NO874597L - Fremgangsmaate ved klargjoering av broenn med dreneringshull. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved klar-gjøring av en brønn.

Boring av hovedsakelig vertikale brønner i jorden som trenger gjennom geologiske formasjoner som inneholder ønskede mineraler slik som olje, gass, kull, uran, svovel o.l. er velkjent. Et stort antall mineralholdige formasjoner i jorden er horisontale eller hovedsakelig horisontale, d.v.s. innen 45° med jordoverflaten. Det er kjent en teknikk med boring av dreneringshull, der en vertikal brønnboring går brått over i en horisontal eller hovedsakelig horisontal brønnboring, slik at dreneringsparti et av brønnboringen kan forlenges utover i den hovedsakelige horisontale formasjon i en betydelig lengde. Dette bevirker bedre drenering av den mineralholdige formasjon, ettersom brønnboringen i stedet for bare å forløpe gjennom tykkelsen av formasjonen slik en vertikal brønnboring gjør, i stedet forløper en vesentlig lengde inne i selve det mineralholdige reservoaret eller formasjonen.

Et mål ved den første klargjøring av en brønnboring med dreneringshull er å oppnå en adekvat, hovedsakelig horisontal isolasjon av dreneringspartiet av brønnboringen inne i den produktive formasjonen. Dette mål er ønskelig for å oppnå maksimal utnyttelse av brønnboringen for fremtidig produksjon av mineraler og for utførelse av fremtidige, utbedrende opera-sjoner i selve brønnboringen, for å øke produksjonstiden til brønnen. For tiden er, i hovedsakelige vertikale brønnbor-inger, den primære fremgangsmåte for å oppnå vertikal isolasjon av brønnboringen i den produktive sonen i formasjonen å innføre en stålforing i brønnboringen og å injisere betong i ringrommet som befinner seg mellom utsiden av foringen og veggen i brønnboringen. Denne teknikk med utforing og støping muliggjør at enkeltvise produktive partier kan perforeres, behandles og deretter tilføres betong, om nødvendig, uten at andre produktive soner langs lengden av brønnboringen påvirkes negativt. Sagt på en annen måte medfører denne teknikk isolasjon av en vertikal sone i vertikale brønnboringer. Når imidlertid denne teknikk benyttes i brønnboringer med drenering oppnås det sjelden adekvat horisontal isolasjon i den produktive formasjon. Dette skyldes at i brønnboringer med drenering vil tyngdekraften virke imot jevn fordeling av betong rundt ringrommet utenfor foringen i stedet for å bidra til slik betongfordeling slik den gjør i vertikale brønn-boringer .

Et hovedproblem som oppstår ved benyttelse av fremgangsmåten

med anbringelse av foring og betongfylling i grunnboringer med drenering er den meget lille sannsynlighet for å oppnå en vel-lykket betongfylling. På grunn av virkningen av tyngdekraften vil oppnåelse av jevn betongfordeling rundt foringen, hvilket må oppnås for å oppnå den ønskede isolasjon av produktive soner langs lengden av brønnboringen med drenering, stadig bli vanskeligere etterhvert som brønnboringen nærmer seg horisontal retning. Dette skyldes for det første at i en brønnboring med drenering bevirker tyngdekraften at betongen trenger gjennom boreslammet uten fullstendig å foretrenge dette i ringrommet, på grunn av de forskjellige densiteter til slammet og betongen, og for det annet vil selve foringen bli liggende på nedsiden av brønnboringen slik at den ikke er sentrert, og betongen kan følgelig ikke fordeles jevnt rundt selve foringen. Disse virkninger kan føre til ufullstendig isolasjon i ringrommet, i en slik grad at det i de fleste tilfeller blir uøkonomisk å forsøke å oppnå horisontal isolasjon i en brønn-boring med drenering med teknikken med anbringelse av foring og betongfylling.

