NO912078L - Slagverktoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører kraftpulssystemer beregnet til generering av kraftpulser med en viss frekvens og intensitet mot et arbeidsstykke i den hensikt å endre dets form, mer særskilt et slagverktøy beregnet til generering av kraftige slagpulser.

Det er tidligere kjent et slagverktøy beregnet for generering av slagpulser mot et arbeidsstykke for endring av dets form (SU, A, 761652) montert i en arbeidsmaskin og innbefattende en slagmekanisme, en sleideventil-styremekanisme og et slagverktøy. Slagmekanismens hus har to adskilte rom, av hvilke det første rom er fylt med et gassmedium under trykk mens det andre rom kommuniserer med en fluidumkilde og opptar et reciproserende stempel med en tosidig stang. Stangens ene ende er anordnet i det første rom, mens den andre enden samvirker med et arbeidsverktøy hvis funksjon er å endre formen til arbeidsstykket. Stempelet deler det andre rom i et trykkrom som gjennom en trykkledning kommuniserer med en fluidumkilde, og et overstrømrom som har konstant forbindelse med en dreneringsledning og periodisk forbindelse med trykkrommet. Sleideventil-styremekanismen innbefatter et fjærbelastet sleideventilelement som deler rommet i sleideventil-styremekanismens hus i to kammere. Det første kammer har konstant kommunikasjon med dreneringslinjen og det andre kammer er konstant forbundet med overstrømrommet og har periodisk forbindelse med slagmekanismens trykkrom.

Dette kjente slagverktøy virker på følgende måte.

I utgangsstillingen påvirkes stempelet og arbeidsverktøyet av gasstrykk i det første rom og inntar en ytterstilling nærmest arbeidsstykket. Slagmekanismens overstrøm- og trykkrom er adskilt fra hverandre ved hjelp av sleideventil-styremekanismen. Under påvirkning av trykket til fluidumet som går inn i trykkrommet vil stempelet bevege seg vekk fra arbeidsstykket, med tilhørende komprimering av gassen i det første rom. Fluidum dreneres fritt fra slagmekanismens overstrømrom. Denne bevegelse fortsetter helt til stempelets sylinderflate dekker den åpning i husveggen som forbinder overstrømrommet med dreneringsledningen. En videre bevegelse av stempelet øker fluidumtrykket i overstrømrommet. Dette trykk virker på sleideventil-styremekanismen og forskyver dens sleideventil-element til en stilling i hvilken slagmekanismens trykk- og overstrømrom kommuniserer med hverandre. Under påvirkningen av gassen i slagmekanismens første rom vil stempelet aksellere og avgi et arbeidsslag ved den enden hvor stempelstangen går mot arbeidsverktøyet, hvorved en slagpuls overføres til arbeidsstykket. Under arbeidsslaget holdes sleideventil-styremekanismen åpen (dvs. i den stilling hvor det andre kammer har et maksimalt volum) som følge av trykkforskjellen i fluidet i kanalen mellom overstrømrommet og trykkrommet. Når stempelet stopper ved slutten av arbeidsslaget, vil innstrømmingen av fluidum fra trykkrommet til overstrømrommet opphøre, fluidumtrykkforskjellen mellom de nevnte rom faller til null og sleideventilelementet går under påvirkning av fjæren tilbake til utgangsstillingen, med isolering av trykk- og overstrømrommene. Stempelet begynner å bevege seg igjen mot det første rom i slagmekanismen og cyklusen gjentas.

Fordi fluidet strømmer fra trykkrommet til overstrømrommet under stempelets arbeidsslag, gjennom en kanal med en enkel geometrisk form og kort lengde og med lav hydraulisk motstand, har dette kjente slagverktøy en forholdsmessig høy virkningsgrad. Dessuten utmerker verktøyet seg ved en enkel konstruktiv utførelse av hovedelementene. Det kjente verktøy er imidlertid festet til arbeidsmaskinens manipulator ved hjelp av stive leddorgan som ikke sikrer absorbering av den dynamiske energi som virker på slagmekanismen og arbeidsmaskinen fra arbeidsstykket. Som følge herav vil de dynamiske belastninger i det kjente verktøy under "skjevslag" og "tomslag" stige til utillatelige verdier, hvilket vil redusere verktøyets pålitelighet og levetid.

I ytterstillingen nærmest arbeidsstykket vil arbeidsverktøyet i det kjente slagverktøy gå direkte mot slagmekanismens hus. I tilfellet av at arbeidsstykket har lav motstandsstyrke vil arbeidsverktøyet kunne slå hardt mot slagmekanismens hus, hvilket vil gi opphav til store dynamiske belastninger.

Dessuten vil en økning av energien i et enkelt slag bety en betydelig økning av volumet til overstrøm-fluidet, noe som, ved konstant virkningsgrad, krever økning av dimensjonene eller en konstruktiv endring av sleideventil-styremekanismen. I det kjente verktøy går fluidumstrømmen fra trykkrommet til overstrømrommet i slagmekanismen bare gjennom sleideventil-styremekanismen, hvilket hindrer utviklingen av en typerekke med høyt standardiserte slagverktøy.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et slagverktøy med en slik strukturell utforming av slagmekanismen, dens hydrauliske forbindelser med en sleideventil-styremekanismen og en slik fleksibel forbindelse mellom arbeidsverktøyet/slagmekanismen og arbeidsmaskinen at det oppnås øket pålitelighet for slagverktøyet og for arbeidsmaskinen .

Dette oppnås ved et slagverktøy beregnet for generering av slagpulser mot et arbeidsstykke for endring av dets form, montert i en arbeidsmaskin og innbefattende en slagmekanisme hvis hus har to adskilte rom, idet det første av disse rom e fylt med et gassmedium under trykk og det andre kommuniserer med en fluidumkilde og opptar et reciproserende stempel med en tosidig stang hvis ene endeflate er anbragt i det første rom, mens den andre endeflate samvirker med et arbeidsverktøy beregnet til å endre formen til arbeidsstykket, hvilket stempel deler det andre rom i et trykkrom som kommuniserer med en trykkledning fra fluidumkilden, og i et overstrømrom som har konstant kommunikasjon med en dreneringsledning og periodisk har kommunikasjon med trykkrommet, og en sleideventil-styremekanisme hvis hus opptar et fjærbelastet sleideven tilelement som deler rommet 1 sleideventil-styremekanismens hus i to kammere, av hvilke det første kammer har konstant kommunikasjon med dreneringsledningen, mens det andre kammer har konstant kommunikasjon med overstrømrommet og periodisk har kommunikasjon med slagmekanismens trykkrom, kjennetegnet ved at slagmekanismen innbefatter en anordning for fleksibel forbindelse med arbeidsmaskinen, stivt festet på slagmekanismens hus i et plan perpendikulært på dens lengdeakse gjennom et slagsenter, idet det første kammer i sleideventil-styremekanismen kommuniserer med dreneringsledningen gjennom en sirkulær utsparing i slagmekanismens indre husflate som danner overstrømrommet, hvilken utsparing aksialt er anordnet lengere fra det første rom enn en kanal i huset som kommuniserer overstrømrommet med sleideventil-styremekanismens andre kammer, hvis innløpskanal er forsynt med en enveisventil, mens slagmekanismens hus på den siden hvor endeflaten vender mot arbeidsstykket, opptar en hydraulisk støtabsorbator hvormed arbeidsverktøyet samvirker med slagmekanismens hus under et "tomslag".

Ved at slagmekanismen er forsynt med en anordning for fleksibel tilknytning til arbeidsmaskinen oppnås en mulighet for begrenset langsgående bevegelse av slagverktøyet i forhold til arbeidsmaskinen og en mulighet for begrenset vinkelbevegelse i samtlige vertikale plan gjennom verktøyets lengdeakse. Disse begrensede tredimensjonale slagverktøy-bevegelser følges av komprimering av fluidet som utfyller innerrommet i den fleksible tilknytningsanordning og gir opphav til krefter i slagmekanismens hus, hvilke krefter motvirker de nevnte bevegelser. Dette sikrer en absorbering av energi fra eksterne krefter i en bestemt bane som vil bevirke en begrensning av amplituden til eksterne krefter som virker på slagmekanismens hus under "skjevslag" og "tomslag", innenfor tillatte grenser.

Kommunikasjonen mellom det første kammer i sleideventil-styremekanismen og dreneringsledningen gjennom en sirkulær utsparing i overstrømrommet sikrer en konstant forbindelse mellom det første kammer i sleideventil-styremekanismen og dreneringsledningen uavhengig av stempelstillingen i slagmekanismen, slik at man derved unngår muligheten for tilfeldig bevegelse av sleideventilelementet.

Enveisventilen i innløpet til sleideventil-styremekanismens andre kammer sikrer funksjonspåliteligheten, når hastigheten til stempelets arbeidsslag er utilstrekkelig til å holde det fjærbelastede sleideventilelement i den stilling i hvilken overstrømrommet og trykkrommet i slagmekanismen kommuniserer med hverandre.

Det aksiale samvirket mellom arbeidsverktøyet og slagmekanismens hus i ytterstillingen mot arbeidsstykket via en hydraulisk støtabsorbator vil beskytte verktøyet mot brudd i de tilfeller hvor slaget avgis mot et arbeidsstykke som har meget lav motstand.

