NO855107L - Haandteringssystem for vaeskeproever. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører væskehåndteringsanordninger, og nærmere bestemt en slik anordning for bruk til å utøve multiple analyser på hver av flere prøver.

Ved kliniske laboratorier er det ofte nødvendig å utøve multiple biokjemiske analyser på hvert av et antall individuelle blod- og urinprøver. I en blodbank må f.eks. blodprøver fra hver av et antall donorer typebestemmes ved å utføre et batteri av celleagglutinasjon-analyser. Som et annet eksempel kan klinikk-eller hospital-pasienter bli rutineprøvet for nivåene i blodet og/eller urinen for sukker, nitrogen, koleste-rol, spesifikke blodenzymer og lignende, hvor hver pasientprøve derfor analyses ved multiple analyser.

s Det er ønskelig, naturligvis å utøve slike analyser så hurtig

og effektivt som mulig, og dette gjøres vanligvis best ved å anvende automatisk eller halvautomatisk utstyr for å utføre prøveoverføringer og analyseprosedyrer. Til nå har et stort antall automatiserte eller halvautomatiserte væskehåndteringsanordninger konstruert for bruk i laboratorieanalyseprosedyrer vært utviklet.

Selv om anordningen kan opereres til å utøve et antall væske-håndteringsgjøremål, kan den ikke effektivt utføre multiple, repiterende væskehåndteringsgjøremål, slik som å avgi en forutvalgt mengde av reagent eller reagenter til hver fordypning eller brønn i et multibrønnbeger, siden reagentene må avgis individuelt istedenfor grupper i prøvebrønnene. De individuelle blod- eller serumsprøver i seg selv som vanligvis fås i prøve-rør med relativt store, varierbare prøvevolumer ville også

måtte håndavgis inn i analysebrønnene. En nærliggende type av væskehåndteringsanordning har en torettet pipette (vekslbar i begge horisontale x- og y-retninger) hvilke kan opereres til å overføre prøver fra prøverør i et rørstativ til de i et annet. Denne anordning innbefatter i tillegg en væskeavfølende sonde anordnet ved enden av pipetten for å detektere fluidnivået i

prøverørene fra hvilke væske skal uttrekkes. Anordningen, skjønt den tillater for overføring av prøver fra rørene som inneholder forholdsvis store og variable prøvevolumer, er forholdsvis ueffektiv i en multianalyseoperasjon som involverer multiple prøver. En del av ueffektiviteten skyldes behovet for å vaske overføringspipetten etter hver prøveoverføringsoperasjon, for å unngå å kryssforurense prøver.Vasketrinnet er både tidkrevende, og kan resultere i uønskede prøveuttynnende virkninger. Som det torettede væskehåndteringssystem beskrevet ovenfor, er anordningen også konstruert for å overføre analysereagensmateri-ale til analyserør på en individuell basis istedenfor samtidig til flere rør.

En annen type væskehåndteringsanordning og konstruert spesielt for blodtypebestemmelse, har en væskemanifoldanordning som tillater at en enkelt prøve (f.eks. en blodprøve) kan overføres samtidig fra et prøverør til hvert av et antall analyserør båret ved forvalgte posisjoner i en dreiende rørholder. Mani-foldanordningen innbefatter en prøveoverføringspipette og multiple, fleksible slangesegmenter som forbinder pipetten til hver av et antall prøveavgivende åpninger. Manifolden er også konstruert for å avgi flere forskjellige analysereagenter (f.eks. de brukt i blodtypeanalyser), samtidig til de prøve-inneholdende rør. Reagentene bringes også gjennom fleksible slangesegmenter fra individuelle reagentreservoarer til manifolden. Prøve- og reagentmateriale avgis ved hjelp av en peristaltisk pumpe konstruert til å oppta de multiple" slangesegmenter. En ulempe ved dette system er behovet for å rense prøvemateriale ut av slangesegmentene etter hver prøveoverføring som er en forholdsvis tidkrevende operasjon som også kan føre til prøve-uttynnende virkninger. En annen ulempe er vanskeligheten i å nøyaktig avgi små prøvevolumer ved hjelp av en peristaltisk pumpe som virker på multiple slangesegmenter.

US-patent nr. 4,478,094 beskriver en automatisert væskehåndteringsanordning som har et horisontalt, skiftbart bord for å holde begeret med multiple brønner, og en vertikalt vekslbar pipetteenhet som utgjør flere side-om-side pipetter. Anordningen er opererbar til å trekke ut forvalgte væskevolumer fra en brønnrekke i et beger og avgi prøvene samtidig til en annen rad i det samme eller et forskjellig beger under veksling av bordet. Pipettene er utstyrt med engangs pipettespisser som plukkes opp og frigjøres automatisk før og etter hver væske-overføringsoperasjon. Anordningen tillater således flere ulike analysereagenter å bli avgitt samtidig inn i en brønngruppe i et beger, og tillater forskjellige reagenter eller prøver å bli håndtert i rekkefølge uten å måtte vaske ut pipettene mellom trinnene. Imidlertid er anordningen begrenset til prøver av små volum og kan utføre væskeoverføring kun i retningen av borevekslingen, det vil si langs baner som forløper i en retning forfra og bakover.

Som angitt ovenfor, er en av de viktige anvendelser av den automatiske væskehåndteringsanordning blodtypebestemmelse, hvilke krever multiple analyser av både blodserum og røde blodlegemefraksjoner. Derfor i et automatisert system for bruk i blodtypebestemmelse, er detønskelig å skape for automatisert uttrekking av begge fraksjoner. I det vanlige tilfellet for-beredes blodprøvene for typebestemmelse ved sentrifugering for å separere blodet i en øvre serumfraksjon og en nedre blod-> proppfraksjon. Alternativt kan blodet behandles med et anti-koagulasjonsmiddel, slik som EDTA, for å produsere under sentrifugering en øvre plasmafraksjon og en nedre fettcellefraksjon. Med de sentrifugerte blodprøver anbragt i en egnet prøveholder, må væskehåndteringsanordningen være istand til å trekke ut ) prøvevolumer fra hver av de to fraksjoner og avgi hver inn i ulike grupper av analysebrønner. Anordningen må derfor ha evnen til å avføle for hver prøve overføringspipetteposisjonene ved hvilke serum (eller plasma) og blodpropp (eller tettpakkede celler) fraksjoner kan trekkes ut.

5

En type væskenivåføler som har vært foreslått innbefatter en sonde konstruert for å avføle motstandsendringer ettersom sonden senkes inn i prøverøret. Sonden kan gjøre respons til resistensendringer både ved det øvre væskenivå og ved grenseflaten mellom de to fraksjoner i en sentrifugert blodprøve.

En ulempe av en sonde av denne art er behovet for å vaske sondespissen etter hver prøveoverføring for å forhindre prøve-sammenblanding eller forurensning.

