NO861807L - Systemiske herbicidpreparater og fremgangsmaater for anvendelse derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører herbicidpreparater, og spesielt preparater som har herbicid kontaktaktivitet og forsterket systemisk herbicidaktivitet, og fremgangsmåter for anvendelse av slike preparater for å kontrollere vegetasjonen .

Både urea og svovelsyre anvendes for en lang rekke formål innenfor tallrike industrigrener som gjødningsstoffer, jordforbedringsmidler, kjemiske behandlingsmidler, kjemiske forløpere og reaktanter. De er i noen tilfeller nyttige i kombinasjon, spesielt innenfor jordbruket, når samtidig tilsats av urea og svovel til jorden er ønsket. Svovelsyre er kjent for å være cytotoksisk og har vært benyttet som et etter-emergens, kontaktherbicid på en rekke planter,

og er registrert av United States Environmental Protection Agency for eliminering av visse ugressplanter fra vekst-felter for løk og hvitløk.

En rekke systemiske herbicider er velkjente og er kommersielt tilgjengelige. Noen av disse, så som "Roundup", isopro-pylaminsaltet av N-(fosfonometyl)glycin, er relativt bredspektrede ved at de er aktive mot en lang rekke typer vegetasjon. Andre har et relativt begrenset spektrum av plantespecies. F.eks. kan noen systemiske herbicider så som 2,4-diklorfenoksyeddiksyre, kjent som 2,4-D, fortrinnsvis benyttes til å kontrollere løvtrær i nærvær av gresstyper. Andre, så som 2,2-diklorpropionsyre, kjent som Dalapon

og under andre navn, kontrollerer selektivt gress i nærvær av løstrær. Andre typer selektivitet er også tilgjengelig.

Systemiske herbicider er de som assimileres av mottagelig vegetasjon og deretter forflyttes til andre deler av planten enn de det kom i kontakt med. De cystemiske herbicidene avhenger generelt, om ikke alltid, av en slik forflytning for å utøve sin aktivitet. Når f.eks. et systemisk herbicid påføres på plantens bladverk, vil det assimileres under transpirasjon, eller på annen måte, og transporteres gjennom hele planten, slik at det eliminerer den uønskede vegetasjonen, med røtter og det hele.

Noen systemiske herbicider er effektive bare når de påføres på etablert, transpirerende vegetasjon og er kjent som etter-emergens herbicider. Andre som enten er aktive etter-emergens eller ikke, kan også være effektive før-emergens herhbicider. Før-emergens herbicider assimileres enten av plantefrøet før spiring, og/eller er stabile i jordsmonnet og går inn i frøbladet - det første bladet, bladparet eller den første kransen av blader som utvikles av frø-planteembryoet - og forflyttes deretter til og ødelegger alle deler av det spirende frøet før eller kort etter emergens. En rekke før- og etter-emergens systemiske herbidier er kjente, og deres kjemiske og herbicide egenskaper er beskrevet i "Farm Chemicals Handbook", som publiseres årlig av Far, Chemicals Magazin, Meister Publishing Company, Willoughby, Ohio.

Flere forskere har studert virkningene av å kombinere systemiske herbicider med visse kontakt (andre enn de som her er beskrevet), og har alle funnet at det systemiske herbici-dets aktivitet reduseres markert eller elimineres totalt når det benyttes i slike blandinger. Videre er alle de kjente systemiske herbicidene komplekse organiske forbind-elser som er kjemisk ustabile i nærvær av relativt konsentrert svovelsyre. Derfor kan de ikke benyttes i kombinasjoner hvori kontkakt-herbicid aktiviteten eller jordfor-bedringsegenskapene av svovelsyre kan være ønskelige.

Andre problemer som er forbundet med de på det nåværende tidspunktet tilgjengelige systemiske herbicidpreparatene innbefatter deres biotoptoksisitet, bestandighet i omrigiv-elsene, den høye prisen for påføring i effektive doser, mangelen på effektiv øyeblikkelig vegetasjonskontroll slik det oppnås med kontaktherbicider, begrenset effektivitet med noen mer resistente former for vegetasjon, og andre. Følgelig foreligger det et behov for forbedrede systemiske herbicidpreparater og fremgangsmåter for vegetasjonskontroll som gjør det mulig å minimalisere eller eliminere disse problemene.

Det er derfor et hovedformål ved foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe forbedrede herbicidpreparater, faste preparater som kan overføres til herbicidpreparater, og fremgangsmåter for anvendelse av slike preparater.

Et annet formål ved foreliggende oppfinnelse er tilveiebringelse av systemiske herbicidpreparater med forøket aktivitet for de innbefattede systemiske herbicidene.

Et annet formål ved foreliggende oppfinnelse er tilveie-bringelsen av herbicidpreparater og fremgangsmåter for anvendelse derav som i betydelig grad reduserer den mengden cystemisk herbicid som er påkrevet for å kontrollere uønsket vegetasjon, og som derved reduserer mengden systemisk herbicid som innføres i miljøet.

Et annet formål ved foreliggende oppfinnelse er tilveiebringelse av preparater som viser både betydelig kontakt og systemisk herbicid aktivitet og/eller fremgangsmåter for anvendelse derav.

Et annet formål er tilveiebringelse av preparater og fremgangsmåter for kontroll av uønsket vegetasjon og samtidig tilførsel av nærings-nitrogen og svovel til jorden.

Et annet formål er tilveiebringelse av preparater som inneholder betydelige mengder svovelsyre og et eller flere systemiske herbicider som er kjemisk stabile i sammensetningen .

Andre formål, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå for fagmannen på bakgrunn av den følgende beskriv-elsen, tegningen, og kravene.

Kort uttrykt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbedrede (1) flytende herbicidpreparater, (2) faste preparater som oppløses i vann slik at slike flytende herbicid-preparater dannes, og (3) fremgangsmåter for anvendelse av slike herbicidpreparater.

De nye flytende herbicidpreparatene er vandige oppløsninger av et eller flere kjemisk stabile, før- og/eller etter-emergens systemiske herbicider og en blanding av urea og svovelsyre, hvori molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger innenfor området fra ca. 1/4 til ca. 7/4, slik at minst ca. 25 vekt-% av svovelsyren er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet. Det kjemisk stabile, systemiske herbicidene (definert i større detalj nedenfor),

er herbicider som er tilstrekkelig stabile i nærvær av urea-svovelsyre blandingene til at de kan anvendes i preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse.

De nye faste preparatene er faste blandinger av et eller flere før- og/eller etter-emergens, kjemisk stabilt, systemisk herbicid, og en blanding av urea og svovelsyre, hvori mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/4 til ca. 7/4, slik at minst 25 vekt-% av svovelsyren er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet.

De flytende og faste preparatene kan også inneholde et

eller flere overflateaktive midler som er kjemisk stabile i nærvær av kombinasjonen av urea og svovelsyre. Overflateaktive midler forbedrer både dekningen av bladverket med og den herbicide aktiviteten for de vandige oppløsningene.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innbefatter påføring

av de nevnte flytende eller faste herbicidpreparatene på vegetasjon og/eller i jordsmonnet (når før-emergens aktivitet er ønsket) i doser som er tilstrekkelige til å kontrollere uønsket vegetasjon, frø, og/eller ikke-emergerte spirer.

Preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse har overraskende forsterker før- og etter-emergens, systemisk herbicid aktivitet med det resultat at betydelig mindre doser av et gitt herbicid kan anvendes for å oppnåd den samme graden av vegetasjonskontroll eller, alternativt, en høyere grad av vegetasjonskontroll oppnås med den samme påførte dosen. Disse preparatene og fremgangsmåtene tilveiebringer også kontakt-herbicid egenskaper og samtidig tilveiebringes nitrogen og svovel-næringsstoffer for de ønskede plantene. De muliggjør også anvendelsen av systemiske herbicider sammen med relativt konsentrert svovelsyre.

Den tilgjengelige kontakt-herbicid aktiviteten tilveiebringer øyeblikkelig vegetasjonskontroll mens den forbedrede systemiske herbicid-aktiviteten reduserer behandlingskostnadene, forbedrer vegetasjonskontrollen, reduserer både øyeblikkelige og gjenværende toksiske effekter for mennesker, og reduserer muligheten for herbicid-rester på innhøstede avlinger.

Foreliggende oppfinnelse kan lettere forstås ved referanse til tegningen, som er et ternært fasediagram for urea, svovelsyre og vann-systemet, og som viser isotermer ved flere forskjellige temperaturer, tilstedeværelsen av tre fremtredende autektiske punkter langs disse isotermene,

og grensene for sammensetningene som omfattes av foreliggende oppfinnelse og som anvendes ved fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye preparater med systemiske herbicid-egenskaper og fremgangsmåter for anvendelse av slike preparater for å kontrollere vegetasjonen. Preparatene kan være enten faste eller flytende,

og de inneholder et eller flere systemiske herbicider,

en kombinasjon av urea og svovelsyre hvori minst 25% av svovelsyren er tilstede som monourea-svovelsyre addisjons-

produktet, og eventuelt et overflateaktivt middel.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse kan benyttes

for øyeblikkelig og langvarig, før- og etter-emergens kontroll av i det vesentlige en hvilken som helst form for vegetasjon, spesielt ved egnet valg av den systemiske herbicid-komponenten eller komponentene. Øyeblikkelig vegetasjonskontroll ved kontaktavlivelse av mer resistente planter kan kreve høyere konsentrasjoner og/eller høyere tilførte doser av monourea addisjonsproduktet. Langvarig kontroll kan oppnås ved valget av en systemisk komponent som er spesielt aktiv for plantespecies som skal kontrolleres. Følgelig kan disse preparatene anvendes for både øyeblikkelig og langvarig kontroll av alle typer vegetasjon innbefattende de som vanligvis finnes i jordbruksfelt så som busker, kratt, klatrende planter og andre ugresstyper.

