NO873865L - 1,1-disubstituerte cyklopropanderivater, fremgangsmaate til deres fremstilling samt anvendelse som antimykotika eller som mellomprodukt. - Google Patents

1,1-disubstituerte cyklopropanderivater, fremgangsmaate til deres fremstilling samt anvendelse som antimykotika eller som mellomprodukt.

Info

Publication number
NO873865L
NO873865L NO873865A NO873865A NO873865L NO 873865 L NO873865 L NO 873865L NO 873865 A NO873865 A NO 873865A NO 873865 A NO873865 A NO 873865A NO 873865 L NO873865 L NO 873865L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
alkyl
phenyl
substituted
unsubstituted
substituents
Prior art date
Application number
NO873865A
Other languages
English (en)
Other versions
NO873865D0 (no
Inventor
Heinz Ehrhardt
Ernst Blume
Wolfgang Raether
Walter Dittmae
Original Assignee
Hoechst Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from DE19863608727 external-priority patent/DE3608727A1/de
Application filed by Hoechst Ag filed Critical Hoechst Ag
Priority to NO873865A priority Critical patent/NO873865L/no
Publication of NO873865D0 publication Critical patent/NO873865D0/no
Publication of NO873865L publication Critical patent/NO873865L/no

Links

Landscapes

  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører 1,1-disubstituerte cyklopropanderivater med ant imykot i ske egenskaper, samt fremgangsmåte til deres fremstilling. Forbindelsene er likeledes verdifulle mellom-produkkter for fremstillingen av andre biologisk aktive stoffer.
1-metyl- resp. 1-fenyltio-l-benzoylcyklopropan er kjent fra CA 87, 134 289 ff uten angivelse av anvendelse eller biologisk virkning.
Fra EP-A2 88 050 er det kjent fotoherdbare fargede masser, bestående av a) et olefinisk umettet, fotopolymeriserbart bindemiddel, b) et pigment eller et fargestoff og c) en fotoinitiator med formel
hvori Ar betyr tio- resp. sulfinylaryl- og R<1>og R2 ved siden av et utall av andre betydninger også kan bety (C2-Cg)-alkylen, mens X er en (substituert) aminogruppe. Det finnes imidlertid hverken noen angivelse over slike cykloalkylfor-bindelser i teksten, eller eksperimentelle angivelser over fremstillingen av slike forbindelser i eksemplene. Andre anvendbarhet smul igheter enn deres egenskap som fotofhitia-torer er heller ikke nevnt. Fra EP-A 164 246 er det kjent antifungalt virkende forbindelser med formel
med X = 0H (forestret eller foretret), F, Cl eller Br og R =
fenyl (usubstituert eller substituert) eller 5-klorpyrid-2-yi.
Disse kjente forbindelser lar imidlertid i deres virksomhet, spesielt i deres antimykotiske virksomhet enda mange ønsker stå åpne.
Til grunn for opfinnelsen lå den oppgave å fremstille bestemte 1,1-disubstituerte cyklopropanderivater med biologisk interesssant virkning, samt å utarbeide enkle fremgangs-måter til deres fremstilling. Overraskende har cyklopropanderivatene av den ifølge oppfinnelsen angitte struktur antimykotisk virkning eller kan finne anvendelse som mellomprodukter til fremstilling av farmasøytiske preparater eller stabilisatorer.
Oppfinnelsen er derfor rettet på forbindelser med formel I
hvori
A betyr t-butyl, fenyl, bifenyl, fenoksyfenyl, benzylfenyl,
benzyloksyf enyl , fenyltiofenyl, f enylsulf inylf enyl , fenylsulfonylfenyl, naftyl, 1,2,3,4-tetrahydronaftyl, indanyl , fluorenyl, tienyl, furyl, pyridyl, isoksazolyl, pyrazolyl, benzofuryl, benzotienyl,
idet de nevnte ringsystemer er usubsti tuerte eller substituerte med 1-3 substituenter, som er like eller forskjellige, som
F, Cl, Br, J, (C1-C8)-alkyl, rettlinjet eller forgrenet og usubstituert eller med 1-9 F- eller Cl-atomer substituert, (C3-C8 )-cykloalkyl, (^-Cg )-alkoksy, rettlinjet eller forgrenet, og usubstituert eller med 1-9 F- eller Cl-atomer substituert, (C3~Cg )cykloalkyl-( C^- C^ )alkyl, (C^-Cg)alkylti<o,>( C^Cg )-alkylsulf inyl- og sulfonyl, N02 , CN, Z betyr C=0, CH2, eller
hvori i disse gruppene Zb!
