NO851176L - Langstrakt lampe. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en langstrakt lampe

med minst et lysstoffrør og et underliggende gitterverk av langsgående reflektorer, parallelle med lysrøret, og kryssende tverrlameller med stort sett V-formet tversnitt om lamellgrener som har fortrinnsvis parabelformet tverrsnitt.

Disse lampegitre danner et brenningsvern som skal fungere

på slik måte at en rombelysning er stort sett blendingsfri under en bestemt synsvinkel.

Lamper i overenstemmelse med den innledende del av krav 1

er kjent fra DE-PS 26 45 702. Lampenes gitterverk består av langsgående reflektorer, parallelle med lampen, og vinkelrett kryssende, reflekterende tverrlameller med stort sett V-formet tverrsnitt og med lamellgrener som har parabelformet tverrsnitt. Disse gitterverk kan imidlertid bare styre en del av lysstrømmen. Den vertikalt utstrålende del av lysstrømmen fra lampen passerer uhindret gjennom gitrene og kan derved medføre sterkere lysvirkninger i underliggende soner, eksempelvis refleksblending ved en motsvarende anordning på en arbeidsplass.

Gitteret har også som formål å styre lysstrømmen fra det langstrakte lysstoffrør i ønskede retninger. I lampens tverr-retning lar dette seg oppnå på enkel måte, da lysrøret med sitt runde tverrsnitt er av relativt liten dimensjon jevnført med gittertverrsnittet og følgelig danner en praktisk talt punktformet lyskilde. Jevnført med mellomrommet mellom to lameller er lampens dimensjon i langsgående retning meget stor. Hvert lamellsegment belyses av en lampeseksjon av vesentlig større lengde enn lamell-segmentet. Retningsvirkningen av et slikt gitterverk er derfor meget liten i langsgående retning.

Ifølge DE-OS 30 30 080 er det foreslått en arbeidsplasslampe hvor lysstrømmen i lampens lengderetning vil kunne styres mer effektivt grunnet skråplassering av gitterlamellene. Lampens lysstrøm parallelt eller nesten parallelt med de skråttforløpende lamellplan passerer uhindret mellom lamellene. Disse lameller overdekker hverandre, og av den grunn vil riktig nok intet lys passere uhindret i vertikal retning, men lamellene vil opplyses av flerdoble refleks, og deler av lysstrømmen vil derfor ledes i uønsket retning. For å minske denne uønskede andel er det foreslått enten å anvende ikke-reflekterende, dvs. svarte hjelpelam-eller, eller at undersiden av de skråttliggende lameller anordnes ikke-reflekterende. Dette vil i begge tilfeller medføre stort lystap. Disse lamper ville, særlig i de relativt store endesoner, fremkalle store lysvirkninger som følge av den direkte lysutstrøm-ning og grunnet flerdoble reflekser, slik at de underliggende arbeidsplasser mottar en høy lysstrømandel i ugunstige vinkler, med deravfølgende refleksblending. Disse lysvirkninger kan heller ikke forebygges med de tidligere foreslått, svertede hjelpelam-eller, som dessuten vil øke fremstillingsprisen for et slikt gitter og forårsake store lystap.

Ifølge DE-PS 26 30 556 er det, for langstrakte lamper, foreslått å styre lysstrømmen i lampens lengderetning ved hjelp av prismeskjermer som vil gi et meget retningsbestemt lys. Det viser seg imidlertid i praksis, at hvert prisme frembringer et spektrum grunnet lysbrytning. Effekten av prismet som optisk system er meget liten jevnført med lyskilden. Ved siden av lys-strømsstyringen som bare vil foregå i ønsket retning i en liten sektor, vil det i det øvrige, store romvinkelområde opptre en betydelig spredning og totalrefleks som medfører en meget stor spredningsandel i tillegg til den ønskede lysretningsstyring.

Den uunngåelig lysforplantning i slike plastprismeskjermer vil dessuten bevirke at skjermen opplyses totalt i så stor grad at det oppstår blendingsvirkninger på den underliggende arbeidsplass.

Oppfinnelsen har som formål at den overveiende del av den nedadrettede lysstrøm fra lysrøret i en lampe av den innledningsvis omtalte art skal kunne ledes i gitterlengderetningen inn i den nedre halvrom, slik at bare en meget liten del av lysstrømmen fra lampen vil kunne passere direkte og uhindret i lampelengde-retning gjennom gitteret.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved en lampe av den innledningsvis omtalte art, som kjennetegnes ved at det på hver av tverrlamellenes ene gren er anordnet en lysledeplate som strekker seg skrått oppad nesten til lyskilden og som i vertikalprojeksjon dekker mellomrommet til den nærmestliggende tverrlamell.

Ifølge oppfinnelsen vil en langstrakt lampe delt i seksjoner av lysledeplatene som strekker seg nesten til lyskilden, hvorved hver lamell eller hvert lamellsegment bare belyses av en bestemt, kort lampeseksjon. Det lysstyrende "optiske system" vil derved bare motta lysstrøm fra et begrenset romvinkelområde. Alt etter lysledeplatenes helling kan posisjonen av det "lysende" romvinkel-området forandres i forhold til den lysledende optikk. Følgelig kan den ønskede hovedutstrålingsretning i overenstemmelse med lampens ønskede lysfordeling forutbestemmes, slik at ingen eller ingen nevneverdig lysstrømandel kan passere direkt gjennom gitteret. Ved motsvarende stilling av tverrlamellene med tilhørende lysledeplater vil følgelig disse lamper være særlig egnet for anvendelse som arbeidsplassbelysning i forbindelse med billedskjermapparater, hvor det stilles større krav til blendingsfritt miljø.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et del-lengdesnitt av en gitterlampe hvor tverrlamellene er utstyrt med innbyrdes parallelle lysledeplater. Fig. 2 viser et lengdesnitt av en gitterlampe med utadrettet lysstrømfordeling.