Eksempler på vegetasjon som kan kontrolleres ved disse fremgangsmåtene, med eller uten anvendelse av overflateaktive midler er: svart sennep (brassica nigra), krushøymole (rumex crispus), åkersvineblom (senecio vulgaris), "pineapple weed" (matricaria matricarioides), "swamp smartweed" (kelp, polygonum coccineum), taggsalat (lactuca scariola), lanse-bladet dvergkirsebær (physalis lanceifolia), kålmolke (sonchus oleraceus), blanksennep (sisymbrium irio), ugrasgullurt (amsinckia intermedia), "hairy nightshade" (en søtvier)

(solanum sarrachoides), gjetertaske (capsella bursa-pasto-ris), solvendel (helianthus annuus), tungras (polygonum aviculare), toppamarant (amaranthus hybridus), hestehamp (conyza canadensis), mykvitann (lamium amplexicaule), grønn-krokfrø (xanthium strumarium), møllekattost (malva parvi-flora), meldestokk (chenopodium album), "puncture vine"

(tribulus terrestris), vanlig portulakk (portulaca oleracea), "prostrate spurge" (vortemelk-familien) (euphorbia supina), "telegraph plant" (heterotheca grandiflora), "carpetweed"

(mollugo verticillate), stjerneknoppurt (centaurea solsti-tialis), maritistel (silybum marianum), tappgåseblom (anthe-

mis cotula), smånesle (urtica urens), svinemelde (atriplex patula), vassarve (stellaria media), nonsblom (anagallis arvensis), duskamarant (amaranthus retroflexus), "minner-slettuce" (en kjeldeurt) (montia perfoliata), "turkey mul-lein" (eremocarpus setigerus), gatemelde (chenopodium murale), meldeamarant (amaranthus blitoides), "silverleaf nightshade"

(en søtvier) (solanum elaeagnifolium), honningkarse (car-daria draba), "largeseed dodder" (cuscuta indecora), krok-snegleskolm (medicagopolymorpha), "horse purslane" (trian-thema portulacastrum), "field bindweed" (convolvulus arvensis), russisk knoppurt (centaurea repens), "flax-leaved fleabane" (conyza bonariensis), reddik (raphanus sativus), hvitamarant (amaranthus albus), "stephanomeria" (stephano-meriaexigua) "wild turnip" (brassica campestris), "buffalo goard" (cucurbita foetidissima), filtkongslys (verbascum thapsus), løvetann (taraxacum officinale), tistelkrokfrø

(xanthium spinosum), sikori (cichorium intybus), fennikel (foeniculum vulgare), orientsteinkløver (melilotus indical), giftkjeks (conium maculatum), "broadleaf filaree" (erodium botrys), moskustranehals (erodium moschatum), transhals (erodiumcicutarium), "ivyleaf morning-glory" (ipomea hederacea), "shortpot mostard" (brassica geniculata), smal-kjempe (plantago lacenolata), "sticky chickweed" (cerastium viscosum), "himalaya blackberry" (rubus procerus), vandre-veronika (veronica peregina), sitronmelde (chenepodium ambrosioides), "Spanich clover" (en tiriltunge) (lotus purshianus), "Australian brassbuttons" (cotula australia), kanadagullris (solidago californica), sitron (citrullus lanatus), orientsennep (sisymbrium orientale), "black nightshade" (en søtvier) (solanum nodiflorum), "Chinese thorn-apple" (datura ferox), tqrnbeiske (picris echioides), veg-tistel (cirsium vulgare), stivdylle (conchus asper), "tas-manian goosefoot" (chenopodium pumilio), eikemelde (chenopodium botrys), "wright groundcherry" (physalis acutifolia), "tomatillo groundcherry" (physalis philadelphica), byvorte-melk (euphorbia peplus), "bitter apple" (cucumis myriocar-pys, "indian tobacco" (nicotiana bigelovii), ormevindel

(ipomoea purpurea), vassgro (alisma triviale), rødt hønse-gress (polygonum lapathifolium), stivdylle (sonchus asper), "yellow nutsedge" (cyperus esculentus), "purple nutsedge"

(cyperus rotundus), lupin (lupinus formosus), og gresstyper fra familien Gramineae så som ettårig rye-gress, rappgress, kildegress, hønsehirse, bermudagress, svinvel, finntopp, dura o.l.

Den systemiske herbicid komponenten i preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, velges med sikte på den typen kontroll som er ønsket (dvs. før-emergens eller etter-emergens) og typen vegetasjon som skal kontrolleres, ifølge kjente kriterier for det systemiske herbicidet.

I tillegg bør det systemiske herbicidet være tilstrekkelig kjemisk stabilt i både de faste og flytende preparatene til å sikre at herbicidet opprettholder sin aktivitet i det tidsrom som er påkrevet for fremstilling, lagring, transport og anvendelse av preparatene. Stabiliteten av det systemiske herbicidet kan lett bestemmes ved å tilsette en mengde av det systemiske herbicidet til den urea-svovelsyre-sammensetningen hvori det skal anvendes, og overvåke kombinasjonen ved hjelp av kjernemagnetisk resonans (NMR) .-NMR kan benyttes for å overvåke frekvensen og størrelsen av spektraltoppene som er karakteristiske for en valgt kjerne i det aktuelle molekylet; dvs. det systemiske herbicidet. Vedvarende spektraltoppstørrelse og frekvens over et tidsrom på 5-6 timer indikerer stabilitet. Nedsatt størrelse eller en forskyvning i toppfrekvens forbundet med den valgte kjerne indikerer instabilitet, dvs. arrange-ment av det funksjonelle gruppene er modifisert.

Det systemiske herbicidet bør også fortrinnsvis være vann-oppløselig, selv om relativt vann-uoppløselige systemiske herbicider kan benyttes dersom et overflateaktivt middel eller mekanisk risting anvendes for å dispergere herbicidet gjennom oppløsningen. I det vesentlige alle systemiske herbicider er enten vannoppløselige eller er kommersielt tilgjengelige som dispersjoner eller oppløsninger i vann-dispergerbar olje, hvorav alle lett kan dispergeres eller er oppløselige i vann.

Egnede systemiske herbicider innbefatter alle før-emergens og etter-emergens systemiske herbicider som er kjemisk stabile og dispergerbare som beskrevet ovenfor. Slik betegnelsen her benyttes, refererer før-emergens og etter-emergens til planten som skal kontrolleres og ikke til en ønsket nyttevekst som er plantet eller som vokser i det behandlede området. Preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt fordelaktige når det anvendes systemiske herbicider som har etter-emergens aktivitet, dvs. systemisk herbicid-aktivitet mot etablerte planter, på grunn av den dramatiske forbedringen i etter-emergens, systemisk aktivitet som er tilgjengelig med disse preparatene og fremgangsmåtene. Eksempler på herbicider innbefatter følgende: Clorpropham, Propham, Oxyflourfen, Endothall, "Roundup" o.l.

Clorpropham, som også er kjent som "CHLORO IPC", "Furloe"

og under andre betegnelser, inneholder den aktive bestanddelen isopropyl-N-m-klorfenylkarbamat, fremstilt av PPG Indus-tries, Inc., og andre, og som har formelen:

Dette herbicidet har både før-emergens og etter-emergens aktivitet og er effektivt for kontroll av ugress i virknings-områder for alfalfa, limabønner og prydbønner, bløbær, transbær, gulrøtter, "ladino"-kløver, hvitløk, sågress,

løk, spinat, sukkerroer og flere andre vekster.

Propham, også kjent som IPC, inneholder den aktive bestanddelen isopropylkarbinilat som har formelen:

Dette herbicidet har også både etter-emergens og før-emergens aktivitet og er effektivt for kontroll av ugress i avlingsområder for alfalfa, lin, salat, rødkløver og blåkløver, "ladino", spinat, sukkerroer og flere andre vekster.

Oxyfluorfen, som selges under varemerkene "Goal", "Koltar" og andre, inneholder den aktive bestanddelen 2-klor-l-(3-etoksy-4-nitrofenoksy)-4-(trifluormetyl)benzen som har formelen:

Dette herbicidet er effektivt for både før- og etter-emergens kontroll av et bredt spektrum av ettårige gresstyper og bredbladet ugress i avlinger så som soyabønner, mais, bomull, frukttrær, druer, nøtter og en rekke tropiske planter og prydplanter.

Endothall, som selges under en rekke navn innbefattende "Accelerat", "Aquathol", "Hydout" og andre, inneholder den aktive bestanddelen 7-oksybicyklo(2,2,1)heptan-2,3-dikarboksylsyre, vanligvis som natrium-, kalium- eller amin-saltene, og som har formelen:

Endothall har aktivitet som både et før- og etter-emergens herbicid, bladfjerningsmiddel, uttørkingsmiddel, herbicid for vannplanter og vekstregulator, og benyttes som et avliv-ningsmiddel for slyngsøtvier, alfalfa og kløvertørkemiddel, hjelpemiddel for bomullshøst, og for sukkerroer og torv,

og som et herbicid for vannplanter og som et algicid.

Glyphosat isopropylaminsalt, markedsført under varemerket "Roundup", inneholder den aktive komponenten N-(fosfonome-tyl)glycin, isopropylaminsalt, som har formelen:

Glyphosat er et bredspektrum, etter-emergens, systemisk herbicid som er effektivt for kontroll av mange ettårige og flerårige gresstyper og gredbladede ugress, i tillegg til mange trær og buskvekstspecies, både på dyrket land og udyrket land. Det er i det vesentlige ikke-selektivt.

konsentrasjonen av den systemiske herbicidkomponenten i de flytende preparatene ifølge oppfinnelsen anvendt på vegetasjon eller jordsmonn, bør være tilstrekkelig høyt til at man oppnår den ønskede graden av før- og/eller etter-emergens kontroll ved dosene som anvendes. Dosene diskute-res nedenfor. Effektive konsentrasjoner kan bestemmes ved referanse til fabrikkantens anbefalinger og vil vanligvis tilsvare ca. 10-50%, vanligere ca. 25-50% av den anbefalte konsentrasjonen ved den doseringen som er anbefalt av fabrikkanten. Fabrikkantenes anbefalte konsentrasjoner

varierer i stor grad, avhengig av effektivteten av det spesielle systemiske herbicidet som anvendes, og kan variere fra ca. 0,1 til ca. 50 vekt-%, vanligvis ca. 0,2 til ca.

10 vekt-%.

Systemiske herbicid-preparater har vanligvis mye høyere konsentrasjoner av aktiv komponent når de fremstilles eller forpakkes for salg, og er utformet for fortynning før bruk. Dette gjelder også de systemiske herbicid-preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse. Følgelig er konsentrasjonene a<y>den systemiske herbicid-komponenten i preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, praktisk sett, begrenset bare av oppløseligheten eller dispergerbarheten av det spesielle systemiske herbicidet i konsentrerte oppløsninger av urea-svovelsyre-komponenten i preparatene ifølge oppfinnelsen.

De konsentrerte preparatene vil derfor vanligvis inneholde ca. 0,1 til ca. 10 vekt-%, fortrinnsvis ca. 0,1 til ca. 1 vekt-% av den systemiske herbicid-komponenten.

Konsentrasjonen av den systemiske herbicid-komponenten

som anvendes i de faste preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, bør være proporsjonalt høyere enn den som er ønsket i den oppløsningen som skal anvendes, for å sikre at en tilstrekkelig konsentrasjon vil være tilstede når det faste stoffet oppløses før anvendelse. F.eks. vil et fast urea-svovelsyre-preparat som skal oppløses slik at det dannes en vandig oppløsning inneholdende 5 vekt-

% av en kombinasjon av urea og svovelsyre, bli fortynnet med en faktor på 19:1. Følgelig bør det fatse preparatet inneholde ca. 19 ganger den konsentrasjonen av det systemiske herbicidet som er ønsket i oppløsningen på en vekt-% basis. Dersom det følgelig ønskes en oppløsning med systemisk herbicid-konsentrasjon på 0,1 vekt-%, bør det faste prepa ratet inneholde ca. 1,9 vekt-% av denne komponenten.

