NO851579L - Beholder og fremgangsmaate samt apparat for fremstilling av denne. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører beholdere for væsker, særlig sterile oppløsninger, slik som øyebadevann, kontaktlinserenseopp-løsninger, og medisiner, samt fremgangsmåte og anordning for å fremstille slike beholdere.

Man har lenge insistert på at øyedråper skal gjøres sterile og holdes relativt fri for mikroorganismer etter åpninger ved å innbefatte et konserveringsmiddel i øye-dråpeoppløsningen. Uheldigvis kan vedvarende bruk av øyedråper som inneholder konserveringsmiddel ha en skadelig virkning for øynene.

Det ble derfor foreslått at sterile øyedråper ble tilveie-bragt i mindre beholdere for enkeltanvendelser hvoretter beholderen kastes, for derved å unngå nødvendigheten av konserveringsmiddel.

Sterile krav settes også til øyebadevann som påføres øyet ved hjelp av et øyebad og også løsninger for å rense kontaktlinse, særlig kontaktlinser av plast. På ny kan økningen av konserveringsmiddel bli skadelig for øyet.

For unngå behovet for et konserveringsmiddel, kan øyebade-vannet eller linserenseoppløsningen puttes i kastbare sterile beholdere og badevannet kun anvendes en gang.

Et formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en slik beholder i tilknytning til en påførings eller doserings-beholder, slik som et øyebad, egnet for en enkeltbehand-ling/påføring og så kasting.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe fremgangsmåte og anordning for frembringelse av slike beholdere. Ifølge et første trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes éh beholder for en væske, slik som en steril oppløsning eller medisin i tilknytning til en påførings eller doserings-beholder, slik som et øyebad egnet for bruk til behandling av øyet eller for påføring av oppløsningen til en gjenstand som skal rengjøres, slik som en kontaktlinse, eller for inntak av en medisindose.

Påførings/doseringsbeholderen som i det etterfølgende er henvist til et bad, og hovedbeholderen kan være således tilknyttet hverandre at den sterile oppløsning kan over-føres til badet fra beholderen uten at beholderen og badet mister tilknytning med hverandre. Alternativt kan slik overføring utføres kun etter at slik tilknytning er opp-hørt.

I en første foretrukket utførelsesform er badet forbundet med beholderen, slik at forbindelsen danner en tetning for beholderen. Eksempelvis kunne badet og beholderen krympes sammen etter fylling av beholderen. Avvridning av badet vil så åpne beholderen for fylling av badet.

I en andre foretrukket utførelsesform er beholderen og badet i et stykke. Beholderen kan være en forlengelse av badet og med en f jernbar barriære mellom disse. En slik barriære kunne være en avpillbar folie eller lignende som dekker beholderdelens munning. Fjerning av barriæren om-danner så_ det hele til et bad.

I en tredje foretrukket utførelsesform kan beholderen og badet være således forbundet at en del av badet eller tilknyttet dermed kan trenge gjennom en del av beholderen når beholderen og badet tvinges ytterligere sammen, f.eks. ved hjelp av innbyrdes skruegjenging. Gjennomtrengningen av beholderen vil tillate dens innhold å strømme eller bli tvunget, f.eks. ved klemming av beholderen, inn i badet. Fortrinnsvis.vil hver utførelsesform av oppfinnelsen lages i utgangspunktet av plastmateriale, idet tykkelsen og typen av plastmaterialet velges ifølge den ønskede styrke/bøylighet for hver del. Eksempelvis vil beholderen vanligvis være relativt tynnvegget for å hjelpe til med tømmingen av innholdet i beholderen ved klemming, mens for delene som skal trenge gjennom kan kreves større tykkelse eller endog langt stivere materiale.

Oppfinnelsen kan således tilveiebringe en kombinert beholder og bad som kun kan anvendes en gang og så kastes. Dette betyr at intet konserveringsmiddel trengs i oppløs-ningene i beholderen forutsatt at fyllingen av beholderen er blitt utført under sterile forhold.

