NO853871L - Elektronisk fjernstyrings- og telemetrisystem, saerlig for varsling og kontroll av forurensende stoffer. - Google Patents

Abstract

Et elektronisk fjernstyrings- og telemetrisystem, særlig for varsling og kontroll av forurensende stoffer. Systemet omfatter en radioforbindelse mellom en sentral stasjon og et antall fjerntliggende stasjoner. Den sentrale stasjon omfatter en hovedprosessor (1) som mottar instruksjoner og data fra brukeren via et tastatur (2) og styrer påvirkningen av en optisk skjerm. Hovedprosessoren styrer et elektronisk kanalkort (9) som er koplet til systembussen og som behandler både inngangs-informasjonen av de radiomottatte verdier og utmatingen av kommandosignaler for fjernstasjonene. Informasjons-utvekslingen skjer via et kommunikasjonskort (10) som styrer en modulator-demodulatorblokk (13) som er tilpasset til en VHF-bånd-sender-mottaker, og sending av informasjonen til en databehandlingsbank. Fjernstasjonene er utformet med en fast konfigurasjon som ikke er programmerbar av brukeren, og omfatter en prosessor (15). som er koplet til en lagerblokk, en kommunikasjonskanal med en radiosender-mottaker, en skjermenhet (19) for fremvisning av inngangs/utgangskanalenes tilstander, en analog/digital-omformer (21) som er koplet til de analoge innganger, en digital inngangsbehandlingsblokk (22) og en digital utgangsbehandlingsblokk (23), så vel som et antall enheter for innsamling og avføling av fysiske parametere.

Description

Oppfinnelsen angår et elektrisk fjernstyrings- og telemétrisystem, særlig for varsling og kontroll av forurensende stoffer. Ved hjelp av dette system kan det oppnås en rekke data og verdier angående en mangfoldighet av parametere og funksjoner som eksisterer på steder som ligger tilstrekkelig fjernt fra en sentral stasjon, idet informasjonen over-føres automatisk over en radioforbindelse som utskriver en sendingsprioritetsprotokoll for de forskjellige forbindelses-steder eller fjernstasjoner til den sentrale stasjon.

Prinsipielt omfatter systemet ifølge oppfinnelsen en sentral stasjon som er utstyrt med alle de nødvendige elementer for å kommunisere med en sammenstilling av terminaler eller fjernstasjoner som avhenger funksjonelt av den sentrale stasjon. Det er således dannet et kommunikasjonsnettverk som er fullstendig rangordnet av den sentrale stasjon og som syklisk vil utføre selektive anrop over en delt kommunikasjonskanal .

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen består i innsamling av meteorologiske data og data angående forurens-ninger som eksisterer på omgivelsessteder, på forskjellige avstander fra et kraftproduksjonsanlegg, slik at de grader av forurensning som frembringes av anlegget, er kjent til enhver tid for å foreta de nødvendige korreksjoner av dettes funksjon og å unngå eller redusere gradene av forurensning så mye som mulig.

I sin foretrukne utførelse er systemet basert på utforming av et radiometrinett for måling av de atmosfæriske fenomener som frembringes av et kraftanlegg, både i dettes nærliggende omgivelser og i et område nær dette, og som kan oppvise variabel amplitude. Systemet omfatter et bestemt antall innsamlingsstasjoner som er i stand til å bearbeide informasjon angående graden av forurensning av atmosfæren på dette sted, og å radiooverføre den nevnte informasjon til en sentral stasjon som er utstyrt med både en databehandlingsenhet og en kontrolltavle for å gjøre sentraloperatøren oppmerksom på de forskjellige variable forhold som forekommer i sentra-lens omgivelser.

Slik som angitt, vil innsamlingsstasjonene ved hjelp av radio overføre analog og digital informasjon angående de eksisterende forurensningsparametere, såvel som eventuell annen informasjon av interesse.

Systemets sentrale stasjon styres av en grunnleg-gende prosessor eller hovedprosessor som står i forbindelse med en hjelpeprosessor og hvis hovedoppgaver er den permanen-te avsøkning av kommunikasjons- eller forbindelseskanalene, selve forbindelsen med hjelpeprosessoren, opprettholdelsen av forbindelsene, overvåkningen av operatørkontrollene som er skrevet i denne, såvel som assistansen av et element for visuell fremvisning og overvåkningen av "vakthund"-anordnin-gen .

Hjelpeprosessorens oppgave er å innsamle den informasjon som sendes til denne av hovedprosessoren på protokollert måte, idet den bearbeider denne informasjon for å regi-streres av en skriver som inngår i systemet. Likeledes er denne hjelpeprosessor tilordnet de oppgaver å mate og avlese systemets tidspunktklokke som vedlikeholdes ved hjelp av et alkalisk batteri.

Informasjonskanalene er koplet til systemet via en rekke kort som har forskjellige oppgaver. Systemet inneholder således analogsignal-innmatingskort, analogsignal-utmatings-kort, digitalsignal-innmatingskort, digitalsignal-utmatings-kort og kommunikasjonsprotokollkort.

Den sentrale stasjon inneholder en gruppe modemer for sending av informasjon over telefonlinjer.

Konstruksjonen av hver fjernstasjon er slik at den tillater oppnåelse av en rekke data og parametere angående dennes omgivelse, såvel angående dens indre driftstilstander for radiosending av dataene til den sentrale stasjon såsnart denne har utsendt informasjonsanmodningssignalet.

Hver av disse fjernstasjoner omfatter en prosessor som assisteres av en program- og operasjonslagerblokk. Disse stasjoner inneholder også en UART-blokk (universal asynchronous receiver-transmitter) som er koplet til en modemenhet (modulator-demodulator) som står i forbindelse med radiostasjonen. Denne montasje danner en kommunikasjonskanal som tillater radioen å forbindes med den sentrale stasjon i overensstemmelse med nettverksdisiplin eller nettsverksorden som er etablert i selve den sentrale stasjon.

Fjernstasjonene har den egenskap at de oppviser en fast oppstilling av kanaler som ikke kan programmeres av brukeren, hvilket er forskjellig fra den som forekommer i den sentrale stasjon.

Fjernstasjonene inneholder også en indikator/velger som optisk fremviser inngangs/utgangs-tilstandene, avhengig av verdien av en forvelger, hvilket tillater at en funksjo-nell verifikasjon kan utføres og at posisjonen av TILSTANDS-ordet, som indikerer fasen av de interne operasjoner og av forbindelsene, kan være kjent.

Fjernstasjonene er videre forsynt med en rekke kanalkort for å tillate at analoge og digitale signaler kan behandles både på inngngen til fjernstasjonen og på dennes utgang til den sentrale stasjon. Den elektroniske struktur av disse stasjoner inneholder dessuten en "vakthund"-anordning bestående av en overvåkningsblokk som tillater at utstyret kan gjenoppstartes dersom prosessorens funksjonssyklus er blitt mistet eller dersom effekten i stasjonen er blitt mistet.

