NO883529L - Gyroskopanordning. - Google Patents

Description

Gyroskopanordning.

Foreliggende oppfinnelse angår en gyroskopanordning, særlig men ikke utelukkende beregnet til å utgjøre en energikilde. Nærmere bestemt angår den foreliggende oppfinnelse en gyroskopanordning som kan anvendes som en kraftkilde på land, til vanns eller i rommet. ,

Et gyroskop kan, i sitt videste aspekt, betraktes som en gjenstand som roterer om et fast punkt, og for praktiske an-vendelser består et gyroskop av et aksesymmetrisk, roterende element. Et vesentlig trekk ved et gyroskop er at vinkel-bevegelsesmengden og rotasjonsaksen beholder sine retninger så lenge ikke noen ytre kraft virker mot gyroskopet, og p.g.a. disse tendeser benyttes gyroskopet ofte som en bevegelsesstabilisator. For å øke rotasjons-bevegelsesmengden er gyroskopet generellt konstruert med sin masse så langt som mulig bort fra rotasjonsaksen. Dette kan enklest oppnås ved å benytte en skive med en fortykket kant.

Når gyroskopet presederer om sin akse lagres en betydelig energimengde i anordningen p.g.a. den roterende masse. Imidlertid er omdannelse av denne energi til nyttig arbeid dårlig dokumentert. Frigjørelse av denne energi langs presesjonen til rotasjonsaksen mens anordningen roterer vil bevirke en skyvekraft som kunne ha mange forskjellige an-vendelser .

Når vinkelhastigheten endrer retning, men er konstant i størrelse er vinkelakselerasjonen kjent som gyroskopisk akselerasjon, og kraftparet som frembringer denne akselerasjon er kjent som et gyroskopisk kraftpar. I det tilfellet at en skive roterer i et vertikaltplan rundt en horisontal akse med vinkelhastighet oJ, mens aksen samtidig beveger seg rundten presesjonsakse, dannes et gyroskopisk kraftpar som er vinkelrett på presesjonsplanet og rotasjonsplanet. Retningen til det gyroskopiske kraftpar avhenger av rotasjonsretningen til skiven og til presesjonsaksen.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en gyroskopanordning som er i stand til å utvikle en pulserende kraft.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til en gyroskopanordning som omfatter et par roterbare masser som er anordnet motstående til hverandre, midler for opplagring av massene som muliggjør at massene kan svinge om en svingeakse, idet svingeaksen ligger i et speilbildeplan som er rett mellom massene, en første drivanordning for å drive massene for å gi massene innbyrdes motsatte vinkel-bevegelsesmengder, hovedsakelig vinklerett på og rettet bort fra nevnte plan, en annen drivanordning for å drive anordningen for å rotere massene om en midtre akse i det nevnte plan og vinkelrett på svingeaksen, midler for periodisk å drive massene mot hverandre fra en forutbestemt stilling og å muliggjøre at massene kan returnere til den forutbestemte stilling for å frembringe en pulserende kraft i midlene for opplagring.

I henhold til et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det følgelig kommet frem til en gyroskopanordning som omfatter en første aksel innrettet til å roteres om en pre-sesjonakse, i det minste to andre aksler som generellt er anordnet vinkelrett på den første aksel og koblet til denne, idet hver annen aksel har en ende som bærer en roterbar masse, idet massene er anordnet hovedsakelig diametralt og er roterbare i forskjellige retninger rundt hver sin akse, drivmidler innrettet til å rotere i vinkelrett anordnede andre aksler og de roterbare masser når anordningen roterer rundt presesjonsaksen, midler for å understøtte massene, innkoblet mellom den første aksel og mellom hver av de vinkelrette aksler, for å understøtte hver masse under rotasjon av gyroskopanordningen rundt presesjonsaksen, midler for resiprokering av massene, innkoblet mellom den første aksel og midlene for uderstøttelse av massene, for å bevirke at massene resiprokerer ved rettlinjet bevegelse når massene roterer rundt presesjonsaksen, samt midler for aksial lagring anordnet på den første aksel ved en øvre ende av denne, for å overføre en kraft aksialt langs den første akse, idet arrangementet er slik at under bruk roteres gyroskopanordningen om presesjonsaksen og massene roteres om aksen til den tilhørende aksel og resiprokerer dessuten i en retning som er hovedsakelig vinkelrett på presesjonsaksen, og når rotasjonshastigheten når en forutbestemt verdi dannes en pulserende kraft som virker via midlene for understøttelse av massene, for å bevirke en oppoverrettet kraft mot den første aksel som overfører kraften oppover til aksiallagringen.

Foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives, utelukkende ved hjelp av eksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke: Fig. 1. viser i perspektiv en første foretrukket utførelse av en gyroskopanordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse . Fig. 2. viser i perspektiv, sett ovenfra, gyroskopanordningen i fig. 1.

Fig. 3. viser, sett fra siden, anordningen i fig. 1.

Fig. 4. viser, sett fra ende, anordningen i fig. 1.

Fig. 5. viser i perspektiv en drivkoblingsmekanisme i an-orningen i fig. 1. Fig. 6. viser, sett fra siden en annen foretrukket utførelse av en gyroskopanordning i henhold til foreliggende oppfinnelse .

Fig. 7. viser et snitt 6-6 i anordningen i fig. 6., og

Fig. 8. viser et snitt 8-8 i anordningen slik den er vist i fig. 7.

En gyroskopanordning 100, slik den er vist i fig. 1-4, omfatter et par motstående, identiske, roterbare skiver 102, to tilhørende armer 104 som benyttes for opplagring og under-støttelse av skivene 102 og midtre, roterbar aksel 106. Armene 104 er L-formet og har hver en basisdel 110 og en opp overragende søyledel 112. Ved toppen av hver søyledel 112 er det anordnet en blokk 114 for aksellagring, innrettet til an-bringelse av en roterbar aksel 116. Begge ender av de roterbare akseler 116 rager fra hver sin lagringsblokk 114, idet en ende er fastet til midten av en skive 102 og den annen ende er festet til en remskive 118.

Skivene 102 drives av remskivene 118 slik at skivene 102 gis en vinkel-bevegelsesmengde L langs rotasjonsaksen 120 til skivene 102 og rettet bort fra den midtre aksel 106. Remskivene 118 drives av en fleksibel rem 122, som igjen drives av et par koaksiale drivhjul 124. Aksen til drivhjulene 124 er vinkelrett på aksen 120 til de koaksiale remskiver 118. Drivhjulene 124 drives av en aksel 126 som er koblet til en drivmekanisme, beskrevet i det følgende under henvisning til f ig. 5 .

Armene 104 er svingbare om en svingeakse 130, ihvilken basis-delene er hengslet og forbundet med en koblingstapp 132. Stillingen til armene 104 styres av et leddarrangement 140, i fig. 1 og 2. Leddarrangementet 140 omfatter en plate 142 innrettet til rotasjon rundt aksen til den midtre aksel 106 i forhold til et eksenter 144. To leddarmer 146 og 148 er anordnet motsatt av hverandre og nær eksenteret 144. Hver leddarm 144 og 146 er festet til platen 142 ved en ende av denne, slik at denne ende bare er i stand til å svinge i et horisontalplan paralellt med planet til platen 142. En side-flate på hver leddarm 146 og 148 ligger mot eksenteret 144, slik at ved rotasjon av platen 142 i forhold til eksenteret 144 svinges de fire ender av leddarmene 146 og 148 i forhold til de fast ender p.g.a. virkningen til eksenteret 144. Armene 104 for skivene 102 omfatter et koblingsparti 150 festet til toppen av hver lagringsblokk 114, og koblings-partiet 150 er koblet til hver sin av de frie ender til leddarmene 146 og 148 ved hjelp av ledd 152 som muliggjør bevegelse.