Beholderene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på en hvilken som helst egnet måte. Fortrinnsvis skjer frem-stillingen ved støpning, eventuelt sprøyte eller blåse-støpning avhengig av den utførelsesform som skal lages.

For utførelsesformer hvor en hovedbeholder sammenføyes med en applikatorbeholder som har åpen topp, f.eks. tjenende som et øyebad, hvor fjerningen av applicatorbeholderen med åpen topp tjener til å åpne hovedbeholderen for fylling av applikatorbeholderen, er det klart at hovedbeholderen bør tettes umiddelbart etter fylling med væske. Applikator eller påføringsbeholderen er hensiktsmessig, sammenføyet med hovedbeholderen ved en avbrytbar tetningsposisjon (fortrinnsvis den samme posisjonen som tetning etter fylling av hovedbeholderen), og adskillelsen av applikatorbeholderen fra hovedbeholderen kan hensiktsmessig tilknyttes åpningen av sistnevnte for overføring av væske til førstnevnte.

Ifølge et andre trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en beholder og øyebad forbundet slik at forbindelsen danner en tetning for beholderen,-omfattende trinnene å danne beholderen og øyebadet i et stykke i en støpeform fra en tubulær søyle og fylle beholderen forut for avtetning av samme.

Ifølge et tredje trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes en anordning for fremstilling av en beholder og øyebad forbundet slik at forbindelsen danner en tetning for beholderen, omfattende en støpeform for dannelse av en tubulær søyle i beholderen og øyebadets og midler for å fylle beholderen forut for avtetning av samme.

Fortrinnsvis anvendes en blåsestøpningsteknikk til å forme søylen av varmt tubulært plastmateriale til beholderen og øyebadet. For dette vil adskillbare hovedstøpedeler omgi søylen og en blåsespindel vil forme søylen til sin form, vanligvis med sugning tilført støpeformens indre, hvoretter den samme spindelen kan fylle den således formede hovedbeholderen med væske før topp eller hodestøpedeler avtetter hovedbeholderen. En tilbaketrekkbar spindel med separate, vanligvis konsentriske passasjer for luft og væske er egnet.

Det vil forstås at topp eller hodeavtetning vil gi bruddformas jon, hvorved en toppdel kan avvris for å åpne hovedbeholderen, .og at en slik fjernbar toppdel kan tilknyttes et separat laget øyebad-av samme eller forenlig materiale, -slik at forbindelse kan lages til toppdelen ved hjelp av hvilke som helst egnet midler, eksempelvis rotas jonssveisning.

Det er imidlertid praktisk å danne eller fullføre dannelsen av applikatorbeholderen, særlig øyebad, som en toppdel av hovedbeholderen, dvs. fra den samme søylen, og vanligvis som en tallerken eller koppform som kan håndteres via hva som avvris fra hovedbeholderen. En glatt kant kan lett frembringes ved å trekke en varm tråd over toppen av søylen, uansett etter eller før blåsestøp- ning, endog etter at man har forlatt støpeformen. Dessuten tillater et grundt U-formet trau i toppen av støpedelene en tilsvarende formet varm tråd til å gi en tilfredsstillende dobbelt-bueformet kant for et øyebad.

En slik bueform av kanten kan ellers dannes under anvendelse av tidligere nevnte spindel, hvor denne har skjerpede kanter for derved å kutte toppen av søylen når spindelen beveges inn i operativ stilling relativt støpe-formen. En slik spinden kan dessuten tjene til å ta bort overskytende søylemateriale når den trekkes tilbake, dvs. beveges bort.

Alternativt kan slik bueformet leppedannelse avhenge av bevegelsen av topp eller hodestøpedelene som forskyver søylematerialet mot tilsvarende dannet kanter hos den da operativt plassert spindel.

