NO872902L - Kutteanordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en kutfeeanordning av den type som er angitt i innledningen til krav 1.

En kjent kutteanordning a<y>denne type (FR patentskrift 1 438 869) omfatter blant annet en aksel med skiveformede kniver og med en kam med tenner, som under dreining av knivskivene periodevis griper inn mellom disse, dvs. når stikk-eggtennene passe-rer gjennom kamtennene. Denne kjente anordning er beregnet for istykkerriving av seigt materiale i form av nøster og bånd, spesielt papirbånd. De skiveformede knivene blir ved hjelp av mellomskiver med mindre diameter holdt på avstand fra hverandre og mellom motlagre. Denne kjente anordning omfatter ikke bare den ene akselen med skiveformede kniver, som samvirker med kamtenner, men også en uavhengig aktiv anordning med to motløpende drevne aksler, hvor skiveformede kniver samvirker med forskjellige omkretshastigheter. Også i dette tilfelle griper akslenes skiveformede kniver bare periodevis i hverandre, dvs. når de beveger seg forbi hverandre i området for sine stikkeggtenner. Også denne del av anordningen er bare beregnet for å slite istykker seigt materiale, som nøster eller bånd.

Det er videre kjent kutteanordninger med to motløpende aksler som er drevet med forskjellig turtall (DE-PS 1 758 913, DE-OS 20 65 647), hvor de skiveformede knivene på den ene akselen,og ikke bare deres stikkeggtenner, under hele omdreiningen griper mellom de skiveformede knivene til den andre akselen og sammen med disse danner skjæreegger som er egnet til å kutte istykker avfall som skal kuttes opp og som også kan inneholde deler av jern. For dette formål blir de skiveformede knivene holdt i innbyrdes avstand ved hjelp av en flenslignende ansats med en tykkelse som er litt, dvs. 0,2-0,1 mm større enn de skiveformede knivenes bredde, slik at avstanden mellom de skiveformede knivene bare er litt større enn deres tykkelse.

Selv om det ved fremstilling av slike skiveformede kniver med flenslignende ansatser holdes produksjonstoleranser i størrel-sesorden 0,2-0,1 mm, vil disse adderes i det minst gunstige tilfelle, som ikke kan utelukkes, f.eks. ved en aksel med 25 skiveformede kniver,til 2,5-5,0 mm. Dessuten er arbeidsinnsat-sen for fremstilling av slike skiveformede kniver med flensaktige ansatser med produksjonstoleranser som nevnt ikke lenger tilnærmelsesvis forsvarlig idag. Hvis man blant så mange skiveformede kniver med flensaktige ansatser velger ut de best egnede knivene for å redusere den totale toleransen, må det av-settes en arbeidstid på minst en dag for hver kutteanordning.

Slikt arbeid betegnes som tilpasnings- og innkjøringsarbeid.

Ved disse kjente anordninger kan det bare gjennomføres hos pro-dusenten. Hvis en eller flere skiveformede kniver blir skadet i drift, må hele anordningen sendes tilbake til produsent for re-parasjon. Dette er meget tidkrevende og kostbart, særlig hvis anordningen er solgt til utlandet eller endog til et oversjøisk land, noe som meget ofte er tilfelle.

Som en løsning på problemet med produksjonstoleransene ble det ved en kjent kutteanordning med to motløpende aksler som drives med forskjellig turtall og med kontinuerlig i hverandre gripende, skiveformede kniver (DE-OS 33 13 231) foreslått at de skiveformede knivene på begge aksler skulle anordnes vekselvis med avstandsringer med ringe aksial bevegelighet på en ikke fastspent måte. Den aksiale bevegelighet skulle omfatte en klaring med lik størrelse, slik at de maksimalt mulige produksjonstoleransene blir utbalansert. Då produksjonstoleransene må utlignes ikke bare i området for en kuttespalte, men i området for alle skiveformede kniver som trer i inngrep med hverandre, og da de skiveformede knivene og avstandsringene er anordnet på begge aksler uten å være fastspent, er en slik anordning uegnet til oppkutting av tynne metallgjenstander, som blikkbeholdere, f. eks. mineralvannbokser, som har en veggtykkelse på bare ca. 0,1 mm. Slike blikkstykker ville snarere kunne passere mellom de skiveformede knivene etter at de er presset sammen:og glattet. Denne anordning egner seg bare som makuleringsmaskin for doku-menter og er beregnet til dette, idet det vanligvis er anordnet et stort antall skiveformede kniver over et forholdsvis kort område.

Ved en annen kjent kutteanordning med to motløpende aksler som har forskjellig turtall og omfatter kontinuerlig i hverandre gripende skiveformede kniver (DE-OS 35 05 075) er de skiveformede knivene og mellom dem anordnede steg av kunststoff løst tredd på de to akslene. For en arkbredde på tysk standard DIN

A4 er det anordnet ca. 130 knivskiver pr. aksel, som danner en pakke som pendler i akselens akseretning og er begrenset av anslagssteder i hver ende. Derved skal kutteprosessen generere et aksialt trykk mot knivskivené, som fører til at det dannes kuttemellomrom mellom to umiddelbart etter hverandre følgende knivskiver, slik at disse ikke utsettes for gjensidig friksjon. Også denne kjente anordning er bare beregnet for makulering: av arkformet materiale ved at dette kuttes i strimler og små-biter .

En annen kjent anordning (DE-OS 32' 00 372) med to aksler,som drives motløpende med forskjellig turtall og omfatter kontinuerlig i hverandre gripende skiveformede kniver for oppkutting av avfallsstoffer, omfatter skiveformede kniver, som hver har to konisk innbyrdes forspente skiver. Som følge av den koniske deformering skal forskyvninger som måtte oppstå under kutteprosessen opptas og utlignes, idet de oppstår når materiale som bearbeides kiler seg fast mellom to skiveformede kniver.

