NO861612L - Innretning til transport av rasdyktig gods i siloer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning til transport av rasdyktig gods i siloer, med en mateanordning som kaster godset som skal oppbevares, ned i siloen, og med en utmatningsanordning som fører godset ut av siloen og oppviser dels et skaveorgan som arbeider på oversiden av godsmassen, og som er anordnet hev-og senkbart i siloen og ved hjelp av en drivanordning kan dreies om siloens vertikale akse, samt et teleskopisk styrtrør som likeledes er anordnet i siloen og er forsynt med et godsinn-løp ved sin øvre ende og slik sammenkoblet med skaveorganet at det ved teleskopformig inn- og utskyvning følger skaveorganets vertikale bevegelser.

Slike innretninger med et teleskopisk styrtrør som står

i godsmassen og danner den til silobunnen førende avgangssjakt for godset som skal utmates, har lenge vært kjent (DE-AS 12 50 360, DE-PS 831 519) for siloer med mindre lagringskapasiteter, nærmere bestemt for siloer som tjener til å oppta gjæringsfor eller isbiter. Ved disse kjente innretninger er skaveorganet som kan svinges, om siloaksen, lagret ved den øvre ende av det teleskopiske styrtrør og innrettet til å svinges ved hjelp av friksjonshjul som løper enten på den sylindriske silovegg eller på oversiden av godsmassen. For stabilisering kan der i det teleskopiske styrtrør være anordnet en stasjonær rørstolpe som det teleskopiske styrtrørs enkelte seksjoner har føring på.

Innretninger av den ovennevnte art som er utrustet med

et teleskopisk styrtrør, har i praksis ikke funnet innpass for siloer med større lagringskapasiteter for rasdyktig gods. Forsåvidt det teleskopiske styrtrør har føring på en stasjonær rørstolpe (DE-PS 831 519) fører dette til en betraktelig øket konstruktiv påkostning, men samtidig også til den ulempe at det teleskopiske styrtrørs transporttverrsnitt blir sterkt innsnevret av den stående rørstolpe, og at det teleskopiske styrtrørs innskyvningsmotstand på ugunstig måte blir øket på grunn av de enkelte rørseksjoners føring på rørstolpen.

Ved anvendelse av et frittbærende teleskopisk styrtrør som altså ikke har føring på noen rørstolpe, og hvor skaveorganet isteden har støtte og føring på den sylindriske silovegg med støtteruller (DE-AS 12 50 360) er det ikke sikret noen pålitelig vertikalf ør ing av det teleskopiske styrtrør, allerede fordi der av konstruktive grunner foreligger et større radialt spille-rom fra skaveorganet mot siloveggen, og at skaveorganet som løper på godsmassen med drivruller, uunngåelig vil innta skråstillinger og under drift utføre vinglende bevegelser som fører til at seksjonene av det teleskopiske styrtrør kiler seg fast og anlegget dermed svikter.

For oppbevaring av rasdyktig gods i siloer med stor lagerkapasitet blir der i praksis benyttet siloer som oppviser en avtrekkssjakt som er anordnet stasjonært i siloen, og om hvis akse skaveorganet svinger, og som tillike danner føring for skaveorganet under dets opp- og nedadgående bevegelser (DE-OS 19 33 347, DE-OS 14 56 866, DE-GM 19 68 164, DE-PS

31 35 439, DE-PS 31 51 841, US-PS 3 358 856, US-PS 2 649 215

og US-PS 772 911). Ved disse kjente innretninger har avtrekks-sjakten et stort antall godsinnløpsåpninger fordelt over dens lengde og omkrets. Som skaveorganer anvendes utliggerskrapere, bøttekjeder, transportskruer, skavehjul og lignende. Anordningen av en sentral avtrekkssjakt som samtidig tjener

til føring av skaveorganet, fører til forholdsvis tunge og kostbare konstruksjoner, og dessuten - ved gods som har tendens til klebning og fortetning som f.eks. gips - til vanskeligheter ved utmatningsarbeide t.

Oppfinnelsen går tilbake til de kjente forslag om som utmatningsorgan i siloer å anvende et teleskopisk styrtrør som mates ovenfra med det lagrede gods ved hjelp av det i siloen arbeidende skaveorgan og avgir godset nedad gjennom silobunnen. Oppfinnelsens oppgave er å utforme en innretning av den innledningsvis nevnte art, som fortrinnsvis er bestemt for lagring av kornformet rasdyktig gods og oppviser et teleskopisk styrtrør som avgangssjakt for godset, på en slik måte at det teleskopiske styrtrør får god føring i siloen og de under drift opptredende krefter uten ugunstig påkjenning på

det teleskopiske styrtrør kan overføres på kortest mulig vei til siloveggen, samtidig som der også ved en foretrukken ut-førelse tilstrebes en redusert bygningsteknisk påkostning

kombinert med stor kapasitet av inn- og utmatningsinnretningen og bedre tilgjengelighet av denne.