Drivhjulene 124 drives av en første drivmekanisme 160, som vist i 105, som omfatter en remskive 162 som drives av en drivrem 164 og har en drivaksel 168 ragende ut. Drivakselen 168 er festet med kile i en sliss 170 i en aksel 172 som er koblet til akselen 126 til drivhjulene 124 ved hjelp av en lagermekanisme (ikke vist). Kilekoblingen av drivakselen 168 til den øvre akselen 172 muliggjør at gyroskopanordningen 100 kan beveges vertikalt i forhold til drivakselen 168 og rem-skiven 162. Den vertikale bevegelse av anordningen 100 fremmes også ved anordningen av en indre aksel 180 som rager inne i den midtre akse 106, slik at den midtre akse 106 og anordningen 100 er forskyvbare i forhold til den indre aksel 180. Den indre aksel 180 benyttes også for å drive anordningen 100, ved å rotere armene 104 og skivene 102 rundt aksen til den midtre aksel 106, for å bevirke et dreiemoment T, rettet oppover langs aksen til den indre aksel 180, mot skivene 102.

Skivene 102 er, som vist i fig. 4, slik konstruert at det meste av deres masse er konsentrert i kantene 190 til skivene 102. Denne konsentrasjon erøket ved anordningen av hull 192 i skivene 102, mellom deres rotasjonsakse 120 og kantene 190. Dette gir skivene 102 en større komponent av

vinkelbevegelsesmengde ved en gitt vinkelhastighet.

Anordningen 100 drives slik at det bevirkes en vinkel- bevegelsesmengde som nevnt ovenfor, for hver av skivene 102, og samtidig roteres anordningen 100 rundt den indre akse 180. Mens anordningen 100 roterer holdes eksenteret 144 fast av en sperremekanisme (ikke vis), slik at leddarrangementet 140 periodisk trekker skivene 102 inn mot hverandre.

Når skivene 102 roteres rundt aksen 120 sikrer dreiemomentet som påvirker den indre aksel 180 at et dreiemoment utøves mot skivene 102 som er vinkelrett på deres vinkel-bevegelsesmengde og er rettet oppover. Dette dreiemoment bevirker at et gyroskop-kraftpar utøves mot skivene 102 p.g.a. forholdet mellom dreiemoment og endring av vinkel-bevegelsesmengde, slik som angitt i likning 1 i det følgende.

Det dreiemoment som utøves bevirker at vinkel-bevegelsesmengden til skivene 102 endrer retning og beveger seg oppover, og bevirker med andre ord at skivene 102 beveger seg oppover. Skivene 102 påvirkes imidlertid også samtidig av en sentrifugalkraft, som virker til å bevege skivene 102 ned-over til en den stilling der deres akser er innrettet, slik som vist i fig. 3. Utnyttelsen av virkingen til både gyroskopiske kraftpar og sentrifugalkraften bevirker at anordningen 100 drives slik at vinkelen 200, slik som vist i fig. 3. Vinkelen 200 er vinkelen mellom planet 202, som inneholder svingeaksenen 130 og sentrum av en skive 102, og planet 204 som er vinkelrett på det opptredende dreiemoment. For at anordningen 100 skal virke effektivt bør skivene 102 være slik plassert at vinkelen 200 er større enn 45°. Når dette inntreffer og leddarrangementet 140, sammen med eksenteret 144, utnyttes for periodisk å skyve skivene 102 innover mot hverandre, vil sentrifugalkraften som påvirker skivene 102 bevirke at skivene 102 beveger seg bort fra hverandre når eksenteret 144 ikke virker til å bringe disse sammen. Eksenteret 144 og leddarrangementet 140 er slik utfomet at skivene 102, når de roterer rundt aksen til den midtre aksel 106, beveger seg mot og bort fra hverandre med forholdsvis høy frekvens. Skivene 102 beveger seg på denne måte slik at kompenenten av vinkel- bevegelsesmengde som er rettet hos den midtre akselen 106 minker ogøker. Vinkel-bevegelsesmengden til skivene 102 endres på en slik måte at det bevirkes en høyere grad av endring i en retning enn i den annen, for å bevirke et dreiemoment som bevirker en oppover rettet kraft i søyledelen 112 til armene 104 for skivene 102. Dette oppnås fortrinnsvis ved å bevege skivene 102 inn mot hverandre hurtigere enn den måte de stanser og beveger seg

bort fra hverandre under virkningen av sentrifugalkraften.

En alternativ metode innebærer at skive 102 beveges innover mot og bort fra den midtre aksel 106 med en hastighet mens den annen 102 beveges innover mot og bort fra den midtre aksel 106 med mindre hastighet. Den første oppnås ved bruk av et symmetrisk eksenter 144, og den annen oppnås ved bruk av et asymmetrisk eksenter 144.

