NO860781L - Tekstil som kan forandre farge. - Google Patents

Abstract

En tekstil dannet av fiberlignende strenger av hule transparente filamenter som er vevet eller på annen måte forenet. De hule strenger (4, 12) inneholder en væske (6) hvori det er dispergert fargekodede mikromagneter.Mikromagnetene kan fritt dreie seg i filamentet hvorved tekstilen derved er istand til å forandre farger, enten selektivt eller totalt, når en aktiverende magnetisk kraft forårsaker dreining av mikromagnetene.Tekstilen kan istedet for fargekode mikromagneter inneholde andre orienterbare legemer som også er istand til dreining, slik som f. eks. ved hjelp av et elektromagnetisk eller elektrostatisk kraftfelt, for derved å gi en visuell display.Videre kan tekstilen omfatte et materiale med en eller flere væskefyllte årer der væsken igjen inneholder fargekodede mikromagneter av dispergerte orienterbare legemer.

Description

I US-PS 3 036 388 (senere utgitt påny som Re. 25.363, og Re. 25.822), 3 406 363, 3 460 248 og 3 938 263, er det besrekvet flerfargede mikromagneter og roterbare multifargede mikromagneter suspendert i et transparent flytende medium, inkludert dråper derav som kan danne en diskonti-nuerlig fase av en kontinuerlig herdbar transparent film. US-PS 4 211 668 beskriver en prosess for fremstilling av mikrokapsler med transparente kapselskall og inneholdende en hydrofil væske hvori roterbare fargekodede mikromagneter kan suspenderes. Videre beskriver US-PS 4 232 084 et herdet transparent ark omfattende et bindemiddel og herdede mikrokapsler, der mikrokapslene inneholder roterbare synlige farvekodede mikromagneter dispergert i en væske. Som diskutert i disse patenter har mikromagnetene minst to kontrastfarger og er magnetisk responderende.

Det er nu funnet en ny gjenstand som inneholder roterbare synlige farvekodede mikromagneter som er heller forskjellige både når det gjelder konstruksjon og fremstillingsprosess fra det som tidligere er utviklet. Således representerer foreliggende oppfinnelse et viktig og vesentlig gjennombrudd når det gjelder å tilveiebringe et produkt som samtidig har markert overlegne egenskaper, er lettere å fremstille og er materialøko-nomiske. Videre antas produktene ifølge oppfinnelsen å ha i det vesent-lige ubegrensede praktiske anvendelser innen et vidt spektrum ellers ikke-beslektede teknologier og industrier. Det er nu funnet et tekstil som endrer farge ved påvirknign av et magnetisk felt. Tekstilen kan hensiktsmessig behandles og skjæres og benyttes over alt hvor endring av farge eller design kan være ønskelig fra tid til annen. På en vegg istedet for tapet gir f. eks. tekstilen en lett fargeendring og mønsteret et hvilket som helst tidspunkt uten omdekoreringsomkonstninger for eieren. På veggen i et barneværelse gir tekstilen et unikt areal over hvilket magnetisk skriving og tegning ikke krever noen opprensing og ikke forårsaker noen skade. Båret på et substrat eller en rygg kan tekstilen også benyttes som skrivebord idet skrivingen skjer ved hjelp av en magnetisert stav og utvisking øyeblikkelig oppnås ved hjelp av en magnetisert utvisker. Tekstilen kan også innarbeides for å gjøre tjeneste i forbindelse med elektroniske oppsatte og aktiverte magnetiske kretser (f. eks. elektromagneter). Fordi mikromagnetene i tekstilen kan tildanne bokstaver, tall, tegninger, bilder o.s.v. i tekstilen og bibeholde sin orientering etter at det påvirkende magnetiske felt er fjernet, kan den elektroniske drivkrets forenkels og reduseres ved den generelle elektroniske designmetode av multiplexing.

