NO852638L - Fremgangsmaate ved oppredning av oksydert kull. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

for oppredning av faste carbonholdige brenselsmaterialer og nærmere bestemt en fremgangsmåte for oppredning av oxydert kull.

De kjente forekomster av kull og andre faste carbonholdige brenselsmaterialer er langt større enn de kjente forekomster av jordolje og naturgass tilsammen. Til tross for denne enorme overflod av kull og beslektede, faste, carbonholdige materialer, har tilliten til disse ressurser, særlig kull, som primærkilder for energi, stort sett vært begrenset. Tilgjengeligheten av billigere, renere brennende, lettere utvinnbare og transporterbare brennstoffer, som f.eks. jordolje og naturgass, har hittil stort sett fortrengt kull til en støtterolle på energiområdet.

Verdensbegivenheter i den senere tid har imidlertid fremtvunget en ny oppmerksomhet vedrørende global energi og tilgjengeligheten av de ressurser som på en passende måte vil imøtekomme disse behov. Erkjennelsen av at reservene av jordolje og naturgass hurtig brukes opp, sammen med priser på jordolje og naturgass som skyter i været, og uroen i de områder i verden som inneholder de største mengder av disse forekomster, har tent ny interesse for utnyttelsen av faste, carbonholdige materialer, særlig kull, som primær-energikilder.

Som et resultat av dette gjøres det store anstrengelser for å gjøre kull og beslektede, faste, carbonholdige materialer til like gode eller bedre energikilder enn jordolje eller naturgass. Når det f.eks. gjelder kull, er mange av disse anstrengelser rettet mot å overvinne de miljømessige problemer som er forbundet med utvinningen, transporten og forbrenningen. F.eks. er helse- og sikkerhetsrisikoer forbundet med kullbryting blitt betydelig redusert ved iverk-settelsen av ny lovgivning som styrer kullbryting. Videre er en lang rekke teknikker blitt utforsket og utviklet for å gjøre kull renere brennende, mer egnet for brenning og lettere transporterbart.

Forgassing og flytendegjøring av kull er to slike kjente teknikker. Detaljerte beskrivelser av forskjellige fremgangs måter ved forgassing og flytendegjøring av kull kan finnes f.eks. i Encyclopedia of Chemical Technology, Kirk-Othmer, 3. utg. (1980), volum 11, sider 410-422 og 449-473. Vanligvis krever imidlertid disse teknikker høy energitilførsel samt anvendelse av utstyr beregnet på høy temperatur og høyt trykk, noe som reduserer den utstrakte gjennomførbarhet og verdi av disse.

Det er også blitt utviklet fremgangsmåter for å gjøre kull lettere mottagelig for flytendegjøring. En slik fremgangsmåte er beskrevet i US patentskrift nr. 4 033 852.

Denne fremgangsmåte omfatter kjemisk modifisering av overflaten på kullet. Virkningen av denne fremgangsmåte gjør en del av kullet lettere mottagelig for flytendegjøring enn de naturlige former av kull.

I tillegg til forgassing og flytendegjøring er det

også kjent andre fremgangsmåter for å omdanne kull til mer bekvemme former for brenning og transport. F.eks. er frem-stillingen av kull-olje- og kull-vann-blandinger beskrevet i litteraturen. Slike flytende kullblandinger byr på betydelige fordeler. I tillegg til å være lettere transporterbare enn fast, tørt kull, lar de seg lettere lagre og er mindre gjenstand for eksplosjonsrisiko ved spontan antennelse. Fremskaffelse av kull i en flytende form gjør det videre egnet for brenning i konvensjonell apparatur som brukes til brenning av fyringsolje. En slik evne kan i stor grad lette overgangen fra fyringsolje til kull som primærenergikilde. Blandinger av kull og olje og av kull og vann samt fremstill-ingen av disse er karakteristisk beskrevet i US patentskrifter nr. 3 762 887, 3 617 095 og 4 217 109, og i GB patentskrift nr. 1 523 193.

Uansett formen som kullet til sist anvendes i, må kullet renses fordi det inneholder vesentlige mengder svovel, nitro-genforbindelser og mineralstoffer, inkludert betydelige mengder metallurenheter. Under forbrenning kommer disse materialer ut i omgivelsene som svoveldioxyder, nitrogen-oxyder og forbindelser av metallurenheter. Dersom kull skal kunne aksepteres som en primærenergikilde, må det være renset for å forhindre forurensning av miljøet, enten ved rensing av forbrenningsproduktene, eller kullet før brenn-ingen.

