NO880606L - Nukleotidanaloger og fremgangsmaate for deres fremstilling. - Google Patents

Nukleotidanaloger og fremgangsmaate for deres fremstilling.

Info

Publication number
NO880606L
NO880606L NO880606A NO880606A NO880606L NO 880606 L NO880606 L NO 880606L NO 880606 A NO880606 A NO 880606A NO 880606 A NO880606 A NO 880606A NO 880606 L NO880606 L NO 880606L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
formula
hydrogen
compound
denotes
group
Prior art date
Application number
NO880606A
Other languages
English (en)
Other versions
NO880606D0 (no
Inventor
Tsunehiko Fukuda
Ryuji Marumoto
Original Assignee
Takeda Chemical Industries Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Takeda Chemical Industries Ltd filed Critical Takeda Chemical Industries Ltd
Publication of NO880606D0 publication Critical patent/NO880606D0/no
Publication of NO880606L publication Critical patent/NO880606L/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D473/00—Heterocyclic compounds containing purine ring systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/54—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D233/66—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D233/90—Carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D405/00—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom
    • C07D405/02—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom containing two hetero rings
    • C07D405/04—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom containing two hetero rings directly linked by a ring-member-to-ring-member bond
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D473/00—Heterocyclic compounds containing purine ring systems
    • C07D473/26—Heterocyclic compounds containing purine ring systems with an oxygen, sulphur, or nitrogen atom directly attached in position 2 or 6, but not in both
    • C07D473/28—Oxygen atom
    • C07D473/30—Oxygen atom attached in position 6, e.g. hypoxanthine
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F7/00—Compounds containing elements of Groups 4 or 14 of the Periodic Table
    • C07F7/02—Silicon compounds
    • C07F7/08—Compounds having one or more C—Si linkages
    • C07F7/0834—Compounds having one or more O-Si linkage
    • C07F7/0838—Compounds with one or more Si-O-Si sequences
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic Table
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/6561—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom containing systems of two or more relevant hetero rings condensed among themselves or condensed with a common carbocyclic ring or ring system, with or without other non-condensed hetero rings
    • C07F9/65616—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom containing systems of two or more relevant hetero rings condensed among themselves or condensed with a common carbocyclic ring or ring system, with or without other non-condensed hetero rings containing the ring system having three or more than three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members, e.g. purine or analogs
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic Table
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/6564—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having phosphorus atoms, with or without nitrogen, oxygen, sulfur, selenium or tellurium atoms, as ring hetero atoms
    • C07F9/6571—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having phosphorus atoms, with or without nitrogen, oxygen, sulfur, selenium or tellurium atoms, as ring hetero atoms having phosphorus and oxygen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07F9/6574—Esters of oxyacids of phosphorus
    • C07F9/65744—Esters of oxyacids of phosphorus condensed with carbocyclic or heterocyclic rings or ring systems

