NO854442L - Fremgangsmaate til fremstilling av mellomprodukt for syntese av farmakologisk aktive 5-flour-pgi2 derivater. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbindelse

av formelen

som er nyttig som et mellomprodukt for syntese av farmakologisk aktive 5-fluor-PGI2derivater.

Prostaglandiner og deres analoger er velkjente organiske "forbindelser som er avledet av prostansyre som

har den formel og den atomnummerering som er vist på fig.

II, skjema A.

På de etterfølgende tegninger representerer formlene 32"én;'-spesiell ^optisk^åktiv isomer som har "samme absolutte konfigurasjon som PG^-

I nevnte formler vil tilknytninger til cyklopentan-rirtg" eh-- é^& Tu gicfe^ egerr met^ b- j- ipTJgg^ l^^ — tuenter i alfakonfigurasjon, dvs_-__und_er: cyklppentylringen eller sidekjedens plan. Tilknytninger med heltrukne linjer indikerer substituenter i betakonfigurasjon, dvs. over nevnte plan.

For en generell bakgrund om prostaglandinger, se f.eks. Bergstrøm et al. Pharmacol. Rev. 20 1 (1968). For nærstående forbindelser, se Pace-Asciak et al. Biochem. 10

3657 (1971). Nærstående forbindelser er også beskrevet i en

■ publikasjon om 6-keto-prostaglanding F^ alfa av Pace-Asciak, J.Am."Chem. Soc. 2348 (1976) og en publikasjon om "PGX"

(6,9a-oksido-9a, 15a- dihydroksyprosta (Z)5, (E)13-diensyre) av E.J. Corey et al. J.Am.Chem. Soc. 99, 20006 (1977).

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan an-sees som analoge av prostacyklin og prostacyklinliknende

forbindelser.

.,..„..,,_ , Prostacyklin som er en organisk forbindelse som står

• nær prostaglahdinér, ér (5Z)-9-déoksy-6, 9a-epoksy-A5-PGF^

og er angitt med formel III på skjema A. For syntese og struktur, se f.eks. R.A. Johnson et al, J. Am. Chem. Soc.

99, 4182 (1977) og prostaglandinger 12, 915 (1976), og E.J. Corey et al. som angitt ovenfor. For noen av forbindelsenes biologiske egenskaper, se de referanser som er angitt i ovennevnte Johnson-referanse. Prostacyklin er betegnet som

"PGI2", se Anonym Prostaglandiner 13, 375 (1977).

Prostaglandiner og prostacyklintypeforbindelser,

- heri inngår også deres derivater og analoger, er meget virksomme' ved frembringelse av forskjellige biologiske reaksjoner. På grunn av dette kan nevnte forbindelse brukes for en rekke farmakologiske formål. Noen av disse biologiske reaksjoner er følgende: Hemming av blodplatesammenklebning,

stimulering av glatte muskler, hemming av mavesyreutskil-—lelse.-og reduksjon ..av ..uønskede effekter i fordøyelsessystemet som oppstår ved systemets tilføresel av inhibitorer for

-'7prpstaglandinsyntetase.. ,: - ..„ ..^ ,.-:.

På grunn av disse biologiske reaksjoner kan prostaglandiner og prostacyklin-typeforbindelser brukes for å

unde rs- øke.-^- hjnjj-^tg-^k cULtrgl li? IT "11 fT 1 p t ^ r_ en -. rekke— far--skjellige sykdommefog uønskede fysiologiske tilstander hos

.pattedyr, og heri inngår mennesker, husdyr, kjeledyr og zoologiske dyr samt også laboratoriedyr, f.eks. mus, rotter, kaniner og aper. Prostacyklin og prostacyklin-typeforbindelser kan brukes når det er ønskelige å hemme blodplatesammenklebning, for å redusere blodplatenes sammenklebningsevne, samt for å fjerne og hindre dannelsen av tromber hos pattedyr og heri inngår mennesker, kaniner og rotter. F.eks. kan disse forbindelser brukes ved behandling og for å hindre mio- v' kardiale infarkter, ved behandling av postoperative inn-grep og for vanlige tilstander såsom aterosklerose, arterio-sklerose, blodkoaguleringsdefekter som skyldes limpemi, samt andre kliniske tilstander hvor den•underliggende etio-logi er forbundet med en ubalanse med hensyn til lipider eller hyperlipedemi. Andre in vivo anvendelser innbefatter ; eldre 'pasienter for'å hindre' hjerneslag og langsiktig pro-pylakse etter miokardinale infakter og slag. For disse formål tilføres forbindelsene systemisk,/dvs. intravenøs,sub-cutenøs, intramuskulært og i form av sterile implanteringer for langvarig virkning. For rask reaksjon, spesielt i kri-tiske situasjoner, er det foretrukket å tilføre forbindelsene intravenøst. Man bruker doser i området fra 0,01 til 10 mg pr. kg. kroppsvekt/døgn, og den eksakte dose.vil være avhengig av alder, vekt og tilstand på den pasient som skal behandles, samt tilførselsvei og tilførselsfrekvens.

I tillegg kan prostacyklin og prostacyklintypeforbindelser brukes in vitro ved lagring av blod som siden skal brukes i hjerte- lungemaskiner. Videre kan blod inneholdende slike forbindelser sirkuleres gjennom organer og lemmer,

f.eks. hjerte og nyrer, enten disse er tilfestet det opp--• rinnelige legeme, tatt ut eller lagres og opparbeides for translplanteringer eller festet til et nytt legeme. I en 'Æblokkering-*som"skyldes tilklebet blodplater, unngås ved et nærvær av disse forbindelser. For dette formål kan forbindelsene tilsettes gradvis i enkle eller flere porsjoner til drt -vi rVirl i°-ri-nrjf- M-d, ^11 pi.vr rr rr-nyj-a-Q-s..-.h-i n&-sO-J-ojc —... til dyret, og kan videre brukes i kroppsdeler enten disse er tilfestet eller tatt ut av giveren og siden skal over-føres til en pasient. Forbindelsene kan også brukes for å preparere konsentrater som er konsentrert med hensyn til blodplater for behandling av trombocytopeni eller i kjemo-terapi .

