NO873615L - Ombyggbar lekter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår legging av rørledninger fra en lekter.

Når olje-og gassbrønner bores og utnyttes til havs, blir undervannsrørledninger i almindelighet benyttet til transport av gass og olje fra brønnområdet eller produksjonsområdet til havs og inn til nær kysten eller terminaler på kysten, for lagring og/eller senere videreføring av gass eller olje til raffinerier og deretter til forbrukere. Store antall rørledninger er lagt langs sjøbunnen med vanlige utlegnings-lektere for rør, for å forbinde produksjonsområdene med utstyr på land eller nær kysten. Slike vanlige lektere er i almindelighet kjennetegnet ved et enkelt standard lekterskrog som er stort sett rektangulært i form med en baug i fronten og arbeider i flytende stilling ved overflaten med en rørsek- . sjons monteringslinje, normalt anbragt langs skrogets overside og permanent festet til denne, for sveising av rørseksjoner til hverandre. Etterhvert som rørseksjonene sveises til hverandre, blir den resulterende rørledning ført ut fra akterenden av lekteren som ikke ligger stort over vannlinjen, og over en utlegningsrampe som strekker seg fra lekterens akterende og understøtter den del av rørledningen som først dukker ned i vannet. Behandlingsutstyret for rørledningen er normalt omgitt av en konstruksjon som igjen er permanent festet til skrogets overside for beskyttelse av utstyret mot elementene.

Selv om enkelte rørledninger med mindre diameter kan vikles på en stor rull eller trommel og deretter vikles av og lagt i det området den skal ligge fra en lekter, er legging av rørledninger med større diameter som for eksempel mer enn 30 cm i diameter, vanligvis gjort ved å sveise sammen segmenter på 12 til 25 meter av metallrør som føres over akterenden til en utlegningsrampe etterhvert som rørledningen konstrueres ved sammensveising av lengdene.

Hvis man begynner ved fartøyets baug, vil det typiske utstyr til behandling av en rørledning som er permanent festet, innbefatte det følgende: 1. Enheter for endebearbeiding - Rørskjøtenes ender blir avskrånet etter behov med to eller flere endebearbeidingsenheter. Disse enheter består vanligvis av et fresehode og understøttelsesanordninger som sørger for den nødven-dige bevegelse av skjaerehodene inn og ut. Understøt-telsesutstyret er sveiset fast til lekteren, mens maski-nene for endebearbeiding er flyttbare. 2. Rørseksjon-transportører - Transportørene blir tilført rørseksjoner ved hjelp av fartøyets kraner. Seksjonene av rør blir så overført langs transportøren til oppret-ningsstasjonen. Transportøren holder flere seksjoner av rør og danner dermed en kø av seksjoner ved oppretnings-stasjonen. Transportørene er permanent sveiset til fartøyets arbeidsdekk. 3. OppretningsstasJon for rørseksjonene - Oppretningsenheten benyttes for å rette inn en ny seksjon av røret til det rør som allerede er sveiset eller delvis sveiset til rør-strengen. Oppretningsenhetene er permanent sveiset til fartøyets arbeidsdekk, men tilpasningsskoene er flyttbare. Styringer for oppretningsenhetene er også vanligvis permanent installert. 4. Faste rullestasjoner - Med mange enheter med flere ruller som rørledningen beveger seg over under rørleg-ningsoperasjonene, er permanent sveiset fast til lekterens arbeidsdekk. 5. Sveiseutstyr - Vanligvis flere sveisestasjoner, finnes langs linjen for rørledningen til utførelse av en rekke sveiseoperasjoner. Disse stasjoner består av sveisemaskiner og arbeidsplattformer. Arbeidsplattformene er

permanent bygget inn i fartøykonstruksjonen, mens sveise--..-maskinene, vanligvis er flyttbare.

