NO892812L - Innretning til telling av separate elementer som svever iet fluidmiljoe. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning til telling av adskilte elementer som svever i et fluid.

Telling av adskilte elementer som svever i et fluid, spesielt for eksempel meget store kolonier av fiskeyngel som kan omfatte flere millioner individer i et fiskeoppdrettsbasseng, har hittil bare kunnet utføres empirisk og basert på en meget approksimativ, statistisk beregning.

Selv om moderne beregningsmåter muliggjør stadige bedre beregningsnøyaktigheter, er en dataregistrering som tillater beregning av et tilsvarende antall separate elementer meget vanskelig og spesielt for adskilte elementer som utgjøres av levende organismer, som gir den koloni som skal telles et vedvarende preg av bevegelse, tillater den ikke telling med stor nøyaktighet.

Hensikten med oppfinnelsen er å eliminere de ovennevnte ulemper ved at det skaffes en innretning tii telling av adskilte elementer som svever i et fluid.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en innretning til telling av adskilte elementer som svever i et fluid, hvilken innretning lett kan innlemmes ved fiskeoppdrettsbanker eller-bassenger, i det tilfelle hvor de adskilte elementer er levende organismer, for eksempel fiskeyngel.

En annen hensikt med oppfinnelsen er sluttelig å skaffe en meget pålitelig innretning som bare krever små vedlikeholds-omkostninger.

Innretningen til telling av adskilte elementer som svever i et fluid ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den omfatter er en utjevningsbeholder for fluidet hvori de adskilte elementer svever, innretninger til frembringelse av en hvirvelstrøm i et parti av fluidet i utjevningsbeholderen, innretninger til dannelse av en fluidstrøm, som er forbundet med innretningene til frembringelse av en hvirvelstrøm, hvor innretningene til frembringelse av en hvirvelstrøm og innretningene til dannelse av en fluidstrøm tillater anordning av hvert element i en rekke av suksessive, enkeltstående elementer i fluidstrømmen med utgangspunkt i en koloni eller gruppe av hvilke som helst svevende elementer, og innretninger til telling av hvert element anordnet nær fluidstrømmen.

Innretningen til telling av adskilte elementer som svever i et fluid, ifølge oppfinnelsen, benyttes til telling av adskilte, ubevegelige eller langsomt bevegelige elementer som svever i et fluid, eller levende, bevegelige organismer, f.eks. fiskeyngel eller skalldyr.

Innretningen ifølge oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen som viser utførelseseksempler på innretningen i følge oppfinnelsen. Fig. 1 a viser et lengdesnitt gjennom innretningen ifølge oppfinnelsen til telling av adskilte elementer som svever i et fluid. Fig. 1 b er et grunnriss av innretningen ifølge oppfinnelsen, til telling av adskilte elementer som svever i et fluid. Fig. 1 c er et riss som skjematisk viser virkemåten av den f.eks. på figur la viste innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2a, 2b, 2c er riss som viser utsnitt av en ut-førelseform for en innretning til dannelse av en hvirvel-strøm i fluidet og til anvendelse i en innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 3a og 3b er riss som viser en innretning til telling av adskilte elementer som svever i et fluid, hvor innretningen nærmere bestemt er tilpasset fiskeoppdrett. Fig. 4 er et riss som skjematisk viser en innretning til

påvisning og telling av adskilte elementer Ed.

Fig. 5 er et riss som viser et utførelseseksempel på innretningen til påvisning og telling av adskilte elementer Ed. Fig. 6 er et riss av en foretrukket utførelsesform av en innretning til telling av adskilte elementer som svever i et fluid Mf, hvilken innretning nærmere bestemt er innrettet til telling av levende organismer f.eks. fiskeyngel. Fig. 7a viser et lengdesnitt gjennom et utførelses-eksempel på en innretning til en dannelse av en hvirvel-strøm, hvor partier er bortskåret.

Fig. 7b viser et skjema til forklaring av figur 7a.