Prostaglandinger E, F og nærstående forbindelser er meget virksomme ved stimulering av glatte muskler, og er

dessuten meget aktive for å forsterke andre kjente stimula-torer for glatte muskler, f.eks. oksytoksiniske midler, . såsom oksyocin og forskjellige ergotalkaloider, her inngår også derivater og analoger av slike alkaloider. De kan derfor brukes i stedet for eller i kombinasjon med mindre enn vanlige mengder av disse kjente glatte muskelstimulatorer, f.eks. for å lindre symptomer på paralytisk tarmslyng,

eller for å kontrollere eller å hindre atonisk blødning i livmoren' fet ter'-'-abbr t' -é Ile r •' 'f ødse I, ' for! å"- lette utstøtelse av mockaken eller under puerperium. For det sistnevnte formål tilføres forbindelsen ved intravenøs infusjon umiddel-bart etter abort eller fødsel i doser fra 0,01 til 50 yg/kg kroppsvekt/min. inntil man oppnår den forønskede effekt. Etterfølgende doser gis intravenøst, subkuntanøst eller inframuskulært enten ved injeksjon eller infuksjon under

puerperium i mengde på fra 0,01"til 2 yg pr. kg kroppsvekt pr. døgn, idet den nøyaktige dose vil være avhengig av pasientens alder, vekt og tilstand.

Prostalglandiner og prostacylklin-type forbindelser kan også brukes i pattedyr, og her inngår mennesker, og visse nyttige dyr, så som hunder og svin, for å redusere og kontrollere for sterk utskillelse av mavesyre, hvorved man reduserer eller unngår dannelse av mavesår, uten at nevnte —-forbindelser -akselererer -legingen- av allerede tilstedeværende mavesår. For dette formål vil forbindelsen injiseres eller -•^infuseres^intravenøst,™ subcunøst eller-intramuskulært i en infusjonsdose på ca. 0,1 g pr. kg kroppsveks pr. minutt, eller i en total daglig dose ved injeksjon i et område fra 0,01 til 10 mg pr . —kg<->-kr-epÆ^svekjt- pc-g™d<3grT^ idet- -don n-ø-ya-k-H-no doae-^vJrj^-^være avhengig av pasientens alder, vekt og tilstand, samt tilførselsvei og sekvens.

Prostaglandinger og prostacyklin-type forbindelser kan også brukes for å redusere uønskede effekter i fordøyel-sessystemet som oppstår med en systemisk tilførsel av inhibitorer av anti-inflammatoriske prostaglandin-syntetase,

og for dette formål kan man derfor samtidig tilføre prosta-blandiner eller prostacyklin-type forbindelser og en inhibitor for anti-inflammatorisk prostaglandin-syntetase. Se Patridge et al., US patent nr. 3.781.429 for en beskrivelse "' ' av at den mavesårfrembringende effekt som induseres av visse ikke-steroidale og steroidale anti-inflammatoriske midler

■ frembringer hos rotter kan hemmes ved en samtidig oral til-førsel av visse prostaglandinger av E og A' seriene, heri inngår PGE-j^, PGE2, PGE^, 13, 14-dihydro-PGE^^ og de tilsvarende

11-deoksy-PGE og PGA-forbindelser. Prostaglandiner og prosta-cykl iri-type f 6fbihdei'ser""*kan' f. eks.' brukes ' f or å redusere de uønskede effekter man får i fordøyelsessystemet som oppstår når man systemisk tilfører indometacin, fenylbutazon,

og aspirin. Disse forbindelser er spesielt nevnt i Patridge et al., som ikke-steroidale anti-inflammatoriske midler. Disse forbindelser er også kjente for å være inhibitorer for prostaglandin-syntetase.

Nevnte anti-inflammatoriske syntetase inhibitor,

og indimetacin, aspirin eller fénylbutazon tilføres på vel-kjent måte for å lette en inflammatorisk tilstand, f.eks..

i et dosenivå som er kjent for systemisk tilførsel for slike forbindelser.

Prostaglandiner eller prostacyklin-type forbindelse tilføres sammen med nevnte anti-inflammetoriske prostaglandin-syntetaseinhibitor, enten på samme måte eller.på en annen måte. F.eks. hvis nevnte anti-inflammatoriske forbindelser

-tilføres oralt, så-kan -prostaglandiner eller prostacyklin-type forbindelser også tilføres oralt, eller de kan alterna--,itivt ivetil før es' rektalt "i,-f orm -av et suppor itorium, eller ' vaginalt i form av et suppositorium eller i form av et inn-legg for langsom frigjøring av aktive ingredienser, f.eks. slik ■ drt -r hr^Vrr-rrt - TTTin^tnnt nr ^ A 5 , 1 I 1 Al trrnnti TTt, hvis den anti-inflammatoriske forbindelsen tilføres rektalt, så kan prostaglandin eller prostacyklin-type forbindelser også tilføres på samme måte. Videre kan prostaglandin eller prostacyklin-derivater også tilføres oralt, eller f.eks. vaginalt. Når tilførselsveien er den samme både for nevnte anti-inflammatoriske forbindelser og prostaglandin eller en forbindelse av prostacyklin-typen, at de tilføres i en enkelt dose. Doseringsmengde og frekvens for nevnte prostaglan- . din eller prostacyklin-type forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse vil være avhengig av faktorer, så som type av forbindelse, alder, vekt, kjønn og medisinsk tilstand hos pasienten, mengde og doseringsfrekvens på nevnte anti-inflamm- toriske syntetaseinhibitor, følsomhet overfor visse prostaglandiner eller prostacyklin-type forbindelser. F.eks. så vil ikke hver pasient som trenger en anti-inflammatorisk ••"behandling*- av'ae<*>'sanimV^skådeligé effekter- i • fordels systemet

■ når de tilføres en anti-inflammatorisk forbindelse. Effektene vil variere betydelig både med hensyn til type og grad. En lege eller en veterinær kari ltt bestemme hvorvidt en anti-inf lammatorisk forbindelse gir uønskede defekter i fordøyel-sessystemet, hvoretter han evt. kan foreskrive en effektiv mengde av et prostaglandin eller en forbindelse av prostacyklin-typen fer å redusere eller i alt vesentlig å eliminere

disse uønskede effekter.

