NO852035L - Hvilestol med seteledd og trimmuligheter. - Google Patents

Description

BENEVNELSE

Hvilestol med seteledd. og trimmulighéter'

anvendelsesområde

Stolen kan anvendes til sitte- og liggestillinger i

ulike posisjoner,

TEKNIKKENS STAND

Slik prinsippene med sitte-/ligge-kombinasjoner lages i

dag, hengsles ryggstøtten til setet ved at man ledder disse sammen ved nedre del av ryggstøtten og bakre del av seteputen. Dette fører til en gal bevegelse i forholdei kropp/stol, og er et ortopedisk problem.

DET SOM SÆRLIG OPPNÅS

Med denne oppfinnelse vil man eliminere den friksjon som oppstår mellom ryggputen og sittende persons rygg når denne beveger seg til ulike sitte-/liggestillinger. Dette er det ortopediske problem ifølge medisinske leger.

MIDLENE SOM ER NØDVENDIG FOR AT DET SÆRLIGE' SKAL OPPNÅS

Ved å plassere hengslene (leddet) i sitteputen i posisjon mellom knebøyerne og seteballene vil man oppnå en konstent oppstøtting rundt ryggraden og bekkenet ved at man legger hengslene til et mer robust anatomisk riktig område, her hofteleddet. Dvs. at oppfinnelsen beholder en del av sitteputen til ryggputen, da dette er støpt i ett stykke;

setedelen har her form som et trBktDrsete av gammel type. Resten av sitteputen utgjør oppstøttingen av låret (kne-bøyerne). Det er også montert elBstisk rammetrekk som er festet til oppstøttingsstag (aksel) som går fra hengsel til hengsel. Dette vil medføre at man ved å søke liggestilling strammer rammetrekket opp rundt setebBllene., og derigjennom minsker setegropen. Til puten for den helstøpte rygg/sitte-. putedelen kan det også legges inn luftlommer med sammen-hengende.kanaler som gir oppstøtting rundt seteballene og opp til området rundt nedre brystvirvler, dette for ytterligere å tilpasses ulike kroppsbygninger. For å oppnå bevegelsen til de ulike posisjoner er stolsetet opphengt i en sirkelformet

remme som utgjor den bBne stolrygg og del bv sete følger til de ulike posisjoner. Hengselet som her sitter imellom eeteputen er seitreringssøkende og styrer sitteputens ytre ledd ved hjelp bv knebøyerne dB dette er mulig via føttenes konstente gulvkontakt* Stolen har håndtak som kan settes i en posisjon slik Bt men kan skyve sin egen kroppsvekt fram og tilbake over sklidebanen på rammen, Leggputen er utfor-met slik at rullen i enden fører puten til rett vinkel i

forhold til seteputeledd idet "bnhem-stilling" inntas.

FIG URF0RTEGp'ELSE

Hvilestol p" bueremme ifølge oppfinnelsen er vist på tegning, hvor figur 1 viser profil av stol. Figur 2 viser ermlenet med sklibene og låsemekanisme samt håndtak for trimbevegelser.

DETALJERT FORKLARING AU DET SOM V/I SE S PÅ TEGNINGEN

Figur 1 viser stol opphengt på sirkelbuet ramme med sirkel-bue-oppheng (0) som utgjør del av armlenet (S). Armlenet (S) følger stolrBmmens bane (T) når men forandrer posisjo-nene. Armlenet (S) har montert utløsningsmekanisme for klemmelås som gjør det mulig å låse posisjonen, figur 2t til sklibene, fig. 1 (T). Håndtak (I) til trimbevegelse montert til remme. (A) viser normBl sittestilling med mulighet for "bohem-stilling" (A2). (B) viser liggestilling hvor (E1) illustrerer sitt-liggende stilling og (B2) liggende stilling. Sirkelrammesystemet kan også løses (fig. 2) ved paralellstag til ytre sittepute fra ramme. StolrBmmens bane (T) vil da ha elipseformet bane slik et ved bakoverliggende stilling føres hele stolsetet (også med rygg) bak, slik at paralellstBgene skråstilles. Hengsel (L) er sentreringssøkende slik Bt det kan opptB styring fra knebøyerne. Hengsel (L) følger en sirkelformet sledebene under po sisjonsforand ring frB posisjon (A) til . (B). Del bv hengsel som følger sledespDret har stoppspor for bevegelsene (A2) og (B2), alternativ 2 er stiplet.

Figur 3 og 4 viser stolsetet ovenfra.

Claims (1)

1. Hvilestol m/seteledd der hengslingsleddene for liggende posisjon er karakterisert ved at ledd (L) er flyttet til posisjon mellom seteballene og knebøyerne, eller rett under hofteleddet,

   Rammenkarakterisert ved sin runde sklibane (T) som utgjør mulighet for posisjonsforandring, A-B, da armlenene karakterisert ved sin runde opphengningsslede (0) sklir til ønskede posisjoner (A* -B).

   Ytre setepute (A1, A2, B1, B2) utgjør andre del av sitteputen med sammenhengsling til ryggdelen med hengsel (L) som er sentreringssøkende. Muligheten for trim, karakterisert ved håndtak som gjør det mulig å skyve kroppsvekten fram og tilbake, der man regulerer motstanden i armlenene (S).. Håndtak festet til rammen i fig.- 2 (R), seteputene på ■ flg.• 1 • (K-Y), bekkenet med lårbenk (H).

   Fig. 3 og U viser seteputene (K-Y) karakterisert ved hendselskillet (L) midt i setet. Seteputen (K) er formet som et traktorsete av gammel type, og (Y) utgjør den ytterste (andre) delen av setet.

   Luftlommene (M) karakterisert med sine beliggenheter i sete(K) og opp i stolryggen nedre del. Fig. 1 (H) viser bekkenet og del av lårbeinet i sittestilling. Stolen kan også henges opp i et punkt med treghetsbanen i en annen posisjon slik at man oppnår den samme mulighet ved hjelp av hengsel (L). Dette vil da medføre en annen rotasjon bevegelse.