Fig. 8 er et riss av en spesiell utførelsesform for en innretning til telling av fisk som er større enn noen centimeter.

Innretningen ifølge oppfinnelsen til telling av adskilte elementer som svever i et fluid, vil først bli beskrevet under henvisning til figurene la, lb, lc.

Ifølge figur la har innretningen i følge oppfinnelsen til telling av adskilte elementer Ed som svever i et fluid Mf, en utjevningsbeholder 1, som omfatter et forråd av fluid, hvori det befinner seg adskilte, svevende elementer Ed.

Som det likeledes er vist på figur la omfatter innretningen til telling av adskilte elementer Ed ifølge oppfinnelsen innretninger 2 til dannelse av en hvirvelstrøm i et parti av det fluid som er inneholdt i utjevningsbeholderen 1.

Innretningene 3 til dannelse av en fluidstrøm er forbundet med innretningene 2 til frembringelse av en hvirvelstrøm, idet innretningene til frembringelse av en hvirvelstrøm 2 og innretningene til dannelse av en fluidstrøm tillater anordning av hvert element Ed i en rekke av suksessive enkeltelementer i fluidstrømmen, med utgangspunkt i en søyle av vilkårlige, svevende elementer.

Det vil forstås at innretningen til tellingen av adskilte elementer Ed som svever i et fluid Mf ifølge oppfinnelsen er basert på prinsippet for Coriolis-akselerasjonen som også kalles komplementærakselerasjonen. I virkeligheten gir innflytelsen av jordens rotasjon seg til kjenne når et fluid strømmer gjennom en åpning med sirkulært tverrsnitt hvor det under hovedsaklig vanlige strømningsbetingelser er lett å fastslå at fluidet på høyde med den sirkulære kanalåpning begynner å strømme som en hvirvelstrøm.

De adskilte elementer Ed som svever i fluidet Mf blir således trukket med av virvelstrømmen og de adskilte elementer Ed blir beveget med konstant akselerasjon og skiller seg fra hverandre før de kommer inn i fluidstrømmen.

Innretningene 4 til telling av hvert adskilt element Ed er anordnet i nærheten av fluidstrømmen for å sikre en hovedsaklig ensartet telling av hvert adskilt element Ed som befinner seg i fluidstrømmen.

Lengden av fluidstrømmen på nedstrømssiden av innretningene 2 til frembringelse av en hvirvelstrøm, er selvsagt tilstrekkelig stor til at fluidstrømmen kan ansees hovedsakelig laminær etter en passende gjennomløpsstrekning, i det de adskilte elementer Ed da er separert. Fig. lb viser er grunnriss av utjevningsbeholderen 1 og den suksessive separering av de adskilte elementer Ed når disse er ført med i hvirvelstrømmen. Fig. lc viser derimot de samme adskilte elementer anordnet suksessivt og separert hovedsaklig etterhverandre i fluidstrømmen som hovedsaklig er laminær, etter separering av de adskilte elementer Ed i hvirvelstrømsonen.

Som det spesielt fremgår av fig. 2a har innretningene 2 til frembringelse av en turbulent strømning 2 et parti Mf som er inneholdt i utjevningsbeholderen 1, minst én konusformet trakt 20.

Som vist på fig. 2b og 2c kan innretningene 2 til frembringelse av en hvirvelstrøm i et parti av det fluid som inneholdes i utjevningsbeholderen, likeledes utgjøres av minst én para boloid- eller hyperpoloidformet trakt hvis form fortrinnsvis er bestemt som en funksjon av de akselerasjonsbetingelser, som er nødvendige for separasjon av hvert adskilt element Ed.

Som vist spesielt på figurene 1 a og 1 c, har innretningene 2 til frembringelse av hvirvelstrøm likeledes en ventil 21, som er symbolisert ved en kran, og som kan være en magnetventil som ganske enkelt kan være styrt for åpning og/ eller lukking.

En eneste styringskommando til åpning av ventilen 21 muliggjør således at fluidet Mf som innholdes i utjevningsbeholderen 1, bringes til turbulent strømning.