Dette er imidlertid kun få av det store antall praktiske anvendelser der oppfinnelsens tekstil kan benyttes. Tekstilen kan tildannes fra fiberlignende strenger fra hule, transparente filamenter i hvilke det er fyllt en væske og som inneholder roterbare, magnetiske responderende materiale, hvorved strengene er forenet f. eks. ved veving o.s.v. Tekstilen kan istedet for fargekodede mikromagneter inneholde andre orienterbare legemer som er istand til selektivt å orientere, slik som f. eks. av et elektromagnetisk eller elektrostatisk kraftfelt, for å gi en synlig display. Ved å gjøre dette kan disse legemer i enkelte tilfelle virke i samarbeid med sin bakgrunn. Videre kan tekstilene omfatte et materiale med et antall væskefylte rom der væsken igjen inneholder fargekodede mikromagneter eller andre orienterbare legemer i dispegert tilstand.

Oppfinnelsen inkluderer også det hule, transparente, væskefylte mikromagnet- eller annet orienterbart legeme-holdige filament hvorfra tekstilen lages.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene der

Figur 1 er et planriss av en tekstil bestående av hule filamenter vevet sammen; Figur 2 er et tverrsnitt langs linjen 2-2 i figur 1; Figur 3 er et planriss av en tekstil bestående av parallelle filamenter bundet sammen; Figur 4 er et perspektivriss langs linjen 4-4 i figur 3; Figur 5 er et lengdetverrsnitt av et transparent filament inneholdende mikromagneter dispergert i en væske; Figur 6 er et lengdetverrsnitt av en ekstruderingsdyse egnet for å tildanne filamentet ifølge oppfinnelsen;

Figur 7 er et endeoppriss av dysen i figur 6; og

Figur 8 er et tverrsnitt langs linjen 8-8 i figur 6.

Figurene 1 og 2 viser, sterkt forstørret, en tekstil ifølge oppfinnelsen.

Tekstilen 2 omfatter hule filamentstrenger 4 inneholdende væske 6 hvori det er tilstede mikromagneter 8. Filamentstrengene er vist i en fleksibel tekstil med en vanlig veving selv om typen veving kan velges innen et vidt spektrum inkludert twill eller satin, eller fra forskjellige og spesielle vevnadstype. Figurene 3 og 4 viser sterkt forstørret en annen tekstil 10 ifølge oppfinnelsen som omfatter hule filamentstrenger 12 inneholdende en væske 6 hvori det er tilstede mikromagneter 8. I denne tekstil er filamentstrengene forenet for å danne et fleksibelt fibrøst materiale med kontinuerlige ved siden av hverandre forløpende strenger. Figur 5 viser sterkt forstørret en transparent hul filament streng 4, 12 inneholdende væske 6 hvori det er dispergert mikromagneter 8. Figurene 6, 7 og 8 representerer ikke foreliggende oppfinnelse men viser typen dyse som har virket heller tilfredsstillende ved gjennomføring av oppfinnelsen. Det vil være klart for fagmannen at andre dysetyper tilsvarende disse også kan benyttes. Under henvisning til figurene 6, 7 og 8 omfatter dysen 20 et rørformet løp 22 med en sentral boring 24 for passering av ekstrudat. En dor 26 med innsnitt 28 (se fig. 8) er festet i boringen 24 motsatt innløpet av ekstrudatet. En rørformet spindel 30 er festet aksialt i et hull 32 boret i doren 26 idet spindelen står i forbindelse med et annet rør 3343 innført loddrett mot røret 32 gjennom et hull i løpet 22 og doren 26. Den frie ende av spindelen 10 er omgitt av en dyse 36 som er festet til løpet 22 ved hjelp av skruer 40. Et ringrom 38 er dannet mellom spindelen 30 og dysen 36. Ved drift blir en væske inneholdende mikromagneter innført gjennom røret 34 og ført ut gjennom den rørformede spindel 30. Samtidig passerer et ekstrudat gjennom boringen 24 og utsparingene 28 for å omgi spindelen 30 hvorved det derved dannes et hult filament i ringrommet 38. Etterhvert som filamentet forlater dysen 36 blir det fyllt med væske inneholdende mikromagneter som strømmer ut av den rørformede spindel 30.

