NO852572L - Forbedret baandfoering for beltedreven innsats. - Google Patents

Description

Teknikkens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører forbedret båndføring mellom spolene i en tospole-båndinnsats eller -kassett, hvor et bøyelig, elastisk drivbelte berører båndet på båndspolene, samtidig som bevegelsen av beltet bevirker bevegelse av båndet mellom spolene.

Teknikkens stilling

Den beltedrevne båndinnsats ifølge US patentskrift 3.692.255, tildelt Von Behren og overdratt til innehaveren av den foreliggende oppfinnelse, har med hell vært brukt for mellomkobling med datamaskiner hvor rask akselerasjon og retardasjon av båndet er påkrevet. Ved de innsatser som er omtalt i nevnte skrift, blir et magnetisk opptaksbånd omhyllende spunnet på to båndspoler og drevet i to retninger mellom spolene ved hjelp av et endeløst bøyelig belte som står i friksjonsberøring med båndet på begge spoler.

Da innsatsen ifølge Von Behrens patentskrift først ble markedsført i 1972, hadde det•magnetiske opptaksbånd en bredde på 6,35 mm, en tykkelse på 0,025 mm og ble kjørt med en hastighet på 762 mm/s. Data ble opprinnelig opptegnet på båndet med en tetthet på 63 fluksreverseringer pr. mm. Aktuelle innsatser foreligger i en flerhet av størrelser, og innspill-ingsbåndene har en bredde i størrelsesorden fra 3,81 mm til 6,35 mm, kan være så tynne som 0,015 mm, og kan drives med en hastighet på 2286 mm/s eller mer, samtidig som data blir opptegnet med en densitet på 394 fluksreverseringer pr. mm eller mer. Dessuten blir data opptegnet på en flerhet av uavhengige parallelle spor som i antall kan overskride 32,

og som er avstandsorientert over bredden av det magnetiske opptaksbånd.

Selv om man ikke støtte på noen problemer da kassetten først ble introdusert, har de høyere båndhastigheter, opptaks-densiteter og spordensiteter fremskaffet et behov for forbedret spoleposisjonering under oppspoling og avspoling av magnetbåndet.

Omtale av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse gir anvisning på et bånd-føringsarrangement som fører båndet parallelt med en kant av kassetten og skaffer positiv begrensning av båndet i retning vinkelrett på håndbevegelsen.

Spesielt finner båndføringsarrangementet anvendelse

i forbindelse med båndkassetter av den type som innbefatter vegger som utgjør et hus hvor et magnetbånd blir ført langs en båndføringsbane parallelt med kanten av kassetten for adkomst ved en magnetisk transduktor og innbefatter i det minste tre båndføringsflater som ligger an mot en eller begge hovedflåtene av båndet i en retning vinkelrett på båndplanet, idet hver av båndføringsflåtene innbefatter i det minste en utvidet skulder som strekker seg fra båndføringsflaten mot båndet for anlegg på en kant av båndet og fremskaffelse av begrensningskrefter parallelt med båndplanet og i en retning på tvers av båndbevegelsesretningen, samtidig som skuldrene av båndføringsflåtene er arrangert vekselvis langs båndbanen, slik at skuldrene på de suksessive båndføringsflater ligger an mot motsatte kanter av båndet og samtidig som planene som inneholder skuldrene står på en avstand som er lik eller mindre enn bredden av båndet for derved å sikre berøring mellom alle skuldrene og båndkantene og positiv begrensning av båndet i en retning på tvers av håndbevegelsen.

Båndføringsflåtene kan være forsynt med sylindriske tapper som strekker seg mellom veggene, som utgjør huset og båndkantbæreskuldrene kan være anordnet med en forstørret diameter med hensyn til tappen eller en flat ende av en bladfjær som ligger an mot enden av en tapp som strekker seg en forhåndsbestemt avstand fra en av husveggene.

Kort omtale av tegningsfigurene

Den foreliggende oppfinnelse vil bli omtalt nærmere

under henvisning til den vedføyde tegning hvor like henvis-ningstall refererer seg til make deler på de forskjellige riss og snitt.

Fig. 1 er et grunnriss av en beltedreven båndkassett, delvis i snitt, omfattende et forbedret båndføringsarrangement

i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et tverrsnitt gjennom båndkassetten på fig.

1 tatt hovedsakelig langs linjen 2-2 på fig. 1.

