NO965295L

NO965295L - Platelignende og andre formede materialer og fremgangsmåte for fremstilling

Info

Publication number: NO965295L
Application number: NO965295A
Authority: NO
Inventors: Hiroshi Mitsuboshi; Atsushi Kobayashi; Toshiaki Nishiyama
Original assignee: Onnetsu Kankyo Kaihatsu Inc; Toa Shoji Co Ltd
Priority date: 1995-04-12
Filing date: 1996-12-11
Publication date: 1997-02-12
Also published as: CA2192234A1; JPH08336816A; WO1996032251A1; EP0765738A1; NO965295D0

Description

OPPFINNELSESOMRÅDE

Oppfinnelsen vedrører et material som er gitt en form i likhet med en trefiberbasert bygningsplate eller en annen form som måtte være nødvendig, idet materialet er kjennetegnet ved sin utmerkede fuktighetspermeabilitet og styrke.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Når et varmeisolerende lag fremstilt av et fiberbasert material som f.eks. glassull legges inn mellom veggene i et trehus eller en lignende bygning blir det også tradisjonelt lagt inn et ventilasjonslag mellom den ytre vegg og det varmeisolerende lag slik at det blir mulighet for at vanndamp inne i huset kan slippe ut i luften på utsiden. Vanligvis vil vanndamp inne i huset passere gjennom det varmeisolerende lag og inn i ventilasjonslaget hvor den stiger for å bli sluppet ut i luften på utsiden fra undersiden av takskjegget. I dette tilfelle må et vindtett lag også legges inn for å separere det varmeisolerende lag og ventilasjonslaget fra hverandre. Det vindtette lag, som tjener til å holde det varmeisolerende lag i stilling, må med letthet slippe gjennom fuktighet hvis det skal lette den jevne gjennomtrengning av vanndamp til ventilasjonslaget. Det vindtette lag er konvensjonelt blitt fremstilt fra materialer som f.eks. polyetylenbaserte ikke-vevede materialer, men dette har vært en kilde til problemer når materialer som f.eks. glassull anvendes for å danne det varmeisolerende lag. Den vesentlige ulempe har vært den måte som ekspansjonskraften av det varmeisolerende lag har hatt tendens til å skyve det ikke-vevede materiallag ut av form slik at tykkelsen av ventilasjonslaget reduseres og enkelte ganger tetter det fullstendig igjen. Dette problem er særlig vanlig i kaldere klimatiske soner hvor store mengder glassull anvendes for isolasjonsformål [se Japanese Architectural Standard Specifications, og fortolkningen av disse spesifi-kasjoner i JASS24 Thermal Insulation (publisert av Architectural Association of Japan)]. Det har vært mulig å avhjelpe dette problem i noen utstrekning ved å dekke utsiden av det varmeisolerende lag med porøse underlagsplater, en type av isolerende fiberplate med en forholdsvis lav densitet, som festes i stilling med stolper med hver ende og/eller i midten, bjelker, tverrbjelker og/eller stivere (betegnelsen "stiver"anvendes vanligvis for å betegne bare skråstivere, men i den foreliggende beskrivelse anvendes betegnelsen i en bredere betydning til å inkludere en rekke forskjellige typer av skråstivere, lekter og lister og andre forsterkningsmaterialer.

Mens konvensjonelle porøse underlagsplater av den type som er beskrevet i det foregående meget vel kan være sterke nok til å motstå ekspansjonskraften fra det varmeisolerende lag vil de fremdeles ikke være tilstrekkelig sterke i seg selv til å virke som bygningskledning. Det har derfor ikke vært noe annet alternativ enn å ty til bygningsmaterialer av den type som er beskrevet i det foregående for å styrke områdene omkring de porøse underlagsplater.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse, som beror på bruk av naturlige vegetabilske filtre, som skaper en sterkere binding med harpikser enn den som normalt kan oppnås ved å anvende kunstfibre, for å frembringe et platelignende eller annet formgitt material som er kjennetegnet ved sin høye fuktighetspermeabilitet og styrke. Dette formål oppnås ved først å samle palmefibre, som består av tykke individuelle fibre med store mellomrom, og binde dem sikkert sammen med harpiks til å danne en fibermatte. Denne blir så forsterket ved å anvende herdbar harpiks for å binde den nevnte fibermatte sammen med minst et vevet eller ikke-vevet material fremstilt fra naturlige vegetabilske fibre som f.eks. hampfibre eller med minst ett lag fremstilt av tynne strimler av bambus, som alle har en høy strekkstyrke og en høy strekk-elastisitetsmodul. Det er også hensikten å foreslå en fremgangsmåte for fremstilling av slike platelignende eller andre formede materialer.

Stivere, ett av de bygningsmaterialer som er nevnt i det foregående, anordnes inne i det varmeisolerende lag. Ikke bare representerer innpassingen av stivere en separat jobb å utføre for byggere, men det volum som opptas av stiverne reduserer også nødvendigvis det rom som er tilbake til disposisjon for det varmeisolerende lag i tilsvarende grad.

Det er således et ytterligere formål for oppfinnelsen, for å avhjelpe alle de ovennevnte problemer samtidig med at det innlemmes stivere i de tidligere nevnte platelignende eller andre formede materialer og ved å gjøre dette, å tilveiebringe et avstivet platelignende eller annet formet bygningsmaterial som er en kombinasjon av vevet eller ikke-vevet materiallag tildannet i et utmerket forsterkende material ved hjelp av avstivning. De platelignende eller andre formede materialer i samsvar med oppfinnelsen som har til hensikt å oppnå de ovennevnte formål, fremstilles ved å påføre lag av minst ett vevet eller ikke-vevet material fremstilt av naturlige vegetabilske fibre som hampfibre, eller minst ett ark fremstilt av tynne strimler av et naturlig vegetabilsk fiber som f.eks. bambus, på minst en side av og/eller i det indre av en fibermatte fremstilt fra palmefibre, om nødvendig kombinert med en eller annen naturlig vegetabilsk fiber som f.eks. hampfibre eller bambusfibre, de nevnte materialer impregneres med en herdbar harpiks og ved å trykkforme dem til den nødvendige form.

Ved anvendelse av betegnelsen hamp er det hensikten å inkludere både de typer av hamp som tilveiebringer bastfibre, som f.eks. jute, hamp, lin, maofibre og anbariasafibre, og de typer av hamp som tilveiebringer bladfibre, som Manila-hamp, sisalhamp, New Zealand-lin og Mauritius-hamp. Hampfiber er navnet på den fiber som avledes fra hampplanten. For den foreliggende beskrivelses formål skal fiberen fra juteplanten også anses å være inkludert i betydningen av den generelle betegnelse "hamp". Hamp skal også forstås å referere til kombinasjoner av en rekke forskjellige naturlige vegetabilske fibre.

I den foreliggende beskrivelses sammenheng anvendes betegnelsen palmefiber for å angi hvilke som helst av de fiber-holdige arealer som f.eks. barken av palmen, stengelbladfoten og det indre skall av de frukter som kan oppnås fra en rekke typer av palmer som f.eks. kokospalmer og oljepalmer. Betegnelsen anvendes også for å inkludere den fiber som kan fås fra de tømte fruktklaser fra oljepalmer og kombinasjoner av forskjellige typer av palmefiber.