Det er gunstig at anordningen for sikring av fleksibel forbindelse mellom slagmekanismen og arbeidsmaskinen innbefatter et sirkulært hus som er montert konsentrisk med slagmekanismens hus. Dette sirkulære hus har en sfærisk sideflate og et lukket sirkulært rom som gjennom en kanal med innlagt enveisventil står i forbindelse med trykkrommet og inneholder minst tre jevnt over omkretsen fordelte hydrauliske sylindere på hver endeflate, idet hver slik sylinder Innbefatter en stempelstang anordnet parallelt med slagmekanismens husakse og ragende ut til samvirke med innerflaten til en korresponderende ende av en sirkulær holder, som omgir anordningens hus og er montert på slagmekanismens hus med mulighet for bevegelse i lengderetningen, idet en hodeside i hver av de hydrauliske sylindre gjennom en strømnings-begrenser kommuniserer med det lukkede sirkulære rom, mens stangsiden gjennom en kanal kommuniserer med slagmekanismens overstrømrom.

Ved at huset til den fleksible forbindelsesanordning mellom slagmekanismen og arbeidsmaskinen utformes som en ring med en ytre sfærisk sideflate, muliggjøres at anordningen kan bevege seg i lengderetningen og i vinkel sammen med det stivt tilknyttede slagmekanismehus inne i den sirkulære holder, i samtlige plan gjennom lengdeaksen.

Stempelstengene i de hydrauliske syl indre som rager ut til samvirke med inneflaten på den sirkulære holder rundt anordningen, vil tilveiebringe krefter på slagmekanismens hus og motvirke bevegelser relativt den sirkulære holder for slagmekanismens hus under påvirkningen av eksterne krefter.

Det lukkede sirkulære rom i det sirkulære hus gjør det mulig på den mest rasjonelle måte å plassere hodesidene til de hydrauliske sylindre ved hver respektiv endeflate av det sirkulære hus, med forbindelser til trykkrommet og med innbyrdes forbindelse. Kommunikasjonen mellom det sirkulære rom og hver hodeside i hver hydraulisk sylinder gjennom strømningsbegrenseren sikrer en tilnærmet konstant kraft som motvirker enhver bevegelse av anordningen i forhold til den omgivende sirkulære holder og uavhengighet relativt beveg-elsesgraden. Kommunikasjonen mellom det sirkulære rom og trykk- og overstrømrommene i slagmekanismen gjennom kanaler garanterer konstant fylling av det sirkulære rom med fluidum og konstant utbytting av fluidum under slagmekanismens drift. Enveisventilen i kanalen mellom det sirkulære rom og trykkrommet hindrer fluidumlekkasje fra det sirkulære rom i anordningen, når trykkrommet i slagmekanismen får forbindelse med overstrømrommet eller er isolert relativt fluidumkilden.

Det er gunstig å la de hydrauliske sylindre være anordnet parvis koaksialt og symmetrisk i det sirkulære rom.

Et slikt arrangement av de hydrauliske sylindre sikrer en jevn fordeling av de krefter som motvirke slagmekanismehusets vinkeldreining, uavhengig av dreieretningen.

Det er ønskelig at stempelstangen i hver hydraulisk sylinder er utformet med et innvendig rom som står i forbindelse med hodesiden.

Dette muliggjør en betydelig økning av volumet i det sirkulære rom, som er fylt med fluidum, slik at man derved kan øke effektiviteten til den fleksible forbindelsesanordning mellom slagmekanismen og arbeidsmaskinen.

Det er videre fordelaktig å la den sirkulære holder ha form av en avtrappet sylinder hvis endeside med den mindre diameter vender mot arbeidsverktøyet.

En slik utforming av den sirkulære holder vil gi meget effektiv opptak av anordningens sirkulære hus og vil gi en overbelastningsbeskyttelse for slagmekanismen og arbeidsmaskinen, og også for selve anordningen, i de tilfeller hvor de krefter som arbeidsstykket utøver på arbeidsverktøyet overskrider tillatte verdier.

For å øke verktøyets virkningsgrad vil det i mange tilfeller være gunstig å kunne utnytte hele fluidumvolumet som tilføres slagmekanismen gjennom trykkledningen.

For oppnåelse av dette er det fordelaktig at sleideventil-styremekanismen er innlagt i trykkledningen som forbinder slagmekanismens trykkrom med fluidumkilden, og at det i trykkledningen, parallelt med sleideventil-styremekanismen, er anordnet en pneumatisk-hydraulisk akkumulator hvis hus inneholder et avtrappet, reciproserende stempel som deler akkumulatorhuset i et gassrom, som har konstant forbindelse med slagmekanismens første rom, og i et hydraulisk rom som har konstant forbindelse med fluidumkilden, idet forholdet mellom arealet til det avtrappede stempels endeflate mot det hydrauliske rom og arealet til det avtrappede stempels endeflate mot gassrommet, er mindre enn forholdet mellom arealet til en endeflate på stempelet som begrenser trykk rommet i slagmekanismen og arealet til endeflaten på stangen i det første rom i slagmekanismen.

Et slikt arrangement av de nevnte elementer muliggjør en avstenging av fluidumkilden fra slagmekanismens trykkrom under arbeidsslaget, med akkumulering av ikke forbrukt fluidum under arbeidsslaget i akkumulatorens hydrauliske rom for senere utnyttelse under den gjentatte spenning av stempelet i slagmekanismen. Bruken av det avtrappede stempel i akkumulatoren, med det nevnte arealforhold, muliggjør at akkumulatoren kan fylles med gass under et trykk lik gasstrykket i slagmekanismens første rom. Dette oppnås på enkleste måte ved at gassrommet i akkumulatoren settes i direkte forbindelse med slagmekanismens første rom gjennom en kanal. Dette forenkler konstruksjonen og øker slagverktøyets totale pålitelighet.

Sleideventil-styremekanismen kan innlegges i trykkledningen mellom slagmekanismens trykkrom og fluidumkilden, og trykkledningen kan forsynes med minst en seriekoblet tilleggsventil hvis overventilrom står i forbindelse med fluidumkilden gjennom sleideventil-styremekanismen, idet underventilrommet har konstant forbindelse med trykkrommet og periodisk forbindelse med slagmekanismens overstrømrom.

Dette vil sikre strømmen av fluidum fra trykkrommet til overstrømrommet i slagmekanismen under arbeidsslaget, gjennom den ekstra ventil, forbi sleideventil-styremekanismen. Dessuten gjør en slik utførelse det mulig å benytte identiske standardiserte ekstra ventiler og sleideventil-styremekan-ismer for slagmekanismer av ulike typestørrelse, med endring av ekstraventil-tall i trykkledningen i avhengighet av volumet til det strømmende fluidum. Dette forenkler konstruksjonen, gir bedre pålitelighet for slagverktøyet og legger grunnlaget for utvikling av en standardisert typerekke av slagverktøy.

Den foran beskrevne utførelse av slagverktøyet kan bedres ytterligere ved å plassere sleideventil-styremekanismen parallelt med trykkledningen og ha minst en ekstra ventil parallellkoblet, idet denne ekstra ventils overventilrom periodisk kommuniserer gjennom sleideventil-styremekanismen med trykk- eller dreneringsledningen, mens etterventilrommet konstant kommuniserer med trykkledningen og periodisk med slagmekanismens overstrømrom.

Samtidig som man bibeholder en lav hydraulisk motstand mot strømmen av fluidum fra trykkrommet til overstrømrommet i slagmekanismen, muliggjør dette en betydelig redusering av dimensjonene til sleideventil-styremekanismen, en forenkling av den konstruktive utførelse og forbedret pålitelighet for de ekstra ventiler.

Det ansees gunstig å benytte bevegelsen av akkumulatorens avtrappede stempel for etterfylling av gass i slagmekanismens første rom.

Dette oppnås ved å utforme en utsparing i akkumulatorens avtrappede stempel på den siden som vender mot gassrommet, idet denne utsparing opptar en koaksialt montert og stivt innfestet pneumatisk sylinder hvis stang er stivt forbundet med det avtrappede stempel, idet hodeenden kommuniserer med atmosfæren gjennom sugeventilen og, via den første trykkventil, med stangenden til den pneumatiske sylinder, hvilken stangende kommuniserer med slagmekanismens første rom via den andre trykkventil.

Under bevegelsen av det avtrappede stempel i akkumulatoren vil den foran nevnte pneumatiske sylinder sikre en innsuging av gass fra utsiden, to-trinns kompresjon og levering av gassen til slagmekanismens første rom, hvorved gasstap fra det første rom gjennom mulige lekkasjesteder erstattes.

Det er ønskelig at akkumulatoren skal ha en sikkerhetsventil i form av en fjærbelastet styrbar sleideventil i akkumulatorhuset, idet denne sleideventils styrerom kommuniserer med akkumulatorens gassrom.

Innføringen av sikkerhetsventilen er viktig i de tilfeller hvor det ikke er nødvendig å etterfylle gass i slagmekanismens første rom, slik at gass komprimert i akkumulatorens pneumatiske sylinder, som beskrevet foran, leveres til omgivelsene gjennom sikkerhetsventilen.

Det er nødvendig at slagmekanismens hus har et sirkulært blindrom anordnet koaksialt med det andre rom og vendt mot det første rom og at dette blindrom periodisk kan kommunisere med trykkledningen og overstrømrommet, mens den siden som vender mot arbeidsstykket skal ha konstant forbindelse med trykkrommet.

Anordningen av blindrommet gjør det mulig med små tverr-dimensjoner av slagmekanismens hus å oppnå en lav hydraulisk motstand mot overstrømmen av fluidum i arbeidsslaget, hvorved man i vesentlig grad kan øke slagverktøyets virkningsgrad.