En annen utfordring i et automatisk klinisk system for å utøve multiple analyser på hver av et antall prøver er å tilveiebringe en "spore"-metode som sammenfaller med hver av prøvene med det korresponderende analyseresultat. Det er særlig viktig i blodtypebestemmelse å sammenføre korrekte blodtypebestemmel-sesresultater med korrekte prøvedonorer eller mottagere, siden donorsammenblanding som skjer ved feil i blodtypeidentifika-sjon ofte er fatale.

Det er et generelt formål med oppfinnelsen å tilveiebringe i

et automatisk væskehåndteringssystem som kan utføre multiple analyser på hver av et antall individuelle prøver, øket effek-tivitet og nøyaktighet og redusert risiko for feil ovenfor systemer kjent fra tidligere.

Ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et slikt system som har fordelene av: a) hurtig og effektiv overføring av materialet fra hvert av et antall prøver til flere analysebrønner, b) samtidig overføring av flere ulike analysereagenter til grupper av analysebrønner, c) automatisert prøveuttrekking fra volumvarier-bare prøverør, innbefattende serum (eller plasma) og blod-propper (eller tette celler) fraksjoner i blodprøver, fortrinnsvis ved optisk avføling, og d) elektronisk sporing av prøveantall og analyseresultater .

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et væskehåndteringssystem som har et horisontalt vekslbart bord for å støtte en flerradet oppstilling av analysebrønner innretninger for å veksle bordet til valgte væskeoverføringsposisjoner, en vertikalt vekslbar hodeenhet som bærer flere fast posisjonerte pipetter for å overføre forutvalgte væskevolumer til brønnene i en rad i en slik oppstilling, og innretninger for å veksle hodeenheten til utvalgte væskehåndteringsposisjoner, og hvor systemet innbefatter et apparat for bruk i utførelse av multiple analyser som er av flere prøver,karakterisert vedvekslbar prøveholder anordnet til å holde en oppstilling av slike prøver,

innretninger for å veksle prøveholderen for å anbringe suksessive prøver holdt deri ved en valgt prøveover-føringsposisjon,

en prøveoverføringspipette montert på nevnte hodeenhet for å veksle mellom en slik prøveoverføringsposisjon og posisjoner anordnet for å avgi prøven suksessivt inn i en eller flere brønner i en slik oppstilling,

innretninger for å veksle prøveoverføringspipetten

mellom slike posisjoner, og

kontrollinnretninger operativt forbundet til veksle-innretningen for bordet, hodeenheten, prøveholderen og prøve-overf øringspipetten for å bevirke overføring av et valgt volum av hver nevnte prøve til én eller flere valgte brønner i brønn-oppstillingen med disse støttet på bordet.

Drivelementene for å veksle bordet, hodeenheten, prøveholderen og prøveoverføringspipetten til valgte posisjoner under operer-1 ing av systemet innbefatter fortrinnsvis digitalt styrte trinnmotorer. Drivelementene er fortrinnsvis operativt forbundet til en mikroprosessor,hvilke opererer på en forutvalgt måte for å utføre spesifiserte automatiske væskeoverføringsoperasjoner.

Et foretrukket system innbefatter for bruk i å utføre analyser på multiple volumvariable prøver , en optisk føler for å detektere det omtrentlige nivå av hver prøve i holderen. Føleren er operativt forbundet til mikroprosessen for å kontrollere posisjonen av hodeenheten under.en prøveoverfør-ingsoperasjon for å trekke ut prøver ved én eller flere valgte posisjoner i hvert prøverør.

En foretrukken utførelse innbefatter også prøverør og analyse-beger med stavkodeavlesere som opererer gjennom en mikroprosessor for å tilveiebringe elektronisk sporing av prøverør og tilknyttede analyseresultater.

Oppfinnelsen er også rettet mot et væskehåndteringssystem anordnet til å overføre en øvre fraksjon og en nedre blodlegemefraksjon fra hver av flere blodprøver i prøverør ved forskjellige prøvenivåer, ved hjelp av en prøveoverføringspipette, hvilken spiss er vekslbar til et valgt nivå i hvert prøverør, hvor systemet har en spissposisjonerende mekanisme, som kjenne-tegnes ved en føler for å detektere det øvre væskenivå i hvert prøverør,

innretninger for å kalkulere, for eksempel, basert på det detekterte nivå i en prøve, og på et forhåndsvalgt øvre/ nedre fraksjonsforhold, det omtrentlige grenseflatenivå mellom den øvre og nedre fraksjon i prøven, og

innretninger for å veksle nevnte pipette i respons

i til informasjon omkring et slikt grenseflatenivå for å posisjonere pipettespissen en valgt avstand under et slikt grenseflatenivå.

Fig.1 er en perspektivskisse av et væskehåndteringssystem ) oppbygd i samsvar med oppfinnelsen,

fig.2 er et forstørret sideriss i snitt av systemet tatt

i hovedsak langs snittlinjen 2-2 i fig.1,

fig.3 er et frontriss av systemet tatt i hovedsak langs linjen 3-3 i fig.1,

5 fig.4 viser i planriss partier av en prøverørholder og et horisontalt vekslbart bord i systemet, fig. 5-8 viser forskjellige forflytningsposisjoner av en prøveoverføringspipette i systemet når den opereres: til å plukke opp en engangs pipettespiss (fig. 5); til å uttrekke en øvre fraksjonsprøve fra et prøverør og avgi aliquote prøver i en serie brønner i et multibrønnbeger (fig. 6) ; og uttrekke en nedre fraksjonsprøve fra prøverøret og avgi aliquote andeler av denne prøve inn i en annen brønnserie i begeret (fig.7); og å utkaste engangspipettespis-sen etter prøveoverføring (fig.8) , og fig.9, 10 er flytskjemaer som viser opereringen av systemet i utøvelse av en serie prøveoverføringsoperasjoner og i å spore tilsvarende prøverør og begerradnummer. Fig.1 viser et automatisert væskehåndteringssystem 10 oppbygd i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Systemet innbefatter generelt en væskehåndteringsanordning 12, og apparatet 14 for bruk med væskehåndteringsanordningen for å utøve multiple analyser på hver av et antall prøver. Anordningen 12 har to hovedbevegelige deler: et horisontalt vekslbart bord 16 for å støtte én eller flere begre, slik som begrene 18,20 og 22, og en hodeenhet 24 som er vekslbar vertikalt mot og bort fra bordet. Apparatet 14 innbefatter også to hovedbevegelige deler: en vekslbar prøveholder 26 for å understøtte flere prøverør, slik som rørene 28,30 og 32; og en prøveoverføringspipette 34 som er vekslbar mellom posisjoner som ligger over holdere 26 og bordet 16 og overføre prøvealiquoter fra prøverørene til analysebrønnene i begeret på bordet 16.