Fig. 3 er et utsnitt av et grunnriss av en beltedreven båndkassett som viser en alternativ utførelsesform for bånd-føringsarrangementet i henhold til den foreliggende oppfinnelse . Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom et alternativt båndfør-ingsarrangement tatt hovedsakelig langs linjen 4-4 på fig. 3.

Detaljert beskrivelse

Fig. 1 viser en datakassett 10 av den type som er omtalt i US patentskrift 3.692.255 (Von Behren), omfattende en tynn basisplate 12, vanligvis av aluminium, og et klart eller gjennomskinnelig polymerdeksel 14 som i montert tilstand utgjør et tynt, hovedsakelig rektangulært dekke. Inne i datakassetten 10 befinner der seg et par båndspoler 16 og 18,

tre båndomviklingstapper 20, 22 og 24, et par båndføringer 26 og 28, en lengde med magnetisk opptaksbånd 30, et drivbelte 32, et par belteførevalser 34 og 36 og en beltedrivvalse 38.

Båndspolene 16 og 18 bæres av kassettbasisplaten 12

for fri rotasjon om avstandsorienterte, parallelle akser.

Det magnetiske opptaksbånd 30 er omhyllende viklet på båndspolene 16 og 18 i motsatte retninger om deres akser. Førings-banen for båndet 30 mellom båndspolene 16 og 18 utgjøres av tre båndomviklingstapper 20, 22 og 24 og to båndføringer 26 og 28.

Kassetten 10 er tildannet med et avskåret parti 40 langs båndbanen, idet dette parti skaffer adkomst til magnetbåndet 30 ved hjelp av en magnetisk transduktor 42. Det bortskårne parti 40 er normalt lukket med en fjærbelastet dør 44 som blir åpnet som vist ved innføring av datakassetten 10 i en båndspiller (ikke vist). En annen åpning 46 er uttatt i kassettdekselet 14 for å skaffe adkomst til beltedrivvalser 38 ved hjelp av en drivvalse 48 som blir drevet av en rever-sibel motor 50. Den magnetiske transduktor 42, drivvalsen

48 og den reversible motor 50 er vist med stiplede linjer, idet de danner en del av båndspilleren mer enn datakassetten 10. Kassettens bånddrivvalse 38 er gitt en redusert diameter 52 slik at der unngås berøring mellom drivbeltet 32 og det magnetiske opptaksbånd 30. Drivbeltet 32 er tynt, kontinuer-lig, bøyelig og elastisk. Det har et jevnt tverrsnittsareal og strekker seg rundt beltedrivvalsen 38 og belteførings-valsene 34 og 36, under berøring av båndet 30 på båndspolene 16 og 18.

Lengden av beltet 32 er mindre enn lengden av banen

som den strekker seg langs, slik at beltet 32 når det blir strukket i posisjon, vil ha en installasjonsspenning eller forhåndsspenning. Omviklingsvinkelen for drivbeltet 32 ved båndspolene 16 og 18 er minst 60° og skaffer den nødvendige berøring mellom beltet 32 og båndet 30 påspolt båndspolene 16 og 18 for derved å sikre friksjonsdri ft av båndet 30 og båndspolene 16 og 18.

En dreining av beltedrivvalsen 38 i retning mot urviserne (slik det fremgår av fig. 1) ved hjelp av drivvalsen 48 bevirker at beltet 32 føres gjennom sin bane i en retning mot urviserne, idet båndet 30 beveger seg fra båndspolen 18 til båndspolen 16, samtidig som båndspolen 18 tjener som en for-syningsspole og båndspolen 16 tjener som en oppvinningsspole. Motsatt dreining av drivvalsen 38 ved hjelp av drivvalsen 48 vil bevirke at båndet blir levert fra båndspolen 16 og omhyllende oppspolt på båndspolen 18. En forhåndsbestemt friksjonskobling mellom belteføringsvalsene 34 og 36 og deres respektive støtteaksler påfører beltene 32 et forhåndsbestemt trekk når dette passerer rundt føringsvalsene 34 og 36, noe som gir en økning av spenningen i beltet 32 når dette passerer rundt hver av belteføringsvalsene 34 og 36. Denne økte spenning i beltet 32 øker lengden av beltet 32 i henhold til beltets elastisitet, og på grunn av det vil hastigheten som beltet 32 passerer spolen 18 med, øke sammenlignet med passerings-hastigheten rundt spolen 16. Denne økte hastighet bevirker spenning i båndet 30 såvel som muligheten til å oppta eventuell slakk som utvikles i båndet 30 mellom båndspolene 16 og 18, idet dette er ytterligere omtalt i US patentskrift 3.692.255.

