NO853791L - Fremgangsm¨te til fremstilling av glattgarn. - Google Patents

Abstract

Ved fremstilling av glattgarn av polyester eller polyamid påføres de multifile tråder etter å ha forlatt spinnesonen væske i en mengde som overskrider trådbuntens indre opptagsevne og gir trådene også på den ytre overflate et væskeovertrekk. Som væske anvendes spesielt vann, eventuelt med små tilset-ninger, som fuktemiddel, i mengder på. mer enn 20% av trådmengden. Trådene avtrekkes i gjennomfuktet tilstand med en minstehastighet på 1000 m/min. over flere bremseflater ved hjelp av galettverk, hvis overflate-hastighet utgjør mer enn 3500 m/min. og derved strekkes. Før eller bak galettverket utstyres trådene med en preparering. Galettene kan være oppvarmet, spesielt ved berøringstempera-turer av trådene på ca. 100°C ved polyamid og ca. 140°C ved polyester.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av glattgarn tilsvarende ingressen i krav 1.

Glattgarn'av termoplastiske materialer, spesielt polyester, polyamider, spinnes som et flertall av filamenter. Filamentene sammenfattes til en trådbunt. Dette glattgarn får ved sine bruksegenskaper, spesielt sine fasthetsegenskaper ved strekking. Glattgarn i motsetning til teksturerte garn utmerker seg ved at deres enkelte filamenter ligger parallelt til hverandre og ikke danner sløyfer, buer eller lignende. Slike glattgarn betegnes i det følgende kort som "tråder".

Det er kjent, se f.eks. DE-OS 14 35 609, å trekke trådene til strekking over en eller flere faststående oppvarmede eller uoppvarmede strekkstifter, som omslynger trådene med ca. 360°.

Den betraktelige ulempe ved denne fremgangsmåte ligger

for det første i slitasje av strekkstiftene. Det har imidlertid også vist seg at strekkstiftene ved høye trådhastigheter bidrar til en betraktelig usikkerhet ved fremgangsmåten. Det iakttas ofte trådbrudd. Videre har den kjente fremgangsmåte den ulempe at den bare fører til.en tilfredsstillende trådkvalitet, når for det første det kjøres med hastigheter som ligger tydelig lavere enn .. 0 ;;a 2000 m/min., og når det for det andre trådene definert befordres gjennom hver en galett før og bak strekkstiftene. Bare da lar det s§g oppnå en jevntblivende trådkvalitet,

og også det bare når det tas hensyn til den uunngåelige slitasje av strekkstiftene.

Ved US-patent 3 002 804 er det kjent en fremgangsmåte av

den innledningsvis nevnte type, hvor en nyspunnet tråd trekkes gjennom et vannbad, deretter omstyres til avsprut-ing av vannet og strekkes på grunn av den ved hjelp av vannbadet og omstyringen utøvede bremsekraft.

Denne fremgangsmåte har betraktelige ulemper som har hindret dens industrielle innføring. For det ene danner de med høy hastighet i vannbadet innløpende tråder et dypt "hull", da den river med store luftmengder, som sentrerer seg rundt tråden og ikke unnviker. Tråden blir derfor ikke fuktet respektivt fuktingslengden svinger med lengden av luft-søylen, da det ikke oppstår noen stabil likevektstilstand mellom luftens oppdrift og luftens vedhenging til den med stor hastighet løpende tråd. Videre viser det seg at vannbadet må ha en betraktelig dybde for å utøve de nød-vendige strekkrefter på tråden. Ved en trådhastighet på 3000 m/min. er det nødvendig med en vannbaddybde på mer enn 4 m. Ved 5000 m/min. utgjør vannbaddybden stadig enda 3 7 cm. Derved antydes i det amerikanske patent riktignok også den mulighet at en del av strekkspenningen kan påføres ved hjelp av en følgende omstyringsstift, idet omstyringsstiften tjener til avsprøyting av vannet. Det henvises til at denne del av strekkspenningen ikke bør utgjøre mer enn 1/3, da ellers lider trådens jevnhet.

Nettopp av denne henvisning sees at vannpåføring av tråden er utilstrekkelig, således at mellom omstyringsstiften og tråden består mekanisk glidefriksjon eller en blandings-friksjon, som likeledes er å gjøre ansvarlig for ujevn trådbeskaffenhet.

Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte type ved de karakteriserende trekk i krav 1.