Ekstrudatet holdes strømningsdyktig ved hjelp av varmeelementer 42 som omgir løpet 22.n

I en dyse som er benyttet med hell har spindelen 30 en ytre diameter på 0,059 tommer og en indre diameter på 0,041 tommer mens dysen 36 har en indre diameter på 0,070 tommer, noe som gir en klaring rundt spindelen 30 på 0,0055 tommer.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles det et tekstil fra hule filamenter inneholdende en væske hvori synbare fargekodede mikromagneter eller andre roterbare, magnetisk responderende materialer, er tilstede og kan dreie seg fritt. Farven for denne nye tekstil kan endres etter behag. I en vevet tekstil, f. eks. fremstilt ved å bringe filamentene til en vevbom, kan strengene benyttes både for varp og veft. Tekstilen kan også lages ved å anvende filamentstrenger som varp og fin transparent plasttråd som veft og omvendt.

Benyttet for å fremstille en ytterligere annen tekstur kan filamentstrengene, anbragt kjontinuerlig side ved side, adheres til hverandre for å gi en fibøs tekstil med langsgående strenger som løper ved siden av hverandre. Hvis ønskelig kan en lengde av denne tekstil legges på tvers av en annen og bindes sammen for å gi et eksepsjonelt sterkt materiale.

Tekstilen kan adheres til en rygg eller et substrat og, hvis ryggen er opak, kan betraktning skje fra filamentsiden. Hvis ryggen er transparent kan betraktningen skje også fra denne side. For å forbedre de optiske egenskaper kan tekstilen belegges med en mørk farge på siden motsatt betrakteren.

En hensiktsmessig måte for fremstilling av det kontinuerlig forløpende filamenttekstilmateriale er å spiralvikle et filamentsjikt rundt en dreie-trommel hvoretter viklingen kan bindes sammen på en hvilken som helst av flere måter. En slik måte er å legge på et transparent bindemiddel-adhesiv over filamentviklingen, og, etter at adhesivet har tørket eller herdet, blir den resulterende tekstil kuttet på tvers av trommelen og åpnet. Trommeloverflaten må selvfølgelig være av et materiale eller ha et dekke av et materiale til hvilket aadhesivet ikke adherer. Et slippapir kan f.eks. benyttes for å dekke en trommel.

En annen hensiktsmessig måte for å forene filamentene sammen er å spiralvikle filamentstrengen rundt trommelen når den kommer fra ekstruderingsdysen, fremdeles med en temperatur tilstrekkelig høy til å forårsake smelting til nabospiralen. Filamententet er under disse tilstander selvadherende og den resulterende tekstil tas av trommelen uten noe behov for adhesivbinding mellom filamentstrengene.

Hvis en rygg er ønsket kan tekstilen tatt av trommelen adheres til et materiale som papir, tøy, plast eller metall. Alternativt kan en rygg slik som papir eller tøy adheres til filamentviklingen mens denne fremdeles befinner seg på trommelen hvorved tekstilen og ryggen tas av som en enhet.

Filamentet fremstilles ved å tildanne en transparent, hul fiberlignende streng mens man samtidig fyller den med en transparent væske i det væsken bærer roterbare magnetisk responderende materiale. Fra en ekstruderingsdyse av den type som er vist i figur 6 blir transparent materiale i smeltet tilstand trukket på en opptaksspole mens væsken mates inn gjennom den rørformede spindel og fylles i det hule filament etterhvert som den trer ut av dyse. Filamentmaterialet velges slik at de har et godt avtrekkspotensiale for å gi et lite fiberlignende hult væskefyllt filament viklet på opptaksspolen.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen nærmere.

Eksempel 1.

