NO860403L - En hjelpeinnretning for frigj¯ring av et kj¯ret¯y som er b litt sittende fast. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en hjelpeinnretning for frigjøring av et kjøretøy som er blitt sittende fast, hvilken innretning omfatter en kontinuerlig, ettergivende materialstrimmel som skal innsettes under et drivhjul på kjøretøyet, hvor den fremre del av strimmelen er utstyrt med en glidende del og den bakre del med en gripende del som en uavbrutt forlengelse av den glidende del, hvorved toppflaten på den glidende del og topp- og bunnflatene på den gripende del er utstyrt med rugjørende midler, og bunnflaten på den glidende del er i det vesentlige jevn.

Med andre ord vedrører oppfinnelsen en innretning som, når den plasseres i front av f.eks. et spinnende hjul på

et kjøretøy som er blitt sittende fast i snø, automatisk innsettes under hjulet for å gripe snøen og således muliggjør at kjøretøyet kan komme seg fri. Foruten i snø kan hjelpeinnretningen også benyttes på andre myke eller glatte over-flater.

I områder med meget snø på vintertid kommer førerne

av kjøretøyer ofte i en situasjon i hvilken kjøretøyet sitter fast i snø og et eller begge drivhjul begynner å spinne.

Dette finner vanligvis sted i områder med liten trafikk, f.eks. på veier ute på landet, gårdsplasser, parkeringsplasser etc, hvor snøen ikke regelmessig tas bort. På grunn av at det er så lite trafikk, er hjelp utenifra vanligvis ikke tilgjengelig for tauing eller skyving av kjøretøyet for å gjøre det fritt.

Foruten skyving og tauing kan et fastsittende kjøretøy praktisk bli frigjort ved hjelp av to ytterligere metoder.

For det første kan kjøretøyet bringes i bevegelse ved å skuffe bort tilstrekkelig snø fra nærheten av hjulene. Ofte er denne metode slitsom og tidskrevende, og dessuten må man ha en skuffe. For det annet kan friksjonen mellom drivhjulene og den underliggende flate bli øket. Dette kan tilveiebringes f.eks. ved hjelp av sand eller grus som fordeles rundt drivhjulene. Vanligvis er bruken av nevnte materiale ikke særlig effektiv, da et roterende hjul vil kaste sand og lignende til siden, og på den annen side vil partiklene lett synke i den myke flate. I tillegg må sanden transporteres med kjøre- tøyet. Forskjellige typer tilgjengelige gjenstander, så som plankebiter etc. blir noen ganger innsatt under et spinnende hjul. Denne metode krever fortrinnsvis en annen person til hjelp og fører ikke bestandig til et ønsket resultat. Dessuten er denne metode farlig, fordi gjenstandene kan bli kastet bort under et roterende hjul.

Hjelpeinnretninger for frigjøring av et fastsittende kjøretøy ved øking av friksjonen mellom dekket og den underliggende flate er allerede tidligere blitt omtalt og patentert. Foruten metallkjettinger er der f.eks. forskjellige typer friksjonsmatter. Så langt man kjenner til, har disse ikke oppnådd noen kommersiell interesse, åpenbart ut fra at det er et spørsmål om de er til noen virkelig nytte ved fri-gjøring av et kjøretøy som er blitt sittende fast i snø,

og hvor drivhjulene er dypt nede i et hull. I de fleste tilfeller befinner et spinnende hjul seg ikke på en jevn flate, men i et rotasjonshull som er dartnet herved. Firkantede friksjonsmatter som er beskrevet i patenter, som er gjort ru over hele overflaten, vil følgelig ikke virke på den best mulige måte. For å tilveiebringe et bedre grep mellom dekk og friksjonsmatte er det blitt foreslått forskjellige struk-turer som skal festes på matten, som vanligvis er temmelig ineffektive med hensyn til anvendbarhet og den tekniske oppbyg-ging av innretningen. Forskjellige oppbygginger omfatter stive metallstrukturer som bevirker en risiko for kjøretøyet, som f.eks. kan bli ødelagt under transport og bruk av disse.

Et eksempel på kjente løsninger vil være innretningen som er beskrevet i DE-OS 2 847 475. En ulempe ved den kjente innretning er dens kompliserte, dyre konstruksjon og dessuten den dårlige driftseffektivitet i en slik situasjon i hvilken hjulet befinner seg i et hull istedenfor på en jevn flate.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en hjelpeinnretning som unngår ulempene ved de tidligere kjente løs-ninger. Dette oppnås ved hjelp av oppfinnelsen, som er kjenne-tegnet ved at den glidende del og den gripende del er i det vesentige like i lengde, at den gripende del øker i bredde fra den fremre kant i lengderetning i forhold til materialstrimmelen i en retning mot dens bakre kant, at de i det vesentlige opprettstående sidekanter på gripedelen er utstyrt med gripeinnretninger, og at den glidende del er forbelastet til en oppover buet form for i det vesentlige å svare til formen for kjøretøyets hjul.

