NO865141L - Fremgangsmaate for desinfisering av en overflate. - Google Patents

Abstract

ermaursyre anvendes som industrielt desinfeksjonsmiddel, spesielt i matvareindustrien. Denne anvendelse omfatter fortrinnsvis å omsette et par av forløpere for å danne persyren som der-etter påføres på den overflate som skal desinfiseres, enten i det vesentlige umiddelbart eller innen et tidsrom før nedbrytning resulterer i en persyrekonsentrasjon under den som er mikrobiocid effektiv.

Description

Oppfinnelsen vedrører industriell desinfisering ("sanitization") av overflater, spesielt, men ikke utelukkende, i matvareindustrien, så vel som for industriell tøyvasking.

Industriell desinfisering innebærer vanligvis varmebehand-linger, anvendelse av desinfiserende (mikrobiocide) substanser, eller begge deler. Blant disse desinfeksjonsmidler er peroksygen-forbindelser, for eksempel hydrogenperoksyd og peroksysyrer (persyrer), for eksempel pereddiksyre.

De baktericide og sporicide desinfiserende egenskaper ved permaursyre, pereddiksyre og perpropionsyre er beskrevet av V. Merka et al i J. Hyg. Epidem. Microbiol. Immunol. 1965 (IX) 220. Det er der rapportert at alle forbindelsene hadde svært like desinfiserende egenskaper. V. Merka og J. Dvorak ga i samme tidsskrift, 1968 (12) 115, resultater fra en undersøkelse angående de fungisive (mykocide) egenskaper ved disse syrer. Vi konklu-derte med at permaursyre viste noe bedre resultater, men at denne effekt ikke var uttalt og skyldtes sannsynligvis nærvær av rester-ende maursyre som persyren var fremstilt av. Vellykket pre-opera-tiv sterilisering av kirurgers hender ved hjelp av permaursyre ble angitt av D. Kozarov et al i samme tidsskrift, _19 (1975),

nr. 3, 389, og forfatterne foreslo å anvende denne persyre for desinfisering av overflater og gjenstander.

Imidlertid har det siden da ikke vært rettet noen oppmerk-somhet mot permaursyre som kommersielt desinfeksjonsmiddel, sannsynligvis av en rekke grunner. For det første, den svært store ustabilitet hos substansen i forhold til de høyere alkylpersyrer og for det annet,den farlige (eksplosive) natur av substansen ved konsentrasjoner som den vil måtte bli produsert ved, lagret og transportert i før fortynning før bruk. Disse egenskaper, kombinert med de iakttatte mangler på spesiell fordel med hensyn til å velge permaursyre fremfor de andre persyrer, fører til konsen-trering om anvendelse av pereddiksyre og av og til perpropionsyre, vanligvis kombinert med en 'Stabilisator for å inhibere nedbrytning. Eksempelvis er slik anvendelse av de sistnevnte to syrer beskrevet

i britisk patentskrift 1.561.680.

Ikke desto mindre, på bakgrunn av den industrielle desinfisering som ofte har karakter av å foregå i stor målestokk, for eksempel ved prosessrengjøring for matvarer, er det et fortsatt mål å komme frem til midler med øket desinfiserende evne, som er egnet for anvendelse på dette industriområde, som er miljømessig akseptable og tillater større økonomi ved anvendelse og/eller lavere temperaturer i desinfeksjonstrinnet.

Vi har nå overraskende funnet at faktisk har, blant persyrene, permaursyre en uvanlig fordelaktig grad og område av mikrobiocide egenskaper, slik at den er en spesielt nyttig "sanitizer". Imidlertid er dens ustabilitet til alvorlig ulempe hvis man hår ønsket å anvende den som desinfeksjonsmiddel i for eksempel husholdningen.

Essensen i følgende oppfinnelse beror derfor på industriell anvendelse av permaursyre som sanitizer. Med dette menes anvendelse av permaursyre for et hvert industriformål, inklusive pro-duksjon, forarbeidelse, forpakning, catering og lignende, og utelukker naturligvis anvendelse i hjemmet ved en privat person, ikke for kommersielle formål, eller for eksperimentell bruk.