Som det dessuten er vist på fig la er et munnstykke 22 til tilførsel av rent vann forbundet med en pumpe 23, hvor montasjen av munnstykket 22 og pumpen 23, etter åpning av ventilen eller magnetventilen 21, tillater mating av utjevningsbeholderen 1 med en strømningshastighet som hovedsaklig er lik strømningshastigheten av strømmen fra beholderen, i den hensikt å opprettholde en hovedsaklig konstant høyde h av fluidet Mf i utjevningsbeholderen 1. Høyden h av fluidet Mf i utjevningsbeholderen 1 er selvsagt fastsatt for å sikre praktisk talt jevne hvirvelstrømningsforhold og etterfølgende, hovedsakelig laminære strømningsforhold i strømmen under tellingen av de adskilte elementer Ed.

Av fig. la, lb, lc fremgår likeledes at innretningene 3 til dannelse av en fluidstrøm, som er forbundet med innretningene til frembringelse av en hvirvelstrøm, utgjøres av et munnstykke eller et rør som er tilkoblet på høyde med det smaleste parti av trakten 20 på nedstrømssiden av ventilen 21.

Røret eller munnstykket har minst ett parti som er gjennomtrengelig for elektromagnetiske bølger for å sikre tellingen av de adskilte elementer Ed ved hjelp av et påvisningssystem for elektromagnetiske bølger, slik det er beskrevet i det følgende.

En utførelsesform som er spesielt tilpasset telling av adskilte elementer Ed som utgjøres av levende organismer, f.eks. fiskeyngel, innenfor fiskeoppdrettsområdet, vil bli beskrevet i forbindelse med figurene 3a og 3b.

Som vist på disse figurer kan innretningene til frembringelse av en turbulent strømning fortrinnsvis utgjøres av minst én trakt hvis største åpning er direkte forbundet med bunnen av utjevningsbeholderen 1. Traktene 20 anordnet vertikalt for å la partiet av fluidet Mf i utjevningsbeholderen 1 bli utsatt for coriolis-akselerasjonen og således skape en hvirvelstrøm.

Som det fremgår av figurene 3a og 3b kan traktene 20 være anbragt enten ved bunnen av utjevningsbeholderen 1 som utgjør et oppdrettsbasseng, eller ved siden av dette, som vist på figur 3b.

Som vist på fig. 3a eller 3b kan innretningen selvsagt omfatte flere trakter anordnet i parallell eller eventuelt i serie.

Ifølge en spesiell utførelsesform utgjøres røret eller munnstykket 3 0 som har minst ett transperent parti, av et glassrør som er transparent for synlig lys.

Under henvisning til fig. 4 og den ovenfor beskrevne ut-førelsesform for røret 30, vil telleinnretningene 4 for hvert adskilt element Ed bli beskrevet nærmere.

Ifølge den nevnte figur omfatter telleinnretningene 4 for hvert adskilt element Ed som anordnet nær strømmen, innretninger 40 til utsendelse av elektromagnetiske stråler med en viss bølgelengde, og innretninger 41 til fokusering av strålene på det parti av røret eller munnstykket 3 0 som er transparent for elektromagnetisk stråling.

Dessuten er anordnet innretninger 42, 43 til mottagning av den elektromagnetiske stråling som utsendes via det transparente partiet av røret eller munnstykket 30, som utgjør strømnings-stedet. Likeledes er det anordnet innretninger 44 til påvisning og telling av intensitetsforandringen av den elektromagnetiske stråling som overføres når et adskilt, svevende element Ed passerer i strømmen.

Ifølge en foretrukket utførelsesform utgjøres innretningene 40 til utsendelse av elektromagnetisk stråling av en elektroluminiserende diode. Innretningene 41 til fokusering utgjøres av en egnet linse eller optikk, og fokuseringsinnretningene 42 utgjøres likeledes av en egnet optikk.

