NO863208L - Munnrensingsopploesning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en munnresningsoppløsning, som skal forhindre dannelsen av tannstein, såvel som anvendelsen av den aktive forbindelsen som inneholdes i munnrensingsoppløsningen.

Tannstein er en fast, hard avsetning som dannes på overflaten av tennene og som gir bakteriefloraen i spyttet et utmerket beskyttet miljø, hvorfra noen bakterier er istand til å forårsake tannsykdommer så som karies og forskjellige typer gingivitt. I det første trinnet krever dannelsen av tannstein at det er festet såkalt plakk på tannoverflatene. Slikt plakk er en porøs masse bestående av organiske materialer, i denne massen kan kalsium- og fosfationer som er diffundert fra spyttet reagere til forskjellige kalsiumfosfater, hvorved strukturen av plakket forsterkes og herdes ved virkningen av krystallisasjonsreaksjoner for fosfater til tannstein.

Siden tannsykdommene omtalt ovenfor forårsakes av aktiviteten av noen nedbrytende bakterier i overflatedelen av tennene og i fordypningene har undersøkelser og tiltak hittil vært tilnærmet utelukkende konsentrert om å forhindre og stoppe bakterieaktiviteten. Dette har vanligvis funnet sted ved hjelp av munnrensing, hvorved forskjelige baktericide midler har vært tilsatt til renseoppløsningen. Selv om noen additiver, såsom f.eks. klorheksidin, har hatt en positiv virkning, har det imidlertid ikke vært mulig å løse disse problemene på denne måten. I løpet av det siste tiåret har det, ved hjelp av fluor-holdige tannpastatyper og munnskyllemidler, og fremfor alt ved fluorering av drikkevann, vært mulig å redusere forekomsten av karies betydelig. Men selv på denne måten har det ikke vært mulig å forhindre forekomsten av nevnte tannsykdommer i tilstrek-kelig grad. Som en ny mulighet er det foreslått utvikling av en vaksine som ville forhindre genereringen av det mest nedbrytende av bakteriene som opptrer i munnen - streptococcus mutans. Slike forsøk befinner seg i begynnelsesfasen<1>), slik at man ikke vil vite noe om resultatene på mange år. Videre er det registrert at nevnte bakteriespecies ikke er det eneste som kan produsere karies.

Oppfinnelsen som skal beskrives i det følgende er konsentrert om forebyggelsen av en av de grunnleggende faktorene som forårsaker disse sykdommene - dannelsen av tannstein. Oppfinnelsen er basert både på langvarige forsøk og på en oppfatning av hvordan dannelsen av tannstein begynner og utvikler seg.

Ifølge denne oppfatningen er en faktor som går forut for dannelsen av tannstein, dannelsen av såkalt plakk på tannoverflatene. Som angitt ovenfor dannes plakk delvis av organiske proteiner som inneholdes i væsken i munnhulen, delvis "ved innvirkningen av polysakkarider som frembringes av bakteriene som finnes i plakken"<re>^-<1>).

På grunn av den porøse strukturen kan plakken absorbere både forskjellige bakterier og oppløselige ioner osm finnes i væsken i munnhulen, av disse ionene er kalsium og fosfationer de viktigste. Under egnede betingelser kan kalsiumionene og fosfationene reagere med hverandre og danne forskjellige kalsiumfosfater. I det første trinnet krever dannelsen av slike faste fosfatforbindelser dannelsen av fosfatkim, hvoretter den egentlige mineraliseringen av plakket, dvs. dannelsen av makroskopiske fosfatkrystaller, kan starte.

Følgelig kan mineraliseringen av plakket, dvs. dannelsen av tannstein, elimineres dersom dannelsen av fosfatkim og krystallinsk fosfat, som utgjør forutsetningen, kan forhindres.

Denne ideen berøres også i Fl patent nr. 50,054, hvori det imidlertid fastslås at, bl.a., er oppløsninger som inneholder EDTA uegnede for anvendelse for dette formålet.

