NO862181L - Brebaands-signal kringkastningssystem. - Google Patents

Abstract

Bredbånds-signal kringkastningssystem omfattende:. en krets (COD) til å kode video- og audiosignaler som danneren TV-kanal som skal sendes til en koplingsmatrise (MS) som fjernbetjenes av abonnenten, - en krets (MU1) til å multiplekse to eller flere TV-kanaler som skal samtidig sendes på abonnentens linje, hvilken kan være en koaksialkabel, en radioforbindelse eller et optisk fiber,. en krets til å motta signalene sendt på linjen, til å separere to eller flere TV-kanaler og utføre kanaldekoding ved å levere til abonnentens terminaler de korresponderende video- og audiosignaler (fig. 3).Systemet krever en enkelt koding og en enkelt dekoding av nB-(n+m)B typen på bredbåndssignaler, henholdsvis på utgangen fra signalkildene og på inngangen til abonnentens terminaler.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører telekommunikasjonssystemer mellom TV-tjenestesentra og abonnenter, koplet gjennom et kommunikasjonsnett og koplingssentraler, og nærmere bestemt vedrører den et bredbånds-signal kringkastningssystem. Nevnte signaler er vanligvis TV-signaler som leveres av forskjellige produsenter (slik som nasjonale eller private selskaper), biblioteker etc.

Fra produksjonssentra ankommer de til et TV-tjenestesenter, hvorfra de sendes til en bredbåndssentral, etter deres omdannelse til en form som er egnet for kopling og transmisjon. Transmisjonen utføres ved hjelp av et passende system som anvender optiske kabler, koaksialkabler eller radioforbindelser, for å nå abonnentene, selvfølgelig utstyrt med dekodere som kan rekonstruere det opprinnelige TV-signalet.

Foruten transmisjonssystemet mellom bredbåndssentralen og abonnentens hus, eksisterer transmisjonssystemer mellom tjenestesentra og koplings-sentralen, ved sentralen og hos abonnentene.

Et problem skal løses når man realiserer et bredbånds kringkastningssystem, som anvender allerede tilgjengelige apparater som opererer ifølge tilpasningsspesifikasjoner anbefalt av CCITT, er det store antallet av tilpasningskretser, generelt forskjellig fra hverandre, som er nødvendig for å opererere de tallrike transmisjonskodeomforminger som bredbåndssignaler må gjennomgå ifølge deres hierarktiske nivåer.

Særlig kreves omformninger på tjenestesenterets utgang, ved inngangen og utgangen både for bredbånds utvekslings og lang- og kortdistansetransmi-sjonssystemer, så vel som hos abonnentene.

Et slikt problem er beskrevet i en artikkel med tittel "Architectural and technology aspects of broadband switching", av H. Bauch og andre ved ISS '84 konferansen, avholdt i Firencze, Italia, 7.-11. mai 1984, og utgitt i avhandlingene ved sesjon 23 C, papir 1. Nærmere bestemt, i andre avsnitt, andre spalte på side 2, er det nevnt nødvendigheten av å generere en begrenset redundanskode så nær som mulig til kilden, hvor transmisjonstakten er lavere.

Nevnte problemer løses ved kringkastningssystemet som tilveiebringes av den foreliggende oppfinnelse, i hvilket en kanalkoder plasseres på utgangen fra hver bredbåndssignalkilde.

Den påfølgende behandling av disse bredbåndssignaler, slik som multipleksing og tilsvarende demultipleksing utføres uten noen virkning på den valgte kodelov ved kildenivået. Således anvendes et antall kodere som er lik det for bredbåndssignalkildene, i stedet for et antall lik det for abonnentenes terminaler.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et bredbånds-signal kringkastningssystem hvor TV- og audiosignaler, som kommer fra forskjellige produksjonssentra og biblioteker blir behandlet på passende måte og sendt til en omvekslingsmatrise. Således blir TV-kanalene som derved velges av abonnentene multiplekset og sendt på linjen og under mottakelse på ny omdannes til opprinnelige TV- og audiosignaler, kjennetegnet ved at det omfatter en krets for kanalkoding av bredbåndssignaler bestående av: en første serie-til-parallell omformer med en inngang og "i" utganger, styrt under lasting ved hjelp av et første klokkesignal med en frekvens lik sifferfrekvensen for videosignalet og under lesning ved hjelp av et andre klokkesignal som fås fra det første ved en deling