I begge av disse sistnevnte tilfeller kan det gjerne fore-trekkes senere å anvende en varmtrådstrimming for å sikre eller forbedre den ønskede glatthet av kanten etter til-baketrekningen av spindelen. Dessuten er det særlig foretrukket at disse spindelkantdannelser kan gjøres relativt andre forslag her, nemlig den å ha en spindelspissdannelse som utvendig er tilpasset den ønskede indre form av applikatorbeholderen.

Alternativt kan beholder/applikatorbeholderen dannes opp-ned i en støpeform. Vanligvis for lettere fjerning av en støpt beholder fra støpeformen tilveiebringes sett av stifter som kan danne kontakt med å gripe det smeltede plastmaterialet gjennom støpeformens basis. Ettersom støpedelen går fra hverandre, trekkes disse stifter tilbake og tar den støpte beholderen med seg for å føre den eksempelvis på en transportør for fjerning fra støpe-området.

Det forestilles her at, istedet for sett av stifter, kan en føring i form av en indre støpeform for applikatorbeholderen anvendes. Således går en søyle av varmt plast-rør inn i støpeformen og fastknipes nær bunnen før fylling. Overskuddsmaterialet ved bunnen støpes til en applikatorbeholder ved innføring av føringen som så vel som støpning også griper eller holder applikatordelen for fjerning av det hele etter toppavtetning. Fastknipingen av søylen nær dens bunn tilveiebringer bruddpunktet for senere avrivning av applikatoren for å åpne hovedbeholderen for derved å bruke den væske som befinner seg i denne.

Applikatorbeholderstøpning av fordelen med å gi større sikring mot forvrengning av den tilsiktede applikatorbe-holderform enn det som gis ved ganske enkelt å tilføre vakuum under lukking av støpedelen for å danne tetningen.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli ytterligere beskrevet, kun i form av eksempel, med henvisning til de vedlagte tegninger.

Fig. 1 viser skjematisk en første utførelsesform av

oppfinnelsen.

Fig. 2 .viser skjematisk en andre utførelsesform av

oppfinnelsen.

Fig.. 3 viser skjematisk en tredje utf ørelsesf orm av

oppfinnelsen.

Fig. 4 er et snitt gjennom en blåse-støpningsanordning.

Fig. 5 viser en annen kant av støpeformens topp.

Fig. 6 og 7 illustrerer skjematisk avslutningsteknikk-ene for fremstilling av en beholder ifølge oppfinnelsen dannet i anordningen ifølge fig. 4 og 5. Fig. 8 viser skjematisk et annet forslag ifølge

oppfinnelsen.

I fig. 1 har en beholder 10 av plastmateriale av sylind-risk form som inneholder steril oppløsning en flens 12 som danner en basis for beholderen. Beholderen 10 er ved sin øvre ende 13 overbygget av et bad 14 som er dannet i et stykket med beholderen. Ved den merkbare overgang mellom beholderen 10 og badet 14 finnes en avskrellbar folie 16 som lett fjernes slik at hele beholderen kan anvendes som et øyebad.

I fig. 2 omfatter en kombinert avtettet beholder/- applikatorbeholderinnretning. 20 med åpen topp særlig en avtettet hovedbeholder 22 for øyebadevann og/eller utskyllingsvæske 24 og et øyebad 26 sammenføyet ved stedet 28. Hele anordningen 20 kan lages og leveres som en steril pakning beregnet for engangsbruk, dvs. innholdet 24 i hovedbeholderen er tilstrekkelig for en enkelt fluidum-anvendelse, normalt for et øye, men eventuelt for begge av brukerens øyne. En fortynnet eller på annen måte svekket bruddformas jon 30 muliggjør at øyebadet 26 kan vris eller på annen måte avbrytes fra hovedbeholderen 22 for å gjøre sistnevnte åpen ved sin topp og førstnevnte lett håndtert ved hjelp av delen 28 som da danner en stett, endog en stett med en fot ved hjelp av hvilken den kan plasseres på en flat overflate, særlig hvor bruddformasjonen er, slikt det fullt ut mulig, i realiteten ved et lavere sted på hovedbeholderen, typisk ved kantene av en kuppelformet toppformas jon.

