NO871219L - Elastisk bind for engangsbruk. - Google Patents

Description

For fiksering av ikke vedheftende sårbandasjer, dreneringsrør eller lignende er det hittil benyttet elastiske bind av den art som består av remser av materiale som er likeformet elastiske over hele sin flate. Eksempler på et slikt materiale er vevde band med elastiske varptråder. Disse kjente bind er ikke spesielt tilpasset for bandasjefiksering, men benyttes også for andre formål, f.eks. som støtteban-dasj e.

De kjente elastiske bindene er dyre å fremstille og er derfor først og fremst beregnet for flergangsbruk. Til tross for dette kastes et stort antall elastiske bind allerede etter bare en gangs bruk. Årsaken til dette er først og fremst at bindene må rengjøres nøye før de benyttes omigjen, noe som er dyrt og omstendelig, og ved kraftig tilgrising, f.eks. dersom bindet er blitt tilgriset av blod, praktisk talt umulig. Innen kirurgien benyttes elastiske bind ved visse typer av operasjoner for fiksering av bandasje over operasjonssåret. For dette formål er kravene på renhet spesielt store, hvorfor bare helt nye bind er brukbare. Bindene pakkes i alminnelig-het sterilt og kastes når de har vært brukt.

En annen fordyrende omstendighet er det spill som oppstår i forbindelse med bruk av kjente elastiske bind. Bindene leveres opprullet, med omkring 4 m bind i hver rull. Ettersom vevde bind frynser seg når de deles og mister sin elastisitet, i det minste i området nær del ingskanten, benyttes ved omlegging ofte hele firemeterslengder, selv om et kortere stykke egentlig hadde vært tilstrekkelig. Ved omvikling av operasjonssår medgår ofte elastisk bind som motsvarer en og en halv f iremetersrull. De to metrene bind som da blir overflødig klippes bort og kastes i ubrukt stand.

Elastiske bind benyttes først og fremst for feste for ikke vedheftende sårbandasjer. I denne forbindelsen er det viktig at bindet sitter fast på plass under bruk og ikke tillates å gli eller glippe, slik at den underliggende bandasjen for flyttes fra sin opprinnelige stilling. Ved vanskelig omvikl-bare kroppsdeler, såsom kneledd eller hender, der det kreves stor bevegelighet, er det med de kjente elastiske bindene nærmest umulig å fremskaffe fungerende omviklinger. Dette beror på at de kjente bindene er utformet for å fungere som støttebandasje og derfor er elastiske over hele flaten.

Når et parti av bindet tøyes, f.eks. på grunn av at brukeren beveger seg, påvirkes også omkringliggende deler av bindet. Forskjellige partier av et elastisk bind av kjent type kan altså ikke tøyes uavhengig av hverandre, hvilket gjør disse bindene ytterst vanskelige å anbringe over ujevne flater og ledd. Dessuten glir bindene ved kroppsbevegelser, hvorved både bind og den underliggende bandasjen etterhvert løsner. For å motvirke glidningstendensen og for å opprettholde en så stor bevegelighet som mulig vikles for eksempel knebandasjer og ankelbandasjer i åttetall, med en av åttetallets sløyfer på hver side av leddet. Denne måte å vikle krever imidlertid lange remser av det dyre elastiske bindet, hvorfor det ville ha vært ønskelig å fremskaffe et for bandasjeflksering hensiktsmessig elastisk bind som ikke behøvde å vikles på denne materialkrevende måten.

For å oppnå god fiksering med et elastisk bind av kjent type kreves det at det anbringes i relativt spent tilstand med flere viklinger omkring den kroppsdelen som skal forbindes. Imidlertid er det vanskelig å få tilstrekkelig spenning uten at bindet samtidig trykker og klemmer på underliggende kroppsvevnad og forårsaker ubehag for brukeren. I uheldige tilfeller, men ikke uvanlige tilfeller kan fikseringsban-dasjen ha blitt anbragt så spent at den i vesentlig grad hemmer blodsirkulasjonen i den omviklede kroppsdelen. Dette er naturligvis hverken spesielt behagelig for brukeren eller særlig hensiktsmessig sett fra en medisinsk synsvinkel.