Vi har funnet at permaursyre ved relativt lave konsentrasjoner og lave temperaturer tilveiebringer et kraftig og økonomisk des-inf eks jonsmiddel som er effektivt mot et bredt område av sporer, vegetative mikro-organismer så vel som meieri-bakteriofager, og som lett kan fjernes uten å etterlate skadelige rester på de overflater som skal desinfiseres.

Spesielt foretrukket er anvendelser i matvareindustrien, inklusive desinfeksjon av overflater som mat håndteres på, for-arbeides eller fremstilles på, eller overflater til redskaper som anvendes for håntering av mat.

En annen foretrukket anvendelse i matvareindustrien er rengjøring på stedet ("cleaning-in-place"(CIP))av innsiden til utstyr i meierier, for eksempel ultrahøy temperatur (UHT)-behand-lingsutstyr, og i bryggerier, for eksempel tanker for lyst øl.

Enda en, foretrukket anvendelse i matvareindustrien eller andre steder er for desinfeksjon av forpakningsmateriale før bruk i aseptiske forpakningsoperasjoner.

Utenfor matvareindustrien kan foreliggende oppfinnelse bli anvendt for tøyvasking industrielt, for eksempel i kontinuerlige (for eksempel tunnel-) vaskemaskiner. Her er det et mål, så vel som ved smussfjerning, å desinfisere tøyet. Dette er spesielt tilfelle når det gjelder tøyvask i sykehus. I sammenheng med tøyvasking oppnås en ytterligere fordel fra de iboende bleke-egenskaper som permaursyren har.

Generelt vil, for de fleste industriformål, den overflate som skal desinfiseres, være en så kalt "hard overflate". Harde overflater for formålet med foreliggende oppfinnelse inkluderer de vanlige harde overflater som for eksempel stål, tre, plast og mursten, så vel som relativt myke forpakningsmaterialer og for eksempel fruktskinn. Imidlertid utelukker foreliggende oppfinnelse ikke blanding av permaursyren med andre substanser eller materialer for å redusere antall mikro-organismer i den til trygt nivå.

I matvareindustrien er nødvendigheten av desinfisering velkjent. For eksempel er det lett forståelig at ved forarbeidelse av matvarer og i forpakningsoperasjoner er det essensielt med et rengjøring og desinfeksjon hvis spiselige matvarematerialer skal produseres under betryggende hygieniske betingelser.

I henhold til en vanlig anvendt metodikk (inklusive i CIP)

kan renslighet hva matvareforarbeidelsesutstyr angår, bli oppnådd ved skylling med rent vann, fortrinnsvis inklusive uorganiske alkalier, overflateaktive midler, alkaliske polyfosfater og lignende. Ved den fysiske fjerning av smuss vil store antall kontaminerende mikro-organismer også bli fjernet. Ikke desto mindre vil signifikante antall mikro-organismer bli igjen på overflatene av utstyret etter rengjøring, og disse må bli ødelagt hvis risikoen for kontaminering skal unngås. Følgelig kreves et desinfeksjonstrinn for oppnåelse av både fysisk og mikrobiologisk renhet. I forarbeidelsen av forpakningsmaterialet for matvareprodukter er det dessuten ofte nødvendig eller påkrevet å inkludere et des-infeksjons- eller steriliseringstrinn før fylling og ytterligere håndtering av produktene (aseptisk forpakning).

På bakgrunn av den relative ustabilitet hos permaursyre-løsninger på grunn av det spontane og/eller metallioni-.katalyserte tap av oksygen, er det svært foretrukket at permaursyreløsningen påføres den harde overflate som skal desinfiseres, samtidig med, eller innen relativt kort tid etter at den er fremstilt. Avhengig av konsentrasjonen og lagringstemperaturen er det nødvendig å anvende permaursyreløsningen i løpet av et tidsrom av opptil 3 dager etter at reaktantene.^er blandet for å initiere dens fremstilling.