med "i" utført av en første deler,

en første omkaster (scrambler) for å unngå gjentakelse av lange sekvenser med konstante data, som opererer på "i" strømninger i

parallell levert av den første serie-til-parallell omformeren,

et antall "i" av serie-til-parallell omformeren med en inngang og "k"

utganger, styrt under lastingen av det andre klokkesignalet og under lesningen av et tredje klokkesignal utledet fra det andre signalet

ved hjelp av en deling med "k" utført av en andre deler,

en andre omkaster, som opererer på audiosignalstrømningen,

et FIFU lager, hvor audiodata skrives med klokkesignalfrekvensen for audiodata, og leses med frekvensen for nevnte tredje klokkingssignal,

en kodingskrets, til å utføre kanalkodingen av TV- og audiodata,

levert av nevnte "i" serie-til-parallell omformere og ved hjelp av nevnte FIFU lager, ifølge en i • k • B-»(i • k+p)B kode, hvor B betyr binær

og p er antallet av tilføyede bits (paritetskontroll, kodekrenkning,

etc),

et register for å huske de data som leveres av kodingskretsen og presentere disse på utgangen, på kommando fra det tredje klokke -

signalet,

en multiplekser til å kombinere til en kun parallell strømning,

bestående av (i • k+p) seriestrømninger, hvor begge strømninger leveres av registre hos to eller flere kretser av den angitte type og et

ramme -innretningsord,

parallell-til-serie omformer, utstyrt med (i*k+p) inngangsledninger og en utgangsledning, hvorved et digitalt TV-signal er tilgjengelig under serieform med kanalkoding til å bli sendt til nevnte omvekslingsmatrise.

En krets for multipleksing av en eller flere TV-kanaler som skal sendes, samt kretser for demultipleksing og dekoding av de mottatte signaler er også tilveiebragt ved oppfinnelsen.

De foregående og andre kjennetegnende ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå klarere av den etterfølgende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform derav, gitt i eksempelsform og ikke på en begrensende måte, og ved hjelp av de vedlagte tegninger.

Fig. 1 er et blokkskjema over kanalkodingskretsen som er betegnet

ved COD.

Fig. 2 er et blokkskjema over kretsen for multipleksingen av to TV-kanaler, betegnet med MUL

Fig. 3 er et blokkskjema over demultipleksings og dekodingskretsen.

I utførelsesformen som her er beskrevet vil det bli henvist til kodings og transmisjonsanordninger for bredbånds kringkastning.

Nærmere bestemt leverer de beskrevne anordninger på abonnentens anmodning en eller to TV-kodete kanaler med en bitfrekvens nær 70 Mbit/s.

Blokkskjemaet i fig. 1 vedrører en kanal-kodingskrets for TV-signaler, mottatt på inngangen på ledning 1. En slik krets, betegnet ved COD, kan levere på utgangen på ledning 2 et TV-signal sammen med det relative audiokodete under digital form i en seriestrømning, ved oven-nevnte bitfrekvens av ca. 70 Mbit/s. Video- og audiosignaler hentes fra de utenforliggende ledninger 1 og 3, med seriemessige datastrømninger ved henholdsvis bitfrekvenser av 31.680 Kbit/s og 2.048 Kbit/s. De to strømninger er ikke nødvendigvis synkrone, ettersom de kan synkroniseres etterpå ved hjelp av den foreliggende krets.

Klokkesignalet for video-signalet er tilstede på ledning 4, med frekvens lik 31.680 KHz, som deles med tre ved hjelp av en deler Dl, hvorved oppnås på ledning 5 et klokkesignal med en frekvens av 10.560 KHz. Det sistnevnte signalet anvendes til å styre en serie-til-parallell omformer SP1, for derved å oppnå på utgangene 6, 7 og 8 en parallell datastrømning med en bitfrekvens redusert til en tredjedel. For å unngå lange sekvenser med konstante dataverdier, følges omformeren SP1 av en omkaster (scrambler), betegnet med SCI.