Betegnelsen vevet material anvendes for å angi den duk som veves sammen på tvers fra hampgarn fremstilt ved å tvinne sammen de fibre som oppnås fra hampplanten. Juteduk inkluderes også i denne definisjon. Betegnelsen ikke-vevet material anvendes på den annen side for å angi den type material som fremstilles ved tørrlegging av hampfibre til å danne en bane som deretter limes i den ønskede form under anvendelse av en naturgummitype som f.eks. lateks og tørkes deretter til å danne det ferdige material. Betegnelsen anvendes også for å angi det tynne material som dannes ved våtforming og papir tilsvarende dannet ved hjelp av våtforming av trefibre. Betegnelsen ark skal forstås å inkludere materialer som er flettet sammen (i en prosess meget lik veve-prosessen) fra tynne strimler av bambus og lignende materialer. Betegnelsen herdbar harpiks inkluderer både termoherdende harpikser og reaktive harpikser (dvs romtempera-turherdende harpikser). Varme tilføres også etter behov under forløpet av trykkformingen som nevnt i det foregående.

Fibermatten, eller i det minste en vevet duk, ikke-vevet material og ark anvendt for å fremstille de ovennevnte platelignende eller andre formede materialer fremstilles i hvert tilfelle fra naturlige vegetabilske fibre. Disse har grovere overflater enn kunstfibre som gjør det mulig for dem å danne mye sterkere bindinger med hverandre enn det er mulig med kunstige fibre. Den såkalte forankringsvirkningen (dvs den virkning hvorved et klebemiddel infiltrerer mellomrommene i overflaten av det tilsiktede material hvor det da størkner til å danne den type sterk binding som ellers kunne dannes ved hjelp av en spiker eller en kile av en eller annen type) muliggjør også at dette material danner en utmerket binding med herdbare harpikser.

Når den tidligere nevnte fibermatte fremstilles av en blanding av naturlige vegetabilske fibre inkluderende f.eks. hampfibre og bambusfibre, viser det seg at på grunn av forskjellen i fiberdiametre mellom palmefibre, som er omtrent 100 til 600fim i diameter, og hampfibre, som er omtrent 5 til 30 [ im i diameter, og bambusfibre, som er omtrent 10 til 200 um i diameter, vil hampfibrene og bambusfibrene gjerne bli sammenfiltret med de mye tykkere palmefibre ved de punkter hvor de krysser hverandre, og ved at de gjør dette vil de øke styrken av bindingen mellom selve palmefibrene. Forutsatt den forholdsvis store diameter av palmefibrene på omtrent 100 til 600 (im og ved å godta at densiteten av f iberf yll ingen også vil ha en innvirkning på sluttresultatet, vil palmefibermatten stort sett ha tendens til å formes slik at ganske store mellomrom på 100 (lm til 5 mm etterlates mellom de enkelte fibre i matten. Den optimale størrelse for slike mellomrom er omtrent 200 |im til 3 mm. Permeabiliteten av denne fibermatte for fuktighet er således ytterst god. Vevede stoffer, ikke-vevede materialer og ark av denne type av material vil også tillate passering av luft og er følgelig også meget permeabel for fuktighet.

Ved å variere mengden av herdbar harpiks eller den grad av sammentrykking som utøves på fibermatten ved formingstrinnet, er det mulig å oppnå platelignende eller andre formede materialer inneholdende hulrom av varierende størrelser og densiteter. Dette vil i sin tur gjøre det mulig for produsenten å kontrollere permeabiliteten av de ferdige platelignende eller andre formede materialer. Ved f.eks. å redusere størrelsen av hulrommet i et platelignende eller annet formet material til omtrent 1 til 100 (im eller deromkring, typisk omkring 5 til 50 Jim, er det mulig å skape et ferdig platelignende eller annet formet material med høy kvalitet som fortsatt vil tillate den fri passasje av luft, men vil ikke tillate at regnvann renner gjennom.

Palmefibre er omtrent 100 til 600 (xm i diameter, omtrent 5 til 30 cm lange og har en tendens til bli sterkt infiltrert med hverandre. Disse egenskaper er tilstrekkelig til å sikre at de platelignende eller andre formede materialer fremstilt fra palmefibre er sterke nok til å utøve en god fastholding på enhver spiker som slås inn i deres overflater.

Den vevede duk eller ark som anvendes ved oppfinnelsen fremviser utmerkede nivåer på strekkstyrke og en høy strekk-elastisitetsmodul av den enkle grunn at de er fremstilt fra materialer som f.eks. hampfiber eller tynne strimler av sammenflettet eller vevet bambus som i seg selv har en høy strekkstyrke og en høy strekk-elastisitetsmodul. Ikke-vevede materialer vil gjerne ikke være så sterke som bambusark eller vevede stoffer fremstilt fra materialer som f.eks. hamp, men virker effektivt som retensjonsmaterialer for herdbare harpikser. Ved således å anvende en herdbar harpiks for å skape en sterk binding mellom denne type av vevet duk, ikke-vevet material eller ark og en fibermatte av den ene eller den annen type, er det mulig å øke styrken av et ferdig mattelignende eller et annet formet material uten at dets permeabilitet for fuktighet samtidig reduseres. Grunnen til dette er ikke klar, men det synes sannsynlig at ved å anvende den vevede duk, ikke-vevet material eller ark impregnert med herdbar harpiks som middelet for å spre herdbar harpiks gjennom hele det ferdige platelignende material, er det også mulig å øke styrken av det ferdige produkt uten samtidig å redusere dets permeabilitet for fuktighet. Ved å påføre den vevede duk, ikke-vevede material eller ark på en overflate av en fibermatte, og mer spesielt ved å påføre slike materialer på begge overflatene av en fibermatte, er det mulig å skape en sandwich-struktur (dvs en strukturform hvori hovedmaterialet er forsterket ved påføring på siden eller sidene av dette av andre materialer som er sterkere og stivere enn det nevnte hovedmaterial) og ved at dette gjøres økes både bøynings-styrken og bøynings-elastisitetsmodulen av det ferdige platelignende material. Tilsvarende, når den vevede duk, ikke-vevede material eller ark innføres i det indre av en fibermatte, er det en samtidig opptredende økning ikke bare i strekkstyrken og strekk-elastisitetsmodulen, men også i skjærstyrken, tverrgående elastisitetsmodul, planar trykkstyrke og planar sammentrykkende trykk-elastisitetsmodul av det ferdige platelignende eller annet formet material. Planar trykkstyrke refererer til den styrke som vises i respons til utøvelsen av en trykkraft i en tilstand av planbelastning. Videre, ettersom den vevede duk og arket fremviser bare en minimal endring i størrelse når vann eller fuktighet absorberes, vil også dette tjene til å begrense endringen i størrelse under absorpsjon av vann eller fuktighet i et platelignende eller annet formet material i forhold til overflaten eller innsiden hvor et slikt vevet stoff eller ark er blitt påført. Dette vil i sin tur begrense tapet av styrke i det platelignende eller annet støpt material når vann eller fuktighet absorberes.