Innretningene 43 til mottagning av den elektromagnetiske stråling kan da fortrinnvis utgjøres av en fotodiode eller en fototransistor som er følsom overfor bølgelengden av den aktuelle elektromagnetiske stråling.

De egentlige mottaksinnretninger 43 som utgjøres av en fotodiode eller en fototransistor, som er polarisert på egnet måte, er direkte forbundet med innretningene 34 til påvisning og telling.

Ifølge en fordelaktig utførelsesform, kan innretningene 44 til påvisning og telling omfatte et kretselement av typen Schmidt-trigger, som avgir et kalibrert signal for enhver variasjon av amplityden av det signal som utsendes av fotodioden eller fototransistoren 43 over en viss terskelverdi, og en tellekrets som muliggjør direkte telling av antallet av overganger som avgis av kretsen av typen Scmidt-trigger. Denne krets kan selvsagt være etterfulgt av en differensiatorkrets eller en monostabil krets som avgir impulser med meget liten varighet.

Som det også er vist på figur 4 er innretningene 40, 41 og 42, 43 til utstråling resp. mottagning av den elektromagnetiske stråling, samt den transparente sone av røret eller munnstykket 30 innelukket i et lystett rom 45. Dette muliggjør sikring mot parasittlyseffekter som har en tendens til å redusere telle-nøyaktigheten. I det følgende skal det ved hjelp av figur 5 gis en mer detaljert beskrivelse av innretningene 44 til påvisning og telling av intensitetsvariasjonen av den elektromagnestiske stråling.

Ifølge denne figur har innretningene 44 til påvisning og telling forsterker innretninger 440, 441 som er forbundet med utgangen av mottagningsinnretningene 43 for elektromagnetisk stråling, og som avgir et forsterket signal. En terskel-utløserkrets 441 som for eksempel utgjøres av den mottakts-forsterker som mottar en viss referansespenning, mottar på den positive pol f.eks. det forsterkede signal som avgis av forsterkerinnretningene 440, og muliggjør frembringelse av et utløsersignal SD til variasjon av amplityden av det forsterkede signal som er større enn terskelverdien VRef. En monostabil krets 442 er forbundet med utgangen av terskelutløserkretsen 441 og utgjør en hurtig, monostabil krets som muliggjør frembrigelse av en kalibrert telleimpuls for hvert adskilt, svevende element Ed i strømmen. En tellekrets 443 mottar telleinpulsene og tillater akkumulering av tallet av adskilte, svevende elementer Ed i strømmen, slik at de adskilte elementer på denne måte blir talt.

En utførelsesform som mer spesielt er innrettet til telling av adskilte elementer som utgjøres av levende organismer, for eksempel fiskeyngel, vil bli beskrevet i forbindelse med figur 6.

I dette tilfelle har det parti av utjevningsbeholderen 1 som er anordnet overfor innretningen til frembringelse av turbulent strømning av et parti av fluidet Mf, ultralydtransduktorer 5 som er innrettet til å bevirke at de adskilte elementer som utgjøres av fiskeyngel, vandrer mot innretningene 2 til frembringelse av en hvirvelstrøm.

Transduktorene 5 kan sende ut ultralydbølger på pulserende måte, idet frekvensen av ultralydbærebølgen er på mellom 40 og 100 KHz.

I nærheten av innretningene 2 til frembringelse av en hvirvel-strøm i partiet av fluidet Mf, kan det dessuten være anordnet innretninger 6 til frembringelse av et elektrisk felt. Dette har en strømtetthet som er tilstrekkelig stor til å forårsake en temporær hindring av de motoriske reaksjoner av de adskilte elementer Ed som utgjøres av levende organismer, slik at disse hindres i å bevege seg motstrøms i forhold til hvirvelstrømmen. I det tilfellet utjevningsbeholderen 1 utgjøres av en metall-beholder, kan innretningene 6 til frembringelse av et elektrisk felt ganske enkelt bære en elektrode på overflaten av fluidet Mf, idet denne elektrode holdes på et fortrinnsvis vekslende potensiale, som en funksjon av fluidets høyde h, for således å skaffe et hindrende felt mellom elektroden og åpningen av innretningene 2 til frembringelse av en hvirvelstrøm i partiet av fluidet Mf.

