NO860434L - Ildsted for fast brensel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning som skal brukes

i en peis' eller en ovn og mer bestemt en anordning som gjør det mulig å lukke ifyllingsåpningen (og eventuelle andre luftinntak til rommet) til peisen eller ovnen under forbrenningen. Oppfinnelsen er særlig egnet for ildsteder som benytter luft utenfra til.forbrenningen og også varmer opp luft utenfra og fører denne oppvarmede luft til det rom der peisen eller ovnen er anbragt.

Tidligere har peiser' 6g"ovner "benytté\t romluften til forbrenning, noe som fører til at oppvarmet romluft unnviker til utsiden og øker innblandingen av kald luft som er-statter den luft som trekker opp gjennom skorstenen. Peis-innsatser o.l. har øket virkningsgraden for peisene, ofte på bekostning av den naturlige skjønnhet peisen og åpen ild har, men dette er vanligvis gjort ved å lede romluften gjennom peisanordningen og tilbake til rommet.

Lukkede ildsteder som benytter forbrenningsluft utenfra for

å bevare den varme romluft og for å redusere tilførselen av kald luft, kan også benytte en varmeut veks ler? for å bringe frisk, oppvarmet luft utenfra inn i rommet der peisen er anbragt, for derved å skape en overtrykksituasjon med økt komfort og med lettere muligheter for en jevn temperatur-fordeling gjennom bygningen som varmes opp. Tidligere ut-førelser av denne type systemer har krevet at forbrenningskammeret har minst en ytre vegg, slik at man kan få plass for en åpning frem til en utvendig luftkilde eller at kanaler bygges inn i huskonstruksjonen for å unngå dette krav.

På grunn av dette og på grunn av de store variasjoner i størrelse og utformning som man finner når det gjelder rom-varmeanordninger for fast brendsel, krever ombygning av eksisterende forbrenningskammere til overtrykksovner vanske-lige og omfattende ombygninger, der man må ta i bruk egen-artede løsninger og installasjoner når det gjelder peiser, og ombygning er blitt nesten umulig å få til når det gjelder frittstående varmeanordninger av ovnstypen.

Dessuten er tidligere kjente anordninger vært mangelfulle når det gjelder reguleringsmuligheter for forbrenningen, ved at de forutsetter at brukeres har et kunnskapsnivå som knapt nok eksisterer.

Et forbehold med foreliggende oppfinnelse er å komme frem

til en anordning ved peis eller ovn som muliggjør lukning av forbrenningskammere fra romluften.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en

peis eller ovnsanordning som varmer opp uteluft og tilfører den til rommet der peisen eller ovnen er anbragt.

Videre er det en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til

en anordning ved peis eller ovn som lett kan tilpasses eksisterende peiser og ovner.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til anordning ved peis eller ovn som kan modifiseres for å passe til mange forskjellige størrelser av peiser og ovner.

Dessuten er det en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en anordning ved peis eller ovn som er enkel og økonomisk av utførelse og som lett kan settes sammen og installeres.

Ennu en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en anordning med peis eller ovn der en automatisk regulert for-brenningshastighet reduserer kreosotavsetning og luftforu-rensning p.g.a. fyring med dårlig trekk, eliminerer sikker-hetsproblemene ved fyring med for sterk trekk, og samtidig reagerer på forandringer i virkelige og ønskede romlufts-temperaturer.

De ovennevnte hensikter og andre er oppfylt ved hjelp av en ::anordning ved peis eller ovn som har en hul rist med et luft-innløp og tre typer luftutløp. Luftinnløpet er forbundet med en vifte som ligger utenfor peisens eller ovnens skorsten og forbindelsen dannes av en bøyelig kanal.'Et luftutløp er rettet mot åpningen av peisen, som er stort sett lufttett lukket med en glassdør. Luften fra utløpet hjelper til med å holde glasset fritt for sot og fører sekundær forbrenningsluft til ildstedet og reduserer temperaturforskjellen over glassfrohten (og dermed også muligheten for at glasset skal briste). Det annet luftutløp er rettet mot brenselet som ligger på risten og fører primær forbrenningsluft til ildstedet. Det tredje utløp har avtrekk gjennom en åpning i den lukkede front for peisen for å føre varm luft til rommet.

På denne måte vil forskjellige viftehastigheter innvirke på ildstedets temperatur, ved å variere mengden av forbrenningsluft som tilføres ildstedet, samtidig med at mengden av varm luft som kommer inn i rommet som skal varmes opp blir foran- • dret. Viften styres av en termostat som øker viftehastigheten når forskjellen mellom romtemperaturen og den innstilte ønskede temperatur øker. Omvendt blir viftehastigheten redusert når forskjellen mellom romtemperatur og den innstilte ønskede temperatur avtar. Reguleringsanordningen stanser driften av viften når temperaturen på den luft som varmes opp av peisen faller under et bestemt nivå, noe som angir at man har total forbrenning av brendselet. Viften vil arbeide ved en på forhånd innstilt minimumshastighet for å sikre at i det minste noe forbrenningsluft tilføres for ildstedet, selv når romtemperaturen er høyere enn eller er lik den ønskede temperatur. Av hensyn til sikkerheten har reguleringsanordningene en utkobling som stanser viftene når forbrenningstemperaturene når en bestemt på,forhånd innstilt maksimumtemperatur.

Risten er utført slik at to eller flere rister kan hektes sammen for anvendelse i forbrenningskammere med forskjellige størrelser. Både bredde og høyde av risten kan varieres. Når anordningen anvendes i en peis er det å foretrekke at peisåpningen lukkes med glassdører. Dørrammen er utstyrt med .en tetningsflens hvis kant ligger an.mot kanten av peisåpningen, og den kan formes til for å passe forskjellige størrelser og former på peisåpninger.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der.

