NO884025L - Lokkforsynt beholder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår lokkforsynte beholdere, og særlig, men ikke utelukkende, lokkforsynte beholdere for maling.

Maling er tradisjonelt blitt levert i metallbeholdere med metall-lokk som passer inn på innsiden av

beholdernes øvre ender. Metallbeholdere har imidlertid for-skjellige ulemper, og er spesielt utsatt for skade dersom de utsettes for støt, f.eks. ved at de slippes ned, under transport. Sådant støt kan også forårsake forskyvning av lokkene, og for å minimere faren for sådan forskyvning, er det nødvendig å sørge for klemmer eller innkapslinger (boxes) for å holde lokkene på plass. Slike klemmer (som fremstilles som separate komponenter) eller innkapslinger kompliserer uheldigvis pakkingsoperasjonen og innebærer vesentlige ekstra-omkostninger.

Fremstilling av beholderne av et plastmateriale i stedet for av metall gir mulighet for en vesentlig reduksjon av faren for støtskade. Ønskeligheten av å tilveiebringe midler for å minimere faren for forskyvning av lokkene ville imidlertid fremdeles eksistere, og den foreliggende oppfin-nelse forsøker å ta seg av dette ved tilveiebringelse av en piastbeholder som har en enkel og effektiv, lokkfastholdende anordning.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en lokkforsynt beholder som er fremstilt av plastmateriale og som omfatter et legeme med en øvre kant og et lokk med en flens for tettende inngrep innenfor kanten, hvilken beholder er kjennetegnet ved at lokket har en stegdel som bærer flensen som rager ned fra denne, og som også bærer et nedhengende skjørt for omgivelse av kantens utside, idet skjørtet har et antall innadrettede fremspring som hvert kan bringes i inngrep i låsende forbindelse i en utsparing på kantens utside, og at stegdelen har åpninger som svarer til fremspringene, slik at et verktøy kan innføres gjennom hver åpning for å frigjøre det tilsvarende fremspring fra utsparingen.

Hvilken som helst passende type av plastmateriale kan benyttes, men plastmaterialet bør være av en fjærende fleksibel natur. Plastmaterialet bør også være motstands dyktig mot materialer som skal lagres i beholderen. Dersom for eksempel beholderen er beregnet for emaljelakk, må plastmaterialet være motstandsdyktig mot løsningsmiddelet i malingen. For dette formål har man funnet at polyesterplast-materiale er særlig velegnet.

Beholderens kant eller rand kan være innad- eller utadragende, men har fortrinnsvis en innadrettet flens, og det er mot denne flens at lokkets stegbårne flens ligger an. Hele kantpartiet av beholderen kan være fremstilt som en separat del som da monteres på sikker måte (f.eks. ved sveising) til den øvre kant av beholderlegemet.

Det finnes fortrinnsvis minst tre innadrettede fremspring, og (selvsagt) et tilsvarende antall åpninger.

Ved hver åpning har skjørtet fortrinnsvis tynnere og derfor svakere partier (f.eks. tilveiebrakt ved hjelp av indre eller ytre spor) på hver side av hvert fremspring, slik at hevarmvirkning ved hjelp av det nevnte verktøy kan bringe skjørtet til å briste og få skjørtdelen mellom de tynnere partier (sammen med det tilhørende fremspring) til å bli adskilt fra lokket.

Fremspringene og kanten er fortrinnsvis formet slik at når lokket presses ned på beholderlegemet, rir fremspringene over en ribbe på utsiden av kanten før de går inn i utsparingen, men slik at fremspringene ikke kan ri over ribben i den motsatte retning.

Det vil derfor innses at beholderen har en løsbar, lokkfastholdende eller lokklåsende anordning nær utsiden og en tetningsanordning mellom lokket og kanten som ligger adskilt innover fra den lokkfastholdende anordning.

Beholderen kan ha hvilken som helst form og stør-relse, idet kantpartiet (dersom det er separat) og lokket da passer til denne. Generelt er det imidlertid mest bekvemt i like stor grad for malingsbeholdere - dersom det hele til slutt er sylindrisk, med lokket derfor ringformet og kanten ringformet.

Det etterfølgende er en beskrivelse, selv om det bare er som eksempel, av en utførelse av oppfinnelsen, idet det henvises til de ledsagende, skjematiske tegninger, der fig. 1 viser et snittriss gjennom en del av den øvre del av en beholder med et lokk som hviler på denne, men ikke i sin forseglede stilling, fig. 2 viser et liknende snittriss som fig. 1, men med lokket lukket til sin forseglede stilling, og fig. 3 viser et grunnriss, i mindre målestokk, av en del av toppen av lokket.

Den på tegningene viste beholder omfatter tre sprøytestøpte piastkomponenter, nemlig et beholderlegeme 10, en rand- eller kantdel 11 som er sveiset inn i toppen av beholderlegemet for å danne en del av dette, og et lokk 12 .

Legemet 10 har sylindrisk form, og kantdelen 11 er ringformet, idet den har en nedre flens 13 som er fast-sveiset inne i toppen av beholderen, en oppstående flens 14 og en innadragende flens 15.

Lokket 12 er sirkulært og har en ytre flens 16 som henger ned fra utsiden av et ringformet steg 17. En hellende innerflens 18 henger ned fra innsiden av steget 17. Fra bunnen av flensen 18 strekker en tetningsflens 19 seg nedover, og en sentral del 20 av lokket strekker seg radialt .innover. På tegningene er den sentrale del 20 vist med en kuppelformet eller hvelvet form, men den kan eventuelt ha en forskjellig form, og f.eks. kan den ha flat, skive-liknende form.

