NO863485L - Fremgangsmaate for lakkering av baneformige eller tavleformige substratmaterialer. - Google Patents

Description

På forskjellige anvendelsesområder, som eksempelvis ved fremstilling av hus for såkalte "hvitevarer", som kjøle-utstyr og vaskeutstyr, er det ønskelig ved lakkeringen ikke å få en glatt overflate, men en overflatestruktur, da en glatt lakkering ikke dekker mindre uregelmessigheter i overflaten.

En slik overflatestruktur ved lakkeringen har man hittil bare fått ved sprøytefremgangsmåter, idet sprøytelakken tilsettes tiksotroperende midler eller silikoner, som ved innbrenning av lakken gir en ønsket, narvaktig overflatestruktur .

Nyere utvikling har gitt mulighet til å lakkere blikk ved hjelp av valsepåføring (Coil Coating) før formingen, hvilket har ført til en betydelig rasjonalisering ved fremstilling av eksempelvis hus til "hvitevarer". Med lakkering ved hjelp av valsepåføring har det hittil imidlertid bare vært mulig å oppnå glatte overflater, da tilsetning av tiksotroperende midler eller silikoner ikke er mulig, da disse hindrer en tilstrekkelig spredning av lakken i den raske Coil Coating-fremgangsmåten, eller virker forstyrrende på fremgangsmåteforløpet.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen, består således i å oppnå en fremgangsmåte for lakkering av baneformige eller tavleformige materialer, som blikk, ved valsepåføring, ved hvilken det oppnås en overflatestruktur som hittil bare har vært mulig å oppnå ved sprøytelakkering med våtlakk, pulver eller emalje. Et ytterligere aspekt ved den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen, består deri å oppnå forbedrede fysikalske egenskaper hos baneformige eller tavleformige materialer som er lakkert ved hjelp av valsepåføring. Denne oppgave løses ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Denne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, for lakkering av baneformige eller tavleformige substratmaterialer ved valsepåføring under anbringelse av et grunnlakksjikt og et dekklakksjikt, erkarakterisert vedat det for anbringelse av ett av de to lakksjiktene anvendes en lakk som i et løsnings- eller dispergeringsmiddel inneholder en harpiks som kan tverrbindes eller er termoplastisk og som er . flytende ved forarbeidelsestemperaturen, 0,5 til 7 vekt% beregnet på harpiksens tørrvekt, av en organisk substans som er suspendert eller emulgert i et løsnings- eller dispergeringsmiddel, hvis del- eller dråpestørrelse ligger mellom 3 og 60 jim, som smelter ved f orarbeidelsestemperaturen og hvis overflatespenning skiller seg fra harpiksens overflatespenning, og eventuelt inneholder vanlige lakktilsetningsstoffer.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen foreligger det altså to alternative muligheter. Enten anbringes det først på substratmaterialet, som metallblikk, et grunnlakksjikt som inneholder den suspenderte eller emulgerte, organiske substans som - som følge av denne organiske substansen - gir en jevnt fordelt, narvaktig overflatestruktur med forhøy-ninger og fordypninger over hele overflaten, på hvilken det anbringes et normalt dekklakksjikt som danner et sammenhengende overtrekk over det strukturerte grunnlakksjiktet, som antar overflatestrukturen til grunnlakksjiktet. Det oppnås på denne måten et overflatesjikt, som det eksempelvis hittil har vært mulig å oppnå på såkalte "hvitevarer" ved hjelp av den omstendelige sprøytelakkeringsfremgangsmåten som gir relativt lav produksjonshastighet.

Den andre alternative muligheten består deri at det først anbringes et glatt og sammenhengende grunnlakksjikt og deretter på dette anbringes et dekklakksjikt som inneholder den organiske substansen, og hvor det sistnevnte gir overflatestrukturen. Avhengig av hvordan lakksjiktene innfar-ges, oppnås ikke bare strukturerte, men også lakkeringer som er utstyrt med uvanlige fargeeffekter som formidler nye estetiske inntrykk. Således kan grunnlakken være fargeløs eller pigmentert eller utstyrt med metallbronser for å gi en "metallic"-effekt. Også overflatelakken kan være en klar-lakk eller en pigmentert lakk. Avhengig av kombinasjonen oppnås derved forskjellige, optiske effekter.