Foreliggende oppfinnelse er baser på langvarige forsøk og erfaring vedrørende egenskapene for og anvendelsene -av oppløsninger som inneholder Na-salter av EDTA ved rensing av tannoverflater (in vitro). Et viktig mål har derved vært å utvikle en slik sammensenting av preparatet, pH og anvedelsesmåte for oppløsningen at dannelsen av tannstein effektivt forhindres, samtidig som tannemaljen og andre orale overflater ikke skades selv ved langvarig anvendelse.

På basis av erfaring og forsøk er det funnet at den forbindelsen som er mest egnet for dette formål er et natriumsalt av etylendiamintetraeddiksyre hvis renseoppløsning har en pH i området fra 5,5 til 9,0, fortrinnsvis 6,5 til 8,5. Fra et praktisk synspunkt har 6,7 til 8,0 vist seg å være et egnet pH-område, av to grunner. For det første reduseres kalsium-bindingsef fekten av EDTA-forbindelsen i stor grad når pH reduseres under 6,5, denne omstendigheten bestemmer den nedre pH-grensen. På den annen side må den øvre grensen for pH-verdien holdes i et slikt område at oppløsningen ikke forårsaker skade i munnhulen. Det er i praksis registrert at oppløsningen fremdeles er fullstendig risikofri når pH er 8,0. Mengden av etylendiamintetraeddiksyre i renseopp-løsningen kan være 1 til 20%, fortrinnsvis 2 til 15%. Fra et praktisk synspunkt har 5 til 7% vist seg å være en egnet mengde.

Når oppløsningen benyttes bør det bemerkes at rensingene ikke startes før eventuell tidligere tannstein er fjernet. Følgelig er virkningen basert på at kalsiumionene som er diffundert inn i plakket er bundet i kompleks form før de kan reagere med fosfationer og danne fosfatkim og en krystallinsk fosfatfase i plakket.

De første forsøkene ble startet allerede i 1979, ved dette tidspunktet startet oppfinneren regelmessige rensingener morgen og kveld etter at tannlegen hadde fjernet tannsteinen så grundig som mulig. Årsaken til dette initiativet var en spesielt sterk dannelse av tannstein, som hadde vedvart i en årrekke og som hadde resultert i alvorlig paradentose. I løpet av årene 1979 til 1982 var utviklingen av tannstein fullstendig forhindret. Mot slutten av 1982 ble rensingene avbrutt for å kunne være istand til å følge ny dannelse av tannstein. Dannelsen av tannstein ble registrert i løpet av ca. 3 måneder, hvoretter en serie nye rensinger ble innledet etter fjernelse av denne tannsteinen. Resultatet var det samme som tidligere: det fantes ikke lenger noe forekomst av tannstein.

På basis av disse resultatene ble forsøkene fortsatt med kliniske forsøk. I disse forsøkene var det tre forsøksgrupper - totalt 15 forsøkspersoner.

Forsøksstoff:

I: 5% Na-2-EDTA-oppløsning, hvis pH var kontrollert til 7,0.

Videre innenholdt oppløsningen 250 ppm NaF.

II: 5% Na-2-EDTA-oppløsning, hvis pH var kontrollert til 7,0.

III: Intensiverte rensefremgangsmåter ved hjelp av tannstikker og

tanntråd.

Før forsøkene startet ble tannstein fjernet fra hver forsøksperson ved hjelp av en ultralydinnrenting, og tannove r flatene ble renset ved hjelp av en rensepasta. Gruppene I og II ble instruert vedrørende anvendelsen av forsøk stoffet, og gruppe III ble undervist i behandling i hjemmet.

Anvendelsesinstruksjoner:

Gruppene I og II benyttet forsøksoppløsningen i en mengde på ca. 15 ml, ved rensing av munnen morgen og kveld i 1 til 2 minutter, hvorpå munnen ble renset med vann. Gruppe III renset tennene på en intens-ivert måte ved hjelp av mekaniske innretninger.

Resultater:

Gruppe I

Fem forsøkspersoner, hvorav fire anvendte forsøksstoffet regelmessig; tannstein ble ikke dannet hos noen. Hos den forsøkspersonen som ikke benyttet forsøksstoffet regelmessig ble det registrert dannelse av bakterielt plakk, men ingen forkalkning av plakket. Forsøksperiode 5 uker.