I en 3/4" 25:1 ekstruder ble en ionomerharpiks "Surlyn 1555" benyttet med en første oppvarmingssone på 275° F, en andre sone på 475° F og dysetemperatur 350° F. Den mikromagnetholdige væske ble tvunget gjennom den rørformede spindel fra en lukket beholder under et lufttrykk på ca. 2 psi. Væsken som ble benyttet var et polybuten "Indopol L-14" hvortil et thixotropt trekk var lagt på ved hjelp av en liten mengde "Benton 38", dispergert under heftig skjærkraftpåvirkning. I

150 g av denne væske ble det så dispergert 30 g fargekodede mikromagneter, plateformet, med en breddedimensjon på ca. 5 mill, idet blandingen ble omrørt under redusert trykk for å fjerne bobler. Mikromagnetene var fremstilt prinsippielt av fargepigmenter, barium ferrit og et polyvi-

nylklorid bindemiddel. Med ekstruderskruen i bevegelse ved 16 omdr./- min. trakk en oppviklingsvalse noen fot avgårde, for å gi tid til avkjøl-ing, filamentet av med en hastighet av ca. 400 fot/min. med en ytre diameter på 15 mill. (Eventuelt kan det nedstrøms w benyttes utstyr som innarbeider forskjellige konvensjonelle innretninger for avkjøling).

filamentet, nu på opptaksvalsen, var ferdig for bruk og, på en vevbom var dette filament istand til å gi flere forskjellige teksturerte tekstiler der hvert ønsket mønster lett kunne velges ved å bruke velkjente veveteknikker.

Eksempel 2.

I et annet forsøk, det samme som ovenfor, ble det ferdige filament omviklet, viklet i spiralform, arrangert i et enkeltsjikt på en stor trommel hvis overflate var dekket med et slippapir. Filamentviklingen ble så belagt med en kopolymer av vinylacetat og et langkjedet akrylat "Gelva TS-100", og etter at bindemidlet hadde tørket og herdet ble den resulterende tekstil kuttet og åpnet fra trommelen.

Forskjellige andre adhesivbindemidler kan benyttes for dette formål, inkludert men ikke begrenset tii polyvinylbutyral "Butvar B-79" oppløst i aceton. Flere forskjellige gummisementer har vært benyttet.

Eksempel 3.

I dette forsøk ble en avtrekkstrommel benyttet og ble anbragt ca. 18" fra ekstruderingsdysen. Ekstrudatharpiksen som ble benyttet var en ionomerharpiks "Surlyn 1702". Den første oppvarmingssone ble satt til 200"F, den andre til 475° F og dysetemperaturen til 325° F. Væsken som ble benyttet var en hvit mineralolje "Tufflo 6014" hvori det var dispergert "Benton 38" under høy skjærkraftpåvirkning. 12 g fargekodede mikromagneter med en midlere breddedimensjon på ca. 6 mill ble så dispergt i

150 g av væskenm. Mikromagnetene var prinsippielt laget av fargepigmenter, bariumferrit og et akrylisk nitrocellulosebindemiddel. Med ekstruderskruen i dreining ved 20 omdreininger/min. ble hastigheten til omdreinigstrommelen justert for å trekke av filamenter med en ytre diameter på ca. 20 mill mens filamentet som la seg på trommelen fremdeles var tilstrekkelig varmt til å forårsake at hver spiral adherte til

nabospiralen ved berøring. Når et enkelt sjikt var viklet over trommelen ble den resulterende tekstil kuttet og åpnet og da var filamentene allerede bundet til hverandre uten behov for bindemiddel.

Eksempel 4.

Ekstrudatharpiksen som ble benyttet i dette eksempel var en etyl-vinylacetat kopolymer "Ultrathene 636" og væsken var en kombinasjon av 4/5 propylenglykol og 1/5 glyserin på vektbasis. En annen blanding av 10 g "Benton LT" i 400 g vann ble fremstilt og 10 g av denne blanding ble rørt inn i 140 g av propylenglykol-glyserinet. Inn i denne blanding ble det dispergert 10 g av mikromagnetene som beskrevet i Eks. 3 og med en første varmesone avslått, en andre sone på 350° F og en dysetemperatur på 300° F ble et filament med en ytre diameter p~å ca. 14 mill og en indre diameter på ca. 11 mill trukket av på en opptaksvalse. Skrue-hastigheten for denne størrelse på satt til 22 omdreininger/min. og trykket som tvang væsken gjennom spindelen var 5 psi. I et etterfølg-ende forsøk ble en opptaksvalse posisjonert ca. 24" fra ekstruderdysen og hver vikling av filamentet som ble tatt opp adhert til den foregående ved berøring. Den resulterende tekstil ble så spaltet og åpnet av fra trommelen.