Når >den er fremstilt og blir lagret ved omgivelsestemperatur, blir permaursyreløsningen fortrinnsvis anvendt i løpet av et tidsrom av fra 15 minutter og opptil 48 timer etter at reaktantene er blandet. Ved høyere temperaturer er det betydelig reduksjon i reaksjonstiden og lagringstiden etter hvilken et signifikant nivå av aktivitet fremdeles er til stede.

Ved reaksjonstemperaturer over 45°C kan permaursyreløsningene best bli anvendt i det vesentlige direkte etter at likevekt er oppnådd. Alternativt kan syren bli fremstilt og lagret ved rundt eller under omgivelsestemperatur og så oppvarmet like før bruk, eller blandet med et varmt fortynningsmiddel.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor også en industriprosess for desinfeksjon av en< overflate ved fremstilling av permaursyre og påføre den ved en effektiv konsentrasjon på

den overflate som skal desinfiseres, før, under eller etter en industriell operasjon.

I denne sammenheng inkluderer "industriell operasjon" pro-duksjon, forarbeidelse og forpakningsoperasjoner, selv om andre lett kan tenkes, inklusive som beskrevet ellers i denne beskrivelse. I de fleste tilfeller vil fremstillingen av permaursyren finne sted på det samme sted som hvor den industrielle operasjon blir utført. Fortrinnsvis vil en slik fremstilling på stedet bli utført i et reaksjonskar som er beliggende nær inntil den overflate som skal desinfiseres. Når anvendelse finner sted vesentlig etter blanding av reaktanter for å initiere fremstillingen, blir permaursyren fortrinnsvis transportert til overflaten via en direkte forbindelse, for eksempel rørledning eller annen overføring, selv om dette naturligvis kan inneholde - ventiler, sluser og lignende. I en annen foretrukken utførelses-form av oppfinnelsen lagres permaursyren i reaksjonskaret før anvendelse. Alternativt kan den bli lagret i et separat lagrings-kar før bruk. Dette separate kar kan eventuelt være forbundet med reaksjonskaret og/eller lede til den overflate som skal desinfiseres, via en direkte forbindelse (kobling), etter ønske.

Vi har også funnet det foretrukket at permaursyren blir påført

på overflaten innenfor de tidsrom som vi angir ovenfor. Det foretrekkes også, som det vil bli gått nærmere inn på nedenunder,

å påføre permaursyren i form av en løsning av denne. I alle fall er det, etter påføringen, i de fleste situasjoner fordelaktig å fjerne permaursyren fra overflaten, for eksempel ved skylling og/eller oppvarming og/eller vibrering.

Den mest bekvemme måte å fremstille permaursyre på er ved

den konvensjonelle metode som går ut på å blande løsninger av hydrogenperoksyd og maursyre i egnede konsentrasjoner, eventuelt i nærvær av små mengder av katalysatorer, for eksempel sterke syrer,

fortrinnsvis til maursyreløsningen før den blandes med hydrogen-peroksydløsningen, selv om det også er mulig å forhåndstilsette katalysatoren til peroksydet.

Fortynningsgraden av permaursyreløsningene til egnede arbeidskonsentrasjoner, før påføring, er avhengig av graden av desinfek-sjonen som kreves og det spesielle anvendelsesområdet.

Således vil det for eksempel, på området aseptisk forpakning hvor det kreves sterilisering av forpakningsmaterialet før fylling, bli anvendt permaursyreløsning i arbeidskonsentrasjoner på fra 1-100 vekt%, fortrinnsvis fra 5-20%.

Ved desinfisering under CIP av matvarebearbeidelsesutstyr

kan meget høyere fortynninger bli anvendt. Arbeidskonsentrasjoner av permaursyre på fra 2 til 300 ppm har vist seg å være egnet,

idet konsentrasjoner på fra 30-150 ppm foretrekkes.