Oppbygningen av anordningen 12 skal betraktes med særlig henvisning til fig.1-4. Bordet 16 er montert for å veksle på en stasjonær ramme 35 ved hjelp av glidelagre 36 båret på ramme-monterte føringsstaver 38 (fig.3). Forflytning av bordet be-sørges ved en trinnmotor 40 som virker på bordet gjennom en spole og fleksibel belteforbindelse vist generelt ved 42 i fig.4 langs bordet 16 som vist. Motoren er opererbart til å veksle bordet i en bane som forløper i retning forfra og bakover (i retning av pilen 50 i fig.1) for å anbringe bordet ved utvalgte væskeoverføringsposisjoner under hodeenheten. Motoren 40 og belteforbindelsen som sammenknytter motoren til bordet er også referert til heri som bordvekslerinnretningen. Selv om motoren 40 og de andre motorer beskrevet heri er trinnmotorer, kan andre egnede motorer slik som DC servomotorer også anvendes.

Trinnmotoren-er under kontroll av digitalimpulser tilført til motoren fra en elektrisk styreenhet 46 vist i fig.3 montert i et deksel 48. En mikroprosessor 47 i kontrollenheten er bygd i samsvar med kjente mikroprosessorkonstruksjoner, for å ut-

øve kontrollenhetsfunksjonene som er beskrevet her. Systemet har en brukerinngangsterminal 49 (fig.1), ved hvilke detaljerte programinstruksjoner kan tilføres til kontrollenhetens mikroprosessor. Spesifikke prøvehåndterings- og analysereagensopera-sjoner som er tilgjengelige vil omtales nedenfor. Mikroprosessoren 47 er også referert til heri som innretning for å kontrollere driften av systemet.

Hodeenheten 24 er likeledes montert for vertikal forflytning på vertikale føringsstaver ved hjelp av- glidelagre, slik som staven 51 og lageret 52 vist med stiplede linjer i fig.2. Forflytning av hodeenheten bevirkes ved en trinnmotor 54 (fig.2) mekanisk sammenknyttet til enheten gjennom en kuleskruedrivmekanisme indikert generelt ved 56. Trinnmotoren 54 i likhet med motoren 40 aktiveres ved digitalimpulser fra enheten 46 for å fremføre motoren en forhåndsvalgt avstand i en gitt retning for å skape nøyaktig styring av den vertikale posisjon av hodeenheten. Motoren 54 og den mekaniske forbindelse mellom motoren og hodeenheten. er også referert til heri kollektivt som enhetens veksleinnretning.

Med henvisning til fig.1-3, støtter hodeenheten 24 en pipette-anordning 58 som innbefatter en rad på 12 pipetter, slik som pipettene 60 arrangert i en rad som forløper på tvers i forhold til bevegelsesaksen til bordet (i en fra side-til-side retnin). Pipettene er festet til hodeenheten ved hjelp av en monterings-blokk 68. I pipetteenheten er det også' inkludert en plungermekanisme 70 som er montert på hodeenheten for vertikal bevegelse i forhold til pipettene. Plungermekanismen utgjøres av en serie plungerstaver, én for hver pipette, slik som stavene 72 tilknyttet pipetten 60 (fig.2).Stavene er montert på en felles aktuatorstav 74 som i seg selv er glidbart anordnet på et par føringsstaver, slik som staven 36 for vertikal veksling under kontroll av en trinnmotor 78 (fig.1 og 2). Motoren er mekanisk forbundet til aktuatoren gjennom en kuleskruedriv-forbindelse 80 vist i fig.1. Forflytning av plungerstavene under kontroll av motoren 78 endrer det indre volum av pipettene og bevirker at fluid aspireres inn i eller utstøtes fra pipettene på koordinert måte.

Pipetteenheten har en solenoidaktivert stav 8 2 (fig.2 og 3)

som opereres til å frigjøre engangs pipettespisser anordnet ved friksjonspasning på endene av pipettene. Detaljerte kon-struksjonsmessige trekk ved pipetteenheten og opereringen av denne, for å plukke opp og utkaste engangs pipettespisser før og etter uttrekking av avgivelse av valgte væskevolumer simul-tant i alle pipetter er beskrevet i .det ovenfor nevnte US-patent 4 ,478 ,094 .

j

I apparatet 14 er holderen 26 bygd av et par i avstand anord-nede sirkulære plater 84,86 hvor den øvre er anordnet med en sirkulær oppstilling av åpninger, slik som åpningene 88,89 (fig.1,4) for å motta og støtte en oppstilling av prøverør som

) vist. En indre oppstilling av mindre åpninger, slik som åpningene 90,91 (fig.1) formet i den øvre plate i en-til-en samsvar med oppstillingen av prøverørsåpninger, er tilrettelagt til å motta og støtte en oppstilling av engangs pipettespisser, slik som spissen 92 som vil bli beskrevet nedenfor med henvis-5 ning til fig.2 .

Med henvisning til fig. 4 er rørholderen dreibar, for å anbringe suksessive prøverør i holderen ved en valgt prøveoverførings-stilling 96 ved trinnmotoren 94. Prøveoverføringsstillingen, som opptas ved røret 32 i fig.4, er posisjonen ved hvilke et prøverør er i oppretthet med bevegelsesbanen til prøveover-føringspipetten 34, hvor denne bane er indikert ved stiplede linjer 95. Trinnmotoren er mekanisk forbundet til rørholderen gjennom en endeløs rem 97 som omsirkler et aksielt remhjul 98 på undersiden av holderen. Motoren 94 er operativt forbundet til og kontrollert ved enheten 46 til å fremføre holderen i dreieinkrementer som samsvarer med avstanden mellom tilstøtende åpninger i holderen. Trinnmotoren 94 og den mekaniske forbindelse som sammenknytter motoren til rørholderen er også referert til heri som innretningen for å veksle til en utvalgt prøveover-føringsposisjon.

En optisk føler 100 i apparatet 24 er anordnet på rammen 35 inntil rørholderen som best vist i fig.3. Føleren har en brakettlignende konstruksjon som tilveiebringer et ytre ben

I 102 festet til rammen 35 og forløper over platen 86 i holderen, og et indre ben 104 som avslutter nær platens øvre flate.