Mellomrommene i en palmefibermatte er store og dette betyr at når denne type matte besprøytes eller på annen måte impregneres ved herdbar harpiks, vil harpiksen ha tendens til å spre seg jevnt mellom fibrene i hele matten for å frembringe en fullstendig ensartethet i styrkefordelingen i det ferdige platelignende eller annet støpt material. De følgende virkninger kan oppnås med et ferdig platelignende eller annet støpt material av denne type. For det første vil de store hulrom mellom de tykke palmefibre i en fibermatte kombinert med luftpermeabiliteten av den vevede duk, det ikke-vevede material og arket føre til et høyt nivå av fuktighetspermeabilitet. Samtidig, ettersom den vevede duk og arket er vevet fra hampfibre eller tynne bambusstrimler med høy strekkstyrke og en høy strekk-elastisitetsmodul, vil selve duken og arket også fremvise det samme høye nivå av strekkstyrke og samme høye strekk-elastisitetsmodul. Selv om ikke-vevede materialer ikke fremviser den samme styrke som materialer som f.eks. vevet duk eller bambusark, vil de ha en verdifull funksjon som retensjonsmaterialer for herdbar harpiks og dette hjelper til med å øke styrken av det ferdige platelignende material. Naturlige vegetabilske fibre som palmefibre danner en sterk binding med harpikser og ved å forsterke fibermatten fremstilt på denne måte med den vevede duk eller arket med høy strekk styrke og høy strekk-elastisitetsmodul, er det mulig å oppnå et høyt nivå av total styrke i et material som mister lite av sin form eller styrke når det absorberer vann eller fuktighet. Ved således å anvende platelignende eller andre formede materialer av denne type for å danne det vindtette lag i en husvegg, er det ikke bare mulig å sikre den jevne passasje av vanndamp fra det indre av huset og inn i ventilasjonslaget, men det er også mulig å tilveiebringe stabil understøttelse for det varmeisolerende lag mens samtidig de nevnte platelignende eller andre formede materialer anvendes for å forsterke de strukturelle avsnitt omkring det vindtette lag.

Der er andre platelignende og andre formede materialer som faller innenfor den generelle beskrivelse av de platelignende og andre formede materialer i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, men som i praksis er omtrent 3 til 25 mm tykke med en bøyestyrke på omtrent 300 til 5.000 N/cm<2>og en permea-bilitetskoef f isient på omtrent 0,1 til 10 (lg/(m2 . s . Pa) . Disse platelignende og andre formede materialer tilveiebringer en utmerket balanse mellom styrke og fuktighetspermeabilitet og dette er å foretrekke. Der er ytterligere andre platelignende og formede materialer som faller innenfor den generelle beskrivelse av de platelignende og andre formede materialer i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, og som består av en duk med flatevekt på omtrent 100 til 1.200 g/m2 vevet fra hampfibre og som er påført i det minste en side og/eller i det indre av en fibermatte. Disse platelignende og andre formede materialer kombinerer utmerket styrke og fuktighetspermeabilitet med en tendens til å miste lite av sin form eller styrke når de absorberer vann eller fuktighet og dette foretrekkes. Også her vil duk vevet fra hampfibre ha tendens til å være mer glatte enn et ark fremstilt av tynne strimler av bambus og når den ytterligere enkelhet av dens grunnleggende vevstruktur forutsettes, foretrekkes dette.

Der er enda andre platelignende og andre formede materialer som faller innenfor den generelle beskrivelse av de platelignende og andre formede materialer i samsvar med den fore liggende oppfinnelse, men som spesifikt består av oljepalmefibre snarere enn nettopp en hvilken som helst type av palmefibre .

Ved å anvende oljepalmefibre snarere enn andre palmefibre i disse typer av platelignende og andre formede materialer, er produsenten i stand til å nedsette den mengde anstrengelser som er nødvendig for å oppsplitte (som kan være kjent som "åpen" i et produksjonsområde) det grunnleggende råmaterial til individuelle fibre. Dette reduserer den energimengde som medgår i produksjonsprosessen og hjelper til med å nedsette omkostningene. I f.eks. tilfellet av kokospalmefibre må utgangsmaterialet først bløtlegges i vann i lang tid for å mykne kokosnøttskallet hvoretter en utilstedelig energimengde må tilføres over en ytterligere lang periode for å nedbryte materialet mekanisk i sine bestanddelsfibre. En oljepalme er på den annen side i prinsippet lite mer enn fibre til å begynne med. Oppsplittingen av oljepalmefibre behøver derfor noe mer enn oppbryting av en klase av tomme frukter som kan oppnås uten å bløtelegge dem i vann og krever videre meget lite energiforbruk.

Fibrene i en oljepalme vil også gjerne ha en mer uttalt krumning enn fibrene i en kokospalme med det resultat at fibrene blir sterkere sammenfiltret med hverandre. De har også noe større diameter enn kokospalmefibre. 01jepalmefibre utøver således en sterkere fastholding av en spiker som er slått inn i dem enn kokospalmefibre, og dette foretrekkes. Styrken av krumningen av en fiber kan faktisk bedømmes ut fra forholdet mellom avstanden mellom endene av fibrene i en krum tilstand og avstanden mellom de samme ender når fiberen forsiktig trekkes ut i en mer rett form. Jo mindre dette forhold er desto større er krumningsgraden.

Platelignende og andre formede materialer av denne type har den følgende virkning å tilby. Ettersom oljepalmefibre er blitt anvendt i stedet for kokospalmefibre, i tillegg til de fordeler som er skissert i det foregående, vil fremstillings prosessen også forbruke betraktelig mindre energi og dette vil gjøre at det blir mulig med signifikante reduksjoner i produk-sjonsprisen. Krumningsgraden i oljepalmefibre er større enn i kokospalmefibre og dette betyr at fibrene vil ha tendens til å sammenfiltre seg sterkere med hverandre. Ettersom diameteren av oljepalmefibre også er noe større enn diameteren av kokospalmefibre vil et platelignende eller annet formet material som innlemmer oljepalmefibre gjerne gripe en spiker som slås inn i materialet sterkere enn en lignende kokospalmefiberbasert plate og dette foretrekkes. En god måte for fremstilling av de platelignende eller andre formede materialer i samsvar med den foreliggende oppfinnelse innbefatter blanding og om nødvendig tilsetning av en passende mengde av naturlige vegetabilske fibre som f.eks. hampfibre eller bambusfibre til allerede oppsplittede palmefibre til å danne en fibermatte, påføring av minst et vevet eller ikke-vevet materiallag bestående av minst et lag av naturlige vegetabilske fibre som f.eks. hamp, eller i det minste et ark fremstilt av tynne strimler av material som f.eks. bambus til minst en side og/eller i det indre av den nevnte fibermatte, det resulterende material impregneres med herdbar harpiks og til slutt trykkformes materialet til den ønskede form. Materialet kan også om nødvendig oppvarmes under den nevnte trykkforme-prosess.

