NO880101L - Modellbanebil. - Google Patents

Abstract

På en leketøybil for modellbilbaner, med elektrisk drivmotor som bæres på bilens chassis, og som kan støtte seg mot lede-legemer langs kanten av modellbanen ved å svinge på forhjulene under fart, er, for å gjøre bygge-kostnadene mindre og for å gjøre styringsfunksjonen sikrere, bilens chassis delt på tvers ved dannelse av en fremre (3) og en bakre (2) chassisdel, hvor begge chassisdelene (3, 2) er forbundet på dreibar og vippbar måte med hverandre ved hjelp av en fleksibel bolt (4) med en liten klaring, idet den bakre chassisdel (2) bærer drivmotoren (6) og den fremre chassisdelen (3) bærer en felles akse (15) for forhjulene (16) fritt utsvingbart. Videre griper aksen (15) over den bakre chassisdelen (2) med en plateformet utvidelse (14), og en del (14) av utvidelsen (14) er innrettet for å gå i friksjonsmessig kontakt med en i begge retninger roterbar motorkoblet rulle (13) , for under fart å svinge aksen (15) ut til den ene eller andre fullstendig utsvingte stilling oppnås, samt for å være løftet opp under tilstanden med friksjon mellom utvidelsen (14) og den motorkoblede rullen (13).

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en leketøybil for modellbilbaner, med en elektrisk drivmotor som bæres av bilens chassis, og som kan støtte seg mot lede-elementer langs kanten av modellbilbanen ved dreining av forhjulene under fart.

Det er et kjent trekk ved modellbanebiler at forhjulene er festet på et sammenhengende chassis av modellbilen ved hjelp av delte aksestumper, og at aksestumpene svinges i den ene eller andre retning ved hjelp av hevarm-mekanismer. Driften av disse hevarm-mekanismene forekommer ofte via hjulmekanismer.

Bortsett fra at fremstillingskostnadene for de kjente modellbanebilene nødvendigvis må bli høye på grunn av det høye antallet nødvendige byggedeler, er disse modellbanebilene også mer utsatt for skader på grunn av den kompliserte oppbyggingen av styringsfunksjonen.

Det er et formål for oppfinnelsen å minske kostnadene for byggedelene til leketøybiler av den innledningsvis nevnte art, samt å gjøre styringsfunksjonen sikrere.

Ifølge oppfinnelsen oppnås formålet på den måten, at kjøretøychassiset er tverrdelt ved dannelse av en fremre og en bakre chassisdel, at begge chassisdeler er forbundet på dreibar og vippbar måte ved hjelp av en fleksibel bolt med en liten klaring, at den bakre chassisdelen bærer drivmotoren og den fremre chassisdelen bærer en felles akse for forhjulene fritt utsvingbart, at aksen strekker seg med en plateformet utvidelse over den bakre chassisdelen, og at, for å svinge aksen ut til den ene eller andre fullstendig utsvingte stilling oppnås under fart, at en del av utvidelsen går i friksjonsmessig kontakt med en i begge retninger dreibar, motorkoblet rulle, og er løftet opp under tilstanden med friksjon mellom utvidelsen og den motorkoblede rullen. I en foretrukket utførelse oppviser aksen et fremoverragende fremspring beliggende omtrent midt mellom forhjulene og utvidelsen og aksialt på den siden som vender bort fra utvidelsen, for opptak av en svingakse for forhjulenes akse. Ifølge oppfinnelsen kan videre aksen, utvidelsen og fremspringet være utformet som en felles formdel, f.eks. en sprøytestøpt formdel. På denne måten er det tilveiebragt en styreinnretning bestående av få deler for modellbilen, hvilken styreinnretning under fart foretar automatisk utsvinging av forhjulene til den ene eller den andre siden i samsvar med den aktuelle omdreiningsretning for motoren, mens utsvinging av forhjulene ikke forekommer ved stillstand. Den vippbare forbindelsen mellom de to chassisdelene sørger for den nødvendige friksjonskontakt mellom utvidelsen og den motorkoblede rullen under fart. Under innflytelse av skyvkraften på den bakre chassisdel fra drivmotoren vipper den fremre chassisdelen i ledd-området nedover foran, hvorved utvidelsen blir presset mot den motorkoblede rullen. Når modellbilen står stille derimot, vipper den fremre chassisdelen med sin utvidelse, i mangel av en skyvkraft, opp igjen, og drivforbindelsen mellom utvidelsen og den motorkoblede rullen blir opphevet. Endelig fører anordningen med fremspringet og utformingen av svingaksen foran forhjulenes akse samtidig til at når modellbanebilen er i fart, utøves et permanent dreiemoment på aksen, hvilket dreiemoment virker som gjenopprettende kraft når det gjelder innretting av aksen slik at forhjulene peker i modellbanebilens lengderetning. Man vil forstå at under fart er kreftene som vil svinge på