Blandingene av urea og svovelsyre som anvendes i preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, er reaksjonsprodukter av urea og svovelsyre, hvori minst 25% av svovelsyren er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet. De kan enten være faste stoffer eller vandige oppløsninger av slike blandinger. De fire-sifrede sammensetningsbetegn-elsene som her benyttes for urea-svovelsyrekomponenten, f.eks. 18-0-0-17, anvendes konvensjonelt innenfor jordbruks-industrien for å angi konsentrasjonen av nitrogen, fosfor, (som P2°5^'kalium (som ^0) ; og et fjerde element - i dette tilfellet svovel, uttrykt som elementet. Følgelig inneholder preparatet 18-0-0-17 18 vekt-% nitrogen avledet fra urea og 17 vekt-% svovel avledet fra svovelsyre. Ved å anvende atomvektene for nitrogen (14,01) og svovel (32,07) og molekylformlene og molekylvektene for urea, (60,06)

og svovelsyre (98,08), kommer man frem til at dette preparatet inneholder 38,6 vekt-% urea og 52,1 vekt-% svovelsyre. Fra differansen inneholder oppløsningen 9,3 vekt-% vann. Konsentrasjonene av svovelsyre og urea i alle andre preparater kan bestemmes ved den samme fremgangsmåten.

Urea-svovelsyre sammensetningene og noen av deres fysikalske egenskaper fremgår av det ternære fasediagrammet i tegningen. Fasediagrammet definerer de relative andelene i vekt-%

for hver av de tre komponentene - urea, svovelsyre og vann - ved et hvilket som helst punkt innenfor diagrammet. Ved hvert hjørne av trekanten består systemet utelukkende av den angitte komponenten. Følgelig er urea-konsentrasjonen ved urea-hjørnet 100% og avtar lineært til 0 langs en rett-linje fra urea-hjørnet til f^O-I^SO^grenselinjen, dvs.

den siden av trekanten som står overfor urea-hjørnet.

Det samme gjelder for de gjenværende to komponentene vann

og svovelsyre.

Diagrammet viser også isotermene for systemet ved -10°C, 0°C, 10°C, 25°C og 66°C. Isotermen ved 66°C er vist bare delvis nederst til venstre i diagrammet. Hver isoterm definerer sammensetninger som, dersom de avkjøles under den angitte temperaturen for den respektive isotermen,

vil utfelle komponenter i systemet. Imidlertid vil oppløs-

ningene underkjøles dramatisk, f.eks. så mye som 28°C eller mer, under uforstyrrede betingelser i fravær av podekrystal-ler, forurensninger osv., som fremmer krystallisasjon.

Som angitt ved mønstret av isotermene, blir systemer som

har et fastsatt forhold mellom urea og svovelsyre mer stabile ved lavere temperaturer, ettersom vannkonsentrasjonen økes. Dette gjelder gjennom største delen avfasediagrammet med unntak av området i nærheten av det høyere syreeutektiske punktet i den nedre høyre delen av fasediagrammet.

Tre fremtredende eutektiske punkter fremgår innenfor området av de illustrerte isotermene. Hvert eutektisk punkt repre-senterer en diskontinuitet i systemets respons, f.eks. avkrystallisasjonspunktet, på endringer i konsentrasjonen av oppløst stoff, og angir punkter av maksimal konsentrasjon av oppløst stoff for en gitt isoterm i områdene av fasediagrammet som er forbundet med disse eutektiske punktene.

Som angitt i tegnforklaringene på diagrammet, tilsvarer

det venstre eutektiske punktet på 10°C isotermen sammensetningene 29-0-0-9. Det eutektiske punktet i midten på den samme isotermen tilsvarer sammensetningen 18-0-0-17. Det høyre eutektiske punktet på -10°C isotermen tilsvarer 9-0-0-25, og sammensetningen mellom isotermene ved 10°C og 25°C mellom det midtre og det høyre eutektiske punktet, angitt ved en trekant, tilsvarer 10-0-0-19.

De kraftige horisontale linjene E-E<1>og F-F' i diagramme angir grensene for konsentrerte urea-svovelsyre-sammensetninger som er foretrukket, ut fra hensynet til fremstilling og forpakning før fortynning for anvendelse. Sammensetninger som faller under linjen E-E<1>har konsen- - trasjoner av oppløst stoff, dvs. urea og svovelsyre, på 50 vekt-% eller mer. Sammensetninger som faller under linjen F-F<1>plassert ved 25% vannlinjen, inneholder 75%

av en kombinasjon av urea og svovelsyre eller mer. Det

Det fremgår klart at de fire sammensetningene angitt i diagrammet, f.eks. 18-0-0-17, osv., inneholder mer enn 75 vekt-% oppløst stoff.

Kraftige linjer som er trukket mellom urea-svovelsyre-grensen (den nedre grensen av diagrammet) og hjørnet for rent vann, angir generelt de driftsmessige og foretrukne sammensetningene av kontaktherbicid ifølge foreliggende oppfinnelse, som også fremhever virkningen av det kombinerte systemiske herbicidet. Linjen Y definerer sammensetninger som har et urea/svovelsyre mol-forhold på 2/1. Denne linjen skjærer urea-svovelsyre-grensen ved et punkt svarende til ca. 55 vekt-% urea. Sammensetninger som faller til venstre for linjen Y inneholder ikke noe av monourea-svovelsyre addisjonsproduktet; de består av kombinasjoner av diurea addisjonsproduktet og overskudd urea. Slike sammensetninger har liten eller ingen kontaktherbicid aktivitet sammenlignet med monourea addisjonsproduktet, og virker ikke som synergister for de systemiske herbicidkomponentene ifølge foreliggende oppfinnelse. Sammensetninger som faller til høyre for linjen Y inneholder i det minste noe monourea addisjonsprodukt, og konsentrasjonen av dette addisjonsproduktet øker ettersom sammensetningen nærmer seg linjen X. Sammensetninger som faller på linjen X har urea/r^SO^mol-forhold på 1/1, og tilsvarer de hvori både urea og svovelsyre er tilstede bare som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet. Linjen X skjærer urea-^SO^grensen ved en ureakonsentrasjon på 38,0 vekt-%.

Sammensetninger som faller mellom linjene A og B er sammensetninger hvori minst 25% av svovelsyre er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet. I sammensetninger som faller på linjen A er 25% av svovelsyren tilstede som monourea addisjonsproduktet, og 75% er tilstede som diurea-svovelsyre addisjonsproduktet. I sammensetninger som faller langs linjen B, er 25% av svovelsyren tilstede i monourea addisjonsproduktet og 75% er tilstede som fri svovelsyre. Linjen A skjærer urea-svovelsyre grensen ved et punkt som svarer til 51,9 vekt-% urea; linje B skjærer den samme grensen ved 13,2 vekt-% urea.

I sammensetninger som faller mellom linjene C og D, er minst 50% av svovelsyren tilstede som monourea addisjonsproduktet. Linje C definerer sammensetninger hvori 50%

av svovelsyren er tilstede som monourea addisjonsproduktet, og 50% er tilstede som diurea-svovelsyre addisjonsproduktet. Sammensetninger som faller på linje D tilsvarer sammensetninger hvori 50% av svovelsyren er ikke-kompleks-dannet, fri svovelsyre. Linjene C og D skjærer urea-svovelsyre grensen ved punkter svarende til henholdsvis 47,9 og 23,4 vekt-% urea.

18-0-0-17 sammensetningen, og sammensetninger som ligger nær opp til denne, så som 17-0-0-17, er hensiktsmessige sammensetninger å fremstille for formålene ved foreliggende oppfinnelse. De har de høyeste konsentrasjonene av oppløst stoff som kan oppnås - ca. 90% urea og svovelsyre - for sammensetninger innenfor det ønskede området som har aksep-tabelt lave krystallisasjonspunkter, f.eks. 10°C. Avvik fra det nøyaktige 1/1 addisjonsproduktet, f.eks. sammensetningen 17-0-0-17, er i noen tilfeller ønskelig for å lette fremstillingen som diskutert nedenfor. Mens 17-0-0-17 sammensetningen har et urea-svovelsyre molforhold på ca. 1,05/1, er dette forholdet tilstrekkelig nært det foretrukne forholdet på 1/1, til å bringe sammenetningen innenfor det mest foretrukne sammensetningsområdet.

Det mindre kompromisset i urea-svovelsyre forholdet repre-sentert ved 18-0-0-17 og 17-0-0-17 sammensetningene, kan i noen tilfeller rettferdiggjøres ved det faktum at sammensetningene har krystallisasjonstemperaturer på 10°C, og 1/1 urea/svovelsyre molforhold ville inneholde bare ca.

85 vekt-% oppløst stoff. Følgelig tillater mindre variasjo-ner i molforholdet fremstilling av sammensetninger som ligger nærmere til det eutektiske punktet, som har samme krystallisasjonstemperatur og ca. 5% høyere konsentrasjon av oppløst stoff.

Urea-svovelsyre komponenten kan fremstilles ved omsetning av urea og svovelsyre og eventuelt vann, ved enten en por-sjonsvis eller kontinuerlig prosess. De mer konsentrerte oppløsningene, dvs. de som inneholder mindre enn 25 vekt-%, fortrinnsvis mindre enn 15 vekt-% vann, er spesielt foretrukne med hensyn på fremstilling og forsendelse. Urea-svovelsyrekomponenten er også fortrinnsvis i det vesentlige eller fullstendig fri for dekomponeringsprodukter fra urea og/eller svovelsyre, så som sulfaminsyre, ammoniumsulfamat, og/eller ammoniumsulfat, for å sikre at de foretrukne flytende og faste herbicid-preparatene ifølge oppfinnelsen også er frie for slike dekomponeringsprodukter. Slike urea-svovelsyre komponenter kan fremstilles ved omsetningen av fast urea og konsentrert svovelsyre med fremgangsmåtene beskrevet i US-PS 4.445.925.

Monourea-svovelsyre addisjonsproduktet som finnes i disse urea-svovelsyre-blandingene, fremmer aktiviteten av den systemiske komponenten. Liten eller ingen forbedring i systemisk herbicidaktivitet observeres når systemiske herbicider blandes med sammensetninger så som 29-0-0-9 som inneholder diurea-svovelsyre komplekset og ingen betydelig mengde av monourea-svovelsyre komplekset. Følgelig er de mest foretrukne preparatene de hvori i det vesentlige all urea og svovelsyre er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet. Sammensetninger som inneholder betydelige mengder av de andre komponentene kan benyttes, selv om de ikke er så aktive som de foretrukne sammensetningene.