De fra spinnesonen tilløpende filamenter føres sammenfattet som trådbunt gjennom et væskebånd som påføres på en over-løpsflate. Væsken tilføres dosert i slike mengder til en overløpsflate at den indre opptagsevne av trådbunten for denne væske overskrides, og tråden også på sin ytre overflate får et væskeovertrekk. Gjennomfuktingen ligger over den naturlige indre opptagsevne. Den indre opptagsevne bestemmes spesielt ved den molekylære opptagsevne av polymeren for væsken og den på kapillarvirkning beroende opptagsevne mellom trådens enkelte filamenter. Opptags-evnen mellom de enkelte filamenter av trådbunten utgjør ved tetteste anordning av filamentene allerede ca. 15% av filamentvolumet. Ifølge oppfinnelsen utgjør derfor den til-førte væskemengde minst 20%, fortrinnsvis 25-35% av trådvekten. Den til væskebadet førte væske kan være oppvarmet til en temperatur over 50°C, spesielt til en temperatur mellom 70 og 90°C.

Tilførselen av væskestrømmen til trådoverflaten foregår f.eks. ved hjelp av dyser som munner på overflaten av et overløpslegeme i en oppad åpen løperenne (sammenlign f.eks. DE-GM 76 05 571). Overløpslegemet av slike dyser har en lengde på 30-40 mm.

Da dysene munner temmelig nær ved trådinngangen på over-løpslegemet, utstrekkes væsken på overløpslegemet til et bånd som strekker seg i trådløpretningen, og som i tverr-retning til tråden er snevert begrenset. Denne snevre be-grensing befordres dessuten, når overløpslegemet har en trådløprille, hvori dysemunningen ligger.

Også kjente av tråden delomslyngede valser (sammenlign f.eks. DE-OS 29 08 404) kan tjene til dosert tilførsel av en væskestrøm, når det er truffet forholdsregler at på en slik valse trekker væsken seg ikke ut til en bred film, men danner sideveis begrenset i en dosert mengde tilført væskebånd som passeres av tråden. En slik valse er f.eks. kjent fra DE-OS 29 08 404. Også valser som over deres omkrets har trådløpriller, hvori det tilføres en dosert væskemengde, tilfredsstiller oppfinnelsens formål.

I ethvert tilfelle er det viktig at væsken danner et av tråden passert, smalt væskebånd. Av denne grunn tilveie-bringes væsken ikke som ifølge teknikkens stand i et snevert begrenset rør, men påføres som bånd på en overflate.

Tråden skal ikke dyppe inn i statisk væskebad, da det herved ikke er mulig med en definert jevn væskepåføring.

Påføringen av væske som væskebånd på en overflate tjener på den ene side det formål å utøve tilstrekkelig adhesjons-krefter på væsken for å hindre at væsken bortrives dråpevis, dvs. i ujevn form ved hjelp av tråden. For det annet virker imidlertid denne adhesjon bare ensidig på væskebåndet og hindrer ikke at væsken på grunn av kohesjons-krefter, som kontinuerlig trådomhyllende bånd "trekkes ut" av tråden, og avtrekkes fra overflaten.

Til utførelse av oppfinnelsen kan det anvendes alle lavt viskose, tekstilteknisk forenlige væsker. Et flertall av disse væsker har som hovedbestanddel vann. Fordelaktig på grunn av dets gode fuktingsevne kan det også anvendes rent vann. Vannet bør fortrinnsvis ikke være utstyrt med tilblandinger, f.eks. oljer, som vanligvis benyttes til preparering resp. avivering av tråden. Disse tilblandinger har ifølge oppfinnelsen en mengde på mindre enn 5%, fortrinnsvis mindre enn 1 vekt-%. Til befordring av vannets fuktingsevne kan det tilsettes et fuktemiddel. Mengden av fuktemiddel i vannet utgjør mindre enn 1%, fortrinnsvis mindre enn 0,5 vekt-%. Fuktemidlet bidrar spesielt til at tråden gjennomimpregneres jevnt over det samlede tverrsnitt. Anvendelsen av rent vann eller også av vann som er utstyrt med en liten mengde av fuktemidler, har den spesielle fordel i forhold andre i tekstilteknikken anvendte oljer, bland-inger, oljer, emulsjoner og lignende, at vann alltid står til disposisjon i jevntblivende beskaffenhet og dermed blir fremgangsmåten reproduserbar uten avvikninger.

Vann har dessuten spesielt ved oppvarming fordelen med liten viskositet. Det anvendes fortrinnsvis av denne grunn væsker, hvis viskositet er mindre eller lik viskositeten av vann resp. som som hovedbestanddel har vann, således at deres dynamiske egenskaper utslagsgivende bestemmes av vanndelen.