Følgelig er både fysikalske og kjemiske fremgangsmåter for kullrensing (oppredning) blitt grundig utforsket. Generelt omfatter fysikalske fremgangsmåter for kullrensing oppmaling av kullet for å frigjøre urenheter, hvor finheten av kullet generelt styrer frigjørelsesgraden av urenheter. Ettersom imidlertid kostnadene ved å fremstille kullet øker eksponensielt med finhetsgraden, foreligger det et optimalt økonomisk punkt når det gjelder størrelsesreduksjon. Videre er oppmaling av kull selv til de minste størrelser ikke virksom når det gjelder å fjerne alle urenheter.

Basert på de fysikalske egenskaper som bevirker separa-sjonen av kullet fra urenhetene, deles fysikalske rense-metoder for kull i fire generelle kategorier: gravitets-, fIotasjons-, magnetiske og elektriske metoder.

I motsetning til fysikalsk kullrensing befinner kjemiske teknikker for kullrensing seg på et svært tidlig utviklings-trinn. Kjente kjemiske teknikker for kullrensing omfatter f.eks. oxydativ desulfurering av kull (svovel omdannes til en vannoppløselig form ved luftoxydasjon), utluting med jernsalt (oxydasjon av pyretisk svovel med jernsulfat) og hydrogenperoxyd-svovelsyre-utluting. Andre fremgangsmåter er beskrevet i den ovenfor angitte litteraturhenvisning Encyclopedia of Chemical Technology, volum 6, sider 314-322.

En nyere lovende utvikling innen kjemisk kulloppredning er beskrevet i US patentskrift nr. 4 304 573. Ifølge denne fremgangsmåte for kulloppredning renses i korte trekk kull for stein og lignende og finknuses til en liten størrelse. Deretter bringes det finknuste kull, nå i form av en vann-oppslemming, i kontakt med en blanding som omfatter en polymeriserbar monomer, polymeriseringskatalysatorer og fyringsolje. Det resulterende overflatebehandlede kull er svært hydrofobt og oleofilt og separeres derfor lett fra uønsket aske og svovel ved å bruke separasjonsteknikker med olje og vann. Videre kan det hydrofobe kull lett ytterligere dehydratiseres til svært lave nivåer av vanninnhold uten å bruke kostbar varmeenergi. Det rene kullet med svært lavt fuktighetsinnhold som fremstilles ved denne fremgangsmåte, kan deretter anvendes slik det er, dvs. som et tørt, fast produkt, eller brukes til å danne fordelaktige blandinger av kull og olje eller kull og vann.

Alt kull reagerer imidlertid ikke likt på oppredningsfremgangsmåter. F.eks. som et resultat av den varierende kjemiske opparbeidelse av kjente kullsorter, f.eks. lignitt, antrasitt, bituminøst kull, etc, reagerer hver sort for-skjellig på oppredning. Kull av såkalt lav grad, dvs. bituminøse kull av lav grad, lignitt og torvkull, inneholder hydratiseringsvann som skader og til tider forhindrer oppredning ved hjelp av konvensjonelle fremgangsmåter med skumflotasjon. F.eks. reagerer ikke disse kullene tilfreds-stillende på den såkalte Otiska-fremgangsmåten.

Videre blir kull vanligvis, etter eksponsering mot .luft og forskjellige mengder vann, "oxydert", dvs. får oxyderte overflater. Slikt oxydert kull er kjennetegnet ved endringer i evnen til å kunne fuktes og utsettes for flota-sjon i forbindelse med utvinning ved hjelp av fremgangsmåter med skumflotasjon. Kulls evne til å kunne utsettes for fIotasjon avtar gradvis med økningen i oxydasjonsomfanget. Som et resultat av dette reduseres gjenvinningen av oppredet kull i betydelig grad.

Tidligere forsøk på å overvinne de skadelige virkninger av oxydert kull ved skumfIotasjon har hovedsakelig vært av kjemisk natur. De fleste har bare hatt begrenset suksess. Det er derfor sterkt ønskelig å tilveiebringe en fremgangsmåte for å endre eller kondisjonere overflatene på oxyderte kull for å oppnå større gjenvinning av det oppredede produkt.

Følgelig er det et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for kondisjonering av kull med oxyderte overflater for å forbedre responsen på oppredning med skumfIotasjon.

Det er et annet formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret kulloppredningsfremgangsmåte for oxydert kull.