6. Radiografiske stasjoner - En eller flere radiografiske enheter benyttes for ikke destruktiv materialprøvning av

rørskjøtenes sveiser før beleggmasse påføres. Den radiografiske stasjon innbefatter skjermmateriale, så som bly-skjermer eller betong og radiografiske enheter. Skjerm-materialene benyttes for å beskytte lekterens personale mot strålingsfare og er vanligvis en permanent del av fartøykonstruksjonen. De radiografiske enheter er vanligvis flyttbare og de er vanligvis ikke ombord på fartøyet hvi&cikke dette er aktivt med i rørlegningsoperasjoner.

7. Rørstrammemaskiner - En eller flere strammemaskiner er vanligvis permanent installert direkte på arbeidsdekket på lekteren for å sørge for lineært tilbakeholdelses-strekk på rørledningen. Tilbakeholdelses-strekket er nødvendig for å hindre for store bøyningspåkjenninger i å opptre i nedhengningsbøyen. Nedhengningsbøyen er den del av rørledningens kjedelinje som dannes når rørledningen legges på sjøbunnen og rørledningens profil forandrer seg fra halvveis vertikal til horisontal. Styringer for strammemaskinen er normalt permanent anbragt på lekter-konstruksjonen. Hydrauliske kraftenheter er permanent

sveiset til lekterdekket eller installert permanent på lekterens maskindekk.

8. Feltskjøtestasjon - En eller flere feltskjøtestasjoner er forsynt med utstyr til knusing, smelting og fordeling

av beleggmasse eller en aggregatblanding på de ikke - belagte,deler av rørene og som er bare av hensyn til sammensveisingen, ende mot ende. Disse stasjoner krever understøttelser som er permanent sveiset fast i lekter-konstruksj onen.

Også nær fartøyets baug nær rørskjøttransportørene finnes det en vinsjenhet som anvendes når rørledningen skal forlates og gjenfinnes, beregnet på å legge rørledningen ned på sjøbunnen eller ta rørledningen opp etterat den er forlatt. Vinsjen er vanligvis dieseldrevet eller drevet hydraulisk. For hydraulisk drevne vinsjer kan kraftenhetene vanligvis være montert på egne sleder. Vinsjen er vanligvis permanent fastsveiset til dekket eller under dekket i maskinrommene. Kraftenheter, om de er nødvendige, blir vanligvis permanent anbragt i fartøyskonstruksjonen.

Man ser således at det utstyr som er nødvendig for behandling av rørledninger og legging av disse på vanlige lektere, er montert på en slik måte at de utelukker en enkel demontering, fjernelse og overføring fra fartøyet. Hvis dette utstyr kunne fjernes fra lekteren på tider da den ikke benyttes til rørlegning, ville man få til rådighet store, verdifulle dekklastarealer, særlig for kombinasjonen av lektere som kan ta tunge løft og også legge rør. I tillegg til dette, vil den permanente installasjon av utstyr av denne art utelukke anvendelse av lektere som et annet fartøy uten kostbare demonteringsprosesser.

Foreliggende oppfinnelse løser de ovennevnte problemer på en rett frem måte. Det man her har, er en rekke moduler som kan bli løsbart festet til dekket på en lekter. Modulene kan være festet til dekket ved heftsveising og har ved minst en ende en lukkbar åpning for gjennomføring av en rørledningsdel til en annen modul. Behandlingsutstyr for rørledningen er anbragt i hver modul og kan dermed lett flyttes sammen med modulen og blir også beskyttet mot elementene.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til behandlings-og utlegningsutstyr for rørledninger ombord på en lekter, slik at det lett kan fjernes fra denne og installeres på en annen lekter.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem. til behandlings-og utlegningsutstyr for rørledninger på en lekter,,_ der utstyret er flyttbart.

Ennu en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til utstyr av denne art som er beskyttet mot elementene mens det er i bruk og under lagring.

Nok en ytterligere hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til utstyr av denne art der man har lett adgang langs utstyret når det gjelder rørlegningsoperasjon med utstyr i bruk.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Figur 1 viser en lekter utført i henhold til oppfinnelsen, sett fra siden,

figur 2 viser lekteren på figur 1, sett ovenfra,

figur 3 viser i perspektiv en del av en modul utført i henhold til oppfinnelsen med modulen i bruk,

figur 4 viser det samme som figur 3, men med modulen ute av bruk,

figur 5 viser et snitt gjennom forbindelsen mellom to sammenstøtende moduler under bruk,

figur 6 viser skjematisk og sett ovenfra en lekter i henhold til en alternativ, utførelsesform for foreliggende oppfinnelse og

figur 7 viser lekteren på figur 6, sett fra siden og skjematisk.