Benet 102 bærer en søyle av lysemitterende elementer slik som elementene 106 som virker til å rette lys mot den motvendende, indre side av benet 104. Elementene 106 er konvensjonelle, optiske, elektroniske elementer, slik som lysemitterende dioder. Plassert motsatt disse elementer på den indre side av benet

104 er en tilsvarende søyle av fotodetekterende elementer, slik som elementene 108. Hver av disse elementer gjør respons til lys som mottas fra søylen av lysemitterende elementer på benet 102, D for å generere en spenningspuls som er proposjonal med stør-relsen av det motsatte lys. Hver søyle av lysemitterende og lys-detekterende elementer forløper fra posisjoner inntil toppen av et prøverør plassert mellom de to ben, til posisjoner som samsvarer omtrent med midtpartiet av røret som vist i fig.3, og

5 definerer derimellom en følerstasjon 110 ved hvilke væskenivået i en øvre del av røret i stasjonen overvåkes. Som vist i fig.4 er følerstasjonen, som opptas i figuren ved røret 28, to posisjoner "foran"prøveoverføringsposisjonen - det betyr at røret i følerstasjonen beveges inn i prøveoverføringsstasjonen med to inkrementale bevegelser av rørholderen i en retning med ur-viseren i figuren.

Fotodetektorelementene på benet 104 er forbundet til kontrollenhetens mikroprosessor, hvilke motor digitaliserte spennings-nivåinformasjoner fra elementene, og fra den kombinerte informasjon fastlegger væskenivået i prøverøret i stasjonen. Driften i mikroprosessoren for å fastlegge væskenivået involverer en serie komparatortrinn i hvilke spenningsnivået fra hvert fotodetekterende element sammenlignes med de av tilstøtende detek-torer i samsvar med kjente billedgruppebehandlingsteknikker. Føleren er også referert til heri som følerinnretning.

Med særlig henvisning til fig.1-3, er prøveoverføringspipetten 34 i apparetet 14 festet til hodeenheten ved hjelp av en mon-teringsblokk 112. Denne blokk er montert på hodeenheten for å veksle i en side-til-side retning gjennom en snekkeskrue-drivmekanisme som innbefatter en snekkeskrue 116 mottatt i en gjenget boring i monteringsblokken, og en trinnmotor 118 som

er opererbar til å dreie skruen i en valgt retning over en gitt dreieavstand for å veksle pipetten mellom valgte væske-overf øringsposis joner . Trinnmotoren opererer under kontroll av digitalsignaler mottatt fra kontrollenheten 46. Pipettedriv-mekanismen er også referert til heri som pipetteveksler-innretningen.

)

Pipetten 34 er formet av en indre vertikal boring 120 som for-løper gjennom monteringsblokken, og en nedre fitting 122 som fremspringer fra den nedre flate av blokken og danner en for-lengelse av boringen. Fittingen er dimensjonert og avsmalnende ved sin nedre ende for friksjonspasningsinnsettelse inn i den

>

øvre avsmalnende boring av en engangs prøveoverføringspipette-spiss, slik som spissen 92, hvilket anskueliggjøres i fig.2.

I en prøvehåndteringsoperasjon, er prøvematerialet i kontakt med kun engangsspissen, og pipetten i seg selv forblir uforu-renset ved de suksessive prøver som håndteres.

Prøvevæske trekkes ut av og avgis fra pipettespissen på pipetten ved en plungermekanisme vist ved 124. Plungermekanismen opererer ved å veksle en pipetteplunger 126 opp eller ned i pipetteboringen for å skape indre volumtrykkendringer som trengs for å trekke væske inn i eller avgi væske fra pipettespissen. Plungeren bæres, fra side-til-side veksling i takt med monteringsblokken 112 på en andre blokk 128 som er beveg-bar langs en stav 130 parallelt med skruen 104 (fig.3).

Som best vist i fig.1 og 3 er staven 130 stivt forbundet til en plungerkontrollstav 132 i plungermekanismen gjennom et par ører, slik som øret 134, formet integrert med staven. Staven er vekslbar under kontroll av et par koordinerte aktiverbare trinnmotorer 136,138 mekanisk forbundet til motsatte sider av staven 132 ved snekkeskruedrivforbindelser. Disse motorer er forbundet til kontrollenheten 46 og gjør respons til koordinerte digitalsignaler fra enheten under en pipetteoperering. Det kan således forstås at pipetten og plungerkonstruksjonen nettopp omtalt tillater pipetten og den tilknyttede plungerstav å bli vekslet samtidig, i side-til-side retning, under kontroll av motoren 118 og tillater plungermekanismen å bli vekslet i pipetten under kontroll av motorene 136,138 for å bevirke uttrekking og avgiving av det ønskede prøvevolum.

En spissfrigjøringsstav 139 i pipetten er anordnet inntil den nedre flate av blokken 112 for veksling mellom tilbaketrukket og forlenget stilling vist i fig.2 og 8 henholdsvis. Staven

er festet til den nedre ende av et stempel 141 som beveger seg mellom en vanligvis tilbaketrukket stilling til en forlenget stilling under aktivering av en solenoid 142 (fig.2). Solenoiden aktiveres ved et egnet signal fra kontrollenheten 46. Den solenoidaktiverte stav er også referert til heri som innretningen for å frigjøre en festet pipettespiss.

Systemet 10 har et par stavkodeavlesere for å sammenføre prøve-rør med tilsvarende grupper av analysebrønner elektronisk.

En stavkodeavleser 140 på begeret (vist i fig.1) er anordnet på rammen 35 langs et sentralt sideparti av bordet 16. Avleseren er plassert til å avlese stavkodene, slik som stavkoden 142, av de individuelle begre båret på bordet, slik som begeret 22. Det kan forstås fra fig.1 og 8 at veksling av bordet til en av tre ulike avlesningsposisjoner anbringer stavkoden på en av de tre forskjellige begre på bordet i register med avleseren for å tillate at stavkoden kan avleses.

En stavkodeavlesere 144 for prøverør er anordnet på det nedre parti av førerbenet 104 i avlesingsoppretthet med stavkoden av et prøverør plassert i følerstasjonen, som vist i fig.3. Stavkoden til røret 28 i følerstasjonen er indikert med 146. Avleserne 140,144 er bygd på konvensjonell måte for å tilføre digitalisert stavkodeinformasjon til mikroprosessoren i kontrollenheten. Lagringsmåten for stavkodeinformasjonen og dens bruk i kontrollenhet vil bli beskrevet nedenfor med henvisning til fig.10.

i

Bruken av systemet 10 i utøving av en gruppe blodtypeanalyser på hver av flere blodprøver med ulikt volum vil nå bli beskrevet. Analysene utføres i én eller flere multibrønnbeger,

slik som begrene 18,20,22 båret i forformede fordypninger formet i bordet 16, ved posisjonene vist i fig.1. Hvert beger,

slik som begeret 22, har en rektangulær oppstilling av ana-lysebrønner, vanligvis åtte rader av tolv analysebrønner i hver. Analysebrønner i en rad i begeret 22 er vist i snitt i

fig. 3,6 og 7 og er angitt som brønnene W, - W_, som indikert. ) Som vi.st i fig.3 er brønnene vertikalt i oppretthet med korresponderende pipetter i enheten 54 for å motta analysereagenter fra pipettene i et væskehåndteringstrinn for multiple brønner.