De data som skal overføres, oppnås logisk ved hjelp av passende følere og omvandlere hvis type logisk vil avhenge av den parameter og den variable som skal styres.

På denne måte konsolideres et radialt nettverk for overføring av data, slik at de situasjoner som eksisterer i det område som omgir den sentrale stasjon, kan bringes på det rene på sentralisert måte. Dersom således oppfinnelsen benyttes til å detektere forurensningsfaktorer, kan kraftan-leggoperatøren innføre de forskjellige foranstaltninger, f.eks. angående den type brensel som skal brennes i anlegget, for å holde omgivelsesforurensningen under de maksimumsnivåer som tillates av myndighetene.

I den foretrukne utførelse for innsamling av meteorologiske data og forurensningsdata kan systemet kompletteres ved tilkopling av et antall kraftanlegg via en kommuni-kasjonslinje til et sentralisert sted hvor det, bortsett fra styring og telling av den informasjon som mottas av hvert av kraftanleggene fra deres fjerntliggende innsamlingsstasjoner, kan fremstilles og vurderes et utbredelsesmønster av forurens-ningsstoffene, slik at de emisjoner som skal frembringes innenfor de neste timer, kan varsles, avhengig av et meteorologisk kart såvel som av mønstere som er avpasset ved hjelp av en rekke programanvendelsespakker. Alt dette vil forme et radialt datautvekslingsnett i forhold til den atmosfæriske forurensning som kan finne sted i hvert kraftanleggs omgivelser .

Systemets lokale nettverk, dvs. den montasje eller sammenstilling som er dannet av en signalmottagende stasjon, nær et kraftproduksjonsanlegg, og et antall fjernstasjoner for innsamling av forurensningsdata, er et lokalt nettverk som er inndelt i tre forskjellige deler, nemlig:

- Sendingssamirtenstilling

- Telemetrisammenstilling

- Fremvisningssammenstilling

Sendingssammenstillingen vil være dannet av et radionett, fortrinnsvis i VHF-båndet, med en radial konfigurasjon, slik at alle fjernstasjoner i systemet arbeider på de samme frekvenser.

Radionettet for alle stasjoner vil bestå av dupleks-monokanalutstyr. Som følge av valget av drift på den samme frekvens må en sekvensorden opprettholdes i kommunikasjonen mellom fjernstasjonene og den sentrale stasjon, hvilken kom-munikasjon vil være styrt av to telemetrisystemer.

Den sentrale stasjon vil kontinuerlig utsende et bærebølgesignal som syklisk undersøker fjernstasjonene. De undersøkte stasjoner vil deretter sende bærebølgesignalet og vil etter den nødvendige forsinkelse sende sin tilstandsin-formasjon. Som et resultat av dette er de i systemet benyt-tede radioutrustninger klare for sammenkopling med et modem på ca. 200 baud, og er forsynt med de nødvendige utsendelses-styreanordninger for forbindelse med telemetrisystemet.

Telemetrisystemets oppgave er å sende de analoge og de digitale signaler som genereres i hver av fjernstasjonene, til den sentrale stasjon. For å utføre denne oppgave, kon- trollerer fjernstasjonene den innmatede informasjon, idet de frembringer et signal eller telegram som skal sendes.

Slik som allerede angitt, vil den sentrale stasjon periodisk undersøke hver fjernstasjon som sender en svar-melding som indikerer endringene i de styrte"parametere som detekteres på stasjonens inngang. Hver fjernstasjon er således forsynt med en rekke analoge og digitale innganger via hvilke de elektriske signaler, som er ekvivalente eller pro-porsjonale med de parametere som styres av hver av fjernstasjonene, innføres i telemetrisystemet.

I en foretrukket utførelse må systemet følgelig om-fatte en sentral stasjon som er i stand til å styre minst 20 fjernstasjoner, og som arbeider med en syklustid på maksimalt 2 minutter, selv om disse tall og parametere varieres avhengig av kravene i hvert tilfelle.

Fremvisningssammenstillingen vil fortrinnsvis være bundet til selve den sentrale stasjon eller ligge nær denne, og vil bestå av en mikrodatamaskin som er i stand til å behandle informasjon som mottas via telemetrisystemet, og også å styre en kontrolltavle og en skriver ved hjelp av hvilken operatøren i skrevet form vil oppnå de data som er avpasset ved hjelp av systemet. Kontrolltavlen vil tilby en visuell fremvisning av de samme parametere og kan aktivere alarmer slik at kraftanleggets personale kan modifisere dettes driftsforhold, slik at anlegget alltid holdes i en optimal funksjonstilstand i betraktning av den frembrakte forurensning .

Slik som allerede nevnt, omfatter systemet mulig-heten til på et eneste databehandlingssted å sentralisere all den informasjon som mottas fra de forskjellige kraftanlegg, slik at dataene fra de forskjellige lokale stasjoner for hvert av kraftanleggene kan innsamles med støtte av programanvendelsespakken, og de mottatte data kan vurderes og korreleres, idet det utføres forskjellige forberedende trinn, såsom forurensningsvarsler, avhengig av det rådende atmosfæriske kart, påvirkning av kraftanlegget, avhengig av de foretatte varsler, og senere sammenlikning mellom de oppnådde resultater og de tidligere varsler. Statistisk analyse,

databanker, etc, kan også utføres.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med ikke-begrensende utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkskjema av det funksjonelle arrangement av den sentrale stasjon i systemet ifølge oppfinnelsen som i en foretrukket utførelse innsamler informasjon fra én av de forskjellige fjernstasjoner som omgir et kraftproduksjonsanlegg, fig. 2 viser et blokkskjema av det funksjonelle arrangement av det telemetrisystem som anvendes på et kraftanlegg, fig. 3 viser et blokkskjema av det funksjonelle arrangement av hver av fjernstasjonene som i en foretrukket utførelse detekterer de forskjellige atmosfæriske parametere og forurensningsparametere, idet stasjonen radio-overfører informasjonen til den sentrale stasjon ifølge fig.

2, fig. 4 viser et funksjonsskjema av informasjons- og for-beredelses-understøttelsen for frembringelse av et sentralisert styre- og varslingssenter, fig. 5 viser et flytskjema av analysen av de data som frembringes og mottas av systemet i overensstemmelse med prosessen ifølge fig. 4, fig. 6 viser kretsarrangementet av prosessorenheten på den sentrale stasjon såvel som arrangementet av tastbord-styreenheten og den visuelle fremvisningsanordning, fig. 7 viser kretsen for tastbord-styrekortet og den visuelle fremvisningsanordning, fig. 8 viser skriver-styrekortet som benyttes av den sentrale stasjon, og fig. 9 viser kretsen for det analoge kanalbehand-lingskort; fig. 10 viser kretsen som mottar de digitale inngangssignaler på den sentrale stasjon, fig. 11 viser kretsen som svarer til det kort som kanaliserer de digitale utgangs-signaler fra den sentrale stasjon, fig. 12 viser kretsarrangementet for det kort som inneholder kommunikasjonslinjene RS 232C, fig. 13 viser kretsen for det kort som inneholder systemet i den sentrale stasjon, fig. 14 viser prosessorkortet for den ene av fjernstasjonene, fig. 15 viser kretsen som har kommandoen over de analoge inngangssignaler på hver av fjern-stas jonene, fig. 16 viser kretsarrangementet for de digitale inngangs/utgangs-signaler som behandles av hver av fjernstasjonene, fig. 17 viser kraftforsyningskretsen for systemets sentrale stasjon, og fig. 18 viser den tilsvarende kraft-

forsyning som inngår i hver av fjernstasjonene.