Når man ser på en slik anordning med de konisk deformerte skiveformede knivene, vil man se at nettopp i kuttespalteområdet, som alene er av betydning, er de to delskiver alt i anlegg mot hverandre, dvs. der fins det ikke lenger noen mulighet for å utligne forskyvninger. Videre skal den koniske deformering av slike skiveformede kniver ved montert tilstand være opphevet av tilsvarende aksialtrykk. Da slike kniv-delskiver som regel består av eggstål,, er det innlysende at det følgelig må utø-ves utillatelig høye aksialtrykk mot motlagrene. Dette synes også å være en vesentlig grunn til at søkeren kort tid etter innlevering lot denne patentsøknad falle, til tross for at søkeren fortsatt er meget sterkt engasjert på dette maskinom-råde.

Det er felles for alle disse kjente anordninger at produksjonstoleransene til de skiveformede knivene og avstandsstykkene som er anbrakt på akslene summerer seg, enten knivene og avstandsstykkene er flensaktig forbundet eller anbrakt atskilt. Dette betyr videre at de skiveformede knivene og avstandsstykkene må fremstilles med stor nøyaktighet, hvis det skal lages anordninger med f.eks. ca. 25 skiveformede kniver på en aksel og spal-ter med maksimalt kuttemellomrom som sikrer oppkutting av mineralvannbokser av blikk. Blikkmaterialet har eri veggtykkelse på ca. 0,1 mm, slik at kuttemellomrommet i spaltene må være ■: mindre enn 0,003 mm. Dette krever toleranser for de skiveformede knivene og avstandsringene på mindre enn 1 ^im ved f. eks. 25 skiveformede kniver på en aksel. Samtidig kreves ekstra, tidkrevende tilpasnings- og innkjøringsarbeid for at toleranse-grensene skal bli overholdt ved den ferdige knivaksel.

Oppfinnelsen går ut på å videreutvikle en kutteanordning av

den type som er angitt i innledningen til krav 1 hhv 21, slik at kuttespalter med forhåndsvalgt.lite kuttemellomrom kan oppnås, samtidig som summerende toleranser unngås, ved en forenk-let oppbygning av hele anordningen og uten at tidkrevende tilpasnings- og innkjøringsarbeid er nødvendig.

Ifølge oppfinnelsen er denne oppgave løst ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 1 i forbindelse med en kutteanordning med en drevet aksel , og ved de trekk som er angitt i krav 1 og 21 i forbindelse med en kutteanordning med to motløpende drevne aksler.

En vesentlig fordel ved oppfinnelsen ligger i det forhold at enhver type avstandsringer mellom de skiveformede knivene hhv. knivelementene kan sløyfes, idet avstandene mellom skiveformede nabokniver hhv. knivelementer utelukkende bestemmes av de knivelementer hhv. skiveformede kniver som griper inn mellom dem. Forskyvning av de skiveformede knivene ved kutteprosesser med aksialtrykk mot eggkantene hindres av glidepasningen på akselen og den skiveformede kniv hhv. knivelementet som griper inn i mellomrommet,i fellesskap. Ifølge oppfinnelsen må det bare sørges for at forskyvningsmotstanden som er virksom på akselens akse, dvs. motvirker forskyvning av en skiveformet kniv, er mindre enn det maksimale aksialtrykk Pl på eggkanten til den til enhver tid aktuelle skiveformede kniv under drift av kutteanordningen. Forskyvningsmotstanden som påvirker akselen i akseretning er da lik produktet av friksjonskoeffisienten mellom den betraktede skiveformede knivens nav og akselen og lagerreaksjonstrykket som utøves perpendikulært på akselen mot navets kortende. Dette produkt må være mindre enn aksialtrykket mot eggkantene. I denne forbindelse er produktet av aksialtrykket mot eggkantene og den radiale avstand mellom eggkant og akselens akse er likt produktet av navets aksiale lengde og lagerreaksjonstrykket som påvirker navets kortside perpendikulært på akselens akse.

På grunn av løsningen ifølge oppfinnelsen er det mulig å mon-tere en slik kutteanordning i løpet av vesentlig kortere tid,

uten at det må tas hensyn til toleranseverdier mellom de enkelte skiveformede knivene. En slik anordning er derfor også egnet til på forhånd å velge kuttemellomrommet i kuttespaltene mellom alle skiveformede kniver og knivelementer ved en anordning med en aksel hhv. alle i hverandre gripende skiveformede kniver til en anordning med to aksler, slik at dette mellomrom blir meget lite, om nødvendig slik at det innstilles på praktisk talt null. Dette gjelder spesielt når det velges lave turtall på mindre enn 150 og fortrinnsvis ca. 30-50 omdreininger/minutt.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives illustrerende under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er et oppriss i snitt av en kutteanordning med en drevet aksel, på hvilken det er påsatt et flertall skiveformede

kniver med innbyrdes avstand, mellom hvilke knivelementer griper kamaktig inn fra den ene siden og avstrykere fra

den andre siden,

fig. 2 er et tverrsnitt langs linjen II-II i fig. 1, hvor særlig tverrsnittsformen av den drevne aksel hhv navet av en skiveformet kniv og lagringen til knivelementene og avstrykerne er vist,

fig. 3 er et oppriss i snitt i området av en ende av anordningen ifølge fig. 1, hvor det er anordnet et løst lager

sammen med en tallerkenfjæranordning;

fig. 4 viser en andre utførelsesform som en videreutvikling av kutteanordningen som er vist i fig. 1, hvor det er anordnet to motløpende aksler som er drevet med forskjellig turtall, og hvor det på hver aksel er anordnet et flertall skiveformede kniver som får kamaktig inngrep

med hverandre;

fig. 5 er et tverrsnitt langs linjen V-V i fig. 4, hvor særlig tverrsnittsformene av akslene og de skiveformede knivenes nav, samt føringen av avstrykerne er vist; og

fig. 6 er et oppriss i snitt av et endeparti av anordningen ifølge fig. 4, hvor det på hovedakselens kortende er anordnet et løst lager og en tallerkenfjæranordning.

