NO892208L - Duk for papirmaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en duk for papirmaskin, som omfatter en vevnad som utgjøres av første varp- og vefttråder og en vevnad som utgjøres av andre varp- og vefttråder, idet varp- og vefttettheten for den vevnad som utgjøres av de første varp- og vefttråder er dobbel så stor som varp- og vefttettheten for den vevnad som utgjøres av de andre varp- og vefttråder, samt i varptrådens retning gående bindetråder, som er anordnet for å sammenbinde vevnaden slik at den vevnad som utgjøres av de første varp- og vefttråder danner dukens øvre flate og den vevnad som utgjøres av de andre varp- og vefttråder på motsvarende måte danner dukens nedre flate eller underside.

Slike duker er velkjente i treforedlingsindustrien, hvor de benyttes f.eks. som virer i papir- og cellulosemaskiner.

Som eksempel på kjente løsninger kan det vises til den i finsk patentsøknad 831267 beskrevne struktur. Ulempen med denne kjente struktur er at de samme varptråder benyttes både i den øvre sides og den nedre sides bindinger slik at et optimalt resultat ikke kan oppnås.

Som et annet eksempel kan det vises til strukten som er beskrevet i finsk patentsøknad 840736. Denne struktur dannes enten slik at skiktene alltid sammenbindes ved det nedre skikts varptråder eller at skiktene alltid sammenbindes ved det øvre skikts varptråder. En ulempe utgjøres av at det på virens papirside dannes lange trådløp ettersom det i varpretningen alltid finnes flere vefttråder, før varptråder på nytt kommer i den fase i hvilken observering blir innledet.

Sammenbindingen av to vevnader ved hjelp av tråder i varp-retning er også omtalt i finsk utlegningsskrift 70947. Denne kjente løsning leder imidlertid ikke til et tilstrekkelig godt sluttresultat i og med at det på virens papirside fremkommer store ujevnheter.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe en papirmaskinduk ved hjelp av hvilken ulempene ved teknikkens stand kan

elimineres.

Dette oppnås ved hjelp av en duk for papirmaskiner, som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at bindetrådene er anordnet til alltid å ligge i samme fase som varptrådene i den vevnad, inntil hvilken sammenbindingen foregår og at trådtettheten for bindetrådene et identisk med trådtettheten for den vevnad som utgjøres av de andre varp- og vefttråder.

En fordel med papirmaskinduken ifølge oppfinnelsen er at en umerket og slitasjebestandig vire fremkommer. Bindevefttråder blir unødvendige slik at ulempene med deres anvendelse helt er eliminert. Virens underside, dvs. slitesiden kan utføres slik at den har den best mulige slitestyrke. På den nedre side tilveiebringes gode høydeforskjeller mellom varptrådene og vefttrådene. Ovennevnte omstendighet beror på at trådene som sambinder vevnadene har bindende virkning på trådene.

Oppfinnelsen skal idet følgende beskrives ved hjelp av en fordelaktig utførelsesform som er fremstilt på tegningen, hvor: - fig. 1 viser en vevnad som utgjør en øvre flat av en papirmaskinduk, sett helt skjematisk i perspektiv

riss,

- fig. 2 viser en vevnad som utgjør en nedre flate av en papirmaskinduk sett skjematisk i perspektivriss, - fig. 3 viser en papirmaskinduk ifølge oppfinnelsen sett ovenfra i perspektivriss, - fig. 4 viser en papirmaskinduk ifølge fig. 3, sett nedenfra i et perspektivriss, og - fig. 5 viser en papirmaskinduk ifølge fig. 3 og 4 sett i vefttrådenes retning. Fig. 1 viser en vevnad 3 som utgjøres av første varp- og vefttråder 1, 2, hvilken vevnad utgjør den øvre flate av en duk ifølge oppfinnelsen for papirmaskiner. Fig. 2 viser en vevnad 6 som utgjøres av andre varp- og

vefttråder 4, 5, hvilken vevnad utgjør den nedre eller undre flate, dvs. sliteflaten for en duk ifølge oppfinnelsen, for bruk i papirmaskiner.

Begge de ovennevnte vevnader utformes til fullstendige vevnader. Fig. 1 og 2 beskriver vevnader 3 og 6 prinsippielt eller skjematisk og det er klart at vevnaden ikke nødvendigvis bør være nøyaktig som vist på figurene, men at også andre løsn-inger vil være mulig.

Vevnadene 3 og 6 ifølge oppfinnelsen er sambundet ved hjelp av bindetråder 7 som er parallelle med varptrådene 1, 4, slik at bindetrådene 7 alltid ligger i samme fase med den varptråd 1, 4 i vevnaden 3 eller 6, inntil hvilken sammenbindingen skjer. Ovennevnte omstendighet er tydeligst vist på figurene 3 til 5. Ved iaktagelse av fig. 3 og 4 kan det sees at bildene viser detaljene bare i dukens øvre flate (fig. 3) og den nedre flate (fig. 4). Bindetrådenes 7 trådløp vises f.eks. bare ved bindingspunktene. Vevnadsstrukturen i sin helhet er vist på fig. 5.