Ureagert, fri svovelsyre er uønsket i de fleste tilfeller siden ikke er så effektiv som kontaktherbicid som monourea addisjonsproduktet på en ekvivalent syrebasis, den har liten eller ingen fordelaktig virkning på systemisk aktivi-

tet, den er mer korrosiv enn svovelsyre blandet med urea,

og den viser tendens til å reagere med noen av de systemiske herbicidene. Følgelig er, i både de faste og vandige preparatene, minst ca. 75%, vanligvis minst ca. 85%, og fortrinnsvis minst ca. 90% av svovelsyren tilstede som mono- og/eller diurea-svovelsyre addisjonsproduktet. Spesielt foretrukne preparater er preparater som inneholder i det vesentlige ingen fri svovelsyre; dvs. i det vesentlige 100% av svovelsyren foreligger blandet med urea som mono- og/eller diurea addisjonsprodukt. Siden videre monourea addisjonsprodukt er den mest aktive kombinerte formen for urea og svovelsyre, er minst ca. 25, vanligvis minst ca. 50, fortrinnsvis minst ca. 70, og mest fortrinnsvis ca. 80 til ca. 100% av svovelsyren tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet.

Monourea-svovelsyre addisjonsproduktet er et aktivt kontakt-herbicid, selv i svært fortynnede vandige oppløsninger og kan benyttes til å kontrollere en lang rekke typer vegetasjon, selv i fravær av andre herbicider. I tillegg til herbicid-aktiviteten har monourea addisjonsproduktet den fordelen at det forsterker aktiviteten av den systemiske herbicid-komponenten i preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse. F.eks. kan 17-0-0-17 sammensetningen som inneholder ca. 85 vekt-% urea og svovelsyre på en kombinert vektbasis, slik det fremstilles, fortynnes så mye som 200:1 med vann, slik at det dannes herbicidisk aktive oppløsninger som inneholder mindre enn 0,5 vekt-% oppløst stoff. Selv enda høyere fortynningsforhold kan anvendes, men er ikke foretrukket på grunn av vanskeligheten som er knyttet til påføring av en tilstrekkelig mengde av det aktive monourea-addisjonsproduktet på bladverket av vekster med svært fortynnede oppløsninger.

Selv om monourea addisjonsproduktet synes å dissosiere

til urea og svovelsyre i oppløsninger som inneholder betydelig mindre enn 0,5 vekt-% kombinert urea og svovelsyre, rekombinerer de dissosierte komponentene slik at det aktive

addisjonsproduktet oppstår på bladverket av behandlet vegetasjon. Dette skyldes antagelig fordampning av vann og derav følgende opp-konsentrasjon av urea og svovelsyre.

Selv om svært lave konsentrasjoner av monourea produkt, f.eks. 0,2% eller mindre, ikke tillater tilstrekkelige doser til at det kan tilveiebringes egnet kontakt-herbicid aktivitet i mange tilfeller, forsterker de fremdeles i betydelig grad aktiviteten av dens systemiske komponenten. Høyere konsentrasjoner av monourea addisjonsprodukt anvendes vanligvis når man ønsker å oppnå betydelig vegetasjonskontroll som et resultat av kontaktherbicid aktiviteten. Følgelig inneholder de påførte oppløsningene vanligvis

minst ca. 0,5, generelt minst ca. 1, og fortrinnsvis minst ca. 5 vekt-% urea og svovelsyre, basert på den samlede vekten av disse to komponentene.

De konsentrerte oppløsningene, f.eks. de som har urea-svovelsyre konsentrasjoner på 85% eller mer, er svært aktive kontakt-herbicider. Imidlertid er det vanskelig å påføre jevnt over bladverket på grunn av de relativt små dosene som er påkrevet og den relativt høye viskositeten.

Med disse faktorene i minnet, vil den påførte oppløsningen vanligvis inneholde ca. 0,5 til ca. 90, normalt ca. 1 til ca. 50, og fortrinnsvis ca. 5 til ca. 30 vekt-% urea og svovelsyre på en samlet vektbasis.

Det er foretrukket å fremstille oppløsninger som inneholder relativt høye konsentrasjoner av urea og svovelsyre, for å unngå håndtering og transport av betydelige mengder vann. Følgelig inneholder preparatene, slik de fremstilles, vanligvis minst ca. 50, og fortrinnsvis minst ca. 70 vekt-

% urea og svovelsyre på en samlet vektbasis.

De nyttige og foretrukne konsentrasjonene av urea og svovelsyre, og av mono- og diurea addisjonsproduktene relativt til hverandre, kan også uttrykkes ved urea/svovelsyre mol-forholdet. Dette forholdet vil være det samme i faste preparater ifølge oppfinnelsen som i vandige oppløsninger fremstilt ved å oppløse disse faste preparatene i vann,

og vil vanligvis ligge innenfor området fra ca. 1/4 til ca. 7/4, fortrinnsvis ca. 1/2 til ca. 3/2, og mest fortrinnsvis ca. 1/1 til ca. 3/2. Urea/svovelsyre mol-forhold innenfor området på ca. 1/1 til ca. 3/2 definerer preparatene som inneholder i det vesentlige ikke noe ikke-kompleks-dannende svovelsyre og hvori minst 50% av svovelsyren er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet.

En sammensetning som har et urea/svovelsyre mol-forhold på 3/2 inneholder 3 mol urea til 2 mol svovelsyre. Dersom det antas fullstendig reaksjon mellom urea og svovelsyre, (hvilket tilnærmet alltid er tilfelle), er 50% av svovelsyren tilstede som diurea-svovelsyre addisjonsproduktet og 50% er tilstede som monourea addisjonsproduktet. I en sammensetning som har et urea/svovelsyre forhold på 1/2,

er på tilsvarende måte 50% av svovelsyren tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet og 50% er uomsatt "fri" syre.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også inneholde et eller flere kjemisk stabile overflateaktive midler. Overflateaktive midler øker herbicid-aktiviteten for både den systemiske herbicid-komponenten og for urea-svovelsyre komponenten overfor mottagelig vegetasjon og utvider spektret av plantespecies som påvirkes av herbicid-preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse. Overflateaktive midler øker fukteevnen for de flytende preparatene ifølge oppfinnelsen for plantebladverket, spesielt for bladvert av planter som er dekket med en betydelig mengde voksaktig overhud, og letter fordelingen av disse preparatene på bladverket og på jordsmonnet ved spraying eller ved andre fremgangsmåter. Mange overflateaktive midler, spesielt ikke-ioniske overflateaktive midler, er ikke-reaktive og er tilstrekkelig stabile til å gi betydelig holdbarhet. Stabiliteten av det overflateaktive midlet kan bestemmes. ved NMR teknikken beskrevet ovenfor. Eksempler på klasser av stabile overflateaktive midler er ikke-ioniske midler så som alkylfenolpolyetylenoksydene, anioniske midler så

som de langkjedede alkylsulfåtene, og kationiske midler så som l-hydroksyetyl-2-heptadecenylgloksalidin. Av disse er de ikke-ioniske polyetylenoksydene spesielt foretrukket. Som et eksempel på spesielt foretrukne overflateaktive midler kan nevnes det ikke-ioniske overflateaktive midlet som markedsføres av Thompson-Hayward, Inc., under varemerket "T-MULZ 891".

Konesentrasjonen av det overflateaktive midler bør være tilstrekkelig til å øke den vandig oppløsningens fukteevne overfor bladverket. Forøket fukteevne forbedrer markert både graden og spektret for kontaktherbicid-aktivitet for monoure-svovelsyre addisjonsproduktet og forbedrer herbicid-aktiviteten for den systemiske komponenten.

Konsentrasjonen av overflateaktivt middel vil vanligvis

være minst ca. 0,05, generelt minst ca. 0,1, og fortrinnsvis minst ca. 0,2 vekt-% av den vandige oppløsningen slik den anvendes. Konsentrasjoner av overflateaktivt middel på ca. 0,2 til ca. 1 vekt-% er velegnet ved de fleste anvend-elser. Konsentrasjonen av overflateaktivt middel i de faste preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, bør være tilstrekkelig til å gi den ønskede konsentrasjonen i den vandige oppløsningen som fremstilles ved å oppløse det faste preparatet i vann, og kan bestemmes ved den samme fremgangsmåten som benyttes for å bestemme konsentrasjonen av den systemiske herbicid-komponenten i det faste preparatet ifølge oppfinnelsen som diskutert ovenfor.

De faste og flytende preparatene kan også inneholde et

eller flere av kjente hoved- og bi-næringsmidler for planterog/eller jordforbedringsmidler så som fosfor (fra fosfor-syre), magnesium, mangan, kalium, sink, bor, osv., fra

de respektive oksydene, hydroksydene, sulfatene, nitratene o.l. De kan også inneholder nitrogen og/eller svovel i tillegg til det som er tilstede i urea og svovelsyre. Eksempler på andre former for nitrogen og svovel som kan anvendes, er nitratene så som magnesiumnitrat, ammoniumfor-bindelser så som ammoniumfosfat, sulfater så som kalium-

og ammoniumsulfat, o.l. Konsentrasjonen av disse tilsatte hoved- og binæringsmidlene i de flytende og faste preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, bør være tilstrekkelig til å innføre den ønskede mengden av det valgte nærings-midlet til jorden.

Når alle de ovennevnte faktorene tas i betraktning, vil

de flytende herbicid-preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatte ca. 0,5 til ca.90, generelt ca. 1 til ca. 50, og fortrinnsvis ca. 5 til ca. 30 vekt-% av kombinasjonen av urea og svovelsyre (på en tørrvekt-basis); minst en herbicidisk effektiv mengde av den systemiske herbicidkomponentene; og eventuelt, minst ca. 0,5, generelt minst ca. 0,1, og fortrinnsvis minst ca. 0,2 vekt-% av et overflateaktivt middel som er stabilt i sammensetningen. De lavere konsentrasjonene av urea-svovelsyre komponenten foretrekkes for anvendelse på vegetasjon og/eller jordsmonnet, og de høyere konsentrasjonene foretrekkes for fremstilling, transport og lagring. Høyere konsentrasjoner av det overflateaktive midlet og de systemiske herbicidkomponentene foretrekkes i de konsentrerte oppløsningene av urea-svovelsyre komponenten for å sikre nærværet av effektive konsentrasjoner av alle komponenter ved fortynning med vann før anvendelse.

De faste preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder vanligvis minst ca.50, og fortrinnsvis minst ca.