Dens nærvær kan også være unødvendig hvis koden som adopteres etterpå er slik at sikres et lavt likestrømsnivå.

De tre ledningene 9, 10 og 11 på utgangen fra nevnte SC ankommer til tre serie-til-parallell omformere SP2, SP3 og SP4, styrt gjennom ledning 12 ved hjelp av klokkesignalet som leveres av en deler D2.

D2 mottar på inngangen og deler med fem signalet av ledningen 5, og leverer på utgangen på ledning 12 et klokkesignal med frekvens 2.112 KHz.

På hver utformerutgang er en parallell strømning så tilstede, bestående av frem datastrømninger med bitfrekvens redusert til en femtedel. Dette tillater bruken teknologier som er særlig fordelaktig ved fremstillingen av en integrert krets som realiserer den beskrevne krets, f.eks. CMOS standard-celle teknologi.

Selv datastrømningen som tilsvarer audiosignalet, som er tilstede på ledning 3, sendes sammen med klokkesignalet på frekvensen 2048 KHz, tilstede på ledning 16, til en omkaster SC2, for å unngå lange konstante sekvenser.

Seriestrømningen på utgangen fra SC2 synkroniseres med videodatastrøm-ningene som leveres av SP2, SP3 og SP4 gjennom et FIFU lager, betegnet med MF. MF mottar dataene på frekvensen for signal på ledning 16, dvs. med frekvensen 2.048 KHz, og leverer dem på ledning 17 med frekvensen for signalet tilstede på ledning 12, ved 2.112 KHz.

De 16 strømninger som er tilstede på utgangene SP2, SP3, SP4 og MF aksesskoderen CO, som opererer parallelt hver på frekvensen 2.112 KHz, tilføyer en mulig paritetsbit og en mulig som signallerer inversjonen av det sendte ord, når koden krever det, for å holde likestrømskomponenten konstant og begrense innholdet ved lave frekvenser.

Ordet som således kodes, bestående av 17 eller 18 bits, lagres i et register RE, styrt av signalet på ledning 12, og fremkommer på utgangen på forbindelsen 18.

En konstruksjon lik den foregående koples til forbindelsen 19 for å generere et TV-signal ved 70 Mbit/s og to audiokanaler ved 2.048 Kbit/s, hvorved oppnås de tilsvarende data kodet på forbindelsen 23.

Med tilføyelsen av et rammesynkronismeord på forbindelsen 20, oppnås tre datastrømninger som multiplekses i en multiplekser MU styrt av et klokkesignal på ledning 21 ved en frekvens som er noe høyere enn to ganger den som er tilstede på ledning 12.

Den parallelle strømning på utgangen fra MU aksesser gjennom forbindelsen 23 en parallell-til-serie omformer PS, styrt ved hjelp av et klokkesignal på ledning 22 ved en frekvens av ca. 70 MHz. På ledning 2 oppnås så en seriestrømning ved en bitfrekvens nær 70 Mbit/s, som kan sendes til bredbåndssentralen.

CO opererer på inngangsstrømninger ved hjelp av en kode av nB-+(n+m)B typen, hvor m er et lite tall med hensyn til n for derved ikke å øke for meget serie-strømningsbitfrekvensen.

Denne kode er gyldig for koaksial-kabel, optisk fiber og radioforbindelser, og tillater kontrolleringen av forbindelsesytelsen ved å detektere overvinningen av verdien som er forutsatt for den digitale sum, p.g.a. transmisjonsfeil.

Dessuten, ettersom den består av en blokk-konstruksjon, kan en lett multipleksing utføres både på ord og enkelt-bit nivå.

Med hensyn til fig. 2, betegnes COD kretsen i fig. 1, som koples ved hjelp av ledning 2 til en omvekslingsmatrise av romtypen MS.

MS er utstyrt med et visst antall innganger, tilsvarende et likt antall signaler, frembragt av kretsene av COD-typen, og med et visst antall utganger, rettet mot abonnentene, generelt anses antallet av utganger vesentlig høyere enn antallet av innganger.