Ifølge fig. 1 og 2 omfatter kutteanordningen 10 en drevet aksel 12, som er utformet med seks radialt fremspringende langsgående steg 14, som forløper i aksialretning og er anordnet med lik innbyrdes avstand. Det er videre anordnet skiveformede kniver 16, som hver omfatter et tilordnet nav 18, som kniven er fast forbundet med, f.eks. ved en hardloddeforbindelse. Navene 18 er forsynt med aksialt forløpende, langsgående spor 20. Ved hjelp av disse er de tredd på akselen 12 i glidepasning, spesielt i glidesete og fortrinnsvis med skyvesete (ifølge tysk standard DIN 7157). Hver skiveformede kniv 16 er satt sammen av to skiver 16a, 16b, som begge er like tykke. Med henblikk på stikkeggtenner hhv. stikkniver 22 som er utformet på skivenes omkrets, er skivene 16a,16b anbrakt innbyrdes forskjøvet med avstanden mellom to langsgående steg 14.

På den ene siden av akselen 12 er det anordnet knivelementer

24 og på motstående side er det anordnet avstrykere 26. Både knivelementene 24 og de skiveformede knivene 16 er planparallelt fremstilt med en nøyaktighet på minst 50 mikron, fortrinnsvis mindre enn 10 mikron, og med fordel mindre enn 1 mikron,

og de består av : eggstål (C45). Avstrykerne kan bestå av et valgfritt materiale og er 0,7 til 1 mm, fortrinnsvis 0,3-0,5,

og med fordel 0,1-0,3 mm tynnere enn knivelementene 24.

Ved den viste utførelsesform omfatter hver skiveformede kniv 16 to stikkegg-tenner hhv. stikkniver 22. Ved det viste utfø-relseseksempel er stikknivene 22 anordnet slik at deres tann-spisser hhv. knivspisser er innbyrdes motstående opprettet med henblikk på akselens dreieakse og har en innbyrdes av-- > stand på omtrent halve omkretsen av den skiveformede kniv. Skiveformede kniver med stikktenner som er opprettet på denne måten er spesielt fordelaktige når anordningen kan drives i begge retninger for kutting.

Ifølge fig. 2 forløper knivelementene 24 og avstrykerne 26 helt frem til akselens 12 omkrets og kan strekke seg enten over en kvartsirkel eller mer rundt tilordnede aksel, som vist med heltrukne streker. Eller de kan være utformet med en øvre kant som har en slik hellning at dens tenkte forlengelse forløper under tilordnede aksel, som antydet med stiplede streker. Især i forbindelse med en slik anordning med en enkelt, drevet aksel kan det være fordelaktig å utforme knivelementene 24 og/eller avstrykerne 26 med en kant, som antydet med stiplet strek i fig. 2. Derved sikres at materialet som skal kuttes opp, på grunn av sin tyngdekraft vil gli bed-re inn i stikknivenes 22 eggområde.

Akselen 22 er lagret i to motstående vegger 28 og 30 til et ikke nærmere vist hus for kutteanordningen 10. I veggen 28 er den lagret ved hjelp av et løst lager 32 og i veggen 30 ved hjelp av et fast lager 34. På kortsideenden av akselen 12 på siden av veggen 30 er et drivhjul 36 påsatt formtilpasset. Under drift drives dette f.eks. av en elektrisk motor, enten ved direkte kamming av i hverandre gripende tenner eller ved hjelp av kileremmer eller tannremmer eller en^annen egnet kraft-overføringsanordning.

Ifølge fig. 1 griper de skiveformede kniver 16 på den ene si-de og knivelementene 24 hhv. avstrykerne 26 på den annen side vekselvis, kamaktig i hverandre under hele omdreiningen av knivskivene 16.

Ifølge et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er det mellom de mot hverandre vendende kortflater av navene 18 for nabo-skive-kniver 16 bevisst sørget for et fritt bevegelsesrom som også kan betegnes som navenes 18 spill på akselen 12. Dette bevegelsesrom eller spill vil under bestemte betingelser, som vil bli nærmere omtalt nedenfor, tillate noe forskyvning av hver enkelt skiveformet kniv 16 på akselen 12, uten at de skivefor mede knivene 16 kantrer eller endog pendler på akselen 12. Knivene er i stedet anbrakt på akselen 12 med glidepasning, spesielt glidesete og fortrinnsvis med skyvesete.

Likeså er, ifølge fig. 2, knivelementene 24 utformet med et fotparti, hvis bredde strekker seg over husrammens høyde og med mot hverandre motsatt rettede steg 38, som er glidende innpasset i mot hverandre rettede U-formede skinner 40.

Videre er det løse lager 32 for oppfinnelsens formål utformet justerbart og etterjusterbart ved hjelp av en justeringsan-ordning 44. Dessuten er en tallerkenfjæranordning 42 anbrakt mellom det løse lager 32 og motstående kortsideflate av nabo-kniven 16. En tilsvarende tallerkenfjæranordning 42 kan likeledes være anbrakt mellom den utadrettede kortside av de skiveformede knivene 16 på motsatt ende av akselen 12 og motstående kortflate av det faste lager 34.

Avstrykerne 26 er i den viste utførelsesform forsynt med et fotparti på samme måte som knivelementene 24. Fotpartiet er med innbyrdes motsatt rettede steg 38 anordnet glidende i mot hverandre rettede U-formede skinner 40. Da avstrykerne 26 er utformet noe tynnere enn knivelementene 24, har hver avstry-ker en viss minsteklaring mellom sine to skiveformede nabo-kniver 16.

Justeringsanordningen 44, som er gjengitt som en regulerbar bolt, har to formål ifølge oppfinnelsen. For det første bru-kes den etter montering av kutteanordningens 10 deler til innstilling av det nødvendige kuttemellomrom i kuttespaltene mellom til hverandre grensende skiveformede kniver 16 og kniv elementene 24 på en forhåndsvalgt verdi. Dette kan f.eks. skje ved at hele kutteanordningen.anordnes på ehvibratoran-ordning. Under permanent vibrasjon dreies så justeringsanordningen 44 inntil de enkelte skiveformede knivene 16, som under visse forutsetninger er forskyvbare på akselen 12, og de forskyvbart lagrede knivelementer 24 er forskjøvet slik at detønskede kuttemellomrom er oppnådd på alle steder. Kuttemellomrommet mellom alle nabo-kniver 16 og knivelementene 24 kan innstilles på mindre enn 0,1 mm ved anordningen ifølge oppfinnelsen, og kan med fordel innstilles på mindre enn 0,01 mm og fortrinnsvis på praktisk talt null. Dette gjør kutteanordningen egnet til å kutte opp selv beholdere av blikk, som mineralvannbokser, oljebokser o.l. med stor pålitelighet .