De avstivede platelignende eller andre formede materialer i samsvar med den foreliggende oppfinnelse fremstilles ved å innlemme en form av avstivere ved å påføre dem til minst en side og/eller inn i midten av de platelignende eller andre formede materialer i samsvar med oppfinnelsen, som er fremstilt som forklart i det foregående ved blanding og om nødvendig tilsetning av en passende mengde naturlige vegetabilske fibre som f.eks. hampfibre eller bambusfibre til allerede oppsplittede palmefibre til å danne en fibermatte, om nødvendig tilføring av minst ett vevet eller ikke-vevet material bestående av minst en naturlig vegetabilsk fiber som f.eks. hamp, eller minst ett ark fremstilt av tynne strimler av et material som f.eks. bambus på i det minste en side og/eller i det indre av den nevnte fibermatte, impregnering av resulterende material med herdbar harpiks og ved trykkforming av materialet til den ønskede form. Betegnelsen avstiver skal forstås til å inkludere et område av båndformede forsterkende materialer som f.eks. skråstivere og lekter og lister. Slike avstivede platelignende eller andre formede materialer er i stand til å virke som forsterkning for andre materialer på grunn av deres innlemmelse av en avstiver. Ettersom avstivede platelignende eller andre formede materialer faktisk innlemmer en avstiver oppnås arbeidet med å forsterke en seksjon av veggen med avstivere enkelt ved at de nevnte avstivede platelignende eller andre formede materialer tilpasses i stilling. Ettersom tilsetningen av en avstiver nå ikke medfører noen type av inntrengning i det varmeisolerende lag er der videre ingen medfølgende reduksjon i det rom som gjøres tilgjengelig for det nevnte lag. Hvis et vevet lag eller ikke-vevet material eller et ark også tilføyes vil dette sammen med avstiveren virke til å forsterke den vegg hvorpå de tilpasses.

Avstivede platelignende eller andre formede materialer av den type som er beskrevet i det foregående vil forsyne brukeren med den følgende virkning. Innlemmelse av en avstiver i selve kroppen av de nevnte platelignende eller andre formede materialer vil ikke bare forbedre byggearbeidet ved å eliminere behovet for den separate innsetning av en avstiver, men den vil også øke den varmeisolerende virkning ved å eliminere reduksjonen av det varmeisolerende rom som ellers vanligvis resulterer fra den separate innsetting av en avstiver. Ved å tilføye et vevet lag eller ikke-vevet material eller ellers et ark av den ene eller annen type til avstivede platelignende eller andre formede materialer er det videre mulig å gjøre dem til utmerkede forsterkningsmaterialer.

Avstivede platelignende og andre formede materialer som f.eks. dem som er beskrevet i det foregående i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse kan likeledes tilpasses med et flertall avstivere anbragt i avstand fra hverandre med mellomrom og mer eller mindre parallelt med sidene av de platelignende eller andre formede materialer hvortil de er innpasset.

Mellomrommene mellom avstivningene i de avstivede platelignende og andre avstivede formede materialer virker også som et ventilasjonslag. Avstivede platelignende eller andre avstivede formede materialer av den type som er beskrevet i det foregående medfører for brukeren den følgende virkning. Ettersom et flertall avstivere i dette tilfelle er innpasset med mellomrom parallelt med sidene av det platelignende eller andre avstivede formede materialer etterlates rommene mellom avstiverne effektivt åpne til å virke som et ventilasjonslag.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser et tverrsnitt av platen i den første

utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et forstørret skråttstilt perspektivriss av et typisk vevet stoff i den første utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 3 viser et skjematisk diagram som illustrerer produksjonsmetoden for fibermatten i den første utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 4 viser et forstørret skråttstilt perspektivriss av et typisk ark i henhold til den andre utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 5 viser et tverrsnitt av platen i henhold til den

tredje utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 6 viser et perspektivriss av den tredje utførelsesform av oppfinnelsen hvor de enkelte deler for tydelig-hets skyld er rykket fra hverandre, Fig. 7 viser et forklarende diagram som illustrerer et

typisk sett av huller fremstilt i en avstiver,

Fig. 8a viser et forklarende diagram som viser et hull fritt

for deformasjon,

Fig. 8b viser et forklarende diagram som viser et hull med utvekster eller andre protuberanser omkring sin omkrets, Fig. 9 viser et forklarende diagram som illustrerer arbeid typisk for den tredje utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 10a-10e viser forklarende diagrammer som illustrerer noen av de forskjellige anvendte mønstre for avstivere, Fig. 11 viser et tverrsnitt av platen i henhold til den fjerde utførelsesform av oppfinnelsen (sammenlignbar med platen vist i foregående fig. 5), Fig. 12a viser et frontriss av en plate utstyrt med flere stivere lagt på langs med mellomrom langs platen og mer eller mindre parallelt med hverandre, Fig. 12b viser et sideriss av den avstivede plate illustrert

i fig. 12a ovenfor,

Fig. 13a viser en metode (metode A) for å måle den spikerholdende kraft i en av platene i samsvar med oppfinnelsen, Fig. 13b viser en ytterligere metode (metode B) for å måle den spikerholdende kraft i en av platene i samsvar med oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSESFORM

Det følgende er en detaljert beskrivelse av den foretrukne utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse med henvisning til tegningene. Fig. 1 illustrerer platen 1 i den første utførelsesform av oppfinnelsen. Platen 1 tildannes ved å spre vevet duk fremstilt av en hampduk 4 vevet i et kryssmønster fra hampfiber som vist i fig. 2 over begge sidene av en palmefibermatte 2, som om nødvendig innlemmer en blanding av naturlig vegetabilske fibre som f.eks. hampfibre og bambusfibre, ved å impregnere det nevnte material med herdbar harpiks og ved å trykkforme materialet til den ønskede form. Oljepalmefiber, som oppnås ved å bryte ned de fibrøse sek-sjoner av de tomme fruktklaser fra oljepalmen i sine bestanddelsfibre, er ideell for å skape den ovennevnte fibermatte 2. For å fremstille den nevnte fibermatte 2 blir palmefibrene først underkastet nålestansing for å øke deres avflakings-motstand ved å tildanne dem i et mer tett sammenknyttet ikke-vevet material eller tredimensjonalt nettverkstruktur. Fiber matten 2 blir så presset eller om nødvendig varmpresset for å pakke fibrene tettere sammen. En fibermatte 2 er videre lettest å arbeide med med tykkelse omtrent 5 til 20 mm. Det er imidlertid selvfølgelig at tykkelsen av en matte bør bestemmes ved den endelige analyse med henvisning til det formål som matten behøves for, og til vektene av fibermattene som typisk er fra omtrent 0,5 til 5 kg/m<2>. Fibermatter kan også legges oppå hverandre for bruk. Fibrene bør også om nødvendig vaskes både før og etter oppsplittingen for å fjerne oljen og medfølgende lukt. Individuelle oljepalmefibre er meget stive, måler omtrent 100 til 600 |im i diameter og således, ved å splitte dem opp til individuelle fibre, kan en høy grad av sammenfiltring forventes. Olje fra oljepalmen oppnås lett ved å presse frukten fra palmen. De resterende klaser av tom frukt har imidlertid ingen annen anvendelse og blir hittil vanligvis bare kastet. Av denne grunn kan de oppnås lett og billig. Oljepalmefibre er også lettere enn de fleste palmefibre å nedbryte i sine bestanddelsfibre med det resultat at lite energi behøver å forbrukes i produksjonsprosessen og dette hjelper på nytt med til å redusere produk-sjonsomkostningene. 01jepalmefibre medfører også mindre støv enn andre palmefibre med det resultat at håndtering av denne type fiber ikke skader miljøet, noe som også foretrekkes.

De ovennevnte palmefibre kan også om nødvendig blandes med andre naturlige vegetabilske fibre som f.eks. bestanddels-fibrene av hamp eller ung bambus, eller ellers fra ananasplanter eller sukkerrør.

