NO881989L - Fremgangsmaate for slakting av lungeaandende dyr med forutgaaende bedoevelsesprosess. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for slakting

av lungeåndende dyr ved forutgående bedøvelsesprosess før av-blødningsforløpet, særlig for slakting av svin, storfe, fjær-Icre og lignende, hvorved dyrene som er tilvendt et bestemt omgivelseslufttrykk, som atmosfæretrykket, forbigående utsettes for et luftundertrykk.

En slik fremgangsmåte er kjent fra US patentskrift

nr. 2 588 770, hvoretter slaktedyrene utsettes for et slikt forutbestemt luftundertrykk i et undertrykkammer at de enten bedøves eller avlives. I første tilfelle bringes lufttrykket ved en éntrinnsfremgangsmåte til en bestemt undertrykksverdi som dyret utsettes for så lenge at det når en søvntilstand eller en bevisstløshet. I det andre tilfelle, når altså av-livingen av dyret er tilsiktet, reduseres lufttrykket ytterligere i et andre fremgangsmåtetrinn, for å bevirke avliv-ingen gjennom vedvarende oxygenberøvelse. Etter nyere er-kjennelser behøver imidlertid ikke en avliving av vedkommende slaktedyr skje før avblødningsforløpet, dermed kan dyrets blodomløp ved det etterfølgende avblødningsforløp være aktivt delaktig.

Et annet problem er det å forminske en smerte- eller stressfase mest mulig hos slaktedyrene før eller under be-døvelsesprosessen. En slik fase, som skriver seg fra den naturlige forsvarsmekanisme i dyrekroppen, bevirker et sinns-bevegelsesstadium som går over i et krampestadium. Gjennom kramper i dyrekroppen skjer det stoffskiftereaksjoner som er ufordelaktig for kjøttkvaliteten, og det oppstår forstyrrel-ser ved det etterfølgende avblødningsforløp. Den kjente fremgangsmåte er riktignok avstengt fra unngåelse av fysiske innvirkninger hos slaktedyrene gjennom oxygenberøvelse, den tar likevel ikke hensyn til de fysiske og psykiske følger som er forbundet med en ukontrollert dekompresjon. På samme måte som ved de øvrige kjente bedøvelsesfremgangsmåter for slaktedyr, som likeså gjør krav på å virke på dyrekropper uten vesent-lige fysiske innvirkninger, kan den likeså være ufordelaktig. Det dreier seg her om bedøvelsen av slaktedyrene ved hjelp

av et elektrisk strømstøt eller under anvendelse av carbon-dioxydgass, også ved denne inntrer det av og til en ufordelaktig

smerte-, stress- og krampefase.

Videre har forsøk vist at en éntrinns tilveiebringelse av luftundertrykket for den tilsiktede bedøvelsesprosess hos slaktedyrene er ufordelaktig. I og for seg kan man forkorte bedøvelsesprosessen gjennom tilveiebringelse av et høyt luftundertrykk, ettersom oxygenberøvelsen dermed er mer virksom og dyrekroppens refleksløse tilstand nåes hurtigere. Ved dette underkastes slaktedyrets kropp imidlertid en svært hurtig avspenning, og den derav følgende svært hurtig fullbyrdede trykkutjevning i dyrekroppen innenfra og utover kan føre til oppriving av blodårer og vev, særlig i lungene. Følgelig kan man med en éntrinns lufttrykkreduksjon ikke tilveiebringe noe særlig høyt vakuum, hvorved hele bedøvelsesprosessen for-sinkes .

Oppfinnelsen har således det formål å forbedre fremgangsmåten som er nevnt i innledningen, idet det med under-trykkbedøvelsen hurtigst mulig oppnåes en krampefri, refleks-løs tilstand i den ennå levende dyrekropp.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte av slektdannende art', ved at luf tundertrykket i en innledende dekompresjonsfase i et første trinn reduseres til en mellomverdi og så reduseres i minst et ytterligere trinn til en sluttverdi og holdes på denne sluttverdi i en tilsluttet isokompresjonsfase, hvorved tidsrommet for det første trinn i dekompresjonsfasen tilpasses slik at slaktedyret ikke ut-viser noen bevissthetsreaksjoner men bare reflekser, og varigheten av isokompresjonsfasen tilpasses slik at det oppnåes en refleksløshet hos slaktedyret.

Den særlige fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ligger i at slaktedyret utsettes for en totrinns dekom-pres jonsf ase , hvorved det første trinn i dekompresjonsfasen bevirker en forsinkelse av pusterefleksen, mens undertrykk-sluttverdien ikke nåes øyeblikkelig, hvorved stressvirkning for slaktedyret kan unngåes i utstrakt grad. Det første trinn i det lavere luftundertrykk muliggjør en tilpassing av dyrekroppen for at særlig opprivninger av lunger ikke skal opptre. Under det første trinn av dekompresjonsfasen inntrer det i dyrekroppens ganglieceller en slik oxygenutarming at alle rede etter noen sekunder opptrer det ikke lengre bevissthetsreaksjoner. Når deretter luftundertrykket reduseres til sin sluttverdi i det andre trinn av dekompresjonsfasen i løpet av et tidsrom på likeså noen sekunder og deretter holdes i et bestemt tidsrom under isokompresjonsfasen, blokkeres oxy-gentransporten i dyrets blodomløp og det finner sted en slik oxygenforminskning i hjerne- og ryggmargcellene til dyret at refleksløsheten nåes allerede etter en forholdsmessig kort refleksfase hvorved nervebanene og særlig smertelednings-banene avbrytes. Dyrekroppen faller så i en sovende, krampefri tilstand. Det hele finner sted ved fortsatt regelmessige hjerteslag hos slaktedyret, slik at blodomløpet til dyret ennå er virkningsdyktig for det etterfølgende avblødnings-forløp. Under det andre trinn av dekompresjonsfasen kan den egentlige bedøvelsesprosess foregå hurtigere, mens man nå kan nå et nedre sluttrykk uten at det gir seg skadelige innvirkninger på dyrekroppen som følge av undertrykksutjevningen.