Tråden trekkes i slik gjennomimpregnert og med et væskesjikt innhyllet tilstand over flere krummede i trådløpet etter hverandre med vekslende krummingsretning anordnede bremseflater.

Ved krumming av bremseflåtene bevirkes at tråden kan trekkes under utøvelse av en normalkraft over bremseflaten.

Denne normalkraft motvirker de hydrodynamiske oppdrifts-krefter og bevirker at væskespalten mellom bremseflaten og tråden forblir liten. Av denne spaltvidde avhenger nemlig skjærefellen og dermed også bremsekraften som ut-øves ved væsken på tråden. Krumningsradien utgjør f.eks. 10 mm. Også radier på mindre enn 10 mm og inntil 50 mm har vist seg tilfredsstillende. Ved krummingen kan den på bremseflaten rettede normalkraft av tråden inngrenses, således at de ved den respektive trådhastighet dannede hydrodynamiske krefter riktignok sikrer "oppsvømming" av tråden, på den annen side imidlertid bibeholdes en liten spaltvidde av denne væskespalte.

Normalkreftene må altså være så store at den hydrodynamiske væskespalte forblir så liten at det oppstår et stort skjærefall mellom den med høy hastighet løpende tråd og den stillestående bremseflate. Derved er det også å iaktta at tråden ved løp over den krummede bremseflate er underkastet en sentrifugal-aksellerasjon, som tendensielt er rettet mot normalkraften. På den annen side bør krummingen imidlertid ikke være så stor at de ved trekkreftene oppstå-ende normalkrefter overvinner trådens hydrodynamiske oppdrift og fører til en glidefriksjon. Selv blandingsområdet mellom væskefriksjon og glidefriksjon er uønsket, da her friksjonskreftene er udefinerte og følgelig også utøves udefinerte strekkrefter på tråden.

Ved den våte tråds løp over en bremseflate fremkommer det problem at væsken på grunn av den innvirkende sentrifugal-kraft forlater spalten mellom tråden og bremseflaten og samler seg i trådområder som er vendt bort fra bremseflaten. Derfor består ved økende lengde av bremseflaten den fare at det igjen inntrer tørr friksjon. Ved forslaget å anordne flere og fortrinnsvis mer enn to bremseflater etter hverandre som tråden omslynger respektivt med mindre enn 140° og vekslende omslygningsretning oppnås at den ved løp over første bremseflate fra berøringsspalten mellom tråd og bremseflater uttrengte og på yttersiden av tråden befinn-ende væske ved løp over neste bremseflate kommer i spalten mellom tråden og denne bremseflate. Det kan også være hensiktsmessig mellom to liktkrummede bremseflater å anordne en inn i trådløpet ragende, på motsatt måte krummet bremseflate med mindre krumningsradius og kortere løpeflate. Denne bremseflate tjener således utelukkende omfordelingen av den påførte væske, mens bremseflåtene med større krumningsradius og større lengder tjener til frem-bringelse av den ønskede bremsekraft.

Bremseflaten er i trådløpet fortrinnsvis anordnet under hverandre, idet avviking av trådløpet fra det loddrette mellom to bremseflater utgjør mer enn 70° og fortrinnsvis heller ikke mer enn 60°. Derved oppnås at væsken som spruter av tråden ved omslynging av bremseflåtene spruter i retning av den neste bremseflate og derfor en stor del igjen kommer på trådløpet. Forøvrig har det også ved etter hverandre plassering av bremseflater vist seg at en væskefriksjon mellom tråd og bremseflater kan opprett-holdes inntil avslutning. Det beror på at omslyngingene er relativt få, således at bare relativt små vannmengder spruter av, og den på tråden gjenblivne vannmengde er tilstrekkelig til å innhylle trådens overflate og å utfylle mellomrommene mellom filamentene.

Ifølge oppfinnelsen erstattes altså den tidligere vanlige tørrfriksjon med en hydrodynamisk friksjon i en snever spalte. Derved blir trekningsfremgangsmåten uavhengig av bremseflåtenes og trådens overflatebeskaffenhet. Bremsekraften frembringes mer ved våtfriksjon spesielt ved skjærefallet innen et tykt væskesjikt. Dette skjærefall

er sterkt uavhengig av trådspenningen.

I forhold til strekking i vannbad oppnås at tråden utsettes for en definert bremselengde, og at skjærefallet som bevirker bremsingen i spalten er så høy at selv ved avtrekk-ingshastigheter på "bare" 3000 m/min. er det tilstrekkelig i ethvert tilfelle med en bremselengde på 100 mm til påfør-ing av strekkrefter.