Det elektroniske fjernstyrings- og telemetrisystem ifølge oppfinnelsen består av en sentral stasjon som er utstyrt med slike elementer at den kan radioforbindes med en sammenstilling av terminaler eller fjernstasjoner som avhenger hierarkisk eller i rangorden av denne sentrale stasjon.

Blokkdiagrammet på fig. 1, som viser det funksjonelle arrangement av den sentrale stasjon, viser at stasjonen består av en hovedprosessor 1 som er forbundet med et data-og kommandoinnføringstastbord og med en visuell fremvisningsanordning som er representert ved hjelp av en blokk 2. Hovedprosessoren 1, som mates elektrisk av en kraftforsyning 3

som omfatter et batteri 4, overvåkes av en "vakthund"-anordning 5. Tastbordet som inngår i blokken 2, tillater tastbordpulser å gå inn i prosessoren, mens prosessoren sender den aktuelle informasjon som fremvises på den visuelle fremvisningsanordning.

Prosessoren 1 assisteres også av en hjelpeprosessor 6 som innsamler den informasjon som sendes til denne av hovedprosessoren, på protokollert måte, og bearbeider informasjonen for registrering ved hjelp av en skriver 7. Hjelpeprosessorens 6 oppgave er å mate (engelsk: implant) og avlese tidspunktklokken 8 som vedlikeholdes elektrisk ved hjelp av et alkalisk batteri.

Prosessoren 1 styrer også de kanalkort som inngår

i en blokk 9, og et kommunikasjonskort 10. Kanalkortet 9 behandler en blokk 11 via hvilken det innføres foranstaltninger som tas i bruk av systemet, mens aktuelle kommandoer overføres til fjernstasjonene via en blokk 12.

Kommunikasjonskortet 10 behandler to modemer 13

hhv. 14.

Det funksjonelle arrangement av fjernstasjonene

som er vist på fig. 3, er utformet rundt en sentral prosessor 15 hvis funksjon assisteres av en lagerblokk 16 som ikke kan programmeres av brukeren og som inneholder program- og operasjons-lagerenhetene.

En blokk 17 består av en UART-blokk (universal asynchronous receiver-transmitter) som sammen med et modem 18 benyttes til å kommunisere med en radiostasjon i overensstemmelse med den etablerte nettverksorden i systemet.

En blokk 19 som består av en indikator/velger, er også avhengig av prosessoren 15 og fremviser inngangs/ utgangstilstandene avhengig av verdien av en forvelger, slik at den tillater en minimal funksjonsverifikasjon av utstyret såvel som adgang til prosessorens tilstandsord som vil indi-kere fasen av de interne operasjoner og kommunikasjonene.

Det er også anordnet en vakthundanordning 20 som består av en overvåkningsenhet for gjenoppstarting av utstyret dersom prosessorens funksjonssyklus går tapt eller dersom noen av de interne forsyninger for utstyret går tapt.

Prosessoren 15 styrer tre blokker 21, 22 og 23 som styrer henholdsvis de analoge signalinnganger, den digitale signalinngangsblokk og den digitale signalutgangsblokk. Det analoge inngangskort 21 mottar signalene fra målekanalene 24 via hvilke verdien av den variable som skal styres av systemet, detekteres. I denne blokk 21 gjennomgår målekanalene 24 analog/digital-omformingen. Den omformede informasjon over-føres til tilsvarende fysiske størrelser i den sentrale stasjon såsnart de er radiooverført, og idet det tas hensyn til de funksjoner som er tilordnet til hver av fjernstasjonene,

i avhengighet av hvordan frembringelsen av disse har vært utformet.

Den digitale inngangsblokk 22 er i en foretrukket utførelse i stand til å innsamle opp til 24 inngangssignaler,. idet den overfører informasjonen til prosessoren. Denne blokk 20 mottar signalene fra forskjellige kontaktkanaler 25 som er vist i diagrammet på fig. 3. De digitale utgangssig-naler som behandles av blokken 23, har to forskjellige oppgaver, nemlig a) å styre en radiodrivanordning (radioaktuator) 26, og b) å avpasse fjernstyringer til hvilken som helst aktuator via en blokk 27 som inneholder driftsreléer for f.eks. å kalibrere utstyret på fjernstasjonen på anmodning av en kalibreringsordre som sendes av den sentrale stasjon.

Telemetrisystemet ifølge oppfinnelsen for varsling og styring av forurensende stoffer omfatter i sin foretrukne utførelse (fig. 2) et antall fjernstasjoner la-... 1 som kommuniserer med en radiosendings-radiomottagningsblokk 2 ....2 som er anordnet i fjernstasjonene og som fortrinnsvis arbeider i VHF-monokanalbåndet.

Disse blokker 2a....2 kommuniserer logisk ved hjelp av radio med en eneste sendings-mottagnings-hovedstasjon i en sentralisert stasjon 28 som ligger nær et kraftproduksjonsanlegg eller hvilken som helst annen industri som fra et øko-logisk synspunkt frembringer forurensende stoffer.

. u Den informasjon som oppsamles av radiostasjonen 29, mottas via et modem i denne sentraliserte stasjon 28 som sender denne informasjon via det tilsvarende modem som inngår i

en samleblokk 30, til en styreenhet 31 som inneholder et modem 32 som behandler de mottatte signaler for å overføre disse til en behandlede datamaskin 33 som assisteres av en grafisk kon-soll 34, en diskenhet 35, en skriver 36 og en grafskriver 37.

Radiokommunikasjonen mellom den sentrale stasjon

28 og fjernstasjonene 1 1 vil finne sted idet den sentrale stasjon 28 kontinuerlig utsender en bærebølge.

På fjernstasjonene 1 ....1 vil mottagnings/sendings-omkoplingen finne sted ved hjelp av telemetrisystemet, idet disse fjernstasjoner sender et bærebølgesignal bare under sendingen av svarmeldingen til den sentrale stasjon, selv om informasjon i prinsipp bare sendes ved å inkludere et lavhastighetsmodem. Systemet kan videre kompletteres ved sending av talt informasjon, hvilket kan være av interesse ved justering av de forskjellige deler av systemet, eller i bestemte nødsituasjoner.

Den sentrale stasjon 28 kompletteres av signaler som sendes til denne ved hjelp av en valgfri, meteorologisk stasjon 38 som er vist i diagrammet på fig. 2.

Styreenheten 31 innsamler den analoge og digitale informasjon fra alle fjernstasjoner og den informasjon som tilføres til denne av den sentrale stasjon 28, idet den på behørig måte behandler informasjonen i overensstemmelse med styreprogrammet.