Det andre formål med justeringsanordningen 44 er at brukeren av slike anordninger til enhver tid skal kunne etterjustere kuttemellomrommet, hvis dette på grunn av slitasje er blitt større under drift enn det som er ønsket, slik at det for-håndsvalgte fjærutslagétr til tallerkenfjæranordningen 42 ikke lenger strekker til for å forskyve knivene 16 og knivelementene 24 så langt at tapet i tykkelse av kniver 16 og 24 utlignes ved friksjonsslitasje. Den forskyvbare del av det løse lager 32 kan skyves etter ved hjelp av justeringsanordningen 44 og den opprinnelige driftstilstand kan dermed gjen-opprettes.

Tallerkenfjæranrodningen 42 er innrettet slik at den via et fjærutslag med forhåndsvalgt lengde bibeholder en omtrent konstant fjaerkraft med forhåndsbestemt verdi. Trykket som ut-øves av tallerkenfjæranordningen 42 mot pakken av skiveformede kniver 16 med inngripende knivelementer 24 blir tilnærmet kon-stand over dette fjærutslagét.. Fjærutslagét med omtrent omtrent konstant fjærkraft er valgt slik med hensyn til stør-relse og lengde at aksialtrykket i kuttespaltene utgjør minst 500 til 50.000, fortrinnsvis 1000 til 20.000 og med fordel 2000 til 10.000 Newton, dette for et lengdetap på ca. 0,1-0,5 mm pr. skiveformet kniv 16 hhv. knivelement 24. Som det vil fremgå, kan et omtrent dobbelt så stort mengdetap utlignes, uten at justeringsanordningen 44 må tas i bruk, hvis det i stedet for en tallerkenfjæranordningen 42 er anordnet en tallerkenfjæranordning 42 til i motsatt ende av pakken bestående av skiveformede kniver 16.

Overflatene som er planparallelle med ovenfor angitt nøyaktig-het, på skiveformede kniver 16 og knivelementer 24, som er fremstilt av eggstål, er alle valset glatte eller er like glatte eller glattslepet og i tillegg nitrert ved dypping i bad. På grunn av disse forutsetninger ved kutteanordningen ifølge oppfinnelsen, er det faktisk mulig å drive anordningen med et kuttemellomrom på praktisk talt null, uten unntak mellom alle nabo-kniver 16 og knivelementer 24, uten at de deler som gnis mot hverandre begynner å skjære seg fast. Ved et egnet, forhåndsvalgt, lavt turtall av akselen 12 og en forhåndsvalgt maksimalverdi for aksialtrykket i kuttespaltene, er dette endog mulig med en tomgangseffekt, som utgjør mindre enn 20%, fortrinnsvis mindre enn 10% av den nominelle effekt. Egnede driftstall for akselen 12 ligger da under 150, fortrinnsvis under 50 og med fordel på ca. 30 omdreininger i minuttet.

Ved kutteanordningen ifølge oppfinnelsen kan således kuttemellomrommet i kuttespaltene mellom alle nabokviner 16 hhv knivelementer 24 innstilles slik at selv beholdere av blikk med veggtykkelse på 0,1 mm eller mindre vil bli kuttet opp med pålitelighet.

Fig. 3 viser et partielt oppriss av kutteanordningen 10, som er vist i fig. 2 i området der det løse lager 32 befinner seg med justeringsanordningen 44 og motstående skiveformede kniver 16. I denne gjengivelse er det vist detaljer som enten ikke er vist i fig. 2 eller er vanskelige å gjenkjenne der. Ifølge fig. 3 består de skiveformede knivene 16 således av to motstående skiver 16a,16b.,Hver skive 16a, 16b er forsynt med et eget nav 18. Det betyr at hver kniv 16 omfatter to innbyrdes des atskilte, men umiddelbart nær"1 hverandre beliggende nav 18, dvs. navet 18 som er tilordnet skiven 16a og navet 18 som er tilordnet skiven 16b.

Videre er det ifølge fig. 3 i mellomrommet mellom to innbyrdes motstående endeflater til nav 18 for naboskiver 16a,16b til nabokniver 16 anordnet en tetningsanordning, som i den viste utførelse omfatter en 0-ring,46vet dekkbånd 48, som er lagt rundt O-ringens omkrets og en holdering 50, som griper over båndet 48. Alle disse deler har bare den funksjon å holde be-vegelsesrommet mellom innbyrdes motstående nav til nabokniver 16 fritt for støv og forurensning, slik at den aksiale forskyvbarhet til alle skiveformede kniver 16 med tilordnede nav 18 på akselen 12 til enhver tid sikres i kutteanordningens levetid. Verken båndet 48 eller' ringen 50 utøver en aksial kraft mot naboknivskiver, som på noen måte kunne hindre deres nødvendige aksiale forskyvbarhet på akselen 12. Dekkbåndet 48 kan, likesom 0-ringen 46, bestå av et materiale som kan impreg-neres og dermed mettes med olje eller et annet materiale, slik at støv og forurensninger hindres enda mer effektivt fra inn-trengning. Holderingen 50 skal sørge for å holde 0-ringen 46 og dekkbåndet 48 på plass.

Ifølge gjengivelsen i tegningen er tykkelsesforskjellen mellom knivelementene 24 og avstrykerne 26 så liten at den ikke kan ses i tegningen. Forskjellen skal være så stor at avstrykerne 26 innenfor de foreskrevne produksjonstoleranser til enhver tid er så mye tynnere enn knivelementene 24 at bare knivelementene 24 utøver et aksialtrykk mot naboknivene 16 som er nødvendig for dannelse av kuttespalten med det foreskrevne, ringe kuttemellomrom og til utligning av lengdetap ved friksjonsslitasje. Avstrykerne 26 er alltid så mye tynnere enn knivelementene 24 at dé ikke på noen måte hemmer denne funk-;; sjonsmåte.