For oppnåelse av væskefriksjon må tråden løpe til bremseflåtene med en bestemt minstehastighet. Denne minstehastighet utgjør ca. 1000 m/min. Foretrukket er imidlertid høyere hastigheter, nemlig fortrinnsvis minst 1800 m/min. Når trådens hastighet ved oppløp på første bremseflate minst utgjør 2500 m/min., får tråden før oppløp på bremseflåtene allerede en høyere fororientering. Derved blir fremgangsmåten mer ufølsom med hensyn til innstilling av fremgangsmåteparametere.

Den samlede lengde av bremseflåtene som er nødvendig til utøving av strekkraften er å fastslå ved forsøk. Bremse-flatelengder på mer enn 200 mm, har imidlertid vist seg som overflødige. Lengden av bremseflåtene tilpasset fremfor alt til de på forhånd gitte trådhastigheter før og bak bremseflåtene, dvs. til de ønskede trådspenninger og strekkinger.

Lengden av de samlede av tråden overløpende bremseflater lar seg sterkt innstille med omslyngingene. Herved innstilles inndybningsdybden, hvormed de motsatt krummede bremseflater kryper inn i trådløpet. Omslyngingenver ifølge oppfinnelsen liten og utgjør fortrinnsvis på

første eller siste bremseflate ikke mer enn 70°, spesielt mindre enn 60° og på de mellomliggende bremseflater fortrinnsvis ikke mer enn 140°, spesielt mindre enn 120°.

Foruten ved omslyngingene lar den samlede lengde av bremse-flatene seg også innstille ved etter hverandre kobling av et tilsvarende antall slike bremseflater, som tråden løper over med vekslende omslyngingsretning tilsvarende kravene, nemlig uten at det herved oppstår et nevneverdigere plass-behov .

Av vesentlig betydning for fremstillingen av et kvalitativt høyverdig glattgarn er innstillingen av trådspenningen mellom bremseflåtene og galettverket. Kvalitetsparametere som tilsvarer garnkvaliteten av på strekktvinnemaskinene fremstilte garn, oppnår man ifølge krav 4, idet trådstrekkraften innstilles ved innstilling av bremsekraften og hastigheten av galettverket mellom 0,5 og 2 cN/dtex, fortrinnsvis mellom 0,7 og 1,5 cN/dtex.

Til fastlegging av trådløpet kan bremseflåtene ha en løpe-rille. Bremseflåtene bør berøre tråden respektivt det væskesjikt som omgir den imidlertid bare på en side, dvs. ikke inneslutte. Ellers oppstår udefinerte tilleirings-forhold med den følge at det utøves også udefinerte vekslende bremsekrefter på tråden. Derfor er snevre rør som f.eks. er vist i US-patent 3 002 804 uegnet som berørings-flater selv om de skulle være krummet i trådløpretningen, helt bortsett fra de betjeningstekniske ulemper av slike rør.

Et viktig bidrag til fremstilling av høyverdige tråder bringes også ved temperaturen av den til trådene tilførte væske. Som kjent omsettes det ved strekking utøvede form-endringsarbeidet til varme. Avhengig av strekningshastig-heten fører denne varme til en mer eller mindre sterk temperaturøkning. Ved de i dag teknologiske og økonomiske ønskede høye trådhastigheter på den ene side og små tråd-titere på den annen side, fører den frigjorte varmemengde til teknologisk ikke mer tålbare temperaturer.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen oppvarmes den til tråden før overløpet over bremseflaten tilførte væske. Temperatuern tilsvarer omtrent temperaturen av glassomdann-else og ligger over 50°C. Spesielt virkningsfull er oppvarmingen når temperaturen ligger over 70°C, mens ved 100°C er det satt en grense ved den da inntredende fordamping.

Den fremragende sammenligning av trådkvaliteten må tilbake-føres på at ved temperaturen av væsken kan temperatur-svingingene av tråden over dens tverrsnitt samt over dens lengde også tidsmessig begrenses til et snevert fysikalsk optimalt område. Dette svingingsområde ligger mellom den aktuelle væsketemperatur og væskens fordampingstemperatur.