Det skal først vises til figurene 6 og 7, der det skjematisk er vist en lekter generelt betegnet med tallet 10, som har et par sidevegger eller skrog 12, et baugparti 14 og et akter-parti 16, samt et hoveddekk eller arbeidsdekk 18. Av hensyn til beskrivelsen og kravene, er i denne sak en "lekter" et hvilket som helst fartøy som er istand til å bevege seg over en vannmasse enten ved egen kraft eller ved bruk av taubåter eller andre midler for slepning eller skyvning av fartøyet.

Ved 20 er det vist en rørseksjon på kanskje 12 meter i lengde, der endene er sveiset til endene av andre rørsek-sjoner og der seksjonene ellers er behandlet i en kontinu-erlig prosess, den ene rørseksjon etter den annen, for å danne en rørledning som er vist ved 22 og som føres ut fra akterenden av lekteren og over en utlegningsrampe (ikke vist) som strekker seg fra lekterens akterende når rørledningen formes og behandles.

Etterhvert som rørledningen formes og behandles, blir en rørseksjon ført gjennom en rekke stasjoner, der det ved hver av disse utføres arbeid for rørseksjonen. Til å begynne med forflyttes rørseksjonen langs transportørene som er vist ved 24 og passerer forbi endebearbeidingsenheter (ikke vist på figurene 6 og 7) og deretter til en oppretningsstasjon som er vist ved 26, slik at de kan bli rettet inn mot det rør som allerede er ferdigsveiset eller delvis sveiset til rørstren-gen. Idet rørseksjonen sveises til en tilstøtende rørseksjon og føres mot akterenden av lekteren for her å bli lagt ut, passerer rørseksjonen en rekke behandlingsstasjoner som inneholder behandlingsutstyr for rørledningen så som sveiseutstyr, understøttelsesutstyr, radiografisk utstyr, rør-strammeutstyr og utstyr for påføring av beleggmasse eller aggregatblanding på de ikke belagte deler av rørseksjonene 28 etterhvert som skjøtene sveises, og dette rørbehandlingsut-styr er skjematisk vist ved 30. Ved 32 er det vist en del av en rørledning der alle behandlingstrinn er blitt utført og der rørledningen føres ut over lekterens akterende, det vil si blir lagt ned på sjøbunnen. Skjematisk vist ved 34 og 36 har man en kompressorenhet og en generatorenhet. Ved 30 og 40 finnes det en stasjon for en vinsj og et kraftaggregat som anvendes når rørledningen skal forlates og finnes igjen. Kraftaggregatet 40 kan gi elektrisk eller hydraulisk kraft og kan være flyttbart eller permanent montert på lekteren.

Det kan til visse tider være ønskelig å kunne fjerne dette rørbehandlingsutstyr fra lekteren for enten å skape større plass for kostbare rom til last eller slik at det kan benyttes på et annet fartøy, men det er ønskelig at kostbare demonteringsprosesser ikke skal være nødvendige, og dette gjelder også kostbare installasjonsprosesser. For å kunne få til en enkel demontering av rørlednings-behandlingsutstyret og lett installasjon av dette på en annen lekter, er utstyret til behandling av rørledningen for hver stasjon anbragt i en modul, for eksempel som den som er vist ved 42. En rekke slike moduler er vist på figurene 6 og 7, anbragt på hoved-dekket eller arbeidsdekket ende mot ende og løsbart festet til dekket med hensiktsmessige midler, for eksempel heft-sveis. Hver av modulene er fortrinnsvis av en slik størrelse at de lett kan heises opp med en kran på lekteren eller på en annen lekter og fjernes fra denne etterat heftsveisene er frigjort Og etterat modulene er tatt løs fra tilstøtende moduler slik det vil bli beskrevet nærmere i det følgende.