Sluttlig kan det være anordnet trakter og rør eller munnstykker med ulike diametere, i det hver trakt 20 som er tilknyttet på nivå med utgjevningsbeholderen 1, er forsynt med for eksempel med en kalibrert sil 24.

Ifølge en utførelsesform utgjøres den kalibrerte sil 24 av en metallrist og elektroden 60 som utgjør innretninger til frembringelse av elektrisk felt, er anordnet over den kalibrerte sil 24 på overflaten av fluidet Mf.

Som det likeledes fremgår av fig. 6 kan innsiden av trakten 20 dessuten være forsynt med spiralformede ribber 25 for å fremme dannelsen av en virvelstrøm i fluidet.

Den innretning til telling av de adskilte elementer som er beskrevet ovenfor, teller små, adskilte elementer, for eksempel fiskeyngel, på tilfredstillende måte.

For å muliggjøre telling av større fisker, dvs større enn noen centimeter, vil det i forbindelse med figurene 7a, 7b og 8 bli beskrevet en mer fordelaktig utførelsesform.

Ifølge 7a har innretningene til dannelse til en hvirvelstrøm i et parti av det fluid som inneholder i utjevningsbeholderen, en skillesylinder 200. Denne skillesylinder muliggjør dannelse av en hvirvelstrøm med økende akselerasjon av det fluid som kommer fra utjevningsbeholderen og inneholder adskilte, svevende elementer, for å sikre adskillelse av disse.

Skillesylinderen 200 omfatter et innløpsforbindelsemunnstykke 2001, et rotasjonskammer 2002 hvis innside er forsynt med en skrueflate^2£20^med variabel stigning og et utløpsforbindelses-munnstykke 2003. Innløpsfbrbindelsesmunnstykket 2001, utløps-forbindelsesmunnstykket 2003 og rotasjonskammeret 2002 er montert på tett måte. Rotasjonskammeret 2002 er dessuten montert for rotasjon om sin langsgående symmetriakse A som utgjør den langsgående symmetriakse for skillesylinderen 200.

I tillegg er det anordnet drivinnretninger 2004 for rotasjonskammeret 2002.

Under dreining av rotasjonskammeret 2002, blir skillesylinderen selvsagt tilført fluid som inneholder de adskilte elementer Ed som skal separeres, idet det fluid som strømmer fra beholderen underkastes en turbulent strømning, som frembringer en økende aksial akselerasjon av fluidet for å bevirke aksial separasjon av de adskilte elementer Ed i retningen for den aksiale strøm av fluidet. Når de adskilte elementer Ed kommer inn i skillesylinderen 200, underkastes disse på den ene side sentrifugalkraften på grunn av dannelsen av virvelstrømmen i væsken,

idet formålet med denne sentrifugalkraft er å nøytralisere de adskilte elementer Ed når disse utgjøres av forholdsvis store fisker. Deretter blir de adskilte elementer Ed, som styres av sentrifugalkraften mot periferien av skillesylinderen 2002, separert av skrueflateelementet ved hjelp av en vannpute, og underkastet en aksial akselerasjon som tilsvarer den økende stigning av skrueflateelementet, som bevirker en variabel, langsgående fluidstrømningshastighet som er en funksjon av posisjonen i forhold til skruelinjen, for en gitt rotasjons-hastighet av sylinderen 200.

Spesielt skal det bemerkes at radien r av innløps-forbindelsesmunnstykket er mindre enn radien R av seperasjons- sylinderen 200 og spesielt av rotasjonskammeret 2002. Den radiale dimensjon h av skruelinjen fastlegges slik at den tilfredsstiller relasjonen:

h < R - r.