Båndføringsarrangementet ifølge den foreliggende oppfinnelse er best anskueliggjort på fig. 2 og innbefatter tre båndomviklingstapper 20-24 samt de to båndføringer 26 og 28. Båndføringsarrangementet er vist på fig. 2 ved hjelp av et snitt tatt langs linjen 2-2 på fig. 1, noe som innebærer at banen for båndet 30 er vist på kunstig måte som å være plan istedenfor å inneholde de vendinger og avbøyninger som i virkeligheten er vist på fig. 1. Båndomviklingstappene 20-24 og båndføringene 26 og 28 er effektive med hensyn til å dirigere båndet 30 fra spolene 16 og 18 parallelt med front-kanten 54 av kassetten 10 og over det bortskårne parti 40

for å gi adkomst for den magnetiske transduktor 42. Denne båndføring og retningen av båndet parallelt med kassetten 54 fremskaffes ved de vertikale flater av tappene 20-24 og føringene 26 og 28, hvilke flater kollektivt kan omtales som båndføringsflater. Disse båndføringsflater danner et parti av en sylindrisk massiv tapp for enkelhets skyld, men det skal erindres at båndføringsflater kan være et parti av en kvadratisk, rektangulær eller på annen måte langstrakt konstruksjon som har konturerte ender pg forhindrer berøring mellom båndet 30 og skarpe hjørner. Båndomviklingstappene 20-24 og føringene 26 og 28 blir derfor fremstilt i form av sylindriske tapper for enkel fremstilling, men trenger ikke å bli dannet på denne måte.

I tillegg til å bli ført parallelt med båndkanten 54

av kassetten 10, må båndet 30 i tillegg bli begrenset hva angår en retning på tvers av håndbevegelsen, slik at båndet 30 vil forbli i en gitt sideveis stilling i forhold til den magnetiske transduktor 42. Vanligvis er denne sideveis begrensning realisert ved hjelp av føringene 26 og 28 som innbefatter øvre skuldre 56 og nedre skuldre 58 som hviler på henholds-vis den øvre kant 60 og den nedre kant 62 av båndet 30 for å hindre båndet 30 fra å vandre sideveis fra sin påtenkte bane. Fordi skuldrene 56 og 58 er plassert på motsatte ender av føringsvalsene 26 og 28, kan denne form for vanlig bånd-føring betegnes som "motsatt flateføring". Denne motsatte flateføring er hensiktsmessig når båndposisjonen bare trenger

å styres forholdsvis løst, men det er funnet at den ikke er hensiktsmessig dersom den sideveise posisjon av båndet 30 må styres meget nøyaktig, hvilket er tilfellet når det er ønsket å spille inn en flerhet av parallelle tilstøtende spor over bredden av båndet 30.

Motsatt flateføring er ikke tjenelig på grunn av tole-ransekravene i forbindelse med en montert eller på annen måte fremstilt artikkel. Dersom der skaffes passende toleranse slik at den øvre skulder 56 og den nedre skulder 58 ikke samtidig berører kantene 60 og 62 av båndet 30, vil nødvendig-vis avstanden mellom skuldrene 56 og 58 være større enn bredden av båndet 30, og båndet vil bli tillatt å vandre fra skulder til skulder til en viss grad, selv om denne vandring ikke vil bli betraktet som overskytende under normale forhold.

En meget nøyaktig styring av avstanden mellom den øvre skulder 56 og den nedre skulder 58 slik at skulderavstanden nøyaktig passer med bredden av båndet 30, er uforholdsmessig dyrt,

og en toleranse med hensyn til denne avstand mellom skuldrene 56 og 58 som tillater at avstanden blir mindre enn bredden av båndet, kan resultere i tilbakeholdelse av båndet 30 og skade på båndet 30 ved kantene 60 og 62.

Berøring mellom kantene 60 og 62 av båndet 30 og den

øvre skulder 56 og den nedre skulder 58 kan aksepteres dersom båndet forblir i et enkelt plan når det føres over føringen 26 eller 28, fordi båndet 30 da er forholdsvis fritt til å folde seg mellom kantene 60 og 62 og der fremskaffes en meget liten kraft mellom båndkantene 60 og 62 og skuldrene 56 eller 58. Imidlertid, dersom båndet 30 danner en forholdsvis stor avbøyning i sin bane når det befinner seg mellom skuldrene 56 og 58 slik tilfellet er ved føringene 26 og 28, vil båndet 30 da utøve en forholdsvis stor søylestyrke som motstår folding og tvinger kantene 60 og 62 til berøring med skuldrene 56 og 58 med en stor kraft. Det kan resultere i oppslissing, avslitning og slitasje på båndkantene 60 og 62. Forsøk på å styre den sideveis begrensning av båndet

30 gjennom hele båndlengden ved bruk av motsatt flateføring har således ikke vært vellykket, fordi der enten må skaffes en altfor stor toleranse eller der kan forekomme skade på

båndet 30.