Styreenheten 31 vil i prinsipp ta seg av tre forskjellige typer av signaler, nemlig

a) analoge SC^-konsentrasjonssignaler,

b) digitale signaler fra alarmer, og

c) analoge signaler fra den sentrale stasjon.

De mottatte signaler av type a) vil bli innført i

bestemte tidsperioder, idet det oppnås forskjellige middel-verdier under tidsintervaller og de oppnådde resultater ana-lyseres i overensstemmelse med det etablerte program.

Statistiske operasjoner vil også bli utført under styringen av det program som er inkludert i mikrodatamaski-nen 33.

Uavhengig av dette vil det, når de midlere verdier av SC^-konsentrasjonssignalene overskrider bestemte terskler, bli aktivert opplyste markører på kontrolltavlen på hvilken alle fjernstasjoner og valgfritt et kart av det område som kontrolleres av systemet, vil ha blitt fremvist.

Ved hjelp av periferianordningene 34, 35, 36 og 37 vil brukeren disponere over inngangs/utgangsanordningene til å styre systemet, og han vil til enhver tid bli oppmerksom på de forskjellige situasjoner som forekommer i området som kontrolleres av fjernstasjonene.

Den indre struktur av sentralstasjonen 28 er vist i blokkskjemaet på fig. 1 som allerede er blitt beskrevet.

Funksjonsarrangementet av hver av fjernstasjonene 1 .... 1 er vist på fig. 3 som også allerede er blitt beskrevet.

Prosessoren 15 kommuniserer via sin asynkrone sender 17 med modemet 18 som styrer en 2-tråds eller 4-tråds trans-misjonslinje 39. Radioaktuatoren 26 beherskes fra den digitale utgangsblokk 23.

Som følge av det utførelsesprogram som er til stede i lageret 16, er fjernstasjonen således i stand til å radiooverføre forskjellige tilstandsdata til sentralstasjonen når dette forlanges av selve den sentrale stasjon.

I overensstemmelse med denne konstruksjon av systemet kan således en rekke informasjoner angående den forurensning som er til stede i et bestemt område, fortrinnsvis det som omgir et kraftproduksjonsanlegg, samles eller kompileres. Som nevnt kan denne informasjon overføres via skrevne doku-menter, via den valgfrie skriver, ved siden av aktivering av forskjellige typer av optiske og/eller hørbare alarmer, slik at sentralpersonalet eller personalet i forurensende indu-strier, kan foreta de fullstendige korreksjoner for å minske graden av omgivelsesforurensning.

Systemet omfatter videre en rekke sanntidsprogram-mer og parametervurderings- og parameterkorrelasjonsprogram-mer som vil øke systemets ytelse når de anvendes på passende måte på en informasjonsvurderende datamaskin.

Fig. 4 representerer således ved hjelp av blokker en nedbrytning av prosessen i sann tid.

Blokkene i dette diagram representerer følgende: 40. Innsamling av data fra innsamlingsstasjonene 41. Innføring av data fra det meteorologiske institutt

42. Operatørkommandoer

43. Resultater på en skjerm

44. Resultater på skriveren og grafskriveren

45. Database fra det meteorologiske institutt

46. Database av parametere fra de meteorologiske stasjoner

47. Database av emisjonsverdier

48. Analyse og kontroll

Blokken 40 for innsamling av data fra stasjonene tillater innsamling av verdier fra meteorologiske stasjoner tilbud av emisjonsverdiene fra fjernstasjonene, og detekte-ring, klassifisering og alarmering med hensyn til kommunika-sjonsproblemene i systemets generelle nettverk.

Ved hjelp av blokken 41 avsøker analyse- og kontrollblokken 48 interaktivt de verdier som innføres via operatør-kontrollen.

Operatørkommandoblokken 42 tillater operatøren å ha adgang til den informasjon som er lagret i systemet, ved å gjenkjenne en rekke kommandoer som han har adgang til.

Den tilbyr dessuten informasjon angående de mest betydelige hendelser som er av interesse for systempersonalet.

De resultater som fremvises på skjermen 43, gjør oppmerksom på de spontane alarmer som kan inntreffe til enhver tid, og presenterer variasjonen av de parametere som velges av stasjonen eller av tjenesten (meteorologiske variasjoner, områdevariasjoner, romlige fordelinger, etc.).

Prosessblokken 44, resultater på en skriver, letter sammendrag av de meteorologiske verdier som hensiktsmessig er inndelt i tidspunkter. Sammendrag av emisjonsdata som er klassifisert av stasjoner, er også tilgjengelige.

Med disse informasjonsdata og innføringsbaser er analyse- og kontrollblokken 48 forsynt med en utførelses-eller yteevnerutine som er oppsummert i blokkskjemaet på fig.

5. Blokkene i dette diagram representerer følgende:

49. Sammenlikning mellom forutsigelige resultater og reelle resultater

50. Forutsigelige data

51. Statistisk analyse

52. Innføring av historiske databaser

53. Frembringelse av oppførselsmønster

54. Resultater av meteorologisk varsel

55. Resultater av emisjonsvarsel

56. Resultater av romfordelingsvarsel.

Ifølge flytskjemaet i dette blokkskjema er det ved hjelp av analysering og kontrollering av informasjonen mulig å godkjenne eller bekrefte gyldigheten av de data som innsamles av prosess-senteret før dataene innføres i selve data-basen. Den mottatte informasjon klassifiseres, de mulige alarmer detekteres ved de emisjonsnivåer som eksisterer i de kontrollerte soner, de mulige alarmer for funksjonsfeil av oppfangningsfølerne detekteres, og de historiske databaser oppdateres.

Ved å sammenlikne resultatene av varslene analyse-rer systemet de avvikelser som eksisterer mellom de forutse-bare resultater og de som virkelig er oppnådd i de meteorologiske stasjoner, i overensstemmelse med det meteorologiske institutts varsler. Disse resultater letter frembringelsen og oppdateringen av en database for den forutsigelige oppfør-sel av den mulige grad av forurensning som eksisterer i et bestemt område. Med denne sammenlikningsrutine blir de tidligere data likeledes studert og sammenliknet med de emisjonsdata som oppnås ved hjelp av telemetri i hver av innsamlingsstasjonene, mer nøyaktige luftvarsler utføres, og resultatene fremvises både på en grafisk skjerm og en grafskriver.

På grunnlag av disse sammenlikninger kan det fremstilles et tilstrekkelig pålitelig mønster, slik at følgende informasjon kan forutsis: a) forutsigelse av den meteorologiske korttids-vurdering, b) vurdering av den emisjon som skal innføres i løpet av noen få timer, i overensstemmelse med det meteorologiske kart, og c) geografisk fordeling av emisjonen, som viser de mer påvirkede områder med henblikk på mulig forurensning.