Omdreiningstrommelen som ble benyttet for dette formål var konstruert til også å bevege seg lateralt etter hvert som innkommende filament fortsatte å danne seg rundt trommelen som et sjikt av viklinger i gjensidig berøring. Det skal være klart at oppkutting av viklingssjiktet rundt trommelen lett kan skje med et vidt spektrum kutteverktøy slik som et skjæreblad, et giljotinblad, en varm knivkutter o.s.v. Et oppvar-met skjæreblad har fordelen av at en åpner materialet av fra trommelen og samtidig tetter filamentendene.

Hvis ønskelig kan de kuttede ender av filamentstrengenee tettes igjen med et hvilket som helst egnet adhesiv eller de kan lukkes med varme-forsegling. I rutinebruk og avhengig av faktorer som viskositet og/eller tixotropi av væsken, dimensjonene for den indre filamentdiameter, kapilarvirkningen mellom filament og væske behøver filamentendene slett ikke tettes.

Dimensjonene for filamentet som tas opp på opptaksutstyret kan velges ved å justere hastigheten for opptaksvalsen, ekstrudattemperaturen, den hastighet med hvilken tekstrudatet trer ut fra dysen, forholdet mellom væske og ekstrudat eller kombinasjoner av disse og andre faktorr slik som strømningsegenskapene for ekstrudatmaterialet selv. Størrelsen av filamentet som ønskes vil selvfølgelig ta med i betraktning bl.a. størrelsen av de magnetisk orienterbare legemere so skal inneholdes i filamentet.

F. eks. kan mikromagneter med en breddedimensjon på 1 mill benyttes i et filament med en indre diameter på ca. 2 mill. Således vireker et filament med en ytre diameter på 3 mill og en indre diameter på 2 mill godt med magnetisk responderende legemer med en størrelse på 1 mill. Mindre legemer kan selvfølgelig anordnes i ennu mindre filamenter. Filamenter på ca. 10 mill ytre diameter og 9 mill indre diameter er funnet heller tilfredsstillende. Filamenter helt opp til 30 mill eller mer er optisk egnet når de betraktes fra større avstand slik tilfellet kan vær med en større display, selv om de er mindre ønskelige når de betraktes fra en relativ kort leseavstand.

Krummingen i filamentene er funnet å gi en linselignende virkning over mikromagnetene inni, noe som således har en tendens til å lyse opp og også forbedre deres farger, og dette trekk kan også tas med i betraktning når man bestemmer størrelsen av filamentet som skal benyttes for en spesiell tekstil.

I tverrsnitt kan filamentet vær sirkulært eller kan ha andre profiler, det kan f. eks. vær ovalt, kvadratisk, triangulært, polygonalt o.s.v., idet tverrsnittsprofilen bestemmes av dysekonstruksjonen.

Trykket som benyttes for å kontrollere strømmen av væske som inneholder magnetisk responderende dreibare legemer justeres avhengig av den ønskede utslippshastighet for ekstrudatet og kan tilveiebringes på en hvilken som helst måte slik som ved lufttrykk, en doseringspumpe eller ved hjelp av tyngdekraften.

Forskjellige forhold mellom væske og mikromagneter har vært benyttet og ligger på vektbasis fra helt ned til ca. 3:1 og helt opp til 10:1 mens forhold dpå ca. 5-6:1 vanligvis benyttes. (Vekten ble benyttet ganske enkelt for målings formål). Det ønskede forhold i en gitt situasjon kan ligge utenfor dette området, kan også avhenge av slike faktorer som mikromagnetstørrelse og form, de relative densiteter for mikromagnet og væske, væskens viskositet o.s.v.

Ved fremstilling av blandingen av mikromagneter og væske kan luftbobler dannes, spesielt hvis det benyttes heftig omrøring, men uønskede luftbobler kan fjernes ved omrøring under redusert trykk.