Gruppe II

Fem forsøkspersoner, hvorav alle benyttet forsøksstoffet regelmessig. Tannstein ble ikke dannet hos noen av dem; derimot hadde to forsøks-personer et tynt bakterielt plakk. Forsøksperiode 4 uker.

Gruppe III

Fem forsøkspersoner, som benyttet tannstikker og tanntråd, ved siden av børsting, for rensing av tennene. Hos tre forsøkspersoner ble det registrert at tannstein var dannet på de bakre overflatene av fortennene i underkjeven. De gjenværende to forsøkspersonene hadde plakk som var iferd med å forkalkes på de bakre overflatene av fortennene i underkjeven. Forsøksperiode 4 uker.

Forsøkspersonene i gruppene var valgt på bakgrunn av en blind forsøks-fremgangsmåte ut fra et forsøksmateriale hvori, på basis av tidligere behandlingserfaring, tannstein alltid var dannet innenfor den aktuelle tidsperioden. Følgelig fantes det i hver gruppe forskjellige forsøks-personer, når det gjelder dannelsen av tannstein, fordi spyttundersøkelser og andre individuelle forskjeller ikke ble tatt i betraktning i dette forsøket.

Det er velkjent at nærværet av små mengder fluorid i munnen har en klar virkning på forekomsten av dental karies. Denne effekten er imidlertid langsom, fordi fluoridionet må nå en uhindret kontakt med emaljeover-flaten av tannen. I praksis finnes det på tannoverflatene enten plakk eller mineralisert plakk, dvs. tannstein. Nærværet av disse forhindrer naturligvis den nødvendige kontakten meget effektivt. Følgelig er det meget fordelaktig å anvende små tilsatser av fluorid i munnrensingsopp-løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse, fordi det er renseoppløsningen som kan holde tennene frie for tannstein. Fluoridtilsatsene kan være 100 til 300 ppm, men en optimal verdi er ca. 200 til 250 ppm.

Siden EDTA-middelet som finnes i munnrenseopløsningen må nå en kontkat så effektivt som mulig med kalsiumionene som finnes i plakket, må penetreringen av oppløsningen inn i plakket understøttes så effektivt som mulig. For dette formålet tilsettes 0,1 til 0,5% natriumsalt av lauroyl-sarkosinsyre, som er et meget effektivt og fullstendig risikofritt rensemiddel, til renseoppløsningen.

Forbindelsen ifølge oppfinnelsen er ikke begrenset til å anvendes som beskrevet i eksemplene, men en munnrenseoppløsningen kan også bestå f.eks. av et konsentrat at nevnte forbindelse fortynnet med vann, eller forbindelsen kan tilsettes f.eks. til tannpasta.

Referanse 1) = TIEDE 200, nr. 6/82, side 17 til 22.

Claims (8)

1. Munnrenseoppløsning som skal anvendes for å forhindre dannelsen av tannstein, oppløsningen inneholder et natriumsalt av etylendiamintetraeddiksyre (EDTA) som danner komplekser med kasiumioner, slik at dannelsen av fosfat i kim forhindres, karakterisert ved at natriumsaltet av EDTA foreligger i en slik form at pH for opp-løsningen ligger innenfor området fra 5,5 til 9,0.

2. Munnrenseoppløsning ifølge krav 1, karakterisert ved at natriumsaltet av EDTA foreligger i en slik form at pH for opp-løsningen ligger innenfor området fra 6,5 til 8,5.

3. Munnrenseoppløsning ifølge krav 2, karakterisert ved at natriumsaltet av EDTA foreligger i en slik form at pH for opp-løsningen ligger innenfor området fra 7 til 8.

4. Munnrenseoppløsning ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at mengden av natriumsaltet av EDTA i oppløsningen er 1 til 20%.

5. Munnrenseoppløsning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at mengden av natriumsaltet av EDTA i oppløsningen er 2 til 15%.

6. Munnrenseoppløsning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at mengden av natriumsaltet av EDTA i oppløsningen er 5 til 7%.

7. Munnrenseoppløsning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at 100 til 300 ppm, fortinnsvis 200 til 250 ppm, av et uorganisk fluorid er tilsatt til oppløsningen.

8. Munnrenseoppløsning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at 0,05 til 0,1% av natriumsalt av leuroyl-sarkosinsyre er tilsatt til oppløsningen.