Det skal bemerkes at systemet ifølge oppfinnelsen som har en spesiell utførelse, letter en forbedring av for-urensningstilstandene av atmosfæren eller den økologiske omgivelse som omgir et kraftanlegg eller en forurensende industri, idet det oppfyller de offisielle bestemmelser. Med den spesielle utførelse av oppfinnelsen er det også mulig å frem-stille og fordele et utbredelsesmønster av forurensningsstof-fene som tillater at de emisjoner som kan frembringes innenfor de neste få timer, avhengig av et bestemt meteorologisk kart, kan varsles.

Det er videre mulig å vurdere resultatene slik at man er i stand til å redusere forurensningen, dersom de pro-hibitive grenser overskrides, ved utnyttelse av passende mid-ler, f.eks., når det dreier seg om et kraftanlegg, benyttelse av karbonblandinger med et lavt svovelinnhold, aske, etc.

Kretsarrangementet på fig. 6 representerer det kort som er inkludert i prosessoren 1. Denne krets representerer avsnittet av selve prosessoren, adressedemultiplekseren og ventesyklusgeneratoren.

I en foretrukket utførelse er det blitt valgt en mikrodatamaskin 49, såsom Intel 8085 A. Denne mikrodatamaskin arbeider med en kvartkrystall 50 med en typisk frekvens på 6144 kHz som proporsjonerer prosessorenheten med en syklustid på 325 ns. Ved drift med lagre med en adgangstid på mer enn 450 ns vil det således være nødvendig å ty til en ventesyklus. Denne ventesyklus kan genereres via en integrert krets 51.

Databussen forbinder de forskjellige periferianordninger med mikroprosessoren. De åtte adresseelementer som er lettere av vekt, demultiplekses fra denne databuss via en integrert krets 52, med mellomkomst av en ALE-kommando (pinne nr. 30 i den integrerte krets i mikroprosessoren 49). Det vil således bli oppnådd en demultiplekset adressebuss omfat-tende seksten biter, hvilket vil tillate adressering av 64 K lagerposisjoner.

Lagerblokken i dette prosessoravsnitt av den sentrale stasjon er inndelt i 8 Kbyte moduler, idet kortet er forsynt med 7 felt (engelsk: frames) med 28 forbindelser, hvilket vil tillate installasjon av - tre lagerformater av type 2764A som er betegnet med 53, 5 4 og 55, - et lager av EPROM-type eller RAM-type som er betegnet med 56.

Et strømførende lager av CMOS-type kunne også være installert i denne posisjon, hvilket ville bli matet fra en viss tilførsel fra et lite alkalisk batteri som inngår i kraftforsyningen, hvilket tillater at dataene kan opprettholdes i tilstander med dødt system.

Endelig er det i posisjonene 57, 58 og 59 installert strømførende (engelsk: live) lagre av CMOS-typen som har en kapasitet på 2 Kbytes pr. posisjon.

Dette prosessorkort inneholder en tidsbasisgenere-rende fase for å tjene sanntids-avbrytelsessystem, i tillegg til at det tillater generering av telegraffrekvensen for seriekanalen som benyttes i systemet.

Klokkepulsutgangssignalet (CLK OUT) med en frekvens på 3072 kHz oppnås fra formatet 37 i mikroprosessoren 49, hvilken frekvens inndeles i en kjede som er dannet av en bi-kvinær teller 60 og en binær deler 61 med en divisjonsfaktor

12

på 2 . Som følge av denne konstruksjon og avhengig av

dannede broer 62, kan det oppnås frekvenser på 38 400 Hz,

19 200 Hz, 9600 Hz, 4800 Hz, 1200 Hz og 300 Hz, hvilket vil tjene som basis for oppnåelse av sendingshastighetene på henholdsvis 2400 baud (Bd), 1200 Bd, 600 Bd, 300 Bd, 75 Bd, og for klokkepulshastigheter på 3,3 ms.

Ved hjelp av passende brodannelse av terminalene

63 kan det videre frembringes frekvenser på 3 072 kHz,

614,4 kHz og 307,2 kHz for benyttelse av disse i systembussen.

Det nevnte signal på 3,3 ms vil bli utnyttet for sanntids-avbruddsysternet.

Kretsene 64 og 65 virker som adressedekodere. Den førstnevnte virker som en 8 Kbyte segment-dekoder, mens kretsen 65 genererer fire adresser i det siste 8 Kbyte-segment, hvilke er tilordnet til en tastbord-styreanordningskrets 66 (såsom Intel 8 279), til en seriekanal for styring av systembussen (dekoder 46), og til en ytre hjelpekanal via en krets 67, hvorved innføringen av de eksterne data til prosessorens kort sikres.

Tastbordstyreenhet- og fremvisningsanordningen 66 er en "opphengt", integrert krets i databussen og tillater innføring av behørig kodede tastbordpulser og oppfrisking av den visuelle fremvisningsanordning (blokken som er betegnet 2 på fig. 1). En krets 68 dekoder avsøkningen.

En integrert krets 69 omfatter en 20 mA sløyfefor-met seriekommunikasjonskanal som tillater asynkron signale-ring av informasjonen. Kretsene 70 og optokoplerne 71 tillater at signalet kan tilpasses, slik at det oppnås en strøm-isolert sløyfe basert på hjelpeinngangsspenningen.

Optokoplerne 72 isolerer prosessoren galvanisk, og via disse optokoplere kan prosessoren generere alarminforma-sjon og kan også innføre et eksternt godkjennelsessignal for denne.

Den blokk som er betegnet med 2 på fig. 1, svarende til tastbord- og fremvisningsanordningen, er skjematisk vist på fig. 7. Henvisningstallet 73 på denne figur svarer til de seksten taster eller knapper som danner selve tastaturet. Elleve av disse taster må danne et numerisk tastatur, mens de resterende fem taster bestemmer et funksjonelt tastbord.

Inntrykking av en vilkårlig av disse taster detekteres ved hjelp av den avsøkning som utføres av prosessorkortet (fig. 6). Ledningene 74 innfører avsøkningen, mens de åtte linjer 75 overfører returinformasjonen som detekterer inntrykkingen av hvilken som helst tast.

Displayet 76, slik det er vist på fig. 7, er dannet av fire tall som overvåkes av ledninger 77, mens ledninger 78 utvelger segmentene i hvert av tallene i displayet 76.

Kretsarrangementet i blokken 6 på fig. 1, ved hjelp av hvilket skriveren på den sentrale stasjon styres, er vist på fig. 8.

Fig. 8 viser tilstedeværelse av en mikroprosessor 79 som tildeler denne del av systemet en totalt autonom natur. Denne mikroprosessor skal fortrinnsvis være av typen 8748 og konsoliderer hjelpeprosessoren i den sentrale stasjon. Prosessoren har følgende oppgaver:

a) Å styre skriver-gjennomhullingene (punktfrem-bringende elektroder som følge av mangelen på lysbue mellom en anode og en katode), hvilken oppgave utføres ved hjelp av de optokoplende kretser 80 - 86. b) Å styre skriverens motor og å detektere strek-slutten ved hjelp av kretser 87, 88 og 89. c) Å konsultere og implantere datoen og klokke-slettet i den autonome krets 90 som mates av batterispennin-gen og som derfor kan arbeide selv om systemsammenstillingen ikke mates. Denne krets 90 inneholder sin egen klokke som styres av en kvartskrystall 91 som svinger med en frekvens på 32 768 Hz.