De forskjellige hastigheter ved forandring av vinkel-bevegelsesmengde og de forskjellige retninger som endringene finner sted i medfører en pulserende kraft som opptrer i armene 104 og bevirker at anordningen 100 periodisk beveger seg opp og ned langs den indre aksel 180. Mens kraften er pulserende og gir anordningen 100 en vibrerende bevegelse i løpet av en tidsperiode, p.g.a. de forskjellige hastigheter for endringen av vinkel-bevegelsesmengde, dannnes en netto kraft oppover i armene 104 for skivene 102 som kan benyttes for nyttig arbeid.

En annen, foretrukket utførelse av en gyroskopanordning er vist i fig. 6-8, og er generellt gitt henvisningstallet 10. Anordningen 10 er innrettet til å roteres rundt en vertikal rotasjons- eller presesjonsakse 12, slik at gyroskopiske kraftpar bevirker en opppverrettet kraft mot aksiallageret 114, slik det skal beskrives nærmere i det følgende, som kan benyttes for å utføre arbeid.

Gyroskopanordningen 10 har en midtre aksel 16 som er koaksial med aksen 12 og som ved hjelp av en braket 18 og festetapper 19 er koblet med sin nedre ende til en forskyvbar enhet 20 med 2 aksler. Den forskyvbare enhet 20 er montert på en nedre opplagring 22 og er koblet til et girkass-drivarrangement, generellt antydet med henvisningstallet 24, som har tannhjul og en inngående drivaksel 26, til hvilken en drivkilde, som for oversiktens skyld ikke er vist, kan tilkobles. Hele anordningen 10 kan roteres rundt presesjonsaksen ved hjelp av girkasse-drivanordningen 24.

Den øvre enden til akselen 16 er koblet til et konisk tannhjul 29 som er vist med stiplede linjer inne i en girkasse 28. Inne i akselen 16 er en gyroskopisk drivaksel 30, vist med stiplede linjer, som og så drives av girkasse-drivanordningen 24 og som ender i tannhjulet 32. Koblet til tannhjulet 29 er tannhjul 34,36 som er innrettet til å roteres i motsatte retninger. Koblet til tannhjulet 34 er en aksel 38 som via -universalledd 40 og et lagerhus 41 er forbundet med et gyroskop 42 i form av en planskive med fire hull 44 som er jevnt fordelt rundt omkretsen, slik det best fremgår av fig. 2. Kanten 46 til skiven er fortykket for å øke rotasjons-bevegelsesmengde, slik som nevnt tidligere. Tannhjulet 36 er via en aksel 48, universalledd 50 og et lagerhus 52 koblet til et gyroskop 54 som er identisk med de ovenfor beskrevne komponenter.

Hvert lagerhus 41,52 er ved hjelp av regulerbare ledd 56,57 som gir fri bevegelse koblet til tverrstykker 58,59 som er montert på toppen av doble braketter 60,62. Ved bunnen av hver braket 60,62 er anordnet innbyrdes adskilte føringer 64a,b,66,a,b som muliggjør at brakettene kan forskyves på to styringer 20, slik det skal beskrives. Leddene 56,57 har regulerbar, innebygget frigang for å muliggjøre at gyroskopene 42,54 kan beveges mot den midtre aksen 12 når anordningen roterer. Hvert lagerhus 41,50 er også koblet til et gyroskop som inneholder 1agerbærearmer 68,70, hvilke via hengselledd 72,74 er forbundet med hver sin lagerbærearm 60,62 i nærheten av de ytterste føringer 64b,66b. Styringen 20 ender i stoppeplater 75 for å hindre at brakettene kan forlate styringen. Lagerbærearmene 60,62 kan således svinge i forhold til leddene 72,74, slik at lagerhusene 51,52 og således gyroene 42,54 kan bevege seg i forhold til sperre-leddene 56,57.

På toppen av enheten ender akselen 79 i et øvre bærelager 80, som sammen med lageret 22 muliggjør at enheten 10 kan rotere rundt akselen 12. Enheten kan befinne seg i et hus 72 som er delvis vist, og som naturligvis kan kobles til drivenheten og den innretning som det skal utøves arbeid på.