I tillegg til permaursyre-desinfeksjonsmidlet kan også andre tilleggsingredienser som konvensjonelt anvendes ved rengjørings-

og desinfeksjonsoperasjoner, bli inkludert, for eksempel vaske-aktive materialer (overflateaktive midler), fjellstenfjernings-midler, stabilisatorer, korrosjonsinhibitorer og lignende. Disse tilleggsingredienser vil være av enhver type som er kjent for fag-mannen på området. Imidlertid bør de være pålitelige med permaursyren og være egnet for anvendelse i det sure pH-området på fra ca. 1 til 4. Hvilke som helst tilleggsingredienser kan uavhengig være til stede i en eller begge av reaktantene, eller bli tilsatt under reaksjonen, i hvilken som helst påfølgende fortynningstrinn eller blanding med persyreløsningen like før anvendelse. Alternativt, slik det er vanlig i CIP praksis, kan slike andre ingredi-enser bli påført på den overflate som skal desinfiseres, eventuelt fulgt av skylling, før et desinfeksjonstrinn.

Egnede vaskeaktiver (overflateaktive) midler for dette formål inkluderer slike som er av anionisk, kasionisk, ikke-ionisk, zwitter-ionisk og amfotær type. Imidlertid foretrekkes særlig ikke-ioniske, spesielt slike som generelt betegnes som "lavt-skummende". Egnede kjelstenfjerningsmidler omfatter organiske og/eller uorganiske syrer.

I tillegg kan fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.omfatte et trinn som går ut på "passivering" av enhver metaloverflate som persyren vil komme i kontakt med, for eksempel i reaksjonskaret, tilhørende rørledning eller (når det gjelderCIP) en overflate som skal desinfiseres. Dette er for å inhibere nedbrytning av per syren ved overflate^effekter og/eller metallkatalysert spaltning. Således kan for eksempel overflater av rustfritt stål bli forhånds-behandlet ved skylling med fortynnet salpetersyre.

Generelt er den desinfiserende effektivitet som permaursyre har, tilstrekkelig til å gjøre det unødvendig med forhøyede temperaturer ved anvendelsen. Følgelig påføres permaursyreløsningene på den harde overflate ved omgivelsestemperatur eller,hvis det er bekvemt, ved driftstemperaturen til utstyret som skal rengjøres. Permaursyren kan passende bli påført i temperaturområdet fra nær frysepunktet, svarende til driftstemperaturen for utstyret i for eksempel bryggerier, opptil 80?-C, hvilket svarer til driftstemperaturen i for eksempel meierier.

Det tidsrom som den harde overflate holdes i kontakt med permaursyreløsningen for oppnåelse av tilstrekkelig desinfeksjon (kontakttid) er avhengig av permaursyrekonsentrasjon, temperatur og type operasjon.

På det aseptiske forpakningsområde, hvor forpakningsmaterialer bringes i kontakt med permaursyreløsning, med arbeidskonsentrasjoner i området 5-20% (generelt i form av en dusj eller et bad), kan kontakten være for eksempel i et tidsrom av 1-15 sekunder. Etter dette tidsrom tørkes forpakningsmaterialet, eventuelt ved hjelp av varm luft.

Ved rengjøring av utstyr (inklusive CIP) er kontakttidene generelt meget lengere og ligger i området 1-30 minutter, men kan til og med være så lange som over natten. For optimale resultater anvendes kontakttider på 2-10 minutter. Desinfeksjonstrinnet følges fortrinnsvis av en sluttskylling med varmt eller kaldt vann.

For mange formål har den ovenfor beskrevne prosess vist seg egnet for kontinuerlige desinfeksjonsprosesser. Da, under umid-delbar direkte utlevering fra reaktantforrådet (normalt hydrogenperoksyd, maursyre, katalysator) til den overflate som skal på-føres, finner blanding av reaktantene for å danne permaursyren sted samtidig med eller like før fortynning til den krevde konsentrasjon. For slike kontinuerlige påføringer av permaursyre er reaksjonstemperaturene fortrinnsvis rundt omgivelsestemperatur, eller enda mer foretrukket innen området 40-70°C, hvilket resulterer i hurtig dannelse av permaursyre etter at reaktantene er blandet.

Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse omfatter et sett

(kit) for utførelse av de metoder som er beskrevet ovenfor. Denne pakke eller dette sett er i det vesentlige sammensatt av reaktanter og eventuelt en katalysator for fremstilling av permaursyre. I en foretrukken form omfatter det:

(i) en beholder av hydrogenperoksyd med 10-50 vekt%

i vandig løsning; (ii) en beholder med maursyre i 5-100 vekt% i vandig løsning; (iii) en katalysator med evne til å katalysere reaksjonen mellom hydrogenperoksyd og maursyre og for å danne permaursyre, idet katalysatoren er i blanding med enten løsningen i beholderen (i) eller løsningen i beholder (ii) eller begge, og hvor volumene av væske i beholderne (i) og (ii) er slik at vektkonsentrasjonsforholdet mellom hydrogenperoksydet som sådant og maursyren som sådan ligger i området frå

1:6 til 1:1,5.

Fortrinnsvis presenteres settet også sammen med instruksjoner for å blande reaktantene, om nødvendig med detaljer angående riktige reaksjonstemperaturer, reaksjonstider, påføringskonsen-trasjoner og temperaturer, som lagringsevne. Settet kan også omfatte en stabilisator for å forlenge lagringstiden til den således fremstilte permaursyre.

Oppfinnelsen skal da illustreres ytterligere ved hjelp av eksempler, Anvendt nedenunder betyr 'CMCC<1>betegnelsen på kultur-samlingsnummer for Unilever Research Colworth Laboratory, Sharn-brook, Bedfordshire, England.

In situ- fremstilling av permaursyre

I alt 1600 ml reaksjonsblanding blir fremstilt ved å blande 1000 ml av en 30vekt%ig hydrogenperoksydløsning og 600 ml av en 50 vekt%ig maursyreløsning som inkluderte 28 gram svovelsyre.

Hydrogenperoksyd- og maursyreløsningene ble dosert inn i et reaksjonskar samtidig i løpet av 90 sekunder ved to peristaltiske pumper, hvis hastigheter ble justert slik at doseringstiden for hver av løsningene var den samme.

Likevekt ble nådd i løpet av ca. 30 minutter, hvilket resul-terte i en permaursyrekonsentrasjon på ca. 2,5 vekt%.

Permaursyreløsninger med forskjellige konsentrasjoner ble også fremstilt ved i det vesentlige samme metode, men ved anvendelse av forskjellige konsentrasjoner av hydrogenperoksyd og/eller maursyre. I den følgende beskrivelse er avvik fra de ovenfor foretrukne konsentrasjoner antydet der hvor det er relevant.

For å illustrere den desinfiserende effektivitet hos permaursyre ble forskjellige testorganismer benyttet, og fremstillingene av disse er beskrevet nedenunder.

Bakteriesporesuspensjoner

Sporeavlinger ble fremstilt for hver organisme ved å inoku-lere overflaten fra hvert av 8 plasttrau (som målte tilnærmet 50,8 x 25,4 cm som hvert inneholdt 420 ml platetellings-agar)

med 5 ml av en pasteurisert sporesuspensjon. De inokulerte trau ble inkubert ved 37°C i 3 dager, etter hvilket tidsrom bare faseklare sporer og ingen vegetative celler var synlige under fasekontrastmikroskopi.

Sporene fra alle 8 trau ble skrapet fra overflaten av agaren ved anvendelse av et objektglass, og ble kombinert. De oppsamlede sporer ble så vasket 9 ganger i destillert vann med mellomlig-gende sentrifugering ved 10 K opm i 20 minutter ved 4°C. Den endelige pellet ble resuspendert i destillert vann slik at man afv ikk 0,t35 ilneækvrmievat le1n0 t 9 tspiol re1r0/^mspl or(ever/d maln. venDdeennlse e sauv speen nsvjeon rdbi lpe ådAis^-4q pensert i 2 ml volumer inn i sterile bijou-flasker som ble lagret ved -20°C.