Fig. 1 viser et snitt gjennom en peis som anvender forbrenn ningssystemet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser peisristen i henhold til oppfinnelsen sett forfra og delvis i snitt,

fig. 3 viser et snitt gjennom risten tatt eliten linjen 3~3på fig. 2,

fig. 4 viser risten på fig. 2 sett ovenfra og delvis i snitt,

fig. 5 viser i perspektiv en bundplugg for peisristen,

fig. 6 viser i perspektiv en koblingsanordning for peisristen,

fig. 7 viser, sett fra siden, et snitt gjennom en koblingsanordning tatt etter linjen 7~7 på fig. 6,

fig. 8 viser, sett fra siden, et snitt gjennom luftutløpet og dørsystemet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 9 viser, sett forfra og delvis i snitt, luftutløpet og dørsystemet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 10 viser dørsystemet sett ovenfra og i snitt etter linjen ' '10-10. ,på 'fig. 9,

fig. 11 viser i1perspektiv en rammeforbindeIse som kan :-benyttes i foreliggende oppfinnelse,

fig. 12 viser, sett forfra, en del av dørsystemet i henhold til oppfinnelsen med forbindelsesanordningen på fig.

11 på plass,

fig. 13 viser, sett bakfra, et delvis snitt gjennom luft-utløpssystemet i henhold til oppfinnelsen og

fig. 14å:og 14B'er elektriske koblingsskjemaer for viftens reguleringsanordning i henhold til oppfinnelsen.

Som vist på fig. 1 omfatter foreliggende oppfinnelse hovedsaklig en vifte 20 som står i forbindelse med en peisrist 24 ved hjelp av en luftinnløpskanal 22, som f.eks. strekker seg gjennom avtrekket 21. Et luftutløpssystem 46 danner forbindelse mellom risten 24 og det indre av en konstruksjon. En lukkeanordning 26 for peisens front, lukker omtrent lufttett peisens forbrenningskammer fra det indre av bygningskonstruksjonen. Viftereguleringer 30 finnes i det indre av bygningskonstruksjonen og er elektrisk forbundet med viften ved hjelp av ledninger som ikke er vist og som strekker seg opp gjennom avtrekket til viften. Peisen kan også

ha en varmereflektor eller isolerende materiale 31 som ytterligere øker peisens virkningsgrad.

Risten er vist i detalj på fig. 2 til 4. Risten er en bunn-del og en.topptdel 32 og 34 som holdes sammen f. eks. ved hjelp av skruer 35. Høyden av risten kan økes ved hjelp

av en forlengbar del 37. Som man vil se på fig. 3 er bunnen av den forlengbare del holdt fast i toppen av risten.

Toppen av den forlengbare del på sin side holder en luft-utløpskobling 44 som luftutløpskanalen 46 strekker seg inn

i. På samme måte finnes det en luftinnløpskobler 36 som holder en luftinnløpskanal 22. Som man vil se har koblings- anordningene 36 og 44 såvel som bunnpartiene av den forlengbare del 37 klokkeform. Hver kanal er fortrinnsvis laget av et fleksibelt rør som er viklet av stål og som kan være skrudd inn i koblerene 36 og 44. Andre koblingsanordninger er også mulige. Hvis man ønsker en kort rist, kan dessuten koblerene 36 og 44 benyttes uten den forlengbare del 37•

Det er å foretrekke at risten omfatter topp-og bunndeler som er skrudd sammen.

Fronten av risten er forsynt med vedstøtter 38 og lufthull

40 og 42 som vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende. Det er fordelaktig om vedstøttene er formet og plassert slik at de avbøyer luften fra hullene 40 inn i brendselet, men ikke slik at de blokkerer lufthullene. Vedstøttene kan passe inn i spalter som er skåret i risten. Det er også ønskelig å benytte en bunnplugg 48 og/eller en kobling (vist på fig. 5-7) som vist på fig. 4. I hjørnepeiser som har et sidestykke, kan bunnpluggen være forsynt med åpninger som har samme funksjon som lufthullene 42.

Luftinnløpskanalen står i forbindelse med en første luftpassasje i det indre av den hule rist. Luftutløpskanalene 46 er i forbindelse med andre luftpassasjer. De første og andre luftpassagaer er koblet sammen med en forbindelses-passasje som ligger på tvers av ristens front. Det indre av risten kan være utstyrt med midler som øker det innvendige overflateareal for risten (f.eks. ribber 39 langs lengden av luftpassasjene) for bedre varmeutveksling.

På fig. 1-4 blir luft fra vif ten- 20 .drevet' ned gjennom kanalen 22 og gjennom den første luftpassasje. Man kan godt ha mer enn en kanal 22, avhengig av antallet av deler som benyttes til risten. En rekke ristdeler kan kobles sammen ved hjelp av koblinger 50. Hvis det ikke er ønskelig å benytte hvert enkelt luftinnløp, kan det ubrukte innløp plugges igjen. Luften blir deretter drevet mot fronten av risten via skillevegger 4l der en del av luften kommer ut gjennom hullene 42'for å gi en luftstrøm mot glasset i', lukkeanordningen 26.; -Dette holder glasset fritt for sot og reduserer temperaturforskjellene over glasset, noe som ellers.kunne føre til at glasset brister. En del av luften kommer ut gjennom hullet 40 for å danne forbrenningsluft for brendsen som ligger på risten. Resten av luften strøm-mer ut og deretter gjennom de andre luftpassasjer og mot baksiden av risten for å komme ut gjennom utløpskanalen 46 inn i det rom som skal varmes opp. Man ser således at luften gjennomløper ristens lengde to ganger, noe som øker den tid da luften er i kontakt med den varme rist for å

øke lufttemperaturen. Dette kunne også oppnås ved å forme luftpassasjene i slynger eller i et labyrintmønster. Rist-konstruksjonen er fortrinnsvis av støpejern for å holde på varmen og for å unngå deformasjoner.

