NO852341L - Sentralbordterminal. - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår en. operatørarbeidsplass i en telekommunikasjonssentral, som f.eks. en PABX-sentral.Ifølge foreliggende oppfinnelse. benytter operatøren bare én terminal (5).Denne terminalen omfatter en mikro- eller. minicomputer (22), et tastatur (26), en. fremvisningsskjerm (28) og flere hukom-melser. Terminalen kan med fordel ganske. enkelt bestå av en såkalt hjemmecomputer. med et bredt anvendelsesområde (en PC).Terminalen kan være koblet 1 to ulike. modi, en sentral ti 1 kobl et modus og én. databaseti1 kobl et modus. I databasetil-koblet modus har terminalen en to-veis. forbindelse med en ekstern database (3). som i det minste inneholder alle nødven-dige katalog- og til stede/fravær-opplys-. ninger. I sentralmodus, som er den ordinære modus, kan operatøren styre sentralens funksjoner med tastaturkomman-doer. I begge modi mottar terminalen (5) automatisk opplysninger om endringene 1 sentralen, og slike opplysninger over-føres f.eks. under korte, regelmessige avbruddsmeldinger (interrupts).Operatøren kan også benytte regne-kraften til terminalen til å bedre styringen av sentralfunksjonene.Fortrinnsvis har tastaturet to ulike driftsmodi, og skjermen har en splittet skjermfunksjon.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en sentralbordterminal for en telekommunikasjonssentral , og da særlig en terminal hvor en operatør mottar sann-tid meldinger, slik som anropsmeldinger og meldinger om sentralens tilstand, og som et resultat av dette skal foreta visse betjeningsope-rasjoner etter å ha samlet inn de nødvendige informasjoner fra andre kilder.

I en telefonsentral, f.eks. i en PABX-sentral, må operatørene i dag overvåke, i sann-tid, de begivenheter som inntreffer i sentralbordet og deretter opptre i henhold til disse. Dessuten må, som antydet, operatørene samle sammen informasjoner fra kataloger, møtelister, fraværsli ster, lister med alternative numre osv. før den riktige betjening kan foretas.

I vanlige PABX-sentraler må operatørene finne alle slike ønskede informasjoner i papirutgaver av kataloger og lister.

I nyere installasjoner er operatørene forbundet

med en liten, eventuelt en lokal database, fra hvilken den nødvendige informasjon kan hentes, f.eks. v.hj.a. en vanlig mini- eller mikro-computer, f.eks. en såkalt hjemmecomputer eller PC. Derfor vil operatøren ved slike sentraler sitte og arbeide ved to terminaler eller to grensesnitt, idet det ene er operatørkonsol1 et som er koblet mot sentralen og gir operatøren en sann-tid rapport av signaler som opptrer i sentralen, og som også tillater operatøren å styre visse funksjoner i sentralen, samt en videoskjerm-terminal, som er koblet til databasen og forsyner operatøren med kataloginformasjoner og lignende informasjoner etter forespørsel.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å kombinere disse to grensesnitt slik at hver operatør bare har én eneste terminal, på hvilken både rapportene over forekommende endringer i sentralbordets status og informasjoner fra databasen kan gjøres tilgjengelige for opera-tøren. Et annet formål er å forsyne hver operatør med én eneste terminal, ved hjelp av hvilken han/hun kan styre alle de nødvendige betjeninger ved å overføre kommandoer til sentralen, herunder eventuelt ved å få noe hjelp fra prosessoren i terminalen til å forenkle de operasjoner som skal gjøres.

Som et eksempel på tidligere kjent teknikk innenfor dette området, skal vi kort nevne US Pat. nr. 3.242.470, som angår et system for lagring og gjenfinning av informasjon, hvor det benyttes forskjellige oppiøsningsnivåer, tysk DOS 2.747.702, som viser en automatisk telefonsentral med adgang til spørreanrop som tillater en kombinasjon av flere spørsmål for å oppnå det riktige svaret hurtigere og lettere, samt UK pat. nr. 2.052.212A, som angår et automatisk opptegningssystem som gjør bruk av moderne dataprosessorer ved operatørplassen, men som hovedsakelig er benyttet for samtaletaksering. Endelig er det i tidsskriftet "Newsweek" fra 3.12.1984, vist de siste utviklingstendenser når det gjelder kombinasjon av datamaskiner og telefonapparater. Imidlertid er ikke foreliggende konsept nevnt.