Resultatet er at nesten alle brønnboringer med drenering full-føres med en åpen brønnboring uten foring i produktive formasjoner, eller med en eller annen type slisset foring i ukon-soliderte formasjoner. Disse fremgangsmåter medfører imidlertid ingen isolasjonsevne langs de horisontale partier eller dreneringspartiene i brønnboringen, og dette begrenser i stor grad muligheten til fremtidige utbedringsoperasjoner i dreneringspartiet av brønnboringen. F. eks. muliggjør disse frem gangsmåter ikke en enkel identifisering og isolasjon av seksjoner i en formasjon som er tømt for gass eller vann langs dreneringspartiet av brønnboringen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til en fremgangsmåte for klargjøring av en brønnboring med drenering som muliggjør en betydelig og pålitelig horisontal isolasjon av soner langs lengden av dreneringspartiet av brønnboringen. Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for klar-gjøring av en brønnboring med drenering på en måte som med-fører en vesentlig større fleksibilitet for fremtidig produksjon og utbedringsoperasjoner i forhold til klargjøring av et åpent hull eller en boring med slisset foring, og også i forhold til klargjøring av en boring med betongforing.

I henhold til oppfinnelsen omfatter fremgangsmåten for klar-gjøring av en brønnboring med drenering som er boret i en geologisk formasjon at det i dreneringspartiet av brønnbor-ingen anordnes en foringsstreng som består av vekselvise foringselementer og ytre tetningselementer, idet hvert tetningselement har et elastisk element som er innrettet til å ekspandere bort fra tetningselementet og mot og til kontakt med veggen i brønnboringen, idet en eller flere av tetningselementene aktiveres slik at det elastiske element som holdes av dette ekspanderer, og bringes i kontakt med veggen i dreneringspartiet av brønnboringen. Denne fremgangsmåte med-fører at en eller flere seksjoner av foringsstrengen isoleres i ringrommet utenfor foringsstrengen og inne i brønnboringen.

Andre trekk og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den

etterfølgende beskrivelse, under henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser vertikalsnitt gjennom en vertikal brønnboring som er boret fra jordoverflaten og som ender i en horisontalt ragende dreneringsboring. Fig. 2 viser et utsnitt av en foringsstreng som anvendes i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser en perforert foringsstreng som anvendes i henhold til oppfinnelsen, anbragt i en dreneringsboring. Fig. 4 viser foringsstrengen i fig. 3 etter aktivering av de elastiske elementer som holdes av de ytre tetningselementer på foringsstrengen.

Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom et tetningselement vist

i fig. 3, anordnet mellom to foringsrør, i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 6 viser en anordning med oppkveilet rør til bruk for innføring av en tetning i foringsstrengen vist i fig. 3. Fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom et parti av foringsstrengen vist i fig. 5, med et ekspansjonsrør anordnet inne i strengen, for det formål å aktivere det elastiske element av den ytre tetning. Fig. 8 viser det samme parti av foringsstrengen som er vist i fig. 5 etter at et elastiske element av tetningen er aktivert. Fig. 9 viser en uperforert foringsstreng anordnet inne i

dreneringsboringen.

Fig. 10 viser i lengdesnitt foringsstrengen i fig. 9 etter at denne er fylt med et fluid for å aktivere alle de elastiske elementer til de ytre tetninger som befinner seg på foringsstrengen. Fig. 11 viser foringsstrengen i fig. 10 etter fjernelse av det aktiverende fluid inne i foringsstrengen, idet isolerte soner av foringsstrengen er perforert. Fig. 12 viser en anvendelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen der et horisontalt, isolert parti av dreneringspartiet til en brønnboring er tilført betong for å hindre inntrengning av vann i foringsstrengen. Fig. 1 viser jordoverflaten 1, med et boretårn 2, fra hvilket er boret en hovedsakelig vertikal brønnboring 3. Der brønn-boringen 3 går inn i en geologisk formasjon 4 som inneholder ett eller flere ønskelige mineraler går boringen i området 31

over i en hovedsakelig horisontalt ragende dreneringsboring 5. Dreneringsboringen 5 rager en betydelig lengde inn i formasjonen 4, i stedet for bare å trenge gjennom den vertikale tykkelsen 6 av formasjonen 4, slik tilfellet ville ha vært dersom brønnboringen 3 var blitt boret nedover gjennom formasjonen 4 på konvensjonell måte.

Foringsstrengen som benyttes i henhold til oppfinnelsen består av vekselvise foringsrør og ytre tetningselementer. Dette er vist i fig. 2, der et foringsrør 10, som utgjør en lengde av et konvensjonelt foringsrør, med en ende er tilkoblet et ytre tetningselement 12 ved hjelp av en konvensjonell krave 11.