Det er gunstig å la den hydrauliske støtabsorbator for arbeidsverktøyet ha form av en hylse montert i slagmekanismens hus, med mulighet for reciproserende koaksial bevegelse i huset. Denne hylse skal omslutte arbeids-verktøyet og ha en utsparing på sin ytre sylinderflate, hvilken utsparing sammen med slagmekanismens husvegg danner et sirkulært blindkammer oppdelt med et sirkulært fremspring på slagmekanismehusets innervegg, slik at det fremkommer to avsnitt som kommuniserer gjennom et sirkulært gap. Det ene avsnitt, som vender mot arbeidsstykket, kommuniserer med dreneringsledningen. Arbeidsverktøyet har på den siden av hylseenden som vender mot arbeidsstykket en stoppe for kontakt med hylsen når arbeidsverktøyet går mot arbeidsstykket. På den andre siden av hylsen er det i slagmekanisme- huset anordnet fikseringselementer 58, anordnet med mulighet for begrenset bevegelse i lengderetningen relativt arbeids-verktøyet 11 og beregne for kontakt med hylsen 47 og arbeidsverktøyet 11 under et "tomslag".

Utførelsen av den hydrauliske støtabsorbator på denne måte gjør det mulig på den enkleste og mest pålitelige måte å eliminere harde kollisjoner mellom arbeidsverktøyet og slagmekanismens hus i alle tilfeller når arbeidsverktøyet virker mot arbeidsstykket som har meget lav motstandsstyrke.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et snitt gjennom et slagverktøy ifølge

oppf innelsen,

fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III i fig. 2,

fig. 4 viser et forstyrret utsnitt av området A i fig. 1, fig. 5 viser et snitt gjennom slagverktøyet, med et

sirkulært blindrom i slagmekanismehust,

fig. 6 viser slagverktøyet ifølge oppfinnelsen, med en

pneumatisk-hydraulisk akkumulator,

fig. 7 viser et forstørret utsnitt av området B i fig. 6, fig. 8 viser slagverktøyet ifølge oppfinnelsen, med seriekoblet sleideventil-styremekanisme og ekstra

ventil i trykkledningen,

fig. 9 viser slagverktøyet ifølge oppfinnelsen, med en sleideventil-styremekanisme parallellkoblet med

trykkledningen,

fig. 10 viser en utførelse av slagverktøyet ifølge oppfinnelsen, med stempelet i slagmekanismen virkende

direkte mot et arbeidsstykke,

fig. 11 viser et forstørret utsnitt av området C i fi. 10.

Slagverktøyet ifølge oppfinnelsen innbefatter en slagmekanisme 1 (fig. 1) og en sleideventil-styremekanisme 2. Et hus 3 i slagmekanismen 1 er delt opp i to rom som er adskilt fra hverandre og danner et første rom 4, fylt med gass under trykk, og et andre rom 5, som har konstant kommunikasjon med en fluidumkilde 6. I huset 3 er det anordnet et reciproserende stempel 7 med en tosidig stang 8. Stangens 8 ene ende 9 befinner seg i det første rom 4, mens dens andre ende 10 er beregnet for samvirke med et arbeidsverktøy 11 beregnet til endring av formen til et arbeidsstykke.

Stempelet 7 deler slagmekanismens 1 andre rom 5 i et trykkrom og et overstrømrom 13. Trykkrommet 12 har konstant kommunikasjon med væskekilden 6 gjennom en kanal 14 i huset 3 og en trykkledning 15. Kanalen 16, med en hydraulisk ledning 17 og en ledning 18 forbinder trykkrommet med sleideventil-styremekanimsen 2, hvis hus 19 med et fjærbelastet sleideventilelement 20 er delt opp i et respektivt første og andre kammer 21, 22,

Et overstrømrom 13 har konstant kommunikasjon med en drenering gjennom en sirkulær utsparing 23 i innerveggen til slagmekanismens hus 3, en kanal 24 og en hydraulisk ledning 27, og en kanal 26 og en hydraulisk ledning 27 gir konstant forbindelse med sleideventil-styremekanismens 2 første kammer 21. En kanal 28 som aksialt er plassert nærmere husets 3 første rom 4 enn den sirkulære utsparing 23, gi forbindelse mellom overstrømrommet 13 og sleideventil-styremekanismens hus 19 via en hydraulisk ledning 29. En kanal 30 gir overstrømrommet forbindelse med huset 19 gjennom en enveis-ventil 31, dvs. forbindelse med sleideventil-styremekanismens andre kammer 22.

For å muliggjøre begrenset bevegelse i lengderetningen for slagmekanismen 1 i forhold til arbeidsmaskinen, og for å muliggjøre en begrenset vinkeldreiing i samtlige vertikale plan som går gjennom slagverktøyets lengdeakse, har slag mekanismen 1 en anordning 32 for fleksibel forbindelse med arbeidsmaskinen. Anordningen 32 er stivt forbundet med slagmekanismens hus 3 i et plan perpendikulært på lengdeaksen, gjennom slagsenteret 0.

Anordningen 32 innbefatter et sirkulært hus 33 som er plassert konsentrisk i forhold til slagmekanismens hus 3 og har en ytre sfærisk sideflate 34. Det sirkulære hus 33 har et lukket sirkulært rom 35 (fig. 2) som er konstant fylt med fluidum fra trykkrommet 12 (fig. 3) gjennom en kanal 36. Kanalen har en enveis-ventil 37. På begge endesider av det sirkulære hus 33 (fig. 1) er det anordnet rundt omkretsen jevnt fordelte og parallelt med husets 33 akse plasserte hydrauliske sylindre 38, et antall på minst 3. Stempelstengene 39 til de hydrauliske sylindre 38 rager ut og samvirker med innerveggen til en korresponderende ende av en sirkulær holder 40, som omgir anordningens 32 sirkulære hus 33. Et hodeavsnitt 41 i hver hydrauliske sylinder 38 har konstant forbindels med det lukkede sirkulære rom 35 gjennom en strømningsbegrenser 42 (fig. 4), eksempelvis en strupe-åpning. Stangsiden 43 har konstant forbindelse med over-strømrommet 13 gjennom kanaler 44 og den sirkulære utsparing 23. For å sikre jevnt fordelte krefter som motvirker husets 3 vinkeldreiing uavhengig av dreieretningen, er de hydrauliske sylindre 38 anordnet parvis koaksialt og symmetrisk med det sirkulære rom 35. Stempelstangen 39 (fig. 4) i hver hydrauliske sylinder 39 har et innvendig rom 45 som har forbindelse med hodesiden 41, hvorved det oppnås en betydelig økning av det fluidumfylte volum i det sirkulære rom 35, som ønskelig for forbedret virkning av anordningen 32.

Den sirkulære holder 40 (fig. 1) har form av en avtrappet sylinder hvis endeflate med den mindre diameter er vendt mot arbeidsverktøyet 11. Denne utformingen av den sirkulære holder 40 er best for opptak av anordningens 32 sirkulære hus 33 og gir overbelastningsbeskyttelse for slagmekanismen 1. Arbeidsverktøyet 11 er plassert i en sirkulær utsparing i slagmekanismens 1 hus 3 på den siden som vender mot arbeids-stykket, og har mulighet for begrenset reciproserende bevegelse langs lengdeaksen. I aksialretningen samvirker arbeidsverktøyet 11 med slagmekanismens hus 3 via en hydraulisk støtabsorbator 46.

Den hydrauliske støtabsorbator 46 innbefatter en sylindrisk hylse 47 som er bevegbar langs aksen til slagmekanismens hus 3 og omgir arbeidsverktøyet 11. Denne sylindriske hylse 47 har en sirkulær utsparing 48 på sin utvendige sylinderflate. Denne sylindriske utsparing 48 danner et sirkulært blindkammer 51 sammen med en vegg i en aksialutsparing 49. Innerveggen i den aksiale utsparing 49 i huset 3 har et sirkulært fremspring 51. Dette fremspring deler det sirkulære blindkammer 50 i to avsnitt 53 og 54 som kommuniserer gjennom et sirkulært gap 52. Det avsnitt 54 i blindkammeret 50 som vender som mot arbeidsstykket, har konstant kommunikasjon med en dreneringsledning 25 gjennom en kanal 55 i huset 3 og en hydraulisk ledning 56.

Den endesiden av hylsen 47 som er rettet mot arbeidsstykket går aksialt mot en stopper 57 på arbeidsverktøyet 11, mens hylsens andre endeflate går mot flkseringselementer 58, som er bevegbare langs husets 3 og arbeidsverktøyets 11 akse. På arbeidsverktøyets 11 sideflate, nærmest trykkrommet 12, er det minst en utsparing 59 hvis sidevegg har kontakt med fikseringselementene 59 og hvis endevegg, på den siden som vender mot arbeidsverktøyets 11 endeflate 60, vil få samvirke med fikseringselementene 58 når arbeidsverktøyet 11 beveger seg mot arbeidsstykket.

Slagverktøyet ifølge oppfinnelsen virker på følgende måte.

I utgangsstillingen vil stempelet 7 under påvirkningen av det komprimerte gassmedium som virker mot endeflaten 9 i det første rom 4 I slagmekan!smen 1, Innta en ytterstilling i hvilken stempelets endeflate 10 har kontakt med endeflaten 60 på arbeidsverktøyet 11, som ligger an mot overflaten til arbeidsstykket. Det fjærbelastede sleideventilelement 20, stempelstengene 39 i den fleksible forbindelsesanordning 32, enveis-ventilene 31 og 37, hylsen 47, stopperen 57 og fikseringselementene 58 inntar de stillinger som er vist i fig. 1.