Alle de ovennevnte løsninger gjør bruk av databehand-lingsutstyr for å modernisere konvensjonelt telefonutstyr. Foreliggende oppfinnelse kombinerer imidlertid databehandlingsutstyret med telekommunikasjonssentralen og nettet på en måte som tidligere ikke er kjent. Og denne oppfinnelse fører, som antydet ovenfor, til følgende fordel er:

- operatøren unngår å benytte mer enn én terminal,

- utstyret er billigere og behøver nødvendigvis ikke å benytte mer maskinvare enn det som inngår i en ordinær hj emmecomputer.

Det viktigste trekk ved foreliggende oppfinnelse er at terminalen er koblet både til sentralen og til en database- (i det følgende eksempel angitt som en DAS (Directory Assistance System)) enhet. Den enkle og praktiske driften av terminalen i henhold til foreliggende oppfinnelse er hovedsakelig basert på den dobbelte funksjon som tastaturet har, kombinert med at skjermen splittes og også benyttes for to ulike funksjoner.

Fremgangsmåten, med innlesning av ønsket databaseinformasjon til terminalens lager, sikrer også at relevant databaseinformasjon finnes på skjermen selv når DAS-enheten er frakoblet.

Videre forenkler foreliggende oppfinnelse kommando-rutinene for operatøren, bl.a. nummerslåing av interne anropsnummer, idet det fullstendige nummer kan erstattes av en indekserings-operasjon som krever et vesentlig antall færre tastetrykk.

Videre skal det nevnes at operatøren mottar alle statusinformasjoner som angår nettopp den aktuelle tidsperiode. Derved spares operatørtid, og antall feil vil reduseres betydelig. På denne måten vil tid og arbeid spares sammenlignet med hva som kreves ved konvensjonelt utstyr.

En annen verdifull fordel er at bare de meldinger som er relevante i øyeblikket, blir fremvist på skjermen. Dette gjør at skjermbildet blir mer ryddig og lettere å finne fram i. Terminalen som er vist, er særlig tenkt for anvendelse som operatørterminal i en PABX-sentral.

De ovennevnte fordeler og muligheter fås ved å utstyre operatørterminal en i henhold til de nedenfor fremsatte patentkrav.

For å gi en klarere og mer fullstendig forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises til den detaljerte beskrivelse nedenfor av enkelte utførelsesformer, samt til de ledsagende tegninger, hvor:

- fig. 1 viser den nærmeste kjente teknikk,

- fig. 2 viser en operatørplass i henhold til foreliggende oppfinnelse brukt i forbindelse med en PABX-sentral, - fig. 3 viser de nødvendige elementer i en operatørplass i henhold til fig. 2, - fig. 4 viser et eksempel på fremvisningsskjermen ved en

operatørplass.

Det skal nevnes at identiske henvisningstal1 er benyttet på alle tegningene så langt dette er mulig.

I fig. 1 er prinsippet for en operatørplass i henhold til kjent teknikk, vist. Her er vist en PABX-sentral 1 med interne linjer I og eksterne linjer E. Sentralen 1 overfører data som representerer omkobl ingsoperasjoner og krav om oppkoblinger som rettes til operatørterminal en 2. Enkelte deler av denne informasjonen kan opptre automatisk på én eller annen type fremvisningsskjerm, f.eks. på lamperekker e.l., mens andre informasjoner mottas som talesignaler overført via en etablert telekommunikasjons-forbi ndelse.

Imidlertid er den informasjon som mottas via talesignaler ofte ukomplett, da den ofte kan bestå av bare en del av navnet til en person som man ønsker forbindelse med, eller en vag beskrivelse av en avdeling, og dersom den ønskede person er fraværende, skal den mottatte samtale kanskje settes gjennom til en annen linje.

Operatøren må derfor ofte henvende seg til database-terminalen 4 for å samle mer informasjon, slik som interne linjenumre e.l. fra en database 3.

Så snart operatøren har samlet den relevante informasjonen, vender han seg på ny til sentraltermi nalen 2 og sender styringssignaler eller kommandosignaler tilbake til sentralen, og deretter kan prosessen med å etablere en forbindelse fortsettes.

Selvsagt representerer det et viktig fremskritt at den nødvendige informasjon samles fra en database og ikke fra konvensjonelle papirutgaver av kataloger o.l. Imidlertid har den kjente teknikken som er antydet i

fig. 1, alvorlige ulemper, som kanskje først blir åpenbare når foreliggende oppfinnelse og dens iboende muligheter betraktes.