Den ovennevnte oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst

ved at det teleskopiske styrtrør er forbundet med en brobjelke som strekker seg på tvers gjennom siloen og ved sine ender har føring sikret mot dreining, ved hjelp av vertikalføringer på siloveggen samt ved hjelp av løfteverket kan løftes og senkes i siloen sammen med skaveorganet, som er anordnet på dens underside, og som er forbundet med brobjelken og dreibart i forhold til denne via en dreieforbindelse med tilhørende drivanordning.

Ved siloer med små lagerkapasiteter som tjener som høy-siloer eller som gjaeringssiloer for grøntfor i landbruket,

er det også kjent å lagre det om siloaksen svingbare skaveorgan på en brobjelke i form av en hev- og senkbar ramme som med sine ender har føring og støtte ved hjelp av løperuller i vertikale skinner på siloveggen, så den ikke kan utføre dreiebevegelser i siloen (AT-PS 204 954, CH-PS 430 583). Her forekommer der imidlertid like lite noen anvendelse av en slik brobjelke til opphengning, avstøtning og vertikalføring av et teleskopisk styrtrør med liten klaring som noen utnyttelse av brobjelken til opplagring av anordninger til innmatning av rasdyktig gods som skal oppbevares.

Ved innretningen ifølge oppfinnelsen danner brobjelken den bærende ryggrad for utmatningsanordningen og hensiktsmessig også for matningsanordningen til innføring av godset. Da brobjelken ved sine ender ved hjelp av siloveggens vertikalføringer er avstøttet mot dreiebevegelse og har føring i vertikalretning, kan de krefter som under drift opptrer på det svingbare skaveorgan, på pålitelig måte overføres via brobjelken til vertikalføringene og dermed til siloveggen. Det teleskopiske styrtrør blir ikke belastet av disse krefter og får takket være sitt feste på den førte brobjelke en pålitelig avstøtting og føring i siloen. Der er ikke behov for noen stasjonær rørstolpe av den kjente art i det teleskopiske styrtrør. Tvertimot blir det mulig å benytte et teleskopisk styrtrør som er fritt for innvendige deler som innsnevrer dets tverrsnitt. Via det teleskopiske styrtrør kan godsutmatningen ennå gjennomføres selv om der i siloen lagres gods med en tendens til klebning eller stivning, f.eks. gips eller rasdyktig gods som oppfører seg på lignende måte. Via brobjelken fås også bedre tilgjengelighet av de anordninger om er forbundet med den. For de ovennevnte vertikalføringer for brobjelken anordnes hensiktsmessig føringsskinner som sitter på siloveggen, og som brobjelken har føring på med sko. Dermed lykkes det å føre den øvre ende av det teleskopiske styrtrør eksakt vertikalt med meget liten radial slark. Videre fører vekten av brobjelken med påsittende anordninger til en økning av den kraft som under innmatnings-arbeidet bevirker sikker innskyvning av det teleskopiske styrt-rør mot godsets heft- og friksjonsmotstander. Ennvidere er det gunstig at skaveorganet på undersiden av brobjelken stadig arbeider i et definert arbeidsplan, så skråstillinger og vinglende bevegelser av skaveorganet blir unngått og konstante utmatningsytelser kan oppnås.

Den ovennevnte dreieforbindelse oppviser hensiktsmessig

et dreibar organ som er lagret midt på brobjelken for dreining om siloaksen, og som i sin tur bærer skaveorganet. Skaveorganets svingeverk befinner seg således sammen med dreieorganet i siloaksen.