Som figurene viser er trådtettheten på bindetrådene 7 den samme som.tettheten på varptrådene 4 i vevnaden 6. Man har dessuten konstantert at det er fordelaktig å tilpasse bindetrådene 7 slik at de forflytter seg fra en vevnad til en annen så ofte som mulig. Likeledes er det fordelaktig at bindetrådene 7 er tynnere enn det øvrige varptrådene 1, 4.

I eksempelet på figurene består vevnaden 3 av en toskaftet binding. Bindetråden 7 som sammenbinder vevnadene 3 og 6 utgjør også en toskaftet binding, dersom strukturen betraktes i forhold til vevnaden 6. Også vevnaden 6 er en toskaftet struktur. Man burde dog merke seg at også forskjellig skaftede bindinger kan benyttes så lenge tettheten for den bindetråd som sammenbinder vevnadene er identisk med varptetteheten for den vevnad som utgjør den nedre flate.

Som figurene viser er strukturen slik at når bindetrådene 7 som sambinder vevnadene 3, 6 kommer til vevnadens 3 øvre flater, ligger varptråden 1 i den inntil bindetråden 7 liggende vevnad 3 i samme fase som ovennevnte bindetråd. Dette gjentas på virens slitesider slik det er vist på fig. 4. Bindetråden som sammenbinder vevnadene 3, 6 ligger således alltid i samme fase som varptråden i den vevnad inntil hvilken den sammenbindes i hvert enkelt tilfelle. En slik bindingsstruktur, som kan kalles balansert bindingsstruktur, hvor tettheten for den tråd som sammenbinder delene er identisk med trådtettheten for den ytre vevnad danner ikke en såkalt diagonalmarkering i viren og bindingspunktet blir heller ikke innfallende, i og med at bindetrådene 7 som sammenbinder vevnaden veves tilstrekkelig løst i strukturen. Ved vevning av strukturen ifølge oppfinnelsen er den fra en vevnad til en annen gående bindetråd minst 14% løsere enn vevnadens 3 varptråd 1 samt minst 9%

løsere enn vevnadens 6 varptråd 4. Det er dessuten fordelaktig at bindetråden 7 som sammenbinder vevnaden på slitesiden alltid ligger beskyttet av en inntilliggende tykkere varptråd 4, slik at bindetråden ikke utsettes for slitasje før i det trinn hvor viren som utslitt også av andre grunner bør fjernes fra papirmaskinen.

Som eksempel på mulige trådtykkelser kan følgende verdi nevnes:

Det ovenfor anførte utførelseseksempelet er på ingen måte beregnet på å begrense oppfinnelsen, men oppfinnelsen kan varieres helt fritt innenfor rammen av kravene. Det er således klart at bl.a. vevnaden ikke må være nøyaktig som vist på figurene, men at også andre løsninger er mulig. Tykkelsen på trådene, som benyttes ved oppfinnelsen begrenses heller ikke på noen måte. Trådtykkelsene kan således velges etter behov i hvert enkelt tilfelle.

Claims (3)

1. Papirmaskinduk, som omfatter en vevnad (3) som utgjøres av første varp- og veftråder (1, 2) og en vevnad (6) som utgjøres av andre varp- og vefttråder (4, 5,) hvor varp- og vefttettheten for den vevnad (3) som utgjøres av de første varp- og vefttråder (1, 2) er dobbel så stor som varp- og vefttettheten for den vevnad (6) som utgjøres av de andre varp- og vefttråd (4, 5), samt i varptrådenes (1, 4) retning forløpende bindetråder (7), som er anordnet for å sammenbinde vevnadene (3, 6) slik at den vevnad (3) som utgjøres av de første varp- og vefttråder (1, 2) danner dukens øvre flate og den vevnad (6) som utgjøres av de andre varp- og vefttråder (4, 5) på tilsvarende måte utgjør dukens nedre flate, karakterisert ved at bindetrådene (7) er anordnet til alltid å ligge i samme fase som varptrådene (1, 4) i den vevnad (3, 6) inntil hvilken sammenbindingen skjer og at trådtettheten for bindetrådene (7) er identisk med trådtettheten for den vevnad (6) som utgjøres av de andre varp- og vefttråder (4, 5).

2. Papirmaskinduk ifølge krav 1, karakterisert ved at bindetrådene (7) er anordnet for å forflytte seg fra en vevnad til en annen så ofte som mulig.

3. Papirmaskinduk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bindetrådene (7) er tynnere enn de øvrige varptråder (1, 4).