R<1>betyr hydrogen, ( C1- C12)alkyl, cyano, (Ci-Ci<g>)<->
alkoksykarbonyl, C^-C^-alkylkarbonyl, respektivt usubstituerteller med F, Cl, Br en til tre ganger substituert fenylkarbonyl eller fenyl, idet substituentene er like eller forskjellige,
R<2>betyr hydrogen, C^-C4-alkyl eller usubstituert eller en til tre ganger med F, Cl,Br substituert fenyl, idet substituentene er like eller forskjellige,
R<3>betyr hydrogen, C^-C^-alkyl, Cs-C^-cykloalkyl, (C2-C(,)-alkyl, som er substituert medl-3 klor- eller bromatomer, C2-Cfc-alkenyl, usubstituert eller med klor eller brom en eller to ganger substituert, C3-Cfc-alkinyl , geranyl, farnesyl, (C1-C4 )alkoksykarbonyl-( C1- C3 )-alkyl ,1,2 , 4-tr i azo ly Ime tyl , fenyl ( C- l~ C4)-alkyl eller f enoksy ( C^C^,)-alkyl , fenyl eller pyridy1, og de fire sistnevnte grupper respektivt er usubstituert eller er substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, CF3, (C1-C4)-alkyl-, (^-04 )-alkoksy-, fenoksy-, "CN, N02, COOH- eller (C1-C4 )-alkoksy"karbonyl, idet substituentene er like eller forskjellige,
R<3>kan imidlertid også bety restene
iivuri
R<4>betyr<C>1-C6-alkyl, C5- eller C6-cykloalkyl, C2-<C>6-alkenyl, fenyl, naftyl eller fenyl-(Cx-C4 )-alkyl, idet de tre sistnevnte rester er usubstitUerte eller substituerte en til tre ganger med F, Cl, Br, C1-C4-alkyl eller Ci~C4-alkoksy, idet substituentene er
like eller forskjellige, eller med en gang med en trifluor- eller triklormetylgruppe og
R<5>og R<6>er like eller forskjellige og betyr hydrogen, C^-Cfc-alkyl, usubstituert eller en til tre ganger med F, Cl,Br substituert fenyl, idet ikke begge samtidig betyr H eller fenyl,
R<7>betyr hydrogen, C^^-C^-alkyl, C2-C3-alkinyl, fenyleti-nyl, benzyl eller fenyl,
idet fenylrestene respektivt er usubstituerte eller substituert med 1 til 2 F, Cl, Br, C1-C4-alkyl-eller Ci-C4-alkoksygrupper, idet substituentene er like eller forskjellige,
Y betyr
]
a)
med W = CH eller N
ogR1<2>tilsvarer (Ci-C4)-alkyl eller CF3
b) - X - R<8>
hvor X betyr -0-, -S-, S=0, S02og
R8 betyr (C1-C12 )-alkyl, rettlinjet eller forgrenet (C3-C8)-cykloalkyl , ( C3-C8 )cykloalkyl-( C1-C4 )-alkyl , fenyl, bifenyl, fenoksyfenyl, fenyltiofenyl, f enyl ( C1-C4 )-alkyl, naf tyl, bifenylCC-L-C4).-alkyl, fenyltiofenyl(C1-C4 )-alkyl, fenoksyfenyl (C1-C4)alkyl, naftyl(C1-C4 )-alkyl, benztia-zol-2-yl, benzimidazol-2-yl , N-( C1-C4 )-alkyl-benzimidazol-2-yl , pyridyl, pyrimidin-2-yl, furfuryl, tienyl-2-metyl,
idet de nevnte ringsystemer er usubstituert eller substituert med 1, 2 eller 3 substituenter som er like eller forskjellige og respektivt
betyr F, Cl, Br, J, CF3, (C1-C4)-alkyl, (C1-C4)-alkoksy,
c) betyr
hvor R<9>betyr (C^^-Cg )-alkyl, (C5-C8)-cykloalkyl, acetyl, fenyl, benzyl, i,det fenylkjernen respektivt er usubstituert eller substituert med 1-3 F, Cl, Br, J, CF3, (C^-C4)-alkyl- eller (C^-C4 )-alkoksygrupper som er like eller forskjellige, d) betyr medR10 ogR1<1>like eller forskjellige (C1-C4)alkyl e) betyr f) betyr med R<i3>lik ( C±- C8 )-alkyl , (C"3-C6)-cykloalkyl, fenyl, benzyl, fenoksyfenyl, idet f enylkj ernene respektivt er usubstituert eller substituert med 1-3 F, Cl, Br, J, CF3, N02, (C^C4J-alkyl eller ( C-l_C4 )-alkoksygrupper som er like eller forskjellige, og deres salter med fysiologisk tålbare syrer, med unntak av forbindelser, hvori a) samtidig Z betyr C=0, A betyr fenyl og Y betyr S-CH3eller S-fenyl, eller b) samtidig Z betyr C=0, A betyr fenyl, eventuelt substituert med 1-3 substituenter (som uavhengig av hverandre er valgt
fra F, Cl, Br, J, CF3, (C^^ )-alkyl og (C1-C4 )-alkoksy eller 5-klorpyrid-2-yl og
Y betyrl,2,4-triazol-l-yl.
Oppfinnelsen vedrører også salter eller kvaterniseringsprodukter av forbindelsen med formel I, som ved nærvær av et N-atom er i stand til å danne slike derivater.
Foretrukket blant forbindelsene med formel I er slike hvori minst en av substituentene har følgende betydning: A betyr fenyl, bifenyl, 1,2,3,4-tetrahydronaftyl, tienyl, indanyl , respektivt usubstituert eller er substituert i den aromatiske ring med en eller to substituenter som er like eller forskjellige og respektivt betyr F, Cl, Br, CF3, ( Ci- C^ )-alkyl eller ( C^ C^ )-alkoksy,
med W = CH eller N
b) -X-R<8>hvor
X betyr 0," S
R<8>betyr (C1-C12 )-alkyl, rettlinjet eller forgrenet, fenyl, bifenyl, fenoksyfenyl, fenyltiofenyl, fenyl-(<C>1-C2)alkyl, naftyl, bifenyl(C1-C2-)alkyl, naf tyl ( C1-C2 )alkyl, benztiazol-2-yl, benzimidazol-2-yl, furfyryl, tienyl-2-metyl,
idet de nevnte ringsystemer er usubstituerte eller er substituert med 1, 2 eller 3 substituenter som er like eller forskjellige og respektivt betyr F, Cl , Br , CF3 , metyl, metoksygrupper,
c) betyr
hvor
R^ betyr fenyl, benzyl, respektivt usubstituert eller substituert med 1 eller 2 F, Cl, Br, CF3, metyl eller metoksygrupper,
Z betyr
R<2>,R<3>og R<7>har de nevnte betydninger.