Hampduken 4 kan veves i form av en glattvevet duk, en diagonalvevet duk, en mønstervevet duk, en kurwevet duk (enten regulær eller irregulær) eller også hvilken som helst av et antall andre vevede duktyper, idet de mest vanlige av disse er glattvevet eller diagonalvevet type. I tilfellet av strikket hampduk er glattstrikkings- og ribbestrikkingstypene oftest valgt. Den type garn som foretrekkes i dette tilfelle er typisk en jute med et garntall (dvs antall kilogram masse for 29.029 m garn) fra 7,5 til 40. En ønsket flatevekt er omtrent 100 til 1.200 g/m<2>. En foretrukket flatevekt er omtrent 100 til 1.000 g/m<2>og en enda mer foretrukket flatevekt er omtrent 100 til 600 g/m<2>. Ved flatevekter under 100 g/m<2>blir fordelene med styrke og vannmotstandsevne i noen grad tapt, mens derimot ved flatevekter på over 1.200 g/m<2>er den medfølgende forbedring i styrke og vannmotstandsevne ufor-holdsmessig liten, mens økningen i flatevekt gjør materialet unødvendig tungt og vanskelig å håndtere, og slike altfor høye flatevekter bør unngås. Densiteten av duken bestemmes både med hensyn til type av veving som velges og garntallet.

Et antall herdbare harpikser er egnet for bruk med den foreliggende oppfinnelse. Ved å begynne med de termoherdende harpikser, inkluderer de egnede harpikser fenolharpikser, aminoharpikser og diallylftalatharpiks (DAP harpiks). Området av fenolharpikser inkluderer novolakharpiks (syrekatalysator, fenoloverskudd), resolharpiks (basisk katalysator, formaldehydoverskudd), kopolymerisert fenolmelaminharpiks, kopolymerisert fenolmelaminureaharpiks og et antall modifiserte fenolharpikser som f.eks. alkylfenolmodifisert fenolharpiks og gummimodifisert fenolharpiks. Aminoharpiksene inkluderer ureaharpiks, melaminharpiks, kopolymerisert urea-melaminharpiks, benzoguanaminharpiks og acetoguanaminharpiks. Listen av reaktive harpikser (harpikser som herdes ved romtemperatur) som kan anvendes inkluderer furanharpiks, alkyd-harpiks, umettet polyesterharpiks, uretanharpiks, epoksy-harpiks, modifisert silikonharpiks og silikonharpiks. Herdbare harpikser av typene skissert i det foregående skal foretrekkes for bruk som lime- eller bindemidler for fibermatte primært på grunn av deres dimensjonsnøyaktighet, bestandighet og styrke. Samtidig, til tross for at de er noe mindreønskelige med hensyn til deres mekaniske egenskaper, inkluderer andre substanser som enkelte ganger kan anvendes som bindemidler de akryl- og styrenbaserte termoplastiske harpikser (særlig vandige dispersjoner), og naturlig eller syntetiske gummi-latekser som f.eks. SBR-lateks. De herdbare harpikser anvendt ved den foreliggende oppfinnelse skal således i prinsippet forstås å inkludere også dette siste utvalg av substanser. Av alle de ovennevnte herdbare harpikser er de termoherdende harpikser foretrukket på grunn av de fordeler de frembyr med hensyn til herdingstid og produktivitet. Dette er særlig tilfellet for fenolharpiksene og aminoharpiksene. De herdbare harpikser i samsvar med oppfinnelsen kan suppleres ved tilsetning av en rekke forskjellige midler som inkluderer plastiserende midler, fyllstoffer, forsterkningsmidler, signingshindrende midler, fargemidler, antialdringsmidler, adhesjonsøkende midler, herdemidler og egenskapsregulerende midler. Substanser som f.eks. "konnyaku" stivelsespasta (devil's tongue starch paste), hvetemel og stivelse kan også tilsettes for å fremme adhesjonsprosessen. Tykkelsen av platen 1 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er foretrukket 3 til 25 mm, idet en mer foretrukket tykkelse er omtrent 9 til 20 mm. Det foretrukne densitetsområde for platen 1 i samsvar med oppfinnelsen er omtrent 0,2 til 1 g/cm<3>, idet 0,3 til 0,7 g/cm<3>er mer foretrukket, og omtrent 0,4 til 0,6 g/cm<3>er enda mer foretrukket. Med hensyn til vekten vil en plate 1 med 9 mm tykkelse og en densitet 0,2 g/cm<3>veie 1,8 kg/m<2>mens en lignende plate med en densitet 1 kg/m<3>vil veie 9 kg/m<2>.

Produksjonsmetoden for den ovennevnte plate 1 er som følger. Først blandes oppsplittede palmefibre om nødvendig med naturlige vegetabilske fibre som f.eks. hampfiber og bambusfiber for å danne en fibermatte 2. Mekanismen anvendt for denne prosess består som vist i fig. 3 av et flertall rystetrakter 12 som er anordnet etter hverandre over en belte-transportør 11, idet rekken strekker seg i bevegelsesretningen for det nevnte belte 11. Hver rystetrakt 12 har en forstøv-ningsdyse 13 anbragt nær sin munning og orientert i munningens retning. Nedstrøms fra rystetraktene 12 er et flertall varme sammenbygde trykkvalser 14 anbragt tvers over bevegelsesretningen for beltetransportøren 11. Hver rystetrakt inneholder en passende blanding av palmefibre, linfibre, bambusfibre og andre fibre. Forstøvningsdysene 13,13... er fylt med en passende harpiks under trykk. Når beltetransportøren 11 beveger seg frigir hver rystetrakt 12 sin ladning av blandede fibre på det bevegende belte 11. Samtidig sprøyter forstøv-ningsdysene 13 herdbar harpiks ut på de blandede fibre på beltet 11. Innholdet i den første rystetrakt 12 danner det første eller bunnlaget av blandede fibre, innholdet i den andre rystetrakt 12 legges oppå det første lag for å danne det annet lag av blandede fibre, og innholdet i hver etterfølgende rystetrakt legges over hvert foregående lag på samme måte inntil det nødvendige antall lag er blitt dannet. Antallet lag av blandede fibre passerer så under de oppvarmede trykkvalser 14 hvor trykk utøves for å danne fibermatten 2. Hvis der ikke er noe behov for en blanding av forskjellige fibre kan selvfølgelig samtlige rystetrakter 12 bli fylt med de samme palmefibre. Det vil være like akseptabelt under omsten-digheter av denne type å anvende bare en rystetrakt 12 i kombinasjon med en enkelt forstøvningsdyse 13. Ved å variere egenskapene av fiberen (blandingsforhold, fibertykkelse, fiberlengde) som innføres i første, andre, og etterfølgende rystetrakter 12,12... er det igjen mulig å variere egenskapene av de forskjellige lag som medgår for å danne den ferdige fibermatte 2. Kombinasjonen av et midtre lag av tykke palmefibre med et lag av tynne palmefibre på hver side er særlig effektiv ettersom dette tjener til å øke kontaktdensiteten av fibrene på utsiden av den ferdige fibermatte 2, en faktor som i sin tur bidrar til dannelsen av en høykvalitetsplate 1 ved det neste trinn av prosessen. En hampeduk 4,4 tilpasses så til hver side av fibermatten 2, herdbar harpiks tilsettes og det resulterende material gis ønsket form ved termisk sammentrykking.

