NO852234L - Hybrid eksplosiv enhet - Google Patents

Description

BERØRINGSFUNKSJONSTAST

Den foreliggende oppfinnelse vedrører forbedringer i forbindelse med funksjonstaster til bruk ved elektroniske systemer.

Funksjonstaster ble utviklet som en hjelp for operatøren og blir benyttet til å styre den behandling som utføres ved et elektronisk system. For tiden foreligger der tre typer funksjonstaster: 1) Styretast (CTRL) og flykt (ESC)-tast som betjenes i forbindelse med standardtastene, for eksempel skrive (CTRL), siter (C) sitering slutt på mange systemer vil ha den samme virkning med hensyn til abortering av det program som blir behandlet. 2) Spesielle funksjonstaster som blir identifisert som slike idet de på seg har trykket sin spesielle funksjon, for eksempel editer. 3) Myke taster. Disse taster blir rett og slett identifisert som F1, F2, F3 etc. og blir benyttet av operatøren til å selektere den ønskede funksjon eller et ønsket valg.

Det er innlysende for fagfolk på området at funksjonstastene av typen 1) og 2) angitt ovenfor er strengt begrenset til deres kommandoer, mens funksjonstastene av typen 3) tilbyr en rekke kommandoer eller valg. Imidlertid er typen 3) funksjonstaster beheftet med betydelige ulemper, i og med at de bare er identi- fisert som F1, F2, F3 etc. Brukeren må referere til et program- kodekart for identifikasjon av hver funksjonstast. Alternativt må brukeren huske den nødvendige sekvens fra tilknytningen til det spesielle program. Imidlertid, fordi hvert program er styrt av forskjellige funksjonstaster og relaterte sekvenser, er det vanligvis nødvendig å konsultere programkodekartet hver gang.

For det formål delvis å bli kvitt denne ulempe, kan brukeren på hver funksjonstast fysisk feste en merkelapp som indikerer navnet på hver funksjon, eller på noen datamaskiner er funk- sjonstastene identifisert på terminalskjermen.

Ulempen med den første metode for identifikasjon av funksjonstastene er innlysende, og selv om den annen metode er foretrukket, så begrenser den den tilgjengelige plass på terminalskjermen, og av denne grunn er identifikasjonen av funksjonstastene ofte utelatt fra skjermen av operatøren.

Nylige utviklinger gjør seg til kjenne ved

mikrodatamaskinen av type Apricot som i sitt tastastur innlemmer en separat mikroskjerm plassert i forbindelse med seks berøringsfølsomme funksjonstaster som omfatter en 2-linje væskekrystallfremviser som kan benyttes for identifikasjon av de seks funksjonstaster med funksjoner som er enestående for de aktuelle programmer som kjøres, og datamaskiner av type Hewlett-Packard HP-150 som innlemmer en berøringsfølsom skjerm.

Selv om Apricot mikroskjermen til en viss grad avhjelper de ovennevnte ulemper, er den fremdeles begrenset og avhengig av det program som kjøres på datamaskinen, idet den viser frem en funksjonsdefinisjon for en tilstøtende tast i stedet for at hver tast har en uavhengig fremvisning, mer er bare betjenlig med berøringsfølsomme funksjonstaster som ikke er foretrukket av operatøren. I tillegg er mikroskjermen ikke spesielt konstruert som et funksjonstast-verktøy, fordi den også opererer som en klokke, kalender, kalkulator eller hjelpeterminalskjerm. Videre er mikroskjermen og de tilhørende berøringsfølsomme funksjonstaster spesielt konstruert for og betjent av Apricot mykvare, og er ikke uavhengig av et hvilket som helst spesielt elektronisk system.

Hewlett-Packard har frigjort en mikrodatamaskin som har en "berøringsfølsom" skjerm. Områder av denne skjerm kan defineres som å representere en spesiell funksjon, og ved peking på dette område ("berøring av skjermen") kan operatøren bryte en rekke infrarøde stråler og datamaskinen tolker dette som en selek-tering av den funksjon. Denne fremgangsmåte er ikke foretrukket, fordi det tar operatørens hånd vekk fra tastaturet og får operatøren til å strekke seg mot skjermen. Denne handling som går ut på å strekke seg mot skjermen er en ukomfortabel prose- - dyre for operatøren.

All mykvare som brukes sammen med den berøringsfølsomme skjerm må konstrueres spesielt for bruk sammen med den, og det er nesten umulig for den tilfeldige programmerer å fremskaffe

sitt eget program for å gjøre bruk av denne egenskap.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å avhjelpe disse ulemper ved å fremskaffe et sett med selvidentifiserende funksjonstaster som er uavhengig programmerbare, og som kan bli mellomkoblet ved en hvilken som helst datamaskin eller uintelligent elektronisk system.

Det er oppdaget at det er mulig for en berøringsfølsom tast å innlemme en ikke-absolutt fremvisning med flere tegn uten å tape de kompakte dimensjoner for en vanlig tast. Det er derfor mulig å innlemme funksjonstasten ifølge den foreliggende oppfinnelse i et vanlig tastatur.

Sett under en større synsvinkel skaffer den foreliggende oppfinnelse en berøringsfunksjonstast som omfatter en ikke-absolutt fremvisning med et eller flere tegn, organer til å aktivere nevnte fremvisning og organer til å mellomkoble funksjonstasten med et elektronisk system.

Ved et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er der skaffet en perifer tastpute omfattende en eller flere berøringsfunksjonstaster, idet hver funksjonstast omfatter en ikke-absolutt fremvisning med et eller flere tegn, organer til å aktivere fremvisningen og organer til å mellomkoble tastaturet med et elektronisk system.

Ved enda et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er der skaffet et tastatur som innbefatter et tastesett omfattende en eller flere berøringsfunksjonstaster, idet hver funksjonstast omfatter en ikke-absolutt fremvisning med et eller flere tegn, organer til å aktivere nevnte fremvisning og organer til å mellomkoble tastaturet med en vertsdatamaskin.

Ved en annen side av den foreliggende oppfinnelse er der skaffet en tastpute eller et tastsett omfattende en eller flere berøringsfunksjonstaster, idet hver tast omfatter en fremvisning med et eller flere tegn, organer til å aktivere fremvisningen og organer til å mellomkoble funksjonstasten med et datamaskinsystem, slik at når man kjører et hovednivåprogram, kan hver funksjon benyttes til å fremskaffe et "spøkelses"-sett av signaler til vertsdatamaskinen som om de kom fra datamaskinens tastatur-taster, og både funksjonsdefinisjonene som er fremvist på hver funksjonstast og tegnene som er "spøkelsesfremkalt" når hver funksjonstast blir presset ned, kan endres for hver funksjonstast uten å påvirke uførelsen av hovednivåprogrammet.

Ved en annen side av den foreliggende oppfinnelse er der skaffet en tastpute som er forbundet med eller tastsett som er innlemmet i et datamaskintastatur, idet tastputen eller tastsettet omfatter en eller flere berøringsfunksjonstaster, idet hver tast omfatter en ikke-absolutt fremvisning med et eller flere tegn og har organer til å overvåke de vanlige tastetrykk som utgjør inn-signaler fra datamaskinens tastatur, og ved innføring av settet av de tegn som er definert som inn-signaler ved nedtrykking av en hvilken som helst av funksjonstastene^vil funksjonsdefinisjonene, som blir fremvist på hver funksjonstast, og de tasteslag som blir "spøkeisesfremkalt" ved etterfølgende nedtrykking av en funksjonstast, kunne endres på samme måte som om denne spesielle funksjonstast ble trykket ned i stedet. Denne prosess vil bli omtalt som "funksjonstastekvivalenskontroll". Ved enda aspekt ved oppfinnelsen blir der fremskaffet et tastsett som omfatter en eller flere berøringsfunksjonstaster, idet hver funksjon omfatter en ikke-absolutt fremvisning med et eller flere tegn, organer til å aktivere fremvisningen, organer til å mellomkoble funksjonstastene med et "uintelligent" elektronisk system innbefattende programorganer til styring av operasjonen av det "uintelligente" elektroniske system.