I fig. 3 er en beholder 40 og bad 42, begge av plastmateriale, forbundet ved hjelp av en innbyrdes respektiv skruegjenging 43 og 44. Badet 42 har gjennom sin basis en trakt 46 spm har en spiss ende 47 og åpninger 48 sine sider for å tillate passasje av fluidum gjennom til badet.

Beholderen 40 har en hals 49 som er avtettet av en gjennomtrengbar membran 50. For å bryte tetningen 50 skrues beholderen og badet sammen slik at spissen 47 trenger gjennom membranen 50. Den sterile oppløsning i beholderen kan overføres til badet ved å klemme beholderen og oppløsningen blir så tilført øyet fra badet.

For å hindre uhelsmessig spruting av oppløsning inn i øyet mens man fyller øyebadet, kan trakten 46 ha en eller flere avledere (ikke vist) over sin øvre åpning.

Selv om tre utf ørelsesf ormer av oppfinnelsen er blitt beskrevet i detalj, vil man forstå at andre beholder/bad-kombinasjoner kan fremstilles som omfatter oppfinnelsens prinsipper.

En foretrukket fremstillingsmåte for anordningen 20 er ved tilpasning av kjent blåsestøpningsteknikk for hovedbeholderen 22. Således vises i fig. 4 en blåse-støpnings-anordning 230 som omfatter en første eller hovedstøpe-seksjon 232 som har et indre hulrom 234 som tilsvarer legemet for hovedbeholderen 22 og en andre støpeform-seksjon 236 for avtetning av hovedbeholderen 22 og for dannelse av øyebadets 26 ytre form, og en søyleholdings-seksjon 238 som lett holder søylen ved hjelp av sug og hjelper til å danne den øvre kanten av øyebadet. Den andre støpeformseksjonen 236 kunne i seg selv være i to deler, dvs. en for avtetning av hovedbeholderen og den andre for dannelsen av øyebadet. Fremstillingsdetaljer for seksjonene 232, 236 og 238 er ikke vist, men er alle i innbefattet som separate halvdeler i støpeformdelene 230A, 230B henholdsvis til venstre og høyre i fig. 4 relativt en midtre bruddlinje. Disse støpeform deler 230A og 230B er bevegelig bort fra hverandre og mot hverandre i tegningsplanet. Vanligvis er disse støpeformdeler 230A og 230B ytterligere bevegelige mot hverandre i en retning gjennom tegningsplanet mellom en innføringsstasjon og en støp-nings/fyllingsstasjon.

Fig. 4 angir et konvensjonelt spindelsystem 240 i støp-nings/fyllingsstasjonen. Innføringsstasjonen (ikke vist) omfatter hensiktsmessig et plastekstruderingstrinn som er betjenbart for fremstilling av varmt plastrør, vanligvis nedadrettet, til en lengde som er noe lenger enn høyden av støpeformdelene 230A, 230B. Sistnevnte vil ankomme adskilt til innføringstrinnet og der lukkes sammen for å avtette en ende av det varme plastrøret, se løpsdannelsen 241 ved bunnen av hovedstøpeformseksjonen, og høyst løse-lig gripe og lokalisere det varme plastrøret over hoved-støpef ormhulrommet 234 i seksjonen 238. Etter avkutting av det varme røret fra ekstrudererens utløp, hensiktsmessig i nærheten av dette, for å danne søylen fra hvilken anordningen derav dannes, beveges de sammenlukkede støpe-formdelene 230A, 230B til støpnings/fyllingsstasjonen.