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører karbocykliske nukleotider, en fremgangsmåte for fremstilling av disse og et antivirusmiddel. Mer spesielt angår oppfinnelsen cyklopentananaloger av purinnukleotider som er nyttige som reagenser for forskningsarbeid på det biokjemiske området eller innen medisinsk vitenskap, og som kan benyttes som medisiner slik som antivirale midler.
Det er kjent at cyklopentananaloger av purinnukleosider, som representert ved aristeromycin, viser interessante aktiviteter i forskjellige enzymsystemer hvor vanlig purinnukleosid deltar [Medicinal Research Review, 6, 1 (1986)]. Videre har DNA som inneholder en karbocyklisk analog av 2'-deoksyadenocin en fordelaktig egenskap hva angår den genetiske rekombi-nasjonsteknikk, sammenlignet med naturlig forekommende DNA inneholdende 2"-deoksyadenocin [Nucleic Acids Research, Symposium Series, No. 16, 141 p., (1985)]. Som karbocykliske nukleotidanaloger har på den annen side bare aristeromycin--3', 6'-cyklisk. fosfat og aristeromycin-6'-fosfat vært kjent [Chem.& Pharm. Bull. 27, 990 (1979)].
Mens som angitt ovenfor blant fosforsyrederivater av karbocykliske purinnukleosider, de av aristeromycin har vært kjent, har ingen vesentlig undersøkelse hittil vært foretatt på fosforsyrederivater av andre karbocykliske purinnukleosider.
I betraktning av den ovennevnte situasjon har det i sammen-heng med foreliggende, oppfinnelse blitt utført omfattende studier for tilveiebringelse av nye og nyttige karbocykliske purinnukleotider for oppnåelse av foreliggende oppfinnelse.
Mer spesielt vedrører oppfinnelsen
1) en forbindelse representert ved formelen:
[hvor Y betegner en purinbaserest eller 5-amino-4-karbamoyl-imidazol-l-yl (i det følgende 1 noen tilfeller betegnet AICA), X betegner hydrogen eller en eventuelt beskyttet hydroksylgruppe (forutsatt at når Y er adenin-9-yl, er X hydrogen), R^ , R2betegner uavhengig hydrogen eller en gruppe representert ved formelen: (hvor n betegner et helt tall på 1-3) (forutsatt at R^og R2ikke samtidig er hydrogen), eller R^og R2, kombinert, danner en gruppe med formelen: (hvor R3betegner hydrogen eller en hydrokarbonrest med 1-14 karbonatomer, og, når . to eller flere R3~grupper forekommer, kan være forskjellige fra hverandre, og et salt derav, 2) en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I), kjennetegnet ved at en forbindelse, representert ved formelen (II) [hvor Y betegner en pyrinbaserest eller 5-amino-4-karbamoyl-imidazol-l-yl, X betegner en eventuelt beskyttet hydroksylgruppe [forutsatt at når Y er addenin-9-yl , så er X hydrogen] , utsettes for fosforylerIng, og 3) et antivirusmiddel Inneholdende en forbindelse representert ved formelen:
hvor Y betegner en purinbaserest eller 5-amino-4-karbamoylim-idazol-l-yl, X' betegner hydrogen eller hydroksylgruppe (forutsatt at når Y er adenin-9-yl, så er X hydrogen), R±og R2betegner uavhengig hydrogen eller en gruppe representert ved formelen: (n betegner et helt tall fra 1 til 3) (forutsatt at R1 og R2ikke er hydrogen samtidig), eller R^og R2kombinert danner en gruppe med formelen:
(hvor R3"betegner hydrogen eller en hydrokarbonrest med 1-14 karbonatomer, og, når to eller flere R3~grupper foreligger, så kan de være forskjellige fra hverandre, og salter derav.
I forbindelsene med formler (I), (I-l) og ved (II), som purinbaseresten representert ved Y, kan nevnes forskjellige baser som har et skjelett som er betegnet purinring på området innen nukleosidkjemien. Disse baser er eksemplifisert ved adenin, hypoksantin, guanin, isoguanin, xantin, 3-deaza-adenin, 7-deaza-adenin, 8-aza-adenin, 2,6-diaminopurin, osv. Blant disse eksemplifiseres fortrinnsvis purinbaser som inneholdes i en naturlig nukleinsyre som en bestanddel. Disse purinbasene innbefatter adenin, hypoxantin, guanin, xantin og 2,6-dIaminopurin. Videre, slike baser som har alkoksymetylgruppe (representert ved R4) ved N^-stillingen i purinringen er også inkludert. I formel (I), (I-l) og (II) er disse basene bundet gjennom nitrogenatom ved 9-stillingen i purinringen.
I forbindelsene med formel (I), (I-l) og (II) kan purin-baserestene ha beskyttende grupper. Som de beskyttende grupper, dvs. aminobeskyttende grupper ved 2- eller 6-stillingen, anvendes de som vanligvis kan benyttes innen nukleosidkjemien. Som adenin-beskyttende grupper benyttes f.eks. ofte aromatisk karboksylsyrerest med 5-30 karbonatomer (f.eks. benzoyl), og som guaninbeskyttende grupper anvendes ofte rettkjedet eller forgrenet alifatisk karboksylsyrerest med 2-10 karbonatomer (f.eks. acetyl, isobutyryl, propionyl).
I forbindelsene med formel (I) og (II) anvendes som beskyttende grupper når X er en hydroksylbeskyttende gruppe, hvilke som helst av de som kan benyttes som hydroksylbeskyttende grupper på området nukleosidkjemi uten noen spesiell begrens-ning. Eksempler pa disse beskyttende grupper innbefatter blant.andre alkylsilyl med 3-10 karbonatomer (f.eks. t-butyl-dlmetylsilyl), alkyl- eller alkoksy-cyklisk eter med 4-10 karbonatomer [f.eks. tetrahydrofuranyl og tetrafuranyl-derivater med 4-7 karbonatomer, tetrahydropuranyl og tetra-hydropyranylderivater med 5-8 karbonatomer (f.eks. metoksy-tetrahydropyranyl)], alkoksyalkyl med 3-10 karbonatomer (f.eks. etoksyetyl, metoksyetyl), trityl og dens alkoksy-substituerte forbindelser (f.eks. monometoksytrityl, dimetoksytrityl), osv. Når den beskyttende gruppen er en acylgruppe, kan den være I form av alifatisk syreester
(f.eks. kjedeformet eller forgrenet med 1-10 karbonatomer)
eller av aromatisk karboksylsyreester (f.eks. med 5-30 karbonatomer). Innføring eller fjerning av disse hydroksylbeskyttende grupper kan foretas ved hjelp av konvensjonelle metoder.
Eksempler på hydrokarbonrester med 1-14 karbonatomer representert ved£3i formel (I) og (I-l) innbefatter alkyl med 1-6 karbonatomer (f.eks. metyl, etyl, propyl, butyl, isobutyl), eventuelt substituerte fenylgrupper eller aralkylgrupper med 7-14 karbonatomer (f.eks. fenetyl, benzyl). Substituenter i fenylgrupper er eksemplifisert ved metyl, etyl, klor, tri-fluormetyl, dimetylamino, amino, metoksy, etoksy, hydroksyl, osv.
Forbindelsen (I) oppnås ved å utsette forbindelsen (II) for fosforylering. En forklaring i denne forbindelse er gitt i det følgende:1) En forbindelse med formel (I) hvor R^har en gruppe representert ved formel (A), og R2er hydrogen (i det føl-gende på enkel måte I noen tilfeller betegnet 3'-fosforsyreester) kan fremstilles ved først å beskytte den primære hydroksylgruppen ved 6-stillIngen ved anvendelse av en beskyttende gruppe slik som trityl, deretter foretas fosforylering med et egnet fosforyleringsmiddel, fulgt av fjerning av den beskyttende gruppen ved 6-stillingen. Fosforyleringen kan utføres ved å omsette den beskyttede forbindelsen med et f osf oryleringsmiddel ved 10-30°C i fra 30 min. til 10 timer, fulgt av hydrolyse i isvann. Fosfoti • f ryleringsmiddelet anvendes normalt ved fra ca. 2,5 til 10 ;Uo;r ganger den teoretiske mengde i antall mol. ,; c n to. 2) For fremstilling av en forbindelse hvor R2na*I en gruppe representert ved formel (A), og R^er hydrogen (i det, ^- jr, . følgende på enkel måte i visse tilfeller betegnet 6'-fosfor^p~syreester), kan hydroksylgruppen ved 6'-sti 11 ingen under.- ), kastes f osf oryler ing uten beskyttelse, skjønt fosforyleringejifos^o;; kan utføres etter beskyttelse av hydroksylgruppen ved S\~- irer-stillingen. Dette er fordi hydroksylgruppen ved 6'-stilling ,v.n. gen er primær og meget mottagelig for fosforylering sammen-yr 1 lignet med en sekundær hydroksylgruppe. Beskyttende grupper ,.;-av acyltypen (f.eks. acetyl) anvendes med fordel for denne beskyttelsen. Fosforyleringen kan utføres ved omsetning med .-et f osf oryleringsmiddel ved fra -40 til 10°C i fra 30 min, .;-, til 10 timer, fulgt av hydrolyse i isvann. Fosf orylerings;.-: iner middelet benyttes vanligvis ved fra ca. 1,2 til 1,5 ganger ". den teoretiske mengden i antall mol. 3) På den annen side kan en forbindelse hvor både R^og "V R2er representert ved formel (A) (i det følgende i visse ; •>•:•• tilfeller på enkel måte betegnet 3', 6'-difosforsyreester) r oppnås ved å underkaste en ubeskyttet utgangsforbindelse med >o formel (II) for fosf orylering med et overskudd (f.eks. 2,5-10 '".') r ganger den teoretiske mengde i antall mol) av et fos- o\
foryleringsmiddel eller ved forhøyede reaksjonstemperaturér r (30-60°C) i fra 30 min. til 10 timer og hydrolyse i isvann.
Eksempler på fosforyleringsmidler som kan benyttes for fosforyleringen, innbefatter vanligvis de som er av en slik type at de direkte innfører fosforsyrerest, f.eks. fosforoksyklorid, pyrofosforyltetraklorid, fosfortriklorid, pplyfosfor-syre, metafosforsyre, osv., eller innbefattende trinn med fjerning av beskyttende grupper av fosforsyre etter fosforylering eller oksydasjon, f.eks. fosforsyrebenzylester-diklorid, morfolinofosforsyrediklorid, fenylfosforsyredi- klorid ," di-p-cyanoetylf osforsyreklorid , dibenzylfosforsyre-klorid/'O-benzyl-fosfitt-0,0-difenylpyrofosforsyreklorid, osv. Disse kan benyttes i en hvilken som helst av de reaksjoner som er angitt i 1) til 3) ovenfor. Blant fosfo-rylerihgsmidler som er nevnt ovenfor, er ortofosforsyre-klorldér eller pyrofosforsyreklorider foretrukket i foreliggende fosforylering. 4) Fremstilling av en forbindelse med formel (I) hvor Ri og: R2 kombinert står for
(hvor R3har samme betydning som angitt ovenfor, (i det følgende visse tilfeller på enkel måte betegnet 3, 6'-cyklisk fosfat): Denne forbindelsen kan oppnås ved å utsette 3'-fosforsyreesteren eller 6'-fosforsyreesteren oppnådd i 1) til 2) ovenfor, for rlngslutning. For denne ringslutningen kan en hvilken som helst reaksjonsmetode benyttes så lenge dette formål'oppnås. Denne rlngslutning kan utføres ved å starte fra 6'-fdsforsyreester eller et reaktivt derivat derav ved dens :fosforsyregruppe ifølge metoden for fremstilling av aristeromycin-3',6^-cyklisk fosfat beskrevet i ugransket japansk patentsøknad 50-40590 [prosesser (1) og (2) nevnt nedenfor], en metode analog med metoden for syntetisering av nukleotid 3', 5'-cyklisk fosfat beskrevet I Chem. Pharm. Bull., 23, 2295 (1975) [process (3) nevnt nedenfor] eller en hvilken som helst annen metode [prosess (4) nevnt nedenfor], osv. (1) 6'-fosforsyreester underkastes 3',6-ringslutning av fosforsyredelen ved direkte dehydratisering. Som . dehy- dratiseringsmiddel i dette tilfellet benyttes vanligvis f.eks. dicykloheksylkarbodiimid, cykloheksylisocyanat, in-aminderivat [f.eks. dietyl(fenyletynyl)amin] eller trifenyl-fosfin sammen med 2 ,2'-dipyridyldisulfid, som er kjent som brukbar for dehydratisering av adenosin-5'-fosfat. Som det typiske eksempel er det nedenfor gitt en detaljert forklaring på tilfellet med underkastelse av 6'-fosforsyreester for dehydratisering ved bruk av dicykloheksylkarbodiimid. Det er nevnlig hensiktsmessig å koke en pyridinoppløsning eller en blandet oppløsning av pyridin og dimetylformamid, eller en pyridinsuspensjon av ammoniumsalt av 6'-fosforsyreester (f.eks. tri-n-butylammoniumsalt eller morfolino-N.N'-dicykloheksylkarboksyamidinlumsalt), sammen med en pyridin-oppløsning av minst 2 molekvivalenter dicykloheksylkarbodiimid. På denne måten fremstilles 3',6'-cyklisk fosforsyreester. (2) Et reaktivt derivat av 6'-fosforsyreester Ved fosfonogruppen behandles med en base for omdannelse til 36'-cyklisk fosforsyreester. Denne fremgangsmåten kan utføres ifølge en i og for seg kjent metode for fremstilling av adenosin-3',5'-cyklisk fosfat ved å bringe adenosin-5'-fosfat til dets reaktive derivat, fulgt av behandling av dette med en base til oppnåelse av adenosin-3', 5'-cyklisk fosfat. Ifølge f.eks. metoden beskrevet i "Journal of Organic Chemistry" Vol. 31, sidene 3247-3253 (1966), får en fenol som har 1 til 2 nitrogrupper, f.eks. p-nitrofenol, 2,4-dinitrofenol, osv., virke på utgangsforbindelsen til oppnåelse av 6'-nitrofenylfosforsyreester, fulgt av underkastelse av forbindelsen for deforestring ved behandling med en base slik som kaliumsalt av tertiær butanol, og dermed kan 3',6'-cyklisk fosforsyreester fremstilles. Alternativt bringes 6'-fosforsyreester til 6'-difosforsyreester-forbindelse eller 6'-trlfosforsyreesterforbindelse ved en metode som er lik den som er kjent på området for nukleosidkjemi, som Innbefatter omsetning av utgangsesterforbindelsen med 1-fluor-2,4-dinitrobenzen eller karbonyldllmidazol ved fra. -20 til 10°C til dannelse av den aktiverte 6'-fosfat-forbindelsen og utføre omsetning med et organisk aminsalt av ortofosforsyre eller pyrofosforsyre. Den resulterende ester-forbindelsen behandles deretter med en base slik som hydrok-syd av et alkalimetall eller jordalkalimetall (f.eks. natriumhydroksyd, bariumhydroksyd, osv.) eller en svak base derav (f.eks. bariumhydroksyd, osv.), og således kan 3',6'-cyklisk fosforsyreester oppnås. Alternativt bringes 6'-fosforsyreester til pl, P^-pyrofosforsyre, som får reagere med dicykloheksyldikarbodiimid i pyridin, og på denne måten kan 3',6'-cyklisk fosforsyreester oppnås. Alternativt bringes 6'-fosforsyreester til å reagere med l-fluor-2,4-dinitrobenzen, deretter behandles det resulterende 6'-fosforofluoridat med en base slik som kaliumsalt av tertiær butanol for derved å oppnå 3', 6'-cyklisk fosforsyreester. (3) Det er også mulig å la en forbindelse med formel (II) reagere med triklormetanfosfonsyrediklorld i et opp-løsningsmiddel av relativt høy polaritet, f.eks. pyridin, dimetylformamid, dietylfosfat, dimetylsulfoksyd, aceton, osv., og det resulterende 3' eller 6'-triklormetylfosfonat kan ringsluttes ved behandling med en sterk base (f.eks. tertiært butanolkallumsalt). (4) Videre er det også mulig at 3'- eller 6'-fosforsyreester kan bringes til f.eks. imidazolld, som deretter konden-seres med aminsalt av pyrofosforsyre til dannelse av tri-fosforsyreester, som underkastes hydrolytiske betingelser for oppnåelse av 3'-,6'-cyklisk fosforsyreester. Fremgangsmåten kan utføres i overensstemmelse med en kjent metode [The Journal of the American Chemical Society, 79, 3607