Forsøk i praksis på svin har gitt som resultat at man kommer ut med en varighet av det første trinn i dekompresjonsfasen på ca. 3 sekunder, hvorunder luftundertrykket reduseres til mellomverdien. Dette forholdsvis korte tidsrom er tilstrekkelig til forsinkelse i pusterefleksen og til til-pasning av dyrekroppen til undertrykket. Med utgangspunkt i et vanlig atmosfærisk omgivelseslufttrykk på 1030 mbar finner det under dette trinn av dekompresjonsfasen sted en reduk-sjon av lufttrykket på ca. 150 mbar. I det etterfølgende trinn av dekompresjonsfasen oppnåes det så over et tidsrom på 4 sekunder et luftundertrykk på 30 mbar som deretter opp-rettholdes i et tidsrom på ca. 30 sekunder under isokompresjonsfasen, noe som, som sagt, er virkningsfullt prøvd på svin. Med andre varmblodige, lungeåndende dyr vil man måtte stanse ved andre tidsrom og luftundertrykk ad empirisk vei. Avgjørende er det imidlertid alltid at det finner sted en forholdsvis brå lufttrykkreduksjon, idet imidlertid definerte tidsrom overholdes, for på den ene side å utelukke fysiske skader, som opprivninger av lungevev og kapillarårer, og på den andre side utelukke stress- samt smertefaser og deri-gjennom følgende krampetilstander i størst mulig utstrekning. Når disse forutsetninger er oppfylt, kan i tilslutning til isokompresjonsfasen hvorunder luftundertrykket holdes på sin sluttverdi over et bestemt tidsrom, lufttrykket støtvis bringes til utgangslufttrykket i den siste rekompresjons-fase, hvoretter slaktedyrene forblir så lenge i den sovende refleksløse tilstand som det er nødvendig for innledningen av det tilsluttede avblødningsforløp. Hjertevirksomheten til dyret og dermed blodomløpet forblir intakt under uforandrede betingelser, og er derfor aktivt delaktig ved avblødningen fra blodomløpet, så lenge som avblødningsforløpet fordrer.

Under den totrinns dekompresjonsfasen og rekompresjonsfasen underkastes kroppen til slaktedyret betydelige spenn-ingsutjevninger som bevirker trykkbølger, som nerve- og hjernecellene reagerer på, som kan være forbundet med en led-sagende bedøvelsesvirkning. Dette forutsetter at trykkreduksjonen under dekompresjonsfasen ikke skjer gradvis men i begge trinnene alltid bare i løpet av noen sekunder, og likeledes at trykkøkningen under rekompresjonsfasen bevirkes på en vidtgående støtvis måte.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for slakting av lungeåndende dyr med forutgående bedøvelsesprosess før avblødningsforløpet, særlig for slakting av svin, storfe, fjærkre og lignende, hvorved dyrene som er tilvendt et bestemt omgivelseslufttrykk, som atmosfæretrykket, forbigående utsettes for et luftundertrykk, karakterisert ved at luftundertrykket i en innledende dekompresjonsfase reduseres i et første trinn fore-løpig til en mellomverdi, reduseres så i minst ett ytterligere trinn til en sluttverdi og holdes på denne sluttverdi i en tilknyttet isokompresjonsfase, hvorved tidsrommet for det første trinn av dekompresjonsfasen tilpasses slik at slaktedyret ikke oppviser noen bevissthetsreaksjoner men bare reflekser, og varigheten av isokompresjonsfasen tilpasses slik at det oppnåes en refleksløshet hos slaktedyret.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkreduksjonen i de-kompres jonsf asen skjer fra omgivelseslufttrykk til mellomverdien for luftundertrykket i det første trinn, samt fra mellomverdien til sluttverdien for luftundertrykket i de ytterligere trinn, i løpet av noen sekunder.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at tidsrommet for det første trinn utgjør ca. 3 sekunder og varigheten av trykkreduksjonen inntil undertrykkverdien i det andre trinn nåes utgjør ca. 4 sekunder, idet varigheten av dekompresjonsfasen utgjør ca. 7 sekunder, for svin.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at sluttverdien for luftundertrykket holdes over et tidsrom på ca. 30 sekunder i isokompresjonsfasen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at lufttrykket i en de kompresjonsfase i tilknytning til isokompresjonsfasen bringes' i ett trinn til utgangslufttrykket.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at lufttrykket støtvis bringes til utgangslufttrykket i rekompresjonsfasen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at med utgangspunkt i et atmosfæretrykk på ca. 1030 mbar reduseres lufttrykket i det første trinn av dekompresjonsfasen til ca. 150 mbar og i det andre trinn til ca. 30 mbar.