Disse problemer med motsatt flateføring er løst ved

at der skaffes en eneste begrensningsflate på hver tapp som alternerer fra en kant 60 av båndet 30 til den motsatte kant 62 av båndet 30 når suksessive føringsflater blir berørt.

Et slikt føringssystem kan betegnes som "alternerende kant-føring" og realiseres i henhold til den foreliggende oppfinnelse ved at der skaffes en skulder 64 på tappen 24 som berører den øve kant 60 av båndet 30, den nedre skulder 58 av føringen 26, en øvre skulder 66 på tappen 22, den nedre skulder 58

av føringen 26, og en øvre skulder 68 på tappen 20. I forbindelse med dette system vil derfor den øvre kant 60 av båndet 30 bare komme i berøring med skuldrene 64, 66 og 68

av båndomviklingstappene 20, 22 og 24, mens den nedre kant 62 av båndet 30 bare kommer i berøring med skuldrene 58 av båndføringene 26 og 28. Således vil et parti av båndet 30

ikke på noe sted langs båndbanen samtidig komme i berøring med'motsatte båndbegrensningsflater.

Fordi avstanden mellom suksessive båndbegrensningsskuldre 64, 58, 66, 58 og 68 er forholdsvis stor, kan det plan som inneholder skuldrene 64, 66 og 68, være anordnet på en avstand som ligger tettere opp til det plan som inneholder skuldrene 58 enn bredden av båndet 30, uten å skade båndkantene 60

og 62, fordi båndet 30 er fri til å anta en tilnærmet sinusform under sin vandring, og kantene 60 og 62 av båndet 30 vil ikke bli tvunget mot skuldrene 58, 64, 66 og 68 med noen stor kraft. Således kan en nøyaktig begrensning av båndet i en retning på tvers av håndbevegelsen utføres uten at man risikerer tilbakeholdelse av båndet 30 og følgelig skade på båndkantene 60 og 62, noe som ellers kunne bli bevirket ved motsatte begrensningsflater som ikke hadde en passende avstand.

Selv om bare de nedre skuldre 58 av føringene 26 og

28 blir benyttet i forbindelse med det alternerende kant-føringssystem omtalt ovenfor, vil de øvre skuldre 56 av føring-ene 26 og 28 bli værende, selv om de ikke normalt berører båndet 30, for å forhindre store bevegelser av båndet 30,

noe som kan opptre dersom der utvikles en slakk i båndet 30.

Selv om der er vist fem suksessive poster på fig. 3, så er dette antall fremskaffet utifrå forsiktighetshensyn, og an-tallet er ikke nødvendig for en riktig føring av båndet 30. Det skal erindres at minst tre, men ikke flere alternative skuldre er nødvendig, og at de ytre (første og tredje) skuldre må berøre en kant av båndet 30 motsatt kanten av båndet 30

som blir berørt av midtskulderen (den annen). Det skal også erindres at de alternative kanter 60 og 62 av båndet 30 ikke trenger å bli berørt i den spesielle rekkefølge som er vist på fig. 2. Begrensningsskuldrene 64, 58, 66, 58 og 68 kan alle være plassert på motsatte ender av deres respektive tapper eller føringer så lenge som skuldrene alternerer som beskrevet. Således vil båndet 30 under sin vandring fra spolen 18 mot spolen 16 først møte en skulder 64 som var plassert i nærheten av den ene av de to båndkanter 60 eller 62.

Det vil også fremgå av fig. 1 at tappene 24 og 20 be-rører en motsatt hovedflate av båndet 30 enn den som er berørt av tappen 22 og føringene 26 og 28. Videre skal det gjøres oppmerksom på at hver hovedflate av båndet 30 kunne bli berørt av en hvilken som helst av tappene 20, 22 og 24 eller føringene 26 og 28 så lenge som berøring mellom båndet 30 og tappene 20, 22 og 24 og føringene 26 og 28 blir bibeholdt ved riktig tapp- eller føringsposisjonering og båndstramming.