Klokkepulssignalet kan også innhentes fra utsiden av denne plate ved at det i dette tilfelle virker som oscil-latoren og separatoren i kretsene 92 og 93.

d) Prosessoren 79 kommuniserer med hovedprosessoren 1 via den doble port som er dannet av kretsene 94, 95 og 96.

Utvekslingen av informasjon mellom prosessorene finner sted på protokollert måte og i begge retninger.

Slik det kan innses fra fig. 8, er alle styrekret-ser for skriverens elektrode galvanisk isolert for å hindre

at den beskyttende jordstøy innføres i prosessorens masse,

idet det tas i betraktning at det metalliserte trykkepapir er i kontakt med den beskyttende jord og derfor utgjør en elektrode under programmering.

Blokken 9 på fig. 1 omfatter et analogt kanalkort hvis kretsarrangement er vist på fig. 9. Dette analoge kanalkort er i stand til å innføre seksten referansebehandlede, analoge signaler, idet den multiplekser denne informasjon via kretsene 97, 98 og 99, idet signalet utsettes for en instru-mentforsterker som er dannet av kretsene 100, 101 og 102, og verdien deretter digitaliseres ved hjelp av en analog/digital-omformer 103, fortrinnsvis av den type som benytter metoden med registrering ved hjelp av suksessive approksimasjoner.

Referansemotstandstrinnet i denne krets 103 mates

av et mønstersignal som oppnås fra en krets 104 og er stabilisert ved hjelp av et tvunget oppvarmingssystem som er innbygget i kretsen.

Dette kort tillater kopling av en omformingstabell via en krets 105 som kan inneholde seksten 1/4 Kbyte-sider, slik at en uavhengig linjeinndeling for hver av de seksten målekanaler lettes. I det tilfelle hvor denne prosess ikke er nødvendig, vil denne krets 105 være erstattet av en bro-montasje.

Den integrerte krets 106 foretar en passende opp-deling av klokkepulsfrekvensen for systembussen, slik at det klokkesignal som kreves av analog/digital-omformeren 103, kan oppnås. Digitale signaler går inn i den sentrale stasjon via den krets som er vist på fig. 10.

Denne krets inneholder seksten referanseinngangs-signalpunkter 107^, 1072•..•107.^og et felles knutepunkt 108. Disse innganger virker på tilsvarende, optokoplende faser

109^, 1092... 109]_g av hvilke hver er koplet slik at inngangs-signalet kan ha en positiv, negativ eller vekslende sinus-bølgepolaritet, som følge av tilstedeværelsen av to anti-parallelle optokoplere i hver av de optokoplende faser 109^. For eksempel kan to optokoplende avsnitt observeres i hver av de digitale signalinngangsfaser, såvel som en transistor 110^, og avhengige komponenter som virker på utgangssignalet fra disse kretser 109..

De signaler som oppnås fra den galvaniske barriere, behandles ved hjelp av logiske porter 111, 112 og 113 som styres av en forvelger som er dannet av kretsene 114 og 115 som sender informasjonen til systembussen via sammenstillin-gen av ledninger 116.

Det digitale utgangssignal fra sentralen til andre periferianordninger eller fjernstasjoner behandles av den krets som er vist på fig. 11.

Dette digitale utgangskort inneholder seksten driftskanaler. Åtte av disse seksten kanaler, som er betegnet med 117^, 1172-H7g, kan installeres innvendig i et relé for å oppnå frie potensialkontakter. De resterende åtte kanaler som er betegnet med 118-^, 1182-•• H^g'utgjør åpne vippeutganger for styring av mulige eksterne releer.

Kretsene 119, 120, 121 og 122 består av vipper av D-type som aktiveres på den oppgående side av klokkepulssignalet.

Hver datastørrelse behandles i to sykluser: Den første syklus er en skrivesyklus i hvilken informasjonen innskrives sammen med en ny tilleggsinformasjon som angir hvilken av de fire tidligere kretser (119 til 122) den tilsvarer. Etter utførelse av denne operasjon lagres iformasjonen i kretsene 123 eller 124. Den andre syklus er en lesesyklus i hvilken informasjonen anbringes i den tilsvarende lagrings-krets, idet den fastholdes i denne inntil en ny adgang til denne blokk kreves. Den informasjon som er lagret i vippene 119 til 122, oppfriskes sekvensielt, hvilket krever fire skrivesykluser som hver etterfølges av en lesesyklus.

Blokken 10 i den sentrale stasjon i systemet, via hvilken hovedprosessorens kommunikasjoner behandles , er vist i kretsen på fig. 12.

Denne blokk 10 er konsolidert ved hjelp av et kom-munikas jonskort med fire RS 232 C-kommunikasjonslinjer.

Kortet som inneholder disse fire kommunikasjonslinjer, er forbundet med systembussen som behandles av hovedprosessoren 1, og behandles ved hjelp av en sekvensiell proto-koll som tillater informasjon å innføres og mottas samtidig ved hjelp av fire serie-kanaliserte avbrytelser. En forskjel lig telegrafihastighet, som kan velges ut fra broer i det trykte kretskort, kan bibringes til hver av linjene.

Kretsen 125 utgjør kommandoregisteret, og styreordet innskrives i begynnelsen i dette, slik at det bestemmes hvilken av USART-kretsene 126, 127, 128, 129 som utgjør det regis-ter som velges for mottagning av informasjonen. Fra dette øyeblikk av forløper en viss tidsperiode for overføring av data eller kommandoer til den tidligere valgte "via". Tids-faktoren styres av en monostabil krets 130 som trigger på

det skrevne signals forsvinningsside.

Avbruddene "sending klar" og "mottagning klar" for de fire kommunikasjonsledd (126, 127, 128 og 129) er samlet i et eneste avbrudd. Så snart avbruddet er blitt detektert, klassifiserer prosessoren dette ved å avlese den port som er dannet av kretsene 131 og 132, idet den fortsetter tilsvarende.

Hvert av leddene 126, 127, 128 og 129 omfatter en sammenstilling av adapterkretser 133, 134, 135 og 136 som overfører signalnivåene til standardnivåene for den inter-nasjonale CCITT-anbefåling V24 som er ekvivalent med EIA RS 232 C.

Ved hjelp av en brosammenstilling kan en strøm-sløyfe utnyttes, idet det i dette tilfelle benyttes en +5 V-spenning som er isolert fra den generelle kraftforsyning.

Den tidsbasis som er innbygget i dette kommunikasjonskort,

tar i bruk klokkepulsfrekvensen fra systembussen, hvilken normalt er fiksert på 3 072 kHz, idet det via kretsene 137, 138 og 139 utføres en rekke divisjoner for å oppnå basisfre-kvensene. Overføringer kan således utføres med 75, 200, 300, 600, 1200 og 2400 baud, og en identisk eller en forskjellig hastighet kan velges for hvert av de fire ledd på dette kom-munikas jonskort .