Spindelsystemet 240 i fig. 4 er vist med to konsentriske rør 242, 244 som rager ut fra et tredje konsentrisk rør 246 som ender ved en spindelhodeformasjon 248. Spindelhodet er bevegelig inn i og ut av toppstøpef ormseks jonen 236 og rørene 242, 244 gått inn i hovedstøpeformhulrommet 234. De foretrukne anvendelser av rørene 242, 244 og 246 er for henholdsvis trykkgass, vanligvis varmluft, til-førsel, væskefylling, og luftutslipp i det minste ved væskefylling. Hensiktsmessige ventiler, slik som 245 på staven 247 i røret 242 og ved den øvre enden av spindelen (ikke vist), målings og syklustidsbestemmende utstyr vil være tilknyttet spindelsystemet i ..fig. 4, ytterligere sammenlåst med i det minste vakuum eller sugforkammeret 250 om hensiktsmessige sidevegger forsynt med åpninger i hovedstøpeformhulrommet 234 og kammeret 254 for den andre støpeformseksjonen 236, og kammeret 258 om søyleholdings-seksjonen 238. Piler angir forbindelse mellom støpe-formens indre og de tidligere nevnte kammeret 250, 254 og 258.

Røret 244 er utvidet for derved å danne kontakt med det indre av søylen for å utføre en tetning til søylens indre mens hovedbeholderen formblåses mot det indre av hovedhul-rommet 234 ved hjelp av luft via røret 242 med ventilen 245 åpen. Ventilen 245 blir så lukket, en ventil (ikke vist) åpnes for å slippe øyebadvæske via røret 244 som er blitt senket for å gi et utslippsgap mellom dette og søylen. Etterpå vil spindelrørene 242, 244 bli trukket tilbake, spindelhodet 248 senket og de andre støpeform-seks jonsdelene 236 vil bli lukket sammen for å avtette hovedbeholderen 22, hvorved dannes stetten 28 til øyebadet 26 og skapes en avvridningsbruddformas jon i tetningen til hovedbeholderen, og for å danne hoveddelen av øyebadet mellom støpeformdelene og spindelen.

Muligheten for å hjelpe til med øyebaddannelsen er vist i fig. 4, idet minste ved bruken av vakuum via kammerene 254 og 258. Imidlertid vil man forstå at dannelsen av øyebadet som har åpen topp er langt mer beslektet med vanlig han-hun kompresjonsstøpning enn med blåse-støpning, og man forestiller . seg at dette kan man basere seg på fullstendig, dvs. med spindelhodet ganske enkelt forløp-ende inn i øyebadbrønnen og klemmer søylematerialet uten noen hjelp av differensialtrykk. Imidlertid kan slik hjelp tjene til å hindre forvrengning hvis spindelhodet fjernes fra øyebadbrønnen før støpformdelene 254 opereres. Hvor slik støpning av øyebadet på en sikker måte vil frem-bringe et overskudd av søylemateriale over det hele presset klar av toppen av støpeformseksjonen 238, kan dette trimmes til en tilfredsstillende glatt kantoverflate ved hjelp av en varm tråd som føres over toppen av støpe-formen, fortrinnsvis formet til å overenstemme med en grunn U-formet fordypning i denne, se 274 i fig. 5 og fig. 6 og 7. Fig. 6 og 7 er beregnet til å vise hvorledes en egnet glatt kant kan fremstilles for øyebadet. I fig. 6 og 7 har støpeformen 110 et grundt U-formet trau 116 tversover som skjærer posisjonen for søylen 112. En varm metalltråd 118 med tilsvarende form som den for toppen av støpeformen føres over støpeformen for å avkutte overskytende søylemateriale og etterlate en glatt kant for øyebadet 120 på beholderen 122.

Støpningseffektiviteten kan forbedres hvis spindelhodet har en oppad periferisk flensforsynt forlengelse, hvilken kan motta uten å skade en tidligere, varmkuttet kant av søylen, eller selv danne en tilfredsstillende glatt kant eller etterlate et moderat fremspring som kan varm-tråd-trimmes, eller selv kutte slik kant hvis påpassende måte skjerpet. Trimming av søylen forutfor støpning kan fore-tas mellom innførings og støpningsstasjonene, eller ved den ene eller andre av disse. En hvilken som helst av øyebadets kant etter støpning kan skje ved støpnings-stas jonen eller etterpå, f.eks. i en holder eller holde-trinn på et transportørsystem.