En mekanisme lignende den som er skissert i det foregående kan anvendes som vist i fig. 3 for denne del av prosessen. I dette tilfelle blir den fullførte fibermatte 2 transportert videre ved hjelp av beltetransportøren 11, et lag av hampeduk 4,4 påføres hver side av fibermatten 2, forstøvningsdyser 13 er anbragt med punktene for initial kontakt mellom hampeduken 4 og fibermatten 2 og det fullførte material passerer til slutt mellom to motstående oppvarmede trykkvalser 15,15 anbragt videre nedstrøms. Forstøvningsdysene 13,13... er på forhånd fylt med herdbar harpiks under trykk. Når belte-transportøren 11 er i bevegelse sprøyter hver forstøvningsdyse 13 herdbar harpiks ut på fibermatten 2 som så vil passere mellom de oppvarmede trykkvalser 15,15 hvor den ferdige plate

1 dannes.

I tillegg til fremstilling ved hjelp av den kontinuerlige dannelsesprosess skissert i det foregående kan hvert lag like gjerne tildannes eventuelt i en serie av etterfølgende prosesser. I dette tilfelle behandles den ferdig fremstilte fibermatte 2 med herdbar harpiks og tildannes så i den nødvendige form. Den ferdig fremstilte matte blir så belagt med et ytterligere lag av herdbar harpiks hvorpå hampeduk 4,4 klebes. Materialet blir så presset ved hjelp av en trykkformemaskin ved hjelp av en varmpresse for å fullstendiggjøre trykkdannelsesprosessen. Ved fremstillingsmetodene skissert i det foregående anvendes en forstøvningsdyse 13 for å sprøyte herdbar harpiks ut på materialet. Det er imidlertid like akseptabelt at herdbar harpiks påføres ved at fiberen dyppes ned i harpiksen.

I tillegg til dens anvendelse som et lime- eller bindemiddel for fibermatten 2 virker den herdbare harpiks også som et avstivende middel for selve hampeduken og som et bindemiddel for å lime hampeduken 4 til fibermatten. Den herdbare harpiks virker også som et bindemiddel for platen som et hele og som et limemiddel for å tilveiebringe den nødvendige totale stivhet. Når det er mulig er det alltid foretrukket at den herdbare harpiks anvendt ved dannelsen av fibermatten er den samme som den herdbare harpiks anvendt for å binde hampeduken 4,4 til den nevnte fibermatte 2. Ettersom mengden av herdbar harpiks som anvendes delvis avhenger av de egenskaper som kreves av den fullførte plate som harpiksen påføres på, er det vanskelig spesifikt å angi hvor mye harpiks bør anvendes. Imidlertid, som en tommelfingerregel ved at den kombinerte vekt av fibermatten 2 og hampeduken 4 tas som en målestokk, er omtrent 5 til 100 vekt% foretrukket, omtrent 5 til 50 vekt% er mer foretrukket, og omtrent 10 til 30 vekt% er enda mer fore trukket. Ved å variere mengden av herdbar harpiks som påføres hampeduken er det videre mulig å variere styrken av den ferdige plate 1. Ved å øke mengden av herdbar harpiks som påføres hampeduken er det med andre ord mulig å øke styrken av den ferdige plate 1. For eksempel bør mengden av herdbar harpiks som påføres hampeduken være omtrent 5 til 500 vekt%, og omtrent 5 til 150 vekt% er foretrukket. Hvis mengden av herdbar harpiks er mindre enn 5 vekt% vil dette ha tendens til å nedsette lamineringsfunksjonen av hampeduken mens mer enn 500 vekt% gjerne vil gjøre det ferdige material for tungt. I platen 1 i den første utførelsesform av oppfinnelsen er således fibermatten 2 fremstilt av palmefibre blandet med hamp, bambus og andre naturlige vegetabilske fibre. Hampeduken 4 er også fremstilt av hampefibre. Disse har alle mere ru overflater enn kunstfibre, og dette muliggjør at de kan danne mye sterkere bindinger med hverandre enn det som er mulig med kunstfibre. De er også i stand til å danne ytterst sterke bindinger med herdbare harpikser på grunn av den såkalte forankringseffekt. Ettersom fibre som hamp bare har små diametre på omtrent 5 til 30 |im sammenlignet med palmefibre, med diameter omtrent 100 til 600 (im, vil videre de naturlige vegetabilske fibre med mindre diameter ha tendens til å bli sammenfiltret med de mye tykkere palmefibre ved de punkter hvor de tykkere fibre krysser hverandre og ved at de gjør dette øker de styrken av bindingen mellom selve palmefibrene. Også her har fibre som bambus tendens til å være plane og stive og når de blandes med palmefibre vil de tjene til å forbedre egenskapene av den ferdige matte med hensyn til dens styrke. Når den anvendes for å danne det vindtette lag i en husvegg vil således den større styrke av platen 1 ikke bare tjene til å understøtte og stabilisere det varmeisolerende lag, men den vil også tjene til å forsterke andre bygnings-avsnitt i nærheten av det vindtette lag. Platen 1 er således som forklart i det foregående i prinsippet sterk og ved å innstille platens andre egenskaper som f.eks. dens densitet og mengden av herdbar harpiks anvendt ved dens fremstilling, er det også mulig å gi platen den samme eller endog større bøye-styrke enn en fiberplate med middels densitet av type 150 til

300 (tallet representerer verdien av bøyestyrken målt i kg/cm). Samtidig kan også platen 1 gis fuktighetspermeabilitetsegenskaper enten ekvivalente med eller tilnærmet lik egenskapene i porøse underlagsplater. Platen 1 kan likeledes gis den samme bøyestyrke som en underlagsplate, ekvivalent med en fiberplate med middels densitet av type 50, og en fuktig-hetspermeabilitetsegenskap lik eller større enn den i en underlagsplate. Av disse to egenskaper er bøyestyrkene typisk i området omtrent 300 til 5.000 N/m<2>, mens 400 til 4.000 N/m<2>er foretrukket og 500 til 3.000 N/m<2>enda mer foretrukket. Fuktighetspermeabilitet er typisk i et område fra omtrent 0,1 til 10 (Xg/(m2. s .a) , idet 0,2 til 8 (ig(m<2>.s.Pa) foretrekkes og 0,5 til 5 (lg/(m2 . s . Pa) er enda mer foretrukket.