Prostaglandin og forbindelser av prostacyklin-typen "kan også brukes ved behandling av astma. Således vil disse forbindelser.kunne brukes som bronkodilatorer eller som hemmere av forbindelser som SRS-A, og histamin som frigjøres fra celler som aktiveres ved hjelp av et antigen-antistoff-kompleks. "Disse forbindelsene kan således kontrollere og regulere kramper og ellers lette respirasjonen i tilstander så ~somr bronkiastma,"bronkitt, lungebetennelse og emfysem.

For disse formål kan forbindelsen tilføres i forskjellige ^doserings former"/" f .eks." "oralt"iv form av tabletter, kapsler eller væsker, eller rektalt i form av suppositorier, parente-ralt, subcunæst eller intramuskulært, og det er foretrukket å br uk e Irrt ra veR^ y f SfchL- - 1 InrlT i e- u i- 1 urrrrror.cr ,~ gHrer-^- VBd- ■-inhalering i form, av aerosoler eller oppløsning_er_ for for-støvningsinntak, eller ved snus-lignende produkter i .form av et pulver. Man bruker vanligvis doser varierende fra 0,01 ..til 5 mg pr. kg kroppsvekt fra 1 til 4 ganger pr. døgn, og den nøyaktige dose vil være avhengig av pasientens alder, vekt og tilstand, og hvor ofte og hvorledes forbindelser til-føres. For det ovennevnte formål kan prostagla,ndin eller forbindelser av prostacyklin-typen med fordel kombineres med andre astmasktige forbindelser, så som isoproterenol, fenyl- ;■. efrin, efedrin etc, xantinderivater så som teofylling og aminofyllin, og corticosteroider så som ACTH og prednisolon.

Prostaglandin eller forbindelser av prostacyklin-typen kan effektivt tilføres menneskepasienter som har astma ved oral inhalering eller aerosolinhalering.

For tilførsel ved oral inhalering vil man bruke forstøyningsanordninger „eller enioksygen-aerosolisering hvor- : ved man tilveiebringer proståcykiiningrediensen i fortynnet oppløsning, fortrinnsvis i konsentrasjoner på ca. 1 vekt-

del av den aktive ingrediens i fra 100 til 200 vektdeler av oppløsningen. Vanlig kjente additiver kan brukes for å sta-bilisere disse oppløsninger eller for å tilveiebringe iso-toniske media, f.eks. natriumklorid, natriumcitrat, sitron-syre og lignende.

For tilførsel som en selvdrevet doseringsenhet for

å tilføre den aktive ingrediens i en aerosolform som egner

- seg for inhalering, så kan preparatet bestå av ovennevnte ingrediens suspendert i et inert drivmiddel (så som en blan-ding av diklcrdifluormetan og diklortetrafluoretan) sammen med et hjelpeoppløsningsmiddel, så som etanol, foruten smaks-stoffer og - stabilisatorer. Istedet for et hjelpeoppløsnings-middel kan man bruke et dispergeringsmiddel så som oleoyl-alkoholEgnede-anordninger- f or å-anvende denne aerosol-inhaleringsterapiteknikk er beskrevet i US patent nr. ^-r2v868v691v.-v7-.OK~^KV-V^.^^V^ ,'v-'^s' ^

Prostaglandiner eller forbindelser av prostacyklin-typen kan hos pattedyr også brukes som middel for å løse opp f ar-tetn i-rigf^.d^-m^en , ag-:-IxE&fee-s HEoff- dct-tc—f OCTtå-1- doser^-fra;—.

10 yg til 10 mg pr"ml av en farmakologisk egnet væske, eller

som en serosolspray, eller for topikal anvendelse i form av en salve e.l.

Prostacyklin eller forbindelser av prostacyklin-typen kan også brukes ved å behandle perifere blodsykdommer hos mennesker. Med begrepet perifere blodsykdommer -forstås her en lidelse eller en sykdom i ethvert blodkar som ligger utenfor hjertet, dvs. i de mikroårer som tilfører blodet til hjertet, samt sykdommer eller lidelser i lymfekarene, f.eks. frostskader, iscemiske cerebrovaskulære sykdommer, arteriovenøse lidelser, iscemiske bensår, flebitis, dårlig ledningsevne i venene, koldbrann, heptorenalt syndrom,

ductus arteriosus, ikkehindrende mesenterisk ischemi, arte-ritis lymphangitis o.l. Disse eksempler er kun ment å være illustrereende, og må ikke anses å begrense begrepet perifere blodsykdommer. For disse tilstander kan prostacyklin-for-.birideieh tilføres oralt eller parénterålt . via. injeksjon eller infusjon direkte i en vene eller en arterie.

Dosen av slike forbindelser ligger i området fra

0,01 til 10 yg tilført ved infusjon pr. time, eller ved injeksjon på daglig basis, dvs. fra 1 til 4 ganger pr. døgn,

mens den nøyaktige dose er avhengig av pasientens alder,

vekt og tilstand, samt på hvilken måte og hvor ofte forbind-

i ■

eisen tilføres. Behandlingen vil vanligvis vare fra' 1 til 5 døgn, skjønt 3 døgn vanligvis er tilstrekkelig til at man "får en langvarig terapeutisk virkning. Hvis man skulle opp-dage systemiske effekter eller sideeffekter, så senkes dosen under den terskel ved hvilken man observerer systemiske effekter eller sideeffekter.