Anordnet under styringen 20 er et par motsatt rettede eksentere 82,84 som er montert etter hverandre på akselen 16. Eksenterene har en holdehylse 86 festet med bolter samt for-bindelsesstenger 88,90 som er forbundet med brakettene 60,62 via koblingstappen 92,94. Det vil forstås at når akselen 16 roterer overfører hylsen 86 og eksentrene 82,84 den roterende bevegelse til rettlinjet bevegelse, hvilket bevirker at brakettene 60,62 resiprokerer på styringen 20 i motsatte retninger og i den samme lengde.

Gyroskopanordningen 10 virker på følgende måte:

Drivkraft til girkassen 24 bevirker at hele enheten roterer, hensiktsmessig i retning mot urviserne vist med pilen i fig.

1. Samtidig tilføres drivkraft gjennom akslene 30,48 og leddene 40,50 til gyroskopene 42,54 som derved roterer i

motsatte retninger rundt den horisontale akse 51. Når enheten roterer bevirker dessuten eksentrene 82,84 at braketten 60,62 og således gyroskopene beveges resiprokerende langs styringen 20 i motsatte retninger. Dvs. at gyroskopene beveges mot og

fra hverandre i fase en gang pr. omdreining, og dette kan betraktes som pulserende bevegelse. Leddene 56,57 som muliggjør fri bevegelse samt armene 60,62 støtter til å begynne med gyroskopene 42,59 inntil presesjonen eller rotasjonshastigheten er slik at sentrifugalkraften er tilstrekkelig stor til å bære vekten av gyroskopene. Ettersom rotasjonshastighetenøker og hastigheten til den gyroskopiske rotasjonøker dannes et gyroskopisk kraftpar vist med pilene Gc for hvert gyroskop, hvilke ved en bestemt hastighetøker eller bevirker at gyroskopene svinger oppover for å drives langs nye akser 96,98 vist med strekpunktlinjer. Denne bevegelse muliggjøres p. g. a. leddene 56,57 som muliggjør bevegelse og p. g. a. svingeforbindelsen 72,74. Dette, i kombinasjon med den pulserende bevegelse til gyroene 52,54, bevirker en netto overføring av energi fra gyroene som bevirker en pulserende,

oppoverrettet kraft som virker i hvert ledd 72,74 som via styringen 20 er koblet til akselen 16, og gjennom girkassen 28 og aksen 79 til den nedre trykkplaten 15 til aksiallageret 14. Når pulseringsfrekvensen blir høy nok opptrer netto-kraften hovedsakelig kontinuerlig og uten pulsering. Skyvekraften overføres gjennom aksiallageret til et sted for utførelse av arbeid, f. eks drift av et kjøretøy. Reaksjons-kraften mot skyvekraften dannes naturligvis ved drift av kjøretøyet.

Forskjellige modifikasjoner kan gjøres ved de ovenfor beskrevne anordninger uten å avvike fra omfanget av oppfinnelsen. F. eks kan massene være noe annet enn roterbare skiver, og det kan finnes to eller flere skiver. Fortrinnsvis er det et like antall slike skiver, og det kan være anordnet to eller flere aksler. Skivene kan også roteres i den motsatte retning, eller enheten kan drives for presesjon i den motsatte retning.

Anordningen finner anvendelse på mange områder, slik som i heveinnretninger. Det vil forstås at oppfinnelsen kan

anvendes på land, i eller under vann og i rommet. Den antas å være særlig fordelaktig i rommet, der gravitasjonskreftene og friksjonen er minimal. Oppfinnelsen kan også finne anvendelse for å frembringe en styrt kraft som er proporsjonal med rotasjonshastigheten.

Fordeler ved oppfinnelsen er at det frembringes en styrt skyvekraft ved bruk av et gyroskop som kan benyttes for mange forskjellige arbeidsanvendelser. Anordningen krever ingen særskilte komponenter eller materialer, og den kan enkelt konstrueres for å drives av forskjellige drivkilder, f. eks en elektromotor, en forbrenningsmotor eller en gassturbin.