Under påvirkning av fluidum som fra kilden 6 kommer inn i trykkrommet 12, vil stempelet 7 overvinne gasstrykket i slagmekanismens første rom 4 og bevege seg vekk fra arbeids-stykket. Fluidum i overstrømrommet 13 går fritt til drenering gjennom den sirkulære utsparing 23, kanalen 24 og dreneringsledningen 25. Stempelet 7 "spennes". Mens stempelet 7 beveger seg til sin spennstilling, vil dets sylinderflate dekke den sylindriske utsparing 23, hvorved overstrømrommet 13 stenges relativt dreneringsledningen 25. Fluidumtrykket øker i det resterende lukkede volum I overstrømrommet 13. Den derved oppstående trykkpuls virker på enveis-ventilen 31 via kanalen 28, og de hydrauliske ledninger 29 og 30, og overføres til sleideventil-styremekanismens to andre kammer 22. Derved virker trykket på det fjærbelastede sleideventil-element 20, som beveges i retning mot det første kammer 21. Fluidum går fritt ut fra dette første kammer 21 gjennom den hydrauliske ledning 27, kanalen 26, den sirkulære utsparing 23, kanalen 24 og dreneringsledningen 25. Som følge av at sleideventil-styremekanismens første kammer 21 har konstant kommunikasjon med den sirkulære utsparing 23, vil fri drenering fra det første kammer 21, og som følge herav, en bevegelse av sleideventilelementet 20, være mulig selv om den sirkulære utsparing 23 er dekket av stempelets 7 sidevegg. Under bevegelsen mot det første kammer 21 vil det fjærbelastede sleideventilelement 20 sette trykkrommet 12 og fluidumkilden 6 I forbindelse med over-strømrommet 13 gjennom kanalen 16, de hydrauliske ledninger 17 og 29 og kanalen 28. Samtidig har trykkrommet 12 forbindelse gjennom kanalen 16 og den hydrauliske ledning 18 med sleideventil-styremekanismens andre kammer 22. Når trykkrommet og overstrømrommet 13 får Innbyrdes forbindelse gjennom sleideventil-styremekanismen 2, vil fluidumtrykket i disse rom og derfor også de krefter som virker på de to stempelsider 7, bli likt. Fra nå av vil stempelet 7 bare påvirkes av den kraft som virker på stangens 8 endeflate 9, dvs. gassmediet i det første kammer 4. Under påvirkning av denne kraft vil stempelet 7 først stoppe og så aksellere og gå mot arbeidsstykket. Dette er stempelets arbeidsslag. Fluidum går fritt ut fra trykkrommet 12 og fra fluidumkilden 6 gjennom kanalen 16, den hydrauliske ledning 17, sleideventil-styremekanismen 2, den hydrauliske ledning 29, kanalen 28 og inn i overstrømrommet 13. Ettersom stempelet 7 får hastighet, vil trykket i trykkrommet 12 og i overstrømrommet 13 også øke, som følge av den økede hydrauliske motstand mot strømmen av fluidum gjennom ledningen som forbinder rommet 12 med dreneringen, nemlig ledningen 18, en strømnings-begrensningsanordning 61 og ledningen 27. Under den fortsatte bevegelse mot arbeidsstykket vil stempelet 7 avdekke den sirkulære utsparing 23 og igjen sette overstrøm-rommet 13 i forbindelse med dreneringsledningen 25 gjennom kanalen 24. Som følge herav vil fluidumtrykket i overstrøm-rommet 13 falle og bli likt med dreneringstrykket. Fluidumtrykket i trykkrommet 12 fortsetter å øke jevnt sammen med en økning av hastigheten til stempelets 7 arbeidsbevegelse og den derav resulterende økning av den hydrauliske motstand mot strømmen av fluidum fra trykkrommet 12 inn I overstrømrommet 13 gjennom de hydrauliske ledninger 17 og 29. Den sirkulære utsparing 23 blir avdekket ved begynnelsen av stempelets 7 arbeidsslag. For at stempelet skal fortsette sitt arbeidsslag etter avdekningen av den sirkulære utsparing 23 må sleideventilelementet 20 holdes på en pålitelig måte i sin ytterstilling i det første kammer 21, de hydrauliske ledninger 17 og 29 må kommunisere med hverandre og trykkrommet 12 må kommunisere med det andre kammer 22 i sleideventil-styremekanismen 2 gjennom den hydrauliske ledning 18. Væsken som har gått inn I sleideventil-styremekanismens andre kammer 22 gjennom de hydrauliske ledninger 29 og 30, går til dreneringen gjennom strømningsbegrensningsanordningen 61 i det fjærbelastede sleideventilelement 20, den hydrauliske ledning 27, kanalen 26, den sirkulære utsparing 23, kanalen 24 og dreneringledningen 25. I mellomtiden vil sleideventilelementet 20 under påvirkning av fjæren 62 forsøke å gå tilbake til utgangsstillingen. Takket være sinnrikt valgte små dimensjoner for strømningsbegrensningsanordningen 61,

en hindrin av fluidumdrenering fra det andre kammer 22 gjennom de hydrauliske ledninger 30 og 29 som følge av enveis-ventilen 31, og også takket være en levering av fluidum til det andre kammer 22 fra trykkrommet 12 gjennom den hydrauliske ledning 18, vil bevegelseshastigheten til sleideventilelementet 20 i retning mot det andre kammer 22 være så lav at sleideventilelementet 20 ikke kan bryte de hydrauliske ledninger 29 og 17 og stenge den hydrauliske ledning 18 på det tidspunkt stempelets 7 hastighet er blitt tilstrekkelig til oppbygning av et fluidumtrykk i trykkrommet 12 og derfor også i den hydrauliske ledning 18 og i det andre kammer 22, for overvinning av kraften til fjæren 62. På denne måten oppnås at sleideventilelementet 20 holdes i det første kammer 21, slik at stempelet 7 kan aksellere fritt mot arbeidsstykket over hele arbeidsslaget.

Holdingen av sleideventilelementet 20 i det første kammer 21 lettes betydelig dersom den hydrauliske ledning 30 har en innlagt enveis-ventil 31 som hindrer fluidumdrenering fra det andre kammer 22 gjennom ledningene 30 og 29, mens stempelet 7 enda ikke har nådd den hastighet tilstrekkelig for oppbygging av et fluidumtrykk i trykkrommet 12, den hydrauliske ledning 18 og det andre kammer 22 tilstrekkelig for overvinning av kraften til fjæren 62.

Ved slutten av arbeidsslaget vil stempelets 7 stangendeflate 10 slå mot arbeidsverktøyets 11 endeflate 60. Arbeids-verktøyet 12 ligger an mot arbeidsstykket og derved overføres slagpulsen til arbeidsstykket.

Etter anslaget mot arbeidsverktøyet 11 vil stempelet 7 stoppe. Strømmen av fluidum gjennom trykkrommet 12 og inn i overstrømrommet 13 gjennom de hydrauliske ledninger 17 og 29 stopper, og trykkforskjellen mellom rommene 12 og 13 blir lik null. Som følge herv, vil fluidumtrykket i det andre kammer 22 synke og bli likt med dreneringstrykket. Fjæren 62 vil bringe sleideventilelementet 20 til utgangsstillingen. Fluidum utstøtes fra det andre kammer 22 gjennom strømnings-begrensningsanordningen 61 og den hydrauliske ledning 27 og til dreneringsledningen 25. De hydrauliske ledninger 17 og 19 og derfor også trykkrommet 12 og overstrømrommet 13 så vel som trykkrommet 12 og sleideventil-styremekanismens andre kammer 22 mister forbindelsen, trykkrommet 12 får fluidum fra kilden 6 og stempelet 7 blir igjen spent. Arbeidscyklusen vil så gjenta seg automatisk.

Den hittil beskrevne virkemåte er karakteristisk for slagverktøyets vanlige operasjon.

I praksis vil det imidlertid kunne oppstå avvik fra denne normale operasjonstilstand.

Slike avvik følges av meget uønskede kraftige dynamiske belastninger på slagmekanismen 1 og arbeidsmaskinen. Disse uønskede belastninger reduserer ikke bare påliteligheten og levetiden, men kan også føre til brudd og svikt. Derfor er slagverktøyet ifølge oppfinnelsen forsynt med ekstra utstyr i den hensikt å hindre slike farlige konsekvenser ved avvik fra den normale driftstilstand.

Det kan hende at arbeidsverktøyet 11 under stempelets 7 arbeidsslag mister sitt anlegg mot arbeidsstykket, slik at man får et "tomslag". I så tilfellet vil arbeidsverktøyet 11 innta sin ytterstilling relativt huset 3, under påvirkning av tyngdekraften. I denne stillingen av arbeidsverktøyet 11 kan det ikke få anslag mot stempelet 7 ved avslutningen av arbeidsslaget, og den kinetiske energi som akkumuleres av stempelet 7, absorberes av en hydrodynamisk bremse. En slik bremse er velkjent og er ikke beskrevet eller vist nærmere, da den ikke utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse.

Når stempelet 7 bremses, vil slagmekanismens 1 hus 3 utsettes for en dynamisk kraft med en stor amplitude som belaster arbeidsmaskinen via en kinematisk forbindelse.

I praksis vil ofte arbeidsverktøyet 11 under stempelets 7 arbeidsslag ha en retning mot arbeidsstykkets overflate avvikende fra 90°, slik at man får et "skjevslag".

I et slikt tilfelle vil arbeidsverktøyet bortsett fra den aksiale reaksjon påvirkes av en betydelig dynamisk kraft perpendikulært på slagmekanismens 1 akse. Denne kraft bygger opp et betydelig dynamisk moment som belaster slagmekanismens hus 3 og overføres kinematisk til arbeidsmaskinen. For å hindre alvorlige konsekvenser er det ønskelig at disse dynamiske belastninger begrenses innenfor en bestemt tillatt amplitude, slik at man får lengere verktøy-levetid.

Dette oppnås ved bruk av en anordning for fleksibel forbindelse mellom slagmekanismen 1 og arbeidsmaskinen. Denne anordning virker på følgende måte.