Modulene som inneholder sveisestasjoner for rørledningen kan byttes ut med andre moduler som inneholder rørsveisesta-sjoner. En typisk behandling av en rørledning krever flere sveisestasjoner for denne, der hver sveisestasjon utfører en streng. For å skape større muligheter for utbytning av moduler av forskjellige størrelse på lektere av forskjellige størrelser, kan avstandsmoduler, for eksempel som vist ved 44, benyttes. Slike avstandsmoduler inneholder ikke noe behandlingsutstyr for rørledningen, men benyttes for å fylle ut rommet mellom etpar moduler som har slikt utstyr for å hindre at deler av rørledningens "behandlingsutstyr blir utsatt for elementene under utførelsen av arbeidet.

Behandlingsutstyret for rørledningen kan være vanlig utstyr som anvendes og er velkjent for fagfolk på området, og dette utstyr vil derfor ikke bli nærmere beskrevet.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til figurene 1 og 2, som viser en typisk lekter, generelt angitt ved 46, der det kan benyttes moduler som vist ved 42, i henhold til oppfinnelsen. Denne lekter har et hoveddekk eller arbeidsdekk 118, et friborddekk, som vist ved 48, og et arbeidsdypgående som er vist ved 50. Lekteren kan i typiske tilfeller ha en lengde på 120 - 150 meter, en bredde på 48-51 meter og en høyde på 40 meter. Lekteren kan ha en landingsplass for helikoptere som vist ved 52 ved baugpartiet 114, en bygning 54 for boligkvarterer, tilførselsbrønner 56, luker 58, en kran 60, som kan benyttes til løfting av modulene såvel som til andre formål, etpar mindre kraner som vist ved 62 og 64 og forskjellig annet utstyr som i typiske tilfeller finnes på en rørlegningslekter eller en kranlekter som er velkjent for fagfolk på det området denne oppfinnelse omhandler.

På lekteren 46 finnes det fire moduler som inneholder behandlingsutstyr for rørledningen, såvel som en vinsjmodul som vist ved 66, til anvendelse når rørledningen skal forlates eller gjenfinnes. Sammenlignet med visse kranlektere som kan ha kraner med en løftekapasitet på 1.000 til 5.000 tonn, og selv om størrelser og vekter på modulene kan variere, antas det at en typisk kran så som bomkranen 60, ville kreve et minimum på 300 tonn for å løfte modulene. Kranene 62 og 64 for løfting av rør og lignende, kan ha . en kapasitet på 100 tonn. Hvis en kran ikke har tilstrekkelig rekkevidde til å plassere bestemte moduler på bestemte punkter på dekket eller å fjerne modulene fra disse punkter, kan det være nødvendig å jekke modulene langs dekket slik at de kommerrinnenfor kranens rekkevidde, eller å jekke dem til deres stillinger fra der kranens rekkevidde opphører. Som et alternativ kan en lekter med en kran ombord, bringes opp på siden av lekteren for å løfte modulene.

Selv om behandlingen av rørledningen som vist på figurene 1 og 2 foregår sentralt mellom lekterens sider, er det ikke nødvendig for foreliggende oppfinnelse at dette foregår på midten. I stedet kan rørledningen behandles på den ene eller annen side av lekteren.

På kranlektere er kranen vanligvis stilt opp på midten ved akterenden midtveis mellom sidene som vist på figur 2. I dette tilfellet kan man ha en åpning som er vist ved 68 i kranfoten 70 under eventuelle dreibare deler av kranen for passasje av rørledningen idet den legges, og åpningen kan ha bæreruller 72, 74 og en stasjon for påføring av beleggmasse eller blanding på de ikke belagte deler av rørledningen der denne er bar under sveising. Dette utstyr som befinner seg i kranfotens åpning, kan være permanent festet til fartøyet.