Kuttespaltene dannes av de innbyrdes umiddelbart motstående hhv. berørende flater av de skiveformede knivene 16 hhv knivelementene 24 i området for deres omkretskanter, dvs. der hvor disse kanter dreies inn i flateområdet for motstående element. I fig. 1 til 3 og i de etterfølgende figurer er det vist ytterligere detaljer, som med hensyn til bruk og utformning i det vesentlige vil være kjent for fagfolk. Dette gjelder la-byrinttetningen i det løse lager og fortanningen og drivrem-men på drivhjulet samt dettes fiksering på akselen 12 ved hjelp av en skruebolt med underlagsskive.

I fig. 4-6 er det vist ytterligere en utførelsesform, som i motsetning til den omtalte utførelsesform omfatter to innbyrdes uavhengig drevne aksler 112 og 113. I fig. 4-6 er like deler betegnet med samme henvisningstall med et ett-tall for-an, dvs. i hundretall i stedet for titall, sammenlignet med fig. 1-3.

Ved en slik anordning med to aksler blir de to akslene 112 og 113 vanligvis drevet motløpende, med forskjellige turtall,

for at det skal oppnås forskjellige omkretshastigheter for de til enhver tid tilordnede, skiveformede kniver 116, 117. Slike forskjellige omkretshastigheter kan dog også oppnås hvis de skiveformede knivene som er tilordnet de to akslene gis ulikt store radier.

Denne andre utførelsesform skal i det følgende bare beskrives nærmere for så vidt som det dreier seg om forskjeller fra den først omtalte utførelsesform. For øvrig henvises til ovenstående beskrivelse av den første utførelsesformen.

I stedet for knivelementene 24 i kutteanordningen 10 ifølge først omtalte utførelseseksempel, har kutteanordningen 110 ifølge den andre utførelsesformen i tillegg skiveformede kniver 117. De er også formtilpasset anordnet på den andre, drevne aksel 113 og er forskutt slik på denne aksel at de, på samme.måte som knivelementene 24 i første utførelseseksempel inngriper, aksialt forskutt og kamaktig mellom skiveformede kniver 116 på akselen 112. Dette, skjer kontinuerlig under he-le omdreiningen av de skiveformede knivene 116 og 117 på de to akslene 112 og 113. For øvrig er anordningen og utformningen av de skiveformede knivene.117 på den andre, drevne aksel 113, likesom anordningen og utformningen av de skiveformede knivene 116 på første aksel 112, i alle vesentlige trekk lik det som er omtalt ovenfor i forbindelse med kutteanordningen 10 i en første utførelsesform. Dette gjelder spesielt med henblikk på glidepasning hhv. glidesete hhv. skyvesete for alle skiveformede kniver 116, 117 på begge akslene 112, 113, og det gjelder det frie bevegelsesrom mellom innbyrdes motstående endeflater av nav tilordnet naboskivekniver 116, 117. Også ved kutteanordningen 110 ifølge det andre utførelsesek-semplet er de skiveformede knivene 116 på akselen 112, som i det følgende vil bli betegnet som hovedaksel 12, fastspent mellom et motlager 135 og et løst lager 132. Som vist, er det også her anordnet en tallerkenfjæranordning 142 mellom det løse lager 132 og nærliggende skiveformede kniv 116. Om ønsket, kan det likeledes anordnes en andre tallerkenfjæranordning mellom den skiveformede kniven 116 i motsatt ende av hovedakselen 112 og motstående motlager 135.

Ved den andre, drevne akselen 113,som i det følgende vil bli betegnet som sideaksel 113, er det derimot mellom hver ende-flate til hvert utadrettet nav 118 og motstående motlager 135 sørget for en avstand med en forhåndsvestemt aksiallengde som klaring. Det er mulig og ved enkelte anvendelsestilfelle endog hensiktsmessig, å anbringe en tallerkenfjæranordning ved hver kortende av sideakselen 113, i denne avstand som er innrettet som klaring. Dermed vil pakken av skiveformede kniver 16 som er anordnet på denne sideaksel 113 påvirkes med et forhåndsvalgt aksialtrykk, som dog tillater en aksial klaring.

Hvis det ved slike anordninger . med to aksler velges en aksial lengde av akslene som under drift fører til bøyninger av akslene som ikke lar seg ignorere, blir en av de skiveformede knivene 117 på sideakselen 113 med fordel aksialt uforskyv-bart forbundet med denne, f.eks. ved hjelp av en låseringan-ordning. Derved blir sideakselen 113 fiksert i forhold til hovedakselen 112. Fortrinnsvis velges et skiveformet kniv 117 som ligger omtrent midt i pakken av skiveformede kniver 117 for dette formål.

Ifølge fig. 5 er kutteanordningens 110 skiveformede kniver 116, 117 noe annerledes utformet enn de skiveformede knivene 16 til kutteanordningen 10 ifølge fig. 1-3. Ved denne andre utførelsesform er stikk-kuttetennene hhv. stikknivene 112 ik-ke anordnet med sine stikknivspisser hhv..knivspisser vend fra hverandre, men i samme retning i omkretsretning. De er også utformet slik at de skiveformede knivenes 116, 117 omkrets avtar kontinuerlig fra tannspissen til en stikkniv 122 mot roten av neste stikkniv 122, mot omdreiningsretningen. Hovedakselens 112, likesom sideakselens 113 omdreiningsretning forløper ved normal drift i retning av stikknivenes spisser, dvs. innbyrdes motsatt.

Av hensyn til gjengivelsen er de skiveformede knivenes 116, 117 skiver vist i større innbyrdes inngrepenn det som er tilfelle i praksis. Ved praktiske utførelsesformer kan de skiveformede knivenes gjensidige inngrep ved omdreining avta til en resterende verdi på ca. 2-5 mm, fortrinnsvis 4 mm. Også da er driftsmåten som foreskrevet ifølge oppfinnelsen sikret fullt ut. I motsetning til det som er tilfelle ved knivelementene 24 i kutteanordningen 10 ifølge det første utførelses-eksemplet, vil de aksialtrykk som påvirker de skiveformede knivene 116, 117 i området av knivkantene ved kutteanordningen 110 ifølge det andre utførelseseksempel nesten fullstendig opptas av de tilordnede nav 118, hhv. av deres vekselvirkning med sin aksel. Dette skjer uten at de skiveformede kniver 116, 117 kantrer merkbart innenfor de foreskrevne driftsverdier, dvs.

merkbart endrer det foreskrevne kuttemellomrom i kuttespalten.