Under forutsetning av den forholdsvis store diameter av palmefibre på omtrent 100 til 600 (im og ved å ta i betraktning at densiteten av fiberfyllingen også vil ha en betydning for det endelige resultat, vil palmefibermatter 2 stort sett ha tendens til å forme seg slik at ganske store mellomrom på

100 (im til 5 mm etterlates mellom enkeltfibrene i matten. Fuktighetspermeabiliteten av denne type av fibermatte er således ytterst god. Ettersom maskene i hampeduken 4 videre tillater luft å passere gjennom vil de også tilveiebringe utmerket fuktighetspermeabilitet. Ved således å variere utgangsforutsetningene som f.eks. mengden av anvendt herdbar harpiks, mengden av fibermatte 2 og hampeduk 4 som anvendes, og det kompresjons forhold som utøves ved formingstrinnet, kan platen 1 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, som fremstilles med hjelp av de materialer som er beskrevet i det foregående, forsynes med et bredt område av forskjellige styrkeegenskaper og fuktighetspermeabilitetsegenskaper. Platen 1 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse utgjør således et utmerket vindtett lag. Ettersom hampeduk 4 fremstilles fra hampeduk som igjen fremviser høy strekkstyrke og høy strekk-elastisitetsmodul, fremviser hampeduken 4 selv dette samme høye nivå av strekkstyrke og den samme høye strekk-elastisitetsmodul. Hampeduken 4 i samsvar med oppfinnelsen danner også en sterk binding med fibermatten 2

hvortil den er limt ved hjelp av herdbar harpiks, slik at styrken av den ferdige plate 1 økes. Ved å påføre hampeduk 4 på begge overflater av en fibermatte, er det med andre ord mulig å skape en sandwich-struktur og, ved å gjøre dette, å øke både bøyestyrken og bøyeelastisitetsmodulen i den ferdige plate 1. Ettersom hampeduk 4 fremviser bare en minimal endring i størrelse når den absorberer vann eller fuktighet, vil den når den påføres begge sider av en fibermatte 2 videre fremby den dobbelte fordel med å begrense størrelsesendringen under absorpsjon av vann eller fuktighet i det ferdige platelignende eller annet formet material og også å begrense ethvert samtidig opptredende tap av styrke. Platen 1 er således i stand til å virke som en bygningskledning mens samtidig bygningsavsnittene i nærheten av det vindtette lag forsterkes.

I den første utførelsesform av oppfinnelsen skissert i det foregående ble hampeduk 4 anvendt i form av en vevet duk. Naturfibre som f.eks. hamp kan imidlertid også dannes til ikke-vevede lag 4. Ikke-vevede lag 4 virker som retensjonsmaterialer for herdbar harpiks og ved å påføre slike ikke-vevede lag på begge sider av en fibermatte 2 er det mulig å skape en sandwich-struktur av en type som vil øke både bøye-styrken og bøyeelastisitetsmodulen av den ferdige plate 1. Ettersom både styrken og vannmotstandsevnen i de ikke-vevede lag 4 på den annen side vil være dårligere enn egenskapene i vevede stoffer, er på den annen side vevede stoffer generelt foretrukket i denne forbindelse. De naturlige fibre anvendt for å danne ikke-vevede lag 4 av den type som er beskrevet i det foregående, kan også blandes hvis nødvendig med syntetiske fibre som f.eks. nylon, polypropylen eller polyester.

Mellomrommene mellom fibrene i palmefibermatten 2 er store med det resultat at når matten besprøytes eller på annen måte impregneres med den herdbare harpiks vil harpiksen ha tendens til å spre seg selv jevnt mellom fibrene i hele matten slik at det frembringes en jevn styrkefordeling i den ferdige plate 1. Fig. 4 illustrerer den annen utførelsesform av oppfinnelsen. Hvor hampeduk 4 ble anvendt som en vevet duk i den første utførelsesform av oppfinnelsen erstattes denne i den annen utførelsesform av et ark 4 fremstilt ved hjelp av strikking (eller veving) i et kryssmønster av tynne båndformede strimler kuttet fra f.eks. bambus. Papirstrimler kan også limes med harpiks til overflaten av det nevnte ark 4 for å gi det en bedre overflate, et ytterst høyt nivå av strekkstyrke og en tilsvarende høy strekk-elastisitetsmodul. Ideelt bør strimlene av bambus omtrent være omtrent 0,2 til 1 mm tykke, og omtrent 5 til 30 mm brede og de bør veves og deretter limes sammen tett. Denne type av ark kan også anvendes i forbindelse med et ark av hampeduk. Den ferdige plate 1 kan fremstilles ved hjelp av samme metode som skissert i det foregående i forbindelse med den første utførelsesform av oppfinnelsen. Punkter å bemerke i forbindelse med den herdbare harpiks er også de samme som dem som er skissert i det foregående i forbindelse med den første utførelsesform av oppfinnelsen.

Platen 1 i den annen utførelsesform av oppfinnelsen frembyr de samme funksjoner og virkninger som platen 1 i den første ut-førelsesform i det foregående. Bruken av bambus muliggjør også at platen 1 i den annen utførelsesform kan gjøres særlig sterk. Fra et estetisk synspunkt kan overflaten av platen 1 også gis en overflatebehandling på en rekke forskjellige og ytterst attraktive måter. Et ytterligere ønskelig trekk ved denne type av plate er dens høye grad av motstandsevne mot vann og råte som skyldes fuktighet. Fig. 5 illustrerer platen 1 i den tredje utførelsesform av oppfinnelsen. Denne plate 1 er tildannet til den foreskrevne tykkelse ved at det indre av en fibermatte 2 er forsterket med en stiver 3 og at begge sider av matten 2 er belagt med en vevet duk eller ikke-vevet material eller med ark 4 av en eller annen type. Tilføyelsen av vevet duk eller ikke-vevet material eller av ark 4 kan sløyfes i de tilfeller hvor den ferdige styrke ikke er av altoverveiende betydning.

Som vist i fig. 5 og fig. 6 er stiveren 3 nevnt i det foregående fremstilt av trebaserte materialer som f.eks. vanlig trevirke eller kryssfinér, eller ellers fra trefibermaterialer eller karbonfibermaterialer tildannet i form av en strekkplate med den foreskrevnetykkelse og bredde. Den nevnte stiver 3 er innlemmet ved formingstrinnet i den ovennevnte fibermatte 2 enten ved å legge den på overflaten av ett av fyllingslagene eller mellom de nevnte fyllingslag eller ellers ved å innlemme den i midten av en flerlags fiberstruktur slik at den danner en integrert del av den ferdige fibermatte 2. Den nevnte stiver 3 kan også bindes til overflaten av den ferdige plate 1 eller ellers forbindes mekanisk til den nevnte plate 1. Kroppen av den strekkplateformede stiver 3 omhandlet i det foregående kan også gjennomhulles med et ikke nærmere angitt antall hull 5 av en hvilken som helst størrelse, form og avstand som vist i fig. 7. Ikke bare hjelper disse hull 5 med å styrke bindingen mellom stiveren 3 og fibermatten 2, men de vil også forhindre at stiveren 3 nedsetter fuktighetspermeabiliteten av fibermatten 2 slik at de derved bidrar til frem-stillingen av en ferdig plate 1 med utmerket fuktighetspermeabilitet og styrke. De ovennevnte hull 5 kan kuttes rent gjennom stiveren 3 som vist i fig. 8a (hull 5A) eller de kan bli hullet ut grovt med et nåleformet instrument for å etter-late et ujevnt formet hull av den type som er vist i fig. 8b (hull 5B). Denne annen type av hull 5B skal foretrekkes ettersom de opprullede kanter av hullet 6 hjelper til med å styrke bindingen mellom fibermatten 2 og stiveren 3. Hvis vannmotstandsevnen av den vevede duk eller ikke-vevede material eller av arkene 4 anvendt for å dekke den ferdige plate 1 av en eller annen grunn skal økes kan de belegges med et impregneringsmiddel mot vann som f.eks. et silikon.