Ved hjelp av hjelpeinnretningen ifølge oppfinnelsen

er det mulig for en kjører å frigjøre et kjøretøy som sitter fast i snø eller lignende i de fleste tilfeller fullstendig uten hjelp utenfra. Ved bruk av hjelpeinnretningen ifølge oppfinnelsen i forbindelse med et eller begge drivhjul kan kjøretøyet bli bragt i bevegelse og forflyttet i en slik grad at det er mulig å bevege det ytterligere uten hjelp.

I sammenligning med tidligere beskrevne hjelpeinnretninger virker løsningen ifølge oppfinnelsen markant bedre når et hjul på det fastsittende kjøretøy er begravet i snø. Hjelpeinnretningen ifølge oppfinnelsen er teknisk enkel å utforme, og på grunn av dens myke struktur utgjør den ikke noen risiko for ødeleggelse under lagring eller bruk.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet nærmere med henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: fig. 1 er et sideriss av en hjelpeinnretning ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et oppriss av hjelpeinnretningen på fig. 1,

fig. 3-5 illustrerer vesentlige trekk ved bruk av hjelpeinnretningen ifølge oppfinnelsen, i form av sideriss ved forskjellige trinn under bruk, og

fig. 6 illustrerer hovedtrekkene ved en fordelaktig detalj ved oppfinnelsen i et sideriss.

Oppfinnelsen er dannet av en ettergivende, strekkbar materialstrimmel 1, f.eks. en gripende matte av gummi eller plast, hvis side- og oppriss er vist på henholdsvis fig. 1 og 2. Med hensyn til virkning kan gripematten oppdeles i en glidende del 2 plassert i den fremre del av materialstrimmelen 1 og en gripende del 3 som danner en uavbrutt forlengelse av den glidende del. Hele toppflaten på den gripende matte er utstyrt med rugjørende midler 4, f.eks. tenner eller lignende, på en slik måte at friksjonen til disse mot et kjøretøydekk er høy. Den glidende del 2 er ettergivende, er jevn på sin bunnflate eller, alternativt, utstyrt med spor i lengderetningen, hvorved friksjonen derav mot den underliggende flate er lav. Bredden til den glidende del 2 er fortrinnsvis mindre enn den for en gjennomsnittlig dekk-bane. Bunnflaten på en gripende del 3 er utstyrt med rugjørende midler 5, f.eks. tenner, på en slik måte at friksjonen til disse mot snø eller lignende er høy. Ifølge oppfinnelsen øker den gripende del 3 i sideretningen i bredde i en retning bort fra den glidende del 2, hvorved også de i det vesentlige opprettstående sidekanter på denne er utstyrt med gripeinnretninger 6 som f.eks. kan være tenner.

Den glidende del 2 er ifølge oppfinnelsen forbelastet til en buet form, slik det klart fremgår spesielt av fig.

1, hvorved den fremre kant er tett presset mot kjøretøydekket når den glir under hjulet. Dervil vil en mulig inntrengning av den fremre kant av materialstrimmelen 1 nedover inn i snøen bli unngått.

Når gripematten ifølge oppfinnelsen benyttes for fri-gjøring av et fastsittende kjøretøy, blir den plassert i front av det spinnende hjul i den ønskede startretning i samsvar med fig. 3. Figuren viser et kjøretøydekk 7 som er gravet ned i et hull 8 dannet i snøen og gripematten etter å ha blitt anbragt på plass, hvilken matte er dannet av en ettergivende materialstrimmel 1. Den ønskede startretning for kjøretøyet og retningen for hjulets rotasjon er antydet med piler L og P. Ved rotasjon vil dekket 7 først trekke den glidende del 2 i den fremre del av materialstrimmelen 1 under seg i en retning som antydet ved pilen N, fordi friksjonen mellom dekket 7 og toppflaten på materialstrimmelen overskrider friksjonen mellom den glidende del 2 og den underliggende flate. På fig. 4 er den glidende del 2 allerede plassert under dekket 7. Deretter vil friksjonen mellom den underliggende flate og materialstrimmelen øke, fordi de ru-gjørende midler 5 på bunnflaten til gripedelen 3 begynner å bite seg inn i den underliggende flate. Samtidig vil den bakover forstørrede form for gripedelen 3 og gripeinnretningen 6 på sidekantene bevirke at materialstrimmelen 1 blir under-støttet også på sidene av rotasjonshullet som er dannet av dekket 7. På fig. 5 har de ovennevnte trinn allerede funnet sted, og kjøretøyet kan forskyves ved å kjøre på materialstrimmelen 1 som således sitter fast på den underliggende flate.