Prostacyklin eller forbindelser av prostacyklin-..typen kan følgelig brukes for behandling av perifere blodkars-'""sykdommer, "dvs. i "ekstremiteter hvor man~har dårlig sirkula-sjon, og hvor en slik behandling gir smertelindring og leging ^V^får™~* ^ r-- r- »n~ :^rr^^v-itr-T-,.... r,c

For en fullstendig diskusjon av de kliniske mani-festasjoner man har ved slike perifere blodkarssykdommer,

og " déri^ Li^ djlg^ ngsinå^ ig " TOT'"" beliandlj. n" cf^~ av slike sykdommer med .prostaglandinger, se syda.frikansk patent nr. 74/0149 angitt som Derwent Farmdoc. nr. 58,400V.

Se også Elliott et al., Lan<g>et 18. januar 1975, sideene 140-142. Prostaglandiner eller forbindelser av prostacyklin-typen :kan også brukes istedet for oksytokin for å frembringe veer hos svangre, hunn-dyr, hvor fosteret dør i perioden fra ca. 2 0 uker til avslutning på svangerskapet. For dette formål kan forbindelsen infuseres intravenøst i en dose på fra 0,01 til 50 yg pr. kg kroppsvekt pr. minutt inntil man får slutten av 2. trinn av veene, dvs. utdrivning av fosteret. Disse forbindelser er spesielt brukbare når pasienten bare har et par uker igjen av svangerskapet og naturlige veer ikke er startet, eller fra 12 til 6 0 timer etter at fostervannet er gått og naturlige veer ikke er startet. En alternativ tilførselsvei i dette tilfellet er oral tilførsel.

, -,. --y .. , ■ Prostaglandiner eller .forbindelser av. prostacyklin-typen kan videre brukes for å kontrollere den preproduktive syklus hos menstruerende hunnlige pattedyr, f.eks. mennesker. Med begrepet menstruerende hunnlige pattedyr forstås dyr som er tilstrekkelig gamle til å ha menstruasjon, men som ikke er så gamle at vanlig og regelmessig menstruasjon har stoppet opp. For dette formål kan prostaglandin-forbindelsen til-føres systemisk i en dose varierende fra 0,01 mg til ca.

2 0 mg pr. kg kroppsvekt, fordelaktiv i et tidsrom fra egg-løsningen og til slutten av menstruasjonen eller like før denne. Intravaginale eller intrauterine veier er alternative fremgangsmåter for tilførsel. Dessuten kan man frembringe en utdrivning av et embryo eller et foster ved lignende til-førsel av forbindelsen under den første eller andre uken av et normalt - svangerskap. Prostaglandin eller forbindelser av prostacyklin-- typen kan videre brukes for å frembringe en cervikal dilat ering hos svangre og ikke-svangre pattedyr for gynekologiske "formål-.vnrVed—frembringelse av veer og ved klinisk abort frembragt av disse forbindelser kan man også observere cer-vical dilatering. I forbindelse med sterilitet, så kan en c erv i-e al ^- Va tesiag..• - f-t mV-rig-1- vnri fl* f ".rh^^-i-^r—Lo^-o--spermcellenes bevegelse inn i livmoren." Cervical'dilatering av prostaglandin-forbindelser kan også brukes ved operativ gynekologi så som D og C ("cervikal dilatering" og "uterin curettage"), hvor en mekanisk dilatering kan skade livmoren, får'til opprivninger i livmorshalsen eller til infeksjoner. Videre kan forbindelsene brukes ved diagnoser hvor det er nødvendig med dilatering for å undersøke vevet. For disse . formål kan prostacyklin-forbindelsen tilføres lokalt eller

.systemisk.

Prostaglanding-forbindelsen kan f.eks. tilføres oralt eller vaginalt i doser på fra 5 til 50 mg pr. behandling hos voksen, kvinnlig pasient, og fra 1 til 5 behandlinger pr. 24 timers periode. Alternativt kan forbindelsen tilføres intramuskulært eller subcutenøst i doser på fra 1 til 25 mg pr. behandling. Den nøyaktige dose for disse formål vil være avhengig av pasientens alder, vekt og tilstand.

Prostaglandiner og forbindelser aV prostacyklin-typen kan brukes hos husdyr for lettere å kunne påvise egge-løsning og for en regulering eller synkronisering av denne. Husdyr i denne forbindelse innbefatter hester, storfe, sau og svin.- Regulering eller synkronisering av eggløsningen gjør at man lettere kan behandle både befruktning og senere fødsel ved at alle hunndyr kan føde innenfør et relativt kort tidsrom. En slik synkronisering resulterer i høyere prosent levende fødsler enn det man oppnår ved natur-lig kon-troll. Prostaglanding-forbindelsen blir injisert eller til-ført et for -i mengde på fra 0,1 til 100 mg pr dyr, og kan kombineres med andre forbindelser, f.eks. stereoider. F.eks. kan hester gis prostablanding-forbindelsen 5 til 8 døgn etter eggeløsningen, og deretter returnere til.vanlig cyklus. Kveg kan behandles over en tre-ukers periode, slik at man fordelaktig bringer alle dyrene inn i samme syklus.

------- Prostaglanding-eller forbindelser av prostacyklin-typen øker blodstrømmen i nyrer, hvorved man øker volum og rrélektrolyttinnholdet ii-r-.urin .-.■■>- På grunn av- dette kan forbindelsene brukes ved behandling av manglende nyrefunksjon, spesielt de typer manglende funksjon som skyldes en blokkering av kana l-en P- i—mrr-efH3-^ ■ -V i d n r n \~, nn fn rhin^rl r»" P hn- i i k- p^ -å lindre og hele et "ødem som f.eks. har oppstått ved store brannskader eller ved behandling av sjokk. For disse formål kan forbindelsen først tilføres intravenøst i doser på fra 10 til 1000 yg pr kg kroppsvekt eller pr kg kroppsvekt pr

minutt inntil man oppnår den forønskede effekt. De etter-følgende doser gis intravenøst, intramuskulært eller sub-kutenøst eller infuseres i mengder på fra 0,05 til 2 mg pr.

kg kroppsvekt pr. døgn.