Risten kdnne sannsynligvis fremstilles med mindre omkost-ninger ved anvendelse av bøyde stålrør. Denne konstruksjon, selv om den er billigere, ville imidlertid ha tilbøyelighet til å slå seg i bruk og ville holde dårlig på varmen-.. Konstruksjonen ville imidlertid være brukbar. To støpte halvdeler muliggjør anvendelse av automatisert støpeutstyr.

På fig. 1, 8 til 10 og 13 holdes utløpskanalen 46 i et hus 52 som stikker gjennom en flens 56. Mellomrommet mellom huset og enden av kanalen er fortrinnsvis pakket med et isolerende materiale 54 som f.eks. mineralull. Det ville være fordelaktig å ha et system som fukter isolasjonsmateri-alet, slik at man får en fuktevirkning for den oppvarmede luft. En holdetank som ligger over huset 52 er koblet for væsketilførsel til isolasjonen gjennom huset for dette formål. Flensen ligger også an mot sidene av peisens åpning, og er rundt sin omkrets forsynt med en pakning 58 av et materiale som f.eks. silikon.

Flensen holdes på et ekstrudert metallrammestykke 60 ved hjelp av en fjærklemme 64. Huset 52 holdes på plass ved en skrue 62, som sitter i en fordypning 63 i det ekstruderte rammestykke 60. Som man ser på fig. 10 er rammestykket holdt fast i peisen ved hjelp av en rekke skruer 90 med hylser.

Det er å foretrekke at disse hylseskruer 90 finnes på begge sider av lukkeanordningen 26 og etter valg også ved topp og bunn. Dette utøver trykk mot begge sider av peisen, slik at rammen holdes på plass. Det skal påpekes at hylseskruene 90 samvirker med en fordypning 63 på samme måte som skruen

.62 som benyttes for å holde huset 52 på plass.

Dehekstruderte dørramme 66 er festet til det ekstruderte rammestykke 60 ved hjelp av hengsler 68. Hengslene er skrudd fast til rammestykket 60 og er forbundet med dørrammen 66

ved hjelp av vribare skruer gjennom koblingen 70, som tetter mot sporene 95 i dørrammen. På dette punkt skal det frem-heves at det ventes at fire adskilte seksjoner av rammestykket 60 for hver lukkeanordning og fire adskilte seksjoner av dørrammen 66 for hver dør, vil være nødvendig. Disse vil bli holdt sammen av en rekke L formede deler 92

med fjærdeler 93- De L formede deler vil ligge i spor 9h på hvert ekstrudert stykke og holde de ekstruderte stykker sammen i hjørnene som vist på fig. 9 og 12. Begge ramme-deler 60 og dørrammen 66 er fortrinnsvis laget av et ekstru-derbart materiale så som aluminium.

Det skal påpekes at rammestykket 60 består av to forholdsvis store seksjoner (en som bærer flensen og en som danner den flate som dørene lukker mot) som er forbundet med hverandre med en smal hals. "Flensseksjonen" isolerer ;"dørséksjonen" mot varme, mens den smale hals begrenser varmeoverføring. Dette reduserer den varmemengde som når "dørseksjonen" og hindrer at den flate som døren ligger an mot slår seg.

Det antas at en rekke standard ramme-og dørstørrelser kan fremstilles. Mindre variasjoner i dimensjonene mellom enkelte peiser vil kunne opptas av trimmeflensen 56, slik at det hele får en riktig størrelse. I .-denne forbindelse vil 'det være fordelaktig å utføre flensen.av blikk, f.eks. stålblikk. Spesialstørrelser kan man lett komme frem til ved å kappe det ekstruderte materiale til .'passende lengde og ved å sette det hele sammen på vanlig måte, slik at man reduserer omkostningene som er knyttet til fremstilling for., uvanlige løsninger. Også faste glasseksjoner kan fremstilles av de samme materialer for anvendelse i hjørnepeiser, der man har en sidevegg i tillegg til lukkeanordningen 26. I dette eksempel kan dørrammen 66 være festet til rammen 60 ved hjelp av en klemme (ikke vist) som sitter i sporet 96. Flensen 56 kunne være bøyet på langs for å danne et hjørne som forbinder lukkeanordningene på' front og side.

På fig. 8 til 10 finnes en pakning 80 mellom det ekstruderte rammestykke 60 og den ekstruderte dørramme 66. Pakningen kan med fordel være laget av fiber, f.eks. glassfiber type E formet til' et tau. Et varmebehandlet glassvindu 82 som holdes på plass av en fjærklemme 84, kan anbringes i stedet for dørrammen. En ytterligere pakning 86, som er laget av materialer svarende til materialet i pakningen 80, kan være anordnet for vinduet. Det er også hensiktsmessig å ha et metallgitter 88 som skal redusere faren for brann hvis glasset skulle briste, og dessuten for å beskytte glasset 82

mot fysiske slag og påvirkninger. Faren for at glasset brister er videre redusert ved at luft fra utløpskanalen 46 rettes nedad, slik at varm luft løper på tvers av glassets forside. Oppvarmet luft fra risten blir således tilført begge sider av glasset. Dette vil redusere temperaturfor-skjell over glasset (se det som er sagt om lufthullet 42 ovenfor) og mellom de to sider av glasset, og reduserer også sannsynligheten for at kald trekk skal treffe glasset.