Oversikt over betegnelser som blir brukt

i foreliggende beskrivelse

"intelligent" elektronisk system: f.eks. datamaskin "uintelligent" elektronisk system: f.eks. kassaregister,

video, mikrobølgeovn, lyskopieringsapparater RAM lager med tilfeldig adkomst

ROM leselager

EE ROM elektronisk utviskbart programmerbart

leselager

"spøkelsesskriving" nedpressing av en av funksjonstastene ifølge den foreliggende oppfinnelse blir et sett med signaler utsendt for å programmere åpen

for innføring^, som om de ble betjent av

vanlige organer

"berøringsfølsom" en flat overflate som sender et signal når den blir påvirket^i motsetning til en vanlig tast som rager ut fra en overflate og skaffer en positiv berøringstilbakekobling ved nedtrykking av tasten.

Funkskjonstastene ifølge den foreliggende oppfinnelse er ikke-absolutte, dvs. hver tast kan representere et så og si uendelig antall av funksjoner eller valg. Disse funksjoner eller valg er spesifisert ved kommandoer fra det program som selv blir kjørt, den elektroniske systemmykvare eller uavhengig av både trykte kretskort eller mikroprosessorer som samvirker med funksjonstastene som virker på et spesielt "intelligent" eller "uintelligent" elektronisk system.

Når funksjonstasten en gang er spesifiser^vil den visuelt vise frem symboler som er representative for funksjonen eller valget på en single eller multi-tegnform på tastens overflate.

De fremvisninger som blir benyttet i produksjonsenheten^vil være avhengig av brukerens preferanse, økonomi, fysiske restrik-sjoner og tilstanden av fremviserteknologien. Det er mulig at en serie med enheter vil bli markedsført, idet der blir gjort

tilgjengelig selekterte forskjellige typer av fremvisere.

Eksempler på noen typer av fremvisere er som følger:

a) Punktmatrise - lysemiteringsdiodefremvisere

Punktmatrise - lysemiteringsdioder omfatter følgende

fordeler:

1) Tegndefinisjon av meget god kvalitet.

2) Fremviserenheter, f.eks. HDSP2000, er meget kompakte.

3) Varige og temmelig solide.

4) Økonomisk med hensyn til storskalaproduksjon.

5) Med drivmatrisen innlemmet i fremviserf1 aten, f.eks. på en HDSP2000, foreligger der forholdsvis få forbindelsespinner. 6) Fremvisere, f.eks. HDSP2000, er blitt testet over lengre tid.

Hovedulempene er:

1) Ikke økonomisk for produksjon i liten skala.

2) Stort forbruk av kraft. Det er sannsynlig at en uavhengig kraftforsyning som er adskilt fra hoveddatamaskinen^er nødvendig for drift av fremviserne. Det kan føre til vanskeligheter ved realiseringen av enheten i datamaskintastaturet. 3) Varmeutvikling. Fremviserne genererer en stor del varme.

Dette problem blir løst ved prototypen ved hjelp av tastdeksler av aluminium som virker som en varmesluk. En varmesluk vil være nødvendig for de fremvisere som blir benyttet i en produksjons-modell.

b) Punktmatrisevæskekrystall fremvisere

Fordeler:

1) Ingen varmeutvikling.

2) Lite kraftforbruk. All kraft som er nødvendig kan trekkes gjennom datamaskintastaturpluggen.

3) Økonomisk for produksjon.

4) God kvalitet med hensyn til tegndefinisjon.

5) Bruken av brikke på glass-teknologien gjør at antallet forbindelser til fremviseren kan reduseres til et minimum, men fordi denne teknologi er forholdsvis ung, har man ikke nådd den samme grad av detaljrikdom som i forbindelse med lysemiteringsdiodefremvisere, og det har resultert i en fysisk større fremviser for samme tegnstørrelse. 6) Ved innlemmelse av drivorganene for fremviseren på et trykket kretskort umiddelbart under fremviseren, kan alle nødvendige forbindelser blir gjort ved bruk av en zebra-stripe. Dersom denne fremgangsmåte anvendes riktig, kan man fremskaffe en meget kompakt og forholdsvis robust enhet.

Ulemper:

1) Generelt ikke så solid som lysemiteringsdiodefremvisere.

2) Brikke på glass-teknologi er forholdsvis ny.

3) Der foreligger en motsetning mellom synsvinkelen for fremviseren og graden av multipleksering som gjøres på de data for fremviserne.

Den nåværende type status for væskekrystallteknologi tillater produksjon av kompakte fremvisere, idet der benyttes enten brikke på glass-teknologi eller den integrerte enhet som omtalt ovenfor. De vanlige væskekrystallfremvisere er mang-foldige og drivorganer, f.eks. Philips PCF8576 vil utføre de drivfunksjoner som er nødvendig. To av disse drivenheter vil drive en 8-tegns 8x5 punktmatrise væskekrystallfremviser hvor bunnlinjen blir brukt til å understreke tegn. Det maksimale mul-tiplekseringsforhold for disse brikker er 4:a. Dette tillater en vid synsvinkel med god klarhet og tillater konstruksjon av en nesten symmetrisk enhet med en matrise som driver de øverste fire linjer og en annen matrise som driver de nederste fire.

c) Stjerneskuddfremvisere ("Starburst Displays")

Fordelene med stjerneskuddfremviseren er at den har færre

segmenter som må styres, og således blir hele kretsen enklere. I forbindelse med fremvisere er det ofte at "driveren", som styrer konfigurasjonen av fremviseren, som er den dyrest. Dersom der foreligger færre segmenter på en fremviser, er det nødvendig med færre drivere eller drivenhetene kan erstattes med enklere og billigere sådanne. Disse stjerneskuddfremvisere er mye billigere enn deres punktmatrise-motsetninger. Fremviserenhetene kan også gjøres mer kompakt, idet færre forbindelser til individuelle segmenter er nødvendig.

Stjerneskuddformatet er tilgjengelig både i forbindelse med væskekrystall- og lysemiteringsdiodefremvisere. Den innlysende fordel med stjerneskuddfremviser er at den er begrenset med hensyn til antall av forskjellige tegn som kan fremvises og skaffer ikke den samme kvalitet med hensyn til tegndefinisjon, slik tilfellet er med punktmatrisefremvisere.

Den foreliggende oppfinnelse vil forståes bedre ved henvis-ning til den foretrukne utførelsesform som er anskueliggjort i forbindelse med den vedføyde tegning hvor: Figur 1 er et utspilt perspektivriss av en funksjonstast ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefattende en væske-krystallf remvi ser . Figur 2 er et snitt gjennom funksjonstastene på figur 1. Figur 3 er et utspilt perspektivriss av en funksjonstast ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefattende en lysemitteringsdiodefremviser. Figur 4 er et snitt gjennom funksjonstasten på figur 3. Figur 5 er et skjematisk riss av et tastesett ifølge den foreliggende oppfinnelse forbundet med en datamaskin. Figur 5 er et skjematisk riss av et tastesett som er innsatt i et tastatur. Figurene 7a og 7b er kretsdiagrammer over logikken bak tastesettet ifølge figur 5, og dettes mellomkobling med en datamaskin. Figur 8 er et skjematisk flytdiagram av logikken bak et skriv til tastesett tegn RAM. Figur 9 er et skjematisk flytdiagram over logikken bak en les-instruksjon ved nedtrykking av en funksjonstast. Figur 10 viser en rekke bølgeformer fremskaffet av tidtager- kretsene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figuren 11a og 11b er kretsdiagrammer over logikken bak en tastpute på figur 5, som er mellomkoblet via en IRS232. Figurene 12a og 12b er et kretsdiagram over logikken bak tastputen på figur 5, som avbryter tastaturkabelen. Figurene 13a og 13b er kretsdiagrammer over logikken bak tastesettet på figur 6 som avbryter tastaturkabelen. Figuren 14 viser et system med pekere til bruk i forbindelse med<n>spøkelses"-skriving. Berøringsfunksjonstasten ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter en ikke-absolutt fremvisning med et eller flere tegn, slik det fremgår på figurene 1 og 2. Berøringsfunksjonstasten 99 har en tastetopp 100 som blir påvirket av operatøren. Under denne tastetopp 100 ligger der en beskyttende polarisert glass- plate 101 som beskytter væskekrystallfremviser(LCD)-sammen- stillingen 102 fra skade. To ledende "zebra"-striper 102 av gummi forbinder LCD-sammenstillingen til det trykte kretskort (P.C.B.) 104. På dette P.C.B.-kort er der plassert to matriser 105, idet hver matrise er pinneforbundet via selekterte pinner 106 med den ene ende av en fleksibel trykt kabelstrimmel (P.C.S.) 107, idet den annen ende kan løsgjøres fra koblings- elementer 108 plassert på en basisplate 109.