Det ytre tetningselement 12 har på sin ytterside et sylind-risk, elastisk element 13 som kan ekspanderes utover bort fra elementet 12 ved injisering av et fluid, slik som en tyktflytende væske, uherdet betong, dieselolje o.l., gjennom en konvensjonell enveis ventil 14, inn i rommet mellom utsiden av elementet 12 og innsiden av det sylindriske element 13. Dette ekspanderer elementet 13 mot og til kontakt med veggen i brønnboringen, slik det skal forklares nærmere i det følgende.

De ytre tetninger er konvensjonelt utstyr som finnes i handelen. De er beregnet til å føres som en integrert del av foringsstrengen, og til, etter aktiveringen av det elastiske element, å danne tetning mellom utsiden av foringen og veggen i brønnboringen. Noen utførelser, slik som utførelsene fra Lynes som er tilgjengelige som handelsvare, omfatter en ekspandert metallhylse på hver ende av tetningen som virker som understøttelse for de stålribber og det gummilag som tjener som det elastiske element, og som i ekspandert tilstand danner en permanent barriere mellom boringen og formasjonen. De ytre tetninger er tilordnet en eller flere enveisventiler som er fjærbelastet og har dobbelt tetning. Enveisventilen åpner ved trykkforskjell og lukker når hovedtrykket inne i forings-strenger opphører. Oppblåsningstrykket varierer avhengig av tilstandene i brønnen og styrken til røret, men vanligvis ligger trykket mellom 3,4 og 10,3 MPa.

Den ytre tetning 12 er ved hjelp av en krave 15 sammenføyd med et foringsrør 16, som er av samme eller lignende type som foringsrøret 10. Foringsrøret 16 er ved hjelp av en krave 17 sammenføyd med en ytre tetning 18, som er av samme eller lignende type som tetningen 12, o.s.v. Hele foringsstrengen 19 består således vekselvis av foringsrør og tetninger. Når f. eks. foringsstrengen 19 er anbragt i en dreneringsboring og tetningene 12 og 18 er aktivert, slik at de elastiske elementer 13 og 20 er ekspandert utover og bragt i kontakt med veggen i brønnboringen, vil foringsrøret 16, i ringrommet mellom foringsrøret 16 og veggen i boringen, være effektivt isolert mellom ekspanderte, elastiske elementer 13 og 20. Deretter, dersom foringsrøret 16 perforeres for å opprette fluidkommunikasjon med utsiden av foringsstrengen, vil bare fluid som kommer fra veggen i boringen utenfor foringsrøret 16 trenge inn gjennom perforeringene i foringsrøret 16. Sagt på en annen måte vil ikke noe fluid utenfor foringsstrengen,

f. eks. utenfor foringsrøret 10, komme inn i det indre av foringsstrengen 19 gjennom perforeringene i foringsrøret 16. Det vil således fremgå at det er oppnådd en effektiv isolasjon av foringsrøret 16 ved aktivering av tetningene 12 og 18.

Fig. 3 viser den nedre ende av brønnboringen 3 og en stålforing 30 i brønnboringen 3. Den vertikale foring 30 ender i en ende 31, slik at dreneringspartiet 5 ikke er foret. I boringen 5 er innført en foringsstreng 19, som består av flere vekselvise foringsrør og tetningselementer, idet forings-rørene har henvisningstallene 10, 16 og 32 - 38, mens tetningselementene har henvisningstallene 12, 18 og 39 - 44. Ved således å aktivere hvilke som helst par av tetninger, slik som 40 og 41, kan det dannes en horisontal, isolert sone langs foringsrøret 34, utenpå foringsstrengen og inne i boringen 5.