Et dørhåndtak er festet i dørrammen 66 ved hjelp av et beslag 76. Beslaget er skrudd fast på forbindelsen 70 som er festet til den ekstruderte dørramme, på samme måte som forklart ovenfor. En lås 74 finnes ved enden av håndtaket

for samvirkning med et fremspring på rammestykket 60.

Låsen har stort sett form som en vinkelflens som gjør det mulig å holde døren tett mot rammen gjennom pakningen 80.

Viften startes ved hjelp av en bryter som kobler inn eh transformator til omdannelse av nettets vekselstrøm til likestrøm for å drive viften. I almindelighet omfatter styreanordningere en termostat, en temperaturføler for avtrekksgassene anbragt over forbrenningskammeret og en temperaturf øler i luftutløpet, anbragt nær ved det. punkt

der varm luft. fra utløpskanalen 46 kommer inn i det rom som skal varmes opp.Ledningene fra transformatoren til viften, temperaturføleren for avtrekksgassene og føleren for luft-utløpstemperaturene stikker gjennom et hull i flensen 56

som kan lukkes med en pakning. Til å begynne med skal lukkeanordningen 26 være åpen når oppfyringen foregår for at en jevn brenning skal utvikle seg. Etter at ilden brenner jevnt, kan dørene lukkes og reguleringsanordningene for viften kan settes igang.

I en foretrukket utførelsesform er det anvendt en termostat til innstilling av den ønskede romtemperatur. I denne foretrukkede utførelsesform blir viftens hastighet direkte og lineært knyttet til forskjellen mellom virkelig temperatur og ønsket romtemperatur. Jo større forskjellen er desto større vil da viftens hastighet være. Når dørene er lukket er naturligvis peisen tett avstengt fra det indre av det rom .som skal varmes opp og luft fra viften vil være den primære forbrenningsluft. Økning av viftens hastighet vil således øke forbrenningen og øker også volumet av varm luft som drives ut i det rom som skal varmes opp. Når den virkelige og den ønskede romtemperatur faller sammen, blir viften innstilt på å løpe med en viss minimumshastighet for å opprettholde forbrenningen.

Det er også fordelaktig å sørge for at når temperaturen som føles av den.føler som befinner seg nær utløpet for kanal

.46 faller under et på forhånd bestemt minimum (som angir forbrenning av for meget brendsen på risten) vil viften løpe -med høyere hastighet, slik at den maksimale mengde av:varm luft tilføres rommet samtidig med at maksimal mengde forbrenningsluft tilføres for neste ifylling av brendsel. ■■Transformatorkassen kan ha en indikatorlampe som varsler forbrukerne om at mer brendsel er nødvendig. Når temperaturen som måles av føleren nær utløpet av kanalen 46 faller under et lavere på forhånd innstilt minimum., (noe som angir forbruk av alt brendsel og også

så godt som fullstendig bortledning av varme fra risten), blir viften automatisk koblet ut. Dette lavere på forhånd innstilte minimum blir kanskje ikke oppnådd øyeblikkelig ved oppstarting av viften ved begynnelsen av en ny varme-syklus, slik at det er fordelaktig å knytte en tilbake-stillingsmulighet til av/på bryteren som tillater minst ett fullt minutts drift av viften før utkoblingsfunksjonen ved den lave grense trer i virksomhet. Temperaturføleren for avtrekksgassene tjener som en sikkerhetsanorning som avgir signal om å koble ut hele systemet når temperaturen på avtrekksgassene når omtrent 500°C, noe som representerer en fare for sikkerheten.

Et reguleringssystem til utførelse av de ovenfor beskrevne funksjoner er vist på fig. l4A og 14B. Kraft til viftemotoren fåes ved en plugg 101 som gjennom en bryter 103 og hovedbryter 105, er koblet til en transformator/likeretter-krets 107. Vekselstrøm tilføres primærvirklingen for en transformator 108 med midtuttak, anbragt i kretsen 107 for transformator/likeretteren og vekselstrømmen blir trans-formert ned til en arbeidsspenning for en viftemotor 109. Arbeidsspenningen mates gjennom likerettere 112 og 114 og gjennom kontakter 110 i et relé til en side av viftemotoren 109j mens den annen side av viftemotoren 109 er direkte koblet til midtuttaket i transformatoren 108. Likeretteren 112 er en styrt silisium likeretter, hvis av/på periode kan reguleres med et signal som påtrykkes dens styreelek- . trode. Styresignalet tas ved en utgang fra en optisk styrt silisium likeretter 111 som mottar et lysstyresignal fra en lysdiode 114. Den styrte silisium likeretter 111 og lysdioden 114 danner samlet en vanlig opto-isolatorkrets 116. Energi til den styrte silisium.likeretter 111 til-føres fra en likeretter/lagerkrets, bestående av en diode l8l og en kondensator 182 som er koblet over en av sekundærviklingene for transformatoren 108. Et styresignal som tilføres på ledningen 118 for å tenne lysdioden 114, vil på sin side styre føringen av strøm gjennom den styrte silisium likeretter 111 som på sin side styrer passasje av strøm gjennom den styrte silisium- likeretter 112.