Disse som beskrives ovenfor ga en filamentstreng inneholdene en enkelt væskestreng. Imidlertid kan det tilveiebringes en dyse med to eller flere væskeutløpsmuninninger anordnet i en dyse av spalttypen og dette kan samtidig gi et antall små væskefyllte årer eller kanaler side ved side i det utslippende ekstrudat. Således kan det f.eks. fra en dyse med to ved siden av hverandre liggende munninger slippes ut ekstrudat som har to væskefyllte årer.

Derfor inkluderer tekstilen ifølge oppfinnelsen et materiale som er sluppet direkte fra en dyse og som i seg bærer et antall årer fyllte med væske, idet væsken inneholder dreibart magnetisk responderende materiale. Dette båndlignende materiale kan benyttes som sådann, avhengig av den tilsiktede bruk, eller kan forenes med annet slikt materiale, eller med filamentstrenger for å danne et tekstilsjikt.

Et hvilket som helst transparent materiale kan benyttes som ekstrudat sålenge det er istand til å kunne dannes med en væskefyllt åre. Disse materialer inkluderer men er ikke begrenset til polymerer slik som polyetylen, polypropylen, etyl-vinylacetat kopolymerer, polyvinylklorid og nylon. Etylen-vinylacetat kopolymer "Ultrathene UE 656" og polyvinylklorid "Geon 8883" er to slike materialer som er funnet brukbare. Som kjent i ekstruderingsteknikken blir temperaturene satt i henhold til smelteegenskapene for polymeren. Når f. eks. det ovenfor angitte polyvinylklorid ble benyttet holdt den første sone 250° F, den andre sone 375 °C og dysen 325° F.

Ekstrudatet vil i en viss grad velges med tanke på den valgte væske. F. eks. har enkelte væsker en tendens til å blande seg med noen ekstrudater ved disses smeltetemperatur og således skade filamentkvaliteten. Enkelte mineraloljer har f. eks. en tendens til å blande seg med enkelte polyole-finer selv om brukbare filamenter er fremstilt ved å benytte en mineralolje som væske og et polyolefin som ekstrudat. Valget og kombinasjoner skjer derfor best ved enkle prøver på forhånd.

Væsker valgt til å bære det magnetisk responderende materiale kan være en hydrofob væske slik som f. eks. mineral-, vegetabilsk eller animalsk olje, eller kombinasjoner derav, eller de kan være hydrofile slik som f. eks. glyserin, polyetylenglykol, propylenglykol, vann eller kombinasjoner derav. Hydrofobe væsker benyttes i tillegg til de som er beskrevet i det foregåendde har vært "Klearol" og hvit mineralolje "18 USP". Vegetabilske oljer som ble benyttet inkluderte solsikkeolje, maisolje, jordnøttolje og safranolje. Animalske oljer har inkludert torskeleverolje og klovolje. Blandinger av væsker i form av en emulsjon kan også benyttes og gir en ytterligere justering for slike betraktninger som tildannings- og omkost-ningsfaktorer. Væskene gis vanligvis en viss tixotropi, dette er fullt ut beskrevet i de ovenfor angitte patenter.

Tixotropien tilveiebringes i de hydrofile væsker med "Bentone LT", xantangummi, propylenglykolalginat eller hydroksyetylcellulose, hver først dispergert i en sideblanding med vann. Tixotropien er tilveiebragt i både hydrofobe og hydrofile væsker med et dampet silisiumdioksyd (cab-o-sil). Når ekstrudatet som benyttes krever relativt høy dysetemperatur bør forholdet av vann i blandingen holdes på et minimum p.g.a. vannets relativt lave kokepunkt. Hvis en dyse er tilstrekkelig kald og med et ekstrudat som krever relativt lav smeltetemperatur kan imidlertid vann i et hvilket som helst forhold benyttes eller eventuelt benytes alene. Adhesiver som benyttes for å binde strengene av filamenter smamen bør være transparente. De kan være av den type som herder ved oppløs-ningsmiddelfordamping eller ved katalytisk virkning. Varmsmeltemater-ialer som herder ved avkjøling kan også benyttes. Adhesiver for binding av tekstilen til en rygg kan velges for å oppnå en permanent binding eller, f. eks. når det gjelder anvendelser slik som veggdekker, kan det være ønskelig å dekke tekstilen med et trykkfølsomt adhesiv slik at tekstilen lett kan påføres og trekkes av.