Fremgangsmåtens sikkerhet fremfor alt ved fremstillingen

av tråder med tekstile titere økes, når, slik det videre er foreslått, den fra spinnedysen kommende tråd, dessuten i varm tilstand føres gjennom væskebåndet. Kjølebeting-elsene er derved på forhånd gitt, således at trådtempera-turen ligger i området av glassomdannelsespunktet. Luft-påblåsingens intensitet, lengden av luftpåblåsing, avstanden av væskebåndet fra spinnedysen, filamentenes spinnetiter er spesielt utslagsgivende for-disse kjøle-betingelser. Det har vist seg at det også her er å se en forholdsregel, hvorved trådbruddtallene kan nedsettes drastisk og trådjevnheten kan forbedres betydelig.

Spesielt ved høye spinnehastigheter og tilsvarende avkjøl-ingsbetingelser er den av tråden transporterte varmemengde stor nok til å oppvarme den på tråden påførte væskemengde meget hurtig til det angitte temperaturområdet. Dette temperaturområdet tilsvarer i det vesentlige glassomdannelsespunktet av første orden av polyester resp. polyamider. Det er derfor ved anvendelse av slike spinne- og avkjølings-betingelser mulig å påføre vannet på tråden med værelses-temperatur.

En ytterligere avgjørende forbedring av trådkvaliteten spesielt med hensyn til dens fasthets- og skrumpeegenskaper fåes ved at tråden etter berøringsflatene enda en gang oppvarmes, og nemlig utformes i et egnet utførelseseksempel transportverket som oppvarmede galetter. Galett-temperaturen innreguleres avhengig av polymeren på 80-160°C.

For polyester har det vist seg fordelaktig en temperatur

på ca. 140°C + 20°C og for polyamid på ca. 100°C + 20°C.

Ifølge oppfinnelsen utstyres trådbunten videre etter strekk-ingen og fortrinnsvis før galettverket med et vanlig binde-preparat, som spesielt består av vann-olje-emulsjoner.

Også herved økes fremgangsmåtens sikkerhet.

Det er riktignok fra DE-PS 30 26 934 kjent en fremgangsmåte til fremstilling av krusede tråder, hvor de nyspunnede filamenter med en overflatetemperatur på ca. 80°C fuktes med en vandig væske, og således trekkes over to bremsestaver med vekslende omslynging. Ved denne fremgangsmåte skal krusingen frembringes ved at filamentene i spinnesonen ensidig bråavkjøles. Ifølge oppfinnelsen skal imidlertid en bråavkjøling av filamentene foregå i spinnesjakten. Det er heller foreskrevet normale, jevne avkjølingsbetingelser, idet en bråavkjøling motsier det ifølge oppfinnelsen ønskelige resultat, at filamentene også ved påføring av væske dessuten transporterer en tilstrekkelig varmemengde. Ifølge DE-OS 30 26 934 er det videre foreskrevet at væsken påføres som aksialt strukket, relativt tynn film på de ved siden av hverandre løpende enkeltfilamenter. Forsøk viser at ved denne type av væskepåføring består ikke den mulighet å forsyne enkeltfilamentene og trådbunten med et væskebelegg, som på de etterfølgende bremsestifter fører til en hydrodynamisk friksjon.

Endelig fremstilles ifølge DE-OS 30 26 934 tråder, hvis restutvidelse er tålbar bare ved krusede tråder for bestemte anvendelsesområder, imidlertid er helt uegnet for glattgarn. Ifølge DE-OS 30 26 934 forsømmes imidlertid å påføre bremsekreftene ved hydrodynamisk motstand. Da bremsekreftene påføres ved mekanisk friksjon, er bremse-kref tene underkastet sterke fluktasjoner. Av denne grunn er det ifølge DE-OS 30 26 934 bare å fremstille tråder med høy restutvidelse. Når det imidlertid skal fremstilles tråder, som som glattgarn har utvidelsesverdier på mindre enn 50%, og som derfor mellom bremsestavene og avtrekkings-galetten underkastes en trådtrekkraft på mer enn 0,5 cN/dtex, er anvendelsen av en hydrodynamisk bremsing ifølge oppfinnelsen uungåelig forutsetning.

Til grunn for oppfinnelsen ligger derimot den nye og ved teknikkens stand ikke påviste erkjennelse at ved oppbygning av en heterodynamisk spaltfriksjon i strekksonen, kan det fremstilles glattgarn som er langt overlegne de vanligvis på trekktvinnemaskiner fremstilte glattgarn i deres kvalitet også i permanentdrift, hvor opptreden av flo i forholdet 10:1 ligger lavere enn ved sammenlignbare garn av samme titer og samme filamenttall, hvor også den såkalte garn-, jevnhet er vesentlig forbedret og som dessuten på grunn av de mindre anleggsomkostninger og den høyere produktivitet dessuten også er billigere. Bemerkelsesverdig er også at på den annen side opptrer på bremseflåtene ingen slitasje og selv slipespor er ikke synlige.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Med 1 er det betegnet spinnehodet av et ekstrusjonsspinne-anlegg. Fra dyseplaten 2 trer det ut et flertall av filamenter 3, som ved påblåsing avkjøles og sammenfattes i kjølesjakten resp. fallsjakten 4 til en tråd. Trådene føres deretter i en lukket boks 5. I boksen 5 befinner det seg en dyse 6, hvormed vann påføres på tråden. Med 8 er det antydet en varmeinnretning for vannet.