De individuelle analysebrønner er sylindriske, flate eller

U-/V-formede bunnutforminger i brettet og har volumer vanligvis mellom 50 og 250 microliter.

Et pipette/reagentbeger 148 er anordnet med minst én rad av engangs pipettespisser slik som spissene 150 som er anordnet for å holdes ved friksjonspasning ved de individuelle pipetter i pipetteenheten 54. Begeret 148 tilveiebringer også én eller flere analysereagenstrau, slik som trauet 152 hvor hvert trau er delt i tolv reagentbeholdere, slik som de angitt ved - i fig.4. Beholderne C, - er i oppretthet med de tolv pipetter i enheten 54 for å tillate volum-uttrekking fra beholderne samtidig med pipettene. Hver be-holder har en volumkapasitet vanligvis mellom 2 og 5 ml.

I den bestemte blodtypebestemmelsesoperasjon under betrakt-ning, er de følgende blodtypereagenter tilført beholderne:

Blodprøver tas først fra hver av et antall individuelle donorer

eller mottagere hvor blodet skal typebestemmes, og hver av

<5>blodprøvene tilføres et prøverør, slik som røret 28, som har en stavkode slik som koden 146. Blodprøvene tilføres hvert rør til et endelig volum som er noe større enn omkring halve rørets totale volum for å sikre at det øvre væskenivå i røret kan avleses ved føleren 100. Prøvene sentrifugeres på konvensjonell måte for å danne enten en nedre fraksjon med pakkede celler og en øvre plasmatraksjon i nærvær av et antikoagula-sjonsmiddel, eller et øvre serum og en nedre blodleverings-fraksjon. En øvre plasmatraksjon 156 og en nedre cellepakket fraksjon 158 er vist for blodprøven i røret 32 i rørene 5-8, hvor operering av systemet beskrives nedenfor med henvisning til blodprøver behandlet med et anti-koagulasjonsmiddel. De mange prøverør - og i den foreliggende oppfinnelse opptil omkring 50 rør - anbringes i prøveholderen sammen med et tilsvarende antall engangs prøveoverføringspipettespisser. Disse spis-ser har i hovedsak dimensjonene og den avsmalnende oppbygning som vist i snitt i fig.2 og er fortrinnsvis tilvirket av poly-etylen eller lignende. Nærmere bestemt er spissene bygd for å motta fittingen til pipetten 34 i deres øvre avsmalnende om-råde for samvirke med fittingen ved friksjonspasning, og er dimensjonert til å forløpe inn i et nedre parti av et prøverør, som vist for å trekke ut en nedre fraksjon fra røret.

Brukeren starter nå en automatisert blodtypebestemmende operasjon ved å instruere kontrollenheten, gjennom terminalen 49 til å: prøveantallet som skal analyseres; hvilke av brønnene i hver rad som skal motta en øvre plasmatraksjon og hvile prøvemengde som skal avgis i hver brønn; hvilke av brønnene som skal motta den nedre cellepakkede fraksjonsaliquot og hvilke prøvemengde som skal avgis i hver brønn; reagentmengden som skal avgis i hver av brønnene ved pipetteenheten; og den hematokritiske verdi eller verdier som vil brukes i kalkulering av prøvegrenseflatenivåer i prøvene. Brukeren starter så operering ved et egnet signal til kontrollenheten.

I det første trinn av den automatiserte operasjon, aktiviseres motoren 94 for å fremføre rørholderen gjennom repeterte inkre-menter inntil et første prøverør er plassert i følerstasjonen 110. Her detekteres væskenivået av prøven ved systemets føler-innretning og stavkoden på røret avleses og lagres i et avlesningsminne i kontrollenhetens mikroprosessor. For forenkling vil dette første rør bli referert til som prøve nr.1, skjønt det naturligvis i kontrollenheten er tilknyttet et bestemt stavkodenummer.

Motoren 94 blir så aktivisert ved kontrollenheten 46 til å posisjonere det neste prøverør, referert til her som prøve-nr.2, ved f ølerstas jonen for å tillate ' visskehøyden til dette prøverør å bli fastlagt. Prøvenivået og stavkoden lagres i kontrollenhetens avlesningsminne, ved en minneadresse i til-knytning til en andre prøve.

En tredje aktivisering av motoren 94 svinger det tredje prøve-rør (røret 28 i figurene) inn i følerstasjonen, og posisjonerer den første prøve (rør 32) ved prøveoverføringsposisjonen langs bevegelseslinjen av prøveoverføringspipetten. Ved dette trinn opererer systemet først for å bestemme væskenivået av prøve nr.3, og sammenføre dette med en registrert stavkode, og lagre informasjonen i avlesningsminne i kontrollenheten.

I tillegg opererer systemet nå for å utføre en prøveoverførings-operasjon på prøve nr.1. Rekkefølgene av automatiserte trinn som er involvert i en slik- prøveoverføringsoperasjon er vist i snittskissene i fig.5 -8.1 det første trinn veksles pipetten 34 under kontroll av trinnmotoren 118 til å anbringe pipetten ved en posisjon straks over engangsspissen 92 som er radielt inntil prøven 32. Hodeenheten beveges så i en retning nedad, gjennom kontroll av trinnmotoren 52, til å engasjere den nedre avsmalnende ende av pipettefittingen friksjonsmessig med pipettespissen som vist med heltrukne linjer i fig. 5. Med pipettespissen festet til pipetten, heves hodeenheten noe og pipetten veksler noe til høyre i fig.5 for å plassere pipettespissen direkte over prøverøret som indikert med stiplede linjer i figuren.

Ved å se i fig.6, veksles nå hodeenheten nedad for å innsette den nedre ende av pipettespissen inn i den øvre plassmatraksjon i røret. Pipettespissen innsettes inn i den øvre plasmaprøve en forutvalgt - for eksempel 1 cm - under det allerede kalku-lerte væskeprøvenivå i røret. Pipetteplungermekanismen aktiviseres nå ved koordinert bevegelse av motorene 128,130 for å

heve plungeren en avstand som bevirker uttrekking av et for-valgt volum av den øvre plasmafraksjon. Hodeenheten heves igjen og prøveoverføringspipetten veksles til høyre for å anbringe pipettespissen direkte over den første analysebrønn

(W^). Hodeenheten senkes for å plassere pipetten som vist med stiplede linjer i fig.7, hvor den nedre ende av spissen mottas delvis i brønnen. Ved dette trinn aktiviseres plungermekanismen for å avgi et valgt volum aliquot i den første analysebrønn. Pipetten veksles nå, med opp og ned bevegelse av hodeenheten,

og suksessiv veksling av pipetten til høyre, til posisjoner som overligger hver av de neste tre analysebrønner ( VI^~W^)

som indikert, med en forutvalgt mengde av prøve avgitt i hver av disse brønner under kontroll av trinnmotorene 128,130. Hele operasjonen beskrevet er effektiv til å overføre en forutvalgt mengde av en øvre plasmafraksjon til hver av brønnene -

i brønnradene som vises i snitt i figuren.