Likeretterne 112 og 114 er innrettet slik at utgangsspennin-gene fra disse summerer seg sammen. -Av den grunn vil man når bare likeretteren 114 er i virksomhet, få en første spenning V.påtrykket på viftemotoren 109 gjennom relékon-taktene 110. Når både likeretteren 114 og den styrte silisium likeretter 112 er ledende, vil en spenning på

2V bli tilført motoren 109. På denne måte vil motoren 109 så lenge kontaktene 110 er sluttet, alltid arbeide ved en eller annen minimumshastighet p.g.a. den spenning som til-føres gjennom likeretteren 114, og vil arbeide ved en høyere hastighet alt etter den spenning som tilføres gjennom den styrte silisium likeretter 112, der den egentlige høyere hastighet bestemmes av den tid den styrte likeretter '112 er "på" som bestemt av styresignalet som til-føres gjennom ledningen 118 til lysdioden 114.

Por-å føre lavspent likestrøm til de forskjellige kretser

i reguleringssystemet, er en krafttilførselskrets anordnet og den er koblet over en av sekundærviklingene i transformatoren 108. Denne krafttilførselskrets 121 innbefatter en helbølgelikeretter 120 som likeretter vekselspenningen ved utgangen fra transformatoren 108 til en likespenning, og videre omfatter krafttilførselskretsen en filter-og

spenningsreguleringskrets 1:2 2 som glatter ut likespen-ningsutgangen til drivkraft'for de forskjellige kretser i reguleringssystemet. En diodelikeretter 1;24 er også

koblet til utgangen fra transformatoren 108, for å gi et likerettet vekselstrøms referansesignal (hvis verdi varierer bare over en polaritet), som tilføres inngangen til sammenligningsanordningen 131 for bryteren, og formålet med dette vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende.

Styres,ignalledningen 118 er koblet til utgangen for en sammenligningsanordning 129 for bryteren som mottar som en inngang utgangssignalet fra en veggtermostat 113 og som en . andre inngang, utgangen fra sammenligningsanordningen 131-Utgangen fra sammenligningsanordningen 131 er også koblet til midtpunktet for en RC krets 135 som på sin side er koblet over den lavspendte likespenningskilde. Sammenligningsanordningen 131 har en inngang koblet for å motta veksel-strømreferanse signalet og en annen inngang er koblet til en forspenningskrets 133• Sammenligningsanordningen 131

er innrettet slik at til enhver tid når et påtrykket veksel-strøms referanse signal overskrider et terskelnivå innstilt med forspenningskretsen 133, vil utgangen frakoble kondensatoren i RC kretsen 135 fra jord, slik at kondensatoren kan lades. Ved hver periode av referansespenningens vekselstrøm som påtrykkes sammenligningsanordningen 1313 vil således kondensatoren i RC kretsen 135 bli koblet til; jord ved et eller annet punkt i perioden. Når kondensatoren i RC kretsen 135 ikke er koblet til jord, begynner kondensatoren å .lade på en rampelignende måte, slik at nettovirkningen for sammenligningsanordningen 131 og RC kretsen 135 vil være å frembringe et top av rampelignende signaler som påtrykkes en inngang for sammenligningsanordningen 129. Sammenligningsanordningen 129 virker slik at når som helst den rampelignende spenning som påtrykkes fra utgangen for sammenligningsanordningen 131 overskrider terskelnivået som er innstilt ved den annen utgang, vil det frembringes et utgangssignal på styresignalledningen 118.

Den annen inngang til sammenligningsanordningen 129 tas

fra et koblingspunkt for utgangen fra veggtermostaten 113

og føres til en side av en diode 137.

Veggtermostaten 113 innbefatter en temperaturfølende diode

115 som er koblet over en lavspendt likestrømskilde. Et kalibreringspotentiometer 122 er anordnet for å kalibrere u-t gangs sp.enningen fra temperaturf øleren 115 og utgangen fra temperaturføleren 115 er koblet som én inngang til en

dif f erensialf orsterker 125. Den annen inngang til dif f erens.i-forsterker 125 tas fra et temperaturinnstillende potentio-

meter 12 3. ; v;;

Verdien av utgangssignalet fra forsterkeren 125 blir bestemt av verdien av spenningsforskjellen mellom utgangen,"fra.' temperaturf øleren 115 og fra potentioineteret .12 3. Utgangssignalet fra dif f erensialf orsterkeren 125 påtrykkes'-* ;en omformer. 12 7 og derfra på koblingspunktet 138 der den tjener som en inngang til sammenligningsanordningen 129. ;Man ser således at når det er behov for varme, bestemt av differensialforsterkeren 125, blir et tilsvarende utgangssignal matet til en inngang til sammenligningsanordningen 129, der aplituden på dette utgangssignal bestemmes av verdien av forskjellen med en innstilt temperatur og en virkelig temperatur. Dette signal opptrer ved koblingspunktet 138 '..'"•./;; og ved inngangen til sammenligningsanordningen 129 og det; " '. fastsetter en terskelverdi ved hvilken sammenligningsanordningen 129 vil koble om når rampesignalet fra utgangen for sammenligningsanordningen 131 påtrykkes. Med andre ord vil verdien av signalet ved koblingspunktet 138, ;avgitt av veggtermostaten 113?bestemme den tid et signal vil eksistere ved utgangen for sammenligningsanordningen 129 for hvert rampelignende signal som tilføres fra sammen- \ ligningsanordningens 131 utgang. Denne "på" tid på ledningen ll8 bestemmer "på" tiden for den styrte silisium-likeretter 111 som på sin side bestemmer "på" tiden for den styrte silisium likeretter 112 og dermed hastigheten på- ;viftemotoren 109.;Koblingspunktet 138 er også gjennom en diode 137 'forbundet med utgangen for en koblende sammenligningsanbrdningofli45. ;Sammenligningsanordningen .145 virker på samme måte som sammenligningsanordningen 131, ved at den avgir et utgangssignal til jord som jordkobler punktet 138 gjennom dioden 137 når sammenligningsanordningen 145 kobles inn. En inngang til sammenligningsanordningen 145 er en forspenning.., som tas fra en spenningsdel 139 og en annen inngang tas ved utgangen fra en forsterker 147, som på sin side mottar en utgang fra føleren 119 for romtemperatur. Romtemperatur-, • "• føleren 119 og forsterkeren 147 er koblet til en referanse- •'•;• spenningskrets og samvirker for å frembringe et signal som representerer utløpstemperaturen fra ovnen ved utgangen fra forsterkeren 147. Utgangen fra forsterkeren .147 påtrykkas.. - som inngang til den koblende sammenligningsanordning'"'<*>Forspenningen av den annen inngang til den koblende sammenligningsanordning l45,meri spenningsdeleren 139 er slik at sammenligningsanordningen 145 avgir et jordsignal til koblingspunktet 138 når den temperatur som føles av føleren 119 for romutløpstemperatur, er mindre enn 200°C. Man ser da at når utløpstemperaturen fra ovnen er mindre enn 200°C vil romtermostatens utgang som tilføres koblingspunktet 1383på en effektiv måte bli ledet til jord av den koblende V--..:':;