Blokkene 13 og 14 på fig. 1 som representerer systemets modemer, er integrert i kretsen på fig. 13 som viser to forskjellige avsnitt eller seksjoner.

Denne krets viser sendingslinjen 140 og mottagnings-linjen 141.

Den ene av modemets seksjoner omfatter en faseskift-modulator eller en FSK-modulator som er realisert ved hjelp av den integrerte krets 142 som på sin side styres av fire-ledds-kommunikasjonskortet som allerede er beskrevet under henvisning til kretsen på fig. 12.

Operasjonskretsene 143 arbeider som TD- og RTS-signalterskeltriggere. En programmerbar forsinkelse kan genereres mellom signalene RTS og CTS ved hjelp av broer 144 og 145.

Modulatoren 142 arbeider på tidskonstanter.som er dannet av to RC-montasjer som bestemmer signalhastigheten og mellomromsperiodene. Således bestemmes f.eks. taktfrekvensen ved hjelp av verdiene av en motstand 146, et potensiometer 147 og to kondensatorer 148 og 149. Mellomromsfrekvensen bestemmes på sin side av verdiene av en motstand 150, et potensiometer 151 og de nevnte kondensatorer 148 og 149.Varia-sjonen kan reguleres ved passende innstilling av to potensio-metere 152 og 153.

Slik det kan innses på fig. 13, virker RTS-signalet på styreelektroden i to felteffekttransistorer FET 154 og 155, idet det blokkerer disse og frembringer følgende virkninger:

- Frekvensutgangssignalet til leddet 140 hindres.

- Utgangsterskelen åpnes slik at det frembringes

en høy impedans sett fra utsiden, hvilket tillater operasjon på en delt linje.

Slik det kan innses, er det på modulatorkretsens

142 utgang anordnet en operasjonsforsterker 156 som er montert som et utgangsfilter som er innstilt på en sentral verdi:

hvor f m representerer taktfrekvensen og J f smellomromsfrekven-sen.

Idet det henvises til denne seksjon av modemet, omfatter utgangsterskelen også varistorer 157 for å unngå felt-forstyrrelser som kunne skrive seg fra sendingskabelen.

Den andre kretsseksjon av modemet består av demo-dulasjonsdelen.

Selve demodulatoren består av kretsen 158 som omfatter en PLL-integrert krets.

Denne seksjon inneholder en differensialinngangsfor-sterker 159, to båndpassfiltre 160 og 161, to båndelimina-sjonsfiltre 162 og 163, og en forsterker-klippekrets 164.

Denne krets tillater en kutting av demodulatorens 158 passbånd hvis sentrale frekvens er fiksert av den RC-krets som er dannet av en kondensator 165, et potensiometer 166 og en motstand 167. Kretsen 158 avpasser en åpen-bryter-koplingsdetektor som tillater den å benyttes sammen med en nivådetektor 168 til å generere signalet CD og frembringe linjeinnkoplingen RD på det nivå som bedømmes å passe. Det mottatte signal er således til stede på klemmene 169, mens det utsendte signal frembringes på klemmene 170. Indikasjo-nen på signålmottagning besørges av en elektroluminescerende diode 171, og sendingsindikasjonen besørges av en diode 172.

Kretsarrangementet i telemetrisystemets sentrale stasjon som, som nevnt, styrer og behersker driften og akti-veringen av hver av fjernstasjonene, er blitt beskrevet foran.

Konstruksjonen av hver av disse fjernstasjoner skal nå beskrives.

Hver av systemets fjernstasjoner er realisert i et eneste kort, selv om det i dette er skjelnet mellom tre forskjellige avsnitt eller seksjoner:

1. Prosessor-lager-seksjon (fig. 14),

2. analog inngangsseksjon (fig. 15), og

3. digital inngangsseksjon (fig. 16).

1. Prosessor-lager-seksjon

Den prosessor som benyttes i hver av fjernstasjonene, er på fig. 14 representert ved kretsen 173 og er fortrinnsvis av typen 8085A som arbeider assistert av en kvartskrystall 174 med en frekvens på 6 144 kHz.Lagerblokken er anbrakt i kretsene 175, 176 og 177, og to EPROM-lagre (såsom 2 764), et RAM-lager med en kapasitet på 2K, og en CMOS kan være installert.

Adressedekodingen utføres av en krets 178, og demulti-pleksingen av de mindre adresser utføres av en krets 179.

For å identifisere terminalen eller fjernstsjonen, slik at den bare svarer på de anrop som spesielt rettes til denne av den sentrale stasjon, er det anordnet en bryter- montasje 180 og en integrert krets 181. Disse brytere til-ordner en posisjon i det rangordningsnettverk som styrer den sentrale stasjon, og vil være effektiv slik at bare denne fjernstasjon tar seg av de meldinger som inneholder dens spesielle adresse.

Den på fig. 3 viste blokk 20 som representerer "vakthund"-anordningen, er forenet ved hjelp av den integrerte krets 182 som fastlegger et overvåkningssystem som, dersom vedlikeholdstempoet går tapt, vil generere en gjenoppfrisking av prosessoren slik at den initialiserer denne og fører den tilbake til sin operative tilstand.

Den viste krets 183 består av en ventesyklusgenera-tor for prosessoren og virker på en fiksert syklus-til-syklus-måte. r Opphengt i databussen er det anordnet en UART-krets 184 (universell, asynkron mottaker-sender) som står i forbindelse med stasjonens modem.

Genereringsfrekvensen for meldingene frembringes på grunnlag av den nevnte kvartskrystall, og frekvensdelinger bevirkes ved hjelp av passende tilkopling av delingskretsene 185, 186 og 187.

2. Analog inngangsseksjon

Denne del av fjernstasjonen er vist på fig. 15.

Den analoge inngangsseksjon har seksten impedans-inngangskanaler, og'terminalene er klare til å motta strøm-sløyfer på 4 - 20 mA. Kanalmultiplekserne er dannet av tre kretser 188, 189 og 190 som kanaliserer en utgangsforbindelse som tilføres til en operasjonsforsterker som er dannet av mon-tasjen 191, 192 og 193. Det således oppnådde signal tilføres til en analog/digital-omformer 194 hvis omformingstabell mates av et passende behandlet referansesystem fra den integrerte krets 195.

Både multiplekseren og omformeren inneholder en styresekvens som behandles av stasjonsprogrammet og som virker via de viste porter 196 og 197.

3. Digital inngangsseksjon

Denne seksjon er vist i kretsen på fig. 16.

Fjernstasjonens digitale inngangsseksjon slik den©if vist på fig. 16, har seksten1 kanaler som er galvanisk iso lert fra resten av kretsen ved hjelp av optokoplere 198 som sender signalene til bussens adgangsporter som er definert ved kretsene 199, 200 og 201. Denne seksjon har fire utganger med releer 202 til 205 som hver går inn i en fri poten-sialkopling for generelle anvendelser. Releet 202 benyttes således normalt til å energisere monokanalradioens sender dersom nettverket er etablert ved hjelp av denne prosess.