Rotasjonskammeret 2002 er selvsagt fortrinnsvis montert tettende på innløpsforbindelsesmunnstykket 2001, resp. utløpsforbindelsesmunnstykket 2003 ved hjelp av lageret 2005, 2006 eller lagerforinger.

På fig. 7b viser et parti eller et punkt av kanten av skrueflaten utfoldet i et plan i et tilfelle A hvor skrueflaten har en fast stigning og etter første, en annen og deretter en tredje omdreining av sylinderen 2002, og i et tilfelle B hvor stigningen av skrueflaten er variabel og økende som vist på den ovennevnte figur. Det fremgår at den aksiale forskyvning av det aktuelle punkt er lik en strekning xl, og at dette punkt forskyver seg en strekning x2 som er større enn xl etter den annen omdreining, og deretter strekning x3 som er større enn x2 etter den tredje omdreinig osv.

De adskilte elementer Ed som utgjøres av fisker ved innløpet til skillesylinderen kan ankomme idet flere befinner seg side om side. Den roterende bølge.som skaffes ved rotasjonen av skrueflateelementet har en tilbøyelighet til å adskille disse radialt på grunn av sentrifugalkraften, samtidig som de nøytraliseres på grunn av referanseforandringen, idet fiskene underveis blir underkastet en hovedsaklig laminær strømning i innløpsforbindelsesmunnstykket 2001 og en turbulent strømning i skillesylinderen, noe som bevirker en destabilisering av deres likevekt. Den langsgående akselerasjon i en retning som er parallell med symetriaksen A av skilleinnretningen, som vist på fig. 7b, bevirker etterfølgende adskillelse av de adskilte elementer Ed eller fisker i lengderetningen, noe som deretter muliggjør telling av disse som beskrevet overfor, ved hjelp av telleinnretningene 4 som ikke er vist i detalj på tegningen.

Det skal bemerkes at utløpsmunnstykket 2003 reduserer utløps- åpningen slik at utløpshastigheten på vannet økes og hver av de adskilte fisker støtes ut mer effektivt.

Skrueflaten 2020 med variabel stigning har således to formål, nemlig å utgjøre en pumpe som suger vann mot utløpet, og å utgjøre en skilleinnretning som, etterhvert som hvert adskilt element nærmer seg utløpet, skaffer en økende akselerasjon av den roterende fluidbølge.

Som vist på fig. 7 a kan det ved innløpet til skillesylinderen 200 finne sted en innsprøytning av ytterligere vann eller fluid 2007 for å øke strømmen i den vanlige strømretning i skillesylinderen .

Drivinnretningene 2004 kan fortrinnvis utgjøres av en drivmotor 20044, en drivskive eller en rekke drivskiver 20043, en drivrem 20042 og en skive 20041, som er fast forbundet med skillesylinderen 2002. Idet stedet for rekken av skiver 20043, kan det selvsagt benyttes en motor som er forsynt med en innretning til forandring av hastigheten.

Skillesylinderen 200 er montert på en ramme 201 som sikrer at den montasje som utgjøres av skillesylinderen 200 og driv-innretningen 2004 blir holdt i riktig stilling. Rammen 201 kan være mobil.

På fig. 8 er det dessuten vist en fordelaktig utførelsesform av en innretning til telling av større fisker. Den på den foregående figur viste skilleinnretning 200 er på fig. 8 angitt med Sl, S2, S3, og er forbundet med utløpet av en sorteringsinnretning T for de adskilte elementer Ed, basert på et dimensjons- eller massekreterium. Sorteringsinnretningen T kan fortrinnsvis utgjøres av en sorteringsinnretning som vanligvis er tilgjengelig i handelen, og som har en rekke bevegelige rotasjonsvalser som utgjør en sorteringsrist, og som har ulik innbyrdes avstand og størrelse avhengig av størrelsen på de fisker som skal sorteres. Den sorteringsinnretning som ble benyttet for forsøkene var en alfa-sorteringsinnretning som

markedsføres av firmaet GIOVANNI MILANESE.