Vannpåføringsdysen 6 har på samme måte som ifølge DE-GM

76 05 571 en så vel i trådløpsretning som også på tvers av krummet trådløprenne, i hvis bunn munner inn en vanntil-føringskanal. Innmunningen av vanntilføringskanalen ligger nærmest mulig ved trådinnløpet. Krumningens krumnings-

radius i trådløpretning utgjør 40 mm. På tvers av tråden utgjør krumningsradiusen 10 mm. Ved denne krumming oppnås at filamentene sammensluttes til en trådbunn, når de kommer i området av den innmunnede vanntilføringskanal.

Bak vannpåføringsdysen 6 føres tråden over de tre parallelle, sylindriske bremseflater 9, 10, 11. Ved den som omstyringsflate tjenende bremseflate 11 føres tråden mellom bremse-flatene 9 og 10 i sikk-sakk.

Da bremseflaten 11 er bevegbar loddrett til trådløpet, kan

de stikke forskjellig dypt i det felles tangentialplanet av bremseflåtene 9. Herved kan omslyngingsvinkelen og dermed berøringslengden av respektive bremseflater 9-11 innstilles på ønsket måte. Bremseflåtene har en krumningsradius på 10 mm.\

Derved skal det bemerkes at omslyngningsvinkelen på grunn

av vannhusholdningen av den løpende tråd ikke bør være så stor at tråden avbøyes rundt vesentlig mer enn 60° fra dens loddrette løperetning. Ved at bremseflåtene er anordnet loddrett under hverandre og også omstyringsflåtene bare er forskjøvet med en på forhånd gitt vinkel fra den loddrette trådvei, oppnås at avsprutning og avdryppende vann igjen tilføres tråden resp. bremse- resp. omstyringsflåtene.

Hvor en forlengelse av den samlede lengde av bremseflåtene ved økning av omslyngningsvinkelen av den nevnte grunn resp. også av geometriske grunner ikke mer er mulig eller ønskelig, kan det for forlengelse av bremseflåtene tilføyes en eller flere ytterligere bremseflater.

Boksen 5 har et utløp, hvorigjennom den avrennende væske samles og eventuelt kan tilføres prosessen igjen. Den fra berøringsflatene kommende tråd får ved opptagsrullens 16 sin spinne-finish, som preparering før den avtrekkes av den oppvarmede galett 7.

Påføringen av spinne-finish kan også foregå inne i boksen 5 og f.eks. ved hjelp av en påføringsdyse, som i det vesentlige tilsvarer vannpåføringsdysen 6.

Det skal videre bemerkes at påføringen av spinne-finish

også kan foregå bak galetten 7. Dette har den fordel at tråden løper roligere på galetten og overflaten, spesielt ved temperaturer over 100°C, tilsmusses mindre av residuer. Derved blir fremgangsmåten "sikrere" og trådens jevnhet forbedres ytterligere.

Deretter oppspoles tråden. Spolespindelen er betegnet med 13, spolen med 14 ,changeringsinrretningen med 12 og inngangs-trådførere fra hvilke tråden løper til chargeringsinnretning med 15. 17 antyder en såkalt tangeldyse, hvormed enkeltfilamentene sammenflettes med hverandre i enkelte knuter. Dette har vist seg som hensiktsmessig til oppnåelse av

gode spoler og til forbedring av videreforarbeidelsen av multifilamenttråden, som ved utførelsen av oppfinnelsen ikke skulle ha noen tvinning. Oppspolingen kan erstattes med en annen type av trådlagring, spesielt ved avlegging i kammer. Mellom galettene og lagringen kan det være anordnet ytterligere innretninger til modifisering av tråden, som f.eks. en spinnefiber-skjæreinnretning. Likeledes er det mulig å underkaste det fremstilte glattgarn før lagringen dessuten for en teksturering, f.eks. ved varmdamp-krusing av filamentene. Det fremstilte glattgarn er imidlertid også uten slike innkoplede mellomtrinn bruks-ferdig som et "strekktvinngarn".