Opereringen av systemet for å overføre en nedre pakket blod-fraksjon fra prøverøret inn i de neste fem brønner i raden er vist i fig.7. I det første trinn heves hodeenheten og veksles til venstre for å plassere pipettespissen straks over prøve-røret. Hodeenheten senkes nå for å plassere den nedre ende av pipetten under grenseflaten mellom de to prøvefraksjoner og fortrinnsvis nær den nedre ende av prøverøret. Plasseringen av den nedre pipettespiss er bestemt fra en kalkulering basert på det allerede målte væskenivå av røret og en minimums hema-pokritisk verdi spesifisert av brukeren som vil omtales nedenfor. En valgt mengde av den nedre cellepakkede fraksjon trekkes ut inn i pipetten ved å heve plungermekanismen en valgt avstand, og et valgt volum (for eksempel 20 microliter) av denne prøve overføres til brønnen ^ i hvilke har blitt preparert til å romme et forutvalgt fortynningsvolum (for eksempel 180 microliter av saltoppløsning, og den fortynnede celleprøve blandes ved å trekke ut og avgi blandingen flere ganger med pipetten. De fortynnede celler blir så overført med den samme pipettespiss til hver av brønnene -Wb , - q ved suksessiv bevegelse av pipetten til venstre i fig. 7 som indikert.

Etter at en prøvealiquot har blitt avgitt til den siste ana-lysebrønn, heves hodeenheten og pipetten veksles til venstre i figurene til den posisjon vist i fig.8 hvor pipetten er plassert direkte over åpningen som opprinnelig holdt pipettespissen brukt i prøveoverføringsoperasjonen. For å frigjøre pipettespissen senkes hodeenheten inntil pipettespissen er delvis opptatt i den ledige åpning, og solenoiden 143 aktiviseres som indikert i figuren til å utkaste pipettespissen fra pipetten. Alternativt utkastes spissen inn i en avfalls-beholder lokalisert ved høyresiden av bordet.

Prøveholderen fremføres nå ett trinn, for å anbringe prøve nr.2 i en posisjon for prøveoverføring, og bordet 16 veksles under kontroll av motoren 40 til å fremføre brettet 22 ved én brønnrad, for å anbringe den neste brønnrad i en posisjon til å motta prøver fra det andre rør. Prøveoverføringen utføres nøyaktig som beskrevet i forhold til den første prøve og an-vender den nye pipettespiss inntil den andre prøve for å bære først den øvre plasmafraksjon og så den cellepakkede fraksjon inn i korresponderende grupper av analysebrønner i den andre rad av brettet. Denne prosedyre repeteres for de første åtte prøverør for å fordele øvre og nedre prøvefraksjoner i analyse-brønner samsvarende med brønnene W„ - W. og W, - W„~i hver

1 4 6 10

av de åtte rader i brettet.

De logiske trinn utført ved kontrollenheten, i en prøveover-føringsoperasjon, er vist i fig.9. Det logiske skjema vist i figuren er konstruert for å utføre operasjonen gjennom åtte prøver, det vil si å overføre prøvealiquoter til ett brett. Ved start i den øvre blokk i figuren, overdras først en teller en verdi på 1 som samsvarer med prøvenummer, og dette tellernummer er tilknyttet prøvenivået fastlagt ved kontrollenheten fra informasjonen mottatt fra føleren 100. Denne prøveholder forflyttes til å anbringe den første prøve ved prøveoverføringsposisjonen, og hodeenheten beveges for å anbringe spissen en valgt avstand under det øvre prøvenivå

som omtalt ovenfor. Prøvevæsken i det øvre parti av prøve-røret avgis til en første gruppe av analysebrønner i den første rad av brettet. For enkeltfraksjonsprøver, slik som urin eller cellefritt blodfluid, fortsetter systemet å "behandle" den andre prøve på en identisk måte, og denne prosedyre fortsetter inntil radene i ett brett er fylt.

Dersom kontrollenheten hadde blitt programmert til å håndtere en blodprøve, kalkulerer microprosessoren i enheten, basert på en spesifisert hematokritisk verdi, det forventede nivå

av grenseflaten for serum og pakkede blodceller i prøverøret. Kalkuleringen kan være basert enten på en enkelt hematokritisk verdi, vanligvis en hematokritisk verdi under normalen,

hvilke innlegges i kontrollenheten ved begynnelsen av system-operasjonen, eller på individuelle hematokritiske verdier som innlegges og tilføres separat til hver prøve. Vanlig hematokritiske verdiområder fra omkring 40 - 60, det vil si at den pakkede cellefraksjon utgjør mellom 40% til 60% av det totale volum. Når en enkelt innlagt hematokritisk verdi tilføres celleprøvene, er vanligvis den valgte verdi under den normale hematokritiske verdi på omkring 30. Kalkuleringen, enten for en generell eller individuelt spesifisert hematokritisk verdi, involverer og multiplisere det fastlagte væskenivå ved den innlagte hematokritiske verdi for å gi det øvre nivå av den cellepakkede fraksjon. Kalkuleringsfunksjonen, eller innretningen,

i kontrollenhet-microprosessoren for å bestemme fra det øvre væskenivå og fra den innlagte hematokritiske verdi, det øvre nivå av den cellepakkede fraksjon i hvert prøverør er vist i den fjerde blokk fra bunnen i fig.9. Flytskjemaet viser at kalkuleringen kan baseres enten på en enkelt under det normale innlagte verdi eller en hematokritisk verdi individuelt spesifisert for hver prøve. Etter utøvelse av den beskrevne grenseflatenivå-kalkulering, opereres systemet til å trekke ut og avgi den nedre fraksjon inn i den neste brønngruppe i den første rad, og skifte den forurensede pipettespiss med en ny en. Telleren fremføres så med én og syklusen repeteres inntil alle åtte begerrader er fylt, etter hvilke enheten veksler til et trinn for "neste" brett, for å avgi de neste åtte prøver i de åtte rader til neste brett. Denne prosedyre fortsettes inntil alle prøvene har blitt overført til separate rader i

brettene og/eller alle brettene er fylt.