Den overflatestruktur som kan oppnås ifølge oppfinnelsen, er overraskende og beror på forskjellen i overflatespenning og fukteevne hos den organiske substansen på den ene siden og lakkharpiksen på den andre siden. Den narvede overflatestrukturen har dessuten den ytterligere fordel at overflateavgnidningsbestandigheten forbedres, dette kan vel tilbakeføres derpå at den lakkerte overflaten består av "berg" og "daler", hvorved "bergene" har en større tykkelse enn ved den vanlige lakkeringsfremgangsmåten, uten at den totale lakkmengden er forhøyet sammenliknet med slike vanlige fremgangsmåter. Ved avgnidning angripes i det vesentlige utelukkende "bergene" som motstår et slikt angrep vesentlig lenger enn glatte lakksjikt, som er fri for den organiske substansen.

For øvrig blir de fysikalske og kjemiske egenskapene til lakksjiktet på noen måter dårligere sammenliknet med normale lakker ved tilsetning av den organiske substansen, slik at materialer som er lakkert ifølge oppfinnelsen har fremragende vaskelutbestandighet, kokfasthet, høye mekaniske formingsegenskaper, god rensemiddelfasthet, overflatehardhet og gode glideegenskaper ved trekking og forming.

Således kan lakkeringsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved valsepåføring (Roller Coating eller Coil Coating) på de forskjelligste, tekniske områder hvor slike egenskaper og en overflatestruktur hos lakksjiktet er ønsket. Det skal eksempelvis nevnes områder som reolanlegg, fremstilling av hvitevarer (kjøleutstyr, vaskeutstyr), fremstilling av kledninger og hus av alle slag, som f.eks. kontormaskiner, lydapparater, husholdningsapparater, kontormøbler, koplings-skap og -tavler o.l. Generelt kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen mange ganger anvendes der hvor det i dag er vanlig med sprøytelakkeringsfremgangsmåter, noe som er av stor økonomisk betydning med henblikk på den høye produk-sjonshastigheten ved valsepåføringsfremgangsmåten.

Grunnlakksjiktet og dekklakksjiktet påføres hensiktsmessig i sjikttykkelser som tilsvarer en tørrfilmtykkhet på 5 til 40 um, fortrinnsvis fra 5 til 30 um og særlig fra 10 til 20 um.

Spesielt ligger foretrukne tørrfilmtykkeIser når det gjelder den alternative muligheten med et grunnlakksjikt som inneholder organisk substans, ved 10 til 20 um (høyde på "bergene") for grunnlakksjiktet og ved 20 til 25 um for dekklakksjiktet. Når det gjelder den alternative muligheten med dekklakksjikt som inneholder den organiske substansen, ligger foretrukne tørrfilmtykkelser ved 5 til 15 um for grunnlakksjiktet og ved 15 til 25 um (høyde på "bergene") for dekklakksjiktet.

Overflatestrukturen blir desto grovere jo større tørr-filmtykkelsen er hos det lakksjiktet som inneholder den organiske substansen, og jo høyre innholdet av den organiske substansen ligger innenfor det ovenfor nevnte område på 0,5 til 7 vekt%. Omvendt oppnås finere strukturer med avtagende innhold av organisk substans og mindre tørrfilmtykkelse på det lakksjiktet som inneholder denne substansen.

Når det her er tale om en organisk substans som er suspendert eller emulgert i løsnings- eller dispergeringsmiddel, så kan man også kalle denne en forstyrrelsessub-stans, da den forstyrrer dannelsen av et glatt lakksjikt. Som slike organiske substanser kan det i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes væsker eller faststoffer som smelter ved forarbeidelsestemperaturen. Som væsker kommer eksempelvis dråpedannende oljer eller fett, som faststoffer polymerer eller spesielt voks i betraktning. Når det gjelder flytende forstyrrelsesstoffer, behøver disse ikke på forhånd foreligge emulgert i lakken med de angitte dråpestørrelsene. Det er nok om de skiller seg ut i form av fine dråper under oppvarmingen, eksempelvis i løpet av fordampningen av løsningsmiddel fra lakken.