Ved funksjon av tjenestene som tilbys abonnentene, blir to eller flere matriseutganger, som tilsvarer et likt antall TV-kanaler, levert til kretsen MU1, for derved å oppnå datastrømningen som skal sendes på abonnentens forbindelse.

Kretsen MU1 vist i fig. 2 på inngangene 30 og 31 to strømninger valgt gjennom MS og kodet av kretser lik COD.

Hver strømning omfatter en TV-kanal og to audiokanaler.

De aksesser to mulige rammeinnrettingskretser ATI og AT2, som leverer på sine utganger to strømninger med fasete ramme-innrettende ord. Dette tillater at en total seriestrømning kan oppnås ved hjelp av en enkel multipleksingsoperasjon, hvis lave frekvenskarakteristika er lik de for den eneste kodete kanalen.

Den korrekte lesning av data på ledningene 30 og 31 ved hjelp av kretsene ATI og AT2 oppnås ved å re-fase i blokker AF1 og AF2 klokkesignaler som ankommer på ledning 22 fra den homonyne ledning i den foregående figur.

Blokker ATI og AT2 består av et skiftregister og en enkel logikk som er egnet til detekteringen av ramme-innrettingsordet.

Blokker AF1 og AF2 består av en fasekomparator, som, på basis av differansen mellom fasen for signalet på ledning 22 og fasen for data-strømning på ledning 30 eller 31, omhyggelig styrer en forsinkelseslinje som opererer på klokkesignalet.

Derfor blir dataene omdannet påny til parallell form ved hjelp av to serie-til-parallell omformere SP5 og SP6.

De leverer på utgangene så mange signaler som signalene på utgangene 18 og 19 i fig. 1.

Som vist i fig. 2 blir dataene på utgangene fra ATI og AT2 seriemessig lastet inn i SP5 og SP6 med frekvensen for klokkesignalet som er tilstede på ledning 32 eller 33, på utgangen fra AF1 eller AF2. To frekvensdeler, betegnet med D5 og D6, deler klokkesignalene og leverer disse til omformere SP5 og SP6 for tidsstyring av utgangsdata, på forbindelsene 35 og 36.

Strømningene i parallell form, tilstede på forbindelsene 35 og 36, multiplekses av en multiplekser MU3 og leveres på utgangen på forbindelsen 37. Denne forbindelse, gjennom en påfølgende parallell-til-seriemessig omformning utført ved hjelp av en omformer PS5, leverer på ledning 42 en datastrømning som skal sendes til abonnenten. Omformeren styres av klokkesignaler som er tilstede på forbindelsen 38, som har en sekvens som er avhengig av linjesystemet. For å identifisere kanalsekvensen langs rammen og/eller å realisere en tjenestekanal, kan innrettingsordet modifiseres ved kombinerende logiske operasjoner.

Den første kanalen kan eksempelvis identifiseres som dannet av den første biten som følger det modifiserte rammeinnrettingsordet og de påfølgende bits i oddeposisjon, mens den andre kanalen klart dannes av

de øvrige -bits.

Modifiseringsoperasjonen utføres ved hjelp av blokken betegnet med IV, omfattende et register til å lagre rammeinnrettingsordet og en enkelt kombinerende logikk som mottar ordet og returnerer det behørig modifisert, f.eks. komplementert, på forbindelsen 41.

Kommandoen for å modifisere rammeinnrettingsordet kan være periodisk og automatisk, i tilfelle av kanalidentifisering, eller ved lav-takt kommando sendt over ledning 40, i tilfelle en tjenestekanal for fjern-styringsfunksjoner ønskes.

Kodete data, tilstede på ledning 42 på utgangen av omformeren PS5, aksesser en eventuell omkaster (scrambler) og derfor, gjennom en passende drivkrets for kobber-, eller optisk-kabel- eller radioforbind-elsene sendes til abonnenten.

Ifølge det foreliggende eksempel er direkte-koplet transmisjonstakten ca. 150 Mbit/s.

Ved abonnentens, dvs. ved forbindelsesenden, er der en egnet elektrisk eller optisk mottaker, for å levere datastrømningen med kanaltakten, med de tilsvarende synkroniseringssignaler. Nevnte signaler ekstraheres med en kjent fremgangsmåte fra den digitale strømning, som etterpå kan de-omkastes (descrambled), så snart den inverse operasjon er blitt utført under transmisjon.