Som vist på fig. 8 blir de adskilte elementer Ed ført mot hver skillesylinder Sl, S2, S3 som en funksjon av størrelsen, og følgelig kan rotasjonshastigheten av hver skillesylinder varieres som en funksjon av størrelsen på de adskilte elementer som skal separeres.

Under forsøkene var de adskilte elementer som.skulle separeres, fisk, for eksempel ørret, og sorteringskriteriene besto i å bestemme en første gruppe av fisker med masse på under 30 gram, en annen gruppe av fisker med masse på mellom 3 0 gram og 5 0 gram, og en tredje gruppe fisk med masse på mellom 5 0 gram og 80 gram.

Det er ovenfor beskrevet en innretning til telling av adskilte elementer som svever i et fluid, og som er spesielt virknings-full fordi denne type innretning tillater en nøyaktig telling av meget store kolonier av adskilte elementer, f.eks. kolonier av fiskeyngel med mange millioner fiskeyngel i et fiskeoppdrettsbasseng. Denne type innretning er spesielt egnet til innbygging i fiskeoppdrettsanlegg og har den store fordel at den praktisk talt ikke trenger noe vedlikehold forsåvidt som dannelsen av en virvelstrøm i det minste i et parti av fluidet Mf tilveiebringes som følge av en naturlig foreteelse uten bruk av drivelementer med roterende deler.

Det vil dessuten forstås at de fiskeoppdrettsbassenger som er utstyrt med gjenstanden ifølge oppfinnelsen, fortsatt kan benyttes som et oppdrettsbasseng i tillegg til at innretningen ifølge oppfinnelsen benyttes til telling av fiskeyngel.

Claims (19)

1. Innretning til telling av adskilte elementer (Ed) som svever i et fluid (MF), karakterisert ved at den omfatter - en utjevningsbeholder (1) for fluidet, hvori de adskilte elementer (Ed) svever, innretninger (2) til frembringelse av en hvirvelstrøm i et parti av fluidet i utjevningsbeholderen, - innretninger (3) til dannelse av en fluidstrøm som er forbundet med innretningene (2) til frembringelse av en hvirvelstrøm, hvor innretningene (2) til frembringelse av en hvirvelstrøm og innretningene (3) til dannelse av en fluid- strøm tillater anordning av hvert element (Ed) i en rekke av suksessive, enkeltstående elementer i fluidstrømmen med utgangspunkt i en koloni eller gruppe av hvilke som helst svevende elementer Ed, og - innretninger (4) til telling av hvert element anordnet i nærheten av fluidstrømmen.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innretningene (2) til frembringelse av en hvirvelstrøm i et parti av fluidet i utjevningsbeholderen omfatter minst én konusformet trakt (20).

3. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innretningen til frembringelse av en hvirvelstrøm i et parti av fluidet i utjevningsbeholderen utgjøres av minst én paraboloid- eller hyperboloidformet trakt.

4. Innretning som angitt i et av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at de innretninger (3) til dannelse av en fluidstrøm som er forbundet med innretningene (2) til frembringelse av en hvirvelstrøm, utgjøres av et rør eller et munnstykke, som er tilkoblet på høyde med det smaleste parti av trakten, idet røret eller munnstykket har minst ett parti som er transparent med hensyn til elektromagnetiske bølger.

5. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at innretningene til frembringelse av en hvirvelstrøm utgjøres av minst en trakt (20) hvis største åpning er direkte forbundet med bunnen av utjevningsbeholderen (1), idet trakten (20) er anordnet vertikalt i den hensikt å underkaste partiet av fluidet av utjevningsbeholderen (1) en Coriolis-akselerasjon og å skaffe en hvirvelstrøm.

6. Innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter flere trakter (20) som er innbyrdes parallelle eller anordnet i serie.

7. Innretning som angitt i et kravene 4-6, karakterisert ved at røret eller munnstykket (3) med minst ett trasparent parti utgjøres av et rør som er gjennomtrengelig for synlig lys.