sammenligningsanordning 1453og har dermed ingen virkning;-ved inngangen til sammenligningsanordningen 129. Følgene av dette er at sammenligningsanordningen 129 vil koble seg

"på" for så godt som hele varigheten av hvert rampelignende signal som påtrykkes dens- inngang og dermed vil viftemotoren 109 arbeide med maksimal hastighet. En lysdiode 140 vil bli slått på hver gang sammenligningsanordningen 145 kobler signaler som fremtrer ved koblingspunktet I.38.. til jord.

Utgangen fra forsterkeren 147 representerer utløpstempera-turen fra rommet, og blir også matet som inngang til' en

.-.<,-:•.;•;• "i." . koblende sammenligningsanordning 151 som mottar ved en annen inngang en forspenning fra spenningsdeleren 149• Forspenningen av sammenligningsanordningen 151 er slik at den bare gir et utgangssignal (jord) som er tilstrekkelig til å koble inn en NAND port 159 når romutløpstempera-turen . .er større enn 25°C. Hvis romutløpstemperaturen er større enn 25°C vil sammenligningsanordningen 151 gi et jordsignal til NAND porten 159, slik at denne vil gi et tilhørende utgangssignal NAND porten 171, som på sin side fører sin utgang gjennom NAND porten 173 og en diode 175 til en transis-tor 177) som, når den slås av, kobler ut en vikling 181 i et relé, slik at kontaktene 110 bryter, hvorved krafttil-førselen til viftemotoren brytes. Når romutløpstemperaturen faller under 25°C, vil således transistoren 177 bli slått av og kontaktene 110 bryte, slik at viftemotoren settes ut av drift.

NAND porten 171 har også en andre inngang som vil få transistoren 177 til å slå av og til å koble ut relé-spolen l8l. Dette annet inngangssignal stammer fra temperaturføleren 117 i avtrekkskanalen, idet denne føler gir et utgangssignal til inngangen for en forsterker 165, som representerer temperaturen i avtrekket. Avtrekkstemperaturen finnes som en inngang til sammenligningsanordningen 163, som ved sin annen inngang mottar utgangen fra en spenningsdelekrets l6l. Denne delekretssetter en terskelverdi på 500°C. Således

vil når utgangen fra temperaturføleren 117 i avtrekket over-skride 500°C, slik det påtrykkes som et signal på sammenligningsanordningen 163, et utgangssignal blir frembragt for å sette i virksomhet NAND porten 171 og bevirker at transistoren 177 kobles ut gjennom NAND porten 173 og en diode 175 på den måte som er beskrevet tidligere. Kontaktene 110 i reléet vil da bryte og koble ut viftemotoren når romutløpstemperaturen er mindre enn 25°C, eller avtrekkstemperaturen er større enn 500°C. Videre er termostaten, som beskrevet tidligere, overstyrt ved jordkobling av utgangssignalet fra denne i koblingspunktet 138 når

, romutløpstemperaturen, slik den måles av føleren 119>

er mindre enn 200°C. Som et resultat av dette, finner termostatstyring av ovnen sted, når romutløpstemperaturen er større enn 200°C og avtrekkstemperaturen er mindre enn 500°C: Med.dette område vil utgangen fra veggtermostaten 113.styre hastigheten av viftemotoren 1093alt etter forskjellen mellom den temperatur som er stilt inn på termostaten og den egentlige romtemperatur-slik denne føles av romtemperaturføleren 115-

Da det fra tid til annen kan være ønskelig å la viftemotoren gå også når romutløpstemperaturen er mindre enn 25 oC, finnes det en tilbakestillingskrets som en annen inngang til NAND porten 159- Tilbakestillingssignalet vil bevirke av NAND porten 159 fører et signal som kobler inn transistoren 177 og som utgangssignalet fra sammenligningsanordningen 151 er slik at det angir at romutløps-temperaturen er mindre enn 25°C, noe som normalt ville koble ut transistoren 177 og føre til brytning av kontakten 110 og dermed avbrytelse av driften av viftemotoren.

Tilbakekoblingskretsen omfatter en momentan tilbakekoblings-bryter 1533som når den sluttes, lader en kondensator i en RC krets 155. Spenningsladningen på kondensatoren vil gradvis avta;med en hastighet som er bestemt av RC kretsens tidskonstant, men mens det eksisterer vil det bli tilført gjennom forsterkeren 157 som et tilbakestillingssignal. Når bryteren 153 således et øyeblikk trykkes ned, blir

et tilbakestillingssignal tilført til inngangen for NAND-porten 159 med en varighet som bestemmes av RC tidskonstanten i kretsen 155-Tilbakestillingssignalet vil bevirke at transistoren 177 kobles inn og dermed setter igang viftemotoren. som vil være i virksomhet i løpet av den tid som er stilt inn med tidskonstanten i RC kretsen 155, selv om romutløpstemperaturen er mindre enn 25°C.

