryptofanrest i det metylerte somatostatin ble kontrollert ved ultrafiolett spektroskopi. Grunnstoffanalysen stemte. 2. 7 Kobling av muramyldipeptid ( MDP) med metylert somatostatin ( SRIF- OMe), F (skjema 3) a) 25 mg (0,02 mmol) av klorhydratformen av det metylerte somatostatin G oppløst i 1,5 ml destillert vann ble koblet

i 2 timer med 8,9 mg MDP (0,018 mmol) ved hjelp av 60 mg (0,4 mmol) EDAC (N-etyl-N'-(3-dimetyl-aminopropyl)karbodiimid), idet pH-verdien ble opprettholdt på 4,5-5,0 ved tilsetning av fortynnet saltsyre. Etter det ble reaksjonen tillatt å

fortsette ved værelsetemperatur i 16 timer. Deretter ble noen dråper iseddik satt til oppløsningen og den oppnådde bunnfelling sentrifugert. Den ovenpåflytende væske ble utvunnet og frysetørket. Pulveret ble reoppløst i 1 ml av blandingen av n-butanol-pyridin-eddiksyre-vann (4:1:1:2; V/V/V/V) og renset på en kolonne av typen S1 60 Lobar Merck med samme blanding som elueringsoppløsningsmiddel. b) 25 mg (0,02 mmol) av SRIF-OMe og 8,9 mg MDP (0,018 mmol), 60 mg (0,4 mmol) EDAC og 2,2 mg (0,018 mmol) N-hydroksysuksi-nimid ble oppløst i 1 ml av 0,02 M fosfatbuffer, pH = 7,8.

Blandingen ble tillatt å reagere i 16 timer ved værelsetemperatur. Rensing av peptidet ble utført under de samme betingelser som i avsnitt a). 2. 8 Kobling av en muramyltripeptid- analog med somatostatin ( SRIF) F' (skjema 3) 60 mg EDAC ble oppløst i 50 yl destillert vann og satt til en oppløsning av 25 mg somatostatin (klorhydratform)

i 1 ml destillert vann. pH-verdien ble holdt på 4,5, og 5,0 mg MTP (N-acetylmyramyl-L-Ala-D-isoglutamyl-L-Lysin-OMe) ble tilsatt, og reaksjonen ble tillatt ved værelsetemperatur i 2 timer.

Rensingen av det koblede produkt ble utført som i avsnitt

a) .

Eksempel 2 - Behandling av unge okser med de vekstfremmende

peptider ( GPP)

Etter en observasjonsperiode på 2 måneder (tilpasning

til feavlbetingelser og basislinjemålinger) ble tretti unge okser på ca. 250 kg observert i 7 måneder.

De ble injisert fire ganger med 100 yg GPP eller en blanding av ekvivalente mengder muramyl-di- eller -tripeptid og SRIF. Prø.ver ble oppløseliggjort i fysiologisk medium supplert med 40% W/V polyetylenglykol 6000. Intramuskulære injeksjoner i nakken på dyrene ble utført med 3 ml av oppløs-ningen på dag 0, 10, 30 og 60 i 7-månedersperioden. I løpet av den syv måneder lange behandlingsperioden mottok dyrene et konsentrat ad libitum. Hver måned ble dyrene veiet, og blodprøver ble tatt for ytterligere analyser. Resultatene angående parametrene som ble undersøkt i dette zootekniske eksperiment, er angitt nedenunder.

1) Statistisk analyse av levetids- vektøkningen ( life weight gain) av sammenligningsdyr og behandlede dyr - Variansanalyse av økningen i kroppsvekt over dyrenes levetid ble utført på 27 dyr som var i live den 27. september 1984 (16 sammenligningsdyr og 11 behandlede dyr). På det tidspunkt var forskjellen i levetids-vektøkning mellom de 16 sammenligningsdyr og de 11 behandlede dyr 31,3 kg pr.

dyr, dvs. 11% større i forhold til sammenligningsdyrene.

Forskjellen er statistisk signifikant ved P 0,10.

- Dersom ytelsen av de tre dyrene som ved et tilfelle døde i løpet av eksperimentet tas i betraktning, er forskjellen i levetids-yektøkning mellom sammenligningsdyr og behandlede dyr 34,9 kg pr. dyr i favør av de behandlede dyr.