Med modulene på plass som vist på figur 2, senkes rørseksjo-nene 20 gjennom åpningen i den første modul 76 ned på transportører 24 og de blir av disse ført forbi endebearbei-dingsenhetene 78, der rørskjøtens ender blir avskrånet og deretter til en oppretningsstasjon 26, mot det rør som er blitt sveiset eller delvis sveiset til rørstrengen 22. En sveisemaskin som vist ved 80, skal sørge for en første sveisestreng og en bærerulle er vist ved 82. I de neste to moduler, 84 og 86, er det vist sveisemaskiner 88 og bæreruller.90...I..-den fjerde modul 92 er det vist etpar strammemaskiner 94 og et betjeningshus for disse. I vinsjmodulen 66 som tas i bruk når en rørledning på oppgis og finnes igjen, har man en vinsj 96 og etpar hydrauliske kraftenheter 98 for denne. Ved henvisningstallet 100 er det vist en line,100 som festes til enden av rørledningsstrengen for å kunne senke denne til havbunnen eller for å ta den opp fra havbunnen, alt etter hva behovet er. Selv om modulene stort sett er komplette i seg selv, og selv om de hydrauliske kraftenheter for vinsjen som er i bruk når rørledningen oppgis eller finnes igjen, bare benyttes fra tid til annen og i almindelighet ikke når det er nødvendig å bruke de hydrauliske kraftenheter i den første modul, kan man ha midler for tilførsel av hydraulisk drivmedium fra de hydrauliske drivanordninger og fra vinsjmodulen, til den første modul som vist med ledningen 102 og ventilene ved 104 og 106, som lukker hver av modulene der ledningen 102 løper inn. Et selvstendig hydraulisk system kan også være permanent innbygget i lekteren i form av en kraftstasjon 40 som en hendig kilde til hydraulisk drivmedium. Elektrisitet kan selvfølgelig føres frem til modulene fra lekterens strøm-kilde.

På figur 3 er det vist en modul som innbefatter et gulv 108 som behandlingsutstyret for rørledningen, for eksempel en bærerulle 110, er permanent festet til, et tak 112 og etpar sidevegger 114 og 116, som, som vist på figurene 1 og 2, strekker seg på langs av lekteren mellom endene. Sideveggene 114 og 116 behøver ikke nødvendigvis være helt lukket, idet dette avhenger av den grad av beskyttelse som ønskes. Med unntak av den første modul, har hver av endene en åpning som antydet ved 120 på figur 3 for gjennomføring av en rørled-ningsseksjon som vist ved 22. Selv om endene av modulene kan omfatte vegger som har små åpninger for passasje av en del av en rørledning, for å gjøre det mulig for personalet å vandre mellom modulene langs rørledningens behandlingsstasjoner, og for å kunne betrakte rørledningen mens den er under behandling, er det å foretrekke at åpningen strekker seg hoved-saklig over hele bredden og høyden av modulen som vist på figur 3.

Under behandlingen av rørledningen og ellers når modulene står på en lekter, er det ønskelig at behandlingsutstyret for rørledningen holdes beskyttet mot påvirkning fra elementene. På figur 5 der- etpar moduler 84 og 86 er vist ved siden av hverandre i ende mot ende stilling, er det anordnet braketter 122- og 124 som : strekker seg langs veggene og taket i hver modul ved hver ende som har en åpning, og en elastomerisk del 126 strekker seg mellom og er festet til brakettene for å lukke rommet mellom - sammenstøtende moduler mot elementene og derved danne beskyttelse mot behandlingsutstyret for rørled-ningen mot vær og vind mens modulene står i stilling for anvendelse av det nevnte utstyr. Det skal påpekes at andre egnede midler kan-benyttes for å oppnå dette formål.

Det er også ønskelig å beskytte behandlingsutstyret for rørledningen når en modul er satt på lager eller beveges til eller fra en lekter. For å få til slik beskyttelse i henhold til oppfinnelsen, kan åpningene 120 være forsynt med rulle-sjalusier 128 som er vist i åpen stilling på figur 3 og i lukket stilling på figur 4, eller være forsynt med andre egnede midler for lukning av åpningene, slik at det indre av modulene blir avstengt mot vær og vind og behandlingsutstyret for rørledningen dermed blir beskyttet.