(1957)].
På den annen side, i tilfellet for en forbindelse med (I), hvor Y er 5-amino-4-karbamoylimidazol-l-yl, er det mulig å underkaste en forbindelse med formel (II) hvor Y er den ovenfor angitte gruppe, for samme reaksjon som i tilfellet med ovennevnte purinbaserest for oppnåelse av cyklisk fosforsyre, og også å underkaste N^-stillingen i purinringen til en forbindelse med formel (I) hvor Y er hypoksantin-9-yl, for alkoksymetylering for å spalte purinringen til en forbin-
delse (I' )
hvor X og R3har de ovenfor angitte betydninger, og R4betegner alkoksymetylgruppe, for derved å oppnå cyklfsk fosforsyre.
Alkoksymetylgrupper representert ved R4i den generelle formel (I') er generelt eksemplifisert ved dem som har 2-7 karbonatomer, slik som metoksymetyl, etoksymetyl, fenoksy-metyl, osv., og spesielt er metoksymetyl fordelaktig. For den ovennevnte alkallbehandling er alkalihydroksyder foretrukket, og denne behandling kan utføres ved å foreta hydrolyse i f.eks. 0,1-5 M vandige oppløsninger av natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd, eller en blanding av en slik alkalioppløsning og en nøytral vandig oppløsning av et organisk oppløsningsmiddel (metanol, etanol, butanol, dioksan, tetrahydrofuran, osv.) ved temperaturer varierende fra ca. 10 til 200°C. Reaksjonstiden reagerer vanligvis fra 10 min. til 50 timer.
En forbindelse med formel (I) hvor X er hydrogen (dvs. en forbindelse med generell formel (I-l) kan også oppnås ved å utsette en forbindelse med formel (II) hvor X er en beskyttet hydroksylgruppe, for ovennevnte fosforylering, deretter, etter behov, beskytte andre hydroksylgrupper, fjerne den hydroksylbeskyttende gruppen ved X-stilling, deretter tio-karbonylering eller føring til fenyltiomaursyreester, fulgt av 2'-deoksylerIng ved anvendelse av organotinnhydrid. I dette tilfellet kan fremgangsmåten beskrevet i Journal of Organic Chemistry, 47, 485 (1982) benyttes.
De respektive fosforsyrederivatene som er syntetisert i de ovennevnte reaksjoner, kan renses, etter avsalting ved bruk av trekullpulver, ved kromatografi ved anvendelse av anion-utvekslingscellulose, eller anionutvekslingsharpiks. Disse fosforsyrederivatene kan oppnås, etter rensing, i fri til-stand, men kan, om ønsket, isoleres som kalium-, natrium-, kalsium-, barium- og ammoniumsalter eller organiske amin-salter. Et hydrokarbon representert ved R3blir deretter innført.
For denne innføring benyttes generelt et alkyleringsmiddel, og fortrinnsvis får diazoalkan (f.eks. diazometan, diazo-benzyl, osv.) reagere i et organisk oppløsningsmiddel eller en blanding av et organisk oppløsningsmiddel og vann.
På den annen side kan en substituert fenyl innføres ved omsetning av fosforsyreresten aktivert vedbruk av et aktiveringsmiddel slik som mesytylensulfonylklorid, med fenoler.
Deretter kan en forbindelse med formel (II) som benyttes for fremstilling av en forbindelse med formel (I) Ifølge oppfinnelsen, oppnås ved metoder beskrevet i Chem. Pharm. Bull. 24, 2624 (1976), Nucleic Acids Symposium Series, nr. 16, 141
(1985) eller japansk patentsøknad 61-190830 (ugransket, publisert japansk patentsøknad 62-174097). Fosforsyreesterne oppnådd i foreliggende oppfinnelse har, sammenlignet med deres utgangsforbindelser, høyere vann-oppløselighet, og deres vandige oppløsninger av relativt høyere konsentrasjoner kan oppnås, og er derfor fordelaktige for bruk som f.eks. antivirale midler. Videre blir forbindelsene (I), p.g.a. at de er fosforylerte, forflyttet til en forskjellig metabolisk bane og har mulighet av å gi en rekke forskjellige fysiologiske aktiviteter. Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse har sammenlignet med aristeromycin 6'-fosforsyreester eller 3' ,6'-cyklisk fosfat, lav cytotoksisitet hvilket letter anvendelsen som legemidler.
Forbindelsene med formel (I) i foreliggende oppfinnelse er,
som karbocykliske analoger av nukleosidfosforsyreestere, nyttige som midler for forskningsarbeid på det biokjemiske området, f.eks. reagenser for forskningsarbeid, og på området medisinsk vitenskap har de muligheter for å bli benyttet antivirale, antifungale og antl-protozoale midler, og dessuten er de forventet å ha en antitumoreffekt. S
På den annen side har forbindelsene med formel (I-l) ifølge foreliggende oppfinnelse antiviral aktivitet mot f.eks. herpes virus, type I eller II, adenovirus eller vaccinia-virus. Forbindelsene kan anvendes som antivirale midler for behandling av virusindusert sykdom hos dyr, spesielt i patte-dyr (laboratoriedyr slik som kanin, rotte og mus, kjæledyr slik som hund og katt og mennesker).
For bruk ved den ovennevnte behandling kan forbindelsene i foreliggende oppfinnelse administreres oralt eller på annen måte, enten som sådanne eller i kombinasjon med en passende farmakologisk akseptabel bærer, eksipiens eller fortynnings-middel , i slike doseringsformer som pulvere, granuler, tabletter, kapsler,'oppløsninger, salver og injeksjoner. Som bærer kan nevnes laktose, stivelse, mineralolje, petroleum-gele, polyetylenglykol, propylenglykol, saltoppløsning for injeksjon og lignende. Dosen avhenger av type av virus, symptomer, administrasjonsvert og —veier eller lignende. For behandlingen av herpes virus-indusert sykdom hos et voksent menneske, f.eks., blir forbindelsen helst administrert i en vene ved et daglig dosenivå fra ca. 1 til 50 mg i en enkelt-dose eller opptil tre delte porsjoner. For oral administrasjon blir forbindelsen helst administrert ved et nivå fra ca. 10 til 100 mg pr. dose i en enkeltporsjon eller opptil 3 delte porsjoner.
En forbindelse med formel (I-l) kan administreres intravenøst i en høyere konsentrasjon p.g.a. dens høye vannoppløselighet ifølge innføringen av fosfatrest. Videre har forbindelser (I-l) muligheten til å vise effektivitet mot en resistent stamme av herpes simplex virus. Blant disse er forbindelser (I-l), hvor X er hydrogen, foretrukne som antivirale midler, og de hvor X er hydrogen, og samtidig er 6'-monofosfat og 6'-trifosfat vanligvis mer fordelaktige.
Følgende utførelseseksempler, referanseeksempler og test-eksempler illustrerer foreliggende oppfinnelse mer spesielt.
Eksempel 1
2- deoksyaristeromycln- 3'. 6'- cyklisk fosfat
2'-deoksyaristeromycin (249 mg, 1 mmol) ble oppløst i tri-etylfosfat (10 ml)..Til oppløsningen ble det dråpevis tilsatt fosforoksyklorid (0,3 ml) under isavkjøling. Blandingen ble omrørt ved samme temperatur i 2 timer. Reaksjons-oppløsningen ble helt 1 isvann (100 ml), fulgt av nøytralise-ring med trietylamin. Den således nøytraliserte oppløsning fikk passere gjennom en kolonne av aktivert trekullpulver (3 g). Kolonnen ble vasket med vann og eluert med et eluerings-middel (vann/etanol/trietylamin = 10/9/1, 500 ml). Eluatet
ble konsentrert til tørrhet. Konsentratet ble oppløst i
pyridin, som ble underkastet dehydratisering ved hjelp av azeotrop destillasjon. Det således oppnådde 2'-deoksy-aristeromyclnmonofosfatrietylammoniumsalt ble oppløst i pyridin (100 ml). Oppløsningen ble tilsatt dråpevis i løpet av 2 timer til en oppløsning av DCC (820 mg, 4 mmol ) i kokende pyridin (100 ml). Blandingen ble kokt i ytterligere 1 time. Reaksjonsoppløsningen ble konsentrert til tørrhet, og konsentratet ble oppløst i en blanding av vann/eter (1/1, 200 ml), og det vandige laget som da utskilte seg, ble underkastet ekstraksjon 2 ganger med eter (100 ml). Det vandige laget ble konsentrert under redusert trykk til et volum på 80 ml. Konsentratet ble påført på en kolonne av DEAE-cellulose (HC03-form, 80 ml).
Kolonnen ble vasket med vann (500 ml), fulgt av eluering med 0,05 M ammoniumhydrogenkarbonat (500 ml). Eluatet ble konsentrert til tørrhet, og konsentratet ble oppløst i et lite volum metanol. Til oppløsningen ble det tilsatt aceton, hvilket forårsaket utfelling av et hvitt pulver (180 mg) som ble oppsamlet ved filtrering og tørket.
Elementanalyse ^ ll^ l^ b0^ *H2° :
(molekylvekt 420,35)
Beregnet: C: 48,57; H: 5,03; N: 19,99, P: 7,36
Funnet: C: 48,32; H: 5,48; N: 19,41; P: 7,04 UV-absorpsjonsspektrum: X PH<7>: 259 nm
maks
Den aktuelle forbindelsen endres til 2'-deoksyaristeromycin-monofosfat ved omsetning med cyklisk AMP fosfodiesterase fra en kunjerne.
Eksempel 2
Karbocyklisk guanldin- 3'. 6'- cykl1sk fosfat
9-[(lR,2S,3R,4R ) - 4-hyd r oksymetyl-2 , 3-dihydroksycyklopentan-1-yl]-guanidin (263 mg, 1 mmol) ble underkastet en reaksjon lik den 1 eksempel 1 til oppnåelse av trietylammoniumsalt av karbocykllsk*guanosin-3',6'-cyklisk fosfat, som ble oppløst i vann (50 ml). Oppløsningen fikk passere gjennom en kolonne av IR-120 (Na<+->form, 10 ml) og konsentrert til tørr-het under redusert trykk. Konsentratet ble oppløst i metanol, hvortil det ble tilsatt aceton, hvoretter utfelt pulver (280 mg) ble oppsamlet ved filtrering.
Elementanalyse (%) : C11<H>13<N>506PNa-1/2H20
(molekylvekt 374,25)
Beregnet: C: 35,30; H: 3,76; N: 18,71; P: 8,28 Funnet: C: 34,87; H: 4,21; N: 18,47; P: 8,03 UV-absorpsjonsspektrum: \PH<7>: 252 nm
maks
Eksempel 3
Karbocykllsk. 2'- deoksyguanosin- 3', 6'- cykllsk fosfat
9-[(lR,3S,4R)-4-hydroksymetyl-3 -hy dr ok sy cykl open tan-1-yl]guanin (247 mg, 1 mmol) ble underkastet en reaksjon lik den i eksempel 1 for oppnåelse med en gang av det tilsvarende ammoniumsalt, som ble oppløst i vann (30 ml). Opp-løsningen ble justert til pH 2 med N saltsyre, hvoretter fargeløse krystaller (150 mg).
Elementanalyse C11H14<N>5°5<P>
(molekylvekt 327,26)
Beregnet: C: 40,37;.H: 4,31; N: 21,39; P: 9,47
Funnet: C: 40 ,01; H: 4 ,53; N: 20,84; P: 9,03
UV-absorpsjonsspektrum: XP<1*><7>: 252 nm
maks
Egenskapene til det tilsvarende trietylammoniumsaltet er som følger: Smp.: 285-287°C
Elementanalyse: C17H29N5<O>5<P>
(molekylvekt 428,46)
Beregnet: C: 47,65; H: 6,82; N: 19,61
Funnet: C: 47,33; H: 6,96; N: 19,47
Eksempel 4
Karbocykllsk. AICA- ribosid- 3'. 6'- cyklisk fosfat