Den således dannede inngangs-utgangs-montasje kan utvides ved tilkopling av et utvidelseskort som vil utstyre fjernstasjonen med seksten utganger pr. åpen bryter for å håndtere releene, og åtte ytterligere, galvanisk isolerte inngangspunkter, slik at fjernstasjonen vil oppnå en hånd-teringskapasitet på tjuefire digitale innganger og seksten utganger.

Fig. 17 viser kraftforsyningen for den sentrale stasjon. På denne figur vil batterimontasjen 206 tilføre effekt til stasjonen i tilfelle av elektrisk svikt. Trans-formatoren 207 har forskjellige sekundærviklinger for å for-syne de forskjellige seksjoner av den sentrale stasjon, både effektseksjonen 208 og tilførselsseksjonen for de logiske kretser 209.

Effekttrinnet har en beskyttende og begrensende krets som aktiverer den viste tyristor 210 via en transistor 211, slik at en optimal sikkerhet er anordnet for kraftforsyningen .

Fig. 18 viser kraftforsyningen for fjernstasjonene. Denne krets omfatter nettverkstransformatoren 212 og likeret-terenhetene 213, 214, 215, 216 og 217. Likeretterenheten 213 tilfører strøm til en serietransistor 218 som styres fra en

styrekrets 219, slik at det oppnås en stabilisert, justert spenning på 5 V på klemmene 220 og 221. Denne tilførsel be-skyttes av en tyristor 222 hvis styreelektrode aktiveres av en transistor 223 som beskytter tilførselen mot overspenning.

På klemmene 224 og 225 oppnås spenninger på henholdsvis + 15 V og -15 V i forhold til jord. På grunn av tilstedeværelsen av de integrerte innstillingsanordninger 226 og 227, oppnås en spenning på 24 volt på klemmen 228, og en spenning på 12 volt oppnås på klemmen 229, selv om disse to

sistnevnte spenninger ikke kan justeres og stabiliseres.

Slik det fremgår av det foregående, er det tilveiebrakt et system for telemetri og fjernstyring av forskjellige parametere og variable som styres og er rangordnet ved hjelp av en sentral stasjon som, slik som angitt, styrer et antall fjernstasjoner som fastlegger et radialt, rangordnet nettverk.

Claims (7)

1. Elektronisk fjernstyrings- og telemetrisystem, særlig for varsling og kontroll av forurensende stoffer, karakterisert ved at det omfatter en radioforbindelse mellom en sentral stasjon og et antall fjernstasjoner, idet den sentrale stasjon omfatter en hovedprosessor som assisteres av et utførelsesprogram som er lagret i en datablokk, idet hovedprosessoren står i forbindelse med en hjelpeprosessor som styrer driften av en skriver i systemet, idet hovedprosessoren mottar instruksjoner og data fra brukeren via et tastatur og styrer påvirkningen av et optisk skjerm-felt, idet hovedprosessoren styrer et elektrisk kanalkort som er koplet til systembussen og som behandler både inngangsin-formasjonen av de radiomottatte verdier og utmatingen av kommandosignaler for fjernstasjonen, idet denne informasjonsut-veksling skjer via et kommunikasjonskort som behandler en modulator-demodulatorblokk som er tilpasset til en VHF-bånd-sender-mottaker, og galvanisk sending av informasjonen til en databehandlingsbank, idet fjernstasjonene er utformet på grunnlag av en fast konfigurasjon som ikke er programmerbar av brukeren, og omfatter en prosessor som er koplet til en lagerblokk, en kommunikasjonskanal med en radiosender-mottaker, en skjermblokk for fremvisning av inngangs/utgangs-kanalenes tilstander, en anordning for overvåkning av kraft-forsyningens funksjonssyklus, en analog/digital-omformer som er koplet til de analoge innganger, en digital inngangsbehandlingsblokk og en digital utgangsbehandlingsblokk, såvel som et antall innsamlere og følere for fysiske parametere.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det på den sentrals stasjon og på antallet av fjernstasjoner er anordnet et sendingsnettverk, en telemetrian-ordning og en fremvisningsenhet, idet den sentrale stasjon er montert i industrien eller et kraftanlegg eller nær dette, mens de forskjellige fjernstasjoner er anordnet i området på avstand fra sentralen, at sendingsnettverket er utformet ved hjelp av en VHF-radioforbindelse som er bestemt av en raono-kanal-sender-mottaker som er til stede i alle stasjoner, idet den som er anbrakt i den sentrale stasjon, permanent utsender et bærebølgesignal og har et syklisk undersøkelses-program for hver fjernstasjon, idet telemetrianordningen er dannet av et antall forurensningsfølere og andre variable følere som er koplet til behandlingskretsene for det analoge signal og det digitale signal såvel som til kretser for automatisk fjernkalibrering av følerne, idet kretsene er tilkop-let til et modem som kommuniserer med den respektive monokanal-sender som er til stede i fjernstasjonen, og at den operative styring av hver stasjon er understøttet av en mikroprosessor, idet fremvisningsenheten er dannet av en sammenstilling som består av et antall inngangsenheter, en styreenhet, en inngangs/utgangs-skriver og et kontrollpanel.

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at styre-mikroprosessoren i den sentrale stasjon utskriver en sekvensiell veiledning i kommunikasjonen med de forskjellige fjernstasjoner, idet den fjernstasjon som oppkalles av den sentrale stasjon, sender et bærebølgesignal og deretter sender den informasjon som er tilveiebrakt av følerne og andre aktive elementer på fjernstasjonen.

4. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at fremvisningsenheten er styrt av styreenheten som omfatter en programmert mikrodatamaskin for behandling av den informasjon som er generert av telemetri-anordningene og radiooverført, hvilket tilveiebringer den tilsvarende grafiske og statistiske informasjon og aktiverer kontrolltavlen som er forsynt med optiske fremvisningsanordninger.

5. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det elektroniske kanalkort har en seksjon for innmating av analoge signaler med en bak-grunnsnøyaktighet på ca. 0,4 %, hvilken seksjon omfatter en multiplekser, en mellomliggende forsterker og en digitalisa-tor som er dannet av et suksessivt approksimasjonsregister, idet kortet har seksjoner for innmating og utmating av digitale signaler.

6. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter et antall undersystemer som definerer et fysisk telemetrinettverk, og en datamaskin for behandling av denne informasjon som tilveie-bringes av hvert av undersystemene og som er forsynt med en matematisk prosessor som assisteres av en anvendelsesprogram-pakke og arbeider i sann tid og med vurdering og korrelasjon av verdier.

7. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den sentrale stasjon er forsynt med kretser for behandling av tjue analoge informasjonsutganger og førti digitale informasjonsutganger, mens fjernstasjonene er i stand til å behandle opp til åtte digitale informasjonsinnganger og et maksimum på tolv analoge informasjonsinnganger innbefattet fire kretser for mottagning av autokalibreringskommandoer fra forurensningsfølerne.