En operatørplass ifølge foreliggende oppfinnelse har følgende fordeler: - Det foreligger bare én terminal med én skjerm, og ett tastatur som skal betjenes. - Mange funksjoner er betydelig forenklet, da de helt eller delvis kan behandles av databehandlingsutstyret

som foreligger i terminalen.

- En indeksering kan innebygges i systemet, og dette muliggjør en enkel én-tast kommando for å gjennomføre de fleste funksjoner. Dette vil på ny redusere antall feil

og vil også øke hastigheten i betjeningen.

- En bedre ergonomisk løsning på operatørens arbeidsplass fås, p.g.a. det enkle terminal arrangementet.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er dermed å kombinere terminalene 2 og 4 i fig. 1 til én eneste operatørterminal 5, som utgjør et grensesnitt både mot sentralen 1 og mot database-systemet 3 (fig. 1).

I fig. 2 er hovedprinsippet til foreliggende oppfinnelse vist v.hj.a. et forenklet blokkskjema. Som det fremgår av figuren, er operatørterminal en 5 på den ene side koblet til en PABX-sentral 20, som består av en svitsj 1, en styringsenhet 6 og en serviceterminal 7, og på den annen side er den koblet til databasen 3, som i beskrivelsen nedenfor er kalt DAS- (Directory Assistance System) enheten. Denne DAS-enhet representerer en database som kan være lokal eller fjerntliggende, og som fortrinnsvis omfatter all informasjon som er nødvendig for å finne en ønsket persons gjeldende linjenummer i øyeblikket, idet man går ut fra de innkommende opplysninger, som f.eks. navnet (fortrinnsvis både fra stavemåten og fra uttalen), avdelingen, plasseringen innen bedriften, arbeidsområdet, samt fra kortvarige midlertidige tidsav-hengige informasjoner, slik som fråværs1 i ster, ferielister o.l. Andre informasjoner som leilighetsvis kan være av interesse, slik som abonnentenes bilnummer, mobiltelefon-nummer, privat adresse, privat telefonnummer, viktige firmaforbindelser osv., kan også være innlagt i databasen. Til svitsjen 1 kan det være koblet flere interne linjer I og eksterne linjer E, og til DAS-enheten 3 kan det f.eks. være knyttet andre brukere 8, som trenger DAS-enhetens informasjonsbank for andre formål, en resepsjons-terminal 9 og en personalkontoterminal 10. Fra alle terminalene 5, 8, 9 er det mulig å tilføye eller stryke og forandre data i DAS-enheten 3, og via en databus 16 er det fra styringsenheten 6 også mulig, for de interne abonnent-er som er koblet via linjene I og for tjenestepersonale som arbeider med serviceterminal en 7, å tilføye enkelte informasjoner til DAS-enheten 3 ved å bruke et telefonap-parat med trykknapper og f1ertonesignalering (DTMF). Som antydet med skråstrekene /// kan flere enn én operatørter-minal 5 benyttes i systemet. Tre slike terminaler er antatt i fig. 2.

Driften av dette systemet er som følger: En fore-spørsel om et anrop ankommer fra en ekstern linje En, og detekteres i sentralen 1, og anropet overføres til operatørplassen 5, eller anbringes i en ventekø dersom operatøren allerede er opptatt. I det tilfelle må operatøren overføre anropet fra køen så snart han er klar til å betjene dette anrop, og en taleforbindelse etableres mellom operatøren og den anropende part.

Dersom informasjonen som nå mottas fra den anropende part, er ukomplett, f.eks. dersom den bare inneholder et flertydig navn på den anropte part, må operatøren gjøre en forespørsel om nærmere informasjoner til DAS-enheten.

Forbindelse mellom operatørens plass og DAS-enheten kan oppnås ved en av de nedenfor to skisserte fremgangs-måter.

I henhold til det foretrukne prinsipp kan operatørens terminal 5 forbindes i to ulike modi, dvs. en første svitsj-ti 1 kobl et modus og en andre DAS-ti1 kobl et modus. Under den svi tsj-ti 1 koblede modus er det etablert en to-veis forbindelse mellom operatøren og sentralen. Dermed kan sentralen overføre meldinger og rapportere alle forandringer i anropsstatus, slik som nye anrop som er mottatt, tidsalarm for anrop som befinner seg i holdeposisjon, tidsalarm for anrop som er arrangert i kø, eller anrop som er midlertidig frakoblet operatøren mens operatøren også, ved betjening av sitt tastatur, kan overføre kommandoer og tall til sentralen.