Blokkskjemaet får kretsen til å dekode den mottatte datastrømning er vist

i fig. 3.

Data og synkronisme aksessledninger 50 og 51 er koplet til en serie-til-parallell omformer SP7 med to utganger koplet til ledninger 52 og 53. De binære strømninger som således oppnås sendes til to rammeinnrettingskretser AT3 og AT4 som detekterer rammeinnrettingsordet ved sammen-ligningen med en forutbestemt binær konfigurasjon. De opererer på en klokkefrekvens lik halvparten av frekvensen på ledning 51 og leveres på ledning 60 ved hjelp av en del-med-to krets D7.

En krets IU1 til å identifisere kodekrekning, bestående eksempelvis av komplementeringen av rammeinnrettingsordet, styrer gjennom ledning 54 en tidsvelger SE. Tidsvelgeren mottar på innganene 55 og 56 strømning-ene som leveres av rammeinnrettingskretsene og returnerer de to sendte kanalene til utgangene 57 og 58.

Ketsen IU1 hindrer enhver tvetydighet på kanalen som er tilstede på ledning 57 eller 58, ettersom den første kanalen nærmest det komplemen-terte innrettingsordet åpenbart er den første valgte kanalen. Denne tvetydighet ville være uunngåelig og bør løses på annen måte, i tilfellet av fraværet av identifiseringsinformasjon i rammen.

De to TV-kanalene som tilstede på ledningene 57 og 58 sendes så til to identiske kretser, av hvilke kun den ene som er koplet til ledning 57 er vist.

Klokke-frekvenssignalet, anvendt i rammeinnrettingsoperasjon og tilstede på ledning 60, styrer den riktige lasting av seriedatastrømningen som ankommer fra velgeren SE inn i et skiftregister som befinner seg i blokk AT5. Dette register oppviser et antall celler som er lik antallet av bits anvendt av transmisjonskoderen (CO i fig. 1), f.eks. 17 eller 18.

Registerdata blir så overført parallelt til et annet skiftregister som fortsatt befinner seg i AT5. Denne overføring styres av et klokkesignal som avhenger av den oppstådte identifisering av ramme-innrettingsordet ifølge kjente fremgangsmåter.

Den opprinnelige parallelle datastrømning er så tilstede på forbindelsen 61 på inngangen til demultiplekseren DE, som skal separere de to parallelle strømning som danner den opprinnelig strømning.

Klokkesignalet, ved hjelp av hvilket DE opererer, leveres av deler D8, som deler klokkesignalet som er tilstede på forbindelse 60 med antallet bits i parallell anvendt av koderen, hvorved oppnås en frekvens av ca. 35 MHz.

På utgangen, på forbindelsene 63 og 64, er der strømninger bestående av 17 eller 18 parallelle signaler, som går til to like deler av kretsen, hvor kun den ene som er koplet til forbindelsen 63 er vist.

Den neste blokken, dvs. dekoderen DEC, utfører kanaldekodingen, kontrollerer den adopterte kodingslov, for derved å tillate en feiltakt-måling, og dessuten separerer de bits som er knyttet til videosignalet fra de som er knyttet til audiosignalet.

Parallelle bits i videokanalen, oppdelt i tre grupper, er tilstede på utgangen på forbindelsene 65, 66, 67 og bits for audiokanalen på ledning 68.

Gjennom en parallell-til-serie omforming utført av de tre omformerne PS7, PS8, PS9, blir en parallell de-omkasting utført ved hjelp av DS1, og en endelig parallell-til-serie omforming utført ved hjelp av omformeren PS10, leverer de tre strømningene videosignalet på ledning 70.

En tids-basis krets BT låst på inngangsfrekvensen tilstede på ledning 51, leverer tidsstyringer for parallell-til-serie og de-omkastingsoperasjonene.

Der er nemlig på ledning 71 et signal med frekvens 10.560 KHz og på ledning 72 et signal med frekvens 31.680 KHz.