80 vekt-% av urea-svovelsyre komponenten. De faste preparatene vil vanligvis inneholde minst ca. 20, generelt minst ca. 50, fortrinnsvis minst ca. 80 vekt-% av det foretrukne monourea-svovelsyre addisjonsproduktet. De inneholder også vanligvis tilstrekkelige mengder av det systemiske herbicidet og eventuelt overflateaktivt middel til å sikre nærværet av en effektiv konsentrasjon av disse to komponentene i vandige oppløsninger som fremstilles ved å oppløse de faste preparatene i vann før eller under kontakttrinnet med vegetasjonen eller jorden. Følgelig vil de faste preparatene inneholde minst ca. 0,1, vanligvis minst ca. 0,2,

og fortrinnsvis minst ca. 0,5 vekt-% av den systemiske herbicid-komponenten, hvilket er tilstrekkelig til å sikre nærværet av en effektiv mengde av denne komponenten i vandige oppløsninger som fremstilles ved å oppløse det faste prepa-aratet i vann. De faste preparatene kan inneholde en mengde av det eventuelle overflateaktive midlet som er tilstrekkelig til å tilveiebringe en effektiv konsentrasjon av overflateaktivt middel i vandige oppløsninger som fremstilles fra de faste preparatene iføleg foreliggende oppfinnelse. Konsentrasjonen av det overflateaktive midlet vil, når

det benyttes, tilsvare minst ca. 0,05, vanligvis minst ca. 0,1, og fortrinnsvis minst ca. 0,2 vekt-% av det samlede tørre preparatet.

De faste preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse som inneholder et eller flere systemiske herbicider, overflateaktive midler, og/eller tilsatte næringsstoffer, kan oppnås ved å krystallisere disse fra de respektive vandige oppløs-ningene. Det systemiske herbicidet (og overflateaktivt middel og/eller næringsmiddel når disse er tilstede), vil enten utkrystallisere ved tilnærmet samme temperatur eller vil oppfanges sammen med den krystalliserte urea-svovelsyre komponenten. Ved dette alternativet kan den systemiske komponenten, det overflateaktive midlet, og/eller nærings-midlet, tilsettes til den tørkede eller dampformede urea-svovelsyrekomponenten, ved en hvilken som helst blandings-teknikk etter krystallisasjon fra oppløsning.

Sammensetningen 18-0-0-17 krystalliserer ved 10°C. Sammensetningen 10-0-0-19 krystalliserer ved ca. 6°C, og sammensetningen 9-0-0-25 krystalliserer ved -10°C, som angitt ved krystallisasjonskurvene i diagrammet. Krystal-lisas jonspunkter for andre sammensetninger kan bestemmes fra diagrammet, eller ved avkjøling av den valgte oppløsnin-gen inntil krystallisasjon finner sted. Konsentrasjonene av overflateaktivt middel og systemisk herbicid-komponent som benyttes i disse preparatene påvirker ikke krystallisa-sjonspunktet i stor grad. Det krystalliserte materialet kan separeres fra den vandige supernatantfasen ved filtrer-ing eller ved dekantering av overskuddet av væske og tørking.

Siden lave krystallisasjonstemperaturer er påkrevet for

å separere den ønskede urea-svovelsyre komponenten fra de mer fortynnede oppløsningene, er det foretrukket å begynne med mer konsentrerte oppløsninger som har høyere krystalli-sas jonspunkter så som sammensetningen 18-0-0-17 som inneholder bare ca. 10% vann. Mer konsentrerte oppløsninger,

og de som har høyere krystallisasjonspunkter så som oppløs-ninger på krystallisasjonskurven ved 25°C, er enda mer foretrukket idet mindre avkjøling er påkrevet for å oppnå

en tilsvarende mengde av urea-svovelsyre komponenten.

I det vesentlige vannfrie faste preparater kan oppnås ved

å vaske den tørkede, krystalliserte urea-svovelsyre komponenten med et sterkt hydrofilt oppløsningsmiddel så som absolutt etanol eller aceton. 10-100 vekt-deler oppløsnings-middel pr. vekt-del oppløst stoff er vanligvis tilstrekkelig for dette formålet.

Den monourea-addisjonsprodukt-holdige komponenten er stabil ved værelsesbetingelser og har nigelisjerbart damptrykk opp til dekomponeringstemperaturen på ca. 150°C i fravær av vann. Disse komponentene dekomponerer nesten eksplosivt ved mye lavere temperaturer, f.eks. 80°C og lavere, i nærvær av vann. Den mest foretrukne faste sammensetningen består av 1/1 molart addisjonsprodukt urea/svovelsyre som har et smeltepunkt på ca. 38°C, og smeltepunktet for urea-svovelsyre komponenten øker ettersom urea/svovelsyre forholdet avviker fra 1:1 i en hvilken som helst retning på en måte som tilsvarer krystallisasjonskurvene i fig. 1. Dekomponer-ingstemperaturene for de vannfrie faste preparatene endrer seg ikke betydelig med sammensetningen.

De flytende herbicidpreparatene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved en hvilken som helst fremgangsmåte som er istand til å gi en oppløsning eller dispersjon av den systemiske herbicid-komponenten (og det overflateaktive midlet og andre additiver når disse er tilstede),

i en vandig oppløsning av urea-svovelsyre komponenten. Følgelig kan det systemiske herbicidet tilsettes til den konsentrerte urea-svovelsyre oppløsningen under eller straks etter dens fremstilling ved fremgangsmåten beskrevet i US-PS 4.445.925, eller det kan tilsettes til den fortynnede urea-svovelsyre oppløsningen før påføring av herbicid-preparatet på plantene og/eller jorden som skal behandles. Alternativt kan det cyctemiske herbicidet blandes med den mengden vann som er påkrevet for å gi en ønsket konsentrert eller fortynnet vandig oppløsning, før eller sammen med den faste eller konsentrerte vandige urea-svovelsyre komponenten. Naturlig vis oppløsning av de faste preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse som inneholder både urea-svovelsyre komponenten og den systemiske herbicidkomponenten i vann, også resultere i dannelse av de herbicidisk aktive flytende preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse bringes de nye flytende eller faste herbicidpreparatene omtalt ovenfor i kontakt med bladverket av planter som skal kontrolleres (når etter-emergens kontroll er ønsket) og/eller med jorden (når før-emergens kontroll er ønsket) ved å spraye, bestøve eller på annen måte fordele det flytende eller faste preparatet på bladverket og/eller overflaten av jorden. Når alternativt før-emergens kontroll er hoved-formålet, kan de flytende eller faste preparatene påføres under jordoverflaten ved injeksjon eller ved påføring på jordoverflaten under eller like før pløying, harving eller

andre fremgangsmåter for jordblanding.

Når de faste preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse påføres på bladverket eller på jorden (enten topisk eller under overflaten) som beskrevet ovenfor, bør man ta forholds-regler for å sikre blanding av det faste preparatet med vann, enten øyeblikkelig ved eller kort etter påføring. Dette kan lett oppnås ved en hvilken som helst av flere fremgangsmåter innbefattende før-fukting av bladverket og/eller jorden med vann, fukting av bladverket og/eller jorden kort etter påføring av de faste herbicidpreparatene o.l. Når det faste preparatet påføres på relativt tørt bladverk eller tørr jord, fuktes det fortrinnsvis med tilstrekkelig vann til å sikre dannelse av en vandig oppløsning av det systemiske herbicidet og urea-svovelsyre komponenten på bladverket eller i jorden i løpet av 24 timer, fortrinnsvis i løpet av 10 timer, og mest fortrinnsvis i løpet av 1 time etter påføring på jorden.

Ved den fremgangsmåten som idag er foretrukket, påføres

de nye flytende preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse direkte på bladverket, eller på jordoverflaten eller under jordoverflaten, fremfor å dannes in situ fra de påførte faste stoffene som beskrevet ovenfor. De vandige oppløs-ningene kan fremstilles på forhånd og påføres på bladverket, jorden, osv. som sådanne, eller de kan dannes in situ ved trinnvis eller samtidig tilførsel av to eller flere oppløs-ninger som når de blandes danner de nye preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse. Følgelig kan f.eks. en urea-svovelsyre oppløsning og en systemisk herbicid-holdig opp-løsning påføres trinnvis på bladverket eller jorden som skal behandles i respektive doser korrelert slik at det tilveiebringes en blanding som danner den ønskede oppløs-ningen in situ. Viktig er bare at vegetasjonen som skal behandles bringes i kontakt med de omtalte preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse. Tilsvarende kan det overflateaktive midlet, når dette anvendes, påføres i en separat

oppløsning og blandes in situ med urea-svovelsyre- og de systemiske herbicidkomponentene. Ikke desto mindre er anvendelsen av ferdige oppløsninger inneholdende alle de ønskede komponentene på det nåværende tidspunkt foretrukket, av enkelhets grunner og for å lette påføring og kontroll.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også anvendes for å eliminere uønsket vegetasjon fra felter som er

sådd med ønskede nyttevekster før vekstene emergerer, natur-ligvis forutsatt at den valgte systemiske herbicid-komponenten ikke viser før-emergens aktivitet mot de plantede vekstene enten før eller etter spiring. Kontakt-herbicid aktiviteten for urea-svovelsyre komponenten dissiperer raskt

ved eksponering i jordomgivelsene, dvs. i løpet av ca.

24 timer eller mindre. Følgelig skades ikke utplantede vekster når urea-svovelsyre komponenten påføres topisk, selv etter spiring, spesielt når herbicid-preparatet påføres minst 24 timer før emergens. herbicid-preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse påføres vanligvis i doser svarende til minst ca. 56, generelt ca. 56 til ca. 1120, og fortrinnsvis ca. 112 til ca. 560 kg pr. hektar av monourea-svovelsyre addisjonsproduktet.

Disse dosene tilsvarer minst ca. 56, generelt ca. 56 til 4480, og fortrinnsvis ca. 112 til ca. 2240 kg pr. hektar av kombinasjonen av urea og svovelsyre når det anvendes preparater ifølge foreliggende oppfinnelse hvori minst ca. 25% av svovelsyren er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet.

Høyere doser av preparater som avviker betydelig fra 1/1 urea/svovelsyre mol-forholdet er påkrevet for å oppnå samme graden av herbicid kontakt-effektivitet under ellers iden-tiske betingelser, dvs. ved tilsvarende doseringer med tilsvarende plantetyper. Den viktigste faktoren i dette henseendet er mengden av monourea-svovelsyre addisjonsprodukt som påføres på og tilbakeholdes på plantebladverket eller på eller i jorden i kontakt med plantefrøene. Følge-lig bør høyere doser anvendes når det påføres preparater hvori bare en del av svovelsyren er tilstede som monourea addisjonsproduktet, dvs. når en betydelig mengde av syren er tilstede enten som diurea-svovelsyre addisjonsproduktet eller som fri svovelsyre. Selv om fri svovelsyre har en viss herbicid aktivitet, er den mye mindre aktiv enn monourea-svovelsyre addisjonsproduktet på en ekvivalent svovel-syrebasis.