Da alle tastene som inngår i et ordinært tastatur dessuten er nødvendige under den DAS-ti1 koblede modus for å sende meldinger til DAS-enheten, er det nødvendig at i det minste noen av tastene blir tilkoblet flere ulike funksjoner. Dette kan gjøres ved å introdusere to forskjellige tastaturoperasjoner, hver tilforordnet en av de to forskjellige ti 1 kobl ingsmodi for terminalen. Derved vil et spesielt tastaturanslag kunne igangsette én bestemt kode når terminalen befinner seg i sin DAS-ti1 koblede 15 modus, mens nøyaktig samme tastaturanslag vil igangsette en helt annerledes kommando når terminalen befinner seg i sin svitsj-ti 1 koblede modus.

I henhold til det andre prinsippet vil forbindelsene, både mot svitsjen og mot DAS-enheten, kunne etableres samtidig. Imidlertid krever dette prinsippet et utvidet tastatur, f.eks. utstyrt med et felt med såkalte "soft-taster", som er programmerbare av operatøren selv. Disse "soft-taster" kan deretter benyttes til å overføre de relativt få nødvendige kommandoer fra terminalen 5 mot svitsjen 1.

I fig. 2 er dessuten følgende henvisningstall

benyttet: 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18 og 19, som alle representerer toveis-forbindelser mellom de viste funksjonsenheter.

Følgende trekk er funnet å være av stor viktighet, da de forenkler implementeringen av utstyret: - Omkoblingen fra én modus til den andre kan utføres av operatøren eller av prosessoren i terminalen, evt. igangsatt av den mottatte informasjon. - Hver driftsmodus er tilforordnet en spesiell tastatur-notasjon. Dette medfører at anslag av en tast, eller en spesiell serie av taster, kan igangsette to helt forskjellige kommandoer avhengig av den rådende ter-mi nal modus.

- Skjermen kan fortrinnsvis være splittet i to seksjoner, en første seksjon 40, (fig. 4) som kontinuerlig fremviser svitsjinformasjoner, og en andre seksjon 41

(fig. 4) som under DAS-ti1 koblede perioder, dvs. i DAS-modus, fremviser en ønsket del av DAS-informasjonen mens den under svi tsjti 1 koblede perioder enten opprettholder bildet av den valgte DAS-informasjon som blir lagret i et bufferlager i terminalen selv, eller benyttes til å vise frem, korrekturlese og editere større kommandoer før de overføres til svitsjen eller DAS-enheten for å bli utført der.

Stort sett som en følge av disse to trekkene, nemlig tastaturet med to ulike funksjoner og den splittede skjermen, blir det mulig å oppnå en implementering hvor en vanlig hjemmecomputer benyttes som den eneste terminal, idet den delvis danner et interface mot DAS-enheten og delvis mot svitsjen. Den presenterer til dels meldinger som indikerer tilstandene i svitsjen for operatøren via den splittede skjermen, og delvis overfører den kommandoer fra operatøren i den svitsjti 1 koblede modus eller i den DAS-ti1 koblede modus, hvilke kommandoer blir igangsatt på tastaturet som har to ulike funksjonsmuligheter. Delvis overfører den kommandoer til DAS-enheten, og som et svar på disse, fremvises utvalgt informasjon fra DAS-enheten på den andre seksjonen 41 til splittskjermen, mens den første seksjonen 40 på skjermen opprettholder (og oppdaterer også, som forklart nedenfor) bildet som indikerer den rådende tilstand i svitsjen.

Under henvisning til fig. 3 skal vi diskutere noen av de forskjellige elementer som må foreligge i terminalen, og hvordan disse elementer kan ordnes for å samarbeide på en ønsket måte i en foretrukken utførelse av oppfinnelsen. Operatørterminal en 5 omfatter minst følgende ele menter: En sentral prosessor 22, en lokal klokke 23, en høyttaler 24, som gir hørbare alarmer ved forskjellige frekvenser når tilstander som krever øyeblikkelig oppmerk-somhet inntreffer, en tastaturprosessor 25 som styrer driften av tastaturet 26, en fremvisningsprosessor 27 som styrer driften av fremvisningen på skjermen 28, en svitsjkommunikasjonsprosessor 29, en database eller DAS-kommunikasjonsprosessor 30, en bufferhukommelse 31 for sentralen 20, en bufferhukommelse 32 for DAS kommunikasjonsprosessoren, et bufferlager 33 for meldinger som tar hånd om kommunikasjonen mellom den svitsj-ti 1 koblede modus og den DAS-ti1 koblede modus, samt en talekommunikasjons-anordning 34 for operatøren.