Under den nettopp beskrevne prøveoverføringsoperasjon, regi-strerer og lagrer systemet også stavkoden og bordposisjonsin-formasjon som brukes i sammenføring av prøverørsnummer og tilsvarende analyserader i brettene. Fig.10 viser et flytskjema for trinnene utført i systemet som del av rør/analyserad sporingsoperasjon. Først innstilles en brett/radteller til å telle posisjon n=1, og bordet beveges under virkningen av motoren 40 til å anbringe det første brett som skal motta prøver, for eksempel begre 22 i fig.1 og 4, til en posisjon som tillater begrenes stavkode å bli avlest ved avleseren 140. Stavkodeinformasjonen innlegges i kontrollenheten 46 og lagres der i et avlesningsminne. Bordet skiftes nå til å anbringe brettet i en posisjon for å motta prøver fra pipetten 34 i sin første brønnrad, det vil si raden indikert ved 22-1

i fig.4. Informasjon om bordposisjonen anbringes i kontrollenhetens avlesningsminne, for å identifisere prøvemottagende rad hva angår brettstavkoden og radnummer. Systemet opereres til å avlese prøvestavkoden, så lagre denne kode med brettstavkoden og brettradposisjonen i minne. Lagringsfunksjonen, som

i korthet forbinder prøvestavkoden og brettstavkoden og rad-nummerinformasjonen i avlesningsminne til microprosessoren,

er også referert til heri som minneinnretningen, og vises som den tredje blokk fra bunnen i fig.10. Etter at systemet plas-serer prøven ved prøveoverføringsposisjonen og utfører prøve-overf øringsoperas jonen som anvist ovenfor i fig.9, økes telleren med én og syklusen repeteres. Når alle de åtte rader i det første brett er fylt, returneres systemet til starten av operasjonen hvor en stavkode til det andre brett - brett 20 i fig.4 - avleses. Prosedyren ovenfor repeteres inntil alle de fire rader i det andre brett er fylt og/eller alle prøvene er overført.

Ved enden av prøveoverføringsoperasjonen, har avlesningsminnet

i systemet lagret informasjon som sammenknytter hvert prøve-rørnummer med én av de åtte rader i hver av de stavkodeidenti-fiserte brett. Denne informasjon, hvilke lagres inntil en hel gruppe av blodanalyser er utført, kan tilføres en printer eller en personlig computer og/eller en hovedlaboratoriecomputer,

for å tilføre brukeren et register av prøverørnummer tilknyttet hver testrad i de mange brett. Informasjon kan også kalles opp, på kommando, på en skjerm i terminalen 49 på en prøve for prøvebasis.

Ved dette trinn, har serumet og den cellepakkede fraksjon i hver prøve (opptil 24 prøver) blitt overført til de individuelle rader på ett eller flere brett. Spesielt har hver av de individuelle plasmafraksjoner blitt avgitt i brønner som samsvarer med brønnene W.. - i fig.3,4,6 og 7, hver i en separat rad og hver av de individuelle, fortynnede cellepakkede fraksjoner har blitt avgitt i en brønngruppe som samsvarer med brønnene W,~w-] q ^ ^ver ra<3. Systemet opereres nå til å over-føre separate analysereagenter til hver av de ni forskjellige prøveinneholdende brønner i hver rad. Denne operasjon involverer først å veksle bordet til å posisjonere raden av engangs pipettespisser, slik som spissene 150, direkte under pipetteraden i pipetteenheten 58 og senke hodeenheten til å plukke opp spissene ved friksjonspasningsinngrep med pipettene. Pipetteenheten, hvilke nå utstyres med nye engangspipetter, senkes ned i trauet 152 som rommer de bestemte grupper av analysereagenter angitt ovenfor i sine første ni beholdere. Pipetteenheten opereres ved hjelp av en plungermekanisme 70, til å uttrekke en forutvalgt mengde av væske inn i hver av engangspipette-spissene på enheten. Pipettene kan først opereres opp og ned for å biande de individuelle réagenter.

Hodeenheten heves og bordet skiftes til å posisjonere den første rad av prøveinneholdende analysebrønner under pipette-spissene. Hodeenheten senkes så for å posisjonere spissene i de tilsvarende brønner og plungermekanismen aktiviseres til å levere en forutvalgt mengde reagentmiddel inn i hver av brønnene. Hodeenheten heves, bordet skiftes til å posisjonere den neste brønnrad under hodeenheten, og den reagentavgivende operasjon repeteres på denne måte inntil alle de fire rader er fylt med en forutvalgt mengde av reagentmiddel. Så ved slutten av den reagentavgivende operasjon, rommer hver brønn samsvarende med brønnen W 1 i fig. 3 en forutvalgt mengde av reagentmiddel i beholderen C. i trauet 52 (i de foreliggende eksempler, type blodlegemer); hver brønn som samsvarer med brønnen Vl^ i fig. 3 rommer den samme forutvalgte mengde av reagentmateriale fra beholderen C 2 i trauet 152 osv.

Prøven og reagentmiddelet i hver analyse kan først blandes eller under inkubinasjon ved å bevege bordet i en frem- og tilbake-ristende måte ved egnet periodisk, alternerende bevegelse i motoren 40. Ved enden av analyseperioden, eksamineres hver av brønnene for celleagglutinasjon, i samsvar med konvensjonelle blodprøvebestemmelsesmetoder, for å konstatere blodtypen i hver av disse prøver. Brønnene analyseres fortrinnsvis med et multibrønns mikrovolum spektrofotometer konstruert for å detektere agglutinasjon i brønnene. Spektrofototmeteret kan

utstyres med en microprosessor for å bestemme prøveblod-

typen fra agglutinasjonsdataene, og videre utstyrt med en stavkodeavleser og radposisjonsdetektor for å korrulere hver fastlagte blodtype med et bestemt brett og radnummer. Denne informasjon, i sin tur, kan korruleres med prøveradposisjons-informasjonen fra system 10, for å tilveiebringe et direkte utgangssignal som tilknytter prøvetallet med blodtypen.

Det kan forstås fra det foran stående hvordan forskjellige formål og trekk av den foreliggende oppfinnelse møtes. Systemet tilveiebringer effektiv og nøyaktig overføring av små prøve-aliquoter fra hver av flere prøver i korresponderende grupper av analysebrønner i multibrønnbrett. Som illustrert heri kan prøveoverføringen gjøres fra prøver med stort volum. Videre kan suksessive prøver håndteres uten å måtte rense eller vaske prøveoverføringspipettene mellom prøver.

Væskeoverføringsoperasjonen involverer et væskenivåavfølings-trinn som kan utføres optisk, istedenfor motstandsavføling. Ulempen i tilknytting til rensing av en resitivitetssonde etter hver prøveoverføringsoperasjon unngås derved. En væskenivå-kalkuleringsegenskap i systemet anvendes, i samband med gene-relle eller prøvespesifikke hemetokritiske verdier tilført systemet, for å kalkulere grenseflaten mellom øvre og nedre cellepakkede fraksjoner i sentrifugerte blodlegemeprøver. En fordel ved denne egenskap er at den nedre fraksjon kan uttrekkes uten å måtte innsette pipetten fullstendig i prøve-røret, og minimalisere risikoen for prøveoverspilling som kan oppstå når spissen innsettes for langt ned i et nesten fullt prøverør. Kalkuleringsegenskaper unngår også behovet for mer komplekse avfølingssystemer konstruert for å differensiere mellom et øvre serum eller plasmafraksjon (hvilke kan være nokså ugjennomsiktig) og en nedre cellefraksjon.