Tastetoppen 100 er understøttet på zebrastrimler 103 og eventuelt av flenser på endene av kortet 104 og er anordnet i forhold til basisplaten 109 ved hjelp av en støpt plastinnsats 110.

I midten av basisplaten 109 ligger der en vanlig bryter-sammenstilling 111 omfattende en monteringsenhet 112 og et stempel 113.

Konstruksjonen av funksjonstasten 99 er utført slik at den vil kunne sammenstilles eller demonteres i tre trinn. For å sam-menstille tasten blir alle fremviserkomponentene satt på plass og klipset 115 blir smettet inn i samvirkende spor 114. De fleksible kabler blir plassert i sine spo^ og deretter blir tasten plassert på stempelet 113 og smettet på plass i samvirkende spor 116 under bruk av klips 117. Klipset 117 holder fremviseren 102 i berøring med zebrastrimlene 103 hele tiden. Den motsatte fremgangsmåte blir fulgt ved demontering. Klipset 116 er konstruert til å åpnes med en skrutrekker eller lignende demonteringsinstrurnent.

Beskrivelser av LED

På figurene 3 og 4 er der vist en alternativ fremviser, nemlig en lysemiteringsdiodefremviser (LED). Berøringsfunksjons-tasten 99 omfatter en beskyttende glasstopp 300, en tastetopp 301 tillaget av aluminium og virkende som en varmebrønn, slik det er omtalt ovenfor. Ved hver ende av tastetoppen 301 foreligger der spor 315 som mottar på pluggmåte stempelet 314 på bryteren 313. Fremviseren på kortet 302 omfatter 8 LED'er 303 som er anordnet på avstand ved hjelp av matriser 304 og er utført med et beskyttende glass 302-merket på toppen av fremviserne. Fremviserne er forbundet med et kort 305 med 13 par av pinner 307 som tjener til på pluggmåte å forbinde hullene 309 på kortet 308. Pinnene 306 er forbundet med pinne 307 via ledende baner. Det midtre par av pinnene 307 blir ikke brukt. En fleksibel P.C.S. 310 er fleksibelt anordnet mellom kortet 308 og et make kort 311. Kortet 311 blir på lignende pluggmåte forbundet med pinner 312 ved trykte hovedkretskort (ikke vist).

På figur 5 er funksjonstastene ifølge den foreliggende oppfinnelse innlemmet i en tastpute 90. Denne tastpute er mellomkoblet med en datamaskin 70 med en skjerm 71 og et tasta-

tur 80 med vanlige taster 81.

På figur 6 er der vist et tastatur 80 med vanlige taster 181 og 10 berøringsfunksjonsnøkler 99 innlemmet deri.

På figurene 7a og 7b er der vist den krets og betjening av tastesettet som er mellomkoblet med en IBM personlig datamaskin. Komponentene U1-U29 er vanlige komponenter, idet deres kodenumre er listet på tegningene. Hver komponent har hensiktsmessig nummererte pinner tilknyttet seg.

For enkelthets og korthets skyld anskueliggjør henholdsvis figur 8 og 9 skjematisk en skriv/les-betingelse til/fra en eneste funksjonstast.

For disse tegningsfigurer er følgende komponenter gitt symbolene:

B1 - B6 er buffere

C - Mikroprosessor/datamaskin

D - Drivenhet

E1 - E 3 utgjør kodeenheter/dekodeenheter

K - Funksjonstast multitegn

M - Multiplekser

P - Kraftforsyning

R - Tegn RAM

S - Bryter

T - Tidtagerkrets

200 - IRQ2 forespørsel

201 - Databuss

202 - Adressebuss

203 - IO forespørsel

204 - Skriv/les

205 - Tastatur les

206 - Fremviser skriv

207 - Rad data parallell

På figurene 11, 12 og 13 på samme måte som på figurene 7a og 7b er der gitt vanlige kodenummereringer til de forskjellige komponenter.

Tastepute uten mikroprosessor - kretsbeskrivelse

Der foreligger mange forskjellige måter på hvilken en tastepute omfattende en eller flere berøringsfunksjonstaster, hvor hver funksjonstast omfatter en ikke-absolutt fremvisning med et eller flere tegn, kan mellomkobles med en datamaskin. De mest fordelaktige metoder finner sted via en RS232 mellomkobling (eller andre standard mellomkoblinger eller grensesnitt) via en ekspansjonsspalte på datamaskinen eller ved avledning av data-maskintastaturkabelen for innplugging i tasteputen, tolkning av de signaler som mottas fra datamaskin-tastaturet og deretter overføring av denne informasjon og en hvilken som helst informasjon fra funksjonstastene langs tasteputekabelen til det regulære tastaturuttak på vertsdatamaskinen.

Enhet som opererer via en ekspansjonsspalte

Den enhet som er konstruert for å være mellomkoblet med vertsdatamaskinen via en ekspansjonsspalte av følgende egenskaper: 1) Der benyttes en RAM brikke for lagring av funksjons-beskrivelser som det er aktuelt å fremvise på funksjonstastene. 2) Der benyttes en ROM brikke eller en EE ROM brikke eller en ROM brikke med en ytterligere valgfri selekterbar RAM for lagring av den informasjon som er nødvendig for fremvisning av hvert tegn av det tegnsett som på det aktuelle tidspunkt er tilgjengelig for fremvisning på funksjonstastene.

Normalt vil kretsen gå kontinuerlig i sykler styrt av en tidtagerkrets, idet man tar de data som skal fremvises fra RAM, koder dem med informasjonen i ROM (eller EE ROM eller selekterbar RAM) og bringer dem i serieform for fremvisning.

Når det er nødvendig å endre informasjonen i tegnet RAM (se figur 8) blir følgende prosedyre fulgt: For å skrive fremviserinformasjon til tegn RAM blir der gjort en 10 skriv 204 til den passende RAM-lokasjon. Avkodnings-kretsen E3 klargjør bufferne B1 og B3 og innstiller retningen av bufferen B1 for å tillate dataoverføring i retning mot RAM (angitt med pil på figur 7) og klargjør buffer B5 og stenger buffer B6 med hensyn til å gi styring av adressebussen 202 til datamaskinen (angitt med pil på figur 7). Skrivepinnen på RAM blir strobet og dataene avsatt på den. En lignende prosedyre blir fulgt dersom en EE ROM eller ROM med ytterligere velgbar, selekterbar RAM blir benyttet og der settes et nytt tegn i dette lagerområde. Når en tast blir presset ned, vil følgende prosedyre finne sted:

Slik det fremgår av figur 9, vil nedtrykking av en tast på tastputen bli detektert av tastaturkoderen E1 og der avsendes en avbruddsforespørsel 200 til datamaskinen C. Når datamaskinen C reagerer på dette avbrudd ved å utføre en 10 les (203) ved tastepute-adressen, blir bufferne B1 og B2 klargjort, idet retningen for bufferen Bl blir innstilt mot datamaskinen, bufferen B3 blir sperret og tastaturkoderen plasserer koden for nedtrykt tast på databussen (201).