Den foretrukne fremgangsmåte for å skaffe posten 24

og dens tilhørende skulder 64 er å pressetilpasse den sylindriske tapp 24 i hullet 70 som er uttatt i kassettplaten 12, plassere en splittring 64 på riktig avstand fra kassettplaten 12 og krympe eller presse splittringen 64 til positivt inngrep med tappen 24. Skuldrene 66 og 68 blir montert på lignende måte. Det skal imidlertid gjøres oppmerksom på at skulderen 64 kan fremstilles ved maskinering av tappen 24

og skulderen 64 fra et eneste stykke av et stolpeemne og pressing av tappen 24 inn i kassettplaten 12 til en ønsket høyde. Båndføringsskuldrene 56 og 58 kan på lignende måte være forsynt eller bli fremstilt ved fastspidding av to ringer og en mellomliggende hylse på en hodeforsynt tapp, idet tappen festes til undersiden av kassettplaten 12. Det skal gjøres oppmerksom på at mange fremstillingsmetoder kan benyttes

så lenge som der fremskaffes en glatt båndføringsflate og en båndbegrensningsskulder. Fig. 3 og 4 viser enda en annen fremgangsmåte til å fremskaffe båndføringsflåtene og de øvre båndbegrensningsskuldre som er nødvendig ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser en del av en datakassett 72 som på alle måter er lik datakassetten 10 på fig. 1 med unntagelse av en båndomviklingstapp 74, en båndomviklingstapp 76 og en dobbelt-endet bladfjær 78. Ved denne fremstillingsmetode blir tappene 74 og 76 presset inn i kassettplaten 80 til en forhåndsbestemt høyde, og bladfjæren 78 blir festet til et kassettdeksel 82 ved hjelp av nagler 84. Båndomviklingstappene 74 og 76 skaffer de nødvendige båndføringsflater og ved montering av platen 80 til dekselet 82 vil et fjærarmparti 86 av bladfjæren 78 ligge an mot og være forspent mot tappene 74 og 76 for å skaffe den nødvendige båndbegrensningsskulder 88.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med bare et begrenset antall utførelsesformer, så skal det forstås at en flerhet av modifikasjoner vil være åpenbare for fagfolk på området. Det er meningen at alle slike modifikasjoner som faller inn under intensjonen og omfanget av de vedføyde krav, skal være innbefattet i den foreliggende oppfinnelse.

Claims (3)

1. Båndkassett (10) av den art som innbefatter vegger som utgjør et hus hvor et magnetbånd (30) blir ført langs en båndføringsbane parallelt med en kant (54) av kassetten (10) for å gi adkomst til en magnetisk transduktor (42), karakterisert ved at den omfatter: i det minste tre båndføringsflater (20-28) som ligger an mot en eller begge hovedflater av båndet (30) i en retning vinkelrett på planet for båndet (30), idet hver båndføringsflate (20-28) innbefatter i det minste én utvidet skulder (56, 58, 64, 66, 68) som strekker seg fra båndføringsflaten (20-28) mot båndet (30) for å ligge an mot en kant (60, 62) av båndet (30) og fremskaffe en be-grensningskraft parallelt med planet for båndet (30) og i en retning på tvers av bevegelsesretningen for båndet (30), idet skuldrene (56, 58, 64, 66, 68) av båndføringsflåtene (20-28) er anordnet alternerende langs båndbanen, slik at skuldrene (56, 58, 64, 66, 68) for suksessive båndflater (20-28) ligger an mot motsatte kanter (60, 62) av båndet (30), og at de plan som inneholder skuldrene (56, 58, 64, 66,

68) står på en avstand som er lik eller mindre enn bredden av båndet (30) for å sikre berøring mellom alle skuldrene (56, 58, 64, 66, 68) og båndkantene (60, 62) og positiv begrensning av båndet (30) i den nevnte retning på tvers av bevegelsen av båndet (30).

2. Båndkassett som angitt i krav 1, karakterisert ved at båndføringsflåtene (20-28) er sylindriske tapper (20-24) og at skuldrene (64-68) er forsynt med rør-formede splittringer (64-68) som er påpresset i berøring med tappene (20-24).

3. Båndkassett som angitt i krav 1, karakterisert ved at båndføringsflåtene (20-28) er sylindriske tapper (74) som innbefatter ender som strekker seg i en forhåndsbestemt avstand fra en av kassettveggene (80) og at skuldrene (56, 58, 64, 66, 68) utgjøres av flate ettergivende metallbladfjærer (78) som strekker seg fra den annen av kassettveggene (82) og er forspent i berøring med endene av tappen (74) .