I henhold til et aspekt ved oppfinnelsen dannes det en foringsstreng slik som vist i fig. 3, og foringsrørene 16 og 32 - 38 perforeres før foringsstrengen føres ned i brønn-boringen. I fig. 3 er perforeringene i hvert foringsrør vist som par av hull 45 - 52. I henhold til denne utførelse av oppfinnelsen føres en allerede perforert foringsstreng ned og inn i dreneringsboringen, slik som vist i fig. 3. Deretter kan en eller flere av tetningene aktiveres, for å danne så mange isolerte soner inne i dreneringsboringen 5 som det er foringsrør. Tetningene kan aktiveres samtidig og selektivt, for å danne bare en isolert sone eller flere isolerte soner, avhengig av den type fremtidig produksjon og utbedringsarbeid som er ønskelig å utføre i boringen 5 fra innsiden av foringsstrengen 19. Når det aktiveres bare en tetning 44 kan det dannes en isolert sone langs foringsrøret 38, slik at oppfinnelsen ikke i alle tilfeller betinger aktivering av et par tetninger for å danne en isolert sone. Fig. 4 viser foringsstrengen 19 etter at alle tetningene er aktivert for å danne åtte isolerte soner utvendig langs foringsstrengen 19 i dreneringspartiet av brønnboringen. F. eks. er det, i ringrommet 55 som befinner seg rundt utsiden av foringsrøret 16 og inne i dreneringsboringen 5, en isolert sone, fordi de elastiske elementer av tetningene 12 og 18 trykkes mot veggen av brønnboringen ved hver ende av forings-røret 16. På denne måte kan et fluid som passerer fra formasjonen 4 og inn i ringrommet 55 bare komme inn i foringsstrengen 19 gjennom perforeringene 45, og det kan ikke strømme nedover på grunn av tyngdekraften til ringrommet 56 rundt foringsrøret 32, på grunn av sperren som dannes av det ekspanderte, elastiske element på foringsrøret 18. Følgelig er den ønskelige virkning i en foret brønnboring oppnådd med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen slik det er illustrert i fig. 4, men uten bruk av betong. Fig. 5 viser et tetningselement 41 som er sammenføyd med foringsrør 34 og 35 ved hjelp av konvensjonelle kraver 60 og 61. Kravene 60 og 61 holder også fast hver sin ende av det sylindriske, elastiske element 62. Fluid inne i tetningselementet 41 kan komme inn i det elastiske element 62 ved hjelp av en eller flere enveisventiler 63 dersom fluidet har et passende høyt trykk. Tetningselementet 41 aktiveres således ved at det i foringsstrengen 19 innføres et fluid under et tilstrekkelig trykk til å overvinne fjærkraften i enveisventilen 63. Fluidet under trykk kommer derved inn i det elastiske element 62 og trykker dette bort fra tetningselementet 41 og mot veggen i brønnboringen. Dette kan oppnås på flere kjente måter, f. eks. kan det anvendes et oppkveilet rør og et ekspansjonselement av velkjent og konvensjonell utførelse.

Fig. 6 viser en konvensjonell innretning med et oppkveilet rør, omfattende en rørkveil 70 som holdes av et stativ 71 og føres til åpningen 72 av en brønnboring ved hjelp av en arm 73. Røret 74, antydet med stiplet linje, føres fra kveilen 70 langs armen 73 og nedover gjennom den vertikale brønnbor-ingen 3, inn i foringsstrengen 19. Ekspansjonselementet som benyttes for å aktivere hver enkelt tetning befinner seg nær enden av røret 74 og er vist med sine tetningselementer 75 og 76 i fig. 6. En anordning for utnyttelse av en rørkveil er vist f. eks. i US-PS 4.476.945.

Som vist i fig. 7 er ekspansjonselementet 80 et element som holdes av rørkveilen 74 og har flere perforeringer 81 mellom ett eller flere par skråstilte tetninger 75 og 76. Etter at ekspansjonselementet 80 er innført i tetningselementet 41 slik at tetningene 75 og 76 ligger på hver sin side av enveisventilene 63, kan fluid tilføres fra jordoverflaten gjennom det indre av rørkveilen 74, og inn i ekspansjonselementet 80, og ut gjennom åpningene 81, inn i ringrommet 82 mellom utsiden av ekspansjonselementet 80 og innerveggen 83 til tetningselementet 41. Fluidet under trykk trykker derved tetningene 75 og 76 mot innerflaten 83 til tetningselementet 43, for å danne en fluidtett tetning og å bevirke trykkøkning mellom tetningene 75 og 76 i tilstrekkelig grad til å overvinne fjærkraften i enveisventilene 63, slik at fluid under trykk fra innsiden av ekspansjonselementet 80 trykker mot innsiden av det elastiske element 62. Dette ekspanderer det elastiske element 62 til kontakt med veggen i brønnboringen, sllik som vist i fig. 8.