Prostaglanding eller forbindelser av prostacyklin-typen kan videre brukes for å behandle hudlidelser hos' mennesker og husdyr, så som psoriasis, atopisk dermatitis, ikke-spesifik dermatitis, primær irriterende kontaktderma-. titis, allergisk kontaktdermatitis, basal og vandig celle-carcinom i huden, lamlellær ichtyse, epidetimolyttisk hyperkeratose, ondartet solindusert keratose, ikke ondartet keratose, kviser og atopisk dermatitis. Nevnte forbindelser lindrer symptomene ved dis se hud sykdommer, og f.eks. kan psoriasis lindres når man observerer en hudfri psoriasis-lesjon som er gått ned i tykkelse, eller som lar seg seg påvise men ikke fullstendig er borte.

For slike formål kan forbindelsen påføres topi-

kalt i form av preparater som innbefatter et egnet farma-søytisk bærestoff, så"som en salve, en pasta, en gele eller en aerosol, idet man for de nevnte topikale preparater bruker

petrolater, lanolin, polyetylenglukoler og alkoholer. Den aktive ingrediens kan utgjøre fra 0,1 til ca. 15 vekt-% av -preparatet, fortrinnsvis fra 0,5 til 2%. I tillegg til topikal tilførsel kan man bruke injeksjon enten intradermalt eller subcutenøst idet man bruker passende sterile saltopp-løsninger. Prostaglandin eller forbindelser av prostacyklin-typen kan videre brukes som antiinflammatoriske midler for å - hemme en kronisk inflammasjon hos pattedyr, så som en opp- svelling eller andre uønskede effekter, idet man bruker de rfremgangsmåte-^f or-behandling *og-i-doser som er -angitt i US patent nr. 3.885.041, og hvor nevnte patent inngår som en referanse. -•- -^orbim^^seg—£or hindre—sairisumk-jrecfnin-g--a<y->T&bscL=-plater, f.eks. PGI2 er kjente og har vært brukt _for å lindre slike tilstander. Imidlertid så er PGI2en meget ustabil forbindelse. Skjønt den er effektiv, så følges den ofte av uønskede hypotensive effekter. Videre er også virkningen relativt kort, og nokså raskt får man igjen en tilstand med sammenklebede blodplater.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er

nye ved at de ved en sammenligning med naturlig forekommende PGI2/er langt mer stabile og er effektive mot sammenklebning av blodplager over lengre tidsrom. I tillegg til dette,

har forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse vist en over-raskende og uventet senkning med hensyn til hypotensive effekter.

Ustabiliteten ved PGI2skyldes' i'alt vesentlig at forbindelsen lett lar seg dekomponere via en åpning av en enolisk syklisk eter under nøytrale eller sure betingelser. ' Den hydr6lyser-tré'"forb'indeiseh ' érenten inaktiv eller viser sterkt nedsatt' aktivitet. Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er langt mer stabile fordi man har plassert et fluoratom i fremstillingen. Dette reduserer en delvis lad-ningsoppbygning på oksygenatornet som er en nødvendig forut-setning for å få en protonisering og etterfølgende hydrolyse. PGI-derivater og prostacyklin-derivater er velkjente slik det er beskrevet ovenfor. US patent 4.123.444- og 4.124.599 beskriver PGI-derivater, dvs. prostacykliner. "Disse patentene beskriver dessuten 5 og 6-keto substituenter foruten 9-deoksy-9-deokso-9-hydroksymetyl substituenter. Forbindelsene beskrevet i nevnte patenter har vist seg å ha generell prostaglandinaktivitet. US patent 4.145.535 angår visse trans-4,5-didehydro-PGI forbindelser som også er angitt å ha i.alt vesentlig prostacyklin-lignende egenskaper. —US patent"4 . 233 .121" beskriver" visse 5-halogen^6,9-okxido-prostadlangin derivater som har antikoagulerende aktivitet.

"Foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer følgende:

1. En forbindelse med formel I

hvor er:

— ^a) 0R2; _-7-— h) - NR ,JRg eller e) hydroksyalkyl fra 1 til 2 karbonatomer;

hvor R2er:

a) Na, K eller 1/2 Ca; b) hydroksyalkyl med fra 1 til .6 karbonatomer; c) hydrogen; d) alkyl med fra 1 til 6 karbonatomer; eller e) alkoksy med fra 1 til 6 karbonatomer;

hvor R., er:

a) hydrogen; eller

b) alkyl med fra 1 til 6 karbonatomer; ...W: hvor er: ;. ■ ..--a) hydrogen; eller b) alkyl med fra 1 til 6 karbonatomer;

hvor n er et tall fra 4 til 5;

hvor m og q er tall og til sammen er lik 4 eller 5, hvor y er:

a) 0

b) NH hvor x er:

Den fremgangsmåte man anvendte (ex vivo katt) som ble brukt for å bestemme blodplatefunksjonen er som følger: Eksperimentdyrene, dvs. katter med kroppsvekt på ^^ra^^il^^^kg /,_ble t bedøvet _intraperitonealt med pentobar bital (35 mg pr. kg). Man<j>brukte katter av begge kjønn.

Både den høyre halsvenen og den høyre halspuls-

åren ble så _eksponert Den høyre halsvenen ble så_i nnsatt med en kanyle be stae-: ide av et silikonxsert PE-rør. Etter yjennumhullinyen av—venen ble 25 00 enheter.—pr. ky kroppsvekt

av heparin infusert inn i røret. Den høyre halspulsåren ble gjennomhullet (silikonisert PE 160 rør) og arterielt blod ble tatt ut ved hjelp av en Holter rulle pumpe (modell nr. RL175) i en mengde på 3 ml pr. minutt. Blodet ble så helt over en kanin-achillessene som var renset for ekstravev.