Forseglingsanordningene mellom to sammenstøtende moduler kan omfatte en' rekke elastomeriske strimler 126 som strekker seg mellom og langs tak og sidevegger for sammenstøtende moduler og som er festet til tak og sidevegger for eksempel med braketter som er festet til disse.

Ved foreliggende oppfinnelse har man derfor kommet frem til en ombyggbar lekter, der utstyr til behandling og utlegning av en rørledning enkelt og greit kan fjernes fra lekteren eller anbringes på en annen lekter, slik at den ombyggbare lekter kan anvendes for andre formål på en mer effektiv måte. For å kunne omdanne en lekter til en utlegningslekter i henhold til oppfinnelsen, blir en rekke moduler som hver har et gulv 108, tak 112 og etpar sidevegger 114 og 116 anbragt på dekket av lekteren ende mot ende, slik at gulv, tak og sidevegger strekker seg på langs av lekteren, mens behandlingsstasjoner for rørledningen finnes i, i det minste noen av modulene, hvilke moduler er løsbart festet til dekket og der en lukkbar åpning finnes ved minst en av modulendene for hver modul for føring av en rørledningsdel fra modulen til en tilstøtende modul når rørledningen er under behandling.

Det skal påpekes at siden vinsjmodulen for oppgivelse og gjenfinning av rørledningen ikke krever noen åpninger for passasje av endel av rørledningen, er det heller ikke innbefattet i uttrykket "moduler" slik dette er benyttet i kravene.

Det indre av modulene er lukket mot vær og vind under bruk, fortrinnsvis ved at det festes en rekke elastomeriske strimler mellom veggene og takene i sammenstøtende moduler.

Hvis åpningene i endene ble utført tilstrekkelig store til at bare rørledningen kunne føres igjennom, ville det naturligvis være ønskelig å ha dører i hver av modulene slik at personalet kunne komme inn i disse.

Både sveisestasjonmodulene og modulene med understøttende ruller kan'byttes innbyrdes.

Den fjerdemodul 92 som inneholder strammemaskinene er også forsynt med en eller flere komplette hydrauliske kraftenheter 130.

Linen fra oppgivelses- eller gjenfinnelsesvinsjen kan i et typisk tilfelle innbefatte en kabel med en diameter på 75 mm. Den begynner ved rørtransportøren og oppretningsmodulen 132 på figur 6, der modulene som står i rekke mot akterenden av fartøyet kan innbefatte en avstandsmodul 44, fast rullemodul 134, sveisestasjonsmodul 136, fast rullemodul 134, sveise stasjonmodul 136, fast rullemodul 134, sveisestasjonmodul 136, -fast rullemodul 134,. sveisestasjonmodul 136,. fast rullemodul 134, sveisestasjonmodul 136, fast rullemodul 134, røntgenmodul 138, fast rullemodul 134, reparasjonsmodul 140, fast rullemodul 134, avstandsmodul 44, strammemodul 142, avstandsmodul 44, strammemodul 142 og feltskjøtmodul 144, der beleggmasse påføres. Selv om det ikke er vist på figur 2, kan feltskjøtmodulen 144 være anbragt i åpningen 68 i kranfoten 70 eller aktenfor kranfoten 70 foran utlegnings-rampen. Det skal påpekes at den ovenfor angitte liste av moduler med det utstyr de inneholder, ikke angir av hver modul er beregnet på å gi plass bare for en type utstyr. Modulene er beregnet på å omgi meget forskjellig utstyr som vist på figur 2 og er gitt bestemte navn ovenfor bare som et eksempel for å vise et vanlig arrangement av utstyr på en rørlegningslekter.

Da mange forskjellige og avvikende utførelsesformer kan konstrueres innenfor rammen av oppfinnelsestanken som her er kommet til uttrykk og fordi mange modifikasjoner kan gjøres i de utførelsesformer som her er gjengitt i detalj i henhold til beskrivelsen, skal det påpekes at detaljene her bare skal betraktes som illustrerende og ikke på noen måte som begren-sende .