Ved kutteanordningen 110 ifølge fig. 4-6 griper avstrykere 126 fra begge motstående sider, kamaktig inn mellom de skiveformede knivene 116, 117 på hovedakselen 112 hhv sideakselen 113. Her gjelder det samme som er omtalt i forbindelse med kutteanordningen 10 i første utførelsesform, inklusive den glidende lagring av avstrykerne i U-formede skinner og tykkelsen som er mindre enn tykkelsen til de skiveformede kniver på sideakselen 113, som er anordnet i stedet for knivelementene 24 i første utførelsesform. Ved den andre utførelsesform forløper avstrykerne også frem til like ved tilordnede akselsoakse og kan enten strekke seg over en fjerdedels sirkel eller mer rundt denne eller ha en øvre kant, som er skråstilt slik at dens tenkte forlengelse forløper under tilordnede aksels akse.

Endelig kan avstrykerne 126 i kutteanordningen 110, på samme måte:som avstrykerne 26 i kutteanordningen 10, i tillegg være svingbart lagret i en ende og med en forhåndsbestemt kraft væ-re forspent mot en bestemt dreieretning (f.eks. ved reverse-ring)...av de skiveformede knivene, med forspenning mot et fast anslag. De er da svingbare i en svingestrekning med fastsatt lengde. Svingestrekningen kan være valgt slik at de svinger helt ut av området mellom to nabokniver eller at de bare beveger seg en fastsatt strekning inn mellom naboknivene. I første tilfelle svinges avstrykerne helt av veien, slik at det er mulig for en hindring som ikke skal kuttes opp, å passere, mens de i det andre tilfelle danner et slags "krøllesone", dvs. fanger opp svingningen til samtlige deler av anordningen, så-fremt det ikke kommer en gjenstand som skal kuttes mellom dem. En slik svingbar anordning er fortrinnsvis anordning ved knivelementene i kutteanordningen 10 med en aksel ifølge først omtalte utførelseseksempel.

For begge kutteanordninger, men spesielt for kutteanordningen 110 ifølge andre utførelseseksempel, gjelder følgende: Den aksiale lengde med hvilken navet 18 hhv 118 sitter med glidepasning på tilordnede aksel 12 hhv 112, må sammenlignet med maksimal radius av tilordnede, skiveformede kniv 16 hhv. 116, 117 og i forbindelse med friksjonsmotstanden mellom nav 18 hhv. 118 og aksel 12 hhv. 112,113 være dimensjonert slik at følgende formel blit tilfredsstilt:

hvor:

Pl = det aksialtrykk som påvirker knivenes eggkanter, LI = den maksimale aksiale avstand mellom akselens akse og eggkanten,

L2 = den aksiale lengde, langs hvilken navet sitter

med glidepasning på akselen, og

= friksjonskoeffisienten mellom nav og aksel.

Forskyvningsmotstanden P3, som hver enkelt, skiveformet kniv 16 hhv. 116, 117 har, når man prøver å forskyve den, er lik produktet av friksjonskoeffisienten^u og lagerreaksjonstrykket P2, som må utøves i rett vinkel mot akselen mot korten-den til navet. Dette produkt må være mindre enn aksialtrykket Pl som utøves mot eggkantene.. Her gjelder at produktet av aksialtrykket Pl mot eggkantene og den radiale avstand til eggkanten fra akselens akse Li er likt produktet av den aksiale lengde til navet L2 og lagerreaksjonstrykket P2, som angriper navets kortende i rett vinkel på akselens akse.

Forskyvning av hver skiveformet kniv 16 hhv 116,117 på tilordnede aksel 12 hhv 112, 113 er bare: mulig hvis den forskyv-ningsmotstand P3 som påvirker akselens akse er mindre enn aksialtrykket Pl som påvirker knivkånten. Som det vis ses av ovenstående formel, kan man ved fastsatte verdier for Li og L2 påvirke dette i ønsket retning, idet friksjonskoeffisienten reduseres. Dette kan eksempelvis skje ved at det benyttes egnede og høyeffektive glidemidler.

Spesielt i forbindelse med denne kutteanordning 110 ifølge det andre utførelseseksemplet, er det ved bruk av oppfinnelsens trekk mulig, praktisk talt å innstille kuttemellomrommet i kuttespaltene mellom samtlige skiveformede kniver 116 på hovedakselen 112 og mellom knivene 117 på sideakselen 113,

på null, uten fare for at de relativt dreiende deler skal skjære seg. Dette er spesielt tilfelle når de forutsetninger er tilfredsstilt som ble omtalt i forbindelse med kutteanordningen 10. Til disse forutsetninger hører et egnet materiale som eggstål for de skiveformede knivene, tilstrekkelig stor nøyaktighet når det gjelder planparallellitet, og egnet glat-ting av de skiveformede knivenes overflate, samt en egnet glidepasning av navene på akselen og bruk av et egnet glide-middel. I den grad fagfolk trenger det, er det angitt trekk

og anvisninger i kravene, som også vil fremgå av ovenstående beskrivelse.

Til beskyttelse av skybepasningen til alle skiveformede kniver kan det i stedet for eller i tillegg til den beskrevne tetningsanordning, bestående av 0-ring 46; 146, dekkbånd 48; 148 og holdering 50; 150, benyttes ytterligere forholdsreg-ler. Eksempelvis vil et belegg med et egnet kunststoff, som Teflon, være fordelaktig. Dermed hindres eventuell rustdannel-se, samtidig som friksjonskoeffisienten blir ytterligere re-dusert.

Stikkeggtennene hhv. stikknivene 22 hhv 122 i begge utførel-seseksempler har alle en ljåformet tannspiss, som i omdreiningsretning rager frem over det aksialplan som inneholder akselens akse. Med denne tannspiss tvinger det materiale som skal kuttes inn i kuttespaltene.