Ved en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen tjener brobjelken tillike til å bære en godsfordelingsanordning hvormed det rasdyktige gods som skal innføres, blir fordelt i siloen, samtidig som det gods som er kastet ned i siloen av fordelings-innretningen, kan fordeles mer eller mindre jevnt over silo-tverrsnittet ved hjelp av skaveorganet, som eventuelt kan ha reverserbar arbeidsretning. Fortrinnsvis blir anordningen truffet slik at der mellom avkastningsenden av en matetranspor-tør anordnet på oversiden av siloen, og brobjelken som bærer fordelingsanordningen, er anordnet et sentralt teleskopisk innmatningsrør som ved sin nedre ende er forbundet med brobjelken, og som er i stand til å følge dennes opp- og nedadgående bevegelser ved teleskopisk inn- og utskyvning. Den nevnte godsfordelingsanordning kan anordnes på selve brobjelken eller i foretrukken utførelse på dreieorganet som bæres av denne, så den kan svinges av dreieorganet om siloaksen og der for svingebevegelsen av skaveorganet og fordelingsanordningen bare behøves en eneste drivanordning. For godsfordelingsanordningen kan der, slik det er kjent til formålet, anvendes en avkastertransportør, i alminnelighet et fordelerbånd eller lignende, eksempelvis et belte eller platebånd eller lignende. Fordelingsanordningen resp. fordelerbåndet eller lignende utfører dermed en svingebevegelse under innføringen av godset, hvorved dette blir kastet av på en ringformet bane. Istedenfor det ovennevnte fordelerbånd eller lignende kan

der imidlertid også på brobjelken anordnes en skrånende lede-skjerm eller lignende. Også i dette tilfelle vil man kunne benytte det ovennevnte teleskopiske innmatningsrør.

Det teleskopiske styrtrør blir som nevnt forbundet med brobjelken, fortrinnsvis ved at det tilsluttes dreieorganet som er lagret på denne. Forbindelsen mellom det teleskopiske styrtrør og brobjelken resp. dreieorganet som bærer skaveorganet, kan i den forbindelse skje via en dreiekobling, så øverste seksjon av dette teleskopiske styrtrør ikke deltar i dreieorganets dreiebevegelse.

For skaveorganet kan der anvendes forskjellige innretninger, som også kan være utformet slik at det ved reversering av deres arbeidsretning er mulig etter valg å føre det i siloen utkastede gods utover i retning mot siloveggen eller innover i retning mot det teleskopiske styrtrør, så der ved innføringen kan oppnås en jevn fordeling av det påfylte gods over silo-tverrsnittet og samtidig en plan overside av godsmassen. Dette muliggjør en full utnyttelse av siloens lagringskapasitet og dessuten også en rask omkobling fra inn- til utmatning og omvendt.

Som skaveorgan anvendes fordelaktig en utliggerskraper montert på det drevne dreieorgan som er forbundet med brobjelken via dreieforbindelsen. Men der kan også anvendes to diametralt motstående utliggerskrapere med sikte på vektbalansering og stor utmatningskapasitet. Utliggerskraperen resp. -skraperne blir hensiktsmessig forbundet med dreieorganet ved et ledd som muliggjør begrenset svingning i høyderetningen. Samtidig blir der på fordelaktig måte anordnet en koblingsinnretning som ved en på forhånd gitt maksimal svingevinkel av utliggerskraperen på f.eks. 5-8° gir et signal. Utsving av utliggerskraperen eller -skraperne oppover inntrer fremfor alt ved for sterk stivning av det lagrede gods, dvs. når utliggerskraperens transportytelse blir for liten ved gitt synkehastig-het. For her å unngå tungtveiende skader som følge av overpå-kjenninger blir der ved en på forhånd bestemt svingevinkel for utmatningsorganet ved hjelp av den o.vennevnte koblingsinnretning levert et signal som frakobler anlegget eller øker skraperkjedenes omløpshastighet.

For skaveorganet kan der med fordel også anvendes en roterende skavebjelke eller et skavehjul som er forsynt med skovl- eller plogskjærlignende skaveelementer anordnet i spiss vinkel til radien. Alt etter dreieretning kan godset med et slikt skaveorgan transporteres radialt utover eller radialt innover. Skavehjulets nav dannes hensiktsmessig av det ovennevnte dreieorgan ved dreieforbindelsen.

I det følgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere i forbindelse med utførelseseksempler som er anskueliggjort

på tegningen.

Fig. 1 viser i vertikalsnitt gjennom en silo en innretning ifølge oppfinnelsen til matning av siloen med rasdyktig gods og til utmatning av godset fra siloen. Fig. 2 er et grunnriss sett i retning for pilen II på fig . 1 . Fig. 3 viser innretningen på fig. 1 og 2 i et vertikalsnitt gjennom siloen, dreiet 90° i forhold til fig. 1. Fig. 4 viser i snitt tilsvarende fig. 3 en endret ut-førelsesform for matningsinnretningen. Fig. 5 viser likeledes i vertikalsnitt gjennom en silo et ytterliggere utførelseseksempel på oppfinnelsens gjenstand. Fig. 6 er et grunnriss i retning for pilen VI på fig. 5. Fig. 7 er et sideriss av en foretrukket utførelsesform for en fordelings- og skaveinnretning montert på dreieorganet.