Resten av kretsen befinner seg i sin normale tilstand (buffer B5 sperret) og innholdet i RAM R blir kontinuerlig strobet til fremvisning via tegngeneratoren ROM (eller EE eller ROM med velgbar selektiv RAM) og multiplekser M.

En full og detaljert beskrivelse blir gitt nedenfor for en enhet som vil kommunisere med en IBM personlig datamaskin med en spalte i ekspansjonsbussen.

Eksempel: Tastepute for mellomkobling til IBM PC via en ekspansjonsbuss

Tasteputen består hovedsakelig av et 4 x 2 matrisetastatur som utsender et avbruddssignal ved nedtrykning av en tast, idet dataene blir gjort tilgjengelige ved den selekterte ut-adresse og "8" tegn fremvisere montert inne i tastetoppene og drevet av RAM som kan innføres fra nevnte IBM.

Fremviserstyrekrets

Styrekretsen (figur 7a og figur 7b) er konstruert til å motta standard ASCII tegn fra nevnte PC for lagring i den lokale 128 x 8 RAM (68A10). RAM kan tilordnes en av fire blokker, idet der startes ved 400H, 500H, 600H og 700H og for en fremviser med 64 tegn, idet der benyttes de lavere 64 lokasjoner, f.eks.

400H - 43FH. ASCII dataene kan føres inn sekvensielt med nye

data eller indivdiduelle tegn kan endres ved skriving av de nye data til tilsvarende lokasjoner i RAM.

Det siste tegn i den nederste tast til høyre blir tilført data fra den første RAM-lokasjonen, og det første tegn på den øverste tast til høyre svarer til den siste RAM-lokasjon. Etter at data er blitt ført inn i fremviseren RAM^styrer den lokale skanderingskrets dekodingen av ASCII-tegnene,fremvisningen av de data som føres innlog kolonneselekteringsfunksjonen.

Adressebussen og styresignalene blir bufferlagret ved hjep av U5 og U2 og tilføres dekodningskretsen som tillater de

passende buffere til å bli slått på og av for å gjøre lettere og fjerne den lokale skanderingskrets fra bussen på et hvilket som helst tidspunkt det er nødvendig for data å innføres i fremviser

RAM.

Normalt vil bufferne U1, U11, U25 og U26 bli klargjort og U10 sperret. Systemklokken blir dividert ned for å gi tilnærmet 500 kHz og blir tilført U9 som driver fremviserskanderings-kretsen. Ul 5 sykler gjennom de 64 lokasjoner som blir benyttet i RAM (U16) og plasserer de tidligere lagrede ASCII-data inn i adresseinnganger til 2716 EPROM (U21). U21 blir benyttet som en 128 tegn ASCII til 5x7 punktmatrisedekoder. De lavere 5 datautganger fra U25 inneholder de data som er nødvendig for en rad av det ene tegn som er bestemt av de data som mates inn i de 7 mest signifikante adresseinnganger fra datautgangene fra U16. De andre seks rader blir presentert til utgangen ved sykling av de lavere tre adresseinnganger via U9, men dataene fra Ul 6 holdes konstant.

De fem kolonneinnganger fra EPROM (U21) blir portkoblet til datainngangen til fremviseren via 74151 multiplekseren (U20). Strobing av fremviseren blir utført via 74197 (U9), 74393 (U15) og 7490 (U19) motstreng. U9 er forbundet som en "divider med 8"-teller som sekvensielt selekterer de syv rader inne i U21 og klargjør også syv klokkesykler til å bli oppkoblet til klokkeinngangen til fremviseren.

Idet der refereres til det vedføyde tidtagerdiagram 10, betegner W den 500 kHz klokke som tilføres pinne 8 for U9 og bølgeformen X utgjør utgangen fra pinne 2 fra 7404 (U30) som er den inverterte Qd-utgang fra U9. Bølgeformen Y blir deretter ført ut fra 7404 (U29) pinne 6, som utgjør ANDED-utgangen fra 2QC og 2QD fra Ul 5.

Enheten 74393 (U15) er konstruert som en divider med 256 teller, forbundet slik at de,'seks utgangssignaler av laveste orden selekterer hver av de-64 ASCII-tegn i U16. De tre utganger av høyeste orden bestemmer forholdet mellom innføringstid og kolonne til riktig tid. Når utgangssignalene 2QC og 2QD er høye, blir fremviserklokken klargjort og kretsen skanderer de 64 tegn i U16, tilordner kolonnedataene i serie ved gjennomtelling av hver av de syv rader i 2716 og portkobler den tilhørende kolonne i fremviseren. Under de tre tellinger når de to mest signifikante utgangssignaler fra U15-ikke begge er høye, spørres fremviserklokken, noe som sikrer stabile data i fremviserbufferen og kolonnedataene blir fremvist via U17 og darlington drivenheter som vist ved bølgeformen Z.

Når dataene på fremviseren skal endres, vil kombinasjonen av gyldig adresse og en skrivepuls (CS.IOW) sperre UIO, hvilket fjerner telleren U15 fra adresseinngangene til RAM, og Ull blir klargjort for plassering av adressebussen i dettes sted. Bufferen U1 blir klargjort og får anvist "inn" og data blir skrevet inn i U16 via bufferen U25, som også klargjør CS.IOW.. Når CS eller IOW først er fjernet, vil bufferne vende tilbake til sine opprinnnelige tilstander og fremviseren blir på nytt syklet.

Tastputedrift

Tastputen 90 er mellomkoblet med, ved denne illustrajon, en IBM datamaskin 70 under bruk av en 74C922 tastaturkoder U27 som inneholder all den logikk som er nødvendig for fullstendig koding av et sett av SPST-brytere. Tastputen blir skandert asynkront og når en tast trykkes ned og dette detekteres, blir et datatilgjengelig signal ført til høy tilstand på pinne 12 etter en forhåndsinnstilt avprellingsperiode og returnerer til lavt nivå etter at tasten er frigjort. Dette signal låses av U28fsom setter IRQ2 på IBM datamaskinen 70.

Tastaturer og tastputer som utnytter en mikroprosessor

Når der brukes en mikroprosessor for styring av funksjonstastene, vil man øke fleksibiliteten av mellomkoblingsmetodene som kan brukes sammen med disse. Tastaturet og tastputen kan utvikles for å bli tilpasset en hvilken som helst tilgjengelig to-veis inn/ut-port eller par av motsatte ensrettede porter på en datamaskin. Fordi nesten enhver datamaskin eller datamaskinterminal har en slik port, er det innlysende at en tastpute og/eller tastatur kan utvikles med bruk av denne teknikk for en hvilken som helst datamaskin eller terminal. En tilstand som er plasert på tastaturet fremskaffer det at den tastaturplugg som enheten skal kommunisere gjennom med datamaskinen må ha en passende to-veis linje eller ha to separate en-veis linjer for løpene i motsatt i retninger mellom tastaturet og datamaskinen. Dersom en slik linje ikke er tilgjengelig, kan man unngå dette problem ved bruk av en to-veis port, f.eks. ved bruk av en RS232 port for all tastaturkommunikasjon. For å oppnå dette, må datamaskinen være i stand til å tillate datainngangssignaler gjennom denne port, på samme måte som det ville være mulig gjennom tastaturpluggen. Fordi de fleste datamaskiner er konstruert for å tillate konstruksjon utenfra, det vil si via et modem, vil dette ikke ofte representere et problem. En konstruksjon for et tastatur som benytter en RS232 mellomkobling er ikke innbe-fattet, men det vil være innlysende for fagfolk på området at den teknikk som er vist på figur 11 med hensyn til tastpute, kan likeså vel anvendes ved tastaturet vist på figur 13.