Porbrenningssystemet som er beskrevet ovenfor for en peis, vil også være hensiktsmessig for frittstående ovner. Det er tatt sikte på at lukkeanordningen 26 eller tilsvarende . komponenter ofte allerede finnes på slike ovner. Det , :-forutsettes også at forlengelsesanordningen 37 for toppen , av risten og vedstativene 38 kan utelates i en ovn. ; .Videre tas det sikte på at den seksjon av et standard ovns-rør kunne erstattes med en seksjon med hull som gir plass for utløpskanalene 46 og ledningene til viften og temperaturføleren i avtrekket. Eventuelle ulemper som skyldes at avtrekksrommet opptas av kanalen 22 og en rekke kanaler 46 som blir anbragt i skorstenen, oppheves ved det faktum at spjellet i skorstenen kan utelates.

Oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor byr da på de følgende ' fordeler. Ved å anvende eksisterende skorstener og avtrekk som anordning for tilførsel av luft utenfra, er det mulig å få til et enkelt anlegg uten ombygning av noen av veggene hverken i forbrenningskammeret eller i det rom der det står. Ved å anbringe viften 20 på toppen og utenfor skorstenen, er irritasjonen på grunn av støy fra viften elimi-nert fra det rom som varmes opp. Sot og tjære kan ikke tilstoppe viften og heller vil ikke høye temperaturer kunne forkorte dens liv, siden den er plassert på utsiden av skorstenen.Hele lengden av skorstenen kan benyttes for varmeutveksling med kanalen eller kanalene 22. Den massive jernrist er en god varmesamler for oppvarming av luften fra viften, lagring av varme utover brenntiden for bålet og også for å gi strålevarme gjennom glassdørene. Anordning av lufthull 40 i risten gjør det mulig å få til en riktig automatisk regulering som på en effektiv måte og nøyaktig, fører forbrenningsluft til brendselet og risten. Lufthull 42 holder glasset og dørene frie for sot og

sammen med det nedadrettede utløp på anordningen 52, hjelper det til å redusere temperaturforskjeller over glasset, noe som igjen reduseres muligheten for brister og skader.

Ved å sørge for at peisens front er tett lukket, kan varm luft fra rommet ikke unnvike opp gjennom skorstenen.

; Hvis "man'■■skulle velge det, kan man ha manuell trekkregule-ring i flensen.rundt åpningen 26 for å kunne la brendsel brenne også om krafttilførselen svikter.... Foreliggende oppfinnelse muliggjør sirkulasjon av .frisk luft utenfra inn i det rom som varmes opp og skaper også en overtrykksituasjon som reduserer kald trekk inn i rommet, og bidrer til jevn fordeling av varmeenergien i hele rommet.

De viste utførelsesformer skal tillate en effektiv frem-stillingsprosess, létt utskiftning av slitte deler og forholdsvis enkel innstallasjon. F.eks. er risten formet slik at den er lett å fremstille av støpejern. Luftutløps-systemet på fig. 8 kan lett erstattes når det er behov for det.

Et mindre komplisert system for regulering av viften- er også mulig. I stedet for å ha en vifte med trinnløs regu-lerbar hastighet, som direkte og lineært varierer med forskjellen mellom virkelig temperatur og ønsket romtemperatur, kan man f.eks. en vifte med tre forskjellige hastigheter og disse kunne styres manuelt i stedet for automatisk. Videre kan en vifte med enkel eller flere hastigheter innrettes slik at den har utkobling bare når lufttempereaturen i ut-løpskanalen går under 25°C.

Selv om en spesiell utførelsesform her er beskrevet, kan variasjoner i denne utførelsesform naturligvis foretas uten at man dermed går utenom oppfinnelsens ånd og ramme ,cislik den er fastlagt i kravene. F.eks. kan i nye anlegg vifte og reguleringsanordninger være innebygget. Man kan også ha en kurv som gjør det mulig å brenne kull. Andre måter kan finnes for kobling av vifte og luftinnløp til risten. Ytterligere åpninger kan finnes i risten eller i kanalene for å sørge for sekundær forbrenningsluft om det er nød-vendig; for ytterligere å regulere utslipp.

Anvendelse av katalytiske forbrenningsanordninger i kom- binasjon med denne oppfinnelse er mulig, og kan i virkelig-heten forbedre egenskapene ved slike anordninger p.g.a. de høyere avtrekksgasstemperaturer som utvikles med foreliggende oppfinnelse.

Claims (10)

1. Anordning til regulering av en eller flere vifter for et ildsted til forbrenning av fast brendsel, karakterisert ved at den omfatter en termostat til regulering av en eller flere vifter til befordring av luft som er oppvarmet av ildstedet, hvilken termostat har midler for avfø ling av romtemperatur, midler for innstilling av en ønsket romtemperatur og midler for direkte anvendelse av forskjellen mellom avfølt romtemperatur og ønsket romtemperatur.til økning eller reduksjon av viftehastigheten til befordring av luft først inn i et forbrenningskammer i ildstedet og deretter inn i et rom ved siden av dette, gjennom et luftutløp fra forbrenningskammeret, for derved å skape en ønsket romtemperatur, en første temperaturføler ved luftutløpet fra forbrenningskammeret for ildstedet, hvilken temperaturføler har midler for avføling av temperaturen .på luften i utløpet når luft passerer gjennom dette fra forbrenningskammeret og inn i rommet, midler for innstilling av en ønsket første temperatur på luften i utløpet, midler for anvendelse av forskjellen mellom den følte lufttemperatur i utløpet og den ønskede første temperatur for luften i utløpet, til regulering av viften ved en økt hastighet når den følte temperatur på luften i utløpet faller under den nevnteø nskede første:temperaturinnstilling for luften i utløpet og midler for innstilling av en ønsket andre temperatur på luften i utløpet, samt midler for anvendelse av forskjellen mellom den følte temperatur til utkobling av viften når den følte temperatur på luften i utløpet faller under den nevnte andre temperaturinnstilling.