La oss først anta at terminalen 5 befinner seg i en DAS-ti1 kobl et modus mens sentralen 20 overfører en melding. Meldingen fra sentralen 20 til terminalen 5 presenterer vanligvis en informasjon som angår nye anrop, forandringer av anropsstatus, nedkobling av anrop e.l. Meldinger om at nedtelling er over for anrop som venter i kø eller anrop som befinner seg i en holdeposisjon, innbefattes i slike meldinger. Og slike meldinger overføres v.hj.a. hurtige pulstog i kortvarige meldinger som nedenfor benevnes "avbruddsmeldinger" og genereres av kommunikasjonsprosessoren 29. Disse avbruddsmeldinger genereres bare når et signal fra sentralen detekteres, og de har en viss prioritet i forhold til hverandre, avhengig av hvilken type informasjon de inneholder. Informasjonsinnholdet i meldingene vil bli lagret i en bufferhukommelse 32 i selve terminalen, og vil bli presentert for operatøren i kodeform på fremvisningsfelt 49 (fig. 4). Imidlertid vil bare det forhold at en slik melding er mottatt bringes til operatørens kjennskap, mens operatøren selv må samle inn detaljene i disse meldinger på forespør-sel via tastaturet. En annen type meldinger angår den øyeblikkelige tilgjengelighet for hver abonnent. F.eks. fraværstabel1 er, møtetabel1 er, midlertidige forflytninger til andre 1 injenummer, osv. Slike adkomsttabel1 er er vanligvis tidsbegrensede. Disse informasjoner blir lagret i DAS-enheten sammen med kataloginformasjonen og sammen-lenkes til samme datafelt som all annen informasjon om hver linje. Forandringer i denne adkomstinformasjon kan introduseres til systemet fra flere ulike kilder. Dette er antydet i fig. 2. Således kan tilleggsinforma-sjoner eller fullstendig nye informasjoner, evt. av tidsbegrenset varighet, leses inn i hukomelsene til DAS-enheten 3 fra en hvilken som helst av kildene 9, 10, 7 eller 5, og også fra de interne linjer I via forbindelsene 14 og prosessoren 6.

Når en slik melding foreligger i et datafelt som er innsamlet fra DAS-enheten etter forespørsel fra opera-tøren, og en prosessor som styres av CPU 22 kontrollerer meldingen, og dersom meldingen da, som antatt ovenfor, har en tidsbegrenset varighet, noe som stadfestes av tidsbe-grensninger LI, L2, som inngår i selve meldingen, blir disse tidsgrenser eller frister sammenlignet med lokale klokkeverdier i en sammen!i gningskrets i databasekommuni-kasjonsprosessoren 29.

Hvis det nå mottas et anrop fra en ekstern abonnent-linje En, settes anropet gjennom til operatørplassen fra svitsjen 1 og bringes til operatørens kjennskap via talekommunikasjonsutstyret 34, eller bringes til å vente i et køarrangement i svitsjen 20, hvorfra det senere kan bli innhentet av operatøren.

Når operatøren har tid til å betjene anropet, vil en forbindelse på forespørsel bli etablert med talekommunikasjonsutstyret 34, og operatøren mottar informasjonen fra den anropende part. Denne informasjonen kan f.eks. omfatte et ufullstendig navn på en abonnent, en ønsket avdeling, et spørsmål angående et spesielt produkt eller et fullstendig abonnentnummer.

I de fleste tilfeller må derfor operatøren samle sammen mer informasjon for å finne det ønskede linje nummer. For dette formål kan nå operatøren etablere en forbindelse med databaseenheten 3 over databasekommunika-sjonsprosessoren 30 mens anropet bringes til en holdeposisjon av CPU 22. Fortrinnsvis blir informasjonsinnholdet til databasen arrangert på en slik måte at operatøren lett kan finne den ønskede informasjon fra ulike innfalls-porter og fra ufullstendige opplysninger.