Dosen av den systemiske herbicid-komponenten bør være tilstrekkelig til at man oppnår den ønskede kontrollen av behandlet vegetasjon og/eller plantefrø, og kan være mindre enn anbefalt av fabrikkanten av den systemiske herbicid-komponenten på grunn av den synergistiske virkningen av urea-svovelsyre komponenten. Følgelig til den effektive dosen av det systemiske herbicidet være mindre enn ca.

50, vanligvis ca. 10 til ca. 50, og fortrinnsvis ca. 10

til ca. 25% av dosen som anbefales av fabrikkanten. Natur-ligvis kan høyere doser av det systemiske herbicidet anvendes, men er generelt ikke påkrevet. Den absolutte dosen av den systemiske herbicid-komponenten vil variere i stor grad fra 1 systemisk herbicid til det neste på grunn av store forskjeller i spesifik herbicid aktivitet for forskjellige systemiske herbicider. Spesifik herbicid-aktivitet, slik betegnelsen her benyttes, refererer til den absolutte mengden av et spesifikt herbicid som er påkrevet for å oppnå en gitt grad av vegetasjonskontroll. Størrelsen av forskjellen i spesifik herbicid aktivitet

som kan finnes mellom forskjellige systemiske herbicider, illustreres ved det faktum at "Roundup" er effektiv ved doser på noen få 100 g pr. hektar, mens 2,4-dinitrofenol må anvendes i doser av størrelsesorden 100 kg pr. hektar eller mer for å oppnå tilfredsstillende kontroll.

Dosene av urea-svovelsyre komponenten og av den systemiske herbicid-komponenten som er påkrevet for å oppnå den ønskede før- og/eller etter-emergens kontrollen, vil generelt ligge innenfor områdene omtalt ovenfor for disse to komponentene. Imidlertid kan den dosen av hver komponent som er best

egnet for å gi den ønskede graden og varigheten av kontroll, og den ønskede graden av selektivitet (når selektivitet er påkrevet), også bestemmes ved reelle drivhus- eller feltforsøk. Slike forsøk kan innbefatte en serie preparater som har forskjellige konsentrasjoner av hver aktiv komponent og/eller en serie av forsøk hvori det samme preparatet påføres på forskjellige felter av samme plantepopulasjon i en serie forskjellige doser. Dosen som er påkrevet for å eliminere de valgte plantene ved kontakt-herbicid aktiviteten av urea-svovelsyre komponenten alene, kan lett bestemmes ved å påføre et preparat inneholdende bare denne komponenten på prøver av bladverket som skal behandles, f.eks.

på separate, små områder innenfor det valgte feltet, i forskjellige doser, og deretter observere omfanget av planteavlivelsen. Når effektive konsentrasjoner og doser anvendes, observeres betydelig nekrose og visning i løpet av 10 minut-ter, og dette gir en egnet indikasjon på effektivitet.

Det fullstendige omfanget av planteavlivelsen vil ikke

bli synlig før etter ca. 2-24 timer. I de fleste tilfeller er forforsøk for å bestemme denne varigheten ikke påkrevet. Plantenekrose fremgår klart i løpet av 24 timer ved forsvin-ning, mørkfarging og/eller uttørking av plantevev. Hastig-heten for og graden av vegetasjonskontroll øker når dosen økes. Dosen er den viktigste variable så lenge som det påførte volumet ikke er for stort, slik at betydelige mengder drypper av bladverket.

Alternativt kan innledende forsøk utføres som beskrevet ovenfor, ved å anvende kombinasjoner av urea-svovelsyre komponenten og det valgte systemiske herbicidet i forskjellige konsentrasjoner og/eller forskjellige doser for å bestemme den optimale sammensetningen og doseringen for å kontrollere den aktuelle vegetasjonen.

Det bør ved påføring legges merke til at et større spektrum av plantespecies påvirkes av den systemiske komponenten i preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse på grunn av den synergistiske virkningen av monourea addisjonsproduktet. Denne faktoren bør holdet i minnet når det utformet og undersøkes preparater som inneholder selektive systemiske herbicider for selektiv eliminering av uønsket vegetasjon i nærvær av ønskede vekster. Det fulle omfanget av ugresskontroll og/eller skade på nyttevekster forårsaket av den systemiske herbicid-komponenten vil komme til syne i løpet av perioden angitt av fabrikkanten av det systemiske herbicidet, og vil variere fra et herbicid til et annet. F.eks. blir den fulle virkningen av glyfosat isopropylaminsalt, et bredspektret herbicid, ikke tydelig før etter ca. 6-7 dager. Derimot blir graden av kontroll som oppnås med 2,4-D synlig i løpet av 48 timer eller mindre.

Den beste kombinasjonen av variabler, dvs. systemisk herbicid type og konsentrasjon, dose, oppløsningskonsentrasjon, urea/svovelsyre mol-forhold, osv., for hele feltet, kan bestemmes ved fremgangsmåtene beskrevet ovenfor, eller ved andre forsøk som gjør det mulig å definere effektive eller optimale områder for disse variablene.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse som inneholder et eller flere overflateaktive midler, urea-svovelsyre komponenten, og et eller flere bredspektrede systemiske herbicider, kan anvendes for å sliminere i det vesentlige all vegetasjon fra det behandlede området. Selv mindre mengder overflateaktivt middel øker dramatisk kontaktherbicid aktiviteten for urea-svovelsyre komponenten og det spektret av plantetyper som den kontrollerer. Aktiviteten av denne komponenten øker ettersom konsentrasjonen av overflateaktivt middel øker, innenfor områdene omtalt ovenfor, til det punktet at preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse som inneholder en betydelig mengde av et overflateaktivt middel, f.eks. 0,1 vekt-% overflateaktivt middel, er i det vesentlige ikke-selektive. Følgelig kan de overflateaktivt middel-holdige preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, benyttes til å kontrollere mer resistente plantetyper, så som "volunteer" hvete og "Russian thistle", selv i fravær av en systemisk komponent som er effektiv for kontroll av slike plantespecies.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse som ikke inneholder noen betydelig mengde overflateaktivt middel, f.eks. mindre enn 0,05 vekt-% overflateaktivt middel, kan benyttes til selektiv kontroll av mottagelige planter i nærvær av mer resistente ønskede vekster, så som nyttevekster. Toleransen av vegetasjonen overfor overflateaktivt middel-frie preparater varierer betydelig fra species til species. Følgelig er f.eks. relativt lave doser påkrevet for å eliminere ormvindel, mens høyere doser og overflateaktive midler er påkrevet for å avlive mer xerophytiske planter, så som løk og hvitløk, hvor bladverket er beskyttet av en betydelig mengde voksholdig belegg eller overhud.

Bladverket og stilkene på i det vesentlige alle planter

er til en viss grad beskyttet av et voksholdig overhudlag, og graden av slik beskyttelse kan variere betydelig fra et species til et annet. Kontaktaktiviteten av urea-svovelsyre komponenten mot forskjellige plantespecies synes å korrelere med graden av beskyttelse som den voksaktige overhuden på en gitt plante gir. Følgelig kan virkningen av det overflateaktive midlet på kontaktaktiviteten være forbundet med det overflateaktive midlets evne til å trans-portere det aktive monourea-addisjonsproduktet og den systemiske herbicid-komponenten gjennom det beskyttende laget til plantens cellevev.

Eksempler på vekster som er tilstrekkelig tolerante for

de overflateaktivt middel-frie preparatene ifølge fore liggende oppfinnelse, som ikke inneholder en systemisk komponent som er utformet for å kontrollere slike vekster

er løk, (grønn og tørr løk), purre, sjalottløk, pipeløk, hvitløk, gressløk, bomull, brokkoli, blomkål, kål (rød og grønn), sikkorisalat, kinakål, "bok choy", torv, og noen kornprodukter så som hvete og bygg. Følgelig kan ugress kontrolleres i nærvær av disse og andre tålbare avlinger og planter med preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse som inneholder systemiske herbicider som ikke er toksiske overfor slike vekster.

Herbicid-preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse har tallrike fordeler sammenlignet med preparater og fremgangsmåter innen kjent teknikk. De forsterker dramatisk aktiviteten av både etter- og før-emergens systemiske herbicider og utvider spektret av plantetyper som kontrolleres ved den systemiske herbicid-komponenten. Følgelig reduserer de mengden av den systemiske herbicid-komponenten som er påkrevet for å oppnå en gitt grad av vegetasjonskontroll, eller omvendt, øker kontrollen som oppnås med en spesifik dose av den systemiske herbicid-komponenten. Ved å redusere mengden av det systemiske herbicidet som er påkrevet for oppnå den ønskede kontrollen av vegetasjonen, reduserer preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse både den øyeblikkelige og vedvarende toksisiteten av herbicid-preparatene for mennesker, dyreliv, og omgivelsene, og de reduserer den gjenværende toksisiteten som finnes på avlinger som er dyrket i områder behandlet med herbicid-preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse. Ved å redusere mengden av den systemiske herbicid-komponenten som er påkrevet for å oppnå den ønskede graden av vegetasjonskontroll, reduserer preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse, kostnaden forbundet med slik kontroll.Preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse viser betydelig kontakt-herbicid aktivitet (i tillegg til den systemiske aktiviteten) på grunn av kontakt-herbicid-aktiviteten for monourea-svovelsyre addisjonsproduktet som finnes i urea-svovelsyre komponenten. Det oppnås derved en større grad av fleksibilitet enn tilgjengelig med andre herbicid-preparater og fremgangsmåter for vegetasjonskontroll, idet preparatene ifølge oppfinnelsen kan benyttes for selektivt å eliminere uønsket vegetasjon som finnes i nærvær av mer resistent, ønsket vegetasjon så som i jordbrukdsvekster. Alternativt, ved egnet valg av doser og systemisk herbicid-komponent, kan preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes som bredspektrede, generelle herbicider for å kontrollere i det vesentlige alle former for vegetasjon i det behandlede området. Effektiviteten av de omtalte herbicid-preparatene og fremgangsmåtene,

og det spektret av plantetyper som de kontrollerer, kan økes ytterligere ved å anvende overflateaktive midler. Overflateaktive midler øker både kontakt-aktiviteten og

den systemiske herbicid-aktiviteten, og øker antallet plantetyper som kontrolleres av de nye preparatene og fremgangsmåtene .

De omtalte preparatene har ytterligere den fordel at de

kan anvendes som enten faste preparater eller flytende preparater, og de kan anvendes i enten konsentrert eller fortynnet form, derved oppnås enda større fleksibilitet ved valg av fremgangsmåter for påføring og behandling.