2. Anordning til regulering som angitt i krav 1, karakterisert ved at viften eller viftene er innrettet til når den følte romtemperatur og den innstilte romtemperatur faller sammen, å* i opprettholde ■ en viss minimumhastighet som er nødvendig for forbrenning av fast brendsel i forbrenningskammeret.

3. Anordning til regulering som angitt i krav 1, karakterisert ved midler til regulering av viften eller viftene under kaldstart for minst et fullt minutt før den nevnte første temperaturføler settes i virksomhet.

4. Anordning til regulering som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatteren andre temperaturføler til avføling av temperaturen på avtrekks-gass som passerer fra forbrenningskammeret gjennom avtrekket, midler for innstilling av en ønsket avtrekksgasstemperatur og midler for direkte anvendelse av forskjellen mellom den følte avtrekksgasstemperatur og den ønskede ekshaustgasstemperatur til utkobling av viften eller viftene når av-trekksgasstemperaturen overskrider den ønskede avtrekksgasstemperatur .

5. Ildsted for forbrenning av fast brendsel til anvendelse i et rom som har avtrekk, et forbrenningskammer og en fylleåpning for brendselet, karakterisert ved at det omfatter midler for lufttett lukking av fylleåpningen for brendselet, en hul brendselbærende rist med en luftinnløpsåpning og første og andre luftutløpsåpninger, der den første luft-utløpsåpning er rettet mot det brendselunderstøttende område av risten og der den annen luftutløpåpning er i fluidum-forbindelse med utsiden av forbrenningskammeret, vifteanordninger anbragt utenfor rommet, en ledning som ligger i gassavtrekket og som forbinder vifteanordningen med ristens luftinnløpsåpning, en reguleringsanordning for vifteanordningen omfattende en termostat for regulering av en eller flere vifter, der reguleringsanordningen omfatter midler'for avføling av romtemperatur, midler for valg av en ønsket viftehastighet i overensstemmelse med en valgt romtemperatur innen-for et ønsket temperaturområde, midler for sammenligning av forskjellen mellom den avfølte romtemperatur og den valgte romtemperatur, midler for inkrementell økning av viftehastighet til maksimum kapasitet når den avfølte romtemperatur faller under det ønskede temperaturområde og midler for å senke viftehastigheten til et på forhånd béstemt minimumusom er nødvendig for forbrenning av fast brendsel når den følte romtemperatur er lik eller over-stiger den valgte romtemperatur.

6. Ildsted for fast brendsel som angitt i krav 5, karakterisert ved at det videre omfatter en første temperaturføler som er anbragt for å føle temperaturen på varm luft fra risten når denne luft for-later forbrenningskammeret, hvilken temperaturføler omfatter midler til frembringelse av et signal som kobler ut viften når den følte temperatur på varm luft fra risten synker til en på forhånd innstilt minimumtemperatur.

7. Ildsted for fast brendsel som angitt i krav 5, karakterisert ved at det videre omfatter en andre temperaturføler for avføling av temperaturen på avtrekksgassen som strømmer fra forbrenningskammeret gjennom avtrekket, midler for innstilling av en ønsket avtrekksgasstemperatur og midler for direkte anvendelse av forskjellen mellom den følte ekshaustgasstemperatur og den ønskede exhaustgasstemperatur til utkobling av viften når exhaustgasstemperaturen overskrider en forhånd-innstilt maksimumtemperatur.

8. Ildsted for fast brendsel som angitt i krav 7, karakterisert ved at det videre omfatter midler til bestemmelse av en ønsket temperatur på luften fra risten og midler til anvendelse av forskjellen mellom den følte lufttemperatur fra risten og den ønskede lufttemperatur fra denne tilø kning av viftehastigheten når den følte temperatur på luften fra risten faller under den nevnte ønskede temperatur på luften fra risten.

9. Ildsted for fast brendsel som angitt i krav 7, karakterisert ved at det videre omfatter midler for regulering av vifteanordningen under en kaldstart for minst et minutt før termostaten settes i virksomhet.

10. Ildsted for forbrenning av fast brendsel' for anvendelse i et rom med et avtrekk, et forbrenningskammer og en fylleåpning for brendsel, karakterisert ved at det omfatter midler for hovedsaklig lufttett lukning av fylleåpningen for brendsel, en hul brendselbærende del, vifteanordning anbragt utenfor rommet, reguleringsanordning for vifteanordningen omfattende midler til avføling av romtemperatur, midler for innstilling av en ønsket romtemperatur, midler for bestemmelse av forskjellen mellom en avfølt romtemperatur og den ønskede romtemperatur, samt midler for økning av viftehastigheten når forskjellen mellom den avfølte romtemperatur og den ønskede romtemperatur øker, midler for å senke viftehastigheten når forskjellen mellom den avfølte romtemperatur og den ønskede romtemperatur faller og midler for drift av viften ved en på forhånd innstilt minimumhastighet for forbrenning når den følte romtemperatur nærmer seg den ønskede romtemperatur.