Denne senen var opphengt ved hjelp av en kirurgisk tråd (Ethicon 000) fra en Narci Bio-systems F-60 myograf. Etter passasje over senen, ble blodet oppsamlet i en plastikktrakt "• og ført inn i et Abbott intravenøst dryppeapparat. Blodet ble så ført inn i katten via kanylen eller røret i halsvenen

.ved hjelp av en Sigmamotor pumpe (modell nr. A1-2-E). Alle rør var på forhånd belagt med silikon og., tørket over natten. Økningen i vekt av nevnte sene ble målt og angitt på en Narco Bio-systems fysiograf (modell nr. DMP-4A). : V; ". ; V • ^ eksperiment

ble tatt ut fra drepte kaniner. Tilstøtende vev ble fjernet ved å skrape senen. Senene ble samlet og lagret i en salt-oppløsning ved 4°C inntil de skulle brukes (vanligvis i løpet av en uke). Før bruk, ble senene skrapet, nedsatt i salt-oppløsning for å få en rehydrering, og så veiet på en Santorius-vekt. Senene ble brukt i et eksperiment og så kastet.

Forbindelser ble oppløst i etanol eller i en salt-oppløsning og man tilsatte en porsjon av etanol (mindre enn "100 yl) eller saltoppløsning tilsatt til 0,5 ml saltoppløsning.

Oppløsningen ble infusert inn i katten gjennom en sideåpning i vene-retur-systemet ved hjelp av en (Harvard apparat) infusjonspumpe ved hjelp av en sprøyte som leverte fra 0,5-1,0 ml oppløsning pr. minutt. Ideelt ble infusjonen startet .fra 30-60 minutter etter at blodet var helt over nevnte sene. ""Minst"20-30^ minutter" gikk mellom~suksessive doseinf us joner .

Heparin-behandlingen ble gjentatt hver 2. til 3. '-^timéT<:>^Saltoppl^ brukt for å 'holde blodtrykket for

å kompensere for blodvolumet i reservoar og rør. Saltopp-løsningen ble også helt over senen for -å få en basismåling

Under noen prøver ble blodprøver tatt__ut (0,5 ml) etter passering over senen for ytterligere analyse av inn-hold av 6-keto PGF-j^eller TXB2ved hjelp av radioimmunprøver.

Forandringer i massen av blodplager som festet

seg til senen ble angitt ved en vektforandring av senen. Vekten på senen<p>g de akumulerte blodplatene like før infusjonen av forbindelsen, ble ansett som maksimal blodplate-masse på senen eller som 100%. Forandringer med hensyn til tilfesting av blodplager ble målt ved forandring i vekt og prosent forandring i blodplatemassen, ble så beregnet ut fra den masse som var akkumulert like før dosen ble infusert.

PGI2ble brukt ved slutten av negative eksperi-menter for å bekrefte blodplatereaksjonen. Se Grygléwski

et al., Pharm. Res. Comm. Vol 10, nr. 2,"185-189 (1989).

Mangel på hypotensivi effekt ble bestemt ved hjelp av følgende ..fremgangsmåte..,...„....... Kirurgisk preparat. Mannlige Charles River CD rotter som veide 200 til 300 g ble bedøvet med pentobarbital natrium (50 mg pr. kg i.p.) Luftrøret ble så gjennomhullet med et polyetylenrør for å lette respirasjonen. Den høyre halspulsåren og den høyre halsvenen ble så gjennomsatt med et polyetyelnrør for måling av blodtrykket og for injeksjon av prøveforbindelsene. Dyrene ble holdt på en kroppstempera- tur på 35°C ved hjelp av en termostatisk kontrollert"varme-enhet. Blodtrykket ble målt ved hjelp av en Micron MP-15 trykkmåler. Maksimal senkning av det diastoliske trykk i forhold til individuelle injeksjoner ble så brukt som et mål på hypotensiv aktivitet.

For binde 1 se sf rems till ing og dosering. PGI2°^

nye forbindelser ble oppløst i en 0,04 molar glycinbuffer-oppløsning. PGI2ble brukt i en konsentrasjon på 1 yg pr. ml mens de nye forbindelsene ble brukt i konsentrasjon på 50 g pr. ml. PGI2injeksjonene ble fulgt av en kortvarig "blodtr^kshedsériknirig,'hvoretter"blodtrykket raskt returnerte til det foregående nivå. Intravenøse PGI2-doser ble tilført i fallende rekkefølge og varierte fra 0/01 til 0,15 mg pr. rotte,., mans, ae :iya~'forbindeiser ..gi tt~ nvi>x~rét område på til 20 mg pr. rotte. Etter hver- injeksjon målte man maksimal nedsettelse av det diastoliske blodtrykk. Man lot blodtrykket vende tilbake til basisnivå før man tilsatte neste forbindelse. Bare en konsentrasjon av hver forbindelse ble tilført pr. rotte. Rekkefølgen av dosering med forbindelsene var gjort vilkårlig, og det totale antall rotter som ble brukt var 10.

Beregninger. Maksimal nedsettelse av det diastoliske blodtrykk ble uttrykt som % av trykket før injeksjonen. Det ble utført beregninger med hensyn til relativ aktivitet for de nye forbindelser i forhold til PGI2- I denne bio-prøven ble PGI2ansett for å ha en virkning på 1,0, og den relative virkning for de andre forbindelser ble uttrykt som en brøk av PGI2.

Ved hjelp av den aktivitet man fant mot sammenklebning av blodplater for de foreliggende forbindelser med ; formel -I, så ..kan nevnte-forbindelser, brukes .ved behandling av lidelser som står i.forbindelse-med slike tilstander.

En lege eller en veterinær kan vanligvis lett bestemme hvorvidt en pasient har symptomer som tyder på at hans blodplate-funksjon ikke fungerer fullt ut riktig. Uansett hvilken vei forbindelsene tilføres, så kan de opparbeides i farmasøytisk akseptable doseringsformer på vanlig kjent måte.

Forbindelsene kan tilføres i orale enhetsdoseformer,

så som tabletter, kapsler, piller, pulvere eller granulater.

De kan også tilføres rektalt, vaginalt i.form av suppisoto-rier, kremer e.l., og de kan også tilføres i form av øyedrå-per, eller intraperitonealt, subcutenøst eller intramuskulært på kjent måte. Den generelt foretrukne form for tilførsel er oralt.