Fig. 8 viser komponentene i fig. 7, idet ekspansjonselementet 80 er fjernet for oversiktens skyld, og fluidet 85 befinner seg, sperret av enveisventilen 63, mellom innerflaten av det elastiske element 62 og ytterflaten av tetningselementet 41. Det vil fremgå at ved bruk av fluid 85 under trykk for å ekspandere det elastiske element 62 til tett kontakt med veggen med dreneringsboringen 5 er det dannet en effektiv barriere mellom ringrommet 86 utenfor foringsrøret 34 og ringrommet 87 utenfor foringsrøret 35. Ved å bevege ekspansjonselementet 80 fra det ene tetningselement til det annet kan det oppnås den endelige tilstand som er vist i fig. 4. Selvsagt behøver ikke alle tetningselementene å aktiveres samtidig, slik at bare et tetningselement eller ett eller flere par tetningselementer i fig. 3 trenger å aktiveres, slik at det kan gjenstå flere uaktiverte tetningselementer som kan aktiveres senere dersom det er ønskelig å danne et større antall horisontale, isolerte soner av en eller flere grunner.

Foringsstrengen som benyttes i henhold til oppfinnelsen behøver ikke å ha noen av sine foringsrør perforert før foringsstrengen føres ned i brønnboringen. Dette er illustrert i fig. 9, der foringsstrengen 90 består av flere vekselvise tetningselementer 91 - 98, og uperforerte foringsrør 100 - 107. Tetningselementene 91 o.s.v. i foringsstrengen 90 kan ha samme utformning som vist for tetningselementet 41 i fig. 5.

I denne utførelse blir imidlertid, istedet for at de enkelte tetningselementer aktiveres samtidig med et ekspansjonselement, slik som vist i fig. 7, alle tetningselementene aktivert hovedsakelig samtidig ved injisering fra jordoverflaten av et fluid slik som betong, tyktflytende væske eller gass, i det indre av foringsstrengen 90, ved hjelp av røret 108 og tetningen 109 i foringen 30.

I fig. 10 blir f. eks. et fluid 110, som primært består av uherdet betong, drevet nedover inne i røret 108 og inn i det indre av foringsstrengen 90, med tilstrekkelig trykk til å aktivere alle tetningselementene 91 - 98. Etter at aktiveringen er fullført og røret 108 og tetningen 109 er fjernet, gjenstår foringsstrengen 90 fylt med herdende betong, slik som vist i fig. 10. Deretter føres konvensjonelt boreutstyr ned i foringen 30, og den herdede betong 110 inne i foringsstrengen 90 bores ut, for å danne et hult rørparti inne i dreneringshullet 5, med unntak av at herdet betong gjenstår i rommet mellom de ekspanderte, elastiske elementer for hvert tetningselement og utsiden av disse elementer, slik som vist for fluidet 85 i fig. 8.

Som vist i fig. 11, etter at den herdede betong 110 er foret fra det indre av foringsstrengen 90, kan hvilket som helst eller flere foringsrør perforeres, og hvilket som helst eller flere foringsrør kan være uperforert, og utførelsen i fig. 11 viser foringsrør 100, 102, 104 og 107 som er perforert av hull 111.

Generelt kan det benyttes hvilket som helst fluid som kan aktivere enveisventilene til tetningselementene og som kan bli stående i rommet mellom det elastiske element og tetningselementet, for å danne god tetning mellom det elastiske element og veggen i brønnboringen. Slike fluider omfatter passende gasser slik som luft, samt væsker eller flytende-gjorte materialer, slik som betong. Generelt kan benyttes vann eller tyktflytende hydrokarbonvæsker, slik som råolje eller dieselolje. Fortykningsmiddelet kan være hvilket som helst material som gjør væsken mere viskøs og som ikke er skadelig for det elastiske element eller for det metall som tetningselementet er dannet av. Hvilket som helst sementer-ingsmaterial som vanligvis benyttes ved klargjøring av brønner kan benyttes i henhold til denne oppfinnelse.

EKSEMPEL.