P. g. a. at skyvekraften dannes av gyroskoper antas anordningen å være stabil f. eks i den innretning som tilføres arbeid.

Claims (20)

1. Gyroskopanordning (100) som omfatter et par roterbare masser (102) anordnet motsatt av hverandre, midler (104) for opplagring av massene (102), 'hvilket muliggjør at massene (102) kan svinge om en svingeakse (130), idet svingeaksen

(130) ligger i et speilbildeplan som er midt mellom massene (102), en første drivanordning (116,118,122,124,126) for å drive massene (102) for å gi massene (102) motsatte vinkel-bevegelsesmengder, hovedsakelig vinkelrett på og rettet bort fra planet, en annen drivanordning (180) for å drive anordningen (100) for å rotere massene (102) rundt en midtre akse som er i det nevnte plan og vinkelrett på svingeaksen (130), midler (140,144,150) for periodisk og drive massene (102) mot hverandre fra en forutbestemt stilling og om muliggjøre massene (102) kan returnere til den forutbestemte stilling for å danne en pulserende kraft i midlene (104) for opplagring .

2. Anordning (100) som angitt i krav 1, idet massene (102) bringes mot hverandre med en hastighet som er større enn hastigheten med hvilken de returnerer til den forutbestemte stilling.

3. Anordning (100) som angitt i krav 1, idet en masse (102) beveges mellom den forutbestemte stilling og en stilling der massene (102) er nær hverandre, mens den annen masse (102) utsettes for en lignende bevegelse med mindre hastighet.

4. Anordning (100) som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, idet en masse (102) hovedsakelig er i den forutbestemte stilling når et første plan (202) som inneholder svingeaksen (130) og midten til massen (102) danner en vinkel som er større enn 45° med et annet plan (204) vinkelrett på speilbildeplanet.

5. Anordningen (100) som angitt i krav 4, idet vinkelen er . „ o omtrent 48 .

6. Anordning (100) som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, idet massene (102) er roterbare skiver (102) som hver har en masse som er konsentrert i kanten (140) til hver skive (102 ) .

7. Anordning (100) som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, midlene (104) for opplagring omfatter to armer (104) som med en ende er svingekoblet ved hjelp av en tapp (132) i svingeaksen (130) og har midler (114) for an-bringelse av roterbare akseler (116) på den annen, frie ende, idet de roterbare aklser (116) er festet til midten av hver sin roterbare masse (102).

8. Anordning (100) som angitt i krav 7, idet armene (104) er hovedsakelig L-forrnet og omfatter en basisdel (110) en oppoverragende søyle (112) og en 1agringsblokk (114) anordnet på toppen av sø ylen (112) og innrettet til å inneholde an av de roterbare aksler (116).

9. Anordning (100) som angitt i krav 7 eller 8, idet den pulserende kraft dannes i armene (104) og er hovedsakelig vinkelrett på rotasjonsaksen til de roterbare aksler.

10. Anordning (100) som angitt i hvilket som helst av kravene 7-9, idet den første drivanordning (116,118,122,124, 126) omfatter de roterbare aksler (116) og en remskivemeka-nisme som driver de roterbare akseler (116) og i sin tur drives av en drivaksel (126) drevet av en nedre midtre aksel (172) som er sentrert i den midtre aksel.

11. Anordning (100) som angitt i hvilket som helst av kravene 7-10, idet den annen drivanordning omfatter en indre aksel (180) anordnet inne i en midtre aksel (106) som er sentrert i den midtre akse og som er koblet til anordningen (100) for å rotere massene (102) rundt den midtre akse.

12. Anordning som angitt ihvilket som helst av kravene, idet drivmidlene omfatter et eksenter (144) om er sentrert i den midtre akse og festet i forhold til de roterbare masser (102) og armer (104) og et leddarrangement (140) koblet til den midtre aksel (106) og til de øvre ender av armene (104), idet leddarrangementet (140) kan aktiveres av ekssenteret når massene (102) roterer rundt den midtre akse, for periodisk å drive armene (104) mot hverandre.