I fig. 4 er det vist et eksempel på hvordan informasjonen kan bli presentert for operatøren. På den nedre del 40 av skjermen fremvises all nødvendig informasjon som angår svitsjen. Her er køinformasjoner 47 presentert til venstre, og omfatter informasjoner angående type av anrop som venter. Til høyre er det arrangert klokkeinformasjon 48 og et 1amperekketablå for tastaturet 49, som erstatter indikatorlampene som ofte er arrangert nær de respektive taster på konvensjonelle terminaler som benyttes for å sende spesielle kommandoer tilbake til svitsjen 20.

Den øvre delen 41 av skjermen benyttes her til å fremvise informasjonen om DAS-enheten. I det viste eksempel representerer hver horisontal1 inje i den sist-nevnte informasjon et datafelt. Og fordi alle datafelt inneholder samme type informasjon, blir seksjonen fylt med spalter av data. Fra venstre side av skjermbildet inneholder disse spaltene følgende informasjon som et eksempel: Spalte 42 viser indekseringssymboler som er vist som bokstaver i alfabetisk orden. Spalte 50 kan fylles opp med tidsbegrensede meldinger (ikke vist). Spalte 43 viser abonnentens navn, 44 hans organisasjons-kode, spalte 45 hans interne telefonnummer, og den siste spalten 46 definerer hans plassering, f.eks. bygning eller romnummer.

Indekseringssystemet virker som følger i en testet prototyp: Når et navn eller de første bokstaver som inngår i et navn, tastes inn på tastaturet og følges av et anslag på 1 injeskifttasten, vil feltet 41 fylles opp med data som vist fra katalogen, listet alfabetisk og hvor det startes med den inntastede rekkefølge av symboler. Indekserings-spalten befinner seg alltid på en forutbestemt posisjon på skjermen, starter med en A og slutter med en T i den testede versjonen. Programmet som styrte apparatet i den testede versjonen var utformet slik at når en tast som tilsvarte en viss indeks, f.eks. en "D" som indikerer den fjerde linje på skjermen, slås på tastaturet når dette bildet befinner seg på skjermen, vil det tilsvarende interne linjenummer automatisk bli slått. Derved vil et enkelt tasttrykk være tilstrekkelig til å anrope eller overføre et fullstendig internt nummer. Dette er ikke bare en tidsbesparende operasjon, men reduserer også antall mulige feilanslag betydelig. I de fleste tilfeller vil det innkommende anrop bli fullstendiggjort, og den ønskede forbindelse etableres når denne indekstast betjenes. Men en forbindelse kan selvsagt også etableres ved direkte anslag av internnummeret ved at alle sifrene slås i rekkefølge på tastaturet på den vanlige måten.

Når de tidsbegrensede meldinger benyttes, er disse sammen!enkét med en spesiell person, og er derfor inte-grert i det tilsvarende datafelt, som antydet ovenfor. F.eks. vil en melding som forteller at personen på indekslinjen "F" er fraværende og er på et møte fra kl. 1000 til kl. 1400, og hvis det ønskes noen forbindelse med han, kan han finnes på telefon nr. PQRS i denne perioden, så vil dette kunne angis i kodet form, f.eks. i spalte 50 i felt 6, som: Møte 1000 - 1400 Nr. PQRS, og v.hj.a. den lokale klokken i terminalen og prosessen* ngs-utstyret som også foreligger i denne, er det mulig å få denne meldingen fremvist på skjermen bare under de tidsrom som meldingen er gyldig for. En fremgangsmåte kan f.eks. være at alle meldingene listes i sine tilsvarende datafelt i et databaseregister, at alle tidsgrenser som refererer til den inneværende 24 timers periode blir overført til et midlertidig bufferlager 32 ved begynnelsen av den 24 timers periode som er aktuell. Derved vil hvert datafelt som blir fremkalt fra DAS-enheten bli testet med henblikk på hvorvidt den lokale klokken som er innebygget i DAS-kommunikasjonsprossesoren viser en tid som ligger innenfor de angitte tidsgrenser. Dette utføres i en komparator. Meldingen blir bare presentert på skjermen dersom den lokale klokken er identisk med eller ligger mellom de tidsgrenser som er tilknyttet meldingen. Dersom imidlertid den øverste tidsgrensen til meldingen overskri-des av den lokale klokken, blir meldingen automatisk slettet fra registeret. Alle innhold i det midlertidige register slettes når nye data som representerer den neste 24 timers perioden, lastes inn i registeret.