En konvensjonell vertikal brønnboring 3 bores nedover til like over en produktiv formasjon 4, slik som vist i fig. 12, og fores deretter med en stålforing 30 fra jordoverflaten, til et punkt 31, hvoretter en dreneringsboring 5 bores fra bunnen av brønnboringen 3 i en betydelig lengde inne i den produktive formasjon 4, slik som vist i fig. 12. Deretter innføres en foringsstreng 90 i dreneringsboringen 5, og tetningselementer 91 - 98 aktiveres ved bruk av et ekspansjonselement og en betongblanding, slik at det oppnås den tilstand som er vist i fig. 12. Foringsstrengen 90 som innføres i boringen 5 har perforeringer i hvert foringsrør, slik som vist med hull-parene 111. Brønnen kan deretter settes i produksjon for å bringe råolje fra formasjonen 4 til jordoverflaten for behandling. Dersom det finnes at vann trenger inn i oljen som føres til jordoverflaten fra brønnen, kan hver sone 100 - 107 kontrolleres med hensyn til vanninnhold. Et brudd 120 i formasjonen 4 muliggjør at vann, vist med pilen 121, utenfor formasjonen 4 kan trenge gjennom formasjonen 4 og inn i boringen 5 nær foringsrøret 104. I en slik situasjon vil kon-troll av hvert isolerte foringsrør 100 - 107 indikere hvilken seksjon hvor vann trenger inn. Etter at det er konstatert at det er vanninntrengning i foringsrøret 104 kan denne isolerte seksjon tettes med betong 122 ved bruk av teknikken med eks-pans jonselement , beskrevet i forbindelse med fig. 7, for å stanse slik vanninntrengning.

Ved bruk av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan det utføres meget lokalisert utbedringsarbeid når det inntreffer uønsket inntrengning av gass, vann eller andre stoffer, slik at størstedelen av de upåvirkede seksjoner av brønnboringen 5 kan benyttes for maksimal produksjon.

Det vil således fremgå av det ovenstående at i henhold til oppfinnelsen kan bestemte soner i dreneringsboringen behandles individuelt, eller de kan kontrolleres individuelt med hensyn til produksjon, for å bestemme forholdet mellom vann og olje eller gass og olje, for å bestemme hvilke soner langs foringsstrengen som gir den beste produksjon, og hvilke, om noen, som gir uønskede fluider, som kan sperres ved individuell behandling av vedkommende sone.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for klargjøring av en brønnboring med dreneringshull, avgrenset av en vegg dannet ved boring i en geologisk formasjon, karakterisert ved at det i dreneringshullet anbringes en foringsstreng som består av vekselvise forings-rør og tetningselementer, idet hvert tetningselement bærer et elastisk element innrettet til å ekspandere bort fra tetningselementet og mot og til kontakt med veggen i dreneringshullet, slik at, med unntak av foringsrøret på enden av foringsstrengen, hvert foringsrør har et tetningselement ved hver ende, slik at etter ekspansjon av de elastiske elementer på tetningselementene isoleres det mellomliggende foringsrør i ringrommet utenfor foringsstrengen og inne i dreneringshullet, og at i det minste ett av tetningselementene aktiveres for å ekspandere det elastiske element som holdes av dette til kontakt med veggen i dreneringshullet, for derved å danne i det minste en isolert sone langs foringsstrengen, hvilken sone befinner seg mellom utsiden av foringsstrengen og veggen i dreneringshullet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste ett av foringsrørene perforeres før foringsstrengen føres ned i brø nnboringen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at hvert av tetningselementene som skal aktiveres aktiveres ved anvendelse av et eks-pans jonselement inne i foringsstrengen, hvilket ekspansjonselement føres inn i det tetningselement som skal aktiveres.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at ekspansjonselementet anvendes ved innføring av et oppkveilet rør som bærer eks-pans jonselementet i foringsstrengen.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at foringsrørene er uperforert når foringsstrengen innføres i brønnboringen, og at alle tetningselementene i foringsstrengen aktiveres ved pump-ing av et aktiverende fluid inn i foringsstrengen for å ekspandere hovedsakelig alle de elastiske elementer på foringsstrengen hovedsakelig samtidig.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at det aktiverende fluid er sementholdig.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at det sementholdige fluid etterlates i det indre av foringsstrengen og i de elastiske elementer, og at det indre av foringsstrengen utbores etter at betongen har herdet, for på nytt å danne indikasjon gjennom det indre av foringsstrengen, mens de elastiske elementer etterlates fylt med herdet betong.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at etter utboring av det indre av foringsstrengen perforeres i det minste ett av foringsrørene, for å opprette åpninger for fluidstrøm mellom det indre av foringsstrengen og den geologiske formasjon.