Ved hjelp av en passende de-omkaster DS2 blir også audiosignalet tilgjengelig på ledning 73.

Det er klart at hva som er blitt beskrevet er kun gitt i form av ikke-begrensende eksempel. Variasjoner og modifikasjoner er mulige uten å gå utenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelse.

Eksempelvis kan de ord som leveres av transmisjonskoderen bestå av et antall bits. Tidsstyringssignalfrekvensene kan være forskjellige, likesom delingsmodulusen for delingskretsene og forholdene mellom antallet av innkomne og utgående ledninger ved serie-til-parallell og parallell-til-serie omformerne også kan være forskjellige.

Claims (3)

1. En bredbånds-signal kringkastningssystem hvor TV-audiosignaler, som kommer fra forskjellige produksjonssentra og biblioteker ble på passende måte behandlet (COD) og sendt til en koplingsmatrise (MS), hvorved TV-kanalene som således velges av abonnentene blir multiplekset (MU1) og sendt på linjen og under mottak omdannes påny til opprinnelig TV- og audiosignaler, karakterisert ved at systemet omfatter en krets (COD) for kanalkoding av bredbåndssignaler bestående av: en første serie-til-parallell omformer (SP1) med en inngang (1) og "i" utganger (6, 7, 8), styrt under lasting ved hjelp av et første klokkesignal (4) med en frekvens lik sifferfrekvensen for video-signalet og under lesning ved hjelp av et andre klokkesignal som fås fra det første ved en deling med "i" utført av en første deler (Dl), en første omkaster (scrambler) (SCI) for å unngå gjentakelse av lange sekvenser med konstante data, som opererer på "i" strømninger i parallell levert av den første serie-til-parallell omformeren, - et antall "i" av serie-til-parallell omformere (SP2, SP3, SP4), med en inngang (9, 10, 11) og "k" utganger (13, 14, 15), styrt under lastingen av det andre klokkesignalet (5) og under lesningen av et tredje klokkesignal utledet fra det andre signalet ved hjelp av en deling med "k" utført av en andre deler (D2), en andre omkaster (scrambler) (SC2), som opererer på audiosignal- strømningen (3), et FIFU lager (MF), hvor audiodata skrives med klokkesignalfrek vensen for audiodata (16), og leses med frekvensen for nevnte tredje klokkingssignal, en kodingskrets (CO), til å utføre kanalkodingen av TV- og audio data, levert av nevnte "i" serie-til-parallell omformere og ved hjelp av nevnte FIFU lager, ifølge en i • k • B-+(i • k+p)B kode, hvor B betyr binær og p er antallet av tilføyede bits (paritetskontroll, kodekrenkning, etc), et register (RE) for å huske de data som leveres av kodingskretsen og presentere disse på utgangen, på kommando fra det tredje klokkesignalet, en multiplekser (MU) til å kombinere til en kun parallell strømning, bestående av (i • k+p) seriestrømninger, hvor begge strømninger leveres av registre (RE) hos to eller flere kretser av den angitte type (SP1, Dl, D2, SCI, SP2, SP3, SP4, SC2, MF, CO, RE) og et ramme-innretningsord (20), en parallell-til-serie omformer (PS), utstyrt med (i-k+p) inngangsled ninger og en utgangsledning (2), hvorved et digitalt TV-signal er tilgjengelig under serieform med kanalkoding til å bli sendt til nevnte omvekslingsmatrise.