Claims (37)

1. Kutteanordning med minst en drevet aksel med planparallelle, skiveformede kniver, som er anbrakt på akselen i formtilpasset og aksial forskutt anordning og fastholdt mellom to motlagre, mellom hvilke kniver knivelementer griper inn fra en side og over hvilkes omkretser stikkeggtenner hhv. stikkniver rager frem, som til enhver tid i aksial sekvens er forskutt i omkretsretning og med sine eggkanter i det minste på en side av de skiveformede knivene er anordnet i deres kutteplan, og med et hus med inn- og utløpsåpninger, karakterisert ved' at for oppdeling og kutting av plasskrevende avfall, som omfatter beholdere av blikk, er knivelementene (24; 117) anordnet for å gripe inn mellom de skiveformede knivene (16; 116) under hele omdreiningen og med disse kuttespalter med kuttende eggkanter danner tilstrekkelig små kuttemellomrom for blikkbeholdernes' veggtykkelser, at de skiveformede knivene (16; 116) med.fritt bevegelsesrom mellom hverandre er anbrakt på akselen (12,112) med glidepasning, spesielt med glidesete, fortrinnsvis med skyvesete, og at knivelementene (24; 117) er lagret, forskyvbart parallelt med akselens akse og med et fritt bevegelsesspill mellom hverandre, hvor den aksiale avstand av motlagrene (32,34;132 ,135 ) som til enhver tid er i anlegg mot endeflatene av de ytre skiveformede kniver (16,116),er. justerbar.

2. Kutteanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kuttemellomrommet i kuttespaltene mellom alle skiveformede kniver (16; 116) og knivelementene (24; 117) ved hjelp av aksial justering av minst ett av motlagrene (32,132) er innstilt på en forhåndsbestemt ringe verdi på mindre enn 0,1 mm, spesielt mindre enn 0,01 mm og fortrinnsvis på null.

3. Kutteanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at et av motlagrene er utformet som aksialt justerbart, løst lager (32,132).

4. Kutteanordning som angitt-i et av foranstående krav, kara kit e r i s e r t v e d at det på akselen er anordnet minst en aksialt elastisk forspenningsanordning, spesielt en tallerkenfjæranordning (44; 142), som har et fjærutslag av forhåndsbestemt lengde'med omtrent konstant fjærkraft.

5. Kutteanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at f jaerutslaget med omtrent konstant fjærkraft er valgt slik med hensyn til størrelse og lengde at aksialtrykket i kuttespaltene utgjør minst 500 til 50.000, fortrinnsvis 1000 til 20.000 og med fordel 2000 til 10.000 Newton og at et lengdetap på ca. 0,1 til 0,5 mm pr. skiveformet kniv som følge av slitasje på de skiveformede kniver og knivelementene blir fanget opp.

6. Kutteanordning som angitt i krav 4 eller 5 og krav 3, karakterisert ved at forspenningsanord-ningen (44; 142) er ånrodnet mellom det løse lager (32; 132) og tilgrensende, skiveformede kniv (16; 116,117).

7. Kutteanordning som angitt i et av kravene 4-6, karakterisert ved at det er anordnet en forspenningsanordning mellom hver skiveformede kniv (16; 116,117) i kortendene og tilordnede motlager (32, 34; 132, 135).

8. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved 'at akselen (12; 112) omfatter minst seks langsgående steg '.(14 ; 114) med lik innbyrdes avstand, som griper inn i tilsvarende spor (20; 120) i navbo-ringen til de skiveformede kniver (16; 116,117).

9. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at hver skiveformede kniv (16; 116,117) omfatter minst to stikkeggtenner (22;122) som er anordnet i lik omkretsavstand.

10. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at de skiveformede knivenes (16; 116,117) omkrets avtar kontonuerlig mot omdreiningsret ningen fra tannspissen til en stikkeggtann (12; 122) til neste tanns rot.

11. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at hver stikkeggtann (22; 122) har en ljåformet tannspiss, som i omdreiningsretning rager frem over det aksialplan som inneholder akselens akse.

12. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at hver skiveformede kniv (16; 116,117) omfatter minst to skiver (16a,16b; 116a, 116b; 117a, 117b), som er dreibare i forhold til hverandre før påsetting på akselen, av hvilke minst en bærer stikk-eggtannen (22; 122), som er anordnet med sin eggkant i tilordnede skives kutteplan.

13. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at tykkelsene av de to skivene til hver skiveformede kniv står i et innbyrdes forhold mellom 1:1 og 1:2.

14. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at de skiveformede knivene, inklusive stikkeggtennene er herdet, i det misnte i eggkantområdet.

15. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at de skiveformede knivene (16; 116,117) og knivelementene (24) planparallelt bearbeidet og overflatebehandlet på en slik måte at tomgangs-effekten ved et forhåndsvalgt, lavt turtall og et forholdsvalgt aksialtrykk i kuttespaltene utgjør mindre enn 20%, fortrinnsvis mindre enn 10% av den nominelle effekt.

16. Kutteanordning som angitt i et av. foranstående krav, karakterisert ved at de skiveforme de knivene (16; 116,117) og knivelementene (24) er fremstilt av eggstål og at i det minste de av deres overflater som beveger seg i forhold til hverandre er glattvalset eller slipt og nitrert i bad.

17. Kutteanordning som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at planparallellitéten av kutteflatene til de skiveformede knivene (16; 116,117) hhv til knivene som er sammensatt av skiver med henblikk på hverandre er mer nøyaktig enn 50 mikron, fortrinnsvis mer nøyaktig enn 10 mikron og med fordel mer nøyaktig enn 1 mikron.

18. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karaktterisert ved at knivelementene (24) med sine fotpartier griper inn i føringsskinner (40), som er festet på huset.

19. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at knivelementene (24) samtidig virker som avstrykere.

20. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det på den side av akselen (12) som er motstående til knivelementene (24) griper avstrykere (26) mellom de skiveformede knivene (16), hvilke avstrykere er forskyvbare parallelt med akselen (12) og er lagret med fritt bevegelsesrom mellom hverandre og at deres veggtykkelse er litt, f.eks. 0,7-1 mm, fortrinnsvis 0,3-0,5 mm og med fordel 0,1-0,3 mm mindre enn knivele- mentenes (24) tykkelse.