Det skal bemerkes at i henhold til foreliggende oppfinnelse, kan mer enn én operatørterminal inngå i hver PABX-sentral. Terminalene må da være innbyrdes forbundet med hverandre, og operatørene må dele oppgaven å fullsten-diggjøre anropene, mellom seg. Det skal nevnes at selv om denne oppfinnelse her er implementert v.hj.a. en spesiell maskinvarekonfigurasjon, vil oppfinnelsen ved det tekniske nivå som eksisterer på dette fagområdet i dag, mest hensiktsmessig bli fremstilt som en programvareløsning.

Et program som kan drives på en standard PC er blitt utviklet. Imidlertid er ikke detaljene i dette program stadfestet her, delvis fordi programvare i seg selv ikke er patenterbart, delvis fordi det antas at en programmerer med et gjennomsnittlig kjennskap til vanlig programme-ringsteknikk kan utvikle et brukbart program når ideen og dens forskjellige modifikasjoner er forklart, og delvis fordi programmet må tilpasses de spesielle maskinvareløs-ninger som benyttes.

Under den siste indekseringslinjen (indeks T i

fig. 4) er det plass til en linje som i klartekst forteller operatøren hvilke alternativer han kan velge eller hvilke feil han har gjort. Slike informasjoner kan innbefattes i programmet og representerer ikke et trekk

ved foreliggende oppfinnelse, men kan innarbeides i realiseringen for å gjøre programmet mer selvforklarende til en operatør som ikke har for stor erfaring i bruken av det.

Under en periode med liten trafikk kan PABX-sentralen drives bare av den ene terminalen, og de ledige PC-terminalene kan da benyttes til å løse andre oppgaver. I anlegg hvor det bare foreligger én eneste operatørstasjon, kan terminalen benyttes som en PABX-terminal bare når behovet foreligger, og kan ellers benyttes til andre formål, som f.eks. tekstbehandling, regnskap e.l.

resten av tiden.

Claims (10)

1. Sentralbordterminal for en telekommunikasjonssentral hvor en operatør mottar sann-tid meldinger, slik som anropsmeldinger og meldinger om sentralens tilstand, hvilke meldinger krever at betjeningsoperasjonen utføres av operatøren, og hvor operatøren må innhente nødvendige informasjoner fra andre kilder, f.eks. informasjon fra kataloger, oppslagsverk og møtelister, for å kunne betjene sann-tid meldingene på en riktig måte, karakterisert ved at sentralbordterminal en, som består av én eneste terminal (5), er koblet til sentralen (20) og til en database (3, DAS) som i det minste inneholder kataloginformasjoner, og hvor terminalen inneholder følgende enheter: - et tastatur (26) - en fremvisningsskjerm (28) - 1agringskretser (31, 32, 33) - prosessorutstyr (22, 25, 27, 29, 30) og - tale-mottagende/sendende utstyr (34), og at disse enhetene er ordnet og sammenkoblet på en slik måte at terminalen (5) er i stand til å - motta sann-tid meldinger fra sentralen (20), - sende spørresignaler til database-enheten (3, DAS), - motta og presentere ønsket databaseinformasjonssignaler til operatøren, og til å - sende ønskede kommando- eller driftssignaler, igangsatt av operatøren og/eller av det prosesserende utstyr til senderen, slik at operatøren får adgang til all nødvendig informasjon og kan gi alle de kommandoer som kreves for å betjene sentralen (20), fra denne ene terminal (5).

2. Sentralbordterminal ifølge krav 1, karakterisert ved at terminalen har to forskjellige terminalmodi, nemlig en svitsjmodus, i hvilken det etableres en to-veis forbindelse mellom terminalen (5) og sentralen (1, 20); og en databasemodus, i hvilken det etableres en to-veis forbindelse mellom terminalen (5) og DAS-enheten (3), og at underenheter er arrangert på en slik måte at operatøren v.hj.a. kommandoer som gis ved hjelp av tastaturet (26), kan innhente relevant informasjon fra DAS-enheten (3), hvilken informasjon presenteres på fremvisningsutstyret (28) når utstyret befinner seg i sin databasemodus, og at operatøren under utstyrets svitsjmodus kan betjene sentralen v.hj.a.1 ignende tasta-turkommandoer.

3. Sentralbordterminal ifølge krav 2, karakterisert ved at tastaturet (26) har to forskjellige operasjonsmodi , én tilknyttet hver av terminalens driftsmodi, slik at en kommando eller kode som gis når én spesiell tast eller en spesiell kombinasjon av taster betjenes, blir definert forskjellig i avhengighet av den foreliggende driftsmodus til terminalen.