Således spinnes en polyestertråd 90f30, idet galetten 19

har en avtrekkingshastighet på 4000 m/min. Tråden avkjøles i første rekke i kjølesjakt og fallsjakt 4 inntil ca. 90°C. Vannpåføringsdysen 6 tilføres vann som er oppvarmet til 80°C. Vannmengden er innstilt således at trådens naturlige vann-opptagsevne overskrides. Den strømmende vannmengde utgjør 30% av trådvekten.

Bremseflåtene 9, 10 passeres ved innstilling av inndyppingsdybden av omstyringsflaten 11 med en omslyngningsvinkel på 35°, omstyringsflaten 11 passeres med en omslyngings-vinkel på 70°. Herved innstilles den samlede passerings-flate mellom tråd og bremseflate til ca. 25 mm. Ved still-ing av inndyppingsdybden kan denne lengde påvirkes.

Den tilknyttede galett 19 var oppvarmet med 120°C. Det

ble på forhånd ved hjelp av rulle 16 påført en vanlig spinne-finish. Oppviklingsinnretningen ble drevet således at det oppsto en spole med trinnvis presisjonsvikling.

Ved presisjonsviklingen forminskes changeringshastigheten proporsjonalt med spindeldreietallet. Spindeldreietallet forminsker seg fordi spolen drives med konstant overflate-hastighet. Ved en trinnpresisjonsvikling økes imidlertid changeringshastigheten fra tid til tid igjen i det vesentlige til utgangsverdien. Det viser seg da som spesielt fordelaktig at denne økning av changeringshastigheten hadde en knapp merkbar innvirkning på trådspenningen i changerings-trekanten. Ble imidlertid oppvarmingen av galetten 19 utelatt, opptrådte meget sterke trådspenningssvingninger ved øking av changeringshastigheten. Oppvarming av galetten viser seg dermed som utmerket middel til å oppbygge spoler med jevn trådspenning og hardhet, og som ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnådde fremragende egenskaper av tråden også å bibeholde ved oppspoling og på spolen.

Eksermoel_l

I en kjøle- og fallsjakt 4 ble det spunnet 6 polyestertråder med hver 24 filamenter (kapillarer) og avkjølt til ca. 90°C. Ved siden av hverandre ble de 6 tråder ført til seksgangers-vannpåføringsdysen 6, hvor det til hver tråd ble ført

11,5 ml/min. av 20°C.

Ved siden av hverandre passerer de 6 tråder deretter bremse- og omstyringsflåtene med omslyngningsvinkler på bremseflaten 9 og 10 på 35° og på omstyringsflate 11 på

70°: Ved endring av inndyppingsdybden av omstyringsflaten II ble det innstilt en strekkspenning på 90 cN pr. tråd,

og trådene avtrukket ved hjelp av galetten 7 med en hastighet på 4507 m/min. Galetten har 7 har en temperatur på 145°C, hver tråd omslynger galetten og tilførselsrullen 8 ganger.

Rullen 16 var anordnet etter galetten 7, ved den ble det påført en vanlig spinnefinish på tråden, deretter ble filamentene av hver tråd sammenvirvlet i tangledysen 17 og sammenflettet med hverandre.

Med en oppspolingshastighet på 4463 m/min. ble endelig de

6 tråder oppviklet adskilt.

De fremstilte polyestertråder 76f24 hadde en fasthet på

40 cN/tex, en utvidelse på 22,5%, kokekrymping 5,6% og uster (normal) 0,9%. De har 21 sammenvirvlingspunkter pr. meter og et fettopplag på 0,72%.

Eksemp_el_2

I en kjøle- og fallsjakt 4 ble det spunnet 4 polyamid-6-tråder med hver 10 kapillarer (filamenter) under tilsvarende betingelser som polyestertrådene i eksempel 1. Vann-påføringen i dyse 6 utgjorde 5,8 ml vann av 20°C pr. tråd, den ved hjelp av inndyppingsdybden av omstyringsflaten 11 innstilte strekkspenning utgjør 56 cN/tråd.

Galetten 7 hadde en temperatur på 100°C og trakk trådene

av med en hastighet på 3917 m/min., idet hver tråd omslynget galett og tilløpingsvalse 11 ganger. Oppspolingen foregikk med en hastighet av 3799 m/min.

De dannede tråder 44fl0 hadde en fasthet på 45 cN/tex,

en utvidelse på 40%, kokekrymping 14,0% og uster (normal) 0,8%. De har 19 sammenvirvlingspunkter pr. meter og 0,78% fettopplag.