Helt spesielt foretrukket er forbindelser, hvori minst en av substituentene har følgende betydninger: A betyr fenyl, tienyl, respektivt usubstituert eller substituert med 1 eller 2 F- eller Cl-atomer, metyl, metoksy,
hvor W betyr CH eller N
b) betyr -X-R<8>hvor X betyr 0, S,
R8 betyr (C1-C12)-alkyl, rettlinjet eller for
.,. forgrenet, fenyl, benzyl, naftyl, tienyl-metyl, respektivt usubstituert eller substituert en eller to ganger med F, Cl, metyl, metoksy, Z betyr
idet
R<2>, R<3>og R<7>har de nevnte betydninger og deres salter med fysiologisk tålbare syrer.
Cyklopropanderivatene med formel I samt saltene og kvaterni-seringsproduktene kan ved valg av bestemte substituenter ha chi r al i t e t s sent r e . Oppfinnelsen omfatter derfor så vel ster eo isomerblandinger som også stereokjemisk enhetlige forbindelser med formel I.
Cyklopropanderivatene ifølge oppfinnelsen med formel I er, hvis de basiske forbindelser, i stand til dannelse av salter eller kvaterniseringsprodukter. Det skal nevnes salter av organiske og uorganiske syrer, som eksempelvis acetater, fumarater, oksalater, benzoater, fenolater, nitrater, bromider, klorider, sulfater, sulfonater og kvaterniseringsprodukter med alkyl- og eventuelt substituerte fenylacyl-halogenider.
Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser med formel I samt deres salter og kvaterniseringsprodukter, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat enten
1) et to-klor-halogenketon med den generelle formel II
hvori A har den nevnte betydning og Hal betyr klor eller fortrinnsvis brom,
omsettes med-,en nukleofil med formel III
hvori Y har nevnte betydning i nærvær av en syreakseptor og eventuelt et fortynningsmiddel, eller 2) for det tilfellet at Y betyr 1,2,4-triazol-l-yl eller imidazol-l-yl, omsettes et azolylketon med formel IV
med 1,2-dibrometan eventuelt i nærvær av et fortynningsmiddel og en fasetransferkatalysator og den dannede forbindelse med formel I hvor Z betyr C=0videreomdannes hvis ønsket etter laboratorievanlige metodere, kan overføres hvis ønsket i deres salter eller kvaterniseringsprodukter.
Ifølge fremgangsmåte 1 omsettes komponenter II og III hensiktsmessig omtrent ekvimolart. Det kan imidlertid også anvendes et underskudd av den ene eller andre komponent. Man arbeider med temperaturer mellom 0 og 120°C, fortrinnsvis ved 20 til 90°C.
Det arbeides derved således at man enten
a) arbeider i et aprotisk dipolart oppløsningsmiddel , fortrinnsvis acetonitril eller dimetylformamid, ved nærvær
av minst 2 mol av en base, fortrinnsvis<1>kal iumkarbonat,
eller
b) i aceton med minst 1 mol base, fortrinnsvis kaliumkarbonat, i første rekke fremstilles et derivat med formel V
hvori A og Y har ovennevnte betydninger, eventuelt Isolerer og renser og omsetter denne i nærvær av envandig oppløsning av en sterk, uorganisk base, som eventuelt tilsettes et inert oppløsningsmiddel, som f.eks. toluen, diklormetan, xylen etc, og som inneholder en fasetransferkatalysator. Med en sterk base forstås i denne sammen-
heng fortrinnsvis konsentrert, vandig natronlut eller kalilut, fortrinnsvis en i det minste 2normal lut.
Egnede fasetransferkatalysatorer er kvaternære ammonium-eller fosfoniumsalter samt kronetere eller polyetylengly-koler. Slike salter er 1 itteraturkjente..^Som spesielt egnet for foreliggende formål viser det seg tetrabutyl-ammoniumbromid og benzyltrietylammoniumklorid.
Ifølge fremgangsmåte 2 anvendes komponentene IV og 1,2-dibrometan hensiktsmessig omtrent ekvimolart. Det kan imidlertid også anvendes et overskudd av den ene eller andre komponent. Man arbeider ved temperaturer mellom 30 og 150°C, fortrinnsvis ved 50 til 100°C, I nærvær av en syreakseptor i minst molar mengde. Det gåes derved fram således at man omsetter i nærvær av en vandig oppløsning av en sterk uorganisk base, som eventuelt tilsettes et inert oppløsnings-middel, som f.eks. toluen, 1,2-dikloretan, xylen, og som inneholder en f ase t r ansf erkatalysator . Med en sterk base forstås i denne forbindelse fortrinnsvis konsentrert, vandig natronlut eller kalilut, fortrinnsvis en minst 2normal lut. Egnede f asetransferkatalysatorer er de som er angitt ved fremgangsmåte lb.
De som utgangsstof f er tjenende u-klorhalogenketoner II kan fåes ved halogenerlng av de tilsvarende u-klorketoner.~ Som eksempler skal nevnes: fenyl-, 4-klorfenyl-, 4-fenylfenyl-, 3-nitrofenyl-, 1-naftyl-, 4-klor-l-naf tyl - , 1 , 2 , 3 , 4-tetrahydro-6-naf tyl-,2,5-dimetyl-3-metoksykarbonyl-4-furyl-, 2-fenyl-5-furyl-,3-klortien-2-yl-, 5-klortien-2-yl-, 2,5-dimetyl-isoksazol-3-yl-, 2-etylbenzofuran-3-yl-, 2-klorbenzofuran-3-yl-, benzotio-fen-2-yl-, benzotiofen-3-yl-, 6-klor-2-metoksykarbonyl-benzotiofen-3-yl-, 6-klor-3-metyl-benzotiof en-2-yl-, iso-benzofuran-l-yl-, indolizin-l-yl-, l-metylindol-3-yl-l-brom-3-klorpropyl-keton.
De nukleofile med formel III er generelt kjente forbindelser fra den organiske kjemi. Som eksempler skal nevnes: 1, 2 , 4-triazol , imidazol, pyrazol, benzimidazol, 4-klortio-fenol, 3,4-diklorfenol, benzosyre, 5-(2-klor-4-trifluormetyl-fenoksy)-2-nitrobenzozsyre, piperidin, 1-fenylpTperazin, 2,6-dimetylmorfolin.