Det er foretrukket at det som organisk forstyrrelses-substans anvendes et faststoff, som angitt hensiktsmessig en voks.

Viktig er det at det organiske forstyrrelsesstoffet og den harpiksen som inneholdes i lakken, har forskjellig overflatespenning eller fuktbarhet. Med overflatespenning forstås som vanlig energi E pr. overflate A som skal dannes. På vanlig måte bestemmes overflatespenningen som kontaktvinkelen med en bestemt væske, vanligvis med destillert vann. En kontaktvinkel 0 betyr fullstendig fukting, en kontaktvinkel på 180° ingen fuktig. Hensiktsmessig skiller overflatespenningen for harpiks og organisk forstyrrelses-substans - uttrykt som kontaktvinkelen ved fukting med destillert vann - seg med minst 20°, fortrinnsvis med minst 30°, spesielt med minst 40°, eksempelvis målt med et kontaktvinkelmåleapparat ERMA Typ G 1 fra Kruss Wissen-schaftliche Laborgeråte GmbH, Hamburg.

Foretrukne innhold av den organiske forstyrrelsessubstansen i den flytende lakken ligger, beregnet på tørr-vekten til den harpiksen som inneholdes i lakken, ved 1 til 5 vekt%, særlig ved 1,5 til 4 vekt%. Ved innhold av denne substansen under 0,5 vekt%, beregnet på harpiksens tørrvekt, blir den strukturerte overflateeffekten for liten, slik at utseendet til den ferdige lakkeringen nærmer seg et glatt lakksjikt. Ved innhold over 7 vekt%, beregnet på harpiksens tørrvekt, blir struktureringen for grov og muligens ujevn.

Del- hhv. dråpestørrelsene til de organiske forstyr-relsessubstansene som er suspendert eller emulgert i lakken, ligger mellom 3 og 60 um. Hos faste substanser ligger del-størrelsene vanligvis mellom 5 og 60 um, fortrinnsvis mellom 10 og 40 um, hvorved det vanligvis dreier seg om blandinger av deler med forskjellige delstørrelser, hvis minste imidlertid ikke må underskride 3 um og hvis største ikke må overskride 60 um.

Når den organiske forstyrrelsessubstansen er en væske ved romtemperatur, ligger dråpestørrelsene vanligvis mellom 3 og 15, foretrukket mellom 3 og 5 um.

Det er mest hensiktsmessig at det som organisk for-styrrelsessubstans anvendes en slik som er eller blir flytende under harpiksens fornetnings- hhv. smeltetemperatur. Ved anvendelse av faste, organiske substanser for dette formål ligger deres smeltepunkt hensiktsmessig mellom 100 og 180, fortrinnsvis mellom 130 og 160°C. Substansene tillates delvis å løse seg i lakksystemet. I alle tilfeller må de, som nevnt, minst falle ut med de ønskede delstørrel-ser eller dråpestørrelser under oppvarmingen og får ikke forbli i ekte løsning i løsnings- eller dispergeringsmidler inntil harpiksen fornettes eller smeltes.

Som voks kommer i og for seg all vanlig voks i be traktning, hvorved imidlertid syntetisk voks foretrekkes. Særlig kommer modifisert eller umodifisert polyetylenvoks, polypropylenvoks og polyamidvoks i betraktning. Den voks som anvendes ifølge oppfinnelsen, har vanligvis en midlere molekylvekt (tallmidlere) mellom 300 og 10 000, fortrinnsvis mellom 500 og 5000. Polyetylenvoks og polypropylenvoks er enten polyetylen- eller polypropylenhomopolymerer eller polyetylen- eller polypropylenkopolymerer med 0,5 til 40 vekt% komonomerenheter, som avledes fra mettede eller innet-tede monokarboksylsyrer eller deres amider. Eksempler på slike komonomerenheter er rester av akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyre, fumarsyre, akrylamid, stearinsyre eller stearin-syreamid. Et spesielt eksempel på en voks som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, er en polyetylenbisstearoylamidvoks.