Man bruker en effektiv, men ikke-toksisk mengde av _forbindelsen under behandlingen. Det dosenivå man bruker for

—å-hindre eller å behandle en blodplatelidelse, velges under hensyntagen til en rekke faktorer, så som type av forbindelse, ^aldery^vekst,-kjønnrog~medisinsk'tilstand på pasienten, til-førselsvei etc. En vanlig lege eller veterinær vil lett

kunne bestemme og foreskrive den effektive mengde som skal brukes - f or— å- l- ±rté^ e- • e^^ r^- gfeeppe=% ijrjrS- iayt4eTrr-— ' I-- silke— feL-*^ feller bør man selvsagt .først bruke relativt lave doser, og deretter øke dosen inntil man får maksimal reaksjon.

De sure forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan også tilføres som farmakologisk akseptable basiske salter, f.eks.: i forbindelse med ioner, så som natrium, kalium og kalsium.

Utgangsforbindelsen som brukes for syntese av

de nye forbindelsene er PGI2metylester med formel XI på

skjema B. PGI2metylestere reageres med perklorylfluorid i et protisk oppløsningsmiddel så som metanol. Den resulterende 5-fluor-6-metoksy-PGI metylester, formel XII på skjema B, kan så eventuelt silyleres med trietylsilylklorid i tørr pyridin eller DMF og imidizol. Den resulterende 11,15 bis-trietylsilyloksy 5-fluor-6-metoksy PGI metylester formel XIII på skjema B, blir så kokt under tilbakeløp og pyrolyttisk detoksylert i t-butylbenzen i fra 5 til 90 V mihutterV'■'hvorved mån f år Å5 f luor-forbindeisen med formel

■■•■■'67

XIV på skjema B, eller A ' -5fluor-forbindelsen, formel XVI

på skjema C. De beskyttende grupper på de .resulterende forbindelser kan så fjernes ved å behandle de med KF i DMF i 48 timer for å fjerne trietylsilylgruppene, noe som gir forbindelsen med formel XV på skjema B eller forbindelsen med formel XVI på skjema B. Forbindelsene kan deretter forsåpes

over 24 til 48 timer, noe som gir en forbindelse med formel XXI på skjema C. De resulterende forbindelser har vist seg

"å ha egenskaper med hensyn til å motvirke sammenklebning av blodplater som lar seg sammenligne med PGI2, med bare en liten prosent av denne forbindelseshypotensive aktivitet.

Forbindelser med formel XXII på skjema C fremstilles direkte fra PGI2metylesteren som er beskrevet oven-. for...Dette skjer via en behandling av metylesteren med "et passende" amin i-en alkoholisk oppløsning. Forbindelsen

med formel XXII blir deretter zylilert som beskrevet ovenfor, ^vor^éia^mair^få¥-"-'forbThdelsen"med"-~fbrmel" XXIII "på skjema c. Silylgruppene fjernes deretter ved en fremgangsmåte som beskrevet ovenfor, hvorved man får forbindelser med formel XXV" på'~- sivTaula ' T^^ orljTnde- l^- éne itled^ jurnreT~ XXVT' " fJå~blT^Tna -^T ^ C fremstilles fra PGI0 metylesteren med en fremgangsmåte

som brukes for å fremstille forbindelser med formel XXI på skjema C ved hjelp av et passende hydroksyd.

Beskrivelse av foretrukne utførelser.

Eksempel 1.

Fremstilling av 5-fluor 6 metoksy PGI metylester ( formel XII på skjema B) .

500 mg PGI2metylester ble oppløst i 5 ml etanol

i hvilken det deretter ble suspendert 500 mg tørr natrium-karbonat. Denne suspensjonen ble så dråpevis tilsatt 15 ml av en oppløsning av CIO^F i karbontetraklorid. Denne opp-løsningen var fremstilt ved å kondensere 1 g ClO^F i en liten tørrisfelle og deretter avdestillere nevnte ClO^F

over i 58 ml meget kald (-10°C) karbontetraklorid.

Metanol-karbontetrakloridblandingen ble blåst ned^.under^en 5tr ble ekstrahert med metylénklorid. Den resultérende oppløsningen ble ved sentrifugering og avhellning redusert til en olje under nitrogen og vakuum. Man fikk deretter, som en residual olje 400 mg av tittelforbindelsen.

Eksempel 2.

Fremstilling av 11,15 bis-trietyloksilyloksy-5-fluor-6-metoksy PGI metylester (formel XIII på

skjema B.

2 90 mg av produktet fra eksempel 1 ble oppløst i "0,5 ml tørr pyridin i en lukket ampulle utstyrt med en liten magnetisk rører. 0,5 ml trietylsilylklorid (0,5 ml) ble tilsatt oppløsningen og reaksjonsblandingen ble rørt over natten. Det faste stoff ble frasentrifugert og vasket med flere porsjoner av petroleter. Vaskeoppløsningen ble tilsatt pyridinoppløsning, og det hele ble vasket med like volumer —vann—flere "ganger og så tørket med sentrifugering og utpipet-tering. Petroleteroppløsningen ble redusert til en olje under -^itrogé1ri:>og 'så tørket under ' vakuum og gjenoppløst i petroleter for lavtrykkskolonneseparasjon. Eluering med 5% etyl-acetatrpetroleter ga 440 mg av tittelforbindelsen. Elemen-tærarialyserr r^ beT^ erftet— fcr- 53-,- 3- l_ ;_ H 1" 0_ >_ 16_^ ^ unneT' jC"' 63 ~,~ ¥Tf== ~- ; ^ r ~~ - H 10,11. " ..

Eksempel 3.

Fremstilling av 5-fluor-11,15 bis-trietylsilyloksy PGI,, metylester ( formel XIV på skjema B) . Tittelforbindelsen fra eksempel 2 i en mengde på 44 0 mg ble oppløst i 2 ml tertiær butylbenzen og kokt under tilbakeløp i fra 5 til 90 minutter. Tynnsjiktskromatografi viste en ny, noe raskere bevegelig fraksjon som ble dypt .. farget med jod. Dette er karakteristisk for PGI2- Me tok sy-fluorforbindelsen blir bare meget langsomt farget med jod. Isolering ga 365 mg av en oljeaktig forbindelse, dvs. tittelforbindelsen, og forbindelsen med formel XVI på skjema B.