Disse og andre formål oppnås ved å tilveiebringe en fremgangsmåte som omfatter å utsette kull med oxyderte over flater for omrøring med høy skjærkraft i et vannmedium og deretter avslemme den resulterende kullblanding. Andre ut-før el sesf ormer av foreliggende oppfinnelse omfatter å innføre det resulterende kull som nå har ikke-oxyderte overflater,

i oppredningsfremgangsmåter.

I henhold til foreliggende oppfinnelse forbedres floterbarheten av oxydert kull under skumfIotasjon ved frem-bringelsen av friske, ikke-oxyderte overflater på kullet ved å utsette kullet for omrøring med høy skjærkraft i vann før innføringen av kullet i skumfIotasjonsprosessen. Omrøringen med høy skjærkraft av det oxyderte kull i vann kan utføres på en hvilken som helst egnet måte. F.eks. er en foretrukket måte anvendelsen av nedslitningsskrubbere som virker ved til-strekkelige hastigheter (rpm) til å gi den nødvendige om-røring med høy skjærkraft. Selv om det ikke er fullstendig forstått, antas det at omrøringen av kullet med høy skjærkraft i vann får kullpartiklene til å bli gnidd mot hverandre med den virkning at de oxyderte overflater slites av (inkludert eventuelt slam) fra kullpartiklene og frembringer friske overflater. Ved å frembringe friske overflater er kullet mer mottagelig for skumfIotasjonsteknikker. Etter at kullet er blitt tilstrekkelig omrørt som beskrevet ovenfor, avslemmes kullblandingen. En foretrukket fremgangsmåte for avslemming omfatter anvendelsen av et hydrocyklonapparat. Andre fremgangsmåter omfatter f.eks. andre sorteringsapparater som f.eks. hydroseparatorer.

Etter at kullet er blitt deoxydert i henhold til fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er beskrevet ovenfor, ligger det også innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse å opprede det deoxyderte kull ved skumfIotasjonsteknikker. En foretrukket teknikk for skumflotasjon som når den anvendes og integreres med deoxyderings-fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, resulterer i spesielt forbedrede gjenvinninger av oppredet kull, er fremgangsmåten som er beskrevet i US patentskrift nr. 4 304 573.

Fremgangsmåten for kulloppredning som er beskrevet i

US patentskrift nr. 4 304 573, omfatter generelt blanding av en vandig oppslemming av finknust kull (f.eks. som er de oxydert ved fremgangsmåten som her er beskrevet) med en overflatebehandlende blanding som omfatter en polymeriserbar monomer, en polymeriseringskatalysator og en mindre mengde fyringsolje.

Oppslemmingen av kull i vann er vanligvis en som har et forhold mellom hhv. kull og vann på ca. 1:3 vektdeler.

Dersom tilsetningsstoffer for vannkondisjonering brukes, slik som konvensjonelle, uorganiske og organiske dispergerings-midler, overflateaktive midler og/eller fuktingsmidler, anvendes de i små mengder, vanligvis f.eks. fra ca. 0,2 5 til ca. 5% basert på vekten av tørt kull. Foretrukkede tilsetningsstoffer omfatter natriumcarbonat, natriumpyrofosfat og lignende.

Den vandige kulloppslemming blandes med den overflatebehandlende blanding under hvilke som helst polymeriserings-betingelser, f.eks. temperaturer som varierer fra ca. 20° til ca. 70°C ved atmosfæriske eller tilnærmet atmosfæriske beting-elser fra ca. 1 sekund til ca. 30 minutter, fortrinnsvis fra ca. 1 sekund til ca. 3 minutter. Det resulterende overflatebehandlede kull er ekstremt hydrofobt og oleofilt, og følge-lig oppstår en kullskumfase som lett fjernes fra den gjenværende, vandige, askeholdige fase.

Det kan anvendes en hvilken som helst polymeriserbar monomer i reaksjonsmediet for polymerisering. Det er mest bekvemt å benytte monomerer som inneholder olefin-umettethet, noe som lar polymeriseringen skje med de samme eller forskjellige molekyler. Således kan monomerer ment for anvendelse ved oppfinnelsen, være kjennetegnet ved formelen XHC=CHX' hvor X og X' uavhengig av hverandre er hydrogen eller et hvilket som helst av en lang rekke forskjellige organiske radikaler eller uorganiske substituenter. Som en illustrasjon omfatter slike monomerer ethylen, propylen, butylen, tetrapropylen, isopren, butadien, som f.eks. 1,4-butadien, pentadien, dicyklopentadien, octadien, olefin-holdige jordoljefraksjoner, styren, vinyltoluen, vinylklorid, vinylbromid, acrylonitril, acrylamid, methacrylamin, N-methylolacrylamid, acrolein, maleinsyre, maleinsyreanhydrid, fumarsyre, abietinsyre og lignende.