I den hensikt å mellomkoble et slikt tastatur eller tastpute eller et tastsett av funksjonstaster med.et "uintelligent elektronisk organ" kan det være passende å erstatte RAM-lageret med ROM-lager, som er forprogrammert med de nødvendige data. Utgangssignalet fra mikrodatamaskinen vil være skreddersydd til det som er nødvendig for organet, men det skal noteres at med den passende mellomkoblingskrets kan fremgangsmåtene med "spøkeIsesfunksjoner" og/eller "funksjonstastekvivalenskontroll" innrettes slik at tasten kan brukes med organer som er konstruert uten hensyn til deres bruk. De gjenstander som er "spøkelsesoperert^ trenger ikke nødvendigvis være tegn-

koder, men kan alternativt utgjøre millivoltsignaler etc.

En full kretsbeskrivelse følger nå for de tre enheter som benytter en mikroprosessor for styring av bruken av funksjonstastene, idet hver har en forskjellig mellomkoblingsmetode. Der er ikke innlemmet noen beskrivelse av en enhet som tjener til å mellomkoble et "uintelligent elektronisk organ", men med informasjonene på figur 11 - 13 vil det være innlysende for fagfolk på området at alt det som er nødvendig for å utvikle en mellomkoblingskrets som skal være tilpasset organet blir benyttet.

De tre enheter som skal beskrives er:

(i) IBM tastatur-erstatninger - denne enhet virker nøyaktig som en standard IBM-enhet med unntagelse av de tilføyde funksjonstaster. (ii) RS232 periferi-enhet - dette organ omfatter bare funksjonstastene og kommuniserer med en hvilken som helst datamaskin via en EIA standard RS-232C front. (iii) Mellomkoblingsenhet - dette organ er forbundet elektrisk mellom IBM PC og et IBM PC-tastataur. Det har bare innlemmet nevnte funksjonstaster.

Alle tre tjenester kan beskrives som bestående av følgende funksjonsseksjoner:

1 . Mikrostyrer

2. Lager

3. ZIF fremvisere

4. Tastaturskanderer

5. Kommunikasjonsmellomkobling.

De første tre seksjonser er like i alle tre versjoner. Post

4 er lik versjonene (ii) og (iii).

1. Mikrostyrer

Mikrostyreren er tilgjengelig på markedet som en Intel 8051 single brikke mikroprosessor. En detaljert beskrivelse av funksjonen er kompleks og kan finnes i publiserte tekniske data-manualer. Imidlertid kan den generelt beskrives som en mikroprosessor som opererer med en klokkefrekvens på 4 MHz og er mellomkoblet til den foreliggende anvendelse som en fire 8-bits to-veis deler. Part 0 blir benyttet som en multipleksert del for den lavere lageradressebit og en 8-bits databane. De lavere 5 biter av del 2 utgjør den øvre adresse for det eksterne lager. De øvre to biter 6, 7 blir benyttet for seriekommunikasjon med fremviserstyreorganene, som henholdsvis seriedata og serie-klokke. Delen 1 og 3 blir benyttet for tastaturskandering og kommunikasjoner.

2. Lager

Selv om Intel 8051 har et internt lager, krever denne anvendelse mer kapasitet, slik at to Jedec standard 28 pinne-lager uttak blir gjort tilgjengelig. Disse uttak kan omfatte enten RAM eller EPROM organer, hver med en kapasitet på 8 K bytes, alt etter forholdene. I den hensikt å mellomkoble lageret med 8051, må der fremskaffes en LS 373 oktal låsing. Denne låsing når den strobes ved hjelp av ALE styrelinjen, låser den nederste adressebit til 1ageruttakene og frigjør PORE 0 til å akseptere eller sende ut data til lagerorganene. Lesingen og skrivingen til og fra RAM i disse lageruttak blir muliggjort ved hjelp av RD og WR-linjene, som er spesielle funksjoner av del 3, henholdsvis biter 7 og 6.

3. Funksjonstastfremvisere ( 190)

Funksjonstastfremviserne omfatter hovedsakelig væske-krystallpunktmatrisepaneler, som hver er 40 punkter brede og 8 punkter høye, hvilket muliggjør et stort utvalg av tegn. Disse fremvisere blir drevet av intelligent LSD fremviserstyreenheter

- PSF8576. Hver av disse drivenheter har sin egen indivdiuelle adresse som er kodet ved hjelp av Aq, A^, A2og SAO

finnene. Når de er forbundet med mykvarestyreadressering, kan hvert organ reagere tilsvarende.Kommunikasjoner med disse organer utføres langs SDA (seriedatalinjen) og SCL (klokke-logikklinjen), og er den eneste nødvendige mellomkobling med mikrostyreren. Detaljer på serieprotokollen kan finnes i produ-sentens dataark. Bitene 6 og 7 påI/O-delen 2 blir benyttet av mikrostyreren for styring av henholdsvis SDA- og SCL-linjene.

4. Tastatur- avsøker

(i) IBM-tasturerstatningsversjon

Mikrostyreren avsøker tastaturet 189 som er tildannet av de normale QWERTY-taster og funksjonstastene som følger: Biter 0-5 av delen 1 blir benyttet til å sette opp adressen for (1 av 24) en tastaturrad som dekodes ved hjelp av LS154 og LSI 38 dekoderorganene. Adresseraden blir deretter strobet ved hjelp av matrisestrobelinjen, som styres av bit 5 i del 5 av mikrostyreren. Samtidig med radadresseringen blir der utført adressering av en av fire kolonner ved hjelp av 4051 multiplekseren styrt av biter 6, 7 og 8 i delen 1. Rad- og kolonne-adresseringen som er tidsforenet med matrisestrobelinjen, vil via en 2-forsterker (LM347) detektor og 7404 invertor resultere i en aktiv lav puls på linjen for tastnedtrykkket.

Grunnen for den dobbelte forsterkerdetektor er tastatur-matrisen er kapasitanseforbundet og følgelig krever, under-støttende teknologi.

Post 195 utgjør en rad av opptrekkbare motstander. Post 194 skaffer funksjonen for klargjøring av "rollover". (ii) & (iii) Mellomkoblingsenhet og RS232 periferiversjoner I forbindelse med begge disse versjoner er funksjonstastene normalt åpne brytere og krever derfor ingen innviklet retnings-angivelse. Tastaturet blir avsøkt på de fir rader ved hjelp av biter 0-4 av del 1 og på kolonnene på biter 2 og 3 av del 3.

5. Kommunikasjonsmellomkobling

(i) IBM tastaturerstatningsversjon

Tastaturmellomkoblingene via fem linjer til den personlige datamaskin (192), to kraftforsyninger (+5V, 0V) hvorfra kraft tilføres til tastaturkretsen og tre styrelinjer. Disse tre linjer er som følger: Pinne 3 - en maskinvareaktiv lav tilbakestilling styres ved hjelp av IBM-PC og tilbakestiller tastaturmikro-styreren via en logikkinvertering til pinne 9.

Pinne 2 - to-veis seriekommunikasjonslinje som er forbundet med biter 0-1 av delen 3. Disse pinner på mikrostyreren er spesielle funksjonspinner og implementeres internt ved hjelp av mikrostyreren som mottar data og sender data for seriekommunikasjoner.

t

Pinn 1 - Zo- veis styrelinje som brukes for overføring, av seriekommunikasjonsklokke i begge retninger og også til å implementere en single bit styrelogikk. Den er forbundet med bit 4, del 3.