Aristeromycin-3',6'-cyklisk fosfat (327 mg, 1 mmol) ble oppløst i 5$ eddiksyre (40 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt natriumnitritt (2 g), og blandingen ble hensatt ved. 20°C i i 20 timer. Til reaksjonsoppløsningen ble det tilsatt vann (50 ml), og blandingen fikk passere gjennom en kolonne av aktivert trekull (10 g). Kolonnen ble vasket med vann (500 ml), fulgt av eluering med det samme oppløsningsmiddelet (600 ml) som i tilfellet for eksempel 1. Eluatet ble konsentrert til tørrhet. Konsentratet ble suspendert i pyridin (10 ml) hvortil det ble tilsatt eddiksyreanhydrid (1,5 ml). Blandingen ble omrrørt ved romtempertur i 20 timer for oppnåelse av en fullstendig oppløsning. Reaksjonsoppløsningen ble konsentrert til tørrhet,, og oppløsning ble foretatt i 50$ metanol. Oppløsningen fikk passere gjennom en kolonne av IR-120 (NH<4+>_form, 10 ml). Den passerende oppløsning ble konsentrert til tørrhet, og konsentratet ble oppløst i en dioksan/dimetylformamid (3:1) blandingsoppløsning (10 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt natriumhydrid (60 mg) under nitrogenstrømmer. Til blandingen ble det under isavkjøling tilsatt metoksymetylklorid (90 pl), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsoppløsningen ble konsentrert til tørrhet, og konsentratet ble oppløst i diklormetan. Oppløsningen ble vasket med 0,1 M trietylammoniumhydrogenkarbonat, og diklormetanlaget ble konsentrert til tørrhet. Konsentratet ble oppløst i etanol (15 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt 1 M natriumhydroksyd (5 ml), og blandingen ble omrørt ved 25°C i 40 timer. Reaksjons-oppløsningen ble nøytralisert, og det ble tilsatt vann (100 ml). Blandingen fikk adsorberes på en kolonne av DEAE-cellulose (HC03~-form, 80 ml), og kolonnen ble vasket med vann (500 ml). Hovedfraksjonene eluert med 0,5 M ammoniumhydrogenkarbonat ble kombinert og konsentrert til tørrhet. Konsentratet ble oppløst i et lite volum metanol. Til oppløsningen ble det tilsatt aceton, og utfelt hvitt pulver (105 mg) ble oppsamlet ved filtrering.
Elementanalyse C^o<H>18<N>5°6<p>•2H2=
(molekylvekt 371,28)
Beregnet: C: 32,55; H: 5,96; N: 18,86; P: 8,35
Funnet: C: 31,87: H: 5,99; N: 18,42; P: 8,,07
UV-absorpsjonsspektrum: X PH<7>: 268 nm
maks
Eksempel 5
Karbocykllsk. guanidin- 6'- trlfosfat
9- (IR , 2S , 3R , 4R ) -4-hydroksymetyl-2 ,3-dihydroksylcyklopentan-ll-yl]guanin (26 mg, 0,1 mmol) ble underkastet en reaksjon lik den i eksempel 1, fulgt av rensing ved hjelp av en kolonne av DEAE-cellulose for oppnåelse av 6'-fosforsyreester av 0,07 mmol.. Dette prodduktet ble suspendert i heksametylfosforamid (5 ml). Til suspensjonen ble tilsatt karbonyldiimidazol (50 mg), og blandingen ble omrørt- for full-
stendig oppløsning. 4 timer senere ble metanol (20 pl tilsatt til oppløsningen, og reaksjonen ble suspendert. Til den resulterende blanding ble det tilsatt en heksametyl-fosforamidoppløsning (5 ml) av tetrakis (tributylammonium)-pyrofosfat (300 mg), og blandingen ble omrørt ved ^romtemperatur i 40 timer. Reaksjonsoppløsningen ble helt i vann (100 ml), og dette fikk adsorberes på DEAE-cellulose (1,5 cm x 10 ccm), fulgt av vasking med vann. Fraksjonen (320 pmol ) eluert med 0,3 M trietylammoniumhydrogenkarbonat (TEAB) ble konsentrert til tørrhet, fulgt av lyof11isering igjen for oppnåelse av et pulverformig produkt.
Elementanalyse: C35<H>78N9O13<P>3.2H2O
(molekylvekt 961,97)
Beregnet: P: 9,65
Funnet: P: 10,24
UV-absorpsjonsspektrum: X PH<1>: 256 nm, X PH<7>: 252 n maks maks
X pH<12>258 nm
maks
Eksempel 6
Karbocykllsk. guanosin- 3', 6'- cyklisk fosfat
Karbocykllsk.guanosin-6'-trifosfat oppnådd i eksempel 5 ble underkastet behandlingen ved temperaturer varierende fra 0 til 120°C i en vandig oppløsning av bariumhydroksyd eller en metanol/pyrridin-blandingsoppløsning av natriumhydroksyd til oppnåelse av substansen oppnådd ved metoden beskrevet i eksempel 2, i et utbytte på 30$.
Eksempel 7
Karbocykllsk. 2'- deoksyguanosin- 6'- monofosfat
9-[(lR,3S,4R)-4-hydroksyrnetyl-3-hydroksylcyklopentan-1-yl]guanln (40 mg)ble underkastet fosforylering på lignende måte som i eksempel 1 med trletylfosfat (1 ml) og fosforyl-oksyklorid (10 pl) fulgt av rensing (eluerlng med 0,1 M TEAB) med en kolonne av DEAE-cellulose (ø 1,5 cm x 10 cm) til oppnåelse av 0,04 mmol karbocyklisk.2'-deoksyguanosin-6'-monofosfat. Smp. 283-2285°C.
Elementanalyse C11H18N5°7<P>
(molekylvekt 363,25)
Beregnet: C: 36,37; H: 4,99; N: 19,27; P: 8,52'
Funnet: C: 35,94; H: 5,32: N: 19,63: P: 8,10
Eksempel 8
Karbocyklisk. 2'- deoksyguanosin- 6'- trlfosfat
Karbocykllsk.2'-deoksyguanosin-6'-monofosfat (80 mg) ble oppløst i heksametylfosforamid (1 ml), hvortil det ble tilsatt karbonyldiimidazol (36 mg, 0,22 mmol). Reaksjonen fikk forløpe i 4 timer, fulgt av tilsetning av metanol (25 pl) for å suspendere reaksjonsblandingen, hvoretter reaksjonen fikk forløpe på en måte lik den i eksempel 5 til oppnåelse av 6'-trifosfat. Rensing av dette produktet med DEAE-cellulose ga det ønskede produkt på 0,025 mmol ved anvendelse av ca. 150 ml 0,2 M TEAB.
Elementanalyse C35<H>78<N>9012P3.3H20
(molekylvekt 964,02)
Beregnet: P: 9,64
Funnet: P: 9,21
Eksempel 9
Karbocykllsk. 2'- deoksyguanosin- 3', 6'- cyklisk fosfat
Karbocyklisk.2'-deoksyguanosin-6'-trIfosfat oppnådd i eksempel 5 ble behandlet på en måte i likhet med den 1 eksempel 6 til dannelse av det samme produktet som oppnådd i eksempel 3.
Eksempel 10
(1) Tabletter for oral administrasjon av det antivirale preparatet i foreliggende oppfinnelse fremstilles som eksemplifisert nedenfor: Karbocykllsk.2'-deoksyguonosin-6'-monofosfat (forbindelsen i eksempel 7) (20 mg), 250 mg laktose, 50 mg stivelse og 2 "mg magnesiumstearat blandes i metanol, og etter fjerning av metanol under oppvarming støpes det hele til tabletter. (2) Salve for det antivirale preparat fremstilles som eksemplifisert nedenfor: Karbocykllsk.2'-deoksyguanosin-6'-monofosfat (forbindelsen i eksempel 7) (0,1 g) (40,0 g vasel iniumalbum, 18,0 g etanol, 5,0 g sorbitan-sesquioleat, 0,5 g polyoksyetylenlauryl-alkoholeter, 0,1 g mettyl-p-hydroksybenzoat og 36,3 g renset vann, blandes for dannelse av 0,1$ salver. (3) Injeksjonsmiddel: Karbocyklisk.2'-deoksyguanosin-6'-monofosfat (0,1 g) oppløses i pyrrogenfri steril fosfatbuffer (pH 8,0,10 ml), og oppløsningen forsegles i en ampulle gjennom et mikro-porefilter.
Referanseeksempel 1
Syntese av 9- T( IR. 2S, 3R. 4R)- 4- metyl- 2- hydroksv- 3. 6-( tetra-isopropyldlslloksanylIdioksy- cyklopentan- l- vl] hypoksantln C-analog av lnosln (10 g, 37,5 mmol) ble oppløst 1 200 ml vannfri DMF. Til oppløsningen ble det tilsatt 1,3-diklor-1,1,3,3-tetraisopropyldisiloksan (13 ml, 41 mmol) og imidazol (11,3 g, 165 mmol), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2,5 timer. Reaksjonsoppløsningen ble tilsatt dråpevis til 2 1 vann, deretter ble de resulterende bunnfall oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og ytterligere vasket hurtig med dietyleter, fulgt av tørking for oppnåelse av en hvit pulverformig forbindelse (17,2 g). En del av forbindelsen ble omkrystallisert fra diklormetan til dannelse av et krystallinsk produkt, smp. 135-138°C.
Referanseeksempel 2
Syntese av 9- f( IR. 2S. 3. 4R)- 4- metyl- 2- benzovItlokarbonyloksy-3 . 6-( tetralsopropyldisiloksanyl) dioksycyklopentan- l- yll-hypoksantln
Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 1 (11,2 g, 22,3 mmol) ble oppløst i 300 ml vannfri acetonitril. Til oppløsningen ble det tilsatt dimetylaminopyridin (15,8 g, 53,5 mmol) og fenoksytiokarbonylklorid (5 g, 29 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 7 timer. Opp-løsningsmiddelet ble fjernet fra reaksjonsoppløsningen under redusert trykk. Resten ble oppløst i 250 ml kloroform. Opp-løsningen ble vasket med 0,5 M oppløsning av kalium-dihydrogenfosfat (250 ml x 2), deretter med vann (200 ml), tørket (vannfritt natriumsulfat), fulgt av konsentrasjon under redusert trykk til dannelse av en gul sirupaktig substans. Rensing av denne substansen ved hjelp av sllisium-dioksydgel-kromatografi (90 g, oppløsningsmiddel: CHCI3og CHCl3/MeOH = 60/1) ga en blekgul, glassaktig forbindelse (13,0 g).
NMR (60 MHz, CDCI3) S ppm: 1,0-1,23 (28H, m),
2,13-2,43 (3H, m, H4', H5' ) , 3,93-4,10 (2H, m, H6<*>),
4,80-5,20 (2H, m, E1', H3'), 6,00-6,20 (1H, m, H2'), 7,03-7,50 (5H,m), 7,87 (1H, s), 8,13 (1H,s )
Referanseeksempel 3
Syntese av 9-|~( IR . 3S , 4R )- 4- metyl- 3 , 6- ( tet r ai sopropyl - d i s1loksanyl) dioksy- cyklopentan- l- yl1hypoksantin
Til forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 2 (13,0 g, 20 mmol) ble det tilsatt 30 ml vannfri toluen, fulgt av konsentrasjon under redusert trykk. Konsentratet ble oppløst i 300 ml vannfri toluen. Nitrogengass ble boblet inn 1 oppløsnin-gen i 20 min. Til den resulterende blanding ble det tilsatt tributyltinnhydrid (11 ml, 40 mmol). Til blandingen ble det under oppvarming ved 80°C tilsatt krystaller (820 mg) av a,a'-azobislsobutyronitril (AIBN) i fire porsjoner med et intervall på 15 min. Blandingen ble omrørt i 3 timer, og deretter ble oppløsnlngsmidddelet fjernet under redusert trykk til dannelse av en oljeaktig substans, som ble renset ved hjelp av silisiumdioksydgel-kromatografi (80 g, opp-løsningsmiddel :CHCI3 og CHCl3/MeOH = 60/1 til 30/1) til dannelse av en fargeløs glassaktig forbindelse (10,4 g). En porsjon av forbindelsen ble omkrystal1 isert fra etanol til dannelse av fargeløse nåler, smp. 200-202°C.
NMR (60 MHz, CDCI3) § ppm: 0,93-1,20 (28H,s)
1,97-2,53 (5H,m,H2', H4 ' , H5'),<3,>80-4,07 ( 2H , m , H6 ' ) , 4,43-5,27 (2H, m, % ' , H3'). 7,87 (1H, s), 8,20 (1H, s)
Referanseeksempel 4
Syntese av 9- f ( IR , 3S . 4R )- 4-( monometoksytyroksy ) metvl ) metyl- 3-hydroksyl- cyklopentan- l- yll-( 1- metoksy- metvlhypoksantin)
Forbindelsen oppnådd 1 referanseeksempel 3 (98 g, 19,8 mmol) ble oppløst i 240 ml vannfri dioksan. Til oppløsningen ble det hurtig under omrøring og isavkjøling tilsatt natriumhydrid (880 mg, 21,8 mmol). Blandingen ble etter at dens temperatur hadde vendt tilbake til romtemperatur, omrørt i 1,5 timer, fulgt ved hurtig tilsetning under isavkjøling av metoksymetylklorid (2 ml, 21,8 mmol). Blandingen ble ytterligere omrørt ved romtemperatur i 3 timer.
Fra reaksjonsblandingen ble oppløsningsmiddelet fjernet under redusert trykk til dannelse av en oljeaktig substans som ble oppløst i 200 ml kloroform. Kloroformoppløsningen ble vasket med en 0,1 M trietylbikarbonat (TEAB)-buffér-oppløsnlng (pH 7,5, 100 ml x 2), deretter med vann 200 ml (200 ml) fulgt av tørking (vannfritt natriumsulfat). Det resulterende produkt ble konsentrert under redusert trykk til dannelse av en sirupaktig substans. Den slrupaktige substansen ble renset ved hjelp av C±q silisiumdioksydgel-kromatografi ((J) 5,3 x 7,0 cm, oppløsningsmiddel; aceton-vann, 55-80%) til dannelse av en fargeløs, glassaktig forbindelse (8,5 g).
Denne forbindelsen (8,0 g) ble oppløst 1 32 ml tetrahydrofuran (THF). Til oppløsningen ble tilsatt trihydrat av tetrabutylammoniumfluorid (TBAF.3H2O) (10 g), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 timer. Fra reaksjonsblandingen ble oppløsningsmiddelet fjernet under, redusert trykk til dannelse av en oljeaktig substans. Den oljeaktige substansen ble oppløst 1 100 ml vann, og den vandige opp-løsningen ble vasket med dietyleter, fulgt av eliminering av tetrabutylammoniumsalt ved å la den bli absorbert på Dowex-50
(pyridinform, 60 ml)-harpiks. Den passerende oppløsning og de vandige vaskingene (240 ml) av harpiksen ble kombinert og konsentrert. Konsentratet ble underkastet azeotrop destillasjon med pyridin 3 ganger for utførelse av dehydratisering. Det resulterende produkt ble oppløst i 100 ml pyridin.^Til oppløsningen ble det tilsatt monometoksytritylklorid (MMTrCl)
(5,4 g), og blandingen ble omrørt ved 37°C i 4 timer. Opp-løsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk til dannelse av en oljeaktig substans, som ble fordelt til en 0,1 M-TEAB-bufferoppløsning (50 ml) og CHC13(100 ml). Det organiske laget ble ytterligere vasket med vann (100 ml), tørrket (vannfritt natriumsulfat) og konsentrert under redusert trykk. Konsentratet ble underkastet azeotrop destillasjon med toluen til oppnåelse av en fargeløs, sirupaktig substans. På den annen side ble 0,1 M-TEAB-bufferoppløsnin-gen og den vandige vaskeoppløsningen kombinert og konsentrert for å utvinne den ikke-monometoksytritylerte forbindelse. Denne forbindelsen ble konsentrert og renset ved bruk av HP-20 harpiks (190 ml, oppløsningsmiddel:vann og 30% vandig etanol), fulgt av konsentrasjon. Konsentratet ble underkastet azeotrop destillasjon med pyridin, og monometoksytr ityler Ing ble utført på en måte lik den som er angitt ovenfor. Rensingen av den ønskede forbindelse i dette referanseeksempelet ble foretatt, etter kombinasjon av begge substansene oppnådd som angitt ovenfor, ved hjelp av silisiumdloksydgelkromatografi (80 g, oppløsningsmiddel:-CHCl3/MeOH = 100/1, 60/1, 50/1) for oppnåelse av en fargeløs glassaktig forbindelse (6,1 g). Videre, en porsjon av forbindelsen ble oppløst i diklormetan, og oppløsningen ble tilsatt dråpevis til n-heksan for derved å danne et hvitt, pulverformig produkt.
NMR (60 MHz, CDC13) S ppm: 1,87-2,70 (5H,m H2<*>, H4H5'),