En foretrukket sort monomerer for foreliggende opp-finnelses formål er umettede carboxylsyrer, estere eller salter derav, særlig de som omfattes av formelen

hvor R er et olefinumettet organisk radikal som fortrinnsvis inneholder fra ca. 2 til ca. 30 carbonatomer, og R' er hydrogen, et saltdannende kation som f.eks. et alkalimetall-, jordalkalimetall- eller ammoniumkation, eller et mettet eller ethylen-umettet hydrocarbylradikal som fortrinnsvis inneholder fra 1 til ca. 30 carbonatomer, enten usubstituert eller substituert med ett eller flere halogenatomer, carbox-ylsyregrupper og/eller hydroxylgrupper hvor hydroxylhydro-genene kan være erstattet med mettede og/eller umettede acylgrupper, idet de sistnevnte fortrinnsvis inneholder fra ca. 8 til ca. 30 carbonatomer. Bestemte monomerer som stemmer overens med strukturformelen ovenfor, omfatter umettede fettsyrer som f.eks. oljesyre, linolsyre, linolen-syre, ricinusoljesyre, mono-, di- og triglycerider, og andre estere av umettede fettsyrer, acrylsyre, methacrylsyre, methylacrylat, ethylacrylat, ethylhexylacrylat, tertiært butylacrylat, oleylacrylat, methylmethacrylat, oleyl-methacrylat, stearylacrylat, stearylmethacrylat, lauryl-methacrylat, vinylstearat, vinylmyristat, vinyllaurat, soya-bønneolje, dehydratisert ricinusolje, tallolje, maisolje og lignende. For formålene ved foreliggende oppfinnelse er tallolje og maisolje funnet å gi særlig fordelaktige resultater. Maisolje er spesielt foretrukket. Det er således opplagt at det her også er tenkt på blandinger som inneholder forbindelser omfattet av formelen ovenfor og som i tillegg inneholder f.eks. mettede fettsyrer, som f.eks. palmitinsyre, stearinsyre, etc.

Mengden av polymeriserbar monomer vil variere avhengig av de ønskede resultater. Vanligvis brukes imidlertid monomermengder fra ca. 0,005% til ca. 1,0%, fortrinnsvis fra 0,02 til 0,1% basert på tørrkullvekten.

Katalysatorene som brukes ved oppredningsreaksjonen

for behandling av kulloverflaten, er et hvilket som helst slikt materiale som vanligvis brukes ved polymeriserings-reaksjoner. Når det gjelder foreliggende oppfinnelse, er en hvilken som helst katalytisk mengde av de katalysatorer som vanligvis henvises til som fri-radikalkatalysatorer eller -katalysatorsystemer (som også kan refereres til som initiatorer for addisjonspolymerisasjon), foretrukket. Som en illustrasjon omfatter således katalysatorer som det her er tenkt på, benzoylperoxyd, methylethylketonperoxyd, tert-butyl-hydroperoxyd, hydrogenperoxyd, ammoniumpersulfat, di-tert-butylperoxyd, tert-butylperbenzoat, pereddiksyre og omfatter slike ikke-peroxy, fri-radikalinitiatorer som diazo-forbindelsene, som f.eks. 1,1'-bis-azoisobutyronitril og lignende.

Videre anvendes det ved polymerisasjonssystemer med fritt radikal vanligvis fri-radikalinitiatorer som virker ved å hjelpe oppstartingen av fri-radikalreaksjonen. For foreliggende formål kan hvilke som helst av de tidligere beskrevne brukes. Nærmere bestemt omfatter noen av disse initiatorene f.eks. natriumperklorat og -perborat, natriumpersulfat, kaliumpersulfat, ammoniumpersulfat, sølvnitrat, vannoppløse-lige salter av edelmetaller som f.eks. platina og gull, vannoppløselige salter av jern, sink, arsen, antimon, tinn, kadmium og blandinger derav. Særlig foretrukkede initiatorer er de vannoppløselige kobbersalter, dvs. énverdige og to-verdige salter, som f.eks. kobberacetat, kobbersulfat og kobbernitrat. De mest fordelaktige resultater er blitt oppnådd med kobber(II) nitrat, Cu(NO^). Ytterligere initiatorer som det her er tenkt på, er beskrevet i US patent-søknad nr. 230 063 inngitt 29. januar 1981. Disse initiatorer omfatter metallsalter av nafthenater, tallater, octanoater, etc, idet metallene omfatter kobber, kobolt, mangan, nikkel, tinn, bly, sink, jern, sjeldne jordmetaller, blandede sjeldne jordmetaller og blandinger derav. Katalysator-mengdene som her brukes, omfatter hvilke som helst katalyt-iske mengder og ligger vanligvis innenfor området fra ca. 10 til 1000 ppm (deler pr. million) av metalldelen av initiatoren,