Som lakkharpikser kommer alle harpikser som normalt anvendes i vanlige lakker i betraktning. Eksempelvis skal nevnes polyesterharpikser, polyuretanharpikser, akrylat-harpikser, alkydharpikser, polyamidimidharpikser, polyamid-harpikser, polysulfonharpikser eller epoksyharpikser.

Foretrukket er polyesterharpikser og polyuretanharpikser som kan anvendes i begge lakksjiktene ifølge oppfinnelsen.

Polyesterharpiksene er vanligvis oppbygget av én eller flere alifatiske og/eller sykloalifatiske, flerverdige og eventuelt delvis enverdige alkoholer og én eller flere alifatiske, sykloalifatiske og/eller aromatiske, flerverdige og eventuelt delvis enverdige karboksylsyrer og/eller derivater av alkoholer eller karboksylsyrer, som estere eller syre-anhydrider. Eksempler på egnede alkoholer eller derivater av disse er layrylalkohol, benzylalkohol, sykloheksanol, etylenglykol, 1,2-propandiol, propylenoksyd, 1,3-propandiol, 2,2-dimetyl-l,3-propandiol, 1,2-butandiol, 1,3-butandiol, 1,4-butandiol, 1,5-pentandiol, 3-metyl-l,5-pentandiol, 1,6-heksandiol, 2-etyl-l,6-heksandiol, 2,2,4-trimetyl-l,6-heksandiol, 2,4,4-trimetyl-l,6-heksandiol, 1,4-dimetylol-sykloheksan, 2,2-bis-(4-hydroksysykloheksyl)-propan, 2,2-bis-(p-fenylenoksyetanol)-propan, 2,2-bis-(p-fenylenoksy-propanol-2-)-propan, glyserol, glysidol, trimetyloletan, 1,1,1-trimetylolpropan, dimetylolpropionsyre, pentaerytritol og andre. I betraktning kommer også forestringsprodukter av dioler og polyoler, som eksempelvis di- og trietylenglykol, polyetylenglykol, di-, tri-, tetra- og pentaerytritol så vel som neopentylglykolesteren av hydroksypivalinsyre. Særlig består denne bestanddel av dioler og trioler med 2 til 8 karbonatomer.

Eksempler på egnede karboksylsyrer eller derivater av disse er benzosyre, forgrenete eller uforgrenete fettsyrer, sykloalifatiske eller alifatiske dikarboksylsyrer, som maleinsyre, fumarsyre, itaconsyre, citraconsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, adipinsyre, acelainsyre osv., eller aromatiske karboksylsyrer som o-ftalsyre, diklorftalsyre, isoftalsyre, tereftalsyre, dimetyltereftalat, trimellitsyre og pyromellitsyre. Foretrukket er alifatiske, sykloalifatiske eller aromatiske di- eller trikarboksylsyrer med 4 til

.10 karbonatomer.

Tverrbindingen av polyesterharpiksene foregår på vanlig måte, som eksempelvis med hydroksylgruppeholdige polymerer. Eksempler på egnede tverrbindingsmidler inneholder N-metylolgrupper og/eller N-metyloletergrupper, som melaminharpikser, ureaharpikser, N,N'-etylenureaharpikser, dicyanamid og benzoguanamin.

En polyesterharpiks som det er gunstig å anvende ifølge oppfinnelsen, er en mettet, oljefri hydroksylgruppeholdig polyesterharpiks.

En annen harpiksgruppe som det er hensiktsmessig å anvende, er polyuretanharpiksgruppen. Disse er bygget opp av di- eller polyisocyanater og bindemidler med hydroksyl-funksjoner, hvorved harpiksene også kan dannes in situ av et blokk di- eller polyisocyanat og bindemiddel med hydroksyl-funksjon.