Slik det best fremgår i forbindelse med fig. 3, har den ytre flens 16 et antall (i praksis minst tre) indre fremspring 21 som er likt periferisk adskilt langs flensen 16. Hvert fremspring 21 har en øvre flate 22 som er anbrakt i et plan normalt på lokkets akse, og en hellende, nedre flate 23. Steget 17 har åpninger 24 i posisjoner som svarer til fremspringene 21. Hver åpning 24 strekker seg langs lokkets omkrets over og på hver side av dens tilhørende fremspring 21. Ved hver ende av hver åpning 24 er den ytre flens 16 svekket over hele sin dybde ved hjelp av et indre spor

25 (se fig. 3).

Kantflensen 14 har en utadragende, ringformet ribbe

26 med en hellende, øvre flate 27 og en nedre flate 28 som er anbrakt i et plan normalt på beholderens akse. I for bindelse med den øvre flate 29 og et ytre, ringformet fremspring 30 på kantdelen 11 avgrenser flaten 28 en ringformet utsparing eller fordypning 31 på utsiden av kantdelen.

Den innadragende flens 15 på kantdelen er nedadhel-lende langs størstedelen av sin bredde, men ender i et tetningsparti 32 som strekker seg først radialt og til slutt nedover.

Tetningsflensen 19 på lokket har et utadragende, ringformet fremspring 33 som ligger adskilt under flensen 18 og som sammen med flensen 18 avgrenser et ringformet spor 34 .

Den måte på hvilken lokket lukker beholderen, vil være åpenbar ut fra en sammenlikning av fig. 1 og 2. På fig. 1 ligger lokket ganske enkelt på toppen av kantdelen. For å lukke beholderen, presses lokket nedover til stillingen på fig. 2. På grunn av de sktråttstilte flater 23 og 27, og på grunn av plastmaterialets fjæring rir fremspringene 21 over ribben 26 når lokket presses ned, og fremspringene går inn i fordypningen 31. Flatene 22 og 28 hindrer da på sikker måte fjerning av lokket, bortsett fra slik som beskrevet i det følgende. På samme tid rir det ringformede fremspring 33 over tetningspartiet 32 som går inn i sporet 34 for å sørge for tettende inngrep mellom lokket og kantdelen.

For å fjerne lokket, innføres et verktøyy såsom en skrutrekker, i åpningene 24 og benyttes som en hevarm for å brekke av delene av flensen 16 mellom sporene 25. Disse deler tar med seg fremspringene 21, og den positivt låste forbindelse mellom lokket og kantdelen slutter å eksistere. Verktøyet innføres deretter gjennom én eller flere av åpningene 24 og mellom flensene 15 og 18, og benyttes som en hevarm for å bevege det ringformede fremspring 33 opp forbi tetningspartiet 32, når lokket er frigjort for å kunne fjernes. Lokket kan selvsagt settes på plass når tetningsarrangementet (men ikke låsearrangementet) skal være i funksjon.

Tilveiebringelsen av separate låse- og tetnings-arrangementer setter begge i stand til å tjene sine tilsiktede formål uten konflikt. Den beskrevne konstruksjon kan også dannes uten at det kreves spesielt kompliserte sprøyte-støpingsverktøy.

Selv om oppfinnelsen i det foregående er blitt beskrevet i forbindelse med beholdere for maling, er det selvsagt ingen grunn til at beholderne ifølge oppfinnelsen ikke kan benyttes for hvilke som helst andre materialer som trenger å lagres på sikker, men frigjørbar måte.

Claims (6)

1. Lokkforsynt beholder som er fremstilt av plastmateriale og som omfatter et legeme med en øvre kant og et lokk med en flens for tettende inngrep innenfor kanten, KARAKTERISERT VED at lokket har en stegdel som bærer flensen som rager ned fra denne, og som også bærer et nedhengende skjørt for omgivelse av kantens utside, idet skjørtet har et antall innadrettede fremspring som hvert kan bringes i inngrep i låsende forbindelse i en fordypning på kantens utside, og at stegdelen har åpninger som svarer til fremspringene, slik at et verktøy kan innføres gjennom hver åpning for å frigjøre det tilsvarende fremspring fra fordypningen.

2. Lokkforsynt beholder ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kanten har en innadrettet flens mot hvilken lokkets flens ligger an.

3. Lokkforsynt beholder ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at beholderen har et kantparti som er dannet som en separat del som er montert på beholderlegemets øvre kant.

4. Lokkforsynt beholder ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at det finnes minst tre av de nevnte, innadrettede fremspring, og et tilsvarende antall åpninger.

5. Lokkforsynt beholder ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at skjørtet ved hver åpning har tynnere og derfor svakere partier (f.eks. forsynt med indre spor) på hver side av hvert fremspring, slik at hevarmvirkning ved hjelp av det nevnte verktøy kan bringe skjørtet til å brekke og delen av skjørtet mellom de tynnere partier (sammen med det tilhørende fremspring) til å bli fraskilt fra lokket.

6. Lokkforsynt beholder ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at fremspringene og kanten er slik utformet at fremspringene, når lokket presses inn på beholderlegemet, rir over en ribbe på kantens utside før de går inn i den nevnte fordypning, men slik at fremspringene ikke kan ri over ribben i den motsatte retning.