13. Gyroskopanordning (10) som omfatter en første aksel (16) innrettet til å roteres om en presesjonsakse (12), i det minste to andre akser (38,48) anordnet generellt vinkelrett på den første aksel (16) og koblet til den første aksel (16), idet hver annen aksel (38,48) har en ende som holder en roterbarmasse (42,54), idet massene (42,54) er anordnet hovedsakelig diametralt og er roterbare i forskjellige retninger rundt aksen til en tilhø rende aksel, en drivanordning (24,28) innrettet til å rotere de vinkelrette, andre aksler (38,48) og de roterbare masser (42,54) når anordningen roterer rundt presesjonsaksen (12), midler (20,68,70,60,62) for å undrstøtte massene, innkoblet mellom den første aksel (16) og mellom hver vinkelrette aksel (38,48) for å under-støtte hver masse (42,54) under rotasjon av gyroskopanordningen (10) rundt presesjonsaksen (12) , midler for (82,84, 88,90) for å resiprokere massene, innkoblet mellom den første aksel (16) og midlene (20,68,70,60,62) for å understøtte massene, for å bevirke at massene (42,54) resiprokerer i rettlinjet bevegelse når massene (42,59) roterer rundt presesjonsaksen (12), og en aksiallageranordning (14) anordnet på den første aksel (16) ved en øvre ende av denne, foroverføring av skyvekraft aksialt langs presesjonsaksen (12), idet arrangementet er slik at under bruk roteres gyro-skopanordninger (10) rundt presesjonsaksen (12) og massene (42,54) roteres rundt aksen til hver sin aksel og resiprokeres dessuten i en retning hovedsakelig vinkelrett på presesjonsaksen (12), og når rotasjonshastigheten kommer til en forutbestemt verdi dannes en pulserende kraft som virker via midlene (20,68,70,60,62) for understøttelse av massene, for å danne en oppoverrettet iskyvekraft på den første aksel (16), som overfører den oppoverrettede skyvekraft til aksiallageranordningen (14).

14. Anordning (10) som angitt i krav 13, idet massene (42,54) er to diametralt motstående, roterbare skiver.

15. Anordning (10) som angitt i krav 14, idet de vinkelrette aksler (38,48) er anordnet for hver skive og hver vinkelrette aksel (38,48) er koblet til den første aksel (16) for å muliggjøre at hver vinkelrette aksel (38,48) kan svinge i forhold til den første aksel (16).

16. Anordning (10) som angitt i hvilket som helst av kravene 13-15, idet den første aksel (16) er et hult rør innrettet til å drives via en første tannhjulsanordning (24) anordnet ved den nedre ende av den første aksel (16).

17. Anordning (10) som angitt i krav 16, idet de vinkelrette aksler (38,48) og massene (42,54) drives via den første tann-in julsanordning (24) og av en annen aksel (30) inne i den første aksel (16) og via en annen tannhjulsanordning (28), for å overføre drivkraft til de vinkelrette aksler (38,48).

18. Anordning (10), idet midlene (68,70,60,62,20) for understøttelse av massene omfatter en styreskinne (20) som rager i rett vinkel fra den nedre ende av den første aksel (16), forskyvbare braketter (60,62) som er forskyvbart montert på styreskinnen (20), og bærearmer (68,70) for å holde de vinkelrette aksler (38,48) nær de roterbare masser (42,54), hvilke armer (68,70) er svingbart koblet ved den nedre ende av armene (68,70) til de forskyvbare braketter (60,70) og er koblet ved hjelp av ledd (56,57) til øvre tverrdeler (58,59) på de forskyvbare braketter (60,70).

19. Anordning (10) som angitt i krav 18, idet midlene (82,84,88,90) for resiprokering av massene er koblet mellom den første aksel (16) og hver, braket (60,72) slik at rota-sjonsbevegelse av akselen (16) er forbundet med rettlinjet bevegelse av brakettene (60,72) og således bevirker at massenen (42,54) resiprokerer i retning langs styreskinnen (20) når massene (42,54) roterer rundt presesjonsaksen (12).

20. Anordning (10) som angitt i krav 19, idet midlene for å bevirke resiprokerende bevegelse er et par motstående ekssentere (82,84) montert på den første aksel (16), og hver ekssenter-braket (82,84) har en forbindelsesstang (82,90) koblet til en brakett (60,72).