aksen større enn den gjenopprettende kraften. Utformingen av modellbanebilen ifølge oppfinnelsen fører dermed til at ved hjelp av enkel ompoling og forandring av omdreiningsretning for drivmotoren, oppnås utsvinging av aksen og dens forhjul,

hvilket medfører at modellbilen støtter seg mot det ene eller andre av lede-elementene, f.eks. ved sporveksling.

For å oppnå avlastning av den motorkoblede rullen mens kjøringen pågår og forhjulene er fullt utsvingt, foreslås i en videre utførelse av modellbanebilen, at den delen av utvidelsen som går i friksjonsmessig kontakt med den motorkoblede rullen,

er avgrenset på begge sider ved fals-lignende utsparinger eller spor, og at utsparingene eller sporene står i avstand under den motorkoblede rullen i den ene og den andre fullstendig utsvingte stilling av aksen. Ved denne anordning kan den motorkoblede rullen, når aksen er fullstendig utsvingt, rotere f.eks. i forbindelse med kjørebevegelsen uten motstand og uten krafttap, selv om forhjulsaksen forblir i de utsvingte stil-lingene når den fremre chassisdelen er vippet forover.

Oppfinnelsen skal tydeliggjøres ved hjelp av et utførelses-eksempel. Av de medfølgende figurer utgjør: Fig. 1 et planriss over et chassis til en modellbanebil,

Fig. 2 et snitt gjennom Fig. 1,

Fig. 3 en detalj av en modellbanebil sett nedenfra,

Fig. 4 et delvis snitt gjennom en modellbanebil langs linjen

IV-IV i Fig. 1, forstørret og i hvilestilling,

Fig. 5 et delvis snitt gjennom en modellbanebil,

forstørret og i fartsstilling,

Fig. 6 et delvis snitt langs linjen VI-VI i Fig. 1,

forstørret, og

Fig. 7 et ytterligere delvis snitt langs linjen VII-VII

i Fig. 3.

I figurene er chassiset til en modellbanebil betegnet med tallet 1, og chassiset 1 består av en bakre chassisdel 2 og en fremre chassisdel 3. Begge chassisdeler 2, 3 er, slik det særlig fremgår av Fig. 2, forbundet dreibart med hverandre ved hjelp av en fleksibel bolt 4. Den fleksible bolten 4 er i utførelseseksemplet ført gjennom en utsparing 5 i chassisdelen 2 med en liten klaring, og dette gjør at chassisdelen 3 kan vippes lite grann i forhold til chassisdelen 2. Chassisdelen 2 bærer en elektrisk drivmotor 6, som via et reverseringsgir 7 driver to tallerkenhjul 8 og 9, som er fast anbragt på en akse 10 for bakhjulene 11 i avstand fra hverandre. Når drivmotorens 6 aksel 12 roterer, oppstår således modellbanebilens kjørebeve-gelse fremover.

På akselen 12 er det også fast anbragt en friksjonsrulle 13, som roterer over en utvidelse 14, som er fast forbundet med forhjulenes 16 akse 15, og fortrinnsvis utformet i ett stykke med aksen 15, slik at aksen 15, meddeles svingebevegelser langs pilen 17 når utvidelsen 14 svinges ut til siden. Aksen 15 er leddforbundet med chassisdelen 3 ved hjelp av en skrue 18, som tjener som svingakse. Skruen 18 går gjennom en boring i et fremspring 19, som rager frem fra aksen 15, slik at modellbilen, når den er i fart, automatisk utsettes for en gjenopprettende komponent på aksen 15 for kjøring rett fremover.

I hvilestilling, dvs. når drivmotoren 6 ikke roterer, kan aksen 15 innta f.eks. den stilling som er vist i Fig. 1. Forhjulene 16 inntar da en stilling for kjøring rett fremover.