Reaksjonsforløpet skal eksempelvis vises ved omsetning av 1-brom-3-klorproppyl-4-fenylfenylketonet med 1, 2 , 4-triazol:
Det glatte reaksjonsforløpet er overraskende for man måtte regne med dannelsen av monosubst i tus j onsprodukter samt kvaterniseringsprodukter.
Ketonene kan hvis ønsket etter laboratorlemessige metoder overføres i ytterligere forbindelser ifølge oppfinnelsen og disse hvis ønsket omdannes I salter eller kvaterniseringsprodukter etter kjente metoder.
Forbindelsene med formel I og deres syreaddisjonssalter er verdifulle legemidler eller kan finne anvendelse som mellomprodukter. De virker spesielt antimikrobielt og egner seg til forebyggelse og behandling av soppinf eks j oner hos mennesker eller forskjellige pattedyrtyper.
De nye forbindelsene er in vitro meget godt virksomme mot hudsopp, som f.eks. Trichophyton mentagrophytes, Microsporum canis, Epidermophyton floccosum, mot muggsoplr, som f.eks. Aspergillus niger eller mot gjær, som f.eks. Candida albicans , C. tropicalis, Torulopsis glabrata og Trichosporon cutaneum eller mot protozoer som Trichomonas vaginalis eller T. fetus, eller også mot grampositive og gramnegative bakterier.
Også in vivo, f.eks. ved den eksperimentelle nyrekandidose hos mus, har forbindelsene etter oral eller parenteral anvendelse en meget god systemisk effekt, f.eks. mot Candida albicans. Likeledes består en meget god effekt mot forskjellige frembringere av hudmykoser (f.eks. Trichophyton mentagrophytes) på marsvin etter oral, parenteral eller lokal anvendelse./
Som indikasjonsområder i humanmedisinen kan det eksempelvis nevnes: Dermatomykoser og systemmykoser frembragt ved Trichophyton mentagrophytes og andre Triehophytonarter, Mikrosporonarter, Epidermophyton floccosum, sprossesopp og bifasisk sopp samt muggsopp.
Som indikasjonsområde i veterinærmedisinen kan det eksempelvis anføres: Alle dermatomykoser og systemmykoser, spesielt slike som frembringes ved de ovennevnte frembringere.
Oppfinnelsen omfatter også farmasøytiske tilberedniner, som ved siden av ikke toksiske, inerte farmasøytisk egnede bærerstoffer inneholder et eller flere virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen eller som består av et eller flere virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen samt fremgangsmsåte til deres fremstilling av disse tilberedninger.
Blant ikke toksiske, inerte farmasøytisk egnede bærerstoffer
er å forstå faste, halvfaste eller flytende fortynningsmid-ler, fyllstoffer eller formuleringshjelpemidler av enhver type.
Som administreringsformer kommer det eksempelvis i betrakt-ning tabletter, drageer, kapsler, piller, vandige oppløs-ninger, suspensjoner og emulsjoner, eventuelt sterile injiserbare oppløsninger, ikkevandige emulsjoner, suspensjoner og oppløsninger, salver, kremer, pastaer, lotions, spray etc.
De terapeutisk virksomme forbindelser skal i de ovenfor anførte farmasøytiske tilberedninger fortrinnsvis være tilstede i en konsentrasjon på ca. 0,1 til 99,0, fortrinnsvis på ca. 0,5 til 90 vekt-& av den samlede blanding.
De ovenfor anførte farmasøytiske tilberedninger kan foruten
de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen også inneholde andre farmasøytisk virksomme stoffer.
Fremstillingen av de ovenfor anførte farmasøytiske tilberedninger foregår på vanlig måte etter kjente metoder, f.eks. ved blanding av det eller de virksomme stoffer med bærerstof-fet eller bærerstoffene.
Oppfinnelsen omfatter også anvendelsen av de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen samt av farmasøytiske tilberedninger som inneholder et eller flere virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen, i human- og veterinærmedisin til beskyttelse, forbedring og/eller helbreding av de ovenfor anførte sykdom-mer .
De virksomme stoffer eller de farmasøytiskke tilberedninger kan appliseres lokalt, oralt, parenteralt, intraperitonealt og/eller rektalt.
Generelt har det så vel i human- som også i veterinærmedisinen vist seg fordelaktig å administrere det eller de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen i samlede mengder på minst ca. 0,05, fortrinnsvis 0,1, spesielt 0,5 mg og på maksimalt 200, fortrinnsvis 100, spesielt 30 mg/kg legemsvekt hver 24 timer, refererttil en voksen av vekt på 75 kg, eventuelt i form av flere enkeltinngivninger for oppnåelse av de ønskede resultater. Den samlede mengde administreres i 1 til 8, fortrinnsvis 1 til 3 enkeltdoser.
Det kan imidlertid være nødvendig å avvike fra nevnte doseringer, nemlig i avhengighet av type og legemsvekt av objektet som skal behandles, typen og tyngden av sykdommen, typen av tilberedningen og applikasjonen av legemidlet samt tidsrommet resp. intervallet hvori administreringen foregår. Det kan i noen tilfeller være tilstrekkelig å komme ut med mindre enn ovennevnte mengder virksomt stoff, mens i andre tilfeller må de ovenfor anførte virksomme stoffmengder overskrides. Fastleggelsen av de respektivt nødvendige optimale doseringer og applikasjonstype av det virksomme stoff kan lett foregå av enhver fagmann på grunn av hans fagkunnskaper.