Eksempler på egnede isocyanater er heksanmetylen-diisocyanat, 2,2,4-trimetyl-l,6-heksandiisocyanat, 2,4,4-trimetyl-1,6-heksandiisocyanat, sykloheksyl-1,4-diisocyanat, isoforondiisocyanat, adduktet av et molekyl 1,4-butandiol og to molekyler isoforondiisocyanat eller heksametylendiiso-cyanat, disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat, 1,3,5-trimetyl-

( 2,4-oo-diisocyanatmetyl)-benzen, toluendiisocyanat med difenylmetan-4,4'-diisocyanat osv. Hydroksylfunksjonelle bindemidler for reaksjon med isocyanatgruppene i det eventuelt blokkede di- eller polyisocyanatet er eksempelvis polyestere, polyoler, polyetere, polyuretaner, polyakrylat-er, polyglykoler, polyvinylforbindelser, melaminharpikser, epoksyharpikser, ureaharpikser eller andre polymerer med hydroksylgrupper, som også forbindelser med aktive hydrogen-atomer, som kan være bundet så vel til heteroatomer som også til karbon, som f.eks. polyaminoamider, aminer osv. Foretrukket som hydroksylfunksjonelt bindemiddel er en hydroksylgruppeholdig polyester hhv. en oksyester.

Ved anvendelse av blokkpolyisocyanater kan blokkingen av isocyanatgruppene eksempelvis foregå med en alkohol, med kaprolaktam, med en fenol eller med en glykol. Særlig egnede blokkpolyisocyanater er kaprolaktamblokkerte addukter av isoforondiisocyanater.

Lakkene inneholder vanligvis lakkharpiksen i en mengde på 10 til 60, fortrinnsvis 20 til 40, vekt%.

Foruten harpiksen og voksen inneholder lakken naturligvis et organisk løsnings- eller dispergeringsmiddel, som f.eks. et fra gruppen av aromatiske eller alifatiske hydro-karboner, estere, etere, ketoner, alkoholer, eteralkoholer eller andre flytende, organiske forbindelser, i hvilke lakkharpiksen hhv. den forløper for denne som anvendes i lakk-systernet, løser seg.

Eksempler på egnede løsningsmidler er etyleteren eller butyleteren av etylenglykolacetat, isoforon, 2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiolisobutyrat, 2,2,4-trimetyl-l,3-pentandioliso-butyrat, sykloheksanon, dimetylglutarat, dimetylsebacat, dimetyladipat, butyleteren av diglykol, N,N-dimetylformamid, N-metylpyrrolidon, propylenkarbonatdiisopropylbenzen. Vanligvis er aromater, estere og glykoler særlig egnet.

Foruten løsningsmiddel, harpiks og voks inneholder lakkene vanlig brukte lakktilsetningsstoffer, som pigmenter, metallbronser, fargestoffer, fyllstoffer, antiskummidler, UV-stabilisatorer, flytemiddel, mykningsmiddel, glansforbed-rende midler og herdepromotorer.

Vanlige fargepigmenter er eksempelvis titandioksyd (rutil), kromoksyd, nikkeloksyd, koboltoksyd og jernoksyd, metalliserende pigmenter som aluminiumbronse, så vel som varmefaste og lys- og værbestandige pigmentfargestoffer. Men lakkene ifølge oppfinnelsen kan naturligvis også være upigmentert i form av såkalte klarlakker.

De harpiksene som anvendes i lakkene ifølge oppfinnelsen, kan være tverrbindbare eller termoplastiske, smeltbare harpikser.

Den organiske forstyrrelsessubstansen må på et eller annet tidspunkt ved forarbeidelsestemperaturen foreligge i flytende tilstand. Da forarbeidelsestemperaturene ved lakk-påføring maksimalt oppgår til 350°C hhv. de lakkbesjiktede substratmaterialene fortrinnsvis oppvarmes til en temperatur på fra 210 til 260°C, må den organiske forstyrrelsessubstansen maksimalt være overførbar til den flytende tilstanden ved disse anvendte temperaturene, da den ønskede overflatestrukturen ikke oppnås når den organiske forstyrrelsessubstansen ikke smelter, men forblir innebygget i det ferdige lakksjiktet som innebygde korn.

Det er hensiktsmessig, dersom det anvendes tverrbindbare harpikser, at tverrbindingstemperaturen og - når det gjelder termoplastiske, smeltbare harpikser - smeltetemperaturen ligger merkbart over smeltetemperaturen for den anvendte organiske forstyrrelsessubstansen, som f.eks. den anvendte voksen. Det er nemlig gunstig at først forstyrrelsessubstansen, som voksen, smelter ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen før harpiksen, som foreligger i blanding med delene av denne substansen, tverrbindes eller innbrennes, hhv. før den termoplastiske harpiksen smelter.