21. Kutteanordning med en andre, sideaksel (112b) som er drevet motløpende til hovedakselen (112a) med formtilpasset og aksialt forskutt påsatte planparallelle, skiveformede kniver (117), som er anordnet mellom motlagre (135), som i form av knivelementer, under hele omdreiningen griper inn mellom hovedakselens (112a) skiveformede kniver (116), som dreies med en annen omkretshastighet enn de sistnevnte for dannelse av kuttende eggkanter, som angitt i et av kravene 1-17, k a~ r a k t e r i s e r t ved at knivene (117) som er påsatt sideakselen (112b), i det vesentlige er utformet som knivskivene på hovedakselen (112a), at også de skiveformede knivene (117) på sideakselen (112b) er anbrakt på denne med fritt bevegelsesrom mellom hverandre ved glidepasning, spesielt med glidesete, og med fordel med skyvesete, hvor de skiveformede knivene (117) på enden av sideakselen (112b) på endesiden til enhver tid er anordnet med avstand fra det tilordnede motlager (135).

22. Kutteanordning som angitt i krav 21, karakterisert ved at en av de skiveformede knivene (117) på sideakselen (112b) er aksialt uforskyv-bart forbundet med denne, f.eks. ved hjelp av en låseringan-ordning som er anbrakt på akselen (12).

23. Kutteanordning som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at det også på den side av sideakselen (112b) som ligger overfor hovedakselen (112a) griper avstrykere (124) inn i mellomrommene til de skiveformede knivene, hvilke avstrykere er lagret forskyvbart parallelt med akselen og med fritt bevegelsesrom mellom hverandre og hvilkes veggtykkelse er litt, f.eks. 0,7-1 mm, fortrinnsvis 0,3-0,5, og med fordel 0,1-0,3 mm mindre enn veggtykkel-sen til de skiveformede knivene (117).

24. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det er anordnet en føringsinnretning for knivelementene hhv. avstrykerne med U-formede skinner (40; 140), som er anordnet på huset, ovenfor og nedenfor akselen og vender mot hverandre, og i hvilke føringsansatser som er anordnet overfor hverandre på fotpartiene til knivelementene (24) hhv., avstrykerne (26;126) er glidende innpasset.

25. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert' ved at knivelementene (24) hhv. avstrykerne (26; 126) er innført frem til like ved tilordnede aksels akse mellom de skiveformede knivene 16;116, 117).

26. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at knivelementene (24) hhv avstrykerne (26; 126) strekker seg over en kvarts sirkel eller mer rundt tilordnede aksel.

2.7. Kutteanordning som angitt i et av kravene 1-25, karakterisert ved at øvre kant av knivelementene (24) hhv. avstrykerne (26; 126), som er ført i retning av tilordnede aksel, har en slik skråstilling, at dens tenkte forlengelse forløper under den tilordnede aksels akse.

28. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at knivelementene (24) hhv. avstrykerne (26; 126) er lagret svingbart om en akse som er parallell med akselens akse og med en forhåndsbestemt kraft er forspent mot de skiveformede knivenes omdreiningsretning mot et fast anslag, og at de er svingbare over en strekning mot omdreiningsretningen, at de delvis svinges mellom de skiveformede knivene i deres dreieretning eller kan svinge helt ut av inngrep med de skiveformede knivene.

29. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at hver skiveformede kniv er utformet eller fast forbundet med et nav.

30. Kutteanordning som angitt i krav 29, karakterisert ved' at navet sitter på akselen med glideskyvepasning over en fastsatt lengde, slik at knivskiven under hensyntagen til hevarmforholdene mellom denne aksiale lengde på den ene side og den maksimale avstand mellom aksel og kuttespalter på den annen side, blir holdt praktisk talt kantringsfritt inntil et fastsatt aksialtrykk.

31. Kutteanordning som angitt i krav 29 eller 30, karakterisert ved at den aksiale lengde til navet er mindre enn den dobbelte tykkelse av den skiveformede kniven.

32. Kutteanrodning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at den aksiale lengde L2, med hvilken navet (18; 118) sitter med glideskyvesete på akselen (12; 112), sammenlignet med den maksimale radius til de skiveformede kniver (16; 116,117) og i forbindelse med friksjonsmotstanden mellom navet (18; 118) og akselen (12; 112) er dimensjonert slik at følgende formel gjelder mellom aksialtrykket Pl, som påvirker de skiveformede knivenes (16; 116,117) eggkanter, den maksimale radiale avstand Li mellom akselens akse og eggkanten, den aksiale lengde L2, lengs hvilken navet (18; 118) sitter i glideskyvesete på akselen (12;112), og friksjonskoeffisienten^ u mellom nav (18;

118) og aksel (12;112) gjelder:

33. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det i mellom-romemt mellom de innbyrdes motstående endeflater av navene (18;118) til skiveformede nabokniver (16; 116,117) er innsatt tetningselementer, f.eks. O-ringer (46; 146), som holdes på plass av et dekkbånd (48; 148) av et materiale med tetnings-evne, hvilke dekkbånd strekker seg over hele omkretsen og er i anlegg på de radialt rettede navflater, og hvilke er omgitt av en holdering (50; 150), som likeledes forløper over hele omkretsen.

34. Kutteanordning som angitt i krav 33, karakterisert ved at 0-ringen (46;146) og/ eller dekkbåndet (48;148) er gjennomimpregnert med olje eller fett og at 0-ringen (46; 146) oppfyller sitt rom og at dekkbåndet (48;148) er i tett anlegg mellom de motstående flater til skiveformede nabokniver (16,116,117).

35. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at driftsturtallet til de drevne aksler er under 150, fortrinnsvis under. 100 ■, og med fordel ca. 30 omdreininger i minutter eller mindre.

36. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at akslenes (12; 112,113) overflater og/eller de overflater til navene (18; 118) som trer i glidekontakt med akslene er gjor korrosjons-sikre.

37. Kutteanordning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at akslenes (12; 112,113) overflater og/eller de overflater til navene (18; 118) som trer i glidekontakt med akslene er belagt med et egnet kunststoff, fortrinnsvis Teflon.