2. Bredbånds-signal kringkastningssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at to eller flere TV-seriekanaler, levert til abonnenten, ekstraheres på en utgang hos nevnte koplingsmatrise (MS) og sendes til en multipleksingskrets (MV1), omfattende: to re-fasingskretser (AF1, AF2), bestående av en forsinkelseslinje som opererer på klokkesignalet som styrerer nevnte parallell-til-serie omformer (PS), og styrt av en fasekomparator, som sammen-ligner fasen for nevnte klokkesignal med det for datastrømningen hos TV-kanalen, to ramme-innrettingskretser (ATI, AT2), bestående av skiftregistre til å laste og lese seriedatastrømning i en passende tidsfase, bestemt ved en logikk for detektering av rammeinnrettingsordet, - to serie-til-parallell omformere (SP5, SP6) utstyrt med en inngang koplet til en av rammeinnrettingskretsene og (i* k+p) utganger, styrt under lasting ved hjelp av klokkesignaler levert av nevnte re-fasingskretser og under lesning av et klokkesignal oppnådd ved deling med (i-k+p) utført ved hjelp av to deler (D5, D6), - en multiplekser (MU3) som opererer på gruppene av (i • k+p) utganger fra serie-til-parallell omformere (SP5, SP6) og som oppnår en enkelt utgang (37) dannet av (i • k+p) ledninger, en parallell-til-serie omformer (PS5), til å omdanne (i* k+p) signaler på multiplekserutgangen til en enkelt seriestrømning (42) på bittakten for direktekoplet transmisjon, bestemt av et linje-klokkesignal (38), en logisk krets (IV), bestående både av et register, hvor ramme- innrettingsordet lagres, og av en kombinerende logikk som mottar nevnte ord fra registeret og returnerer det modifisert til nevnte multiplekser under en ekstern kommando (40).

3. Bredbånds-signal kringkastningssystem som angitt i krav 2, karakterisert ved at dekodingskretsen på den mottakende side består av: en serie-til-parallell omformer (SP7), med en inngang (50) og to eller flere utganger (52, 53) for å omdanne seriestrømningen, mottatt fra linjen, ifølge frekvensen for et klokkesignal ekstrahert fra serie-strømningen, to eller flere innrettingskretser (AT3, AT4), som foretar sammen- ligningen mellom strømningene mottatt av serie-til-parallell omformeren (SP7) med forutbestemte binære konfigurasjoner, en deler (D7) som deler med to eller mer frekvensen for klokke signalet ekstrahert fra seriestrømningen og leverer et fjerde klokkesignal på hvilket rammeinnrettingskretsene opererer, en krets til å detektere kodekrenkninger (IV1), hvilken ved gjen- kjennelse av det modifiserte ramme-innrettingsordet, levert av rammeinnrettingskretsene, genererer et tilsvarende signal, en tidsvelger (SE), med to eller flere innganger (55, 56) og to eller flere utganger (57, 58), styrt av det signal som leveres av kretsen for kode-krenkningsdetekteringen, som presenterer på hver utgang en av de TV-sendte kanaler, en tredje ramme-innrettingskrets (AT5) med en inngang koplet til en av utgangene på tidsvelgeren, og (i*k+p) utganger, idet tidsramme-fasen oppnås gjennom nevnte fjerde klokkesignal (60), en demultiplekser (DE) som mottar den parallelle strømning som leveres av den tredje rammeinnrettingskretsen (AT5) og deler den i to eller flere parallelle strømninger (63, 64) ved en frekvens som bestemmes av et femte klokkesignal, en deler (D8) som deler med (i • k+p) det fjerde klokkesignalet og leverer det femte klokkesignalet (62), en dekoder (DEC) til å dekode en av de parallelle strømninger levert av demultiplekseren, ifølge en (i • k+p)B-»i • k • B kode hvorved oppnås en audioseriestrømning og "i" parallelle videostrømninger som omfatter hver "k" seriestrømninger, "i" parallell-til-serieomformer (PS7, PS8, PS9), hver med "kM inn ganger og en utgang, og styrt av et sjette klokkesignal, en tids-basis krets (BT), til å generere det sjette klokkesignalet på en frekvens lik l/i • k ganger frekvensen for klokkesignalet som er ekstrahert fra seriestrømningen (51) og et syvende klokkesignal på en frekvens lik "i" ganger det for det sjette klokkesignalet, en første de-omkaster (descrambler) (DS1), som opererer på "i" seriestrømninger levert av parallell-til-serie omformere (PS7, PS8, PS9) på frekvensen for nevnte sjette klokkesignal, en andre de-omkaster (descrambler) (DS2) som opererer på serie- strømning av audiodata, en parallell-til-serie omformer (PS10) som mottar "i" seriestrømninger levert av den første deomkasteren og omdanner dem til en enkelt seriestrømning av videodata lik de opprinnelige, ved frekvensen for det syvende klokkesignalet.