Et annet problem med de kjente elastiske bindene er at de under bruk slutter så tett omkring den underliggende huden at det i det vesentlige ikke tillates noen luftveksling ved hudflaten. Derved hindres også at avsondret svette avdunster fra huden under bindet. De kjente bindene oppleves derfor som ubehagelig varme og tette. Dessuten løses huden opp av den varige fuktigheten, hvorved hudens mottagelighet for infeksjoner og ytre påvirkning øker.

Med foreliggende oppfinnelse er det oppnådd et for fik-ser ingsformål spesielt velegnet, elastisk bind for engangsbruk, ved hvilket ulempene ved f.eks. bandasjefiksering med tidligere kjente elastiske bind er eliminert. Et elastisk fikseringsbind ifølge foreliggende oppfinnelse karakteriseres først og fremst ved at det omfatter et lag av et føyelig, luftgjennomslippende, vesentlig ikke elastisk materiale, samt ved laget festede elastiske organer som er anbragt på laget i forspent tilstand, hvorved det elastiske bindet, mellom de elastiske organene, oppviser kreppede partier.

Et f ikseringsbind ifølge oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til et på tegningen vist utførelseseksempel.

Figur 1 på tegningen viser et planriss av et stykke av et elastisk fikseringsbind ifølge oppfinnelsen, sett fra den ved bindets bruk fra brukeren vendende siden, og

figur 2 viser det elastiske fikseringsbind i figur 1 anbragt omkring et kneledd.

Det i figurene 1 og 2 viste elastiske fikseringsbindet 1 omfatter et lag 2 av luftgjennomslippende, mykt, føyelig fiberstoff, samt på dette festede elastiske bånd 3. De elastiske båndene 3 er festet ved fiberstoffet i forspent tilstand, hvorved det ferdige bindet har langsgående, vesentlig uelastiske rynkepartier 4 av fiberstoff mellom de elastiske båndene 3.

Rynkepartiene 4 og det luftgjennomslippende materialet i laget 2 bidrar til at det kan opprettholdes en god luftveksling under et fikseringsbind ifølge oppfinnelsen. Dette gjør at avsondret svette ikke samles på huden under bindet, men i stedet avdunster gjennom dette, slik at bindet forblir svalt og behagelig å bære. Dessuten ligger ikke materialet i rynkepartiene 4 tett an mot huden og trykker eller klemmer mot denne, hvilket naturligvis bidrar til å gjøre et bind ifølge oppfinnelsen behagelig å benytte.

Fikseringsbindet 1 er beregnet til å anbringes med de elastiske båndene 3 vendende bort fra brukerens hud. I kombinasjon med lagets 2 myke og føyelige flate elimineres derved faren for at bindet 1 skraper eller irriterer følsom hud.

Det er med fikseringsbindet 1 mulig raskt og enkelt med bare et få antall viklinger å oppnå godt fungerende bandasjefik-seringer, selv over ledd og andre kroppsdeler som det tradisjonelt er vanskelig å bandasjere. Dette beror på at de elastiske båndene 3 sitter festet til sjiktet 2 i en avstand fra hverandre og derfor kan tøyes uavhengig av hverandre. Dessuten gir rynkepartiene 4 ekstra bevegelsesrom, noe som er særlig fordelaktig dersom f.eks. fikseringsbindet 1, slik som vist i figur 2, er pålagt over et kne. Ved bøying av det omviklede kneleddet rettes fikseringsbindets 1 rynkepartier 4 ut over kneskålen 5. Derved påvirkes eller forflyttes ikke bindet forøvrig, men forblir sammen med en underliggende bandasje liggende sikkert på plass, selv når brukeren beveger seg.

Rynkepartiene 4 gjør således f ikseringsbindet 1 føyelig og lett å pålegge over uregelmessige kroppsdeler, uten at bindet 1 for å sitte sikkert på plass må spennes hårdt omkring den omviklede kroppsdelen. Dette beror på det ekstra rom som ved utretting av rynkepartiene 4 kan gjøres tilgjengelig for opptagelse av utstikkende kroppspartler. Tilpassing av fikseringsbindet 1 etter den omviklede kroppsdelens form skjer dessuten uten at nærliggede partier av de elastiske båndene 3 eller bindet forøvrig påvirkes i nevneverdig grad.

Materialet i sjiktet 2 bør velges slik at det ferdige fikseringsbindet blir passelig mykt og føyelig samt tilstrekkelig luftgjennomslippende. Dessuten skal materialet tåle oppstående strekkpåkjenninger både i lengderetningen og tverretningen uten å revne.