På tegningen betegner 1 en rund silo som står som høysilo på ben 2 og er konstruert som storsilo for lagring av kornet, rasdyktig gods som f.eks. gips eller lignende. Til matning

av siloen 1 med rasdyktig gods tjener en matningsanordning,

og til utmatning av godset fra siloen er der i dens indre anordnet en utmatningsanordning.

Matningsanordningen omfatter en innmatningstransportør

4 som er anordnet stasjonært på oversiden resp. på taket 3

av siloen 1 og hensiktsmessig består av et matebånd, samt hvis avkastningsende 5 sitter over en åpning 6 i midten av taket 3. I det indre av siloen 1 sitter en stabil brobjelke 7 som strekker seg på tvers gjennom siloen og kan løftes og senkes vertikalt i siloen ved hjelp av et løfteverk, her bestående av flere vinsjer 8. Brobjelken 7 er ved endene ført sikret mot dreining i vertikalføringer 9 som sitter på siloveggen 10 og strekker seg hovedsakelig over hele den innvendige høyde av siloen. Vertikalføringene 9 dannes av føringsskinner utformet som ribber på siloveggen 10 eller festet på denne. Brobjelken 7 har ved hver ende en føringssko 11 utformet med et førings-spor 12 eller lignende for inngrep med vertikalføringen 9.

Av betydning er her at brobjelken 7 via vertikalføringene

9 er dreiningsfast avstøttet på siloveggen 10 og samtidig kan løftes og senkes i siloen ved hjelp av løfteverket 8.

På undersiden av brobjelken 7 er der via en dreieforbindelse 13 med vertikal dreieakse lagret et skaveorgan 14

som i utførelsesformene på fig. 1-4 består av to utliggerskrapere 15 som sitter omtrent i samme høyde og innbyrdes fluktende, og som i hvert sitt dreieledd 16 er lagret med mulighet for begrenset høydesvingning på et dreieorgan 17

som via dreieforbindelsen 13 er forbundet med brobjelken 7. Dreieorganet 17 kan dreies om siloens vertikale akse ved hjelp av et drivorgan 41 (bare vist på fig. 5 og 6), hvis drev 42

har inngrep med en tannkrans 43 på dreieorganet 17, hvorunder de to utliggerskrapere 15 utfører svingebevegelser over overflaten 18 av godsmassen i siloen. Hver av de to utliggerskrapere 15 er i nærheten av sin frie ytre ende avstøttet av en støtte-utligger 19 stivt forbundet med dreieorganet 17. De to utliggerskrapere 15 har som vanlig hvert sitt endeløse skraperkjede-bånd som er bestykket med skrapeklør og som på fig. 1 bare er antydet strekpunktert ved 20. Driften av skraperkjedebåndene

20 er reversibel, så de kan løpe i begge omløpsretninger.

Midt i siloen sitter en avgangssjakt for transport av godset ut av siloen 1. Avgangssjakten består av et teleskopisk styrtrør 21 som er anordnet sentralt i siloen og smalner fra silobunnen 23 mot brobjelken 7. Den seksjon 24 av det teleskopiske styrtrør 22 som har størst diameter, går gjennom en sentral åpning 25 i bunnen, og under dens utgangsåpning for gods sitter en utløpstrakt 26. Isteden kan det teleskopiske styrtrør 22 også ha sin nedre ende over en utmatningstransportør anbragt under silobunnen 23.

Den seksjon 27 av det teleskopiske styrtrør 22 som har minste diameter, er forbundet med dreieorganene 17 via en dreiekobling 28, her bestående av en dreietappforbindelse.

Men det er også mulig å forbinde den tynneste rørseksjon 27 dreiningsfast med dreieorganet 17 og skaffe en dreieforbindelse mellom denne rørseksjon 27 og neste rørseksjon 29. Den øvre rørseksjon 27 har en godsinnmatningsåpning som dannes av den øvre ende av denne seksjon, eventuelt av en åpning i dens vegg. Det teleskopiske styrtrør 22 er utformet slik at det er i stand til å følge de opp- og nedadgående bevegelser av brobjelken 7 og skaveorganet 14, men ikke deltar i svingebevegelsen av skaveorganet 14 om siloaksen.