Slik det vil være klart inkluderer oppfinnelsen tekstiler med et vidt spektrum filamentarrangementer og resulterende teksturer. Den ovenfor gitte beskrivelse av et komposittmateriale der et antall filamentstrenger er vevet sammen eller arrangert for å løpe sammen ved siden av hverandre er kun illustrerende. Oppfinnelsen kan f. eks. illustreres videre ved å ta en lang filamentstreng og legge den i løkke frem og tilbake på en slik måte eller vikle den på en slik måte at det ser ut som et flerstreng-element som er bundet eller festet sammen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til bruken av fargekodemikromagneter. Andre orienterbare legemer som er istand til selektivt å orienteres for å gi en visuell display kan benyttes. Når f. eks. således magnetisk responderende partikler slik som de som er beskrevet i US-PS 3 221 315 benyttes istedet for fargekodede mikromagneter vil de magnetiske partikler som virker sammen med bakgrunnen, gi en fargeendring når de bringes til å rotere ved hjelp av et magnetisk felt. Eller for andre eksempler kan magnetisk responderende ferromagnetiske krystaller slik som de er beskrevet i US-PS 3 013 206 benyttes i tekstilen på samme måte som sterkt reflekterende flak slik som de som er beskrevet i US-PS 3 683 382, hvilke flak kan aktiveres av magnetiske eller elektrostatiske kraftfelt.

Når utstyret som heri er beskrevet var av laboratoriestørrelse vil det vær klart for fagmannen at en oppskalering for masseproduksjon lett kan oppnås ved bruk av større utstyr og anvendelse av kjente prinsipper for anleggskonstruksjon. I eksempel 1 løp ekstruderen ved f.eks. 16 omdrei-ninger/min. men hadde en evne til ca. 5 ganger den mengde. Således kunne den ha produsert et 15 mill filament i en hastighet av ca. 2000 fot/minutt. Avtrekksvalsen som nevnes i Eks. 1 hadde en diameter på 3" og en lengde på 6". Avtrekkstromlene inkluderte en med en diameter på 8" og en lengde på 12". En annen trommel hadde en 16" diameter og 16" lengde. Tromler med større diametre og lengder er selvfølgelig lett gjennomførbare innen lett tilgjengelig konvensjonell konstruksjon.

Som tidligere nevnt gir foreliggende oppfinnelse mange fordeler i forhold til den kjente teknikk. Blant disse er lett fremstilling. Fordi inn-kapslingen av en væske inneholdende magnetisk responderende materale ikke lenger er avhengig av kostbar fordamping av oppløsningsmidler eller tidkrevende herding, kan store kvantiteter av slike produkter nu fremstilles meget enklere og mere økonomisk. Nødvendigheten av først å fremstille mikrokapsler eller sfæriske skall for den magnetisk responderende materialvæske også anbringe denne i en kontinuerlig fasematriks er eliminert og dermed behovet for store mengder bindemiddelmateriale, omkostningene og prosesstid slik som blanding, tørking o.s.v. og de potensielle omgivelsesrisiki fra fordamping av oppløsningsmidler. Videre er produktene ifølge oppfinnelsen fleksible, relativt lette, de kan lett rulles eller foldes for lagring og kan tilpasses et vidt spektrum anvendelser. Videre har produktet som er sterkt forenklet i konstruksjon, ikke bare forbedret strukturell styrke men har også forbedrede optiske egenskaper fordi innfallende lys som trer inn i tekstilen og reflekteres tilbake fra materialet deri møter en minimal motstand i denne nye forenklede materialkonstruksjon.