fortrinnsvis 10 til 200 ppm, basert på tørrkullmengden.

Den foretrukkede oppredningsfremgangsmåte krever

videre bruken av et flytende organisk medium for å bedre kontakten mellom overflaten på kullpartiklene og reaksjonsmediet for polymerisering. Flytende organiske media som er omfattet innenfor omfanget av oppfinnelsen, er f.eks. fyringsolje, slik som fyringsolje nr. 2 eller nr. 6, andre hydrocarboner deriblant benzen, toluen, xylen, hydrocarbon-fraksjoner som f.eks. naftha og middels kokende jordoljefraksjoner (kokepunkt 100-180°C), dimethylformamid, tetra-hydrofuran, tetrahydrofurfurylalkohol, dimethylsulfoxyd, methanol, ethanol, isopropylalkohol, aceton, methylethyl-keton, ethylacetat og lignende, og blandinger derav. Fyringsolje er et foretrukket flytende organisk medium ved foreliggende oppfinnelse. Mengdene flytende organisk medium som anvendes, kan variere i stor grad og brukes vanligvis ved et nivå fra ca. 0,01% til ca. 5% og fortrinnsvis fra ca. 0,1% til ca. 2%, basert på vekten av det kull som gjennomgår rensing. Ved fremgangsmåten brukes det konvensjonelle skum-gjenvinningsteknikker, idet avbrutt eller kontinuerlig skumming av skummet med det overflatebehandlede kull fra overflaten av oppslemmingen er en fullt ut egnet teknikk. Kullskummet som er utvunnet (flokkulatet), kan, om ønsket, utsettes for én eller flere ytterligere sykluser med kjemisk overflatebehandling og/eller skumming slik som beskrevet ovenfor, for å bevirke større separasjon og urenheter og/eller gjenvinning av behandlet, finknust kull.

En særlig effektiv teknikk for separasjon av de be-handlede kullpartikler fra uønsket aske og svovel i vannfasen er en sprøyteteknikk med lufttilførsel hvor det dannes en kullskumfase ved å sprøyte eller injisere oppslemmingen av behandlet kull og vann på overflaten av rensevann slik som beskrevet i US patentskrifter nr. 4 347 127, 4 347 126 og US patentsøknad nr. 495 626 innlevert 18. mai 1983. I henhold til fremgangsmåten og apparatet som er beskrevet i disse patentskrifter og denne patentsøknad, injiseres i korte trekk kulloppslemmingen gjennom minst én sprederdyse ved trykk f.eks. fra 1,05 til 1,40 kg/cm 2 ved en liten avstand over vannoverflaten og inn i vannoverflaten slik at det fåes luft-ing og en skumming av kullpartiklene, noe som får partiklene til å flyte opp til vannoverflaten for avskumming.

Ifølge oppfinnelsen kan kullskumfasen som oppstår fra det første overflatebehandlingstrinnet, slik som beskrevet ovenfor, vaskes ytterligere og/eller overflatebehandles ved å blande denne fase med et ytterligere vandig medium som ganske enkelt kan omfatte rent vann, eller vann og vannkondi-sjoneringsmidler, eller vann og hvilke som helst av de be-standdeler som utgjør blandingen for innledende overflatebehandling. Videre kan et hvilket som helst antall av disse tilleggsvaskinger og/eller -overflatebehandlinger benyttes ved foreliggende oppfinnelse før utvinning av det oppredede kullprodukt. Videre ligger det innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse samtidig å behandle de vandige faser som dannes samtidig med kullskumfåsene fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Således kan disse vandige fasene overflatebehandles og/eller vaskes som beskrevet ovenfor, og det resterende, oppredede kull kan utvinnes i økte utbytter.