På brobjelken 7 er der videre montert en godsfordelingsanordning som er etterkoblet den ovennevnte matetransportør 4. Fordelingsanordningen består av et fordelerbånd 30 som er anordnet på dreieorganet 17 og ifølge fig. 1-3 under en vinkel på omtrent 90° til utliggerskraperne 15, slik det fremfor alt er vist på fig. 2. Fordelerbåndet 30 kan ha form av et belte, et platebånd eller et annet slags avkastingsbånd. Som fig. 1 viser, har dreieorganet 17 et innvendig hulrom som opptar fordelerbåndet. Mellom avkastingsenden 5 av det øvre matebånd 4 og dreieorganet 17 er der anordnet et teleskopisk innmatningsrør 31 som kaster det tilførte gods ned omtrent midt på fordelerbåndet 30. Det teleskopiske innmatningsrør 31 er med den seksjon 32 som har minste diameter, fiksert i området for avkastingsenden 5 av matetransportøren 4, mens det med sine nedre rørseksjoner 33 som har større diameter,' går gjennom en sentral åpning i brobjelken 7, den f.eks. som dreiekrans utformede dreieforbindelse 13 og dreieorganet 17,

og nedentil med sin avgangsende sitter over fordelerbåndet 30. Det teleskopiske innmatningsrør 31 er likeledes utformet slik at det er i stand til å følge vertikalbevegelsene av brobjelken 7 ved å skyves ut og inn.

Under innmatningsfasen blir gods via matetransportøren

4 og det teleskopiske innmatningsrør 31 tilført sentralt ovenfra og ved hjelp av fordelerbåndet 30 kastet ned i siloen, hvorunder dreieorganet 17 og dermed fordelerbåndet utfører en dreiebevegelse om siloaksen, så det tilførte gods legger seg som en ringformet hop i siloen. Skraperkjedene 20 hos utliggerskraperne 15 blir drevet slik at de fører godset radialt utad over overflaten 18 av godsmassen og fordeler det jevnt, så der blir oppnådd en jevn fylling av siloen i kominasjon med en plan overflate 18 av godsmassen. Under matningen av siloen utfører brobjelken 7 sammen med utliggerskraperne 15 en langsom bevegelse oppover, noe som bevirkes ved hjelp av løfteverket 8. Da der takket være fordelingen av det tilførte gods unngås konisk opphopning av gods i siloen, lar siloens lagringsrom seg utnytte på gunstig måte.

Under utmatningen av det rasdyktige gods fra siloen

1 blir skraperkjedene 20 hos de to utliggerskrapere 14 drevet

slik i den motsatte retning at de fører godset henover overflaten 18 i retning mot midten av siloen. Derved blir først det ved doseringen dannede rom 34 rundt øvre teleskopseksjon 27 fylt opp med gods. Så snart det er skjedd, kommer det av skraperkjedene tilførte gods inn i åpningen i toppen av rør-seksjonen 27. Dette gods faller ned gjennom det teleskopiske

.styrtrør 21 og kan føres bort nedenfor silobunnen 23. Under godsutmatningen utfører brobjelken 7 med skaveorganet 14 en kontinuerlig nedadgående bevegelse som er avsluttet når skaveorganet når silobunnen. Som nevnt kan de teleskopiske rør 21 og 31 følge med i de opp- og nedadgående bevegelser. De krefter som opptrer ved innmatningen og utmatningen av gods under drift, blir via brobjelken 7 og vertikalføringene 9 overført til siloveggen 10. Det teleskopiske styrtrør 21 er

ikke belastet av de herunder opptredende krefter og tjener heller ikke som dreieføring for det om siloaksen svingbare skaveorgan 14. Via brobjelken 7 kan der fås god tilgjengelighet av innretningene i siloens indre. Det er å anbefale i siloens øvre område å anordne et fast gulv 35 som - som vist på fig. 2 - har et gjennombrudd 36 tilpasset omrissformen av brobjelken 7 og det på tvers av denne utragende fordelerbånd 30, så brobjelken 7 sammen med de komponenter som den bærer, kan føres gjennom åpningen 36 i gulvet 35 for å gjøre det mulig å utføre f.eks. reparasjons- og tilsynsarbeider fra gulvet.

Utførelsesformen på fig. 4 skiller seg fra den på fig. 1-3 bare ved at godsfordelingsanordningen som er etterkoblet matetransportøren 4, består av en takformig skrånende avviser-skjerm 37 som er festet på brobjelken 7 og griper over denne, så det gods som kastes inn i siloen 1 fra matetransportøren 4, via avviserskjermen 37 blir ledet ned på godsmassen i avstand fra senteret. Fordelerbåndet 30 og det teleskopiske innmatnings-rør 31 kan i dette tilfelle falle bort. Det nevnte gulv 35

er ved ytterkanten og innerkanten forbundet med henholdsvis siloveggen 10 og taket 3 ved stag 38.