Da de: trengtes for anvendelse, ble de enkelte bijou-flasker tinet ved romtemperatur og så pasteurisert ved 75°C i 30 minutter før fortynning (1:100) slik at man fikk tilnærmet IO<7>sporer/ml.

Organismene som det ble laget avlinger for på denne måte, var.-

Bakteriekulturer

De ble fremstilt fra frysetørkede ampuller og gjennopplivet og opprettholdt under anvendelse av de betingelser som er vist i tabell 1.

Meieri- bakteriofag

En frysetørket ampulle av Streptococcus cremoris (NIRD 924) og dens homologe fag ble oppnådd fra NIRD, Shinfield, Reading. Kulturen ble gjenopplivet og fag-forråd fremstilt i henhold til metoden til Mullen et al, Journal of Dairy Res. 4J3, 465-471.

Soppsporeavlinger

To sopparter (Aspergillus terreus CMCC424 og Penicillium sp CMCC250) ble anvendt i eksperimentene. Soppsporene ble vasket fra potet/dekstrose/agar-overflater med sterilt destillert vann som inneholdt et spor av Tween 80. Sporeavlingene ble lagret ved 4°C og ved bruk fortynnet til 1:100.

Måling av antimikrobiell aktivitet

Sporicid aktivitet ble målt under anvendelse av kontakt-flasker som inneholdt ialt ialt 10 ml sporesuspensjon pluss persyreløsning. Etter varierende kontakttider ble en 0,1 ml alikvat satt til 10 ml stoppmiddel. Spredeplater bie tillaget fra desimalfortynninger derav fremstilt i 0,1% pepton.

Stoppmidlet var 1 vekt/vol.% askorbinsyre i dobbeltstyrke-

Mcllvaine-puffer (citrat/Na2HP04) ved pH 7,0.

Antibakteriell aktivitet ble målt under anvendelse av buljong kulturer som ble sentrifugert én gang (5000 G, 10 min./10°C) resuspendert til det opprinnelige volum i sterilt destillert vann og dispensert i 10 ml volumer i 1 oz (ca. 28 g? Macartney-flasker. Alikvoter av permaursyre-testløsning ble etterpå satt til 10 ml sag-forrådsuspensjon i Macartney-flaskene. Etter varierende kontakttider ble en 1 ml prøve fra kontaktflasken satt til 9 ml stoppmiddel. Nummerering av bakteriofagen (både inokulat og overlevere) ble oppnådd ved anvendelse av den myke overlegnings-teknikk for plaque-tellinger under anvendelse av mediene til Mullen et al. Plater ble inkubert ved 30°C i 48 timer før plaque-tel-lingen.

Aktivitetsresultater er uttrykt som "log reduksjon" som

betyr 1(^log for reduksjonen i overlevende organismer:

Log reduksjon =<10>log ( initielle organismer)

(overlevende organismer)

I tabell 2 er aktivitetsresultater presentert som er oppnådd med sterkt fortynnede permaursyreløsninger. Den fremstilte permaursyreløsning ble laget som beskrevet ovenfor (30% hydrogen/ 50% permaursyre) og fortynnet til de arbeidskonsentrasjoner som er angitt i tabell 2, 30 minutter etter fremstillingen. Arbeids-konsentras jonene svarer til permaursyrekonsentrasjoner på 2,5 ppm (0,01 %) til 12,5 ppm (0,05%).

Av tabell 2 går det klart frem at ved svært fortynnede konsentrasjoner oppnås signifikante desinfeksjonseffekter i løpet av korte tidsrom. Høyere konsentrasjoner av permaursyre kreves for å drepe bakteriesporer (Tabell 9), men aktiviteten til permaursyre er klart overlegen den hos andre peroksygendesinfeksjons-midler (for eksempel tabell 10).

I tabell 3 ble den samme in situ-fremstilte permaursyre-løsning testet mot et antall testorganismer ved to arbeidskonsentrasjoner tilsvarende permaursyrekonsentrasjoner på 12,5 ppm og 250 ppm. Det er innlysende at permaursyre et aktivt over-

for et bredt område av mikro-organismer og deres sporer.