(ii) RS232 - periferversjon

I denne versjonen er all ekstern kommunikasjon utført via EIA standard RS232 serieport (196). I det vesentlige implemen-terer mikrostyreren overføringsdataene og mottagningsdatabiter, henholdsvis 1 og 0, fra delen 3 for den fulle dupliserte serie-databane. Bitene 4, 5 i del 3 og bitene 5, 6 i del 1 blir brukt til å styre maskinvareprotokollinjene DTR, DSR, CTS og RTS i henhold til EIA-standarden. Alle linjer som er forbundet med EIA RS232-standarden må stemme overens med spesifikasjonene hva angår spenning- og lokgikknivået. Av denne grunn er den 5V posi-tive sanne logikk på mikrostyreren bufferlagret ved hjelp av 1488 og 1489 linjebufferorganene, som betjenes som + 12V logikk. Post 198 er en tilbakestilingskrets og en 5V kraftforsyning

(197) blir benyttet fordi der ikke er anordnet en kraftlinje på RS232-linjen.

(iii) Mellomkoblingsenhetsversjon

Denne versjon har to kommunikasjonsdeler. Den første er mellomkoblinger til IBM-PC og er identisk med den som er beskrevet under (i) ovenfor. Den annen (191) er mellomkoblet til et IBM-PC standardtastatur. Denne del består av frem linjer. Linjene for +5V, 0V (193) pg tilbakestill ing er forbundet direkte med IBM-PC delen for kontinuitet. Pinnene 1 og 2, tastaturklokken og tastaturdatalinjene vil hver for seg stå i forbindelse med mikrostyreren via bitene 4 og 5 i del 3. Til forskjell fra bitene 0 og 1 i mikrostyreren, som oppfører seg som maskinvare-serielinjer, vil disse pinner utføre den nødvendige protokoll under mykvarestyring.

Organer for mellomkobling av funksjonstaster

Hovedtrekkene for organene for mellomkobling av en eller flere berøringsfunksjonstaster, hvor hver tast omfatter ikke-absolutt fremvisning av et eller flere tegn slik det implementeres her, er:

1) Fremgangsmåte til å fremvise tegn på funksjonstastene.

2) Fremgangsmåte til å endre aktuelle fremvisninger på funksjonstastene. 3) Fremgangsmåte til å definere og endre tegnsett tilgjengelige for fremvisning på funksjonstastene. 4) Fremgangsmåte til å "spøkelsesbehandle" et vertssett av vanlige påvirkninger ved nedpressing av en funksjonstast via vertsprosessoren, som om disse ble ført inn på normal måte uten å forstyre hovednivåprogrammet som er i drift på vertsdatamaskinen . 5) Fremgangsmåte til å signalisere til vertsprosessoren at en funksjonstast er blitt trykket ned og utøvelse på vertsprosessoren, en prosedyre som behandler funksjonstast-nedtrykkingen. 6) Fremgangsmåte for koordinering av tasteslag fra både datamaskintastene og funksjonstastene og oversendelse av disse til vertsprosessoren, som om de alle skrev seg fra datamaskin-tastatuaret. 7) Fremgangsmåte for overvåkning av alle utførte vanlige tastetrykk og undersøkelse av en tegnstreng som passer til den som er anvist til en spesiell funksjonstast, og deretter endring av funksjonsdefinisjonene på hver funksjonstast og de tastetrykk de "spøkelsesbehandler" som om den spesielle funksjonstast ble trykket ned. 8) Fremgangsmåte for behandling av alle "spøkelsesbehand-linger" og "funksjonstastekvivalenskontroll" innenfor tastaturet eller tastputen under utøvelsen av hovednivåprogrammet, slik at når først de funksjonstast-definisjoner og tastetrykk som skal "spøkelsesbehandles" for alle sett av fremvisninger og funk-sjonsnivåer som er tilegnet et program er blitt lastet inn med hensyn til tastaturet, før utførelsen av hovednivåprogrammet, vil vertsprosessoren motta ingen distinksjoner med hensyn til hvor vidt tastetrykkene ble utført manuelt eller "spøkelses- behandlet" av en funksjonstast, og funksjonstastbeskrivelsene vil bli oppdatert på vanlig måte. 9) Organer til å mellomkoble funksjonstastene til uintelligent elektronisk utstyr.

10) Datamaskinsystem konstruert rundt funksjonstastene.

11) Fremgangsmåte for lagring av data for tastetrykk som skal "spøkelsesbehandles".

I den hensikt å fremvise tegn på funksjonstastene, blir der . benyttet en RAM (kan erstattes med en ROM i tilfelle av at enheten skal mellomkobles med "uintelligent" elektronisk utstyr) for lagring av koder for de tegn som i et aktuelt tilfelle fremvises på hver tastoverflate. Der benyttes en ROM, EE ROM eller en ROM med en ytterligere selekterbar RAM for lagring av den informasjon som er nødvendig for definisjon av hvert tegn i det tegnsett som det er aktuelt å bruke for dettes fremvisning med det fremviserformat som blir benyttet, det vil si: hvilke punkter som skal være på eller av for fremvisning av en "A" på en punktmatrisefremviser. Under bruk av en tidtagerkrets vil prosessen kontinuerlig gå i sløyfer, idet man tar tegn fra RAM, koder dem under bruk av data i ROM (eller EE ROM eller ROM med en ytterligere selekterbar ROM), bringer dataene på serieform og sender dem til fremviserne med adresser svarende til det format som er nødvendig. Fremviserne kan bli strobet, det vil si: man tar toppraden av alle tegn som blir fremvist på et spesielt tidspunkt og deretter den neste rad, og så videre, og sender til fremviserne på den måte som eventuelt er påkrevet.

I den hensikt å endre de funksjonsdefinisjoner som man i et aktuelt tilfelle fremviser, er det nødvendig bare å påvirke fremvisningssyklusen og dumpe de nødvendige data til RAM og deretter gjenoppta normal drift.

Det tegnsett som er tilgjengelig for fremvisning på funksjonstastene kan redefineres, forutsatt at denne informasjon er lagret i en EE ROM eller en ROM, idet man bruker en ytterligere selekterbar RAM. Dersom man bruker en EE ROM må fremvisningssyklusen stoppes, der må sendes et signal til EE ROM for gjenoppfriskning av den og tillate ny data å bli ført inn, og deretter må de nye data føres inn i lageret. Fremvisningssykulsen kan deretter bli gjenopptatt. Dersom der benyttes en ROM med en ytterligere selekterbar RAM, må fremvisningssyklusen stoppes, den nye informasjon føres inn i RAM og nevnte RAM selekteres som standardkilden. Fremvisningssyklusen kan deretter gjenopptas.

I den hensikt å "spøkelsesbehandle" et sett av vanlige tasteslag ved nedpressing av en funksjonstast via vertsprosessoren, må vertsdatamaskinen konstrueres rundt avbrudds-logikk. Fremgangsmåten kommer til virkning ved at man sender et identifiserbart avbruddssignal forskjellig fra det som fremskaffes ved datamaskintastaturet. Før dette er prosessoren blitt instruert til, ved mottagelse av et slikt avbruddssignal å utøve en rutine som vil fremskaffe et avbrudd ved mykvare lik den som sendes fra datamaskintastaturet når en vanlig tast blir ned-presset, å gjøre hver datapost for de tastetrykk som skal "spøkelsesbehandles" tilgjengelige på samme måte som om de kom fra datamaskintastaturet.

Dersom vertsprosessoren skal benyttes for håndtering av "spøkelsesbehandlings"-prosessen når det identifiserbare avbruddssignal er mottatt fra funksjonstastene, må prosessoren gjennomløpe den nødvendige prosedyre. Ved mottagelse av et avbrudd vil prosessoren generelt få adkomst til et spesielt område i lageret som inneholder startadressen for prosedyren. Ved allokering av et område av lageret ved initialisering spesielt for prosedyren og lagring av startadressen for området på det nødvendige sted og lagring av prosedyren i det allokerte område, vil prosessoren hoppe til og utøve den korrekt prosedyre ved mottagelse av avbruddssignalet.