De forskjellige prøvefraksjoner, når de har blitt avgitt til tilknyttede brønngrupper i én eller flere multibrønnbrett, analyseres hurtig ved en multipipette væskehåndteringsopera-sjon som kan avgi hver av et antall forskjellig utvalgte analysereagenter samtidig i brønngrupper som holder hver av de forskjellige prøvefraksjoner. Videre tillater systemet forskjellige grupper av engangs pipettespisser å bli plukket opp og utkastet automatisk, hvor det er ønsket å avgi mer enn én gruppe reagenter i én eller flere reagentbrønner.

Til slutt skaper systemet for automatisk sporing mellom hver av et antall ulike prøverør og de korresponderende brett og

brettrader i hvilke multiple analyser har blitt utført. Denne elektroniske sporing mellom prøverør og analyseresultater reduserer tiden brukeren må anvende i å utføre testene og kompilere testresultatene, og også reduserer risikoen for klerikale feil som er iboende i en prosedyre hvor multiple analyser utføres på hver av et antall prøver.

Claims (10)

1. Væskehåndteringssystem som har et horisontalt vekslbart bord som stø tter en multiradoppstilling av analyse-brønner, innretninger for å veksle bordet til valgte væske-overf øringsposis joner , en vertikalt vekslbar hodeenhet som bærer flere pipetter med fast posisjon for å overføre forutvalgte væskevolumer til brø nnene i en rad i en slik oppstilling, og innretninger for å veksle hodeenheten til valgte væskehåndteringsposisjoner, hvor systemet inneholder et apparat for bruk i å utøve multiple analyser på hver av flere prøver, karakterisert ved en vekslbar prøve-holder anordnet til å holde en oppstilling av slike prøver, innretninger for å veksle prøveholderen for å anbringe suksessive prøver holdt deri ved en valgt prøveover-føringsposisjon, en prøveoverføringspipette montert på hodeenheten for veksling mellom en slik prøveoverføringsposisjon og posisjoner tilrettelagt for å avgi prøven suksessivt inn i én eller flere av brø nnene i en slik oppstilling, innretninger for å veksle prøveoverføringspipetten mellom slike posisjoner, og kontrollinnretninger operativt forbundet til veksle-innretningen for bordet, hodeenheten, prøveholderen og prøve-overf øringspipetten , for å bevirke overføring av et valgt volum av hver prøve til én eller flere valgte brønner i brønn-oppstillingen med disse støttet på bordet.

2. Væskehåndteringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at prøveholderen er anordnet til å støtte en oppstilling av engangs pipettespisser, hvor hver spiss er anordnet til å kunne festes til prøveoverføringspipetten ved friksjonspasning, under nedad bevegelse av hodeenheten når pipetten og tilsvarende spissenhet er vertikalt opprettet, og hvor vprøveoverføringspipetten videre innbefatter innretninger anordnet til å frigjøre den festede spiss.

3. Væskehåndteringssystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at prøveholderen er en dreibar holder anordnet til å holde slike prøver i en sirkulær oppstilling.

4. Væskehåndteringssystem ifølge krav 1 - 3, for bruk i å utføre analyser på multiple, variable volumprø ver i prøverør, karakterisert ved en følerinnret-ning for å detektere nivået i hver prøve, hvor kontrollinnretningen er operativt forbundet til følerinnretningen for å kontrollere posisjonen av nevnte hodeenhet under en prø veover-føringsoperasjon i respons til prøvenivået detektert ved sen-sorinnretningen.

5. Væskehåndteringssystem ifølge krav 1 - 4, for bruk i å utføre analyser på blodprøver, hvor hver er sammensatt av en øvre fraksjon og nedre blodlegemefraksjon, karakterisert ved at kontrollinnretningen innbefatter innretninger for kalkulering, for hver prøve, basert på det detekterte nivå av prøven og ved et forutvalgt, øvre/nedre fraksjonsforhold, hodeenhetsposisjoner som tillater prøve-uttrekking separat fra den øvre og nedre cellefraksjon av hver prøve.

6. Væskehåndteringssystem for å utføre multiple analyser på hver av flere prøver, karakterisert ved et bord montert for veksling langs en bane som forløper i en hovedsakelig forover og bakover retning, en prøveholder montert for dreining ved en side av bordet, en hodeenhet montert over nevnte bord for vertikalt å veksle i forhold til dette, en prøveoverføringspipette montert på enheten for å veksle i en hovedsakelig side-til-side retning mellom posisjoner rett over holderen og bordet, veksleinnretninger tilknyttet nevnte bord, en prøveholder, hodeenhet og prø veoverføringspipette for å veksle hver av disse til ønskede posisjoner, og innretninger operativt forbundet til veksleinnret-ningen for å kontrollere bevegelsen av bordet, holderen, hodeenheten og pipetten for å bevirke overføring av et defi-nert volum av hver prøve støttet i holderen til minst én av en gruppe side-om-side brønner i en rad brønner støttet på nevnte bord.

7. Væskehåndteringssystem ifølge krav 6, karakterisert ved flere side-om-side pipetter i nevnte hodeenhet hvor hver er anordnet til å avgi en gitt mengde av et valgt analysereagentfluid til hver av brønnene i en slik rad.

8. Væskehåndteringssystem ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at prøveholderen er anordnet til å holde en sirkulær oppstilling av engangs pipettespisser, hvor hver spiss er anordnet til å festes til prøveoverføringspipetten ved friksjonspasning, ved nedad bevegelse av hodeenheten når pipetten og tilsvarende spissenhet er vertikalt opprettet, og hvor pipetten har innretninger anordnet til å frigjøre den festede spiss.

9. Væskehåndteringssystem anordnet til å overføre en øvre fraksjon og en nedre blodlegemefraksjon fra hver av flere blodprøver rommet i prøverør ved forskjellige prøvenivåer, ved hjelp av prøveoverføringspipette hvilke spiss er vekslbar til et valgt nivå i hvert prøverør, hvor systemet har en spissposisjonerende mekanisme, karakterisert ved en føler for å detektere det øvre væskenivå i hvert prøverør, innretninger for kalkulering, for hver prøve basert på det detekterte nivå i en prøve, og ved et forutvalgt øvre/ nedre fraksjonsforhold, den omtrentlige grenseflatenivå mellom de øvre og nedre fraksjoner i prøven, og innretninger for å veksle pipetten i respons til informasjon omkring et slikt grenseflatenivå til å posisjonere pipettespissen i en valgt avstand under et slikt grenseflatenivå.

10. Væskehåndteringssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at føleren er en optisk føler.