Det sier seg selv at løftehastigheten av brobjelken

7 ved utmatning av gods må være avpasset etter transport-hastigheten av skaveorganet 14. Hvis der, som det særlig er tilfellet ved stivnet rasdyktig gods, inntrer en overbelastning av utliggerskraperne 15, kan disse svinges oppover i ubetydelig grad om leddene 16. Sammenkoblingen av støtteutliggerne 19

med utliggerskraperne 15 er f.eks. via bolter og langhull eller lignende utformet slik at disse svingebevegelser er mulige i små vinkler på f.eks. 5°. Når en på forhånd bestemt utsvingvinkel nås, blir det f.eks. via en vinkelgiver eller bryter eller lignende utløst et signal som enten stanser hele innretningen eller minsker løftehastigheten av brobjelken.

Utførelsesformen på fig. 5 og 6 skiller seg fra den

på fig. 1-3 i det vesentlige bare ved at der istedenfor et skaveorgan 14 dannet av utliggerskrapere 15 er anbragt et skavehjul 40 som kan dreies om siloens vertikale akse.

Skavehjulet 40 er via dreieorganet 17 og dreieforbindelsen

13 dreibart forbundet med brobjelken 7, som ved sine ender har føring på vertikalføringene 9 på siloveggen 10. Drivorganet 41 for skavehjulet 40 sitter på brobjelken 7. Driften skjer via drev 42 i inngrep med en tannkrans 43 på dreieorganet 17.

Skavehjulet 40 består av et ekehjul hvis nav dannes

av dreieorganet 17. På de radiale eker 44 er der i innbyrdes radial avstand anordnet plogskjærlignende skaveelementer 45

som består av fastsittende ledeblikk og, som vist i grunnriss på fig. 6, strekker seg slik under en spiss vinkel til radien og er slik innbyrdes forskutt på de på hinannen følgende eker 44 at godset under omdreining av skavehjulet 40 i pilretningen 46 blir transportert utenfra og innover i retning mot det teleskopiske styrtrør 22. Ved skiftning av dreieretningen for skavehjulet 40 blir godset derimot transportert radialt innenfra og utover i retning mot siloveggen 10, så det gods som blir kastet ovenfra på godsmassen, kan fordeles over godsets tverrsnittsareal ved hjelp av skavehjulet. I sentrum av skavehjulet sitter sigdformede ledeskovler 47 som befinner seg ovenfor det teleskopiske styrtrør 22 og fremmer overgangen av det fra skavehjulet 40 inntransporterte gods til det teleskopiske styrtrør 21.

Som det fremgår av fig. 6, kan gulvet 35 her være utformet slik at det bare dekker et segment av den sirkelrunde silo, nemlig utenfor svingeområdet for brobjelken 7. I tilfellet av gods som er stivnet i forholdsvis sterk grad, bør der til-ordnes skaveorganene en eller flere drevne freser som løser opp godset ved overflaten 18. På fig. 6 er der ved 48 antydet en slik dreven freser som her sitter på eken 44 hos skavehjulet 40.

Fig. 7 er et mer detaljert oppriss av en foretrukket utførelsesform for skave- og fordelingsorganene på dreieorganet 17. Til forskjell fra utførelsesformen på fig. 1-3 er der her på dreieorganet 17 bare lagret en eneste utliggerskraper

15. Avkastningstransportøren 30, som kaster det via det teleskopiske innmatningsrør 31 tilførte gods ned i siloen 1 og

fortrinnsvis består av et fordelerbånd av den omtalte art,

er her lagret slik på dreieorganet 17 i motsatt retning til utliggerskraperen 15 at den i det minste delvis oppveier dennes vekt, noe som er gunstig når det gjelder belastningsforholdene på dreieorganet 17, på dreieforbindelsen 13, på brobjelken 7 og på føringsskinnene 9.