De nye preparatene og fremgangsmåtene tillater anvendelse

av komplekse organiske, systemiske herbicid-komponenter i nærvær av relativt konsentrert svovelsyre på grunn av det faktum at urea-svovelsyre-komponenten i disse preparatene svekker den destruktive aktiviteten av konsentrert svovelsyre overfor slike komplekse organiske molekyler. Disse preparatene og fremgangsmåtene har videre den fordelen at de resulterer i tilsats av betydelige mengder nærings-nitrogen og -svovel til jorden på grunn av den relativt raske omvandlingen av urea-svovelsyre komponenten til nærings-nitrogen- og -svovel ved kontakt med jordomgivelsene.

De resulterer også i tilsats av syre til jorden, hvilket utgjør en betydelig fordel, spesielt i kalkholdige jord-typer hvori nøytralisering av basiske jordkomponenter er

er ønsket.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av

de følgende eksemplene som illustrerer spesifike utførelser av oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Fire forsøksfelt på 2,4 hektar hver med en etablert ugresspopulasjon på grunnen av en kirsebærhage, innbefattende dylle, vassarve og kildegress, ble behandlet på bladverket med 470 liter pr. hektar av ufortynnet 17-0-0-17 inneholdende 12 g pr. liter av "Solicam" (også kjent som "Norflura-zon") som inneholder den aktive bestanddelen 4-klor-5-(metylamino)-2-(a,a,a-trifluor-m-tolyl)-3(2H)-pyridazinon. Denne behandlingen tilsvarte en "Solicam" dose på 5,6 kg

pr. hektar, og ga tilnærmet øyeblikkelig avgivelse av alle ugressspecies og 18 uker med systemisk kontroll indikerte fravær av reemergens av ugresset.

Eksempel 2.

Fire forsøksstykker på 2,4 hektar av ugresspopulasjonen beskrevet i eksempel 1 ble behandlet med 9 kg pr. hektar av "Solicam" (323 g pr. liter) i 280 liter pr. hektar vann. Denne behandlingen resulterte ikke i noen øyeblikkelig avlivelse. Systemisk kontroll ble observert etter 1 uke og fortsatte i 6 uker etter påføring, hvoretter ugressene igjen emergerte.

Eksempel 3.

To fire-hektar felter av en etablert populasjon av mykvitann, vassarv og flere ettårige gresstyper, på grunnen i en mandel-hage, ble behandlet ved bladpåføring av 280 liter pr. hektar av ufortynnet 17-0-0-17 inneholdende 16 g pr. liter, dvs.

4,5 kg pr. hektar "Surflan", kjent under navnet "Oryzalin", inneholdende den aktive bestanddelen 3,5-dinitro-N 4-dipro-pyl-sulfanilamid. Denne behandlingen resulterte i rask innledende avlivelse som det fremgår av den fullstendige

populasjonskontrollen av ugresset i løpet av 24 timer,

og 68 dager med systemisk kontroll.

Eksempel 4.

To fire-hektar felter av ugress-populasjonen beskrevet

i eksempel 3 ble behandlet med 6,7 kg pr. hektar, dvs.

24 g pr. liter "Surflan" påført i 280 liter vann pr. hektar. Denne behandlingen resulterte i systemisk kontroll etter 3 dager og effektiv kontroll i 40 dager hvoretter ugress-populas j onen reemergerte.

Eksempel 5.

To forsøksfelter på 2,4 hektar av en etablert ugresspopula-sj ) < av mykvitann, vassarv, åkersvineblom og revehale, på grunnen i en druevingård, ble behandlet ved bladpåføring av 235 liter pr. hektar av ufortynnet 17-0-0-17 inneholdende 9,6 pr. liter, dvs. 2,24 gr. pr. hektar av "Karmex", også kjent som "Diuron", inneholdende den aktive bestanddelen 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea. Denne behandlingen resulterte i rask innledende avlivelse indikert ved fullstendig kontroll av ugresspopulasjonen i løpet av 24 timer etterfulgt av 60 dager med systemisk kontroll før ugresset reemergerte.

Eksempel 6.

Fremgangsmåten fra eksempel 5 ble gjentatt ved bladpåføring av den omtalte 17-0-0-17 "Karmex" oppløsningen fortynnet med et like stort volum vann, slik at det ble tilveiebragt spray-volum på 560 liter pr. hektar. Denne behandlingen resulterte i innledende ugresskontroll i løpet av 24 timer, og 60 dager med systemisk kontroll.

Eksempel 7.

To forsøksfelt på 2,4 hektar av ugresspopulasjonen beskrevet i eksempel 5, ble behandlet ved bladpåføring av 4,5

kg pr. hektar, dvs. 16 g pr. liter "Karmex" i 280 liter vann pr. hektar. Denne behandlingen resulterte i tilsyne-

latende systemisk kontroll etter 24 timer, denne fortsatte i 42 dager før ugresset reemergerte.

Eksempel 8.

Seks forsøksfelt på 0,4 hektar med en etablert ugresspopulasjon bestående av dylle, løvetann, "malow", og "western henbit", på grunnen i en eplehage, ble behandlet ved bladpå-føring av 235 liter pr. hektar 17-0-0-17 inneholdende 3

g pr. liter av "Paraquat" 700 g pr. hektar fortynnet med et like stort volum vann. Denne behandlingen resulterte i rask innledende avlivelse, indikert ved fullstendig ugresskontroll i løpet av 24 dager, og 50m dager med fortsatt systemisk kontroll før ugresset reemergerte.

Eksempel 9.

Seks forsøksfelt på 0,4 hektar av ugresspopulasjonen beskrevet i eksempel 8 ble behandlet ved bladpåføring av 2,24

kg pr. hektar "Paraquat" fortynnet med 470 liter vann pr. hektar, dvs. 4,8 g pr. liter. Denne behandlingen resulterte i øyeblikke systemisk kontroll av alt ugress bortsett fra "malow", og fortsatt systemisk kontroll av alt ugress bortsett fra "malow" i 40 dager.

Eksempel 10.

Ceks forsøkfelt på 0,4 hektar med en etablert ugresspopulasjon innbefattende møllekattost, snegleskolme, dylle, mykvitann og "malow" på grunnen i en eplehage, ble behandlet på bladene med 235 liter pr. hektar av 17-0-0-17 fortynnet med et like stort volum vann, og innbeholdende 0,15 g pr. liter "Rounup"; dvs. en dose på 1,68 kg pr. hektar. Denne behandlingen resulterte i øyeblikke ugresskontroll i løpet av 24 timer og systemisk kontroll i 62 dager før ugresset reemergerte.

Eksempel 11.

Seks forsøksfelt på 0,4 hektar av ugresspopulasjonen beskrevet i eksempel 10 ble behandlet med bladpåføring av 4,48

kg pr. hektar "Roundup" fortynnet med vann slik at det

det oppsto sprayvolum på 470 liter pr. hektar, dvs. 9,58

g "Roundup" pr. liter spray. Denne behandlingen resulterte i innledende systemisk avlivelse og 55 dager med fortsatt systemisk kontroll før ugresset reemergerte.

Eksempel 12.

To 8-hektars felter med en etablert ugresspopulasjon innbefattende vassarv, åkersvineblom, ugressgullurt, nestle og revehale i hvilende alfalfa, ble behandlet ved bladpå-føring av 185 liter pr. hektar ufortynnet 17-0-0-17 inneholdende 3 g pr. liter, dvs. 560 g pr. hektar "Velpar",

også kjent som "Hexazinon", inneholdende den aktive bestanddelen 3-cykloheksyl-6-(dimetylamino)-1-metyl-l,3,5-triazin-2,4(1H,3H)-dion. Den samlede herbicindosen ble med hensikt holdt lav for å unngå skade på den hvilende alfalfa-avlingen. Denne behandlingen resulterte i 95% kontroll av alle ugress-species, og ingen detekterbar skade på alfalfa-avlingen hverken før eller etter reemergensen. Omfanget av den fortsatte systemiske kontrollen kunne ikke bestemmes på grunn av reemergens av alfalfa-avlingen.

Eksempel 13.

To 8-hektars felter av ugresspopulasjonen beskrevet i eksempel 12 ble behandlet ved bladpåføring av 840 g pr. hektar "Velpar" fortynnet med vann til sprayvolum på 185 liter pr. hektar, dvs. 4,5 g "Velpar" pr. liter. Denne behandlingen resulterte i 95% kontroll av vassarv og åkersvineblom, men mindre enn 10% kontroll av ugressgullurt, nesle og revehale.

Eksempel 14.

To 8-hektars felter med en etablert ugresspopulasjon innbefattende dylle, vassarve, kløver og revehale i hvilende alfalfa ble behandling ved bladpåføring av 185 liter pr. hektar ufortynnet 17-0-0-17 inneholdende 15,6 ml pr. liter "Furloe"; dvs. 2,92 liter "Furloe" pr. hektar. Som i eksemplene 12 og 13, ble herbiciddosen holdt lav for å unngå skade på den hvilende alfalfa-avlingen. Denne behandlingen resulterte i 80% kontroll av alle ugress-species.

Eksempel 15.

To felter på 8 hektar av ugresspopulasjonen beskrevet i eksempel 14 ble behandlet med.4 liter pr. hektar "Furloe" fortynnet med vann til sprayvolum på 185 liter pr. hektar; dvs. 21,88 ml "Furloe" pr. liter. Denne behandlingen resulterte i 70 vekt-% kontroll av dylle, vassarv og kløver,

men mindre enn 10% kontroll av revehale.

Eksempel 16.

En etablert ugresspopulasjon innbefatende vassarv, ugressgullurt, revehale, dylle og kløver, kan kontrolleres ved bladpåføring av 280 liter pr. hektar ufortynnet 17-0-0-17 inneholdende 18,75 ml pr. liter av "Furloe", dvs. 5,26 liter "Furloe" pr. hektar, og 0,2 vekt-% av det ikke-ioniske overflateaktive midlet markedsført av Thompson-Hayward, Inc., under betegnelsen "T-MULZ 891".

Eksempel 17.

Et fast herbicid preparat inneholdende et overflateaktivt middel og systemisk herbicid kan fremstilles fra en 18-0-0-17 oppløsning som har en krystallisasjonstemperatur på 10°C og som inneholder 38,6 vekt-% urea, 52,1 vekt-% svovelsyre, og 9,3 vekt-% vann. 18-0-0-17 oppløsningen avkjøles til en temperatur på 1°C for å krystallisere det oppløste stoffet som deretter separeres fra bulken av vann-fasen i en konvensjonell filterpresse som drives ved 1°C. Det fuktige faste stoffet vaskes trinnvis 5 gagner i 5

like store volumer aceton; 2 vekt-deler aceton pr. vekt-del av urea-svovelsyre komponenten anvendes i hvert vaske-trinn. Den resulterende, i det vesentlige vannfrie, urea-svovelsyre komponenten som har en sammensetning tilsvarende 19,8-0-018,7 blandet med Thompson-Hayward<1>s "T-MULZ 891" overflateaktivt middel og "Hexazinon" slik at det dannes et et endelig preparat som inneholder 0,6 vekt-% "T-MULZ

891" og 0,19 vekt-% "Hexazinon".