Eksempel 1

500,0 g fra en dam med avfallskull (A, B&C) erholdt fra Electro-Met Coal Company, Inc., ble renset ved 55 til 57% faste stoffer i vann i en laboratorie-nedslitningsskrubber som ble kjørt ved 2400 rpm i ca. 2 minutter. Kullprøvene ble deretter siktet på 100 mesh og de små partiklene avslemmet med en laboratoriehydrocyklon med 30 mm i diameter. Det første overløp (slamprodukt) fra hydrocyklonen ble kjørt gjennom hydrocyklonen på nytt, deretter ble de tyngre produktene blandet og kjørt på nytt for å lage et slutt-produkt av tyngre fraksjoner som ble blandet med partiklene som var større enn 100 mesh, og oppredet. Prøvene ovenfor var under 16 mesh. Det var noe materiale som var over 16 mesh. Dette ble oppmalt med en morter og støter inntil det kom .under 16 mesh. All oppredning ble utført i overens-stemmelse med fremgangsmåtene ifølge US patentskrift nr.

4 304 573 ved å bruke følgende reagenser:

Ettersom 16 mesh er for grovt for foretrukkede blandinger av kull og vann, ble nok en gruppe kullprøver fra hver dam (A, B og C) renset, avslemmet, oppmalt til 80% var mindre enn 200 mesh og deretter oppredet. For sammenlignende forsøk ble prøver av kullet ikke renset og/eller avslemmet, og deretter oppredet.

Tabell 1 er en oppsummering av alle forsøkene. Dataene viser at oppreding av avfallet slik det ble mottatt, resulterte i svært lav kullgjenvinning (37,0%). Selv om oppmaling uten avslemming klart forbedrer kullgjenvinning (uten tvil ettersom det frembringes friske, rene partikkeloverflater), er oppmaling en kostbar prosess. Rensing og avslemming (ifølge foreliggende oppfinnelse) er en mye mer effektiv og mindre kostbar måte å fremstille disse nye partikkeloverflater på enn oppmaling er.

Eksempel 2

En 6 kg stor prøve av kullavfall fra slaggdam levert av Old Ben Coal Company/gruve nr. 1, ble tørket 1 en tørke-ovn for kull ved 40°C i ca. 24 timer. Kullet ble deretter trinnvis oppmalt inntil alt var under 28 mesh.

500 g prøver av kullet som var tørket og knust på denne måte, ble renset ved høyt faststoffinnhold (ca. 57%) i vann i en laboratorie-nedslitningsskrubber ved 2400 rpm. Etter sikting ble kullet avslemmet enten ved dekantering eller med en laboratoriehydrocyklon med 30 mm i diameter. Når det ble brukt hydrocyklon, ble den gjenværende prøve etter ut-sikting av materialet over 100 mesh sendt gjennom hydrocyklonen med ca. 5% faste stoffer. Overløpet fra denne behandling ble sendt gjennom på nytt, og den tyngre fraksjon fra både den første og andre separasjon ble blandet og også kjørt på nytt. Overløpene fra begge rundene ble blandet. Over-løpet ble på nytt blandet med materialet over 100 mesh. Alle prøver ble oppredet ved å bruke fremgangsmåten beskrevet i US patentskrift nr. 4 304 573. Følgende reagenser ble brukt:

Under rensingen ble det brukt 4,5 kg/tonn "Marasperse" dispergeringsmiddel (ligninsulfonat). For sammenlignende formål ble prøver oppredet i den form de ble mottatt, eller bare oppmalt eller avslemmet før oppredning. Prøveresultatene er oppsummert i tabell 2 nedenunder.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for modifisering av overflatene på oxydert kull, karakterisert ved følg-ende trinn: (i) kull med oxyderte overflater utsettes for omrøring med høy skjærkraft i vann, og (ii) den fremstilte kullblanding avslemmes.

2. Fremgangsmåte for oppredning av oxydert kull, karakterisert ved at kull som er modifisert i henhold til krav 1, bringes til oppredning ved skumflotasjon og at det oppredede kull utvinnes.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at skumfIotasjonen omfatter tilsetning av det modifiserte kull til en overflate-behandlingsblanding som består av en polymeriserbar monomer, en katalysator og en flytende, organisk bærer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den polymeriserbare monomer er tallolje, katalysatoren omfatter kobber(I) nitrat og den flytende, organiske bærer er fyringsolje.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at avslemmingen utføres i en hydrocyklon.

6. Modifisert kullprodukt, karakterisert ved at det er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 1.

7. Oppredet kullprodukt, ' karakterisert ved at det er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 2.

8. Oppredet kullprodukt, karakterisert ved at det er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 3.