4. Sentralbordterminal ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at terminalen (5) vanligvis arbeider i sin svitsjmodus, men kan overføres til sin database-modus v.hj.a. kommandoer som gis av operatøren på tastaturet (26), at terminalen (5) overføres tilbake til sin svitsjmodus enten v.hj.a. en slutt-på-meldi ngen kode som overføres fra DAS-enheten (3) ved slutten av hver komplett informasjonsoverføring til terminalen (5), av en kommando som påbegynnes av den sentrale prosessor (22), eller av en operatørini ti ert kommando, og at overgang til svitsjmodus også inntreffer når svitsjinformasjonen oppdateres v.hj.a. signaler som overføres fra sentralen (1, 20) til terminalen (5) under kortvarige avbrudds-mel di nger( i nterrupts ) som inntreffer ved regulære inter-valler.

5. Sentralbordterminal ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at fremvisningsutstyret (28) er arrangert som en oppsplittet skjerm, dvs. slik at en forutbestemt svitsj-seksjon (40) på skjermen konstant fremviser oppdaterte statusinformasjoner fra sentralen (1, 20), mens en annen variabel seksjon (41) til skjermen enten fremviser informasjon som er samlet inn fra DAS-enheten eller på forespørsel benyttes til å kontrollere, korrekturlese og korrigere større kommandoer, slik som konferanseoppsetninger, før slike kommandoer overføres til sentralen.

6. Sentralbordterminal ifølge krav 5, karakterisert ved at det i forbindelse med de data som fremvises på den variable seksjonen (41) på skjermen, er arrangert et fast, synlig indekseringsregister (42), i hvilket hver eneste indeks (f.eks. F) er tilforordnet et tilsvarende datafelt, f.eks. en linje, på denne skjermsek-sjonen (41), og at sammenlenkingen mellom hver spesiell indeks (A-T) og det tilsvarende datafelt blir arrangert på en slik måte at når en tast, en sekvens, eller en permuta-sjon av taster som tilsvarer en spesiell indeks, blir betjent, vil en fullstendig datablokk (f.eks. telefon-nummeret PQRS) i det tilsvarende datafelt overføres til sentralen som et kommandosignal, og at sammenlenkingen mellom et indeksnummer og datafeltet foreligger så lenge som disse data er lagret i terminalhukommelsen (31 eller 32) og derfor blir fremvist på skjermen.

7. Sentralbordterminal ifølge ett av kravene 1-6, og hvor hvert datafelt (tilsvarende indeksene A-T) omfatter katalognumre for en abonnent, karakterisert ved at tilleggsmeldinger, f.eks. overføringsanrops-nummer, kan leses inn i et forutbestemt område (50).

8. Sentralbordterminal ifølge krav 7, og hvor hver terminal omfatter en klokke (24) eller kalenderkrets og en sammenli gningskrets (innbefattet i 22 eller 29), karakterisert ved at tilleggsmeldingene kan bli sammenlenket med minst en øvre og/eller nedre tidsgrense (LI, L2), at når et spesielt datafelt kreves av operatøren på kommando, blir tidsgrensene til den tilsvarende tilleggsmelding sammenlignet i sammenli gningskretsen med den eksisterende tidsangivelse på terminalklokken eller kalenderkretsen (24), og at tilleggsmeldingen bare fremvises dersom klokketiden befinner seg mellom eller tilsvarer tidsgrensene (LI, L2) som inngår i tilleggsmeldingen, mens tilleggsmeldingen slettes dersom klokketiden overskrider den øvre tidsgrense (L2) som er angitt i tilleggsmeldi ngen.

9. Sentralbordterminal ifølge krav 8, og hvor den lokale klokken (24) er et døgnur, karakterisert ved at alle tidsgrensene som er tilforordnet det inneværende døgn, leses inn i et midlertidig dataregister (31 eller 32) hver gang et nytt døgn starter, slik at den lokale terminalklokken (23) bare trenger å bli sammenlignet i sammenli gningskretsen med de tidsgrenser som foreligger i dette midlertidige dataregister.

10. Sentralbordterminal ifølge et hvilket som helst av de ovenstående krav, karakterisert ved at telekommunikasjonssystemet er en PABX-sentral, og at terminalen er en vanlig minidatamaskin for generelt bruk, som f.eks. en hjemmecomputer.