Den foregående beskrivelse er rettet mot spesielle detaljer i forbindelse med patentlovens krav og for forklaring og illustrasjon. Det skal imidlertid være klart for fagmannen at mange modifikasjoner og endringer kan gjennomføres uten å gå utenfor oppfinnelsens ånd og ramme. Det skal videre være klart at fagmannen på basis av beskrivelsen vil være istand til å gjennomføre oppfinnelsen innen et bredt spektrum av prosessbetingelser. Det er meningen at de ledsagende krav skal dekke alle slike ekvivalente modifikasjoner og variasjoner som faller innefor oppfinnelsens sanne ramme.

Claims (26)

1. Tekstil, karakterisert ved at den består av hule transparente filamenter bundet sammen idet disse inneholder en transparent væske med roterbare fargekodede mikromagneter i ^dispergert tilstand.

2. Tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at det er vevet og at filamentene utgjør minst en av varp eller veft i tekstilen.

3. Tekstil ifølge krav 2, karakterisert ved at filamentene utgjør både varp og veft.

4. Tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at filamentene befinner seg side ved side.

5- Tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at væsken inneholder et tixotropiregulerende middel.

6. Tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at væsken omfatter en olje.

7. Tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at væsken omfatter en hydrofil væske.

8. Gjenstand, karakterisert ved at denomfatter et substrat og en tekstil som definert i et hvilket som helst av kravene 1-7, adhert til substratet.

9. Hult transparent filament, karakterisert ved at det inneholder en transparent væske med roterbare fargekodede mikromagneter i dispergert tilstand deri.

10. Gjenstand, karakterisert ved at den omfatter et transparent materiale inneholdende minst en åre av transparent væske idet væsken inneholder roterbare fargekodede mikromagneter i dispergert tilstand.

11. Gjenstand ifølge krav 10, karakterisert ved at det transparente materiale er et ekstrudert polymermateriale.

12. Tekstil, karakterisert ved at den omfatter sammen-bundne hule transparente filamenter i det disse inneholder en transparent væske med dreibare legemer i dispergert tilstand, hvilke legemer er istand til selektivt å orientere seg for å gi en visuell display.

13. Tekstil ifølge krav 12, karakterisert ved at de roterbare legemer er magnetisk responderende partikler.

14. Tekstil ifølge krav 12, karakterisert ved at de roterbare legemer er elektrostatisk responderende partikler.

15. Tekstil ifølge krav 12, karakterisert ved at filamentene er posisjonert side ved side.

16. Tekstil ifølge krav 12, karakterisert ved at væsken inneholder et tixotropiregulerende middel.

17. Gjenstand, karakterisert ved at den omfatter et substrat og et tekstil som definert i et hvilket som helst av kravene 12 til 16, adhert til substratet.

18. Hult transparent filament, karakterisert ved at det inneholder en transparent væske med dreibare legemer i dispergert tilstand, hvilke legemer er istand til selektivt å orientere seg for å gi en visuell display.

19. Hult filament ifølge krav 18, karakterisert ved at de dreibare legemer er magnetisk responderende partikler.

20. Hult filament ifølge krav 18, karakterisert ved at de roterbare legemer er elektrostatisk responderende partikler.

21. Gjenstand, karakterisert ved at den omfatter et transparent materiale inneholdende minst en vene med transparent væske idet væsken inneholder dreibare legemer i dispergert tilstand, hvilke legemer er istand til selektivt å orientere seg for å gi en visuell display.

22. Gjenstand ifølge krav 21, karakterisert ved at det transparente materialet er et ekstrudert polymermaterialee.

23. Fremgangsmåte for fremvisning av et bilde, karakterisert ved at denomfatter billedvis selektiv rotering av fargekodede mikromagneter i en tekstil som angitt i krav 1.

24. Fremgangsmåte for visning av et bilde, karakterisert ved at den omfatter billedvis selektiv rotering av roterbare legemer i en tekstil som angitt i krav 12.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at mikromagnetene dreies av det magnetiske felt til en elektrisk strøm.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at legemene dreies av det magnetiske felt til en elektrisk strøm.