Fortrinnsvis er avkastingstransportøren 30 ovenfor svinge-leddet 16 for utliggerskraperen 15 lagret som toarmet vektstang i et svingelager hvis horisontale leddakse er parallell med aksen for leddet 16. Den arm 51 av transportøren 30 som peker i samme retning som utliggerskraperen 15, er forbundet med den underliggende utliggerskraper 15 via et trykk- og strekkfast koblingsstykke 52. Tilkoblingsleddene for koblingsstykket 52 er betegnet med 56 og 57. Den arm 53 av transportøren som sitter på den annen side av svingelageret 50, støtter seg med et anslag 54 på et motanslag 55 på dreieorganet 17. Anordningen er her truffet slik at avkastingstransportøren 30 bare delvis oppveier vekten av utliggerskraperen 15. Dermed blir lastmomentet M1 på utliggerskraperen 15 i utmatningsdrift bare delvis utlignet av det motmoment M2 som utøves av trans-, portøren 30. Differansen mellom de to momenter M1 og M2 virker til å holde utliggerskraperen 15 nede på godset ved overflaten 18 av godsmassen. Hvis utliggerskraperen 15 under utmatnings-fasen, da den synker sammen med brobjelken 7, blir trykket opp under svingning i leddet 16, f.eks. i tilfellet av for hårdt resp. for sterkt stivnet gods, blir avkastingstrans-portøren 30 via koblingsstykket 52 svunget slik at dens anslag 54 løfter seg av fra anslaget 55 på dreieorganet 17. Den rela-tive bevegelse av de to anslag 54, 55 som opptar differanse-momentet M1 - M2 i normal drift, lar seg ved hjelp av et enkelt føle- eller koblingsorgan omforme til et f.eks. elektrisk koblingssignal som avbryter synkebevegelsen av brobjelken 7 ved passende styring av løfteverket 8 eller nedsetter dens hastighet.

Koblingsstykket 52 kan også ha innstillbar lengde for

å gjøre det mulig å innstille utliggerskraperen 15 i en svinge-posisjon som avviker fra horisontalen. For koblingsstykket 52 kan der benyttes en trykk- og strekkfast leddstang, i tilfellet av lengdeinnstilling en hydraulisk sylinder, en servo-motor med gjengespindel eller lignende.

Ved den foretrukne utførelsesform ifølge 7 blir det rasdyktige gods som skal innmates, kastet av ved den frie ende 58 av avkastningstransportøren 30 ned i siloen, fortrinnsvis i nærheten av dens vegg, så godset kan fordeles over silo-tverrsnittet ved hjelp av utliggerskraperen som fører det innover mot siloens midtakse. Utliggerskraperen behøver i den forbindelse ikke å skifte arbeidsretning. Det er å anbefale å forsyne avkastningstransportøren 30 med en tilleggs-motvekt 59 eller en holder for en slik motvekt, hvorved det ovennevnte differansemoment Ml - M2 kan tilpasses det respektive gods som skal oppbevares. Fortrinnsvis består anordningen 59 av en loddkasse som opptar en ballastvekt.

Ved de utførelseseksempler som er vist på fig. 2 og

6, er brobjelken 7 utformet slik at den strekker seg diametralt gjennom siloen og ved sine to motstående ender har føring med føringssko 11 på siloveggens vertikalføringer 9. Det sier seg selv at brobjelken 7 også kan bestå av en kors- eller stjerneformet bæreramme. Ved alle utførelsesformer som er vist på tegningen, er skaveorganene 14, som det ses, anordnet slik at de har sin avkastningsende ovenfor den åpne øvre ende av det teleskopiske styrtrør 21, hvor godset føres ovenfra og ned i det teleskopiske styrtrør. Dette styrtrør står ved fylt silo i godsmassen. Ved utmatningsarbeidet blir innskyvning av det teleskopiske styrtrør 21 fremtvunget av vekten av den påliggende brobjelke 7 med de påmonterte anordninger. Det kan være å anbefale å forsyne de enkelte rørseksjoner 22 av det teleskopiske styrtrør 21 utvendig med et overflatebelegg som motvirker heftning av godset og fortrinnsvis består av slitesterkt kunststoffmateriale med gode glideegenskaper,

som fremfor alt teflon eller lignende.

Claims (18)

1. Innretning til transport av rasdyktig gods i siloer, med en mateinnretning som kaster godset som skal oppbevares, inn i siloen, og med en utmatningsinnretning som fører godset ut av siloen og oppviser et skaveorgan som kan løftes og senkes ved hjelp av et løfteverk i siloen og ved hjelp av en drivanordning kan dreies om siloens vertikale akse, samt et teleskopisk styrtrør som er anordnet i siloen og ved sin øvre ende er forsynt med et godsinnløp og slik sammenkoblet med skaveorganet at det følger dettes vertikale bevegelser ved teleskopisk inn- og utskyvning, karakterisert ved at det teleskopiske styrtrør (21) er forbundet med en brobjelke (7) som strekker seg på tvers gjennom siloen (1) og ved sine ender er ført sikret mot dreining ved hjelp av vertikalføringer (9) på siloveggen, og som ved hjelp av løfteverket (8) kan løftes og senkes i siloen sammen med det på dens underside anordnede skaveorgan (14), som via en dreieforbindelse (13) med tilhørende dr ivanordning- (41) er forbundet med brobjelken (7) med mulighet for dreining i forhold til denne.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at brobjelken (7) bærer en godsfordelingsanordning (30, 37) , og at der mellom avkastningsenden (5) av en på siloens (1) overside anordnet matetransportør (4) og brobjelken (7) er anordnet et sentralt teleskopisk innmatningsrør (31) som ved sin nedre ende er forbundet med brobjelken (7).

3. Innretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at dreieforbindelsen (13) bærer skaveorganet (14) med et dreieorgan (17) som er lagret sentralt på brobjelken (7) og kan dreies av en drivanordning om siloaksen .

4. Innretning som angitt i krav 3, karakterisert ved at det teleskopiske styrtrør (21) er til-koblet dreieorganet (17).

5. Innretning som angitt i krav 4, karakterisert ved at det teleskopiske styrtrør (21) er forbundet med skaveorganets (14) dreieorgan (17) via en dreiekobling (28).

6. Innretning som angitt i krav 3, 4 eller 5, karakterisert ved at godsfordelingsinnretningen er anordnet på dreieorganet (17) nedenfor det teleskopiske innmatningsrørs (31) utgangsende.

7. Innretning som angitt i krav 6, karakterisert ved at godsfordelingsinnretningen består av et på dreieorganet (17) anordnet fordelerbånd (30) eller lignende, f.eks. et belte- eller platebånd.

8. Innretning som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at skaveorganet (14) består av minst én utliggerskraper (15) anordnet på dreieorganet (17), som er forbundet med brobjelken (7) via dreieforbindelsen ( 13) .

9. Innretning som angitt i krav 8, karakterisert ved at der på dreieorganet (17) er anordnet to diametralt overfor hverandre liggende utliggerskrapere (15).

10. Innretning som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at utliggerskraperen resp. -skraperne (15) er forbundet med dreieorganet (17) ved et ledd (16) med begrenset mulighet for svingning i høyderetning, og at der er anordnet en koblingsinnretning eller lignende som ved en på forhånd gitt maksimal svingevinkel av utliggerskraperen leverer et signal.

11. Innretning som angitt i et av kravene 2-10, karakterisert ved at avkastningstransportøren (30) er anordnet på dreieorganet (17) som en motvekt som i det minste delvis oppveier vekten av utliggerskraperen (15).

12. Innretning som angitt i krav 11, karakterisert ved at avkastningstransportøren (30), som bare delvis oppveier utliggerskraperens vekt, ovenfor utliggerskraperens (15) ledd (16) er lagret på dreieorganet (17) som toarmet vektstang i et svingelager (50) med ledakkse parallell med utliggerskraperens svingeakse, og at utliggerskraperen (15) er sammenkoblet med det overliggende avsnitt (51) av avkastningstransportøren (30) via et koblingsstykke (52), mens det avsnitt (53) av avkast-ningstransportøren, som ligger på den annen side av svingelageret (50), med et anslag (54) er avstøttet på et motanslag (55) på dreieorganet (17).

13. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at det trykk- og strekkfaste koblingsstykke (52) er lengdestillbart.

14. Innretning som angitt i krav 11, 12 eller 13, karakterisert ved at den nevnte koblingsinnretning oppviser et føle- eller koblingsorgan eller lignende, som ved avløftning av anslaget (54) fra motanslaget (55) utløser det nevnte signal som avbryter eller sinker brobjelkens (7) synkebevegelse.

15. Innretning som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved skaveorganet (14) består av en skavebjelke, et skavehjul (40) eller lignende, forsynt med plogskjærlignende skaveelementer (45) som skråner i spiss vinkel i forhold til radien.

16. Innretning som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at godsinnløpet dannes av den øvre ende av det teleskopiske styrtrør (21) og skaveorganet (14) er anordnet med sin avgangsende ovenfor den åpne øvre ende av det teleskopiske styrtrør.

17. Innretning som angitt i et av kravene 1-16, karakterisert ved at brobjelken (7) ved endene bærer glidesko (11), hvormed den har føring på førings-skinner som er anordnet på siloveggen og danner vertikalføringene (9 ) .

18. Innretning som angitt i et av kravene 1-17, karakterisert ved at det teleskopiske styrt-rørs (21) rørseksjoner (22) er forsynt med et belegg som for-hindrer heftning av godset og fortrinnsvis består av slitesterkt kunststoffmateriale med gode glideegenskaper, som fremfor alt teflon eller lignende.