Fig. 2a viser den tilhørende lysfordelingskurve.

Fig. 3 viser et lengdesnitt av en gitterlampe med asymmetrisk lysstrømfordeling.

Fig. 3a viser den tilhørende lysfordelingskurve.

Fig. 4 viser et lengdesnitt av en gitterlampe med innad-rettet lysstrømfordeling.

Fig. 4a viser den tilhørende lysfordelingskurve.

Det henvises innledningsvis til fig. 1. Som det fremgår er det, under en lampe 1 som fastholdes i en ikke vist armatur, plassert et gitter bestående av langsgående reflektorer 2 som er anordnet parallelt med lampen, og tverrlameller 3 med V-formet tverrsnitt, som forløper vinkelrett mot reflektorene. Disse tverrlameller som danner reflektorene, innbefatter lamellgrener 31 og 32 med parabelformet tverrsnitt. Lamellene består fortrinnsvis av høyglanspolert eller silkematt speilmateriale. Den ene lamellgren 31 på hver av tverrlamellene 3 er forbundet med en lyslede plate 4 som strekker seg nesten til lampen 1 og danner en vinkel med horisontalplanet.

For å unngå at lys fra lampen 1 strømmer ut gjennom spalten mellom to nabo-tverrlameller 3, er lysledeplatene 4 slik dimens-jonert at de i vertikalprojeksjon dekker dette mellomrom mellom nabo-tverrlameller 3. Ved den viste lampe vil hovedsakelig, som angitt med stråler 5, lys som er reflektert ved lamellgrenen 31, strømme ut fra gitteret i lampens 1 lengderetning. Som følge av at lysledeplatene 4 er parallelle med hverandre, vil det ut-strømmende, reflekterte lys bli ensrettet i sterk grad.

For å oppnå en utadrettet lysstrømfordeling som utgår fra en tverrsymmetriakse, kan det anordnes et gitterverk med to gitterseksjoner, som vist i fig. 2. Lysledeplatene 4'' på tverrlamellene 3<1>' til høyre for symmetriaksen er rettet skrått oppad mot høyre, slik at lysstrømretningen forløper tilnærmelsesvis som strålen 5'<1>. Til venstre for symmetriaksen forløper lysledeplatene 4' på tverrlamellene 3' skrått oppad mot venstre til lampen 1. Lysstrømretningen blir derved som vist med en stråle 5'.

En gitterlampe som vist i fig. 3, vil gi en asymmetrisk lysstrømfordeling. Samtlige lysledeplater 4'<1>' forløper innbyrdes parallelt og skrått oppad mot høyre til lampen 1. Retningsvirkningen blir som vist med strålene S<11>'. Lysfordelingen motsvarer lysfordelingskurven ifølge fig. 3a.

En gitterlampe som vist i fig. 4, er særlig egnet som arbeidsplassbelysning. Gitteret på denne lysarmatur med lampen 1 er også i dette tilfelle inndelt i to seksjoner. Til høyre for symmetriaksen forløper lysledeplatene 4'<11>'<1>skrått oppad mot venstre til lampen 1. De antydede stråler 5''<1>' og 5''''<1>angir de utpregede hovedretninger for lysfordelingskurven ifølge fig. 4a. En slik lysfordeling er særlig ønskelig for arbeidsplass-belysninger.

Gitterverkene ifølge oppfinnelsen kan imidlertid i prinsipp fordeles i flere soner med lysledeplater som forløper innbyrdes parallelt eller mot hverandre. Avstandene mellom tverrlamellene kan derved være konstant eller varierende.

Tverrlamellene i gitterverket kan også være slik anordnet at de ikke forløper vinkelrett mot lampelengderetningen, og dette vil gi en asymmetrisk lysstyrkefordeling diagonalt mot lampe-grunnplanet.

Claims (4)

1. Langstrakt lampe med minst ett lysstoffrør og et underliggende gitterverk av langsgående reflektorer, parallelle med lys-stoffrøret, og kryssende, reflekterende tverrlameller med tilnærmelsesvis V-formet tverrsnitt, hvor lamellgrenenes tverrsnitt fortrinnsvis er parabelformet, karakterisert ved at det ved hver tverrlamells (3) ene lamellgren (31) er anordnet en lysledeplate (4) som strekker seg skrått oppad nesten til lysrøret (1) og derved i vertikalprojeksjon dekker mellomrommet til den nærmestliggende tverrlamell (3).

2. Lampe i samsvar med krav 1, karakterisert ved at samtlige ledeplater (4,4''') er anordnet parallelt med hverandre .

3. Lampe i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ledeplatene (henholdsvis 4',4 <1> ''' og 4 <1> ' <1> ,4 <11> ''') er rettet sonevis mot hverandre.

4. Lampe i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ledeplatene (4) er utformet på den angjeldene gren (31) av tverrlamellen (3).