Mens stempelet 7 spennes, vil fluidum gå fra kilden 6 gjennom kanalen 16 og den hydrauliske ledning 17 og 36, og gjennom enveis-ventilen 37 inn i det sirkulære hus 33 i anordningen 32 og fylle husets sirkulære rom 35, hvoretter fluidet går gjennom strømningsbegrensningsanordningene 42 og inn på hodesidene 41 i de hydrauliske sylindre 38. Under påvirkningen av fluidumtrykket vil stempelstengene 39 i de hydrauliske sylindre 38 gå til sine ytterstillinger, i hvilken de rager ut fra huset 33, og deres frie endeflater vil gå mot innersidene til de tilsvarende ender av den sirkulære holder 40. Det sirkulære hus 33 er anordnet koaksialt og symmetrisk relativt holderens 40 utvidede trinndel.

Ved "tomslaget" vil huset 3 utsettes for aksial dynamisk bremsereaksjon som vil virke på endeflaten i holderen 40 via stempelstengene 39 som vender mot arbeids-stykket, slik at derved hver stempelstang 39 utsettes for en tilsvarende aksial reaksjon fra holderen 40. Under påvirkning av slike reaksjoner vil stempelstengene 39 gå inn i de hydrauliske sylindre 38, støte ut fluidum fra hodesidene 41 og inn i det lukkede sirkulære rom 35 gjennom strømningsbegrensningsan-ordningene 42, med samtidig komprimering av fluidet. Samtidig vil det sirkulære hus 33 og huset 3 som er stivt festet til huset 33, bevege seg aksialt mot arbeidsstykket. En fleksibel komprimering av fluidet i det lukkede sirkulære rom 35 følges av en økning av det hydrauliske trykk der, med en tilsvarende utvikling av aksialkrefter på stempelstengene 39, motsatt de nevnte aksiale reaksjoner fra holderen 40 og motvirkende stempelstengenes 39 bevegelse inn i huset 35. Disse krefter bremser husets 3 bevegelse mot arbeidsstykket og stopper huset. De aksiale motvirkende krefter i husets 3 bevegelsesbane konverteres til potensiell energi i det fleksibelt komprimerte fluidum i det lukkede sirkulære rom 35. Under hensyntagen til den kjente verdi for den energi som påvirker huset 3 I slagmekanismen 1 under et tomslag, velges slaglengden til stempelstengene 39 og fluidvolumet i det sirkulære rom 35 slik at det oppnås en samlet verdi av aksiale motkrefter på stempelstengene 39, og via holderen 40 til arbeidsmaskinen, som er lik eller mindre enn den forut bestemte, tillatte styrkegrense.

Bremsingen av huset 3 i slagmekanismen 1 vil være mest effektiv dersom de på stempelstengene 39 fra fluidet i rommet 35 virkende aksiale motkrefter er konstante. I det viste slagverktøy oppnås dette ved at hodesidene 41 i hver hydraulisk sylinder 38 settes i forbindelse med det lukkede sirkulære rom 35 gjennom strømningsbegrensningsanordningene 42. I utgangspunktet, når hastigheten til husets 3 aksialbevegelse er maksimal samtidig som bevegelsen til stempelstengene 39, og derved kompresjonen av fluidum i det sirkulære rom 35 i virkeligheten er lik null, bestemmes størrelsen til den aksiale motkraft på hver stempelstang 39 i hovedsaken av forskjellen mellom den hydrauliske motstand mellom rommene 35 og 41, som initiert ved stempelstangens 39 raske bevegelse, som følge av den hydrauliske motstand i strømningsbegrensningsanordningen 42. En bremsing av husets 3 aksialbevegelse proporsjonalt med kvadratet av dets hastight vil redusere trykkforskjellen mellom rommene 35 og 41. Samtidig vil f luidumtrykket i rommene 35 og 41 vokse proporsjonalt med husets 3 bevegelse som følge av den fleksible komprimering av fluidet. Den samlede virkning av trykkforskjellen og den fleksible komprimering av fluidet gir en konstant tidsverdi for virkningen til den aksiale motkraft mot hver stempelstang 39.

Ved stoppingen etter bremsingen vil bevegelsen til stempelstengene 39 og deres motvirkende aksialkrefter nå et maksimum. Under påvirkningen av disse krefter vil stempelstengene etter stoppingen begynne å bevege seg i motsatt retning og derved returnere huset 3 til utgangsstillingen. Mens stempelstengene 39 går tilbake til utgangsstillingen, vil strømningsbegrensningsanordningen 42 begrense strømnings-mengden av fluidum fra det lukkede sirkulære rom 35 til hodesiden 41 i de respektive hydrauliske sylindre 38. Derved reduseres bevegelseshastigheten til stempelstengene 39, slik at man derved unngår mulige sammenstøt mellom elementene i anordningen 32 under returbevegelsen. Ved gjentatte "tomslag" vil anordningen 32 virke som beskrevet foran.

Under virkningen av det dynamiske moment som huset 3 utsettes for under et "skjevslag" vil slagmekanismen 1 dreie seg i et vertikalplan om slagsenteret 0. Minst en stempelstang 39 på den ene endesiden mot det første rom 4, og minst en stempelstang 39 på den endesiden av det sirkulære hus 33 i anord- nlngen 32 som vender mot arbeidsstykket, samvirker med den sirkulære holder 40. Krefter som av stempelstengene opptas fra holderen, vil bevirke at stempelstengene 39 beveger seg i en retning i det lukkede sirkulære rom 35 som i sin tur vil gi aksialkrefter som motvirker stempelstengenes 39 bevegelse. Disse krefter danner et moment som er motsatt rettet det dynamiske moment som virker på huset 3 fra arbeidsstykkesiden under et "skjevslag". Under påvirkning av dette moment vil huset 3 bremses i sin dreiing om senteret 0 og til slutt stoppe. Stempelstengene 39 og slagmekanismens hus 3 går tilbake til utgangsstillingen under påvirkningen fra det fleksible komprimerte fluidum i det lukkede sirkulære rom 35. Stempelstengene 39 samvirker i mellomtiden med fluidet i anordningen 32 på den foran beskrevne måte.

Når slagmekanismen 1 beveges under trange forhold ved hjelp av en manipulator 63 (fig. 5) tilhørende arbeidsmaskinen, vil den kraft som virker på arbeidsverktøyet 11 (fig. 1) perpendikulært på aksen til slagmekanismen 1 kunne overskride den beregnede kraft i størrelse. I så tilfelle vil den bestemte slaglengden til stempelstengene 39 i de hydrauliske sylindre 38 i anordningen 32 kunne vise seg å være utilstrekkelig for tilveiebringelse av den kraft som motvirker dreiingen av slagmekanismens hus 3. Som følge herav, vil stempelstengene 39, som beveger seg mot det lukkede sirkulære rom 35, gå til anlegg mot bunnplatene i de hydrauliske sylindre 38. Da umuliggjøres en ytterligere fleksibel komprimering av fluidet i anordningen 32, og den fleksible forbindelse mellom slagmekanismen 1 og arbeidsmaskinen vil da være erstattet av en stiv forbindelse. Aksialkreftene som virker på stempelstengene 39 kan få verdier som er betydelig høyere enn de tillatte. I det viste slagverktøy hindres dette fordi den sirkulære holder 40 har form av en avtrappet sylinder hvis mindre endeflate er rettet mot arbeidsstykket og har en innside 40 som samvirker med yttersiden til huset 3 i slagmekanismen 1 innenfor de bestemte grenser, slik at det dermed skjer en begrensning av dreievinkelen for mekanismen 1 innenfor de gitte grenser. Mekanismens 1 dreievinkel om slagsenteret 0 er derfor underkastet visse begrensninger som eliminerer harde anslag av stempelstengene 39 mot bunnplatene i de hydrauliske sylindre 38.

Dersom det viste slagverktøy 1 virker mot et arbeidsstykke som har meget lav motstand, så vil en vesentlig del av energien til stempelet 7 i slagmekanismen 1 under arbeidsslaget omdannes til kinetisk energi i arbeidsverktøyet 11 (fig. 1) og arbeidsverktøyet begynner derfor å bevege seg mot arbeidsstykket. Endeflaten i utsparingen 59 i siden til arbeidsverktøyet 11, nærmest verktøyets endeside 60, vil virke mot f ikseringselementene 58, som i sin tur vil bevirke en aksial bevegelse av hylsen 47. Når hylsen 47 beveger seg sammen med arbeidsverktøyet 11, vil fluidum i det sirkulære kammer 50 mellom hylsen 47 og slagmekanismens hus 3 støtes ut av hylsen 47 fra avsnittet 53, gjennom det sirkulære gap 52 og inn i avsnittet 54 i det sirkulære kammer 50. I mellomtiden vil den store hydrauliske motstand i det sirkulære gap 52 bygge opp et høyt fluidumtrykk som vil virke på hylsen 47 og arbeidsverktøyet 11 på det tidspunkt fikseringselementene 58 reduserer hastigheten ned til null, slik at arbeids-verktøyets 11 kinetiske energi omdannes til termisk energi i fluidet. Dette hindrer et hardt anslag av arbeidsverktøyet 11 mot huset 3 og eliminerer uønsket store dynamiske belastninger. Når arbeidsverktøyet 11 og hylsen 47, som er tilknyttet verktøyet via fikseringselementene 58, bremses til stopp, vil de oppta den ytterstilling som er nærmest arbeids-stykket. Når arbeidsverktøyet 11 kommer til anlegg igjen mot arbeidsstykket, vil verktøyet bevege seg inn i slagmekanismens hus 3. Stopperen på mekanismens side beveger hylsen 47 i samme retning. Derved trykkes fluidum ut fra avsnittet 54 i det sirkulære kammer 50 og inn i det evakuerte avsnitt 53.

Ved avslutningen av bevegelsen vil arbeidsverktøyet 11 gå mot fikseringselementene 58 med den endeflate i hulningen 59 som ligger lengst fra verktøyets endeside 60. Fikseringsele mentene går mot endeflaten til den aksiale utsparing 49 i huset 3. Som følge herav, vil arbeidsverktøyet 11, den sylindriske hylse 47 og f ikseringselementene 58 ta en stilling som vist i fig. 1 og igjen være klare for den foran beskrevne driftscyklus. Absorpsjonen av kinetisk energi fra arbeidsverktøyet 11 i den beskrevne absorpsjonsstrekning mulliggjør en forlengelse av tidssamvirket mellom arbeids-verktøyet 11 og huset 3 og eliminerer derved muligheten for for store tilfeldige dynamiske belastninger. Dette virker fordelaktig inn på påliteligheten og levetiden til slag-verktøyet og arbeidsmaskinen.

Dersom det er nødvendig å benytte hele fluidummengden fra kilden 6 (fig. 6) for utførelse av utnyttbart arbeide, vil det være gunstig at sleideventil-styremekanismen 2 (fig. 6) legges inn i trykkledningen 15 og at en pneumatisk-hydraulisk akkumulator 64 kobles parallelt med ledningen 15. I et hus 65 i akkumulatoren 64 er det lagt inn et reciproserende, avtrappet stempel 66 som deler huset 65 i et gassrom 67 og et hydraulisk rom 68.

For å gi fylling av slagmekanismens første romv4 og akkumulatorens 64 gassrom 67 med gass med samme trykk, velges forholdet mellom arealet til endeflaten 69 på det avtrappede stempel 66 som begrenser det hydrauliske rom 68 og arealet til en endeflate 70 på det avtrappede stempel 66 som begrenser gassrommet 67, slik at det blir mindre enn forholdet mellom arealet til en endeflate 71 på stempelet 7 som begrenser trykkrommet 12 i slagmekanismen 1, og arealet til endeflaten 9 på stempelets 7 stang 8 i det første rom 4 i slagmekanismen 1. Følger man disse krav, så vil det være mulig å knytte gassrommet 67 direkte til slagmekanismens første rom 4 ved hjelp av en ledning 72. Det hydrauliske rom 68 har konstant forbindelse med trykkledningen 15 gjennom en hydraulisk ledning 73.

Slagverktøyet med akkumulatoren 64 virker på lignende måte som utførelsen i fig. 1. Forskjellen ligger i at når trykkrommet 12 (fig. 6) og overstrømrommet 13 i slagmekanismen 1 settes i forbindelse gjennom de hydrauliske ledninger 17 og 29 under stempelets 7 arbeidsslag, vil sleideventilelementet 20 samtidig sperre fluidumkilden 6 relativt trykkrommet 12. Fluidum vil gå fra kilden 6 gjennom den hydrauliske ledning 73 og inn i akkumulatorens 64 hydrauliske rom 68. Derved beveges akkumulatorens avtrappede stempel 66 og gass i gassrommet 67 støtes ut gjennom ledningen 72 og inn i slagmekanismens 1 første rom 4.

Idet sleideventilelementet 20 kommer tilbake til utgangsstillingen og stempelet begynner å spennes igjen, vil fluidum gå fra akkumulatorens hydrauliske rom 68 under påvirkning av gasstrykket i gassrommet 67, gjennom sleideventil-styremekanismen 2 og den hydrauliske ledning 17 og inn i slagmekanismens trykkrom 12. Sammen med fluidumkilden 6 virker fluidumtrykket på stempelet 7 for spenning av dette. Som følge av at fluidet under stempelets 7 arbeidsbevegelse i denne verktøyutførelsen ikke går fra kilden 6 til drenering, men samles opp i det hydrauliske rom 68 i akkumulatoren 64, oppnås en betydelig større virkningsgrad for slagmekanismen 1.

Når det beskrevne slagverktøy benyttes under tilstander hvor det foreligger en mangel på gass, for eksempel ute i felten, langt fra en produksjonsbase, kan tap av gass fra slagmekanismens første rom 4 kompenseres for ved hjelp av en trykkanordning i form av en ekstra pneumatisk sylinder 74 (fig. 7) som er bygget inn i den pneumatiske-hydrauliske akkumulator 64. I dette tilfellet har det avtrappede stempel 66 en utsparing på den siden mot vender mot gassrommet 67, og sylinderen 74 er koaksialt montert i denne utsparing. En stempelstang 75 tilhørende den pneumatiske sylinder 74 er fast forbundet med det avtrappede stempels 66 avsmalnede trinn. Hodesiden 76 i den pneumatiske sylinder 74 kommuni serer med den omgivende atmosfære gjennom en kanal 77 og en sugeventil 78. Stangsiden 79 i den pneumatiske sylinder 74 kommuniserer gjennom en kanl 80 i huset og gjennom en første trykkventil 81 med hodesiden 76. Gjennom en andre trykkventil 82, en kanal 83 og ledningen 72 kommuniserer stangsiden med slagmekanismens første rom 4. Dessuten innbefatter akkumulatorens 64 hus 65 en sikkerhetsventil i form av en fjærbelastet pneumatisk styrt sleideventil 84 hvis styrerom 85 gjennom kanaler 86 og 87 i huset 65 har forbindelse med gassrommet 67 i akkumulatoren 64, og forbindelse med ledningen 72 gjennom kanalene 88 og 83.

Slagverktøyet med den pneumatiske sylinder 74 virker som følger.

Under stempelets 7 (fig. 6) arbeidsslag vil fluidumkilden 6 avstenges relativt trykkrommet 12 i slagmekanismen 1 og fluidet vil strømme gjennom den hydrauliske ledning 73 og inn i akkumulatorens 64 hydrauliske rom 68, hvorved det avtrappede stempel 66 beveges mot gassrommet 67. Stangen 75 (fig. 7) i den pneumatiske sylinder 74, som er stivt forbundet med stempelet 66, beveger seg samtidig med det avtrappede stempel 66 i samme retning. Et stempel 89 på enden av stangen 75 komprimerer gassen på hodesiden 76. Gjennom kanalen 77, den første trykkventil 81 og kanalen 80 strømmer gassmediet til stangsiden 79.

Under spenningen av stempelet 7 (fig. 6) i slagmekanismen 1 vil akkumulatoren 64 virke sammen med fluidumkilden 6 og akkumulatorens avtrappede stempel 66 beveger seg mot det hydrauliske rom 68 og presser derved fluidum fra dette rom 68 inn i trykkrommet 12 i slagmekanismen 1. Stangen 75 (fig. 7) som er stivt forbundet med det avtrappede stempel 66, beveger seg i samme retning og stempelet 89 presser gassen, med ytterligere komprimering, fra stangsiden 79, gjennom kanalen 80, den andre trykkventil 82, kanalen 83 og ledningen 72 inn i slagmekanismens første rom 4. Et undertrykk bygges opp på hodesiden 76 i den pneumatiske sylinder 74 og gass suges fra utsiden og inn i rommet 76 gjennom sugeventil 78.

Det avtrappede stempels 66 neste slagbevegelse mot gassrommet 67 i akkumulatoren 64 bevirker en suging av gass inn i hodesiden som beskrevet foran, og presser gassen inn i slagmekanismens første rom 4. Dersom gasstrykket i slagmekanismens første rom 4 ikke synker som følge av lekkasje-tap, vil den fjærbelastede pneumatisk styrte sleideventil 84, som påvirkes av gassmediet i gassrommet 67, innta sin ytterste venstre stilling (på tegningen), i hvilken kanalen 80 og sylinderens 74 stangside 79 vil ha konstant forbindelse med omgivende luft gjennom en kanal 90 i huset 65. I dette tilfellet vil gass ikke presses inn i slagmekanismens første rom 4.

Anordningen av en trykkanordning i form av den pneumatiske sylinder 74 i akkumulatoren 64 gjør det mulig å kompensere for tap av gass fra det første rom 4 i slagmekanismen 1 og eliminerer behovet for etterfylling av gass fra eksterne kilder, noe som i vesentlig grad forenkler driften av slagverktøyet og muliggjør bruk av det under forhold hvor gass er mangelvare.

For å forenkle muligheten av utviklingen av en typerekke av slagverktøyet innenfor et bredt energiområde for et enkelt slag, med bruk av standardiserte elementer, er det gunstig å montere sleideventil-styremekanismen 2 (fig. 8) i trykkledningen 15 og å plassere minst en ekstra ventil 91 i samme ledning 15, etter mekanismen 2. Et overventilrom 92 i sistnevnte ventil kommuniserer periodisk med overstrømrommet 13, mens et etterventilrom 93 i ekstraventi len 91 har konstant forbindelse med trykkrommet 12 gjennom den hydrauliske ledning 17 og periodisk forbindelse med overstrømrommet 13 i slagmekanismen gjennom den hydrauliske ledning 29. I dette tilfellet virker slagverktøyet som beskrevet foran. Forskjellen er bare at fluidum går inn i slagmekanismens trykkrom gjennom sleideventil-styremekanismen 2 og minst en ekstra ventil 91 som er seriekoblet i trykkledningen 15. Et lukkeelement 94 i ventilen 91 påvirkes av fluidumtrykket i trykkrommet 12 og bryter de hydrauliske ledninger 17 og 29, hvorved trykkrommet 12 og overstrømrommet 13 isoleres relativt hverandre. Fluidum strømmer fra kilden 6 gjennom trykkledningen 15, en aksial åpning 95 i lukkeelementet 94 og den hydrauliske ledning 17 og inn i slagmekanismens trykkrom 12, hvorved stempelet 7 spennes. Ved slutten av spenningen virker stempelet 7 på sleideventilelementet 20 som beskrevet foran. Sleideventilelementet beveges mot det første kammer 21 i sleideventil-styremekanismen 2. Som følge herav, vil overventilrommet 92 i ekstraventil 91 forbindes med over-strømrommet 13 gjennom de hydrauliske ledninger 15 og 96. Lukkeelementet 94, som påvirkes av fluidet i trykkrommet 12, vil overvinne kraften til en fjær 97 og bevege seg mot overventilrommet 92, hvorved trykkrommet 12 og overstrøm-rommet 13 i slagmekanismen 1 settes i forbindelse med hverandre gjennom de hydrauliske ledninger 17 og 29. Dette markerer stempelets 7 arbeidsslag. Sleideventilelementet 20 og lukkeelementet 94 holdes åpen på samme måte som beskrevet foran. Et karakteristisk trekk ved det her beskrevne slagverktøy er at fluidum strømmer fra trykkrommet 12 inn i overstrømrommet 13 under stempelets 7 arbeidsslag, forbi sleideventil-styremekanismen 2 gjennom minst en ekstra ventil 91, noe som for det første i betydelig grad forenkler geometrien til den hydrauliske krets, og for det andre i betydelig grad muliggjør en økning av tverrdimensjonene. Som følge herav, reduseres den hydrauliske motstand betydelig, slik at virkningsgraden til slagmekanismen 1 også heves.

Strømningsmengden av fluidum gjennom de hydrauliske ledninger 17 og 29 mellom trykkrom og overstrømrom 12 og 13 i slagmekanismen 1 vil være en størrelsesorden større enn strøm-ningsmengden av fluidum fra fluidumkilden 6. Når derfor sleideventil-styremekanismen 2 monteres i trykkledningen 15 og det ikke går noen fluidumstrøm gjennom den mellom rommene 12 og 13 under stempelets 7 arbeidsslag, vil det for det første foreligge en mulighet for redusering av sleideventil-styremekanismens geometriske dimensjoner og for det andre, med en konstant kraft fra fluidumkilden 6, vil det foreligge en mulighet for å benytte sleideventil-styremekanismen 2 i en og samme utførelse for slagverktøy som har ulike slagenergi-nivåer. Dessuten vil de hydrauliske ledninger 17 og 29 ved en økning av slagenergien kunne forsynes med to eller flere identiske ventiler, i stedet for en ekstra ventil 91, slik at man derfor på enklest mulig måte kan utvikle en typerekke av slagverktøy innenfor et bredt energiområde, med utnyttelse av standardiserte elementer.

Den foran beskrevne utførelse av slagverktøyet kan forbedres ved å anordne sleideventil-styremekanismen 2 (fig. 9) parallelt med trykkledningen 15 og ved å legge inn minst en ekstra ventil98 parallelt med samme ledning. Et overventilrom 99 i denne ventil 98 har konstant forbindelse gjennom sleideventil-styremekanismen 2 med trykkrommet 12 i slagmekanismen 1 og har periodisk forbindelse gjennom de hydrauliske ledninger 100, 101 og 102 med slagmekanismens overstrømrom 13. Et etterventilrom 103 i ventilene 98 har konstant forbindelse med trykkrommet 12 gjennom den hydrauliske ledning 17, mens det gjennom den hydrauliske ledning 29 har periodisk forbindelse med overstrømrommet 13 i slagmekanismen 1. Det trekk som skiller denne utførelsesformen av oppfinnelsen fra den foregående er at fluidet strømmer fra kilden 6 og direkte inn i trykkrommet 12, forbi sleideventil-styremekanismen 2. Funksjonen til sleideventil-styremekanismen er i dette tilfellet begrenset til periodisk å sette overventilrommet 99 i ekstraventilen I forbindelse med trykkrommet eller overstrømrommet 12 henholdsvis 13 i slagmekanismen 1, for styring av stillingen til et lukkeelement 104.

I dette tilfellet virker slagverktøyet på følgende måte.

Fluidet strømmer fra fluidumkilden 6 og inn i slagmekanismens trykkrom 12 og samtidig gjennom de hydrauliske ledninger 17, 103, 100 inn i overventilrommet 99 i ekstraventil 98. Stempelet 7 er spent. Når stempelet 7 ved slutten av sin spennbevegelse dekker den sirkulære utsparing 23 i overstrøm-rommet 12, vil fluidumtrykkpulsen i det resterende volum av overstrømrommet 13 bevege sleideventilelementet 20 mot det første kammer 21 og sette ekstraventilens 98 overventilrom 99 i forbindelse med dreneringsledningen 25 gjennom de hydrauliske ledninger 100, 101, 102 og den sirkulære utsparing 23, med samtidig bryting av overventilrommet 99 relativt slagmekanismens trykkrom 12. Under påvirkningen av fluidumtrykket i trykkrommet 12 vil lukkeelementet 104 bevege seg mot overventilrommet 99. Derved trykkrom 12 og overstrømrom 13 i kommunikasjon gjennom den hydrauliske ledning 17 henholdsvis 29. Stempelete 7 utfører sitt arbeidsslag. Forøvrig virker slagverktøyet på samme måte som beskrevet foran.

Anordningen av sleidventil-styremekanismen 2 i en ledning parallelt med trykkledningen 15 muliggjør en reduksjon av dimensjonene til mekanismen 2 og gjør dem uavhengig ikke bare av energien til et enkelt slag, men også uavhengig av leveringen fra fluidumkilden 6. Dessuten blir det mulig med ytterligere forenkling og opptrapping av påliteligheten til ekstraventilen 98, noe som i betydelig grad forenkler problemet og øker mulighetene for utvikling av typerekker av slagverktøy.

for å kunne redusere den hydrauliske motstand i de kanaler som forbinder trykkrom 12 og overstrømrom 13 med hverandre under stempelets 7 arbeidsslag, er slagmekanismens hus 3 forsynt med et sirkulært blindrom 105 (fig. 5) anordnet parallelt med mekanismens andre rom 5. På siden mot slagmekanismens første rom 4 er dette sirkulære blindrom 105

i periodisk forbindelse med trykkledningen 15 og slagmekanismens overstrømrom 13 gjennom sleideventil-styremekanismen 2. På den siden som vender mot arbeidsstykket har rommet 105 konstant forbindelse gjennom kanalene 106 i slagmekanismens hus 3 med trykkrommet 12. Når stempelet 7 er spent, vil strømmen av fluidum gå fra kilden 6 inn i trykkrommet 12 gjennom det sirkulære rom 105 og kanalene 106. Under stempelets 7 arbeidsslag har trykkrommet 12 forbindelse med overstrømrommet 13 gjennom kanalene 106, det sirkulære blindrom 105, sleideventil-styremekanismen 2 og kanalen 107. Forøvrig virker verktøyet på samme måte som beskrevet foran. Innføringen av det sirkulære blindrom 105 muliggjør redusert hydraulisk motstand og dermed økning av virkningsgraden til slagmekanismen 1, med tilhørende mulighet for reduksjon av dimensjonene, forenkling av konstruksjonen og oppnåelse av bedret pålitelighet.

I samtlige av de foran beskrevne utførelser av slagverktøyet er slagmekanismen 1 forbundet med en manipulator 63 i en arbeidsmaskin ved hjelp av en brakett 108 som er stivt forbundet med den sirkulære holder 40, og under utnyttelse av en tapp 111. Posisjonen ti slagmekanismen 1 i rommet styres av en hydraulisk sylinder 109 på arbeidsmaskinen, via tappen 111 i braketten 108.

Ved bearbeidelse av ekstra harde berglignende materialer så som ferrolegeringer, diabaser, støpejern som demoleres med ubetydelig penetrering av slaglegemet, er det gunstig å påvirke materialet direkte med slagmekanismens 1 stempel 7. Derved unngår man harde sammenstøt mellom deler i slagmekanismen og det oppnås en enklere konstruksjon. I dette tilfellet har stempelet 7 (fig. 10) et utbyttbart sylindrisk slagorgan 112 på endesiden 10 av stangen 8. Dette slagorgan 112 har en forlengelse 113 (fig. 11) i form av en konus med en sfærisk endeflate 112 som monteres i et opptak 115 med tilsvarende geometri i stempelet 7. For demping av dynamiske belastninger under "skjevslag" og for å holding av slag- organet 112 i opptaket 115 er det sirkulære gap mellom forlengelsen 113 og opptaket 115 fylt med fleksibelt og elastisk materiale 116. Når stempelet 7 virker direkte på arbeidsstykket, er den enden av stempelets 7 stang 8 som vender mot arbeidsstykket forsynt med et sirkulært tetnings-element 117 som beskytter tetningene i slagmekanismen 1 mot støv og skader fra splinter fra arbeidsstykket som brytes.

Det foran beskrevne slagverktøyet Ifølge oppfinnelsen muliggjør en effektiv automatisk påvirkning av et arbeidsstykke med kraftige pulser som er i stand til å bryte arbeidsstykket. Verktøyet virker pålitelig under for-skjellige skjevstillinger i forhold til den normale drifts-stilling, eksempelvis under "skjevslag", "tomslag" og slag mot lite motstandsdyktige materialer. Anordnes en ekstra ventil og sleideventil-styremekanismen i ledninger parallelt med trykkledningen, blir det på enklest måte mulig å utvikle en typerekke av slagverktøy under utnyttelse av standardiserte elementer. Forenklet konstruksjon og lav hydraulisk motstand i kanalene sikrer høy virkningsgrad, stor pålitelighet og lang levetid for verktøyet. Bruk av en ekstra trykkanordning i den pneumatisk-hydrauliske akkumulator gjør det mulig å benytte slagverktøyet langt borte fra en produksjonsbase, dvs. under forhold hvor gass er mangelvare. Det beskrevne slagverktøy egner seg for direkte påvirkning på et arbeidsstykke eller påvirkning via et mellomlegeme (arbeids-verktøy ).