I denne stillingen inntreffer, på grunn av utvidelsens 14 vekt, en vippebevegelse bakover, og friksjonsforbindelsen mellom utvidelsen 14 og friksjonsrullen 15 er avbrutt, slik det fremgår av Fig. 4. Når drivmotoren 6 kobles til en strømkilde, (ikke vist), og modellbilen startes, utøves et forover rettet "vippe-moment" på chassisdelen 3 under innflytelse av drivkraften, og dette momentet bringer utvidelsen 14 med området for midtavsnittet 14' i friksjonsmessig drivforbindelse med friksjonsrullen 13 ved en vippende bevegelse (Fig. 3, 5). Avhengig av drivmotorens 6 omdreiningsretning blir så utvidelsen 14 svinget til venstre eller høyre. Samtidig blir aksen 15 og forhjulene 16 svingt med. Når en fullstendig utsvingt stilling nås (Fig. 3), står friksjonsrullen 13 over en utsparing 20

(Fig. 7), og dermed opphører friksjonskontakten mellom utvidelsen 14 og friksjonsrullen 13. I denne stillingen av utvidelsen 14 kan friksjonsrullen 13 rotere videre friksjonsfritt og uten tap av motoreffekt. Eventuelle tilbakebevegelser av utvidelsen 14, som oppstår under innflytelse av kjørebevegelsen, blir utlignet nå og da ved at drivforbindelse på nytt oppstår mellom utvidelsen 14 og friksjonsrullen 13.

Når kjøringen opphører, blir chassisdelen 3 med dens utvidelse 14 vippet automatisk tilbake i stillingen som er vist på Fig. 4, på grunn av at drivkraften nå er borte. Dermed oppheves friksjonskontakten mellom utvidelsen 14 og friksjonsrullen, og aksen 15 kan, under innvirkning fra en opprettende kraft, automatisk svinge tilbake om skruen 18 til "rett fram-stilling". Føringsdeler for modellbanebilen er betegnet med tallet 21, og disse kan støtte seg sideveis mot lede-legemer som er festet til kjørebanen (ikke vist).

Claims (4)

1. Leketø ybil for modellbilbaner, med en elektrisk drivmotor (6) som bæres av bilens chassis, og som kan støtte seg mot lede-elementer langs kanten av modellbilbanen ved dreining av forhjulene (16) under fart, karakterisert ved at kjø retø ychassiset er tverrdelt ved dannelse av en fremre (3) og en bakre (2) chassisdel, at begge chassisdeler (2, 3) er forbundet på dreibar og vippbar måte ved hjelp av en fleksibel bolt (4) med en liten klaring, at den bakre chassisdelen (2) bærer drivmotoren (6) og den fremre chassisdelen (3) bærer en felles akse (15) for forhjulene (16) fritt utsvingbart, at aksen (15) strekker seg med en plateformet utvidelse (14) over den bakre chassisdelen (2), og at, for å svinge aksen (15) ut inntil den ene eller andre fullstendig utsvingte stilling oppnås under fart, en del (14') av utvidelsen (14) er innrettet for å gå i friksjonsmessig kontakt med en i begge retninger dreibar, motorkoblet rulle (13) , og for å løftes opp under tilstanden med friksjon mellom utvidelsen (14) og den motorkoblede rullen (13).

2. Leketø ybil ifølge krav 1, karakterisert ved at aksen (15) har et fremoverragende fremspring (19) beliggende omtrent midt mellom forhjulene (16) og utvidelsen (14) og aksialt på den siden som vender bort fra utvidelsen (14), for opptak av en svingakse (18) for forhjulenes akse (15).

3. Leketøybil ifølge krav 2, karakterisert ved at aksen (15), utvidelsen (14) og fremspringet (19) er utformet som en felles formdel.

4. Leketø ybil ifølge krav 1 og 3, karakterisert ved at den delen (14') av utvidelsen (14) som går i friksjonsmessig kontakt med den motorkoblede rullen (13), er avgrenset på begge sider ved fals-lignende utsparinger (20) eller spor, og at utsparingene (20) eller sporene står i avstand under den motorkoblede rullen (13) i den ene og den andre fullstendig utsvingte stilling av aksen (15) .