Claims (23)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av glattgarn av polyester, spesielt polyetylentereftalat, eller av polyamid, hvor et flertall av filamenter spinnes kontinuerlig etter hverandre, sammenfattes som stråder og strekkes ved hjelp av et galettverk, og hvor strekkraften til strekking utøves ved væskefriksjon, samt ved omslynging av minst en faststående i trådløpretningen krummede bremseflate, karakterisert ved at de fra spinnesonen tilløpende filamenter sammenfattes som parallell trådbunt. føres gjennom et væskebånd som påføres på en overflate i dosert mengde, og strekker seg i trådløpretningen, at den dosert tilførte væskemengde pr.tidsenhet tilsvarer mer enn 20% av den befordrede trådmengde pr.tidsenhet og at den indre opptagsevne at trådbunten for væsken overskrides, at trådbunten gjennomfuktes og trådbuntens ytre overflate om-gis med en væskemantel, at trådbunten i denne gjennomfuktede tilstand føres med en minstehastighet på 1000 m/min. over flere krummede i trådløpet etter hverandre med vekslende krumningsretning følgende bremseflate og avtrekkes av et galettverk med en hastighet på mer enn 3500 m/min., at den samlede lengde av bremseflåtene og trådhastigheten innstilles således på hverandre at trådbunten ved hjelp av galettverket underkastes en til plastisk utstrekning tilstrekkelig trådstrekkraft og at trådbunten før eller etter galettverket utstyres med en preparering.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at væskemengden tilsvarer 25-35% av trådmengden.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at væsken er oppvarmet til mer enn 50°C, fortrinnsvis til 70°C-90°C.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at bremseflatens samlede lengde og trådhastigheten innstilles således på hverandre at tråden ved hjelp av galettverket underkastes en trådstrekkraft mellom 0,5 og 2 cN/dtex, fortrinnsvis mellom 0,7 og 1,5 cN/dtex.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at spinnesonens lengde og avkjølingen i spinnesonen samt avstanden av overflaten som fører væskebåndet fra spinnedysen samt avstreknings-hastigheten og titer av filamentene avstemmes således at filamentene ved innløp i væskebåndet har en temperatur i området av glassomdannelsestemperaturen.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at væskepåføringen samt den etterfølgende føring over bremseflater foregår i et snevert begrenset med væsketåke fylt rom.

7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at væskepåføringen foregår på en stillestående av trådene overført overflate, på hvilke overflate væskestrømmen trer ut gjennom en i tråd-løpet plassert dyseåpning og uttrekkes til væskebåndet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at dyseåpningen an-ordnes i en av trådene passert løperille.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at væskeåføringen foregår ved hjelp av en langsomt roterende valse, på hvis ytre omfang det påføres i en aksialt snevert begrenset sone som strekker seg over .omkretsen og kan utformes som trådløp-rille og dannes ved hjelp av sideveis begrensende væske-avstøtende soner.

10. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at væskens viskositet er mindre eller lik viskositeten av vann.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at væskens hovedbestanddel er vann.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at væsken inneholder vann med tilblandinger, spesielt oljetilblandinger på mindre enn 5%, fortrinnsvis mindre enn 1 vekt-%.

13. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at væsken tilsettes et fuktemiddel.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at væsken er vann med en fuktemiddeldel på mindre enn 1 vekt-%, fortrinnsvis mindre enn 0,5 vekt-%.

15. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at omslyngingen av de enkelte bremseflater er innstillbar og nemlig er innstillbar fortrinnsvis mellom 15° og 120°.

16. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at bremseflåtene er anordnet under hverandre og at trådløpet mellom bremseflåtene er rettet nedad og avviker mindre enn 70°, spesielt mindre enn 60° fra vertikalen.

17. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i trådløpet etter hverandre følger tre med vekslende retning krummede bremseflater.

18.F remgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at tråden etter løp over bremseflåtene oppvarmes ved oppvarming av galettverket som er etterkoblet bremseflåtene, fortrinnsvis ved en berøringstemperatur på 100°C + 20°C for polyamid og 140°C + 20°C for polyester.

19. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at galettverkets omkretshastighet utgjør mer enn 4000 m/min.

20. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at prepareringsvæsken påføres bak galettverket.

21. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-19, karakterisert ved at prepareringsvæsken påføres mellom siste bremseflate og etterfølgende galettverk.

22. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den oppnådde filamenttiter er mindre enn 5,5 dtex.

23. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den oppnådde trådtiter er mindre enn 3 60 dtex.