Dersom en av funksjonstastene trykkes ned, vil et avbruddssignal bli sendt til vertsprosessoren og en kode gjort tilgjengelig for den, idet koden indikerer hvilken funksjonstast som ble trykket ned. Ved mottagelse av signalet, vil prosessoren utøve en prosedyre som gir adgang til koden. Prosessoren får adkomst til de data som er lagret i lageret hos vertsdatamaskinen som inneholder informasjon for et antall av sett av funksjonsdefinisjoner som skal fremvises på hver tast, og tasttrykk som skal "spøkelsesbehandles" når hver funksjonstast blir trykket ned. Dataene inneholder også antallet av sett som man kan hoppe til når hver tast blir trykket ned. Prosessoren bruker denne informasjon og koden for den nedtrykte tast, og dersom et nytt sett skal overføres til den vil slik informasjon til lageret på tastaturet endre den fremviste funksjonsdefinisjon og de "spøkelsesbehandlede" tastetrykk.

I den hensikt å koordinere begge 'tastetrykk, det vil si datamaskintastene og de tegn som skal spøkelsesbehandles ved nedtrykking av funksjonstastene, blir der benyttet en mikroprosessor for mottagelse av signaler fra hver av disse for behandling av dem på den måte som er nødvendig (det vil si omforming av signalet sendt fra en funksjonstast til de nødven-dige spøkelses-tastetrykk og utføring av "funksjonstast-ekvivalens-kontroll") og deretter sende dem på en lignende måte langs tastepute-kabelen til vertsdatamaskinen eller -terminalen. I det tilfelle hvor det forekommer den enhet som krysser tastaturkabelen vil signalene fra datamaskintastene bli fremskaffet fra tastaturkabelen, som blir omdirigert til å plugges inn i periferienheten og alle signaler til vertsorganet blir sendt langs tastputekabelen. Dataene vil bli bufferlagret og arbeide via avbrudds- eller håndtrykksomforminger, slik at ingen data vil bli tapt eller forringet uten at bufferenheten blir overlagret.

Den logikk som benyttes for kontroll av settet med tastetrykk som defineres til inn-signaler ved en hvilken som helst tast og utgjør manuelt inn-signal, virker på følgende måte: 1) Et område av lageret blir definert og brukt som en "sirkulær" buffer for lagring av de tegn som sendes fra datamaskintastaturet sekvensielt. Bufferen er beskrevet som sirkulær, fordi dersom man ser enden av bufferen vil prosessen fortsette fra starten av bufferen, og dersom starten av bufferen møtes.i en tilbakegående bevegelse vil prosessen fortsette fra enden av bufferen. 2) En peker blir benyttet for indikasjon av den aktuelle posisjon i bufferen på ethvert tidspunkt. 3) Når en vanlig tast blir trykket ned, vil følgende trinn bli utført:

i) Tegnet blir sendt ut gjennom vertsprosessoren.

ii) Pekeren blir avansert et tegn.

iii) Tegnene i bufferen blir sammenlignet med hvert av tastsettene.

For hver tast etter tur:

1) Det siste tastetrykk som blir ført inn sammenlignes med det siste tegn i karaktersettet for nevnte tast. 2) Dersom tegnene passer overens, vil det tegn som umiddelbart befinner seg foran det sist testede i bufferen, bli sammenlignet med det umiddelbart før det testede i settet av taster. 3) Denne prosess gjentas inntil alle tegnene i tastsettet stemmer overens (dvs. enden av settet er nådd) eller man står overfor tilfellet at et par tegn ikke stemmer overens. 4) Dersom alle tegnene i settet for den spesielle tast stemmer overens og vertsprosessoren blir benyttet for fremskaffelse av signaler for funksjonstaster direkte, så blir et avbruddssignal sendt til vertsprosessoren identisk med det som blir sendt dersom en av funksjonstastene selv ble presset ned, og en kode som indikerer hvilken funksjonstast som ble presset ned blir samtidig gjort tilgjengelig for vertsprosessoren. Dersom mikro-prosessoren eller tastaturet/tastputen blir benyttet for behandling av signalene for funksjonstastene slik at bare vanlige tastetrykk blir repetert for vertsorganet, vil den utføre de samme handlinger som den ville dersom en spesielle funksjonstast ble presset ned. Bufferen blir deretter klarert og prosessen starter fra trinn.(i).

For det formål at der ikke skal legges noen betingelser på vertsprosessoren med hensyn til å bli strukturert rundt av-bruddslogikk og således for ikke å bruke lagerplass i vertsdatamaskinen eller avlede vertsprosessoren til å gå ut over den nødvendige avbruddsprosedyre ved denpressing av en funksjonstast,, kan der tilføyes ytterligere lager (RAM) til tastaturet for derved å tillate data for alle sett av funksjonsdefinisjoner å bli innført i tastaturet før utførelsen av hovednivåprogrammet. Prosessoren på tastaturet har adkomst til all nødvendig informasjon og kan utføre "spøkelsesbehandlingen" og "funksjons-tastekvivalenskontrollen" selv. Prosessoren vil overføre alle tastetrykk enten de kommer fra datamaskintastaturet eller er "spøkelsesbehandlet" fra funksjonstastene til vertsdatamaskinen, som om de alle kom fra datamaskintastaturet. Et slikt tastatur vil være i stand til å kunne brukes med en hvilken som helst datamaskin som tillater overføring av data fra datamaskinen tilbake til tastaturet etter modifisering av pluggen på tastaturet og det brukte tastkodesignaliseringssystem til det som er nød-vendig ifølge datamaskinen, slik at en enhet kan benyttes for alle datamaskiner med den samme plugg som tillater dataover-føring tilbake til tastaturet, og mykvareprogrammet som driver prosesseringsenheten i tastaturet kan konstrueres for innføring av nødvendig mykvare for dennes drift fra vertsdtatamaskinen ved initialisering. Det ville være nødvendig med en endring bare av mykvaren mellom enhetene.

Tastputen kan betjenes på samme måte dersom tastaturpluggen fra datamaskintastaturet avgrenes til å kunne plugges inn i tastputen. Tastputen ville da få adkomst til informasjon fra både datamaskintastaturet og funksjonstastene og ville sende sine tastkoder tilbake til vertsdatamaskinen gjennom sin egen kabel som kan plugges inn i uttaket for standard-tastaturplugen.

En tastpute kan også virke på samme måte under bruk av et hvilket som helst to-veis kommunikasjonssystem, for eksempel et RS232, dersom der innlemmes en rutine for samvirke med opera-sjonssystemet for datamaskinen som gjør at ethvert tasteslag som mottas fra datamaskintastaturet via kommunikasjonslinjen som benyttes, blir gjenspeilet, slik at det blir tilgjengelig for prosessoren på tastputen og tillater prosessoren å akseptere et tegn som er sendt til RS232-porten på datamaskinterminalen som inngangssignal på samme måte som et tastetrykk fra datamaskin-tastaturet blir akseptert. Tastsignalene fra tastaturet vil få adgang til å bli ført direkte til prosessoren, idet et ekko blir sendt nedover langs RS232 eller tasttrykkene kan redirigeres slik at de ikke blir gjenkjent av vertsprosessoren som inngangs-signaler, men i stedet sendt rett til prosessoren på tastputen og sendt tilbake på samme måte som de tegn som er spøkelses-behandlet fra funksjonstastene. Nesten enhver datamaskin eller datamaskinterminal har en to-veis port (dvs. to-veis tastaturplugg RS232, RS131) gjennom hvilken et slikt system kan få adkomst. Et tastatur eller en tastpute som benytter seg av en av de ovennevnte metoder kan således mellomkobles med så å si enhver datamaskin eller datamaskinterminal som er tilgjengelig. Det er ikke påkrevet at en slik enhet utøver funksjonene for "funksjonstastekvivalenskontroll" og den kan være tilgjengelig som et alternativ. Dersom<n>funksjonstastekvivalenskontroll" ikke blir benyttet, vil det ikke være nødvendig å gjenta ethvert tastetrykk fra datamaskintastaturet nedover langs RS232-kabelen til tastputen.