Eksempel 4.

5-fluor-PGI^metylester ( formel XV på skjema B).

250 mg av produktet fra eksmpel 3 ble oppløst i

3 "ml" tør r" DMF og rørt ?med'.'60"0 mg KF i! 48 timer V Tynnsj ikts-'kromatografi viste at reaksjonen i alt vesentlig var full stendig. 2 ml av en nesten mettet natriumkarbonatoppløsning ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ekstrahert med metylen-klorid. Metylenkloridlaget ble vasket med vann, tørket over natriumsulfat og redusert til en olje under nitrogengass og vakuum. Oljen ble oppløst i etylacetat, fortynnet med et likt volum petroleter og injisert inn i en kromatograferings-kolonne. Eluering med 25% etylacetat:petroleter og deretter 40% etylacetat ga 45 mg av en ren amorf og nor klebrig olje av tittelproduktet og forbindelsen med formel XXV på skjema C.

Eksempel 5.

Fremstilling av 5-fluor-5[hexahydro-5-hydroksy-4-(3-hydroksy-l-octenyl) 2H-cyklopenta [b] furan-2-yliden]pentansyre natriumsalt. (formel 1: X .er.^C-C.(F).- og R, 45 mg av forbindelsen fra eksempel 4 ble under nitrogen oppløst i 0,5 ml av en metanolisk oppløsning av 3 ,-'0- mg- nalHr-i4amhyd-gek-syd- og—0-> 05 ml vann-.-. Blandingen—fe>.1-e~ha~—— satt ved romtemperatur i 4 8 timer, hvoretter oppløsnings-midlet ble fjernet under vakuum, og residuet behandlet med etylacetat inntil man fikk et utkrystalliseringsprodukt. Dette ble frasentrifugert og tørket under vakuum, hvorved

man fikk tittelforbindelsen.

Eksempel 6.

Fremstilling av 5-flourheksahydro-5-hydroksy-4-(3-hydroksy-l-ocetnyl)-2-metoksy-2H-cyklopenta[b] furan-2-pentansyre, natriumsalt (formel 1 på

. skjema A:'. X er -C (CH30) -CHF, og er ONa) .

Når man bruker passende utgangsforbindelser i den fremgangsmåte som er angitt i eksemplene 1-5, kan man fremstille tittelforbindelsen...

Eksempel 7. Fremstilling av 5-fluorheksahydro-5-hydroksy-4-"' : ■ '' • " (3-hydfbksy-l-dktyehyl)-2-met6ksy-2H-cyklopenta [b] furan-2-pentanamid (formel 1 på skjema A: X er _rc (CH30) -CHF- og R±er NH2) .

Tittelforbindelsen fra eksempel 1 blé oppløst i

1 ml metanol og etter avkjøling til -60°C under nitrogen

tilsatte man 1 ml flytende ammoniakk. En trykkbehoIder med lukket og oppvarmet til romtemperatur. Etter 14 døgn ble

overskuddet av ammoniakk utventilert, og reaksjonsblandingen redusert til amorft, fast stoff, dvs. tittelforbindelsen... -Elementæranalyse: beregnet C 62,82, H 9,01, N 3,49;

Funnet C 62,50, H 8,92, nitrogen 3,28.

Eksempel 8..

Fremstilling av 5-fluor-6 metoksy 11,15 bis-trietylsiloksy PGI amid.

Når tittelforbindelsen fra eksempel 7 underkastes de fremgangsmåter som er angitt i eksempel 2, så får man

fremstilt tittelforbindelsen.

, Eksempel 9.

11,15 bis-trietylsiloksy 5 fluor PGI2amid

(formel XXI V på skjema C: ^ er NH^) .

Forbindelsen fra eksempel 8 ble underkastet den pyrrolyse som er beskrevet i eksempel 3, hvorved man fikk tittelforbindelsen.

Eksempel 10.

Fremstilling av 5- fluor PGTy amid.

229 mg av tittelforbindelsen fra eksempel 9 ble behandlet som beskrevet i eksempel 4, og man fikk 120 mg av tittelforbindelsen.

' Eksempel 11.

5-fluor-6-metoksy-PGI amid (formel 1 på skjema A:

X er -C (CH30) -CHF- og er N (CII3) 2) .

10 ml tørr benzen ble under nitrogen tilsatt (CH3)3Al i 0,35 ml heksan. Oppløsningen ble avkjølt til ca. 15° og så ble 0,05 g (CH3)2NH boblet inn i oppløsningen.

Blandingen ble rørt i 2 0 minutter og så oppvarmet til rom-'temperatur.'" 0,416'g' '6-métbksy PGI"irietylester' i 2 ml benzen ble raskt tilsatt, og blandingen kokt under tilbakeløp i

24 timer. Reaksjonen ble stoppet ved oppvarming og røring

i 1 time. Det organiske lag ble utskilt, vasket med en passende saltoppløsning og tørket over natriumsulfat. Det ble så konsentrert til en olje under nitrogenatmosfære og vakuum. Denne oljen ble oppløst i etylacetat, injisert i en

lavtrykkskolonne og eluert med etylacetat, hvorved man fikk 360 mg av amidet.

Innføres etter eksemplene i beskrivelsen:

I tabellen som følger sammenlignes den biologiske aktiviteten for PGI2 og to foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formelen:

som er nyttig som et mellomprodukt for syntese av farma-knl ngi skp_3^~f HlflfT ?^" 1 ^ J^ T '^ 2tJ ^ JCu .-~ Jf -.' d - jr ~ pl '' <""f '° ~ <~" i s e~""£Zt_^-v e d at den innbefatter omsetning av PGIzn i metylesteren av formelen

med perklorylfluorid i et protisk oppløsningsmiddel.

2. | tSy_nt.e.sfe lom^produkt fremstilt ifølge krav 1 , karakterisert ved at det innbefatter en forbindelse av formelen....•,........•..............+^.. •, ........