I tabellene 4 og 5 er det presentert aktivitetresultater for et utvalg av maursyre/hydrogenperoksyd-reaksjonsblandinger ved to temperaturer. Arbeidskonsentrasjoner på 1% ble anvendt, idet reaksjonsblandingen ble fortynnet til arbeidskonsentrasjoner etter 15 minutter. Testorganismer var Bacillus cereus. Kontakttider på 15 minutter ble benyttet.

I tabell 6 er det vist resultater for en 50% maursyre/30% hydrogenperoksyd-blanding som ble fortynnet etter 30 minutter til de angitte arbeidskonsentrasjoner. Arbeidskonsentrasjonene svarer til permaursyrekonsentrasjoner på 25 ppm (0,1%) til 0,125% (5,0%). Permaursyre er aktiv over et bredt område av temperaturer, men dens effektivitet blir forsterket med økende temperatur og konsentrasjon.

I tabell 7 er resultater vist angående effektene på sporicid aktivitet av varierende hydrogenperoksyd/maursyre-blandinger og varierende tidsrom mellom fremstilling av reaksjonsblandingen og fortynning til arbeidskonsentrasjon i - .

I tabell 8 vises resultater angående effektene på sporicid aktivitet av varierende hydrogenperoksyd/maursyreblandinger og varierende kontakttider.

I tabell 9 er det vist sporicide aktiviteter for arbeids-konsentras joner av en 50% maursyre/30% hydrogenperoksyd-reaksjonsblanding som ble fortynnet 30 minutter etter fremstilling. Kontakttidene var 5 minutter. Kontakttemperaturen var 20°C.

Claims (10)

1. Industriell anvendelse av permaursyre som desinfeksjonsmiddel .

2. industriell fremgangsmåte for desinfeksjon av en overflate, karakterisert ved å fremstille permaursyre og påføre den i en effektiv konsentrasjon på den overflate som skal desinfiseres, før, under eller etter en industriell operasjon.

3. industriell fremgangsmåte som angitt i krav 2, ytterligere karakterisert ved at den industrielle operasjon er en produksjons-, forarbeidelses- eller forpakningsoperasjon.

4. Industriell fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, ytterligere karakterisert ved at permaursyren påføres på overflaten samtidig med, eller i løpet av et relativt kort tidsrom etter, at fremstillingen innledes.

5. Industriell fremgangsmåte som angitt i krav 4, ytterligere karakterisert ved at tiden mellom innledning. av fremstillingen og først å påføre løsningen på overflaten er i området 15 minutter til 3 dager.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, ytterligere karakterisert ved at tiden er i omcådet fra 15 minutter til 48 timer.

7. Industriell fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 2 til 6, ytterligere karakterisert ved at permaursyren fremstilles på det sted hvor overflaten som skal desinfiseres, er beliggende.

8. Industriell fremgangsmåte som angitt i krav 7, ytterligere karakterisert ved at permaursyren fremstilles i et reaksjonskar beliggende nær inntil den overflate som skal desinfiseres.

9. Industriell fremgangsmåte som angitt i krav 8, ytterligere karakterisert ved at etter blanding av reaktanter for å innlede fremstillingen, påføres permaursyren i det, vesentlige umiddelbart via en direkte forbindelse fra reaksjonskaret til nevnte overflate.

10. Preparat for anvendelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter: (i) en beholder med hydrogenperoksyd fra 10 til 50 vekt% i vandig løsning; (ii) en beholder med maursyre fra 5 til 100 vekt% i vandig løsning; (iii) en katalysator med evne til å katalysere reaksjonen mellom hydrogenperoksyd og maursyre for å danne permaursyre, idet katalysatoren er i blanding med enten løsningen i beholder (i) eller løsningen i beholder (ii) eller begge, og hvor volumene av væske i beholderne (i) og (ii) er slik at vektkonsentrasjonsforholdet mellom hydrogenperoksydet som sådant og maursyren som sådan er i området fra 1:6 til 1:1,5.