- Avviket målt som levetids-vektøkning av behandlede

dyr i gruppe 5 (SRIF, MTP behandlet) og 3 (SRIF, MDP behandlet) er lite (5,7 kg) og uten noen statistisk betydning.

- I løpet av forsøksperioden var næringsinntaket for

de behandlede dyr 50 kg høyere enn for sammenligningsdyrene.

- For samme næringsinntak var den samlede vektøkning

av et behandlet dyr 30 kg høyere enn for sammenligningsdyr.

- Næringsinntaket pr. kg levetids-vektøkning avtar fra 5,46 kg (sammenligningsdyr) til 5,06 kg (behandlede dyr)

(hvilket representerer 400 g mindre i favør av de behandlede dyr).

- Analyse av de grafiske kurver viser at behandlingen gir moderate resultater i løpet av de første to måneder, en brattere økning i vektøkning i de følgende tre måneder og en tilsynelatende1 langsommere økning i den gjenværende periode. - Analyse av skrotter (på ribbensegment og skrott: relativ sammensetning i muskler, adipo-bindevev og ben) ble utført.

De behandlede dyr oppviste lignende forhold i disse avdelinger sammenlignet med sammenligningsdyrene.

Behandling av dyrene med GPP

Undersøkelse av biologiske parametre:

De følgende parametre ble undersøkt eksperimentelt:

- blodglukose

- T4 (RIA)

- T3 (RIA)

Ingen forskjell mellom behandlede dyr og sammenligningsdyr .

- Testosteron (RIA)

Veksthormon (RIA) ble målt ved den tredje måned etter den opprinnelige GPP-injeksjon.

Ingen statistisk forskjell mellom behandlede dyr og sammenligningsdyr.

Anti- SRIF- antistoffer

Deteksjon av frie bindingsseter for SRIF ble utført

ved forskjellige tidsrom etter den opprinnelige behandling

1 25

ved bruk av I-Tyr-SRIF som en tracer. En aktivkullsepara-sjon ble brukt til måling av bundet og fri radioaktivitet etter en inkubasjonsperiode på 48 timer ved 4°C av spormidlene med forskjellige fortynninger av serumprøvene.

Spesifikk binding ble observert tre måneder etter den opprinnelige GPP-injeksjon og er hovedsakelig begrenset til dyrene som ble behandlet med GPP.

90% av dyrene behandlet med GPP oppviste bindingsseter 125

for I-Tyr-SRIF. Titrervæskene (titers) oversteg aldri 1/200 (endelige fortynninger) for GPP-behandlede dyr og forble stabile under hele forsøksperioden.

Claims (13)

1. Forbindelse til å fremme veksten av og/eller melkeproduksjonen fra husdyr, karakterisert ved at den består av somatostatin eller en homolog derav, i naturlig eller oksidert tilstand eller i proform eller i pre-proform koblet, eventuelt over et brodannende element, med minst ett muramylpeptid.

2. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den består av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin eller en homolog derav koblet med somatostatin eller en homolog, i sin naturlige eller oksiderte tilstand eller i proform eller pre-proform.

3. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den består av en ester, f.eks. C^ -C^ q-alkylesteren av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-lysin koblet ved karboksylgruppen til somatostatin eller til en ester av somatostatin, f.eks. Cj -C^n -alkylesteren derav, i naturlig eller oksidert tilstand eller i proform eller preproform.

4. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at et muramyldipeptid er koblet ved sin karboksylende til karboksylgruppen av somatostatin eller av en ester av somastostatin, i naturlig eller oksidert tilstand eller i proform eller pre-proform.

5. Forbindelse som angitt i krav 1, karakteri- s ert ved at den svarer til formelen

hvor R er gruppen SRIF-OMe eller gruppen -L-Lys-SRIF OMe idet SRIF er somatostatin eller en homolog derav.

6. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at homologene av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin er valgt fra gruppen bestående av: - substitusjonsprodukter av hydrogen av 1-hydroksygruppen eller 1-hydroksy av sakaridringen ved alkyl, aryl, alkylaryl, arylalkyl eller ved aminogruppen hvor substitusjonsproduktene har funksjonelle grupper såsom hydroksy, amin, karboksamid, sulfonamid, eter, tioeter; - substitusjonsprodukter av hydrogen av 6-hydroksyfunksjon eller 6-hydroksy av sakaridringen eventuelt beskyttet av karboksamid, sulfonamid, eter, tioeter, ester, tioester eller erstattet med amin, eventuelt inneholdende aryl-, fenyl-, heterocykliske, alkyl-, karbonyl-, amino-, sulfhydryl-, eller peroksyl-grupper; - forbindelser hvor alanylresten av muramylpeptidet er substituert med arginyl-, aspargyl-, aspartyl-, glutamyl-, glycyl-, histidyl-, hydroksyprolyl-, isoleucyl-, leucyl-, lysyl- , metionyl-, fenylalanyl-, prolyl-, seryl-, treonyl-, tryptofanyl-, tyrosyl-, valyl- eller aminobutyryl-rester; - forbindelser hvor karboksylfunksjonen av D-isoglutaminylresten er forestret eller substituert med en hvilken som helst annen aminosyre som har en annen karboksylfunksjon eller en lysylrest av et muramyltripeptid er substituert med en aminosyre som supplementært til sine amino- og karboksyl-funksjoner har en amino-, hydroksyl- eller syrefunksjon, idet en slik aminosyre eventuelt kan være asparginsyre, glutaminsyre, ornitin eller tyrosin. .

7. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at homologene av somatostatin er valgt fra gruppen bestående av: - substitusjonsprodukter hvor minst ett er substituert i en hvilken som helst stilling på kjeden med en naturlig eller ikke-naturlig L- eller D-aminosyre f.eks. taurin eller aminobutyrsyre; - DES-former samt cykliske former (ikke reduserbare cykliske analoger) og proformer, f.eks. S.S.28 aminosyrer-form og SS DES-25 proform i deres reduserte eller oksiderte former; - andre former med ytterligere Nr^ -avsluttet aminosyre som fås fra peptidsyntese eller DNA-rekombinantteknikker, enten som et molekyl som oppviser en del av de naturlige presek-venser, eller som molekyler som oppviser en hvilken som helst sort substitusjon i en hvilken som helst stilling av denne proform; - molekyler som fås fra beskyttelsen av reaktive grupper på sidekjedene av aminosyrene; - glykosylerte somatostatinanaloger som fås fra glykosylering av 5-aspargin, 13-serin, 10- og 12-treonin eller en hvilken som helst annen stilling forutsatt at denne stilling er opptatt av en av disse 3 aminosyrer; - substitusjonsprodukter av svovel i cysteinrest ved selen; - derivatiseringsprodukter av somatostatindelen av et hvilket som helst GPP som fås fra bruken av en polymer av forskjellig grad av somatostatin selv som beholder i det minste en og fortrinnsvis flere immunogene determinanter av somatostatin.

8. Fremgangsmåte til fremstilling av en forbindelse som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at muramylpeptid eller en homolog derav kondenseres med somatostatin eller en homolog i naturlig eller oksidert tilstand eller i proform eller pre-proform i nærvær av en egnet kondensasjonsreagens.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin eller en homolog derav omsettes med somatostatin eller en homolog derav i et forhold på 1:1 - 3:1.

10. Preparat til å fremme veksten av og/eller melkeproduksjonen fra husdyr, karakterisert ved at det inneholder minst én forbindelse som angitt i et av kravene 1-7.

11. Preparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at det inneholder den aktive forbindelse i en virksom mengde på 10-500 ug pr. dose, avhengig av mottagerens art og typen immuniseringsprosess som velges.

12. Preparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at det innbefatter en eller flere eksipienter og bærermaterialer som gjør preparatet egnet til parenteral injeksjon f.eks. intramuskulær eller subkutan injeksjon eller forsterkende injeksjoner eller til å inntas gjennom munnen eller ved nesedusj.

13. Bruk av forbindelsen som angitt i et av kravene 1-7 til å fremme veksten av og/eller melkeproduksjonen fra husdyr ved en immunogen virkning på somatostatinsekresjonen hvilket innebærer en øket sekresjon av det endogene veksthormon.