En særlig gunstig fremgangsmåte består således deri at substratmaterialet etter våtpåføring av lakksjiktet som inneholder den organiske forstyrrelsessubstansen, oppvarmes gradvis, at først løsningsmidlet eller dispergeringsmidlet i det minste overveiende fordampes, og dette hensiktsmessig før forstyrrelsessubstansen smelter, at forstyrrelsessubstansen deretter smelter før harpiksen tverrbindes eller på sin side smelter, og at til slutt tverrbindingen av harpik sen foregår ved innbrenningstemperaturen hhv. denne smelter ved smeltetemperaturen for harpiksen.

Når det i sammenheng med oppfinnelsen er tale om at

harpiksen skal være flytende ved forarbeidelsestemperaturen, så menes dermed igjen at denne flytende tilstanden skal inn-tre på et hvilket som helst tidspunkt ved den gradvis økende temperaturen, i allmennhet i det øvre område av den anvendte forarbeidelsestemperaturen. Flytende tilstand betyr derved enten smeltet tilstand eller den oppløste tilstanden til harpiksen i restløsningsmidlet, da begge mulighetene for flytende tilstand muliggjør en god spredning av harpiksen.

Det anvendes foretrukket tverrbindende lakkharpikser, som slike av polyester- eller polyuretantypen. Dette gjelder så vel for grunnlakksjiktet som også for dekklakksjiktet. Før anbringelsen av dekklakksjiktet må grunnlakksjiktet tverrbindes. Det er imidlertid hensiktsmessig bare ufullstendig å tverrbinde grunnlakksjiktet før påføringen av dekklakksjiktet, for å få en bedre forbindelse mellom de to lakksjiktene.

Eksempel 1

Elektrolytisk forsinkede stålblikk av 0,5 mm tykkelse, som er forbehandlet med Bonder 1303 (alkalisk oksydasjon, firma Metallgesellschaft), ble lakkert med en pigmentert grunning på basis av en lineær, mettet, oljefri, hydroksylgruppeholdig polyesterharpiks, en melaminharpiks og en voksandel i rakelopptrekksfremgangsmåten (spiralrakel) og deretter innbrent i 30 sek. i en gjennomløpsovn ved en ovnstemperatur på 260 til 280°C og en derav resulterende bærermaterialtemperatur (PMT) på 220 til 230°C. Tørrfilmtykkel-sen lå mellom 10 og 20 um, dvs. "dalene" i den dannede strukturen (ca. 50 % av overflaten) hadde ca. 5 til 10 um, "bergene" ca. 20 til 25 um. Deretter fulgte overlakkeringen etter den samme fremgangsmåten (dvs. med spiralrakel) med en hvit pigmentert dekklakk på basis av polyuretanharpiks. Deretter ble dekklakken innbrent i 40 sek. i gjennomløpsovn ved en ovnstemperatur på 260 til 280°C og en derav resulterende bærermaterialtemperatur (PMT) på 240 til 250°C.

Tørrfilmtykkelsen lå mellom 20 og 25 um.

Grunning, strukturert, hvit:

Utløpsviskositet = 100 sek. 4 mm DIN 53 211 20°C.

Dekklakk, glatt, hvit:

Utløpsviskositet = 100 sek. 4 mm DIN 53 211 20°C.

Fremstillingen av de fremførte lakkene foregikk ved hjelp av vanlige fremgangsmåter ved lakkfremstilling, dvs. dispergering med et oppløsningsmiddel, maling med en perle-mølle, innstilling av viskositeten med løsningsmidlene. Ved fremstillingen av grunningen foregikk innarbeidelsen av voksen med et oppløsningsmiddel.

Testblikk som er besjiktet på denne måten, ble testet etter Coil Coating-kriterier:

Hviletid for testblikkene etter hver runde 24 timer ved romtemperatur.

Kravene til vaskemaskiner er således oppfylt.