Til sist, i fig. 8, som er skjematisk, dannes en hovedbeholder/applikatorbeholderkombinasjon av en søyle 300 av varm smeltet plast som leveres til et todelt blåse/suge-støpeformsystem 301A og 301B. Hovedstøpeformseksjonene 302 er formet til å danne en hovedbeholderdel 303 og en applikatorbeholderdel 304, mens søylen fastknipes ved 305 for å avtette hovedbeholderdelen for blåsestøpning og på-følgende fylling via den åpne øvre enden av søylen 300. Toppstøpeformseksjonene 306 er vist for avtetting og dannelse av basisen for beholderen etter fylling. Ved den andre enden av søylen er en føring 310 innført mellom hovedstøpeformseksjonene 302 til å danne den innvendige formen av applikatorbeholderdelen ved kompresjonsstøpning. Alternativt kan applikatorbeholderen dannes også ved blåsestøpning, idet kompremert luft blåses på den delen av søylen for å forme denne mot støpeformhalvdelene 301A og B med sug påført støpeformens indre overflate. Når støpning og fylling er fyllført, går støpeformseksjonene fra hverandre og føringen 310 hjelper til med uttrekningen av den dannete beholderen.

Avslutning av kanten av applikatorbeholderen kan også oppnås ved hjelp av den tidligere nevnte varm-trådsmetoden. Alternativt kan kantene på applikatorbeholderen kuttes og rulles mellom støpeformen og en passende formet formingsinnretningen som virker mot støpe-formen .

Ved hjelp av fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen, kan således enhetlig beholder/øyebad for engangsbruk fremstilles og som tilfredsstiller behovet for øye-behandlinger ved at de kan gjøres sterile uten behov for konserveringsmiddel.

Claims (10)

1. Beholder for en væske slik som en steril oppløsning eller medisin, karakterisert ved at den er tilknyttet et bad som er egnet for behandling av øyet eller for anvendelse av oppløsningen på en gjenstand som skal rengjøres eller for inntak av en medisindose.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at badet og beholderen er således tilknyttet hverandre at den sterile oppløsning kan overføres til badet fra beholderen uten opphevelse av tilknytningen mellom beholderen og badet.

3. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den sterile oppløsning kan overføres til badet fra beholderen kun etter at tilknytningen mellom disse er blitt opphevet.

4. Beholder som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at beholderen og badet er i et stykke.

5. Beholder som angitt i krav 4, karakterisert ved at beholderen er en forlengelse av øyebadet, med en fjernbar barriære mellom disse.

6. Beholder som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at beholderen og badet er forbundet slik at en del av eller tilknyttet badet kan trenge gjennom en del av beholderen når beholderen og badet tvinges ytterligere mot hverandre.

7. Beholder som angitt i krav 1 eller 3, karakter isert ved at badet ér forbundet med beholderen slik at forbindelsen danner én setning for beholderen.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en beholder og øyebad, karakterisert ved at disse er forbundet slik at forbindelsen danner en tetning for beholderen, idet beholderen og øyebadet dannes i et stykke i en støpe-form fra en tubulær søyle med fylling av beholderen forut for avtetting av denne.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at adskillbare hovedstøpeformdeler omslutter søylen og at en blåsespindel former' søylen til sin form, hvoretter den samme spindel innfører i den således dannede hovedbeholderen væske før andre støpeform-deler avtetter hovedbeholderen.

10. Anordning for fremstilling av en beholder og bad, karakterisert ved at nevnte beholder og bad er således forbundet at forbindelsen danner en tetning for beholderen, og at nevnte anordning omfatter en støpe-form for forming av en tubulær søyle til beholderen og badet, og midler for fylling av beholderen forut for avtetning av samme.