Eksempel 1 - fremgangsmåtevariant la)
4- fenylfenyl- fl-( 1, 2, 4- triazol- 1- yl)- cvklopropyll- keton
Man suspenderer. 434,7 g (0,648 mol) 1,2,4-triazol og 89,5 g (0,648 mol) vannfritt kaliumkarbonat i 525 ml acetonitril og tilsatte porsjonsvis urder tilbakeløp 202 g (0,6 mol) 1-brom-3-klorpropyl-4-fenylfenylketon i løpet av 20 minutter. Etter 3 timers reaksjonstid ved tilbakeløp helte man på isvann og frasuget de dannede krystaller. Man fikk 162,0 g (93% av det teoretiske) fargeløse krystaller av smeltepunkt 154-155°C.
Eksempel 2 - fremgangsmåtevariant lb)
4- kl or f enyl- 1- f4-( 2- metoksyf enyl )- piperazlnyl] cyklopropyl-keton
Man suspenderte 26,9 g (0,195 mol) vannfritt kaliumkarbonat i
70 ml aceton, tilsatte 30 g (0,156 mol) l-(2-metoksyfenyl)-piperazin og tildryppet under avkjøling ved 0°C~oppløsningen av 38,5 g (0,13 mol) l-brom-3-klorpropyl-4-klorfenylketon oppløst i 50 ml aceton. Man lot det henstå natten over, frasuget saltene og fjernet acetonet i vakuum. Man opptok i diklormetan, utrystet med vann, tørket og fjernet oppløs-ningsmidlet. Den gjenblivende olje (52,9 g) ble opptatt I etylacetat og dihydrokloridet utfelt med klorhydrogen.
Man fikk 38,5 g (62% av det teoretiske) 3-klor-l-[4-( 2-metok sy f enylpiperazinyl]-propyl-4-klorfenylketon-dihydroklo-rid av smeltepunkt 176°C (etanol).
Det således dannede salt ble suspendert i 200 ml diklormetan, blandet med 100 ml 2 N natronlut, den organiske fase adskilt, blandet med 29 ml 50%-ig natronlut og 2,2 g benzyltrietylammoniumklorid og omrørt godt i 5 timer ved 20° C. Man fortynnet med vann, adskilte den organiske fase, vasket den med vann, tørket og fjernet oppløsningsmidlet i vakuum. Den gjenblivende olje krystalliserte med metanol.
Utbytte: 25,2 g (85% av det teoretiske) av tittelforbindelsen av smeltepunkt"103^104°C.
Fremstilling av utgangsproduktet l-brom-3-klorpropyl-4-fenyl-fenylketon.
Man hadde 246 g (0,95 mol) 3-klorpropyl-4-fenylfenylketon i 380 ml iseddik og tildryppet ved 30°C 152 g (0,05 mol) brom, idet reaksjonen startet under oppløsning og avfarging. Etter 1 time falt det ut en tykk utfelling. Til fullstendig omsetning ble det dessuten omrørt i 4 timer ved værelsestemperatur. Man frasuget de dannede krystallser, vasket med vann, oppløste i diklormetan, utrystet oppløsningen med NaHC03-oppløsning og vann, tørket og fikk 250 g (78% av det teoretiske) av tittelforbindelsen som fargeløse krystaller av smeltepunkt 85-88°C.
Eksempel 3 - fremgangsmåtevariant 2
1- naftyl1. 2 , 4- triazol- l- yl )- cyklopropyll - keton Man hadde i en kolbe 20,7 g (0,1 mol) (1,2,4-triazol-l-yl)-metyl-l-naftylketon i 100 ml dikloretan, 0,3 g benzyltrietylammoniumklorid og 27 ml 50%-ig natronlut og tildryppet i løpet av 15 minutter under tilbakeløp 20,7 g (0,,11 mol) 1,2-dibrometan. Det ble oppvarmet videre i 5 timer under tilbakeløp, avkjølt, fortynnet med vann og utrystet med dikloretan. Etter tørking og fjerning av oppløsningsmidlet fikk man 10,6 g (45% av det teoretiske) av tittelforbindelsen som olje.
Eksempel 4
4- klorfenyl- 4- fluorfenyi- ri-( l, 2, 4- triazol- l- yl) - cyklopropyll- karbinol
Man fremstilte av 21,0 g (0,12 mol) 4-fluorbrombenzen og 3,0
g (0,126 mol) magnesiumspon i 60 ml eter 4-fluorfenylmagne-siumbromid og tildryppet ved værelsestemperatur oppløsningen av 15 g (0,06 mol) 4-klorfenyl-[1-(1,2,4-1riazol-1-y1)-cyklopropyl]-keton i 30 ml tetrahydrofuran. Man oppvarmet i 2 timer under tilbakeløp, spaltet under avkjøling med mettet vandig ammoniumkloridoppløsning og ekstraherte med diklor-metan. Etter oppløsningsmidlets avdestillering i vakuum ble det tilbake 15,0 g (73% av det teoretiske) av tittelforbindelsen som fargeløse krystaller av smeltepunkt 183-184°C.
Eksempel 5
3 - ( 4- fenvlfenvl )- 3- fl-( 1. 2. 4- triazol- l- yl1- cyklopropvl ]-acrylsyreetylester
Man hadde i en kolbe 17,4 g (0,06 mol) av forbindelsen fra eksempel 1 og 14,8 g (0,066 mol) dietylfosfonyleddiksyreetyl-ester i 66 ml dimetylformamid og tilsatte i porsjoner 1,98 g ( 0,066 mol) 80% na t r iumhy d r i d . Under gassutvikling og oppvarming startet reaksjonen som var avsluttet etter 5 timers omrøring ved25°C. Man helte på isvann og fikk ved frasuging av det dannede faste stoff 21,4 g (99% av det teoretiske) av tittelforbindelsen som brunaktige krystaller av smeltepunkt 98-100°C. For rensing ble det kromatografert over en kort kiselgelsøyle med CH2CI2/etanol" = 20:1 som elueringsmiddel, smeltepunkt 140-142°C.