Claims (20)

1. Ombyggbar lekter, karakterisert ved at den omfatter: a. Et dekk; b. en rekke moduler anbragt på dekket ende mot ende og der i det minste noen av modulene inneholder behandlingsutstyr for en rørledning, hvilke moduler er løsbart festet til dekket, samt der hver modul omfatter et gulv, tak, og etpar sidevegger som strekker seg på langs av lekteren mellom endene; og c. anordninger som danner en lukkbar åpning i minst en ende av modulene for føring av en rørledningsdel fra modulen til en tilstøtende modul når rørledningen behandles.

2. Utlegningslekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at åpningsanordningene omfatter en rullesjalusi for lukning av modulen under lagring og for å danne passasje mellom modulene og for å muliggjøre betraktning av rørlegningsoperasjonene under bruk.

3. Utlegningslekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at modulene er festet til dekket med heft-sveis.

4. Utlegningslekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter anordninger for lukning av det indre av modulene mot vær og vind under bruk.

5. Utlegningslekter som angitt i krav 4, karakterisert ved at lukningsanordningene omfatter en flerhet av elastomeriske strimler som strekker seg mellom og langs takene og sideveggene av sammenstøtende moduler og er festet til takene og sideveggene.

6. Utlegningslekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at modulene innbefatter minst en avstandsmodul som kan plasseres mellom modulene som inneholder behandlingsstasjoner for rørledninger, hvorved moduler av standardiserte dimensjoner kan benyttes for rørledningens behandlingsstasj oner.

7.. Lekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter et komplett hydraulisk system som er permanent installert i lekteren.

8. Utlegningslekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en av modulene innbefatter et komplett hydraulisk system.

9. Utlegningslekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter midler som danner hydrauliske åpninger 1' hver av minst to av modulene og ventilanordninger som kan åpne og lukke åpningene for å tilveiebringe hydraulisk tjeneste til disse moduler fra en enkel hydraulisk krafttilførselsanordning.

10. Utlegningslekter•som angitt i krav 8, karakterisert ved at minst to av modulene innbefatter en rørtransportørmodul og en vinsjmodul for oppgivelse og gjenfinning av rørledningen.

11. Fremgangsmåte til ombygning av en lekter til en utlegningslekter, karakterisert ved : a. Anbringelse av en rekke moduler ende mot ende på et dekk på lekteren, der hver modul har et gulv, tak og etpar sidevegger som strekker seg på langs av lekteren mellom endene; b. anbringelse av behandlingsstasjoner for rørledningen i minst noen av modulene; c. feste av modulene til dekket; og d. tilveiebringelse av en lukkbar åpning i minst en av modulendene for hver modul til føring av en rørledningsdel fra modulen til en tilstøtende modul når rørledningen er under behandling.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at tilveiebringelsen av en lukkbar åpning innbefatter anordning av et rullesjalusi i modulenden, slik at man får en passasje mellom modulene og kan betrakte rørlegningsoperasjonene under bruk.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at anbringelse av modulene på dekket innbefatter heftsveising av modulene til dette dekk.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved innlukning av det indre av modulene mot vær og vind.

15 . Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at innlukningen av modulene mot vær og vind omfatter anbringelse av en rekke elastomeriske strimler mellom og langs takene og sideveggene av sammenstøtende moduler.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved anbringelse av minst en avstandsmodul mellom de moduler som inneholder behandlingsstasjoner for rørled-ninger, slik at moduler av standardiserte dimensjoner kan benyttes for rørledningens behandlingsstasjoner.

17. Lekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en derrik med en kapasitet til å løfte hver av modulene.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved plassering av en kran på lekteren, med tilstrekkelig kapasitet til å løfte hver av modulene.

19. Lekter som angitt i krav 1, karakterisert ved at den har en vinsjmodul for oppgivelse og gjenfinning av rørledningen, innbefattende minst en hydraulisk drivanordning og lukkbaré anordninger for tilførsel av hydraulisk energi til en av de nevnte moduler.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakteri-ser :t„ v e d anbringelse på lekterdekket av en vinsjmodul for oppgivelse og gjenfinning av rørledningen, innbefattende en hydraulisk kraftenhet og midler for tilførsel av hydraulisk kraft til minst en av de andre moduler.