Eksempel 2

Aluminiumblikk (forkortet betegnelse etter DIN: ALMn

1 mg 0,5), firma Olbright & Wilson, 0,6 mm tykkelse, forbehandlet med "ACCOMET" C (kromatisering), ble lakkert med en pigmentert grunning på basis av en lineær, mettet, oljefri, hydroksylgruppeholdig polyesterharpiks i kombinasjon med melaminharpiks i rakelopptrekksfremgangsmåten (spiralrakel) og deretter innbrent i 30 sek. i en gjennomløpsovn ved en ovnstemperatur på 260 til 280°C og en bærermaterialtemperatur (PMT) på 230 til 240°C. Tørrfilmtykkelsen lå på 8 til 10 um. Den oppnådde lakkoverflaten var glatt (uten struktur). Etter den samme fremgangsmåten (dvs. med spiralrakel) ble det påført en fargeløs (upigmentert) dekklakk på basis av polyuretanharpiks på den innbrente grunningen og innbrent i 40 sek. i gjennomløpsovn ved en ovnstemperatur på 260 til 280°C og en derav resulterende bærermaterialtemperatur (PMT) på 240 til 250°C. Den anvendte fargeløse dekklakken inneholdt en voksandel som bevirket en jevn overflatestruktur. Tørrfilmtykkelsen lå mellom 10 og 20 um, dvs. "dalene" i den dannede strukturen (ca. 50 % av overflaten) hadde 5 til 10 um, "bergene" ca. 20 til 25 um.

Grunning, glatt, svart:

Utløpsviskositet = 100 sek. 4 mm DIN 53 211 20°C.

Dekklakk, fargeløs, strukturert:

Utløpsviskositet = 100 sek. 4 ram DIN 53 211 20°C

Fremstillingen av de anførte lakkene foregikk ifølge vanlige fremgangsmåter for lakkfremstilling, dvs. dispergering med et oppløsningsmiddel, maling med en perlemølle, innstilling av viskositeten med løsningsmidler. Ved fremstillingen av den fargeløse dekklakken foregikk innarbeidelsen av voksen med et oppløsningsmiddel.

Testblikk som er besjiktet på denne måten, ble testet mekanisk og fysikalsk etter Coil Coating-betingelser:

Eksempel 3

Aluminiumblikk (forkortet betegnelse etter DIN: ALMn

1 mg 0,5), 0,6 mm tykkelse, forbehandlet med "ACCOMET" C (kromatisering), firma Olbright & Wilson, ble lakkert med en pigmentert grunning på basis av en lineær, mettet, oljefri, hydroksylgruppeholdig polyesterharpiks i kombinasjon med melaminharpiks i en rakelopptrekksfremgangsmåte (spiralrakel) og deretter innbrent i 40 sek. i en gjennomløpsovn ved en ovnstemperatur på 260 til 280°C og en bærermaterialtemperatur (PMT) på 230 til 240°C. Tørrfilmtykkelsen lå ved 8 til 10 um. Den oppnådde lakkoverflaten var glatt (uten struktur). Ved hjelp av den samme fremgangsmåten (dvs. med spiralrakel) ble det på den innbrente grunningen påført en dekklakk som var tilsatt aluminiumbronse på basis av en lineær, mettet, oljefri hydroksylgruppeholdig polyesterharpiks i kombinasjon med melaminharpiks og innbrent i 40 sek. i en gjennomløpsovn ved en ovnstemperatur på 260 til 280°C og en derav resulterende bærermaterialtemperatur (PMT) på 240 til 250°C. Den anvendte dekklakken inneholdt en voksandel som bevirket dannelse av en jevn overflatestruktur.

Tørrfilmtykkelsen lå mellom 10 og 20 um, dvs. "dalene" i den dannede strukturen (ca. 50 % av overflaten) hadde 5 til 10 um, "bergene" ca. 20 til 25 um.

Grunning, glatt, svart:

Utløpsviskositet = 100 sek. 4 mm DIN 53 211 20°C.

Utløpsviskositet = 100 sek. 4 mm DIN 53 211 20°C.

Fremstillingen av de anførte lakkene foregikk etter den vanlige fremgangsmåten for lakkfremstilling, dvs. dispergering med et oppløsningsmiddel, maling med en perle-mølle, innstilling av viskositeten med løsningsmidler. Ved fremstillingen av den bronserte dekklakken foregikk innarbeidelsen av voksen med et oppløsningsmiddel.