Eksempel 18.

Det faste preparatet fremstilt i eksempel 17 kan anvendes til å kontrollere en etablert ugresspopulasjon av åkersvineblom, ugressgullurt, revehale, vassarv, snegleskolm og dylle. Like vekt-deler av det beskrevne faste preparatet og vann blandes slik at det oppnås en vandig oppløsning som har sammensetningen 9,9-0-0-9,35 inneholdende 0,3 vekt-% "T-MULZ 891" overflateaktivt middel (4,8 g pr. liter), 0,095 vekt-% "Hexazinon" (1,56 g pr. liter). Det faste preparatet oppløses lett i vann. Den resulterende oppløs-ningen kan påføres på bladverket på den etablerte ugrass-populasjonen i en dose på 375 liter pr. hektar for å bevirke både kontaktherbicid-kontroll og systemisk herbicid-kontroll på alle ugress-species.

Claims (33)

1.H erbicid-preparat, karakterisert ved at det innbefatter urea, svovelsyre, og et systemisk herbicid som er kjemisk stabilt i preparatet og hvori mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/4 til ca. 7/4.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at urea og svovelsyre i kombinasjon utgjør minst ca. 1 vekt-% av preparatet, og at mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/2 til ca.

3/2.

3. Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/1 til ca. 3/2.

4. Preparat ifølge krav 1, 2 eller 3, k a r a k terisert ved at det systemiske herbicidet innbefatter et etter-emergens systemisk herbicid.

5. Preparat ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det innbefatter en herbicidisk effektiv mengde av et før-emergens systemisk herbicid.

6. Preparat ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det videre innbefatter et overflateaktivt middel som er kjemisk stabilt i preparatet.

7. Preparat ifølge krav 6, karakterisert ved at det innbefatter minst ca. 0,05 vekt-% av det overflateaktive midlet.

8. Preparat ifølge krav 6, k a r a k - tertisert ved at det innbefatter minst ca.

0,1 vekt-% av det overflateaktive midlet.

9. Preparat ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det innbefatter en fast blanding av urea, svovelsyre og systemisk herbicid, hvori urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 50 vekt-% av preparatet, og det systemiske herbicidet utgjør minst ca. 0,1 vekt-% av preparatet.

10. Preparat ifølge et hvilket som helst av kraven 1-8, karakterisert ved at det innbefatter en vandig oppløsning av urea, svovelsyre og systemisk herbicid, hvori urea og svoelsyre sammen utgjør minst ca. 1 vekt-% av preparatet, og mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/2 til ca. 3/2.

11. Preparat ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det er fritt for dekomponeringsprodukter av urea og/eller svovelsyre .

12. Preparat ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det er fritt for sulfaminsyre, ammoniumsulfamat og ammonium-sulf at .

13. Preparat ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at minst ca. 50% av svovelsyren er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsprodukt, og hvori urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 1 vekt-% av preparatet, og mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra 1/2 til ca. 3/2.

14. Fast, vannoppløselig preparat, karakterisert ved det innbefatter urea, svovelsyre og et systemisk herbicid som er kjemisk stabilt i preparatet hvori urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 50 vekt- % av preparatet, og mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra. ca 1/2 til ca. 3/2.

15. Preparat ifølge krav 14, karakterisert ved at det innbefatter minst ca. 0,05 vekt- % av et overflateaktivt middel som er kjemisk stabilt i preparatet, og et etter-emergens systemisk herbicid som er kjemisk stabilt i preparatet, hvori urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 80 vekt-% av preparatet, og mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/1 til ca. 3/2.

16. Fremgangsmåte for kontrollering av veksten av vegetasjon, karakterisert ved at den innbefatter at vegetasjonen bringes i kontakt med en herbicidisk effektiv mengde av en vandig oppløsning innbefattende et preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 1-15.

17. Fremgangsmåte for kontrollering av veksten av vegetasjon, karakterisert ved at den innbefatter at vegetasjonen bringes i kontakt med en herbicidisk effektiv mengde av en vandig oppløsning innbefattende urea, svovelsyre og et systemisk herbicid, hvor det systemiske herbicidet er kjemisk stabilt i preparatet, hvori urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 1 vekt- % av oppløsningen, og mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/4 til ca. 7/4.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16 eller 17, karakterisert ved at vegetasjonen bringes i kontakt med den vandige oppløsningen ved å påføre på vegetasjonen (a) en urea-svovelsyre oppløsning hvori urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 1 vekt-% av urea-svovelsyre oppløsningen, og hvori mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i områder fra ca. 1/4 til ca.

7/4, og (b) en systemisk herbicid oppløsning innbefattende en herbicidisk effektiv mengde av et systemisk herbicid, og urea-svovelsyre oppløsningen og den systemiske herbicido ppløsningen forblandes mens den befinner seg i kontakt med vegetasjonen, slik at den nevnte vandige oppløsningen dannes i kontakt med vegetasjonen, hvori andelene og sammensetningene av nevnte urea-svovelsyre oppløsning og den systemiske herbicid oppløsningen er korrelert med hverandre slik at den nevnte vandige oppløsningen dannes i kontakt med vegetasjonen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 16, 17 eller 18, karakterisert ved at urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 2 vekt-% av oppløsningen, mol-forholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/2 til ca. 3/2, mens ca. 50% av svovelsyren er tilstede som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet, og oppløsningen bringes i kontakt med vegetasjonen i en dose på minst ca.

56 kg pr. hektar basert på den samlede tørre vekten av urea og svovelsyre.

20. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 16-19, karakterisert ved at mol-forholdet mellom urea og svovlesyre ligger i området fra 1/2 til ca. 3/2, minst 50% av svovelsyren er tilstede i oppløsningen som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet, og oppløsningen bringes i kontakt med vegetasjonen i en dose på minst ca. 56 kg pr. hektar basert på vekten av monourea-svovelsyre addisjonsproduktet.

21. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 20, karakterisert ved at molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/2 til ca. 3/2, og oppløsningen bringes i kontakt med vegetasjonen i en dose svarende til (a) minst ca. 56 kg pr. hektar basert på vekten av urea og svovelsyre, og (b) ca. 50% eller mindre av fabrikkantens anbefalte dose for det nevnte systemiske herbicidet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at det systemiske herbicidet innbefatter et etter-emergens systemisk herbicid, og opp- løsningen innbefatter minst ca. 0,05 vekt-% av et overflateaktivt middel som er kjemisk stabilt i oppløsningen.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/1 til ca. 3/2, minst ca. 50% av svovelsyren er tilstede i oppløsningen som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet, oppløsningen bringes i kontakt med vegetasjonen i en dose på minst ca. 56 kg pr. hektar basert på vekten av urea og svovelsyre, og vegetasjonen innbefatte (a) planter som er mottagelige for den herbicide aktiviteten av nevnte monourea-svovelsyre addisjonsprodukt og/eller den herbicidiske aktiviteten av det systemiske herbicidet, og (b) planter som er resistente overfor herbicid aktiviteten av både monourea-svovelsyre addisjonsproduktet og det systemiske herbicidet, hvor det systemiske herbicidet innbefatter et etter-emergens systemisk herbicid som er selektivt for de nevnte mottagelige plantene, og den nevnte oppløsningen er i det vesentlige fri for overflateaktivt middel.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/2 til ca. 3/2, og urea og svovelsyre utgjør sammen minst ca. 2 vekt-% av oppløsningen, det systemiske herbicidet innbefatter et før-emergens systemisk herbicid, og oppløsningen bringes i kontakt med vegetasjonen ved å påføre oppløsningen på jorden i en dose på minst ca. 56 kg pr. hektar, basert på vekten av urea og svovelsyre.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at minst ca. 50% av svovelsyren er tilstede i oppløsningen som monourea-svovelsyre addisjonsproduktet, og oppløsningen påføres på jorden i en dose på minst ca. 56 kg pr. hektar basert på vekten av monourea-svovelsyre addisjonsproduktet.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 24 eller 25, karakterisert ved at oppløsningen bringes i kontakt med vegetasjonen ved å blande oppløsningen med jorden under jordoverflaten.

27. Fremgangsmåte for kontrollering av veksten av vegetasjon, karakterisert ved at den innbefatter at vegetasjonen bringes i kontakt med en herbicidisk effektiv mengde av et fast preparat inneholdende urea, svovelsyre og et systemisk herbicid som er kjemisk stabilt i preparatet, hvori (a) molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/4 til ca. 7/4, (b) preparatet bringes i kontakt med vegetasjonen ved å påføre preparatet på bladverket av vegetasjonen og/eller på jorden i nærheten av vegetasjonen, og (c) preparatet bringes i kontakt med vann mens preparatet befinner seg i kontakt med vegetasjonen.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 50 vekt-% av det faste preparatet, molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/2 til ca. 3/2, og det faste preparatet innbefatter minst ca. 0,1 vekt-% av det systemiske herbicidet.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 80 vekt-% av preparatet, molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger innenfor området fra ca.

1/1 til ca. 3/2, og preparatet innbefatter videre minst ca. 0,1 vekt-% av et overflateaktivt middel som er kjemisk stabilt i preparatet.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at urea og svovelsyre sammen utgjør minst ca. 80 vekt-% av preparatet, molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/1 til ca. 3/2, og det faste preparatet påføres på jorden.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert ved at det faste preparatet blandes med jorden før preparatet bringes i kontakt med vann.

32. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 27 til 31, karakterisert ved at det faste preparatet er fritt for sulfaminsyre og/eller ammoniumsulfamat.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 17 for selektiv kontrollering av veksten av vegetasjon, karakterisert ved at det systemiske herbicidet er et etter-emergens systemisk herbicid, molforholdet mellom urea og svovelsyre ligger i området fra ca. 1/1 til ca. 3/2, vegetasjonen innbefatter (a) planter som er mottagelige for den herbicidiske aktiviteten av blandingen av urea og svovelsyre og/eller den herbicidiske aktiviteten av nevnte etter-emergens systemiske herbicid, og (b) planter som er resistente overfor herbicid-aktiviteten av både blandingen av urea og svovelsyre og nevnte etter-emergens systemiske herbicid, og oppløsningen bringes i kontakt med bladverket av vegetasjonen i en dose som er tilstrekkelig til å kontrollere veksten av nevnte mottagelige planter, og util-strekkelig til i det vesentlige å inhibere veksten av nevnte resistente planter.