Spesielt velegnet for fremstilling av fikseringsbind ifølge oppfinnelsen er såkalt spunbond fiberstoff. Spunbond betegner en prosess som omfatter utlegging av uendelige fibre til tøylignende lag og sammensmelting av fibrene i et bindingsmønster.

Disse typer av fiberstoff eller fibertøy har høy strekkhold-fasthet og loer ikke, noe som er spesielt viktig når fik-seringsbindene skal benyttes for operasjonsbandasjer. Det er nemlig viktig at et operasjonssår holdes så fritt som mulig fra fremmede partikler såsom lo og støvkorn, hvilke kan forårsake inflammasjon og dårligere leging av såret.

Det er imidlertid ikke nødvendig at sjiktet 2 er utført i et fiberstoffmateriale. For eksempel kan et mykt og føyelig perforert plastsjikt fungere utmerket for formålet.

Ved at de elastiske båndene 3 er festet ved sjiktet 2 langs hele sin lengde fåes et f ikseringsbind som er avdelbart på tvers av de elastiske båndene uten at deres elastisitet går tapt, ikke engang i området nærmest avdelingsstedet. Ved som i eksempelet i figur 1 og 2 å benytte slette elastiske bind, f.eks. av polyuretan, minimeres faren for at fikseringsbindet skal skrape mot brukerens hud under bruken.

Et viktig aspekt på foreliggende oppfinnelse er den meget store kostnadsbesparelse som oppnås ved bruk av fikseringsbind ifølge oppfinnelsen. Dette til tross for at bindene er beregnet for engangsbruk og skal kastes etter bruk. Kostnads-besparelsen beror dels på at et f ikseringsbind ifølge oppfinnelsen er betydelig mindre kostbart å fremstille, ettersom teknikken er enklere og råmaterialet billigere. Dels oppstår det ingen spill i forbindelse med at bindet brukes. Ettersom bindet er avdelbart både i lengde- og tverretning uten at det frynser, loer eller taper sin elastisitet, kan lengden tilpasses etter behov i det enkelte tilfelle, og ikke som ved tidligere kjente elastiske bind være begrenset til en forutbestemt leveranselengde.

Et fikseringsbind for engangsbruk Ifølge oppfinnelsen leveres hensiktsmessig i ruller fra hvilke lengder kan klippes eller skjæres etter behov.

Det ovenfor beskrevne utførelseseksempelet er bare en av flere mulige utførelsesformer og utgjør således ikke noen begrensning av oppfinnelsen, men er bare beregnet til å belyse denne. Således kan f.eks. de elastiske båndene 3 erstattes av andre typer elastiske organer, såsom omspunne elastiske tråder eller lignende. De elastiske organene kan naturligvis også være anbragt i et annet mønster enn det viste, for eksempel kan de anbringes i et rutemønster.

Claims (9)

1. Elastisk bind (1) for engangsbruk, karakterisert ved at det omfatter et lag (2) av et føyelig, luftgjennomslippende, vesentlig ikke elastisk materiale, samt til sjiktet festede elastiske organer (3) som er anbragt på sjiktet i forspent tilstand, hvorved det elastiske bindet mellom de elastiske organene oppviser rynkede partier (4).

2. Elastisk bind Ifølge krav 1, karakterisert ved at sjiktet (2) av føyelig, luftgjennomslippende, vesentlig ikke elastisk materiale er et fiberstofflag.

3. Elastisk bind ifølge krav 2, karakterisert ved at flberstoffet er av såkalt spunlaced- eller spunbondtype.

4. Elastisk bind ifølge krav 1, karakterisert ved at det føyelige, luftgjennomslippende, vesentlig ikke elastiske laget (2) er en perforert plastfilm.

5. Elastisk bind ifølge krav 1, karakterisert ved at de elastiske organene (3) er anbragt i et mønster av adskilte, vesentlige parallelle linjer.

6. Elastisk bind ifølge krav 1, karakterisert ved at de elastiske organene (3) er anbragt i et rute-mønster .

7. Elastisk bind ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at de elastiske organene (3) utgjøres av polyuretanbånd.

8. Elastisk bind ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at de elastiske organene (3) er festet til flberstoffet langs hele sin lengde, hvorved bindet er avdelbart både i tverretning og lengderetning under vesentlig bibeholdelse av elastisiteten.

9. Elastisk bind ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at de elastiske organene (3) er festet til flberstoffet ved hjelp av smeltelim.