Testblikk som er besjiktet på denne måten, ble testet mekanisk og fysikalsk ved hjelp av Coil Coating-betingelser:

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for lakkering av baneformige eller tavleformige substratmaterialer ved valsepåføring under anbringelse av et grunnlakksjikt og et dekklakksjikt, karakterisert ved at det for anbringelse av ett av de to lakksjiktene anvendes en lakk som i et løs-nings- eller dispergeringsmiddel inneholder en tverrbindbar eller termoplastisk harpiks som er flytende ved forarbeidelsestemperaturen, 0,5 til 7 vekt%, beregnet på tørrvekten av harpiksen av en organisk substans som er suspendert eller emulgert i løsnings- eller dispergeringsmidlet, hvis del-eller dråpestø rrelser ligger mellom 3 og 60 ujti, som smelter ved forarbeidelsestemperaturen, og hvis overflatespenning skiller seg fra harpiksens overflatespenning og eventuelt vanlige lakktilsetningsstoffer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som suspendert eller emulgert organisk substans anvendes en voks.

3. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 og 2, karakterisert ved at det som suspendert eller emulgert, organisk substans anvendes en slik som er eller blir flytende under tverrbindings- hhv. smeltetemperaturen for harpiksen.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det som suspendert eller emulgert, organisk substans anvendes et faststoff.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at substratmaterialet etter våtpåføring av lakksjiktet, som inneholder den suspenderte eller emulgerte, organiske substansen, oppvarmes på en slik måte at i tidsrekkefølge etter hverandre først løs-nings- eller dispergeringsmidlet i det minste overveiende fordampes, så smelter den suspenderte eller emulgerte, organiske substansen og deretter tverrbindes eller smeltes harpiksen.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at det ved påføring av lakksjiktet, som inneholder den suspenderte eller emulgerte, organiske substansen, tverrbindes grunnlakksjiktet før dekk-lakksjiktets påføring.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at grunnlakksjiktet tverrbindes ufullstendig.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at det ved påføring av et lakksjikt, som inneholder den suspenderte eller emulgerte, organiske substansen som dekklakksjikt, anvendes en grunn-lakk, hvis smeltetemperatur ligger over den temperatur til hvilken dekklakksjiktet oppvarmes.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det anvendes en suspendert, organisk substans med delstørrelser mellom 5 og 60, fortrinnsvis mellom 10 og 40 um.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at hvert av de to lakksjiktene påføres med en tørrfilmtykkelse mellom 5 og 40, fortrinnsvis mellom 5 og 30, særlig mellom 10 og 20 um.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det som suspendert eller emulgert, organisk substans anvendes en slik med en smeltetemperatur mellom 100 og 180, fortrinnsvis mellom 130 og 160°C.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at den suspenderte eller emulgerte, organiske substansen anvendes i en mengde fra 1 til 5 vekt%, særlig fra 1,5 til 4 vekt%, beregnet på tørr-vekten av harpiksen.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2-12, karakterisert ved at det som voks anvendes en syntetisk voks, fortrinnsvis en eventuelt modifisert polyetylenvoks, polypropylenvoks eller polyamidvoks.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at det som harpiks anvendes en polyester-, polyuretan-, akrylat-, alkyd-, epoksy-, polyamidimid-, polyamid- eller polysulfonharpiks.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at det som harpiks i det lakksjiktet som inneholder den suspenderte eller emulgerte, organiske substansen, anvendes en mettet, oljefri, hydroksylgruppeholdig polyesterharpiks.

16. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at det substratmateriale som er besjiktet med den lakk som inneholder den suspenderte eller emulgerte, organiske substansen, oppvarmes til en temperatur på maksimalt 350, fortrinnsvis 210 til 260°C.

17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-16, karakterisert ved at det i lakken anvendes en harpiks og en organisk substans som er suspendert eller emulgert i løsnings- eller dispergeringsmidlet, hvis kontaktvinkel som mål på overflatespenningen ved fukting med destillert vann skiller seg med minst 20°, fortrinnsvis med minst 30°, særlig med minst 40°.