En tastpute eller tastatur kan mellomkobles med "uintelligent elektronisk utstyr" som ikke er konstruert for bruk sammen med seg forutsatt at den omfatter organer til å simulere den måte som funksjonene blir representert ved hver tast, ville bli utført manuelt. Det vil være spesielt nyttig i forbindelse med testing av utstyr. Mange deler av "uintelligent elektronisk utstyr" kan rekonstrueres rundt bruken av funksjonstaster, f.eks. kassaregistere. En mikroprosessor ville styre funksjonsdefinisjonene og funksjonene som utøves av hver tast på samme måte som den ovenfor angitte system, men dataene for funksjonsdefinisjonene og de trinn som skal utøves ville være lagret i en ROM eller EE ROM eller i en RAM som initialiseres når organet foreligger. Nedtrykkingen av en tast kan resultere i et hvilket som helst type av signal som er nødvendig for utøvelse av den funksjon, f.eks. millivolt, digital etc. Prosessoren kan også benyttes for andre formål, f.eks. kumulering av totaler i et kassaregister.

Programmer som ikke er spesielt skrevet for bruk med funksjonstastene vil ikke berøre "spøkelsesskrivning" eller "funksjonstastekvivalenskontroll"-muligheter. Disse programmer vil umiddelbart få adkomst til det forhold at en funksjonstast er blitt trykket ned og identifisere denne. Programmet vil bli avfattet for å la noe bli utført ved denne nedtrykking. Slike programmer vil direkte styre funksjonsdefinisjonene på fremviserne, idet de sender de nødvendige data til RAM på tastaturet/tastputen. Således vil tastatauret/tastputen operere i to selekterbare modi, dvs. under den direkte styring av hovednivåprogrammet eller under styring av "spøkelsesbehandling"/ "funksjonstastekvivalenskontrollsysternet".

Et datamaskinsystem kan konstrueres rundt funksjonstastene ifølge den foreliggende oppfinnelse eller man kan med til-strekkelig fleksibilitet få funksjonstastene til rett og slett å føre inn en kode på samme måte som en hvilken som helst vanlig tast og få vertsmaskinen til å oppfatte den som en kode fra funksjonstasten og utføre den kontrollfunksjons om angår hvilke tegn som skal føres inn i det løpende program og deretter rekon-figurere fremviseren på funksjonstasten.

For å gjøre optimal bruk av den tilgjengelige lagerkode blir informasjonen for funksjohsdefinisjonene og tastetrykkene som skal "spøkelsesbehandles" for hver tast lagret dynamisk. I stedet for å tillate et sett av antall av tegn å bli spøkelses-behandlet for hver tast i hvert sett, blir der brukt et system med pekere slik det fremgår av figur 14. Det første element av data 400-seriene inneholder antallet av sett, deretter en peker som tjener til start av hvert sett. En gruppe av data for hvert sett følger deretter, idet den første post blir pekt ut til starten av informasjonen for hver tast og deretter en pakke med informasjon omfattende den funksjonsdefinisjon som skal fremvises på tasten, det sett som der skal hoppes til når tasten blir presset ned, antallet av tegn eller handlinger som skal "spøkelsesbehandles" og tegnene eller virkningene som skal "spøkelsesbehandles" følger deretter.

Claims (17)

1. En funksjonstast omfattende en ikke-absolutt fremvisning med et eller flere tegn, organer til å aktivere fremvisningen og organer til å mellomkoble funksjonstasten med et elektronisk system.

2. En funksjonstast omfattende en fremvisning som har en ikke-absolutt fremvisning av et eller flere tegn plassert derpå, organer til å aktivisere fremvisningen, organer til å mellomkoble funksjonstasten med et elektronisk system idet funksjonstasten kan programmeres slik at den endrer funksjonen for tasten til det som er nødvendig og idet fremvisningen kan programmeres for endring av fremvisningen slik det er nødvendig med hensyn til funksjonsutgangssignalene fra tasten.

3. En periferi-tastpute omfattende en flerhet av funksjonstaster i henhold til kravene 1 eller 2.

4. Et tastatur som innbefatter et tastsett omfattende en flerhet av funksjonstaster i henhold til krav 1 eller 2.

5. En tastpute eller tastsett sammensatt av 1 eller flere berøringsfunksjonstaster, idet hver tast omfatter en fremvisning med et eller flere tegn, organer til å aktivisere fremvisningen og organer til å mellomkoble funksjonstasten med et elektrisk system slik at mens man kjører et hovednivåprogram kan hver funksjonstast brukes til å "spøkelsesbehandle" et sett med signaler til det elektriske vertssystem som om de ble fremskaffet ved organer som er vanlige for systemet, samtidig som både funksjonsdefinisjonene fremvist på hver funksjonstast og de tegn som er "spøkelsesbehandlet" når hver funksjonstast blir presset ned kan endres for hver funksjonstast uten å påvirke utøvelsen av hovednivåprogrammet.

6. En tastpute som er forbundet med eller et tastatur som er innlemmet i et datamaskintastatur, idet tastputen eller tastsettet omfatter en eller flere berøringsfunksjonstaster, idet hver tast omfatter en fremvisning med et eller flere tegn og omfatter organer til å overvåke de vanlige tastetrykk som utgjør inngangs-signaler fra datamaskinens tastatur og med innføring av settet av tegn som defineres som inn-signaler ved nedtrykking av en hvilken som helst av funksjonstastene, vil funksjonsdefinisjonene fremvist på hver funksjonstast og de tastetrykk som skal "spøkelsesbehandles" ved etterfølgende nedtrykking av en funksjonstast, kan endres på samme måte som om en spesiell funksjonstast ble trykket ned i stedet.

7. Et tastsett omfattende en eller flere funksjonstaster i henhold til krav 1 eller 2, idet funksjonstastene er av berøringstypen,og idet mellomkoblingsorganene mellomkobler funksjonstastene med et "uintelligent" elektronisk system og innbefatter programorganer til å styre driften av det "uintelligente" elektroniske system.

8. En funksjonstast i henhold til krav 1 eller 2 omfattende en fremviserskjerm som er tilknyttet tasten, idet utgangssignalet fra tasten kan mellomkobles med en hvilken som helst datamaskin med tilgjengelig databane eller -baner i begge retninger.

9. En funksjonstast i henhold til krav 8 hvor fremviser-skjermen er plassert på funksjonstasten.

10. En periferi-tastpute med en flerhet av funksjonstaster i henhold til krav 8 eller 9.

11. En funksjonstast i henhold tii et eller flere av kravene 1, 2, 8 eller 3, hvor fremviseren er en væskekrystallfremviser.

12. En funksjonstast i henhold til krav 11 hvor fremviseren blir drevet av brikke på glass-teknologi.

13. En funksjonstast i henhold til et av kravene 1, 2, 8 eller 9 hvor fremviseren er en lysemiterende diode.

14. Berøringstast omfattende: et bevegelig organ som betjenes av brukeren; en fremviser som er montert på det bevegelige organ og synlig for brukeren, en brytermekanisme som er innrettet til å betjenes ved bevegelsen av det bevegelige organ; og forbindelsesorganer som er innrettet til å forbinde fremviseren med en kilde for styresignaler, idet forbindelsesorganet også skaffer forbindelse der imellom under bevegelsen av det bevegelige organ.

15. En funksjonstast i henhold til krav 11 hvor fremviseren blir drevet fra et trykt kretskort montert under fremviseren, idet forbindelsene er utført ved hjelp av zebrastrimler.

16. En funksjonstast i henhold til et.av kravene i 11, 12 eller 13 eller 15, som ytterligere omfatter trekkene ifølge krav 14.

17. Et tastatur eller tastpute omfattende en flerhet av taster i henhold til et av kravene 14 - 16.