8. Innretning som angitt i et av kravene 5 og 7, karakterisert ved at innretningene (4) til telling av hvert element som befinner seg nær strømmen, omfatter - innretninger til utsendelse av elektromagnetisk stråling med en viss bølgelengde, - innretninger til fokusering av strålingen på det parti av røret eller munnstykket som er transparent med hensyn til den elektromagnetiske stråling, - innretninger (42, 43) til mottagelse av den elektromagnetiske stråling som overføres via det transparente parti av røret eller munnstykket (3) som utgjør strømningsstedet. - innretninger (4) til telling eller måling av variasjonen av intensiteten av den elektromagnetiske stråling som overføres når et svevende element passerer i strømmen.

9. Innretning som angitt i krav 8, karakterisert ved at innretningene til utsendelse av elektromagnetisk stråling utgjøres av en elektroluminiserende diode.

10. Innretning som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at innretningene til mottagelse av den elektromagnetiske stråling utgjøres av en fotodiode eller en fototransistor.

11. Innretning som angitt i et av kravene 8-10, karakterisert ved at innretningene til utsendelse og mottagelse av den elektromagnetiske stråling og rørets eller munnstykkets transparente sone er innelukket i et lystett kammer.

12. Innretning som angitt i et av kravene 8-11, karakterisert ved at innretningene (42, 43) til telling eller måling av variasjonen av intensiteten av den elektromagnetiske stråling omfatter - forsterkerinnretninger (440) som er tilkoblet utgangen av innretningene til mottagelse av den elektromagnetiske stråling, og som avgir et forsterket signal, - en terskelutløserkrets (441) som mottar det forsterkede signal, som avgis av forsterkerinnretningene, og som muliggjør frembringelse av et utløsersignal for variasjon av amplityden av det forsterkede signal, hvor denne er større enn den nevnte verdi, - en hurtig, monostabil krets (442) som mottar utløsrersignalet og tillater frembringelse av en kalibrert telleinpuls for hvert svevende element, og - en tellekrets (443) som mottar telleinpulsene og tillater akkumulering av det opptalte antall av svevende elementer.

13. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det parti av utjevningsbeholderen (1) som befinner seg på motsatt side i forhold til innretningene til frembringelse av en hvirvelstrøm i et parti av fluidet, har ultralydtransduktorinnretninger (5) som er innrettet til å bevirke en vandring av elementene mot innretningene til frembringelse av en hvirvelstrøm i det tilfelle hvor de svevende elementer i fluidet er levende organismer, f.eks. fiskeyngel.

14. Innretning som angitt i krav 13, karakterisert ved at transduktoren sender ut ultralydbølger på pulserende måte.

15. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at det er anordnet innretninger til frembringelse av et elektrisk felt nær innretningene til frembringelse av en hvirvelstrøm i et parti av fluidet, hvor det elektriske felt har en strømtetthet som er tilstrekkelig stor til å bevirke en temporær hindring av de motoriske reaksjoner av den levende organisme, slik at denne hindres i å bevege seg mot strømmen.

16. Innretning som angitt i et av kravene 2-15, karakterisert ved at det er anordnet trakter og rør eller munnstykker med ulik diameter, idet den åpning av hver trakt som er tilkoblet på nivå med utjevningsbeholderen er forsynt med en kalibrert sil (24).

17. Innretning som angitt i et av kravene 2 -16, karakterisert ved at innsiden av traktene (20) er forsynt med skrugjengeformede ribber for å lette frembringelsen av en hvirvelstrøm av fluidet.

18. Innretning som angitt i krav 1 eller 13, karakterisert ved at innretningene (2) til frembringelse av en hvirvelstrøm i et parti av fluidet i utjevningsbeholderen omfatter en skillesylinder som tillater en frembringelse av en hvirvelstrøm med økende akselerasjon av det fluid som strømmer fra utjevningsbeholderen, og som innholder de svevende, adskilte elementer (Ed).

19. Innretning som angitt krav 18, karakterisert ved at skillesylinderen (200) omfatter: