NO964098L - Fremgangsmåte for forbigående fukting av linseformer ved produksjon av kontaktlinseemner for reduksjon av linsehulldefekter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter for reduksjon av defekter i, og en forbedring i, utbytte ved produksjon av kontaktlinseemner. Mer spesielt ble det frem-skaffet midler for å kontrollere og minimalisere defekter i linseemner kjent som linsehull.

Kontaktlinser fremstilt for hydrofile hydrogelpolymere materialer, er nå velkjent og er fremstilt kommersielt i store volum i høyt automatiserte fremstillingsanlegg. Da disse produktene er ment for intim kontakt med øyet, er der en nøye kontroll for å sikre at de møter de strenge kvalitetskontrollstandardene som eksisterer. Dette kan resultere i en relativt høy vrakningsrate, noe som har negativ effekt på økonomien ved produksjonen.

Følgelig er et mål ved foreliggende oppfinnelse å kontrollere å minimalisere linseemne-defekter, spesielt linsehull. Dessuten er det et mål å fremskaffe en fremgangsmåte som

er anvendelig ved høyhastighetsautomatiserte fremstillingsoperasjoner for å forbedre utbyttet som ble negativt påvirket ved vrakning på grunn av linsehull. Videre er det et mål å fremskaffe midler for reduksjon av linsehulldefekter som stammer fra påfyllingsoperasjonen og kan tilbakevises til ujevn fordeling av den reaktive monomerblandingen som danner linseemnene. Det er også et mål å fremskaffe en fremgangsmåte for å gi jevn di-stribusjon av reaktiv monomerblanding omkring og på den konvekse eller bak-kurveformen. Endelig er det et mål å modifisere og å gjøre overflate-energien til en formoverflate relativ uniform på en midlertidig eller forbigående måte, dvs. uten en permanent forandring av formoverflaten.

Fremgangsmåter for fremstilling av hydrogele kontaktlinseemner har blitt vel dokumen-tert. Kort, blir reaktiv monomerblanding (RMM) for dannelse av hydrofile kontaktlinser fordelt i en konkav eller frontkurveform, fremstilt av en hydrofob polymer slik som polystyren, på en påfyllingsstasjon. En konveks eller bak-kurveform blir så bragt i nær kontakt med frontkurveformen for å danne og formgi linseemnet mellom seg. Deretter blir den mekanisk forbundne sammensetningen dannet av frontkurveformen/RMM/bak-kurveformen, ført gjennom en UV-herdetunnel under betingelser som herder RMM. Det herdede linseemneproduktet forbundet med formene, blir så løsgjort ved å fjerne bak-kurveformen. De herdede linsene/frontkurvesammensetningen ble så ledet gjennom vaske- og hydreringstanker og en kontaktlinse blir derved produsert.

Den kontinuerlige prosessen som implementerer den fullstendige fremstillingsprosessen, anvender en linseform-fremstillingssone, omfattende en første og andre injeksjons-støpingsstasjon for dannelse av konkave og konvekse linseformer, og inkluderer en tran sportlinje på hvilken konkave og konvekse linsedeler kan bli ledet fra sone til son; og en omsluttet sone ("nitrogentunnel") holdt under nitrogen for avgassing av formhalvdelen eller seksjonene; en påfyllingssone for fylling av konkave formseksjoner kan være reaktiv monomersammensetning, registrering av konkave og konvekse formseksjoner i inn-retningsrelasjoner, og sammenkobling av de passende formrelasjonene eventuelt under vakuumbetingelser og forherding av nevnte reaktive monomersammensetning med ultraviolett lys til en gel-lignende tilstand, og en herdesone i hvilken herdingen blir full-ført og de ferdige linseemnene er ferdiggjort for fjerning av formen. Det må noteres at hele prosessen er integrert via transportanordninger, generelt en eller flere transportanordninger på hvilke gjelder relasjon til hvilke lenseformene blir sammensatt, arrangert eller rett på hverandre i løpet av fremføringen gjennom nevnte soneog administrasjoner i operasjonell sekvens. Linseformene kan for enkelthets skyld være anbragt i eller på mi-nipaller (for eksempel forhåndsfremstilt av støpt aluminium, rustfritt stål el.l.) inneholdende et antall linseformer (for eksempel åtte) arrangert regulært derpå i romlig relasjon i samsvar med behandlingsstasjonene og det automatiserte materialtransportutstyret hvor benyttet. Alle transportbeltene eller tunellene er under tepper av nitrogen eller inert gass.

I større detalj blir den konkave eller frontkurveformen som omfatter en optisk formoverflate sammen med en perifer sone eller ytterkant for interaktivt inngrep med den konvekse eller bak-kurveformen, ledet gjennom en stampestasjon hvor den perifere flens-delen av formen blir behandlet med et overflateaktivt materiale uten kontakt med den optiske overflaten av formen; formen blir deretter fylt, noen ganger til det strømmer over med den reaktive monomerblandingen, hvorpå frontkurveformen blir bragt i inngrep med den konvekse eller bak-kurveformen (den optiske overflaten av hvilken er typisk ubehandlet); den sammensatte, overfor hverandre anbragte sammensetningen av formen, omfatter RMM støpt derimellom, blir ledet til en herdesone og så i en første omfjerningsstasjon i hvilken formseksjonen blir løst fra hverandre. Lettet ved nærværet av det overflateaktive midlet på den perifere flensen på frontkurveformen, blir overskuddsmaterialet separert fra resten av det herdede linseemnet og holdt tilbake på den konvekse eller bak-kurveformen; den optiske delen av linsen blir så tilbakeholdt av frontkurveformen, hvoretter overskuddsmaterialet kan bli fjernet fra bak-kurveformen ved hvilke som helst passende mekaniske midler, hvorved frontkurveformen forbundet •med det tilbakeholdte linseemnet er fritt for overskudd av perifert materiale, blir ledet til vaske- og hydreringsstasjoner, for sist å bli fjernet fra formen, kontaktlinsene blir der oppsamlet og klargjort for utsending.

Som illustrert i fig. 1 og 2, representerer injeksjonsformene #1 og #2, vist ved trinn 101 og 102 i flytdiagrammet i figur 1, formens respektive frontkurver og bak-kurvelinse-formdeler eller seksjoner; de kan være lokalisert etter hverandre som vist i fig. 2, eller for å forkorte eksponeringen for atmosfæren enda mer, kan de være lokalisert i et felles plan som skjærer en kroklinjet transportlinje perpendikulært orientert derpå i det samme plan.

Robotanordninger 103, 104 er anbragt nærliggende stasjonen for mottagerbehandling av formen for å motta henholdsvis konkave og konvekse linseformer, og overfører nevnte formdeler til et lavoksygenmiljø ved en høy produksjonssyklusrate som angitt i trinn 105. 1 løpet av, eller etter fullstendig, avgassing av linseformseksjonenene som er indikert ved 106 i figur 1, blir pallene inneholdende konkave og konvekse linseformseksjoner ordnet i sammenflettet relasjon og avgasset når innelukket i en tilførselstilbringer slik at det kan bli benyttet automatisert utstyr for å sette dem operativt sammen for støpingen.

Sekvenseringsfrembringeren 32 inkludert sammenfletningsstasjon 40, er innkapslet og trykksatt over sin fulle lengde med en inert gass, foretrukket nitrogen. Mengde nitrogen er ikke kritisk, det er passende å benyttet akkurat nok nitrogentrykk for effektivt å eks-kludere atmosfæren under de benyttede driftsbetingelser. I nitrogentunnelen som omgir sekvenseringsfremføreren 32, blir de nylig fremstilte linseformemnene avgasset som indikert i trinn 106 i figur 1.

De konkave linseformene blir fylt med den reaktive monomersammensetningen ved trinn 107, og de konkave og konvekse linseformene blir plassert i registeret og tvunget inn i komplementær støperelasjon. Påfyllings- og sammensetningssonen 50 omgir en

del av tilbringer eller transportmidlene 32, som leverer til sonen paller med henholdsvis konkave og konvekse linseformer, og ved enden av sonen bærer pallene av sammensatte og fylte former til forherdingssonen. Påfyllings- og sammensetningssonen illustrert i fig. 2 ved 50, er definert ved en geometrisk passende, transparent innkapsling med generelt rektangulært tverrsnitt fremstilt av passende termoplast eller metall og termoplastkon-struksjon.

Som illustrert ved 107 i figur 1, blir de konkave linseformseksjonene fylt med avgasset monomersammensetning fra trinn 108, og blir så transportert til en sammensentingsmo-dul som eventuelt har et vakuumkammer som blir dannet periodisk i nitrogentunnelen, i hvilken fylte konkave linseformer blir bragt til inngrep med konvekse formseksjoner vertikalt anbragt og i parvis relasjon slik at den reaktive monomersammensetningen blir oppfanget mellom de optiske overflatene av de respektive formseksjonene og minst delvis forseglet ved inngrep av de deltagende eggene dannet perifert i hver av linseformseksjonene. Hvis tilstede, blir vakuumet frigjort. Så blir de sammensatte formene ledet gjennom nitrogen til forherdingsstasjonen som en integrert del av nitrogentunnelen.

Etter sammensetning av formdelene, blir linsemonomeren forherdet ved trinn 109 i for-herdingsmodulen 60 ifølge foreliggende oppfinnelse. Forherdingsprosessen omfatter klamping av formhalvdelene i registrering og så forherding av monomeren eller monomerblandingen til en gel-lignende tilstand. Etter forherdingen, blir polymeriseringen av monomeren eller monomerblandingen fullført i herdetunnelen 75, som indikert i trinn 110 med bestråling.

I herdesonen 75 blir monomer/fortynnerblandingen så herdet i en UV-ovn, hvorved polymeriseringen blir fullført i monomeren(e). Denne bestrålningen med aktinisk synlig eller ultraviolett bestrålning, produserer en polymer/oppløsningsmiddelblanding i form av den endelige ønskede hydrogel. I tillegg har herdesonen også en varmekilde som øker temperaturen i den polymeriserbare sammensetningen til en temperatur som er tilstrekkelig til å assistere i fremdriften av polymeriseringen, og til å motvirke tendensen til den polymeriserbare sammensetningen i å krympe i den perioden den er eksponert for ultraviolett bestråling.

Etter at polymeriseringsprosessen er fullført, blir de to formhalvdelene separert under et avformingstrinn som etterlater kontaktlinsen i den første eller frontkurveformhalvparten 10, fra hvilken den deretter blir fjernet. Det må nevnes at front- og bak-kurveformhalv-delene blir benyttet for en enkel støping og blir så kastet eller deponert.

Oppvarming av bak-kurvelinseformen skaper differensiell ekspensjon av den oppvarmede formpolymeren i forhold til den kaldere linsepolymeren som endrer en overflate med hensyn til den andre. De resulterende skjærkreftene bryter adhesjonen mellom den poly-meriserte linse og polymerformen, og hjelper til i separeringen av formdelene. Desto større gradienten er mellom overflatene i formdelene, desto større er skjærkraften, og desto lettere separeres formdelene. Denne effekten er størst når der er en maksimal termisk gradient. Etter som tiden fortsetter, blir varmen tapt gjennom varmeledning fra den bakre formdel inn i linsepolymeren og den fremre formdel, og så samlet avgitt til det omgivende miljø. Den oppvarmede bakre formdel blir derfor straks fjernet slik at meget lite energi blir overført til den polymere linse for å unngå muligheten for termisk dekompomponering av linsen. Oppvarmingen kan bli utført ved teknikker som er kjent for fagmannen slik som damp, laser o.l.

Dersom oppvarmingstrinnet ikke er varmluft eller damp, blir etter oppvarrningstrinnet den bakre kurven løsnet fra frontkurven og formen i formsammensetningen som indikert ved trinn 111. På den annen side, dersom oppvarmingen er ved laser, er det ikke nød-vendig med noen brekking, og den bakre kurven separeres spontant fra frontkurven.

Avformingssammensetningen i formsepareringsapparatet 90, bryter hver fysisk den bakre kurveformige halvdelen 30 fra frontkurvehalvdelen 10 for hver kontaktlinseform for fysisk å eksponere hver kontaktlinse plassert i linseformen for transport til en hydreringsstasjon for hydrering av linsene. Bryteprosessen opptrer under forsiktig kontrollerte betingelser, slik at den bakre kurvehalvdelen 30 vil bli separert fira den fremre kurve-halvdel 10 uten ødeleggelse av integriteten til linsen dannet i linseformen.

Etter at formsammensetningen er blitt separert i formsepareringsapparatet 90, blir hver pall inneholdende frontkurvehalvdelene med en eksponert polymerisert kontaktlinse deri, deretter transportert til en hydreringsstasjon for hydrering og fjerning fra den fremre kurveiinseformen, inspeksjon og pakking, som indikert i trinn 112.

I løpet av kommersielle operasjoner inkludert høyhastighetsproduksjon av linser i volum, kan et mindre antall defekter alvorlig påvirke utbyttet og den resulterende økonomi til prosessen. Dette er spesielt tilfelle når det som konsekvens av anvendelse av automatisert fremstillingsutstyr blir en defekt i en enkel linse, som kan resultere i tap av et stort antall linser som den er forbundet med, for eksempel i løpet av transporten via integrerte paller eller rammer fra en fremstillingsstasjon til en annen.

Linsedefekter opptrer av mange grunner, inkludert feilinnstilling av fremstillingsut-styret, men da dette lett blir korrigert ved justering, er interessen fokusert hovedsakelig på linsehullene og ujevnheter dannet i løpet av fyllings- og herdetrinnene ved bruk av den reaktive monomerblandingen (RMM).

Linsehull omfatter tomrom, dvs. områder som ikke inneholder noen monomer, fordypninger, dvs. områder med ikke uniform tykkelse og andre tilsvarende regulariteter slik som ujevne kanter som er en funksjon av effektiviteten av spredning av den reaktive monomerblandingen på overflaten av den konvekse bak-kurveformen når de to formhalvdelene blir forbundet.

Fordypninger, andre linse-effekter med tilfeldige eller tregrenfasong, som generelt blir funnet langs linsekanten, blir generert under herdetrinnet, og er forbundet med den konkave eller frontkurveformen.

Høyhastighetsfotografi har demonstrert dannelse av linsehull i fyllingsoperasjonen under spredning av den fremløpende menisk av RMM på den konvekse eller bak-kurveformen. Imidlertid er opptreden av defekten tilsynelatende ubetydelig, spesielt under hensyntagen til antallet feilfri linser fremstilt på samme måte på det samme utstyret. Det er allerede blitt vel etablert at på mikroskala, fukter RMM polystyren formoverflatene godt.

Imidlertid har fundamentale studier (basert på arbeid rapportert av R.H. Dettre og R.E.

Johnson Jr. J. Phys. Chem. 68, 1507 (1096) og i Suface and Colloid Science, E. Matije-vic. Ed., Wiley-Interzcience, NY 1969, 161.2 s 85 og S.P. Wesson, TRI Progress Report # 49, Textile Research Institute, Princeton N.J., 23. august 1992) viste at formoverflaten fremstilt i hydrofob polymer slik som polystyren, var en lavenergiheterogen overflate med en liten andel høyenergioverflateområder. Dette var samsvarende med kjennskapen om at de støpte resinene typisk ble fabrikert for injeksjonsstøpingsformål for å innehol-de visse tilsetningsstoffer inkludert formfuktingsmidler som kan gi høyenergiområder på formoverflaten.

Som en konsekvens etablerte behovet for midler for å modifisere overflateaktiviteten ved grenseflaten mellom den konvekse eller bak-kurveformen og den reaktive monomerblandingen innen rammen av dynamisk linsedannelse under støping, og spesielt under den opprinnelige kontakt med RMM og den fremadstrømmende menisk derav, på og over den konvekse formen. Spesielt var det ønskelig å etablere under støping en økning i høyenergioverflateområdet som var tilstede på den konvekse formen.

For å implementere høyhastighet og masseproduksjonsstøping av slike hydrofile kontaktlinser, har det blitt utviklet to delformer som inkorporerer halvstøttede formstruk-turer; for eksempel som beskrevet i U.S. patent nr. 4.640.489, Larsen, og fremgangsmåte for dannelse av formede polymere hydrogelartikler, slik som hydrofile kontaktlinser, utviklet i beskrivelseni U.S. patent nr. 4.680.336 og 5.039.459, Larsen et al. Frigivingen av hydrofile kontaktlinser fra vedheftende formoverflater etter fullførelse av kontaktlinsestøpeprosessen, kan bli lettet eller forbedret slik det er angitt i beskrivelsen i U.S. patent nr. 5.264.161, Druskis et al. I det tilfellet, blir overflateaktive midler intro-dusert i en oppløsning i et hydreringsbad benyttet i formhulrommet for støping av hydrofile, polymere strukturer eller kontaktlinser. Det overflateaktive midlet som blir dispergert i hydreringsbadet i konsentrasjoner som ikke overskrider 10 vekt-%, hjelper til å lette frigivingen av linsene vedheftende tilstøtende formoverflater som blir separert, hvor funksjonen av slikt overflateaktivt middel reduserer overflatespenningsegenskap-ene til vann eller væsker, og derved reduserer nivået av vedheftet mellom komponen-tene bestående på den ene siden av kontaktlinsen, og på den andre siden av formoverflatene som er vedheftet til hverandre under støpingen. Forskjellige typer overflateaktive midler beskrevet i denne patentsøknaden, slik som polymere overflateaktive midler omfattende polyoksyetylensorbitan-monooleater, som typisk passer for frigiving i en uskadet tilstand, en hvilken som helst hydrofil polymerartikkel fra vedheftende formoverflater som består av plastmaterialer.

U.S. patent nr. 4.159.292 beskriver anvendelsen av silikonvoks, stearinsyre og mineral-olje som tilsetningsstoffer for plastformsammensetninger for å forbedre kontaktlinsefri-giving fra plastformene.

Anvendelsen av overflatepåførte overflateaktive midler som slippmidler i sammenheng med fremstillingen av hydrogele kontaktlinser, er beskrevet i U.S. patent nr. 5.542.978, Kindt Larsen et al. I dette patentet blir et tynt lag eller film av et overflateaktivt middel slik som Tween 80, påført via et stampehode til overflateregioner som løper ut fra, dvs. perifert fra frontkurven i en formdel for dannelse av kontaktlinser, for å lette linsefrigiv-ingen etter fjerning av formen for alle, eller deler av, de perifere ringene av hver av RMM-materialet uttrykt eksternt av formen på grunn av overløp under fylling. I foreliggende søknad blir intet overflateaktivt materiale påført delen av formen som definerer den optiske overflaten av linsen.

Under disse forhold er de primære betraktningene rettet mot de fysiske vanskelighetene som man møter ved adhesjon av kontaktlinsene til en eller annen av formoverflatene, eller effektivitet ved håndtering av avfallsmateriale som er resultat av overløp av RMM under påfyllingen. I automatiserte operasjoner er det essensielt å sikre enhetlig sikker separasjon av formkomponentene, avfall og kontaktlinseprodukt på en konsistens basis. Følgelig er anstrengelsene sentrert mot trinnene ved fjerning av form etter fylling, hvor det viktige er å sikre preferensiell forskyvning av de konkave og konvekse formene i forhold til kontaktlinse-emnet og avfallsdelen, hvis noen, ved produktets periferi langs formens periferiflens. I foretrukket utførelse av fremstillingen, blir kontaktlinsen tilbakeholdt av den frontkurve- eller konkave formen, mens avfallsdelen på periferien blir løsnet fra den perifere flens og tilbakeholdt ved den konvekse formsammensetningen mens den blir mekanisk løsnet fra formgivende relasjon.

Denne første fjerning av form er forskjellig fra den andre fjerning av form av de herdede, hydrerte kontaktlinsene fra frontkurveformen. Forskjellige betingelser og betraktninger opptrer naturligvis i hver av disse operasjonene for fjerning av form.

Et helt spesielt problem er representert ved behovet for å kontrollere fuktingsevnen til den konvekse formoverflaten med RMM for å redusere linsehull defekter. Frigivings-karakteristikken til formoverflaten for fjerning av form, er ikke direkte korrolert med fuktbarhetsfenomenet, spesielt under varierende omgivelsesbetingelser og potensielle sammensetningsvariasjoner i RMM-formelen. Dessuten, former som har modifisert overflate som ved indre tilsetting av et middel slik som sinkstearat kan, mens de er nyttige ved å gi fuktbarhet til RMM-grenseflaten, på den ene side kun gi et enkelt nivå av overflate-energiområder til en hvilken som helst tid, og hvis benyttet omigjen, kan det gi degradering i denne karakteristikken ved anvendelse over tid etter som en indre smøremiddelkilde blir uttømt ved utsondring.

Dessuten omfatter fenomenet fuktbarhet og fjerning av form fundamentalt forskjellige betraktninger, slik at en semipermanent forandring i formoverflaten fordelaktig kan påvirke fuktbarheten, men kan påvirke fjerning av form ufordelaktig.

Som konsekvens er det ønskelig å møte behovene for øket fuktbarhet ved form/RMM-grenseflaten på en mer fleksibel og responsiv måte, under hensyntagen til omgivelsesbetingelser og andre dynamiske aspekter ved fremstillingsprosessen, slik som hastighet på fremstillingslinjen og således tid for formfukting og fjerning av form.

Det er nå blitt funnet at man enkelt kan kontrollere karakteristikker til formoverflatene som er kritisk for minimalisering av linsehulldefekter ved å fremskaffe en transient modifisert formoverflate som har en øket, mer homogen populasjon av overflateområder med høy energi, for således å gi fuktbarhet og spredbarhet av RMM på tvers av formoverflaten under betingelser som er tilstede ved høyhastighetsautomatiserte operasjoner. Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en forbedret fremgangsmåte for støping av hydrofile, hydrogele kontaktlinser fra en reaktiv monomerblanding, i hvilken samvirkende konkave og konvekse formoverflater blir ført mot hverandre i støpende relasjon omkring en kavitet dannet derimellom, for å danne et kontaktlinseemne inneholdende reaktiv monomerblanding, hvor forbedringen omfatter behandling av minst en av nevnte formoverflater med et transient belegg av et middel som letter fuktingen av nevnte formoverflate med den reaktive monomerblandingen hvorved linsehulldefekter eller effekter ved ujevnheter i nevnte kontaktlinse-emner blir redusert.

Mer spesifikt kan den hydrofobe, optiske overflaten av formen bli behandlet med det

fjernbare overflatemiddel som danner et transient uniformt belegg derpå, hvorved over-føringseffektiviteten ved RMM/formgrenseflaten blir forbedret for fuktbarhet og belegging av formoverflaten etter som den fremadskridende menisk av RMM kommer i kontakt under støpingssekvensen. Det er viktig å notere at overflatene er anbragt i parvis relasjon omkring RMM i mikrosekunder i løpet av hver støpingssyklus. Naturlig, gitt den noe viskøse natur av RMM-materialet, vil et hvilket som helst område av formen som mangler mottagelighet for, dvs. fukting ved RMM, bli forbigått under den dynamiske spredningen av RMM på og rundt formens definerende overflater, noe som fører til defekter.

Gitt at formen ble gjenbrukt, kan syklusen på tusener av ganger pr. time forårsake at et internt smøremiddel, slik som sinkstearat som i de fleste tilfeller er effektiv, ikke over lengre kjøringer ved høye hastigheter og under forskjellige omgivelsesbetingelser, er istand til å kontrollere overflatekarakteristikkenes konsistens; den periodiske modeler-ingen av overflatekarakteristikkene gitt ved et overflatebelegg av transient natur gir operasjonsfordeler og større sikkerhet for utbytte med forbedret kvalitetsydelse sammen med fleksibilitet og responsitivitet overfor omgivelsesbetingelser som ovenfor nevnt.

Mer spesifikt har det blitt forstått at omgivelsesdriftsbetingelser, spesielt fuktighet, kan påvirke fuktbarheten av formens kontaktoverflate for det hydrofile RMM og benyttet sammen med eller i sammenheng med anvendelse av overflate påført overflateaktive midler eller indre smøremidler, kan etablere tilfredsstillende betingelser for minimalisering av linsehulldefekter. Kontroll av denne variablen alene under riktige betingelser, kan også være effektiv.

Som det er velkjent, refererer relativ fuktighet vanligvis til omgivelsesfuktighetstilstand i den omgivende luft, som naturligvis vil variere sesongmessig som respons på opp varming eller luftkondisjoneirngsbetingelser i fremstillingsmiljøet. Dette miljøet selv kan bli kontrollert, eller et mikroklima kan bli skapt i minst en delvis innelukking av en hvilken som helst driftssone, i dette tilfelle påfyllingssonen i fremstillingssonen. Den siste utgjør en spesielt fordelaktig anvendelse, hvoretter et overflateaktivt middel blir brukt etter som hvert av disse, eller både en redusert fuktighet og redusert nivå av overflateaktivt middel, kan bli benyttet og gjenvinning av overskudd av kjemiske midler fra den innelukkede sonen kan enklere bli oppnådd for bedre miljømessig kontroll og resirkulering.

Generelt har det blitt funnet at opprettholdelsen av en relativ fuktighet på 60-80% i arealet i påfyllingssonen er tilstrekkelig for å opprettholde en overflatetilstand på den optiske overflaten til formen som er tilfredsstillende med hensyn til effektiv spredning av RMM på formoverflaten for å oppnå minimalisering i linsehulldefekter. En slik tilstand kan bli oppnådd ved at det ved behov induseres en høyere relativ fuktighet enn den omgitt ved omgivelsesbetingelser ved hjelp av vannspray eller en annen fordamp-ningskilde; eller betingelsene selv, spesifikt omgivelsestemperaturen, kan bli manipulert for å indusere den høyere relative fuktigheten på en velkjent måte innen teknikken. Temperaturen i sonen kan således bli øket som ved anvendelse av en elektrisk opp-varmer for å tillate omgivelsesluften å oppta en høyere relativ fuktighet. Den temporære eller transiente naturen til betingelsene, er tilstrekkelige når man innser at fuktighetsbe-legget blir hurtig absorbert ved kontakt med den reaktive monomerblandingen.

I en alternativ fremgangsmåte for reduksjon av linsedefekter i produksjon av kontaktlinseemner, blir den konvekse formen forhåndsbehandlet ved påføring av et overflateaktivt middel på minst en del av kontaktflaten av formen ved påføring ved slikt som sprøyting, dypping eller på annen passende måte, et overflateaktivt middel slik som Tween 80 hensiktsmessig i en oppløsningsmiddelbærer for dette, slik som vann, for å gi en konsentrasjon på 0,05 til 5,0% w/w av overflateaktivt middel. Forbehandlingen kan bli påført i sammenheng med, dvs. før hver støpesyklus, eller kan bli utført gjentagende ganger for å opprettholde de ønskede overflate-energikrav for reduksjon av linsehulldefekter. Mengden overflateaktivt middel for anvendelse vil også bli veid ved en viss balanse mellom midler som blir benyttet for å sikre ønsket linsefrigiving, fortrinnsvis fra den konvenkse formoverflaten ved dette trinn og fjerning av linsen fra formen fra en konkav eller frontkurveform etter herding. I tillegg kan formmaterialene bli fremstilt med tilsetningsstoffer hvor den konkave eller frontkurveformen, kan være dannet av en sammensetning som inneholder et forenelig middel slik som sinkstearat, mens over flaten på den konvekse eller bak-kurveformede behandlet periodisk med et overflateaktivt middel ifølge foreliggende oppfinnelse som ovenfor nevnt.

På denne måten har det blitt vist at linsehulldefekter kan bli redusert med så mye som flere prosent i en høyhastighetsautomatisert pilotproduksjonslinje, for derved å gi en betydelig økonomisk innsparing samtidig som øking av effektiviteten av fremstillingsope-rasjonen. Figur ler et flytdiagram av den kontinuerlige prosessen for kontaktlinseproduksjon inkludert støping, behandling og håndtering av formene og kontaktlinsene i et lavoksygenmiljø.

Figur 2 viser i fugleperspektiv en oversikt over produksjonslinjesystemet.

Figur 3 er en kurve over prosent linsehull (visuelt) versus vannfuktingskraft (mg) av linsehullreduksjon ved økende vannfuktingskraft, og som illustrerer preferansen her for anvendelse av fuktingsmidler som har en vannfuktingskraft som generelt er større enn 70 mg.

Ifølge foreliggende oppfinnelse, blir grensesnittspenningen mellom den reaktive monomerblandingen mer spesifikt den fremmadløpende menisken derav og den optiske overflaten av den konvekse eller bak-kurveformen kontrollert og minimalisert ved minimalisering og utvidelse av overflatearealet som representerer høyenergiområder i den konvekse form av kontaktoverflaten. Dette blir oppnådd ved den temporære eller transiente anvendelsen av et overflatemodifiserende middel til den optiske overflaten av den konvekse form i en mengde og karakteristikker som er effektive for å øke populasjonen av høyoverflate-energiområder på den konvekse formoverflaten for å gi forbedret fuktbarhet ved RMM og gi en forskjell i overflate-energi mellom de respektive formhalvdeler for å overkomme energiene som er nødvendig for å skille de to formhalvpartene, for

fortrinnsvis å gi en tilbakeholdelse av den optiske linsedelen på frontkurveformen.

Det vil være passende å ta i betraktning overflatekarakteristikken uttrykt i og på front-. kurveformen ved påføring av midlene ifølge oppfinnelsen, da det er ønskelig å sikre at linseemnene fortrinnsvis blir løsnet fra den ene formoverflaten på samme måte gjennom fremstillingsprosessen, vanligvis (og som beskrevet her) fra den konvekse formen, for derved å tillate tilbakeholdelse av linseemnet på den konkave frontkurveformen i sin

forherdede, prepolymeriserte tilstand for bevegelse til og gjennom de gjenværende

fremstillingstrinnene. Følgelig er det nødvendig å ta i betraktning i forhold til typen og mengden av overflatemodifiserende middel som blir påført til den konvekse formoverflaten, om frontkurven eller den konkave formen selv har blitt forbehandlet, vanligvis med et internt tilsetningsstoff slik som sinkstearat for å modifisere overflatekarakteristikkene til formen. Mer spesifikt implementerer man utførelsen av foreliggende oppfinnelse på en slik måte at det sikrer i forhold til de overflate-energierretentive karakteristikkene til en formoverflate, at en viss effektiv forskjell kan bli indusert i den andre formoverflaten for å gi preferensiell forskyvning på en konsistent basis gjennom fremstillingsprosessen. Som sagt ovenfor, er det forstått at det er foretrukket at forskjellen referert til favoriserer frigiving av den konvekse overflaten, spesielt på grunn av fordelene ved reduserte linsedefekter som opptrer på grunn av dårlig fukting av den konvekse overflaten med RMM, som derved også kan bli realisert.

Valget av overflatemodifiserende midler, er direkte relatert til fuktbarheten av formoverflaten ved RMM som ovenfor nevnt. Den teoretiske estimeringen av fukting som er den termodynamiske parameteren kalt spredningskoeffisient, er definert som:

hvor S er spredningskoeffisienten, yser overflate-energien til form materialet, yt er overflatespenningen til den reaktive monomerblandingen ("RMM") og Tf 5» er grenseflatespenningen mellom reaksjonsmonomerblandingen og formmaterialet. En positiv "S" indikerer spredning (eller fukting). Derfor, for å spre eller fukte må Tf t Jg • Tf st bli gjort så små som mulig eller må være så store som mulig. Praktisk betyr dette at overflate-energien til formen blir øket, eller overflatespenningen til den reaktive monomerblandingen blir redusert eller begge blir utført for å oppnå passende fukting mellom den reaktive monomerblandingen og formen. Med hensyn til økningen av formens overflate-energi, krever dette hensyntagen til ikke bare økning av den totale overflate-energi, men også økning av andelen høyenergioverflate.

Således er en fremgangsmåte for å gi forbedret fuktbarhet og redusere overflatespenningen til RMM ved å innlemme deri et overflateaktivt middel. En annen fremgangsmåte med tilsvarende effekt er å oppvarme RMM, noe som kan redusere overflatespenningen til 38 dynes/cm ved 20°C til 34 dynes/cm ved 60°C, som er en ledsagende reduksjon i viskositet.

Formoverflaten, når den er sammensatt av polystyren, er sterkt ikke-polar, og har en fri overflate-energi på 42 dynes/cm. Fukting mellom RMM og formoverflaten blir alternativt forbedret ved nærværet av et overflatemodifiserende middel slik som fuktighet i grenseflaten i form av et tynt lag. Overflate-energien av en tynn vannfilm er 72 dynes/- cm, således blir en betydelig økning av overflate-energien lett oppnåelig ved belegging av et tynt vannlag på polystyrenformoverflaten. Et uniformt, tynt fuktighetslag på polystyrenformoverflaten, representerer en homogen høyenergisk, høyt fuktbar overflate. Etter sammensetningen av formoverflaten omkring RMM, blir vannlaget absorbert av RMM, og gjør formoverflaten igjen mindre fuktbar og favoriserer fjerning av formen, noe som understreker viktigheten av en forbigående modifisert overflate.

For å korrelere forbedringen i linsehulldefektydelse til vannfuktbarhet, ble en modifisert Wilhelmy fuktingsmetode utviklet for å måle fuktbarheten av polystyren bak kurveformer. Vann ble benyttet som probevæske på grunn av dets høye overflatetensjon og dets høye polaritet. De eksperimentelle detaljene er angitt i arbeidseksempel 1.

Figur 3 viser et plot av vannfuktingskraft versus linsehulldefekter. Plottet viser at en formoverflate med en vannfuktingskraft større enn 70 mg produserer få eller ingen linsehull. En stor verdi representerer en stor fuktingskraft og indikerer at formoverflaten er mer fuktbar. Blant funnene ble det observert at ubehandlede formoverflater viste en større variasjon i fuktingsegenskaper, noe som er i samsvar med at den praktiske obser-vasjon at linsehulldefekter opptrer på en tilsynelatende tilfeldig, sporadisk basis under produksjon.

For å bestemme anvendeligheten ved overflatebehandling av formmaterialet for anvendelse på bak-kurveformen for å redusere tendensen til å danne linsehull i kontaktlinser, er det utviklet en modifisert fuktingsmetode for å måle fuktbarheten til bak-kurveformen. Denne fremgangsmåten måler fuktingskraften mellom probefuktingsvæsken (dvs. vann) og bak-kurveformens overflate definert ved forholdet:

hvor

F er fuktingskraften (mg) av den formhalvdelen som blir målt;

yl er overflatespenningen til probevæsken, dvs. vann;

p er perimeteren til formhalvdelen ved menisken (cm) når formhalvdelen er delvis neddykket i vann; og

e er den dynamiske kontaktvinkelen i grader.

Ifølge oppfinnelsen har det blitt funnet at en bak-kurve med en vanndynamisk kontaktvinkel mindre enn eller lik 100°, gir kontaktlinser med signifikant mindre linsehull. Det er mer foretrukket at kontaktvinkelen er mindre enn eller lik 90°; og spesielt foretrukket er en slik vinkel mindre enn eller lik 75°.

Det overflatemodifiserende eller fuktende midlet kan være et overflateaktivt middel; der hvor dette er i samsvar med de foregående kriterier, er dets valg ikke kritiske sålenge det er fuktingskarakteristikker relative til RMM og som gir differensiell frigivingskarakteri-stikk i forhold til den motstående formoverflaten til hvilken det ikke er påført noe for å gi fordelene ved oppfinnelsen som angitt her. Naturlig, i den grad det overflateaktive midlet blir absorbert i RMM, eller forblir til en viss grad på overflaten av linsen etter hydrering, må den bli valgt med hensyn til det fysiologiske eller farmasøytiske aksept for human anvendelse i øyekontakt. De overflatespenningsmodifiserende karakteristikkene til det overflateaktive midlet under de anvendte betingelser, vil bli målt i forhold til den ønskede differensielle frigivingsegenskap; og de overflate-energimodifiserende karakteristikkene vil bli vurdert i forhold til den økede fuktbarheten for RMM i forhold til formoverflaten (spesielt den konvekse formoverflaten som tidligere sagt) på en måte som er velkjent for fagmannen. Det overflateaktive midlet ble også valgt for forenelig-het med formmaterialene og den reaktive monomerblandingen. Som en konsekvens vil mengdene som påføres være forskjellige som respons på disse karakteristikkene, men det er allikevel funnet at i de fleste tilfeller er det ved en valgt anvendelse tilstrekkelig i området fra 0,05 til 5,0 vekt-% av en oppløsning av det overflateaktive midlet, vanligvis 0,05 til 2,0 vekt-%.

Blant andre passende overflateaktive midler kan antistatiske midler, ioniske, overflateaktive midler, ikke-ioniske overflateaktive midler eller smøreformuleringer bli benyttet i foreliggende oppfinnelse. Det overflateaktive midlet omfatter passende en opp-løsning av dispersjon av det overflateaktive midlet i en hovedsakelig inert bærer for å lette påføringen på formoverflaten ved sprøyting, pussing, dampavsetting, tørking med svamp, dypping el.l. Således kan vann, en alkanol eller blandinger derav, være tilfredsstillende, og blir økonomisk anvendt for å gi en oppløsning av dispersjon av det overflateaktive midlet.

Blant materialene som er funnet, ikke kun å hjelpe i fuktbarheten av formoverflatene men også gir effektiv frigivingskarakteristikker for fjerning av formen fra linsen fra frontkurveformen (hvor denne er anvendt) etter hydrering og utligning i saltvann, er Tween 80 (registrert varemerke); dvs. en Polysorbat 80. Dette er hovedsakelig polyety-lenoksydsorbitanmono-oleat eller ekvivalent med dette, og består av en oleatester av sorbitol og dets anhydrider kopolymerisert med omkring 20 mol etylenoksyd for hver mol sorbitol og sorbitolanhydrider, men den generelle formel:

ta kopi!

Generelt er vannoppløselige og vanndispergerbare materialer foretrukket for enkel på-føring. Da formmaterialene typisk er fremstilt av hydrofobe materialer slik som polypropylen eller polystyren, er fuktbarhetseffektiviteten for disse materialene signifikant.

Andre materialer som passer for anvendelse, omfatter de farmasøytisk akseptable etoksylerte aminene og kvaternære ammoniumforbindelser slik som Laarostat 264 A (et soyadimetyletylammoniumtosulfat solgt av PPG), Armostat 410 (et etoksylert tertiært amin solgt av Akzo), Cystat SN (3-lauramidopropyl-trimetylammonium-metylsulfat solgt av Cytec) og Atmer 163 (N,N-bis (2-hydroksyetyl)alkylamin)). Andre kvaternære forbindelser omfatter diamidoaminer, imidazoliniumene, dialkyldimetylkvaternære forbindelser, dialkoksyalkylkvaternære forbindelser og monoalkyltrimetylkvaternære forbindelser. Visse av disse materialene gir den ytterligere fordel av å være oppløselige i RMM, og således blir de lett reabsorbert inn i linsematerialet for å etterlate formoverflaten ikke påvirket ved frigiving, og blir derfor enklere resirkulert for videre anvendelse uten rensing til en base eller nøytrale tilstand.

De overflateaktive eller fuktingsmidlene kan bli påført på formoverflaten med sprøyting eller påstryking eller dypping som tidligere sagt, slik at overflaten til sist blir belagt med disse. Formen blir kun drypptørket med eller uten hjelp av varme og lagret i hauger for anvendelse i fremstillingsprosessen. Mengden overflateaktivt middel som blir påført, er tilpasset for å gi et uniformt belegg på 0,05 til 0,5 vekt-% oppløsning overflateaktivt middel på overflaten av formen, som tidligere sagt.

Påføring av det overflatemodifiserende eller fuktende midlet kan alternativt være passende indikert i fremstillingsprosessen, slik at formene kan bli behandlet umiddelbart før deres innsetting i transportmekanismen eller rett før fyllingsoperasjonen, slik at overflatene derav er fullstendig fuktet, dvs. ikke tørket ved kontakttidspunktet med den reaktive monomerblandingen.

Formene kan være fremstilt av et hvilken som helst termoplastisk materiale som passer for masseproduksjon, og kan bli støpt til en optisk kvalitetsoverflate og med mekaniske egenskaper som tillater formen å opprettholde dens kritiske dimensjoner under prosess-betingelsene benyttet i prosessen diskutert i detalj nedenfor, og som vil tillate polymerisering med initiatoren og stråle-energikilden som er omfattet. De konkave og konvekse formdelene kan således være fremstilt av termoplastiske resiner. Eksempler på passende materialer omfatter polyolefiner slik som lav-, medium- og høydensitetspolyetylen, polypropylen inkludert kopolymerer derav; poly-4-metylpenten; og polystyren. Andre passende materialer er polyacetalresiner, polyakryletere, polyaryletersulfoner, nylon 6, nylon 66 og nylon 11. Termoplastiske polyestere og forskjellige fluorinerte materialer slik som fluorinerte etylenpropylenkopolymerer og etylenfluoretylenkopolymerer, kan også bli benyttet.

Det har blitt funnet at med behovet for en høykvalitets, stabil form, og spesielt for anvendelse av et flertall former i høyvolumoperasjoner, er valget av materialet for formene av stor betydning. Ifølge foreliggende oppfinnelse er kvaliteten for produksjon ikke sikret ved individuelle inspeksjonssorteringer av hver linse for kraft og kurvatur. I stedet blir kvaliteten sikret ved å holde dimensjonene på hver individuelle formdel innen meget smale toleranser og bearbeiding av former i bestemte sekvensielle trinn for å gi alle linsene lik behandling. Da polyetylen og polypropylen delvis krystalliseres under av-kjøling fra smeiten, er det en relativ stor krymping som gir dimensjonsforandringspro-blemer som må kontrolleres. Således er det ytterligere funnet at det mest foretrukne materialet for formene benyttet i foreliggende prosess, er polystyren som ikke krystal- liserer, har lav krymping og kan bli injeksjonsstøpt ved relativ lav temperatur/til overflater med optisk kvalitet. Det må forståes at andre termoplaster, inkludert de nevnt ovenfor, kan bli benyttet forutsatt at de har disse samme egenskapene. Visse kopolymerer eller blandinger av polyolefiner som viser disse ønskede karakteristikkene, er også passende for foreliggende formål på samme måte som polystyrenkopolymerer og blandinger som har slike karakteristikker som beskrevet mer fullstendig i U.S. patent nr. 4.565.348.

Et emne for myke kontaktlinser dannet fra en reaktiv monomersammensetning som typisk inneholder, i tillegg den reaktive monomeren, et vannerstatbart fortynningsmiddel for fremstilling av hydrofile linser, en polymeriseringskatalysator for å hjelpe til i herding av den reaktive monomeren, et herdebindingsmiddel og ofte et overflateaktivt middel for å hjelpe til i frigivingen av formen.

Den herdbare sammensetningen omfatter fortrinnsvis kopolymerer basert på 2-hydrok-syetyl-metakrylat ("HEMA") og en eller flere komonomerer slik som 2-hydroksyetyl-akrylat, metylakrylat, metylmetakrylat, vinylpyrrolidon, N-vinylakrylamid, hydroksy-propyl-metakrylat, isobutylmetakrylat, styren, etoksyetylmetakrylat, metoksytrietylen-glykol-metakrylat, glycidylmetakrylat, diacetonakrylamid, vinylacetat, akrylamid, hyd-roksytrimetylenakrylat, metoksyetyl-metakrylat, akrylsyre, metakrylsyre, glyserylmet-akrylat og dimetylaminoetylakrylat.

Foretrukne polymeriserbare sammensetninger er beskrevet i U.S. patent nr. 4.495.314, Larsen, U.S. patent nr. 5.039.459, Larsen et al., og U.S. patent nr. 4.680.336, Larsen et al.. Slike sammensetninger omfatter vannfrie blandinger av en polymeriserbar hydrofil hydroksyester av akrylsyre, en erstattbar ester av borsyre og en polyhydroksylforbind-else som fortrinnsvis har minst 3 hydroksylgrupper. Polymeriseringen av slike sammensetninger fulgt av erstatning av borsyreesteren med vann, gir en hydrofil kontaktlinse. En formsammensetning benyttet i foreliggende oppfinnelse kan bli benyttet for å frem-stille hydrofobe eller stive kontaktlinser, men fremstillingen av hydrofile linser er foretrukket.

De polymeriserbare sammensetningene inneholder fortrinnsvis en liten mengde tverr-bindingsmiddel, vanligvis fra 0,05 til 2%, og mer foretrukket 0,05 til 1,0% av en diester eller triester. Eksempler på representative tverrbindingsmidler omfatter: Etylenglykol-diakrylat, etylenglykoldimetakrylat, 1,2-butylendimetakrylat, 1,3-butylendimetakrylat, 1,4-butylendimetakrylat, propylenglykoldiakryalt, propylenglykoldimetakrylat, dietyl glykoldimetakrylat, glykoldimetakrylat, dietylglykoldimetakrylat, dipropylenglykoldi-metakrylat, dietylenglykoldiakrylat, dipropylenglykoldiakrylat, glyserintrimetakrylat, trimetylolpropantriakrylat, trimetylolpropantrimetakrylat o.l. Typiske tverrbindingsmidler har vanligvis, men ikke nødvendigvis, minst to etylenisk umettede dobbelbindin-ger.

De polymeriserbare sammensetningene inkluderer generelt også en katalysator, vanligvis fra 0,05 til 1% av en friradikalkatalysator. Typiske eksempler på slike katalysa-torer omfatter leuroylperoksyd, benzoylperoksyd, isopropylperkarbonat, azobisiso-butyronitril og kjente redox-systemer slik som ammoniumpersulfat-natrium-metabisul-fittkombinasjon o.l. Bestråling med ultrafiolett lys, elektronstråle eller en radioaktiv kilde kan også bli benyttet for å katalysere polymeriseringsreaksjonen, eventuelt med tilsetting av en polymeriseringsinitiator. Representative initiatorer omfatter camfor-quinon, etyl-4-(N,N-dimetyl-amino)benzoat og 4-(2-hydroksyetoksy)fenyl-2-hydroksyl-2-propylketon.

Polymerisering av den polymeriserbare sammensetningen i formsammensetningen blir fortrinnsvis utført ved eksponering av sammensetningen for polymeriseringsinitierende betingelser. Den foretrukne teknikken er å omfatte sammensetningen i initiatorene som virker etter å ha blitt eksponert for ultraviolett bestråling, og eksponering av sammensetning fulgt av violert bestråling med en intensitet og en varighet som er effektiv for å ini-tiere polymerisering og tillate den å fortsette den. Av denne grunn er formhalvdelene fortrinnsvis transparente for ultraviolett bestråling. Etter prosedyretrinnet blir monomeren igjen eksponert for ultraviolett bestråling til et herdetrinn hvor polymeriseringen blir tillatt å fortsette til fullførelse. Den nødvendige varigheten for den gjenværende reak-sjon, kan lett bli funnet eksperimentelt for en hvilken som helst polymeriserbar sam-menseting.

Formsammensetningen omfatter minst to deler, en hunkjønnskonkavdel (frontkurve) og en hankjønnskonveksdel (bak-kurve) som danner et tomrom seg imellom, og når nevnte deler blir satt sammen, minst en del som har en flens deromkring. Mer spesielt omfatter formsarnmensetningen en frontformhalvdel og en bakformhalvdel i kontakt dermed, som derved definerer og innelukker en kavitet derimellom, og en polymeriserbar sammensetning i nevnte kavitet i kontakt med formhalvdeler, hvor frontformen av hvilken har en sentralkurvet del ved en konkav del med en konkav overflate, en konveks overflate og sirkulær omkretskant, hvor delen av nevnte konkave overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen av frontkurven til kontaktlinsene som skal bli produsert i nevnte formsammensetning, og er tilstrekkelig glatt til at overflaten til en kontaktlinse, dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate, er optisk akseptabel, hvor nevnte frontform også har en ringformet flens integrert med, og som omgir nevnte sirkulære omkretskant og som løper derifrå i et plan normalt på aksen og løper fra nevnte flens, mens bakfor-men har en sentral kurvet seksjon med en konkav overflate, konveks overflate og sirkulær omkretskant, hvor delen av nevnte konvekse overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til bak-kurven til en kontaktlinse som skal bli produsert i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt til at overflaten til kontaktlinsen, dannet ved polymeriseringen av den polymeriserbare sammensetningen i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel, hvor nevnte kurve også har en ringformet flens integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretskant, og som strekker seg derifra i et plan normalt på aksen til nevnte konvekse struktur, og en generelt trian-gulær tapp plassert i et plan normalt på nevnte akse og som løper fra nevnte flens, hvor den konvekse strukturen av nevnte bakformhalvdel kontakter omkretseggen av frontformhalvdelen.

Den indre konkave overflaten av frontformhalvdelen definerer den ytre overflate av kontaktlinsene, mens den ytre konvekse overflaten av baseformhalvdelen definerer den indre overflaten av kontaktlinsen som hviler på kanten. Spesifikt blir slike konstruksjo-ner beskrevet og lært i U.S. patent nr. 4.640.489, Larsen.

Ved anvendelse av det overflateaktive midlet på overflaten av formen, må flere betraktninger tas til følge: Et tilstrekkelig nivå overflateaktivt middel blir benyttet for uniformt å dekke formoverflaten for å gi den ønskede forbedringen av fuktbarheten i dannede omkretser, midlet blir tilbakeholdt på overflaten i effektive mengder for anvendelse i påfyllingsoperasjonen, og hvor absorbsjonen inn i RMM opptrer, mengden materiale benyttet er ikke i overskudd av det som kan bli diffundert inn i og bli absorbert av RMM før stivning av linsene.

Det er klart at fuktingsmidlet er et farmasøytisk akseptabelt middel ved de benyttede nivåer, og ikke påvirker overflaten eller effektiviteten av de ferdige linsene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir en konveks formoverflate som har blitt forhåndsbehandlet med det overflatemodifiserende midlet som ovenfor nevnt, bragt i parvis inngrep med en frontkurveform, og den reaktive monomerblandingen fylt i formhulrommet derimellom, under hvilken prosess den optiske overflaten av den konvekse formen kom mer i kontakt med og, på grunn av dens modifiserte overflate, blir den effektivt fuktet av hver RMM, slik at den fremadløpende menisk uniformt belegger formoverflaten uten dannelse av linsehulldefekter. Den konvekse formen frigis når den mekanisk blir separert fra den konkave form, på grunn av dens modifiserte overflate, effektivt (og konsistent gjennom prosessen, omfattende interaksjon av tilsvarende behandlede former) linseemnet som forblir på den konkave formen for herding, uten riving eller på annen måte skading av linseemnet.

I en foretrukket utførelsesform er frontkurveformen dannet av en sammensetning som omfatter et tilsatt formslippmiddel slik som sinkstearat, som hjelper til i fjerning av formen fra linseemnet etter hydrering. Følgelig har dets overflate-energikarakteristikker blitt modifisert, og et ytterligere nivå av overflatemodifiserende middel (i dette tilfellet en kombinasjon av vanndamp og påføring av overflateaktivt middel) kan være nødven-dig i anvendelse på den konvekse formoverflaten for å balansere frigivingskarakteristik-ken på en slik måte, for å sikre frigiving av linseemnet for retensjon av den konkave eller frontkurveformoverflaten.

Det må forstås i sammenheng med den foregående beskrivelse at konseptene såvel som de teoretiske betraktningene som påvirker fjerningen av form, er helt forskjellig fra pro-blemene ved adekvat fukting av overflaten når støping av monomersammensetningen, selv om hver betraktning er interrelatert til den andre i praksis, dvs. man kan ha suksess av formen av et linseemne som imidlertid har defekter på grunn av et eller flere linsehull. Kontaktdelen av den konvekse linseformen må spesielt være mottagelig for monomersammensetningen ved det punkt og tid for påføring under betingelsene som da oppstår, under forståelse av at det er nødvendig med en kritisk fuktbarhet for effektivt å kontrollere spredbarheten på tvers av kontaktoverflaten av formen som er blitt etablert, ved øking av overflatearealet som omfatter høyenergioverflateområder i den konvekse form av kontaktoverflaten.

Mens oppfinnelsen har blitt beskrevet med spesiell referanse til anvendelse av overflatemodifiserende midler til den optiske overflaten av den konvekse form i en bestemt frem-stillingsoperasjon, inkludert en generell vertikal plassering av de sammensatte formele-mentene hvor den konkave del generelt støtter det gryende linseemnet i en nedre posi-sjon, må det forståes at å gi foretrukket erstatning av linseeemnet som for eksempel i andre geometriske arrangementer, kan det overflatemodifiserende midlet bli påført på den optiske overflaten på en hvilken som helst av linseformoverflatene.

Mens foreliggende oppfinnelse har blitt primært illustrert med referanse til kontroll av fuktbar overflate på konvekse optiske formoverflater for å kontrollere linsehulldefekter, er den også effektiv til å minimalisere ujevnheter i den konkave linseoverflaten ved at den letter initiell spredning og belegging av overflaten RMM på en uniform homogen måte.

EKSEMPEL 1

Et antall behandlede bak-kurveformer ble testet for vannfuktingskraft som følger: Den behandlede form ble suspendert vertikalt på en mikrovekt over en mengde vann som virker som en prøvevæske. Vann-nivået blir øket med små trinn for å dykke ned bak-kurven. Fuktingskraften mellom prøvevæsken og bak-kurven som prøvevæsken blir øket med, ble målt med mikrovekten og registrert. Et spor av fuktingskraft som en funksjon av distansen som vannmenisken har gått over bak-kurven oppnådd fra hvilken verdien p (perimeteren av formhalvdelen ved menisken (cm) når formhalvdelen er delvis neddykket i vann) kan bli beregnet, og denne blir så satt sammen med fuktingskraften (mg) F som kan bli benyttet for å bestemme den dynamiske kontaktvinkelen i grader ifølge formelen:

hvor y er overflatespenningen til vann (72,75 dynes/cm ved 20°C). Som beskrevet ovenfor er det foretrukket at vannets dynamiske kontaktvinkel, gitt ved den behandlede overflate, er mindre eller lik 100°, fortrinnsvis mindre eller lik 90°.

Den tilsynelatende fuktingskraften for vann for forskjellige behandlede og ikke behandlede bak-kurver, er angitt som følger i tabell 1.

EKSEMPEL 2

Konvekse former ble neddykket i 2% vandig oppløsning av henholdsvis Larostat 264A (PPG), Armostat 410 (Akzo) og Cystat SN (Cytec), og så tørket under omgivelsesbetingelser i 48 timer. De således dannede beleggene gjorde overflaten mer fuktbar ved RMM, en HEMA-basert sammensetning.

Når de behandlede formene ble benyttet i automatiserte pilotfremstillingsanlegg, ble lin-seformdefektene redusert med omkring 34,6%.

EKSEMPEL 3

Polystyrenkontaktlinseformer ble påstrøket med henholdsvis Glucam P-10, Tween 80 og en vandig dispersjon av Glucam DOE 120, og formene ble benyttet i støping av kontaktlinser ved anvendelse av en reaktiv monomerblanding omfattende 96,8% HEMA, 1,97% metakrylsyre, 0,78% etylenglykol-dimetakrylat og 0,1% trimetylolpropan-tri-metakrylat og 0,34% Darvocur 1173 dispergert (48% RMM) i glyserinborsyreester som et inert vanndispergerbart fortynningsmiddel. Formhalvdelene ble lett separert uten defekter.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for støping av hydrofile, hydrogele kontaktlinser fra en reaktiv monomerblanding i hvilken samvirkende konkave og konvekse formoverflater ble satt mot hverandre i støpende relasjon omkring en kavitet dannet derimellom, for å danne kontaktlinseemner inneholdende en reaktiv monomerblanding, karakte-krisert ved at den omfatter behandling av minst en av nevnte formoverflater med et transient belegg av et middel som letter fukting av nevnte formoverflate med en reaktiv monomerblanding, hvorved linsehulldefekter og/eller ujevnhetsdefekter i nevnte kontaktlinser blir redusert.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte middel omfatter et overflateaktivt middel som er effektivt for å gjøre de høye overflate-energiområdene som er tilstede på formoverflaten mer homogene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte middel omfatter kondensert vanndamp.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte middel kan absorberes ved nevnte reaktive monomerblanding.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den konvekse bak-kurven fortrinnsvis blir forbehandlet med fuktingsmidlet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at formen er konstruert av et hydrofobt materiale.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte hydrofobe materiale er polystyren.

8. Fremgangsmåte for støping av kontaktlinseemner som omfatter fylling av en konveks form med en reaktiv monomerblanding, en overfor hverandre i parvis støperelasjon, denne med en konveks linseform, karakterisert ved at den omfatter forhåndsbehandling av minst en av de optiske overflatene av nevnte former med vanndamp for å kondensere og gi et jevnt belegg av fuktighet derpå for å øke fuktbarheten av den optiske overflaten for den reaktive monomerblandingen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fuktingsmidlet som påført på den optiske formoverflaten viser en vannfuktingskraft på minst 70 mg.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den behandlede optiske overflaten av den konvekse formen viser en vanndynamisk kontaktvinkel på mindre enn eller lik 100°.