Det foran beskrevne slagverktøy er beregnet for generering av høyenergi-slagpulser og har et bredt bruksområde med hensyn til bryting, demolering og desintegrering av ulike berglignende materialer i ønskede stykkstørrelser innenfor bygge-, metallurgi- og gruveindustrien.

Claims (12)

1. Slagverktøy beregnet for generering av slagpulser mot et arbeidsstykke for endring av dets form, montert i en arbeidsmaskin og innbefattende en slagmekanisme (1) hvis hus (3) har to adskilte rom (4, 5), idet det første (4) av disse rom er fylt med et gassmedium under trykk og det andre (5) kommuniserer med en fluidumkilde (6) og oppnår et reciproserende stempel (7) med en tosidig stang (8) hvis ene endeflate (9) er anbragt i det første rom (4) mens den andre endeflate samvirker med et arbeidsverktøy (11) beregnet til å endre formen til arbeidsstykket, hvilket stempel (7) deler det andre rom (5) i et trykkrom (12) som kommuniserer med en trykkledning (15) fra fluidumkilden (6), og i et overstrømrom (13) som har konstant kommunikasjon med en dreneringsledning (25) og periodisk har kommunikasjon med trykkrommet (12), og en sleideventil-styremekanisme (2) hvis hus (19) opptar et fjærbelastet sleideventilelement (20) som deler rommet i sleideventil-styremekanismens hus (19) i to kamre (21, 22), av hvilke det første kammer (21) har konstant kommunikasjon med dreneringsledningen (25) mens det andre kammer (22) har konstant kommunikasjon med overstrømrommet (13) og periodisk har kommunikasjon med slagmekanismens (1) trykkrom (12), karakterisert ved at slagmekanismen (1) innbefatter en anordning (32) for fleksibel forbindelse med arbeidsmaskinen, stivt festet på slagmekanismens (1) hus (3) i et plan perpendikulært på dens lengdeakse gjennom et slagsenter (0), idet det første kammer (21) i sleideventil-styremekanismen (2) kommuniserer med dreneringsledningen (25) gjennom en sirkulær utsparing (23) i slagmekanismens (1) indre husflate som danner overstrømrommet (13), hvilken utsparing aksialt er anordnet lengere fra det første rom (4) enn en kanal (28) i huset (3) som kommuniserer overstrøm-rommet (13) med sleideventil-styremekanismens andre kammer (22), hvis innløpskanal (30) er forsynt med en enveis-ventil (31), mens slagmekanismens (1) hus (3) på den side hvor endeflaten vender mot arbeidsstykket, opptar en hydraulisk støtabsorbator (46) hvormed arbeidsverktøyet (11) samvirker med slagmekanismens (1) hus (3) under et "tomslag".

2. Slagverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen (32) for fleksibel forbindelse mellom slagmekanismen (1) og arbeidsmaskinen innbefatter et sirkulært hus (33) anordnet konsentrisk med slagmekanismens (1) hus (3) og stivt forbundet med dette, hvilket sirkulære hus (33) har en sfærisk sideflate (34) og et lukket sirkulært rom (35) som gjennom en kanal (36) med innlagt enveis-ventil (37) står i forbindelse med trykkrommet (12) og inneholder minst tre jevnt over omkretsen fordelte, hydrauliske sylindre (38) på hver endeflate, idet hver slik sylinder innbefatter en stempelstang (39) anordnet paralllelt med slagmekanismens (1) husakse og ragende ut til samvirke med innerflaten til en korresponderende ende av en sirkulær holder (40), som omgir anordningens (32) hus (33) og er montert på slagmekanismens (1) hus (3) med mulighet for bevegelse i lengderetningen, idet en hodeside (41) i hver av de hydrauliske sylindre (38) gjennom en strømningsbegrenser (42) kommuniserer med det lukkede sirkulære rom (35) mens stangsiden 43 gjennom en kanal 44 kommuniserer med slagmekanismens (1) overstrømrom (13).

3. Slagverktøy ifølge krav 2, karakterisert ved at de hydrauliske sylindre (38) er anordnet parvist, koaksialt og symmetrisk i forhold til det sirkulære rom (35).

4. Slagverktøy ifølge krav 2, karakterisert ved at en stempelstang (39) i hver hydraulisk sylinder (38) har et innvendig rom som kommuniserer med hodesiden (41).

5 . Slagverktøy ifølge krav 2, karakterisert ved at den sirkulære holder (40) har form av en avtrappet sylinder hvis endeflate med den mindre diameter er rettet mot arbeidsverktøyet (11).

6. Slagverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at sleideventil-styremekanismen (2) er innlagt i trykkledningen (15) som forbinder slagmekanismens (1) trykkrom (12) med f luidumkilden (6), og at det i trykkledningen (15), parallelt med sleideventil-styremekanismen er anordnet en pneumatisk-hydraulisk akkumulator (64) hvis hus (65) inneholder et avtrappet, reciproserende stempel (60) som deler akkumulatorhuset (65) i et gassrom (67), som har konstant forbindelse med slagmekanismens (1) første rom (4), og i et hydraulisk rom (68) som har konstant forbindelse med fluidumkilden (6), idet forholdet mellom arealet til det avtrappede stempels endeflater (69) mot det hydrauliske rom (68) og arealet til det avtrappede stempels endelflate (70) mot gassrommet (67) er mindre enn forholdet mellom arealet til en endeflate (71) på stempelet (7) som begrenser trykkrommet (12) i slagmekanismen (1) og arealet til endeflaten (9) på stangen (8) i det første rom (4) i slagmekanismen.

7. Slagverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at sleideventil-styremekanismen (2) er innlagt i trykkledningen (15) som kommuniserer slagmekanismens (1) trykkrom (12) med f luidumkilden (6), og ved at det i serie med fluidumkilden (6) i trykkledningen (15) er innlagt minst en ekstra ventil (91) hvis overventilrom (92) kommuniserer med fluidumkilden (6) gjennom sleideventil-styremekanismen (2) mens etterventilrommet (93) har konstant kommunikasjon med trykkrommet (12) og har periodisk kommunikasjon med overstrømrommet (13) i slagmekanismen (1).

8. Slagverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at sleideventil-styremekanismen (2) er innlagt parallelt med trykklinjen (15), med minst en ekstra ventil (98) også innlagt parallelt med trykkledningen, idet et overventilrom (99) i ekstraventilen kommuniserer periodisk gjennom sleidventil-styremekanismen (2) med trykkledningen (15) eller dreneringsledningen (25) mens etterventilrommet (105) har konstant kommunikasjon med trykkledningen (15) og har periodisk kommunikasjon med overstrømrommet (13) i slagmekanismen (1).

9. Slagverktøy ifølge krav 6, karakterisert ved at det avtrappede stempel (66) i den pneumatisk-hydrauliske akkumulator (64) på den side som vender mot gassrommet (67) har en utsparing hvori det aksialt og stivt er innfestet en pneumatisk sylinder (74) hvis stang (75) er stivt forbundet med det avtrappede stempel (66), idet en hodeside (76) kommuniserer gjennom en sugeventil (78) med den omgivende atmosfære og, gjennom en første trykkventil (81), kommuniserer med en stangside (79) i den pneumatiske sylinder (74), som gjennom en andre trykkventil (82) kommuniserer med slagmekanismens (1) første rom (4).

10. Slagverktøy ifølge krav 9, karakterisert ved at den pneumatisk-hydrauliske akkumulator (64) har en sikkerhetsventil i form av en fjærbelastet styrbar sleideventil (84) opptatt i huset (65) til akkumulatoren (64), idet et styrerom (85) i sleideventilen (84) kommuniserer med akkumulatorens (64) gassrom (67).

11, Slagverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at huset (3) til slagmekanismen (1) har et sirkulært blindrom (105) anordnet koaksialt med det andre rom (5), idet blindrommet (105) på siden mot det første rom (4) har periodisk forbindelse med trykkledningen (15) og overstrøm-rommet (13), mens det på den siden som vender mot arbeids-stykket har konstant forbindelse med trykkrommet (12).

12. Slagverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at den hydrauliske støtabsorbator (46) til arbeids-verktøyet (11) innbefatter en hylse (47) montert i slagmekanismens (1) hus (3) med mulighet for reciproserende koaksial bevegelse i huset (3), hvilken hylse omslutter arbeidsverktøyet (11) og har en utsparing (48) på sin ytre sylindriske flate, hvilken utsparing sammen med veggen i slagmekanismens hus (3) begrenser et sirkulært blindkammer (50) som er delt med et sirkulært fremspring (51) fra den indre veggf laten i slagmekanismens hus (3), slik at det fremkommer to avsnitt (53, 54) som har forbindelse med hverandre gjennom et sirkulært gap (52), idet det ene avsnitt (54) mot arbeidsstykket kommuniserer med dreneringsledningen (25), og idet arbeidsverktøyet (11) på den siden av hylsens (47) endeflate som vender mot arbeidsstykket har en stopper (57) for kontakt med hylsen (47) når arbeidsverktøyet (11) samvirker med arbeidsstykket, og det ved den andre endeflaten til hylsen (47), med mulighet for begrenset langsgående bevegelse i forhold til arbeidsverktøyet (11) i slagmekanismens hus (3) er anordnet fikserlngselementer (58) for kontakt med hylsen (47) og samvirke med arbeidsverktøyet (11) under et "tomslag".