Eksempel 6
4- klorfenyl- ri-( l . 2. 4- triazol- l- yl )- c vk lopro py 1~ 1- keton-hydrazon
Man oppvarmet 37,1 g (0,15 mol) 4-klorf enyl - [ 1-(1 , 2 , 4-triazol-l-yl )-cyklorpropyl]-keton med 37,5 g (0,3 mol) 80% hydrazinhydrat i 150 ml etanol i 6 timer under tilbakeløp. Etter oppløsningsmidlets avdestillering i vakuum fikk man 38,5 g (98%) av tittelforbindelsen som gul olje.
Eksempel 7
l-( 4- klorbenzyl)-!-( 1. 2. 4- triazol- l- yl)- cyklopropan
Man oppvarmet suspensjonen av 24,8 g (0,1 mol) 4-klorfenyl-[l-(1,2,4-triazol-l-yl)cyklopropyl]-keton med 19,8 g 80% hydrazinhydrat i 40 ml dietylenglykol i 1 time under tilbake-løp, avkjølte og blandet den klare gule oppløsning med 14,3 g pulverisert kaliumhydroksyd. Man oppvarmet under tilbake-løp, avdestillerte deretter det dannede reaksjonsvann inntil igjen dietylenglykol tilbakeløpskokte. Etter 1 time ble det helt på vann og ekstrahert med diklormetan, etter tørking ble oppløsningsmidlet fjernet i vakuum og det gjenblivne residuet destillert i høyvakuum. Man fikk 13,5 g (57% av det teoretiske) av tittelforbindelsen som gulaktig olje av kokepunkt 0,05 = 154-156°C, som krystalliserte smeltepunkt 67-68°C.
Eksempel 8
4- klor f enyl-!"!-( 1. 2 , 4- triazol- l- yl )- cyklopropyll - ketonokslm Man oppvarmet 24,8 g (0,1 mol) 4-klorfenyl-[l,2,4-triazol-l-yl )-cyklopropyl] -keton med 10,4 g hydroksylaminhydroklorid,
10,6 g natriumacetat 1 200 ml etanol og 100 ml vann i 4 timer linder tilbakeløp, fjernet oppløsningsmidlet I vakuum og utrev den dannede krystallgrøt med vann. Man fikk 21,7 g (83% av det teoretiske) av tittelforbindelsen som fargeløse krystaller av smeltepunkt 186-218°C.
Eksempel 9 m
4- kl or f enyl- fl-( 1. 2, 4- triazol- l- yl)- cyklopropyll- ketonokslm-metylkarbamat
Man hadde 10 g (0,038 mol) av den i eksempel 8 dannede forbindelse i 30 ml aceton, tilsatte 2,9 g metylisocyanat og 2 dråper trietylamin. Etter 3 timers tilbakeløp frasuget man det suspenderte faststoff og isolerte 2,9 g utgangsprodukt. Fra moderluten ble det ved avdestillering I vakuum isolert 8,5g (98% av det teoretiske) av tittelforbindelsen som fargeløse krystaller av smeltepunkt 116-118°C.
Eksempel 10
4- f luor f envl-!"!-( 1. 2 . 4- triazol- l- yl )- cyklopropyll - kar bi noi
Man blandet oppløsningen av 13,8 g (0,06 mol) 4-fluorfenyl-[ 1 -(1, 2 , 4-triazol-l-yl )-cyklopropyl] -keton i 50 ml metanol med 1,2 g natriumborhydrld^, oppvarmetl time under tilbakeløp og isolerte 12,4 g (89% av det teoretiske) av tittelforbindelsen ved opparbeidelse med diklormetan/vann, smeltepunkt 104-106°C.
Eksempel 11
4- klorfenyl- fl-( 1. 2. 4- triazol- l- yl)- cyklopropyll- metyl- 4-trjfluormetylbenzyleter
Man hadde 16,3 -g (0,065 mol) av den ifølge eksempel 6 dannede forbindelse i 50 ml dimetylformamid, tilsatte 2,16 g80%natriumhydrid, omrørte til gassutviklingen er avsluttet (ca.
1 time) og tildryppet 14,0 g 4 -1 r i f luormetylbenzylklor id , idet den indre temperatur steg fra 30°C til 67°C. Man oppvarmet 4 timer ved 80° C og opparbeidet med diklormetan/- vann. For rensing ble det destillert, man fikk 23,1 g (87% av
det teoretiske) av tittelforbindelsen som gulaktig olje av kokepunkt 0,03 = 195-197°C. Ifølge eksemplene 1 til 11, imidlertid under anvendelse av tilsvarende forbindelser med formlene II, III og I med
ble det fremstilt følgende forbindelser med formel I.