3,20-3,40 (2H,m,H6'), 3,43 ( 3H , s , CH30CH2 ) , 3,80 (3H.S-),
4,30-4,57 (1H, m, H3'), 4,87-5,10 (lH.m.Hi'), 5,47 (2H,s,CH20CH2-N) , 6,73-6,97 (2H, m), 7,17-7,53 (12H,m),
7,73 (lH.s), 7,98 (lH,s)
Referanseeksempel 5
Syntese av 1- f( IR , 3S, 4R )- 4-( monometoksytrityloksv) metyl- 3-hydroksy1- cyklopentan- 1- yll -( 4- karbamoyl- 5- aminoimidazol)
Forbindelsen oppnådd 1 referanseeksempel 4 (6,1 g, 10,7 mmol) ble oppløst i 490 ml etanol. Til oppløsningen ble det hurtig under oppvarming ved tilbakeløp tilsatt 30 ml av en 5 M vandig oppløsning av natriumhydroksyd som på forhånd var oppvarmet, og tilbakeløpskokingen ble fortsatt i ytterligere 40 min. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk til dannelse av en oljeaktig substans, som ble oppløst i 200 ml kloroform, vasket med vann (lOOml x 2), deretter med en 0,1 M-TEAB-bufferoppløsning (100 ml x 2) og ytterligere med en mettet, vandig saltoppløsning (100 ml), fulgt av tørking, (vannfritt natriumsulfat) og konsentrasjon under redusert trykk til dannelse av en sirupaktig substans. Denne substans ble renset ved hjelp av silisiumdioksydgel-kromatografi (90 g, oppløsningsmiddel:CHCl3/MeOH = 100/1 - 20/1) til dannelse av en fargeløs, glassaktig forbindelse (3,2 g). En porsjon av denne forbindelsen ble oppløst i kloroform, og oppløsnin-gen ble tilsatt dråpevis til n-pentan under omrøring, til dannelse av en hvit, pulverformig forbindelse.
Elementanalyse (#): C30<H>32N4O4.0,5H20
(molekylvekt 521,616)
Beregnet: C: 69,08; H: 6,38; N; 10,74
Funnet: C: 69,14; H: 6,09; N: 10,54
NMR (100 MHz, CDCI3) S ppm: 1,36-2,52 (5H,m) 3 , 00-3,40
(3H,m,H6\ 0H), 3,77 (3H,s ) , 4,1, 2-4,60 (2H,m,H1',<H>3<»>),4,80-5,28 (2H,br,NH2), 5,64-6,44 (2H,br, NH2), 6,76-6,94 (3H,m) 7, 14-7,48 (12H,m)
Referanseeksempel 6
Syntese av 1- f ( IR . 3S . 4R )- 4- hydroksvmetyl- 3- hydroksyl-cyklopentan- l- yll-( 4- karbamoyl- 5- aminolmidazol)
Forbindelsen oppnådd 1 referanseeksempel 5 (2,3 g, 4,4 mmol)
ble oppløst 1 50 ml 80% eddiksyre, og oppløsningen ble omrørt ved 40°C i 7 timer. Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk, og konsentratet ble underkastet azeotrop destillasjon med toluen, og deretter med etanol. Resten ble oppløst i 12 M etanol, og oppløsningen ble tilsatt dråpevis under omrøring 130 ml n-heksan-eter (1:1, v/v) til oppnåelse av en slrupaktig substans. Denne substans ble renset ved hjelp av C^3sil1siumdloksydgelkromatografi (10 g, opp-løsningsmiddel : vann og 5% aceton-vann). Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk, og omkrystallisering fra etanol ble foretatt til oppnåelse av den ønskede forbindelse (0,93 g) i dette referanseeksempelet, smp. 1622-163"oC.
<x>maks nm: (H20)234(sh), 268; (H<+>)244, 26;
(0H-) 267,5 NMR (60 MHz, DMS0-d6? D20) 5 1,67-2,67
(5H,m), 3,43-3,60 (2H,m,H6'), 3,90-5,00 (2H,m), 7,23 (1H,S,H2); (DMS0-d6) 5,77 (2H, bs, NH2) , 6,63 (2H,bs,NH2)
Elementanalyse (%) : C10H16N4°3
(molekylvekt 240,262)
Beregnet: C: 49,99; H: 6,71; N; 23,32
Funnet:: C: 49,32; H: 6,34; N: 22,92
Referanseeksempel 7
Syntese av 1- f( IR . 3S, 4R )- 4-( monometoksytrityloksy) metyl- 3-hydroksyl- cyklopentan- l- yl~ l- r4- karbamoyl- 5-( N- benzoyl- S-metyl i sotlo- karbamoyl ) amlnolmidazoIl
Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 5 (0,88 g, 1,7 g mmol) ble oppløst i 25 ml vannfri aceton. Til oppløsningen ble det under oppvarming under tilbakeløp tilsatt en aceton-oppløsning (8 ml) av benzoylisotiocyanat (260pl, 1,9 mmol) i løpet av 10 min. fulgt av tilbakeløpskoking i 50 min. Opp-løsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk til dannelse av en blekgul, glassaktig substans, som ble renset ved hjelp av silisiumdioksydgel-kromatografi (15 g, oppløsnings-middel : CHCl3/MeOH = 50/1 - 30/1 ) til dannelse av en blekgul, glassaktig forbindelse (0,87 g). Til denne forbindelsen (0,84 g, 1,2 mmol) ble det tilsatt et lite volum aceton til dannelse av en sirupaktig substans, hvortil det ble tilsatt 12,5 ml av 0,2 N-Na0H. Blandingen ble underkastet ultralyd-behandling for oppnåelse av en homogen oppløsning. Til opp-løsningen ble det under omrøring tilsatt dimetylsvovelsyre (130 pl, 1,4 mmol). Blandingen ble kraftig omrørt ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsoppløsningen ble fordelt til CHCI3(15 ml x 2), og det organiske laget ble vasket med en 0,1 M-TEAB-bufferoppløsning (15 ml x 3), deretter med en mettet vandig saltoppløsning (20 ml), og tørket (vannfritt natriumsulfat), fulgt av konsentrasjon under redusert trykk. Konsentratet ble renset ved hjelp av silisiumdioksydgel-kromatografi (15 g, oppløsningsmiddel: CHC^/MeOH = 100/1-60/1). Til den således oppnådde glassaktige substans ble det tilsatt et lite volum diklormetan. Blandingen ble tilsatt dråpevis til heksan og de derved avsatte bunnfall ble oppsamlet ved sentrifugering, fulgt av tørking, for .' oppnåelse av 400 mg av den ønskede forbindelse i dette eksempelet som et pulverformig produkt.
Elementanalyse (%) C39H39N5O5<S>
(Molekylvekt 689,835)
Beregnet: C: 67,90, H: 5,70; N: 10,15
Funnet: C: 67,45; H: 5,45; N: 9,89
NMR (100 MHz, CDCI3), S ppm: 1,34-2,60 (5H,m), 2,52
(3H,s,SCH3), 3,04-3,44 (2H,m,H6' ) ,3.79
(3H,s,0CH3), 4,08-4,44 (lH,m,H3'), 4,60-5,00 (lH.m.H-,</>), 5,64 (lH,bs,NH2), 6,72-6,94 (3H,m), 7,12-7,52 (15H.m), 7,80-7,96 (2H.m), 11,35 (1H.ds.NH)
Referanseeksempel 8
Syntese av I- T( IR. 3S. 4R)- 4- hydroksymetyl- 3- hydroksyl- cyklo-pentan- l- yll- r4- karbamoyl- 5 - ( N- benzoyl- S- metyllsotiokarba-moyl ) aminoimidazol 1
Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 6 (815 mg, 3,4 mc51 ) fikk reagere med 1,1 ekvivalent benzoylisotiocyanat i aceton. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk. Til resten ble det tilsatt 15 ml aceton-CHCl3(2:1, v/v). Til blandingen ble det tilsatt eter, deretter ble de resulterende bunnfall oppsamlet ved filtrering og tørket til dannelse av 1,4 g av et pulverformig produkt. Produktet ble oppløst i 35 ml 0,2 N natriumhydroksyd. Til oppløsningen ble det tilsatt dimetylsulfat (340 pl), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Til reaksjonsoppløsningen ble det under isavkjøling tilsatt eddiksyre (pH 4-5). Den resulterende hvite, uklare reaksjonsoppløsningen ble underkastet ekstraksjon med n-butanol (20 ml x 3) for oppnåelse av reaksjonsproduktet, som ble vasket med vann (10 ml x 2), fulgt av fjerning av oppløsningsmiddelet under redusert trykk. Produktet ble renset ved hjelp av silisiumdioksydgel-kromatografi (C^g si 1 isiumdioksydgel 10 g, opp-løsningsmiddel: vann og. 30% aceton-vann) til dannelse av en blekgul, glassaktig substans (920 mg), som ble omkrystal lisert fra vann til oppnåelse av den ønskede forbindelse i dette referanseeksempelet som fargeløse krystaller (570 mg), smp. 119-120°C.
Elementanalyse C19<H>23<N>5S104.0,3H20
(molekylvekt 422,886)
Beregnet: C: 53,96, H: 5,62, N: 16,56; S: 7,58
Funnet: C: 54,03; H: 5.49; N: 16,44; S: 7,53
NMR (100 MHz, DMS0-d6) S ppm: 2,52 (3H,s,CH3), 7,34-7,94 (6H,
m), 11,85 (lH,bs,NH) ble bekreftet.
Referanseeksempel 9
Syntese av 9- flR. 3S. 4R]- 4- monometoksytri tyI oksyrnety1- 3-hydroksy1- cyklopentan- 1- yllguanin
Forbindelsen oppnådd 1 referanseeksempel 7 (360 mg, 0,53 mmol) ble tilsatt til 18 ml oppvarmet 6 N natr iumhydroksyd, og blandingen ble oppvarmet i 1 time under tilbakeløp. Reaksjonsproduktet ble ekstrahert med CHC13, og ekstraktet ble vasket med 0,1 M-TEAB-bufferoppløsning (30 ml), deretter med en mettet, vandig saltoppløsning (30 ml) og tørket (vannfritt natriumsulfat) fulgt av rensing ved hjelp av silisiumdioksydgelkromatografi (8 g, oppløsningsmiddel-:CHCl3/MeOH = 40/1-6/1. Til den således oppnådde glassaktige substans ble det tilsatt et lite volum aceton. Blandingen ble tilsatt dråpevis til pentan, og resulterende bunnfall ble oppsamlet ved sentrifugeseparering, fulgt av tørking, til oppnåelse av 210 mg av den ønskede forbindelse som et pulverformig produkt.
Elementanalyse (%) C31<H>31N504.1.0H20
(molekylvekt 555,633)
Beregnet: C: 67,01; H: 5,99, N: 12,60
Funnet: C: 67,01; H: 5,69; N: 12,42
NMR (100 MHz, DMSO-d6) S ppm: 1,50-2,60 (6H,m), 3,01 (2H,
bs), 3,98-4,20 (lH,m), 4,70-4,96 (2H,m), 6,37 (2H,bs, NH2), 6,82-7,46 (l4H,m), 7,68 (lH,s,H8), 10,60 (lH.bs.NH)
Referanseeksempel 10
Syntese av 9- f( IR. 3S. 4T)- 4- hydroksymetyl- 3- hydroksylcyklo-pentan- 1- yllguanin
Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 9 (180 mg, 0,33 mmol) ble oppløst i 10 ml 80% eddiksyre, og oppløsningen ble omrørt ved 40°C i 4,5 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble underkastet azeotrop destillasjon med vann 2 ganger, fulgt av tilsetning av 10 ml vann. Blandingen ble vasket med eter (10 ml x 2), deretter ble vann fjernet under redusert trykk, til oppnåelse av 41 mg av den ønskede forbindelse som fargeløse krystaller, smp. 246-248°C.
[a]<g5>=+ 7,7° (c = 0,5, DMF) Xmaks(nm: (H20); 255, 278 (sh)
(H<+>); 257, 282
(0H_); 256 (sh) , 273
Elementanalyse (%) C11H15<N>503,0,5H20.0.1C2H50H
(molekylvekt 278,886)
Beregnet: C: 48,24; H; 6,00, N: 25,11
Funnet: C: 48,61; H: 6,41; N: 25,40
Referanseeksempel 11
Syntese av 9-["( lR. 3S. 4R)- 4- monometoksytr1 tyIoksyrnety1- 3-hydroksyl- cyklopentan- liisoguanin
Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 7 (585 mg, 0,85 mmol) ble oppløst 1 10 ml etanol. Til oppløsningen ble det tilsatt 6 ml 1 N-NaOH og 44 ml vann, og blandingen ble oppvarmet i 2 timer under tilbakeløp. Til denne reaksjons-oppløsning ble det ytterligere tilsatt 60 ml 0,1 N-NaOH, og blandingen ble oppvarmet i ytterligere 2 timer under tilbake-løp. Denne reaksjonsoppløsningen ble nøytralisert med 1 N-HC1. Reaksjonsproduktet ble ekstrahert med CHCI3, fulgt av vasking med en mettet, vandig saltoppløsning, og deretter med vann. Kloroform ble fjernet under redusert trykk til dannelse av en sirupaktig substans. Denne substans ble hensatt natten over til oppnåelse av den ønskede forbindelse som hvite krystaller (200 mg, smp. 245-247°C). Videre, fil-tratet ble renset ved hjelp av silisiumdioksydgel-kromatografi (10 g, oppløsningsmiddel:50-90% aceton-vann ).
Elementanalyse (%) C31H31N5<O>4
(molekylvekt 537,618)
Beregnet: C: 69,26; H: 5,81; N: 13,03
Funnet: C: 69,80; H: 5,86; N: 12,60
NMR (100 MHz, DMS0-d6) S ppm: 1,46-2,46 (5H,m,2H5',H4' ) 3,00-3,38 (4H,m), 3,75 (3H,s,CH3), 3,96-4,16 (lH.m.Hs'), 4,68-4,94 (2H,m), 6,38 (lH.bs.NH), 6,80-7,50 (14H,m), 7,77
(lH.s.Hg)
Referanseeksempel 12
Syntese av 9- f( IR, 3S, 4R)- 4- hydroksymetvl- 3- hydroksylcyklo-pentan- 1- yl] isoguanin
Forbindelsen oppnådd 1 referanseeksempel 12 (148 mg, 0,27 mmol) ble oppløst 1 11 ml 80% eddiksyre, og oppløsningen ble omrørt ved 45°C i 6 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble underkastet azeotrop destillasjon med vann. Den resterende, vandige oppløsning ble vasket med eter (10 ml x 2). Vann ble fjernet under redusert trykk til dannelse av en glassaktig substans som ble suspendert i etanol til dannelse av den ønskede forbindelse (69 mg, smp. 162-165°C (dekomp.)).
Elementanalyse (%)<C>11<H>15N5<0>3.0,5H20.0,lEtOH
(molekylvekt 278,887)
Beregnet: C: 48,24; H: 6,00; X: 25,11 Funnet: C: 47,92; H; 6,05; X: 24,89
<x>rnaks (nm): (H20); 249, 253 (sh) , 294 (H<+>); 236, 242 (sh) ,
283 (OH-); 250, 285
NMR (100 MHz, DMS0-d6+ D20) S ppm: 1,10-2,60 (5H,m,2H2'm 2H5', H4'), 3,40-3,60 (2H,m,2H6<*>), 4,00-4,20 (lH,m,H3'), 4,60-5,10 (lH.m.H!'). 7,90 (lH.s.Hg)
Referanseeksempel 13
Syntese av forbindelsen i referanseeksempel 10 ( en alternativ metode)
Forbindelsen i referanseeksempel 2 (420 mg) ble oppløt i 10 ml 6 N natriumhydroksyd. Oppløsningen ble hurtig oppvarmet og tilbakeløpskokt i 1 time. Temperaturen til "reaksjons- oppløsningen ble bragt til romtemperatur, deretter ble opp-løsningen nøytralisert med 1 N saltsyre. Denne reaksjons-oppløsning ble renset ved hjelp av HP-20kromatografi (190 ml, oppløsningsmiddel:vann og 10% vandig etanol), fulgt av konsentrasjon til dannelse av fargeløse krystaller (174 mg), smp. 246-248°C.
Referanseeksempel 14
Syntese av 9- f( IR . 2S . 3R. 4R)- 4- monometoksvtrlvloksymetyl- 2. 3-( dimetylmetylen) dioksy- cyklopentan- lyllhypoksantin C-analogen til inosin (10 mg, 37,6 mmol) ble suspendert i 380 ml aceton. Til suspensjonen ble det tilsatt 2,2-dimetoksypropan (23 ml) og p-tosylsyre (9,3 g). Blandingen ble omrørt ved 37°C i 3 time, hvortil det under isavkjøling ble tilsatt 40 ml konsentrert, vandig ammoniakk. Blandingen ble konsentrert under redusert trykk, deretter ble resulterende uoppløselige stoffer frafUtrert, fulgt av rensing ved hjelp av Cg silisiumdioksydgel-kromatografi (0 5,0 x 6,5 cm, oppløsningsmiddel:5% aceton-vann). Produktet ble omkrystallisert fra etanol til dannelse av 8,4 g av en krystallinsk forbindelse. Moderluten fra omkrystalliseringen ble renset ved hjelp av silisiumdioksydgelkromatografi (60 g, opp-løsningsmiddel :CHCl3/MeOH = 25/1 til 5/1) til dannelse av en viss mengde av en sirupaktig forbindelse.
De ovennevnte krystaller (8,4 g, 27 mmol) ble suspendert i et lite volum pyridin. Suspensjonen ble underkastet azeotrop destillasjon under redusert trykk, for utførelse av dehydratisering. Resten ble oppløst i 150 ml vannfri pyridin. Til oppløsningen ble det tilsatt monometoksytritylklorid (9 g), og blandingen ble hensatt i 13 timer ved romtemperatur. Til den resulterende blanding ble det tilsatt 20 ml metanol. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble oppløst i 150 ml CHCI3. Oppløsningen ble vasket med ;en 0,1 M-TEAB-bufferoppløsning, deretter med vann (100 vog ml') og tørket (vannffritt natriumsulfat) , fulgt av kon-•; sentras jon i CHCI3under redusert trykk for derved å utfelle pkrysta!ler av . den ønskede forbindelse (9,4 g), smp. 194-•?fl'195°GV-. På lignende måte ble ovennevnte sirupaktige substans :. ogsårmonometoksytritylert og kombinert med ovennevnte moder-l 1 u t...:, .Bl and ingen ble oppløst i 70 ml CHCI3, og oppløsningen blé~til.satt dråpevis til 1 1 n-heksan. Resulterende bunnfall blesoppsamlet' ved filtrering og tørket, til dannelse av 10,3 r./gr; a v den ønskede forbindelse i dette ref eranseeksempelet som et' pulverformigg produkt.
Referanseeksempel 15
Syntese -- av i 9j- lf ( 1R.. 2S . 3R . 4R )- 4- monometoksytrltyloksvmetyl- 2 . 3-■ m kå . lm e:fev?l melt ylen ) :dloksy- cyklopentan- l- yll - ( 1- metoksymetyl-<x» hy pok s an 11 n) •"•^Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 14 (19,1 g, 33 mmol) .r ble oppløst i 3360 ml dioksan-dimetylformamld (DMF) (3:1, v/v). : Til oppløsningen ble det under isavkjøling tilsatt 1,47 g natriumhydrid (60%, olje), og temperaturen ble bragt tilbake" til .romtemperatur umiddelbart. Blandingen ble om-rørt i ! 1 time, og det ble under isavkøling tilsatt 3,2 ml metoksymetylklorid. Hele blandingen ble ytterligere omrørt under isavkjøling i 4 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert. trykk, og resten ble oppløst i 200 ml CHCI3. Oppløsningen ble vasket med 0,1 M-TEAB-bufferoppløsning (200 ml x 2), deretter med vann (200 ml), fulgt av tørking (vannfritt natriumsulfat). Oppløsningsmiddelet ble deretter fjernet underuredusert trykk, til dannelse av en glassaktig substans. Denne substans ble grovt renset ved hjelp av silisiumdioksydgel-kromatografi (100 g, - oppløsnings-middel: CHCl3/MeOH = 100/1 til 10/1, fulgt av ytterligere rensing ved hjelp av C8silisiumdioksydgélkromatografi (0.5,3 x 7,0 cm, oppløsningsmiddel:55-90% aceton-vann) til oppnåelse av 16,8 g av en glassaktig substans, smp. 97-102°C.
NMR (90 MHz, CDC13) S ppm:;1,28 (3H,s,CH3), 1,54 (3H,s,CH3)
2,33-2,60 (3H,m,H4',H5'), 3,10-3,40 (2H,m,H6'), 3,43 (3H,ss,CH20CH3), 3,79
(3H,ss, -^-0CH3), 4,47-5,07 OH.m.H]/, H2',H3'),
5,46 (2H,s,N-CH2-0), 6,79 (1H,s), 6,88 (lH,s),
7,13-7,57 (12H,m),, 7,82 (lH.s), 8,04 (1H, s ).
Referanseeksempel 16
Syntese av 1- f ( IR . 2S . 3R . 4R )- 4r- monometoksytr ityloksymetyl- 2 . 3-( dimetylmetylen) dioksy- cyklopentan- l- yl~]-( 4- karbamoyl- 5 - amlnoimldazol 1
Forbindelsen oppnådd i,vreferianseeksempel 15 (16,8 g, 26,5 mmol) ble oppløst i etanol (685 ml). Til oppløsningen ble det hurtig under oppvarming-under tilbakeløp tilsatt 137 ml 5 M natriumhydroksyd oppvarmet til ca. 80°C, og blandingen ble tilbakeløpskokt i ytterligere 20 min. Etanol ble fjernet under redusert trykk, og deretter ble reaksjonsproduktet ekstrahert med 300 ml CHC13. Ekstraktoppløsningen ble vasket med vann, en 0,1 M-TEAB-bufferoppløsning (300 ml) og en mettet, vandig saltoppløsning (300 ml), fulgt av tørking (vannfritt natriumsulfat). Det resulterende produkt ble grovt renset ved hjelp av en silisiumdioksydgel-kromatografi (100 g, oppløsningsmiddel:CHCl3/MeOH = 1100/1 til 50/1), som ble underkastet lignende silisiumoksydgelkromatografi i. 4 timer til dannelse av 7,9 g av en fargeløs, glassaktig substans, smp. 107-112°C.
NMR (90 MHz, CDC1<3>) S ppm: 1,27 (3H,s), 1,58 (3H,s),
1,90-2,67 (3H.m), 3,23-3,40 (2H,m), 3,80 (3H,ss)., 4,07-4,50 (3H,m), 5,54 (2H,bs, NH2), 6,80 (lH.s), 6,21 (2H,s), 7,20-7,57 (l3H,m)
Referanseeksempel 17
Syntese av 1- f( IR. 2S, 3R. 4R)- 4- hydroksymetyl- 2. 3-( dimetyl-metylen) dioksy- cyklopentan- l- yl~ l-( 4 - karbamoyl - 5- aminolmidazol) ( forbindelsen i referanseeksempel 17- 1) og syntese av 1- f( IR. 2S. 3R, 4R)- hydroksymetyl- 2. 3- dlhydroksyIcyklopentan-1- yll -( 4- karbamoy 1- 5- am i no lmidazol ) ( forbindelsen i referanseeksempel 17- 2)
Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 16 (7,9 g, 13,9 mmol) ble oppløst i 120 ml 80% eddiksyre, og oppløsningen ble omrørt ved 40°C i 7 timer. Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk. Til konsentratet ble det tilsatt vann, og blandingen ble underkastet azeotrop destillasjon flere ganger.. Resten ble fordelt i vann og eter. Den vandige fasen ble vasket ytterligere med eter og konsentrert under redusert trykk fulgt av rensing ved hjelp av en Cg silisiumdioksydgel-kromatografi. Fraksjoner eluert med vann og 5% vandig aceton ble kombinert, og oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert rykk. Resten ble underkastet azeotrop destillasjon med etanol to ganger for utfelling av krystaller av forbindelsen i dette referanseeksempel 17-2 (0,34 g, smp. 212-214°).
På den annen side ble fraksjoner eluert med 15% vandig aceton kombinert, oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk. Resten ble underkastet azeotrop destillasjon med etanol til dannelse av 1,85 g krystaller av forbindelsen i dette referanseeksempelet . 17-1, nevnt ovenfor, smp. 169-1171°C (dekomp. ).
Egenskaper til forbindelsen i referanseeksempel 17-1
Elementanalyse (%) Cj^HgoN,^ . 0 ,20H20
(molekylvekt 299,928) u
Beregnet: C: 52,06; H: 6,86; N: 18,68
Funnet: C: 52,18; H: 6 ,60; N: 18 ,63
NMR (100 MHz, DMSO-d6) S ppm: 1,26 (3H,s), 1,50 (3H,s),
1,70-240 (3H,m), 3,40-3,60 (2H,m), 4,16-4,82 (4H,m,H', H2', H3', OH), 5,72 (2H,bs,NH2), 6,65 (2H,b's,NH2), 7,26 (1H,S,H2)
Referanseeksempel 18
Syntese av 1-["( 1R. 2S. 3R. 4R )- 4- hvdroksvmetyl- 2 . 3-( dlmetvl-metylen ) dioksy- cyklopentan- l- yll - 4 rkarbamoyl- 5-( N- benzoyl- S-metyllsotlo- karbamoyl) amlnoimldazoll
Egenskaper for forbindelsen i referanseeksempel 17-2
Elementanalyse (%) C10<H>16<N>4°4•<0>»2C2H50H.0,5H20
(molekylvekt 274,482)
Beregnet: C: 45,50; H: 6,63; N: 20,42
Funnet: C: 45,98; H: 6,32; N: 20,07
NMR (100 MHz, DMS0-d6) S ppm: 1,00-2,40 (3H,m,H4•, H5'),
3,38-3,54 (2H,m,H6'), 3,68-4,34 (3H ,m ' ,H2 ' ,H3 * ), 4,56-5,00 (3H,m,0H), 5,69 (2H,bs,NH2), 6,63 (2H,bs, NH2), 7,22 (1H,S,H2)
Referanseeksempel 18'
Syntese av 1- f( IR. 2S. 3R. 4R)- 4- hvdroksymetvl- 2. 3-( dlmetyl-metylen) dioksy- cyklopentan- l- yll- r4- karbamoyl- 5-( N- benzoyl- S-metylisotlo- karbamoyl ) aminolmidazol]
Forbindelsen (300 mg, 1 mmol) i referanseeksempel 17-1 ble suspendert i 18 ml aceton. Til suspensjonen ble det dråpevis under oppvarming ved tilbakeløp tilsatt 5 ml acetonoppløsning inneholdende 150 pl benzoylisotiocyanat i løpet av 10 min. Tilbakeløpskokinggen ble foretatt i ytterligere 1 time. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble oppløst i 5 ml CHCl3-aceton (1:1, v/v). Opp-løsningen ble tilsatt dråpevis under omrøring til 100 ml n-heksan. Resulterende bunnfall ble oppsamlet ved sentrifugeseparering, og deretter tørket til dannelse av en blekgul pulverformig forbindelse. Denne forbindelsen ble oppløst i 10 ml 0,2 N natriumhydroksyd. Til oppløsningen ble det tilsatt 110 pl dimetylsulfat, og blandingen ble omrørt i 1,5 timer. Til blandingen ble det under Isavkjøling tilsatt flere dråper eddiksyre (pH 6-7). Resulterende uoppløselig materiale ble ekstrahert med CHCI3(10 ml x 2), og ekstraktet ble vasket med vann (20 ml x 3), tørket (vannfrltt natriumsulfat), og renset ved hjelp av en silisiumdioksydgel-kromatografi (11 g, oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH = 100/1 til 40/1) til dannelse av en fargeløs, glassaktig substans, som ble oppløst i dlklormetan. Oppløsningen ble tilsatt under omrøring til 100 ml n-heksan, og deretter ble de resulterende bunnfall oppsamlet ved sentrifugeseparering og tørket til dannelse av 320 mg av en hvit pulverformig forbindelse.
Elementanalyse C2-2H27N5°5S1' 0 • 5H2°'
(molekylvekt 482,561) -
Beregnet: C: 54,76; H: 5,85; N: 14,51
Funnet: C: 54,75; H: 5,40; N: 14,35 xmaks (nm): (EtOH); 239, 321 (sh ), (H<+>); 247, 305 (sh),
(OH-); 264 (sh)
NMR: (100 MHz, CDC13) S ppm: 1,30 (3H,s,CH3), 1,54 (3H,
s, CH3), 2,0-2,52 (3H,m,H4',H5'), 2,58 (3H,s,S-CH3), 3,75 (2H,d,H6'), 4,48-4,96 (3H,m, E1',H2',H3'), 5,85 (lH,hs,NH), 7,58 (lH.s.NH), 7,26-7,54 (4H,m), .7,80-7,94 (2H,m)
Referanseeksempel l- 9^x
Syntese av \( IR. 2S. 3R. 4R)- 4- hydroksvmetyl- 2. 3-( dimetyl-metylen) dloksy- cyklopentan- 1- yl] guanin
Forbindelsen (820 mg, 1,75 mmol) oppnådd i referanseeksempel 118 ble tilsatt til 14 ml 6 N natriumhydroksyd. Blandingen ble hurtig oppvarmet for oppløsning under omrøring. Oppvar-mingen under tilbakeløp ble fortsatt i 1 time. Den resulterende oppløsning ble nøytralisert med 1 N saltsyre under is-avkjøling fulgt av grov rensing ved hjelp av en C-^g silisiumdioksydgel-kromatografi (10 g, oppløsningsmiddel:vann og 20% aceton-vann). Den vandige oppløsningen ble vasket med CHC13, konsentrert under redusert trykk og krystallisert fra vann til dannelse av 410 mg av produktet, smp. 287-288°C.
Elementanalyse (%) C14H1g<N>504.0,80H20
(molekylvekt 335,747 )
Beregnet: C: 50,08; H: 6,18; N: 20,86
Funnet: C: 50,28; H: 5,89; N: 20,86
<x>maks (nm): (H20); 254, 274 (sh) , (H<+>); 256,-281, (0H~); 258
(sh), 270
NMR: (100 MHz, DMS.0-d6+ D20) S ppm: 1,26 ( 3H , s , CH33-, 1,51 (3H,s,CH3), 1,84-2,40 (3H,m,H4',H5' ) , 3,53 (2H,d,H6'), 4,46-5,04 (3H,m, E1' ,H2' ,H3' ) , 7,86 (lH,s,H8); (100 MHz, DMSO-d6) S ppm: 3,31 (1H,bs,OH), 6,63 (2H,s,NH2), 10,85 (lH,bs,NH)
Referanseeksempel 20
Syntese av 9- f( IR. 2S. 3R. 4R )- 4- hydroksymetyl- 2, 3- dihydroksyl-cyklopentan- 1- yllguanin
Forbindelsen oppnådd 1 referanseeksempel 19 (150 mg, 0,46 mmol) ble oppløst i 20 ml 0,05 N-HC1, og oppløsningen ble oppvarmet ved 70°C i 20 minutter.
Reaksjonsoppløsningen ble nøytralisert med 1 N-NaOH under isavkjøling til dannelse av krystaller (91 mg) av den ønskede forbindelse, smp. 268-270°C (dekomp.).
[a]§5 31,4° (c = 0,67, DMF)
Elementanalyse (%) cll<H>15N5°4•<0>»7H20
(molekylvekt 293,882)
Beregnet: C: 44,96; H: 5,62; N: 23,83
Funnet: C: 45,19; H: 5,95; N: 23,65
Referanseeksempel 21
Syntese av 9- f( lR. 3S. 4R)- 4- hvdroksymetyl- 3- hydroksylcyklo-pentan- l- yllhypoksantin
I 200 ml toluen ble det oppløst 12,37 g av 9-[(lR,3S,4R)-4-metyl-3 , 6-(tetraisopropyldiisoksanyl )dioksy-cyklopentan-l-yl]hypoksantin. Til oppløsningen ble det tilsatt 10 g tetrabutylammoniumfluorid, og blandingen ble omrørt ved 75°C i 2 timer.
Reaksjonsoppløsningen ble konsentrert til tørrhet, og konsentratet ble oppløst i vann. Oppløsningen fikk adsorberes på en kolonne av aktivert trekull (30 g). Substansen eluert med 1 1 av 50% etanolisk vann ble omkrystallisert fra etanol inneholdende eter til dannelse av 2,6 g av den ønskede forbindelse som krystaller, smp. 170°C.
Elementanalyse (%) C11H14<N>4°3-<H>2°
Beregnet: C: 49,25; H: 6,01; N: 20,88
Funnet: C: 49,08; H: 5,86; N: 20,81
Forsøkseksempel 1
Inhiberende effekt av antivirale forbindelser mot Herpes Simplex virus Type 1.HF stamme
Vero-celler ble Infisert med 100 TCID50 (50% vevkultur-infiserte doser) av virus og dyrket med forskjellige konsentrasjoner av forbindelsene. Antiviral aktivitet (ID50, 50% Inhiberende dose) ble observert 3 dager etter Infeksjon, da kontrollkulturen uten noe legemiddel viste 100% cytopato gene effekter. Cytotoksisitet ble observert med den ikke-infiserte kontrollkulturen på samme tid.<a>) Den konsentrasjon som skal til for å redusere den virale cytopatogene effekt med 50%. b) Den minimale konsentrasjon av forbindelser som skal til for å bevirke et synlig sammenbrudd av normal
cellemorfologi.

Claims (13)

1. Forbindelse, karakterisert ved formelen:
hvor Y betegner en purinbaserest eller 5-amino-4-karbamoyl-imidazol-l-yl; X betegner hydrogen eller en eventuelt beskyttet hydroksylgruppe, forutsatt at når Y er adenin-9-yl, så er X er hydrogen; og R2 uavhengig betegner hydrogen eller en gruppe representert ved formelen:
hvor n er et helt tall fra 1 til 3, forutsatt at R^ og R2 ikke begge er hydrogen, hvor R]^ og R2 kan kombinere til dannelse-av en gruppe med formelen:
og hvor R3 betegner hydrogen eller hydrokarbonrest med 1-14 karbonatomer, og når to eller flere R3~grupper _forekommer, kan de være forskjellige" fra hverandre, og salter derav.
2. Forbindelse ifølge krav- 1, karakterisert ved at Y er en purinbaserest som inneholdes i en naturlig forekommende nukleinsyre som en bestanddelT
3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at at pur inbaseresten er adenin-9-yl. hypoksantin-9-yl, guanin-9-yl, xantin-9-yl eller 2,6-diaminopurin-9-yl.
4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at er en gruppe representert ved formel (A), og R2 er hydrogen.
5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at er hydrogen, og R2 er en gruppe representert ved formelen (A).
6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R-^ og R2 kombinert danner en gruppe representert ved formel (B).
7. Forbindelse ifølge krav 1, karakte ra-sert ved at ni gruppen representert ved formel (A) e r 1.
8. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen:
hvor Y betegner en purinbaserest eller 5-amino-4-karbamoyl-imidazol-l-yl; X betegner hydrogen eller en eventuelt beskyttet hydroksylgruppe forutsatt at når Y er adenin-9-yl, så er X hydrogen; R^ og R2 uavhengig betegner hydrogen eller en gruppe representert ved formelen:
hvor n er et helt tall fra 1 til 3, forutsatt at R^ og Rg ikke begge er hydrogen, hvor R^ og Rg kan kombinere til dannelse av en gruppe med formelen:
og hvor R3 betegner hydrogen eller en hydrokarbonrest med 1-14 karbonatomer, og når to eller flere R3~ grupper forekommer, kan de være forskjellige fra hverandre, eller salter derav, karakterisert ved at man underkaster en forbindelse representert ved formelen:
hvor Y og X har de ovenfor angitte betydninger for fosforylering og hydrolyse.
9. Fremgangsmåte .ifølge krav 8, karakterisert ved at en forbindelse med formel (I) hvor R1 har en gruppe representert ved formel (A), og Rg er hydrogen, fremstilles ved beskyttelse av hydroksylgruppen ved 6-stillingen i utgangsforbindelsen, hvoretter fosforylerIngen foretas med et fosforyleringsmiddel 1 en mengde fra ca. 2~, 5 til 10 ganger den teoretiske mengde i antall mol ved 10-30°C,og hydrolyse i isvann.
10. Fremgangsmåte Ifølge krav 8, karakterisert ved at en forbindelse med formel (I) hvor Rg har en gruppe representert ved formel (A), og R^ er hydrogen, fremstilles ved å beskytte eller uten å beskytte hydroksylgruppen ved 3'-stillingen i utgangsforbindelsen, hvoretter fosforyleringen foretas med et fosforyleringsmiddel i en mengde fra ca. 1,2 til 1,5 ganger den teoretiske mengde i antall mol ved fra -40 til 10"oC, og hydrolyse i isvann.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at forbindelsen med formel (I) hvor R^ og Rg kombinert danner en gruppe med formel (B), fremstilles ved å underkaste en forbindelse med formel (I) hvor R^ har en gruppe representert ved formel (A), og R er hydrogen, eller Rg har en gruppe representert ved formel (A), og R^ er hydrogen, for rlngslutning.
12. Antivirusmiddel, karakterisert ved at det inneholder en effektiv virucid mengde av en forbindelse representert ved formelen:
hvor Y betegner en purinbaserest eller 5-amino-4-karbamoyl-imidazol-l-yl; X betegner hydrogen eller hydroksylgruppe forutsatt at når Y er adenin-9-yl, så er X hydrogen; Ri og Rg uavhengig betegner hydrogen eller en gruppe representert ved formelen:
hvor n er et helt tall fra 1 til 3, forutsatt at R^ og Rg ikke begge er hydrogen, hvor R^ og Rg kan kombinere til dannelse av en gruppe med formelen:
og hvor R3 betegner hydrogen eller en hydrokarbonrest med 1-14 karbonatomer, og når to eller flere R3~ grupper forekommer, kan de være forskjellige fra hverandre, og salter derav, og en farmakologisk akseptabel bærer.
13. Fremgangsmåte for fremstilling av et antiviralt preparat, karakterisert ved at man deri innbefatter en effektiv mengde av en forbindelse representert ved formelen:
hvor Y betegner en purinbaserest eller 5-amino-4-karbamoyl-imldazol-l-yl; X betegner hydrogen eller hydroksylgruppe, forutsatt at når Y er adenin-9-yl, så er X hydrogen; R-^ og Rg hver betegner hydrogen eller en gruppe representert ved formelen:
hvor n betegner et helt tall fra 1 til 3, forutsatt at R^ og Rg ikke begge er hydrogen, hvor Rx og Rg kan kombinere til dannelse av en gruppe med formelen:
hvor R3 betegner hydrogen eller en hydrokarbonrest med 1-14 karbonatomer, og når to eller flere P^ -grupper forekommer, kan de være forskjellige fra hverandre, og salter derav.
NO880606A 1987-02-12 1988-02-11 Nukleotidanaloger og fremgangsmaate for deres fremstilling. NO880606L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
JP3000187 1987-02-12
JP33156787 1987-12-25

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO880606D0 NO880606D0 (no) 1988-02-11
NO880606L true NO880606L (no) 1988-08-15

Family

ID=26368254

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO880606A NO880606L (no) 1987-02-12 1988-02-11 Nukleotidanaloger og fremgangsmaate for deres fremstilling.

Country Status (10)

Country Link
EP (1) EP0278501A3 (no)
CN (1) CN88100826A (no)
AU (1) AU1164588A (no)
CS (1) CS270235B2 (no)
DK (1) DK64688A (no)
HU (1) HUT48885A (no)
IN (1) IN166499B (no)
NO (1) NO880606L (no)
PL (1) PL270564A1 (no)
YU (1) YU28488A (no)

Families Citing this family (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB8813148D0 (en) * 1988-06-03 1988-07-06 Glaxo Group Ltd Chemical compounds
GB9204015D0 (en) 1992-02-25 1992-04-08 Wellcome Found Therapeutic nucleosides
EP0577558A2 (de) * 1992-07-01 1994-01-05 Ciba-Geigy Ag Carbocyclische Nukleoside mit bicyclischen Ringen, Oligonukleotide daraus, Verfahren zu deren Herstellung, deren Verwendung und Zwischenproduckte
US5874578A (en) * 1992-07-13 1999-02-23 Bristol-Myers Squibb Process for preparing guanine-containing antiviral agents and purinyl salts useful in such process
CN102603652A (zh) * 2011-12-27 2012-07-25 河南师范大学 5-甲酰基嘧啶碳环核苷及制备方法
CN104211748B (zh) * 2013-11-15 2017-05-31 南京济群医药科技股份有限公司 6‑羟基双脱氧鸟嘌呤核苷磷酸酯制备和用途
CN104558080A (zh) * 2015-02-03 2015-04-29 西安新通药物研究有限公司 环状磷酸酯合成的新方法

Family Cites Families (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS5040590A (no) * 1973-07-30 1975-04-14
US4383114A (en) * 1977-02-09 1983-05-10 Regents Of The University Of Minnesota Adenosine deaminase resistant antiviral purine arabinonucleosides

Also Published As

Publication number Publication date
CN88100826A (zh) 1988-09-14
DK64688D0 (da) 1988-02-09
CS89588A2 (en) 1989-10-13
HUT48885A (en) 1989-07-28
DK64688A (da) 1988-08-13
IN166499B (no) 1990-05-19
CS270235B2 (en) 1990-06-13
YU28488A (en) 1989-10-31
AU1164588A (en) 1988-08-18
EP0278501A2 (en) 1988-08-17
EP0278501A3 (en) 1991-01-02
NO880606D0 (no) 1988-02-11
PL270564A1 (en) 1988-12-08

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP0322384B1 (en) Nucleosides for use in therapy
AU596400B2 (en) Carbocyclic purine nucleosides, their production and use
US7582748B2 (en) Methods of manufacture of 2′-deoxy-β-L-nucleosides
CA1295614C (en) 9-(phosphonylmethoxyalkyl)adenines, the method of preparation and utilization thereof
DE69634747T2 (de) Aryl-Ester Phosphoramidatderivate von 2&#39;,3&#39;-Didehydronukleoside
Tanaka et al. Synthesis and anti-HIV activity of 2-, 3-, and 4-substituted analogs of 1-[(2-hydroxyethoxy) methyl]-6-(phenylthio) thymine (HEPT)
CA2093020A1 (en) Nucleoside derivatives
EP0184365A2 (en) Improvements in the treatment of tumors in mammals
JPH08501071A (ja) １，５−アンヒドロヘキシトールヌクレオシド類似体および該類似体の医薬としての使用
EP0138656B1 (en) Cyclic pyrophosphates of purine and pyrimidine acyclonucleosides, their preparation and their application in anti-viral compositions
EP0702682A1 (en) Amino acid ester of nucleoside analogues
EP3684780B1 (en) Floxuridine synthesis
NO880606L (no) Nukleotidanaloger og fremgangsmaate for deres fremstilling.
WO2008024169A1 (en) Reactive pyrophosphoric and bisphosphonic acid derivatives and methods of their use
EP0219838A2 (en) Carbocyclic purine nucleosides, their production and use
Pankiewicz et al. Nucleosides. 146. 1-Methyl-5-(2-deoxy-2-fluoro-. beta.-D-arabinofuranosyl) uracil, the C-nucleoside isostere of the potent antiviral agent, 1-(2-deoxy-2-fluoro-. beta.-D-arabinofuranosyl) thymine (FMAU). Studies directed toward the synthesis of 2'-deoxy-2'-substituted arabino nucleosides. 6
US20050004357A1 (en) Industrially scalable nucleoside synthesis
EP0355899B1 (en) Nucleotide derivatives
JP3202234B2 (ja) ２−フルオルプリン誘導体の新規製法
EP3145939A1 (en) Phosphonate nucleosides useful in the treatment of viral diseases
US5179084A (en) Antiviral phosphoric acid esters of oxetanocins
JP2665527B2 (ja) ２’−デオキシ−２’−メチリデンピリミジンヌクレオチド化合物
JPH02188A (ja) ヌクレオチド類縁体およびその製造法，ならびに抗ウイルス剤
IE920106A1 (en) Process for the preparation of 3&#39;-fluoropyrimidine¹nucleosides
NO870541L (no) Karbocykliske purin-nukleosider og fremgangsmaate for deres fremstilling.