Hvis nødvendig kan de rugjørende deler 5 på gripedelen

3 bli utstyrt med stifter eller lignende, som f.eks. er dannet av metall, og som rager frem fra flaten som er beregnet for øking av friksjonen mellom gripedelen 3 og flaten under i det tilfelle hvor innretningen ifølge oppfinnelsen benyttes på en hard, glatt flate (f.eks. på is).

Dessuten kan den glidende del 2 fordelaktig bli vertikalt tykkere i en retning bakover fra den fremre kant, hvorved den løfter opp kjøretøyet lett når den innsettes under kjøre-tøydekket 7, noe som er fordelaktig hvis en snødrive støtter opp mot kjøretøyet ved understellet.

Ved å utforme den glidende del 2 slik at de rugjørende midler 5 på gripedelen 3 er i hvilestilling, ute av kontakt med flaten under (se fig. 1), blir innsettingen av materialstrimmelen 1 under dekket 7 gjort lettere. Dette blir ytterligere gjort lettere ved å utstyre den bakre kant på gripedelen 3 med et jevnt flateområde 9 med lav friksjon.

Videre kan den fremre kant på den glidende del 2 fordelaktig utstyres med et eller flere fremstående elementer 10, f.eks. kroklignende klør eller tilsvarende konstruksjoner av metall eller lignende, som er beregnet på å sikre at den glidende del 2 i begynnelsestrinnet vil gripe tilstrekkelig fast mot dekket 7, slik at den glidende del 2 begynner å bevege seg under dekket 7. Fig. 6 viser et eksempel på en foretrukket utførelse av de fremstående elementer 10. Det fremstående metallelement 10 på den fremre kant av den glidende del 2 griper formen på dekket 7, og dekket under dets videre rotasjon vil videre trekke den glidende del 2 under seg.

Hvis dekkene på kjøretøyet er utstyrt med skvettlapper, kan det være tilrådelig å bøye dem opp under frigjøringen av det fastsittende kjøretøy. Enhver egnet holder kan benyttes til dette formål, hvilken holder blir plassert slik at den belaster en bøyet ettergivende skvettlapp. Holderen holdes på plass f.eks. ved hjelp av strekkraften som bevirkes av skvettlappen.

Utførelseseksemplene som er beskrevet ovenfor, er selv-følgelig ikke beregnet til på noen måte å begrense oppfinnelsen, men oppfinnelsen kan modifiseres innenfor rammen av de vedlagte krav på forskjellige måter. Således er det innlysende at de rugjørende midler 4, 5 f.eks. ikke nødvendig-vis må være nøyaktig svarende til dem som er vist på figurene, men rugjørende midler så som fortanning, forskjellige typer mønstre og hva som helst av denne type kan benyttes. Det samme gjelder gripeinnretningene på sidekantene til gripedelen. De fremstående elementer 10 som er anordnet på den fremre

del av glidedelen, kan også utføres på forskjellige måter etc.

Claims (4)

1. Hjelpeinnretning for frigjøring av et kjøretøy som er blitt sittende fast, hvilken innretning omfatter en kontinuerlig, ettergivende materialstrimmel (1) for innsetting under et drivhjul (7) på kjøretøyet, hvor den fremre del av strimmelen er utstyrt med en glidende del (2) og den bakre del med en gripende del (3) som en uavbrutt forlengelse av den glidende del, hvorved toppflaten på den glidende del (2) og topp- og bunnflatene på den gripende del (3) er utstyrt med rugjørende midler (4, 5), og hvor bunnflaten på den glidende del (2) er i det vesentlige jevn,karakterisert vedat den glidende del (2) og gripedelen (3) er i det vesentige like i lengde, at den gripende del (3) øker i bredde fra den fremre kant i lengderetning i forhold til materialstrimmelen (T) i en retning mot dens bakre kant, at de i det vesentlige opprettstående sidekanter på gripedelen (3) er utstyrt med gripeinnretninger (6), og at den glidende del (2) er forbelastet til en oppover buet form for i det vesentlige å svare til formen for kjøretøyhjulet (7).

2. Hjelpeinnretning ifølge krav 1,karakterisert vedat den fremre kant på den glidende del (2) er utstyrt med minst ett fremstående element (10) for griping av dekket (7).

3. Hjelpeinnretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den glidende del (2) er tykkere i en retning bakover fra den fremre kant av delen (2).

4. Hjelpeinnretning ifølge krav 1,karakterisert vedat den glidende del (2) er utformet med en slik bue at de rugjørende midler (5) på gripedelen (3) i hvilestilling er ute av kontakt med den underliggende flate, og at et i det vesentlige jevnt område (9) er tilformet på bunnflaten av den bakre kant av gripedelen (3) for å lette innsetting av materialstrimmelen (1) under hjulet (7).