Claims (2)

  1. Mellomprodukter karakterisert ved at de har formel I
    hvori A betyr t-butyl, fenyl, bifenyl, fenoksyfenyl, benzylfenyl, benzyloksyfenyl, fenylti ofenyl, fenylsulf inylfenyl , fenylsulfonylfenyl, naftyl, 1,2,3,4-tetrahydronaftyl, indanyl, fluorenyl, tienyl, furyl, pyridyl, isoksazolyl, pyrazolyl, benzofuryl, benzotienyl, idet de nevnte ringsystemer er usubsti tuerte eller substituerte med 1-3 subst i tuenter, som er like eller forskjellige, som F, Cl, Br, J, (C-L-CgJ-alkyl, rettlinjet eller forgrenet og usubstituert eller med 1-9 F- eller Cl-atomer substituert, ( C3-C8 )-cykloalkyl , ( C-L-Cg )-alkoksy , rettlinjet eller <1> forgrenet, og usubstituert eller med 1-9 F- eller Cl-atomer substituert, (C3 -Cg)cykloalkyl-(C1 -C4 )alkyl, (C^ -C8 )alkyltio, (Cj^-Cg )-alkylsv,lf inyl- og sulfonyl, N02 , CN,
    hvori i disse gruppene Z I R <1> betyr hydrogen, (C^ -C-^ )alkyl, cyano, (C^ -Cio)- alkoksykarbonyl, Ci -C^ -alkylkarbonyl, respektivt usubstituerteller med F, Cl, Br en til tre ganger substituert fenylkarbonyl eller fenyl, idet substituentene er like eller forskjellige, R <2> betyr hydrogen, C1 -C4 -alkyl eller usubstituert eller en til tre ganger med F, Cl, Br substituert fenyl, idet substituentene er like eller forskjellige. R <3> betyr hydrogen, C^ -C^ -alkyl, Cs-C^ -cykloalkyl, (C2 - C(,)-alkyl, som er substituert medl-3 klor- eller bromatomer, C2~ C6 -alkenyl, usubstituert eller med klor eller brom en eller to ganger substituert, C3 -C^ -alkinyl, geranyl, farnesyl, (C1-C4 )alkoksykarbonyl-( C1- C3)-alkyl,1,2,4-triazolylmetyl, fenyl(Ci -C4 )-alkyl eller fenoksy( C^- C^)-alkyl, fenyl eller pyridyl, og de fire sistnevnte grupper respektivt er usubstituert eller er substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, CF3 , ( C^ C^ )-alkyl-, (C1-C4 )-alkoksy- , fenoksy-, CN, N02 , COOH- eller ( C^- C^ )-alkoksykarbonyl, idet substituentene er like eller forskjellige, R <3> kan imidlertid også bety restene
    eller
    hvori R <4> betyr C-L-C^-alkyl, C5 - eller C6 -cykloalkyl, C2 -C6 - alkenyl , fenyl, naftyl eller f enyl-( ^^4 )-alkyl, idet de tre sistnevnte rester er usubstituerte eller substituerte en til tre ganger med F, Cl, Br, C-L-C4-alkyl eller C^ -C4 -alkoksy, idet substituentene er like eller forskjellige, eller med en gang med en trifluor- eller triklormetylgruppe og R <5> og R <6> er like eller forskjellige og betyr hydrogen, C^ - C^ -alkyl, usubstituert eller en til tre ganger med F, Cl,Br substituert fenyl, idet ikke begge samtidig betyr H eller fenyl, R<7> betyr hydrogen, Ci-C^ -alkyl, C2 -C3 -alkinyl, fenyleti- nyl, benzyl eller fenyl, idet fenylrestene respektivt er usubstituerte eller substituert med 1 til 2 F, Cl, Br, C1 -C4 -alkyl-eller C^ -C4 -alkoksygrupper, idet substituentene er like eller forskjellige, betyr a)
    med ¥ -. CH eller N ogR<12> tilsvarer ( C-^- t^ )-alkyl eller CF3 b) - X - R <8> hvor X betyr -0-, -S-, S=0, S02 ogR 8 betyr (C1 - <C>12 )-alkyl, rettlinjet eller forgrenet (C3 -C8 )-cykloalkyl, ( C3-C8)cykloalkyl-(C1-C4 )-alkyl, fenyl, bifenyl, fenoksyfenyl, fenyltiofenyl, f enyl ( C^ C^ )-alkyl, naf tyl, bifenyl (C-l-C4 )-alkyl, fenyltiofenyl(C1 -C4 )-alkyl, fenoksyfenyl (Ci-C^j )alkyl, naf tyl (C1-C4 )-alkyl, benztia-zol-2-yl, benzimidazol-2-yl, N-(C1-C4 )-alkyl-benz imidazol-2-yl, pyridyl, pyrimidin-2-yl, furfuryl, tienyl-2-metyl, Idet de nevnte ringsystemer er usubstituert eller substituert med 1, 2 eller 3 substituenter som er like elier forskjellige og respektivt betyr F, Cl, Br, J, CF3 , ( C^ C^ )-alkyl, (C1 -C4 )-alkoks <y> ,c) betyr
    hvor R <9> betyr (C1 -C8 )-alkyl, (C5 -C8 )-cykloalkyl, acetyl, fenyl, benzyl, idet fenylkjernen respektivt er usubstituert eller substituert med 1-3 F, Cl, Br, J, CF3 , (C^ -C4 )-alkyl- eller (C^-C4 )-alkoksygrupper som er like eller forskjellige,d) betyr medR 10 ogR 1 <1> like eller forskjellige (C1 -C4 )alkyl
    nu f) betyr
    med R <13> lik ( C±- C8 )-alkyl, (C3 -C6 )-cykloalkyl, fenyl, benzyl, fenoksyfenyl, idet fenylkjernene respektivt er usubstituert eller substituert med 1-3 F, Cl, Br, J, CF3 , N02 , (Cj^ -C4J -alkyl eller (C^ ^ )-alkoksygrupper som er like eller forskjellige, og deres salter med fysiologisk tålbare syrer, med unntak av forbindelser, hvori a) samtidig Z betyr C=0, A betyr fenyl og Y betyr S-CH3 eller S-fenyl, eller b) samtidig Z betyr C=0 , A betyr fenyl, eventuelt substituert med 1-3 substituenter (som uavhengig av hverandre er valgt fra F, Cl, Br, J, CF3 , (C!-C4 )-alkyl og ( C^ C^ )-alkoksy eller 5-klorpyrid-2-yl og Y betyrl,2,4-triazol-l-yl.
  2. 2 . Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en av substituentene har følgende be- tydning : 35 Oppfinnelsen vedrører også; salter eller kvaterniseringsprodukter av forbindelsen med formel I, som ved nærvær av et N-atom er i stand til å danne slike derivater. 5 Foretrukket blant forbindelsene med formel I er slike hvori minst en av substituentene har følgende betydning: A betyr fenyl, bifenyl, 1, 2,3,4-tetrahydronaftyl, tienyl, indanyl, respektivt usubstituert eller er substituert i10 den aromatiske ring med en eller to substituenter som er like eller forskjellige og respektivt betyr F, Cl, Br, CF3 , (C1 -C4 )-alkyl eller (C1 -C4 )-alkoksy, Y 15
    med W = CH eller N b) -X-R <8> hvor 20 X betyr 0 , - SR<8> betyr (C1-C12 )-alkyl, rettlinjet eller forgre net, fenyl, bifenyl, fenoksyfenyl, fenyltiofenyl, fenyl-( Ci-02 )alkyl, naf tyl , bifenylCC-L-C2 )alkyl, naf tyl ( C1-C2 )alkyl, benztiazol-2-yl,25 benzimidazol-2-yl, furfyryl, tienyl-2-metyl, idet de nevnte ringsystemer er usubstituerte eller er substituert med 1, 2 eller 3 substituenter som er like eller forskjellige og respektivt betyr F, Cl, Br, CF3 , metyl, metoksy-30 grupper,c) betyr
    35 nvor R <9> betyr fenyl, benzyl, respektivt usubstituert eller substituert med 1 eller 2 F, Cl, Br, CF3 , metyl eller metoksygrupper, Z betyr
    R<2> , R <3> ogR<7> har de nevnte betydninger. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en av substituentene har følgende betydninger: Helt spesielt foretrukket er forbindelser, hvori minst en av substituentene har følgende betydninger: A betyr fenyl, tienyl, respektivt usubstituert eller substituert med 1 eller 2 F- eller Cl-atomer, metyl, metoksy,
    hvor W betyr CH eller N b) betyr -X-R <8> hvor X betyr 0, S, R<8> betyr ( C^ C^ )-alkyl, rettlinjet eller for forgrenet, fenyl, benzyl, naftyl, tienyl-metyl, respektivt usubstituert eller substituert en eller to ganger med F, Cl, metyl, metoksy,
    R , R og R har de nevnte betydninger og deres salter med-fysiologisk tålbare syrer. 4 . Anvendelse av forbindelsene ifølge krav 1-3, til fremstilling av antimykotika og anvendelse av forbindelsene som stabilisatorer.
NO873865A 1986-03-15 1987-09-15 1,1-disubstituerte cyklopropanderivater, fremgangsmaate til deres fremstilling samt anvendelse som antimykotika eller som mellomprodukt. NO873865L (no)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO873865A NO873865L (no) 1986-03-15 1987-09-15 1,1-disubstituerte cyklopropanderivater, fremgangsmaate til deres fremstilling samt anvendelse som antimykotika eller som mellomprodukt.

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19863608727 DE3608727A1 (de) 1986-03-15 1986-03-15 1,1-disubstituierte cyclopropanderivate, verfahren zu ihrer herstellung sowie ihre verwendung als antimykotika oder als zwischenprodukte
NO871051A NO165104C (no) 1986-03-15 1987-03-13 Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive 1, 1-disubstituerte cyklopropanderivater.
NO873865A NO873865L (no) 1986-03-15 1987-09-15 1,1-disubstituerte cyklopropanderivater, fremgangsmaate til deres fremstilling samt anvendelse som antimykotika eller som mellomprodukt.

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO873865D0 NO873865D0 (no) 1987-09-15
NO873865L true NO873865L (no) 1987-09-16

Family

ID=27194156

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO873865A NO873865L (no) 1986-03-15 1987-09-15 1,1-disubstituerte cyklopropanderivater, fremgangsmaate til deres fremstilling samt anvendelse som antimykotika eller som mellomprodukt.

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO873865L (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO873865D0 (no) 1987-09-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA1096873A (en) Tertiary imidazolyl alcohols, a process for their production and their use as medicaments
KR890000377B1 (ko) 아졸류의 제조방법
FI76568C (fi) Foerfarande foer framstaellning av terapeutiskt aktiva substituerade imidazolderivat.
NO793674L (no) Hydroksyetyl-azoler, fremgangsmaate til deres fremstilling samt deres anvendelse som legemiddel
NO136793B (no) Analogifremgangsm}te til fremstilling av terapeutisk virksomme substituerte 1,2,4-triazolderivater.
NO150638B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive, basiske ethere
JPS62240680A (ja) 2−アゾリルメチル−2−アリ−ル−1,3−ジオキソランおよびその製法
DK145196B (da) (1-phenyl-2-triazolyl-ethyl)-ether-derivater til anvendelse i fungicider til plantebeskyttelse og andre tekniske formaal
US4124767A (en) Imidazolyl-oxime ethers having anti-mycotic and bactericidal activity
JPS6258355B2 (no)
NO791112L (no) Oskimino-triazolyl-etaner, samt deres anvendelse som fungisider
US4246274A (en) Antimycotic hydroxypropyl-imidazoles
NO152255B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk virksomme imidazolylvinylethere
NO165104B (no) Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive 1, 1-disubstituerte cyklopropanderivater.
US4238498A (en) Antimycotic substituted diphenyl-imidazolyl-methanes
NO873865L (no) 1,1-disubstituerte cyklopropanderivater, fremgangsmaate til deres fremstilling samt anvendelse som antimykotika eller som mellomprodukt.
US4239765A (en) Fluorenyl-azolylmethyl-carbinol compounds and their medicinal use
NO784041L (no) Azolylalkyl-pyridinyl-etere, fremgangsmaate til deres fremstilling samt deres anvendelse som fungicider
CN110740995A (zh) 制备取代苯氧基苯基醇的方法
NZ196762A (en) N,n-disubstituted-2-(isoxazol-4-yl)indol-3-ylethylamines
EP0122452A1 (en) Triazolyl- and imidazolyl-substituted fluoroalkane derivatives, process for their preparation and pharmaceutical compositions containing them
JPS6247178B2 (no)
SE443560B (sv) Analogiforfarande for framstellning av 1-amino-legre alkyl-3,4-difenyl-1h-pyrazoler
US2733241A (en) Basic derivatives of substituted cyclo-
US4349560A (en) Antimycotic imidazolyl-indeno-thiophene compounds, composition and method of use