Som vist i fig. 6 er overflaten av den vevede duk eller ikke-vevede duk eller av arkene 4 anvendt for å dekke den ferdige plate 1 vist i form og stilling av stiveren 3 i den underliggende fibermatte 2. De posisjoner 8 hvori skruer, spiker eller andre metallforbindelser kan drives gjennom stiveren 3 for å sikre platen 1 til stolpene eller andre bygningsdeler i husveggen er også merket på overflaten av platen 1. Dette forenkler betraktelig arbeidet med å sikre stiveren 3 inne i ferdige plater 1 til bygningsdelene i husveggen.

De ovennevnte plater 1 fremstilles den ene etter den andre. Først oppsplittes palmefiber, hampfiber eller en annen egnet fiber i sine bestanddeler og fibre med en diameter omtrent 5 til 600 (im og omtrent 5 til 30 cm lengde utvelges. Palmefibre vil også ha tendens til å inkludere fibre med større tverr-snittsdiametre og lengder noe kortere enn dem som er anbefalt i det foregående, men disse kan fremdeles anvendes uten ytterligere utvelgelse. Palmefiber vil gjerne som en regel ha lengde omtrent 5 til 30 cm og krever som sådan ikke maskin-behandling. På den annen side, vil hampefiber gjerne være betraktelig lengre og trenger derfor å kuttes til passende lengde før bruk. Deretter tilføres herdbar harpiks til disse naturlige vegetabilske fibre og blandes for å sikre en mer eller mindre jevn fordeling av harpiks over overflaten av fibrene.

Om nødvendig legges deretter en vevet duk eller ikke-vevet material eller et ark 4 i bunnen av en form (ikke vist på tegningene), halvdelen av den ovennevnte fiberblanding helles jevnt ovenfra og den nevnte stiver 3 anbringes i posisjon. Den annen halvdel av fiberblandingen helles så jevnt ovenfra, og om nødvendig legges et ytterligere stykke av vevet duk eller ikke-vevet material eller et ark øverst. Blandingen blir så presset i en varmpresse for å frembringe en ferdig plate 1 med den ønskede tykkelse og densitet. Ved oppsetting av en plate 1 på den måte som er skissert i det foregående settes den først opp i posisjon hvor en bærevegg skal bygges og festes til bygningsstolpene ved å drive spiker, skruer eller en eller annen type av metallforbindelse 9 gjennom kantene av platen 1 inn i de bakenforliggende stolper som vist i fig. 9. Samtidig eller ellers umiddelbart før eller etter at dette arbeid er utført blir passende skruer, store spiker eller andre metallforbindelser 10 anvendt for å feste stiveren 3 fast i posisjon mot bygningsstolpene som vist i fig. 9.

I tilfeller hvor stiveren 3 er fremstilt av f.eks. en ganske tykk metallplate kan brukeren lett forestille seg at det blir vanskeligheter med å feste stiveren 3 i posisjon under anvendelse av metallspikrene eller forbindelsene 10 nevnt i det foregående. I slikt tilfelle bør hull dannes på forhånd i stiveren 3 i linje med posisjonsmarkeringene 8 for fastsetting (se fig. 6) foretatt på utsiden av platen 1. Alternativt, hvis arbeidet skal gjennomføres på stedet, bør platen stilles opp under anvendelse av posisjonsmarkeringene for fastsetting 8 som en mal, og en drill anvendes for å lage de nødvendige hull i stiveren 3 slik at om nødvendig kan forbindelses-beslagene av metall 10 stikkes inn.

Mønsteret for stiveren 3 behøver ikke å begrenses til den type av mønster som er beskrevet i det foregående i forbindelse med den tredje utførelsesform av oppfinnelsen og alternative mønstre som f.eks. dem som er illustrert i fig. 10a-10e og i fig. 12 kan like godt velges om nødvendig for å møte de spesielle krav for den lokalisering hvori de angjeldende plater 1 skal settes opp. I tilfellet av platene 1 utstyrt med stiver 3 i den type av mønster som er illustrert i fig. 12, virker mellomrommene mellom stiverne 3,3... som et ventilasjonslag når først platene 1 er på plass.

I utførelsesformene i samsvar med oppfinnelsen beskrevet i det foregående er det forklart hvorledes fibermatten 2 kan tildannes ved å helle oppsplittede naturfibre inn i formen uten ytterligere behandling. Fibrene kan imidlertid veves til fiberduker som så impregneres med herdbar harpiks og legges den ene over den annen i lag med stiveren 3 anbragt på ett eller annet punkt derimellom. Plater 1 fremstilt på denne måte har stor mekanisk styrke uten å miste noe av sin permeabilitet for fuktighet.

Fig. 11 illustrerer den fjerde utførelsesform av oppfinnelsen. Til forskjell fra den tredje utførelsesform av oppfinnelsen skissert i det foregående er stiveren 3 i dette tilfelle lagt langs en side av fibermatten 2 hvorav den danner en integrert del. I alle andre henseender er strukturen av den fjerde utførelsesform av oppfinnelsen identisk med strukturen av den tredje utførelsesform. Den oppfyller også det samme funksj onsområde.

I den fjerde utførelsesform av oppfinnelsen legges stiveren 3 på en side av fibermatten 2. Ved således å sette opp platen på veggstolpene med den side av matten 2 hvorpå stiveren 3 befinner seg nærmest de nevnte stolper, er det mulig å montere stiveren 3 ikke mer enn tykkelsen av den mellomliggende vevede duk eller ikke-vevede material eller ark 4 i avstand fra bygningsstolpene, og dette gjør at den stabiliserende under-støttelse som tilveiebringes av stiveren 3 blir desto sikrere.

1 den fjerde utførelsesform av oppfinnelsen skissert i det foregående er den måte hvori stiveren 3 kunne bli innlemmet i fibermatten 2 som en integrert del ved dannelsen av nevnte plate 2. En ytterligere måte for å frembringe samme type av resultat vil være først å danne en fibermatte 2 med en vevet duk eller ikke-vevet material eller plate 4 bare på en side. Stiveren 3 kunne så limes til den udekkede side av fibermatten 2 med herdbar harpiks eller ellers spikres på for å skape en enkel enhet. Det endelige stykke av vevet duk eller ikke-vevet material eller ark 4 kunne så limes fast på utsiden av stiveren 3 for å fullstendiggjøre platen 1. Denne metode kunne like godt anvendes for å fremstille et flertall fibermatter 2 med en angitt størrelse. Disse kunne så utstyres med stivere 3 i det eller de ønskede mønstre på arbeidsstedet slik at det ikke lenger var behov for på forhånd å fremstille plater med en rekke forskjellige stivermønstre. Antagelse av metode ville også signifikant forenkle lagerkontrollen. I den tredje og fjerde utførelsesform av oppfinnelsen beskrevet i det foregående tar stiveren 3 form av en plan plate. Stiveren 3 kunne imidlertid like godt ha form av et tau eller en stav idet det i dette tilfelle ville være mindre fare for at stiveren 3 nedsetter noen av fuktighetspermeabilitetsegen-skapene som fibermatten 2 måtte ha. Hvis overflaten av stiveren 3 gis en ujevn overflate kan dette videre også øke styrken av binding dannet mellom stiveren 3 og fibermatten 2. Stiveren 3 kan også fremstilles ved å bryte trebaserte materialer, metaller, plastmaterialer, glassfiber eller karbonfiber til deres bestanddelsfibre og deretter veve dem sammen til flate strimler. Under anvendelse av denne metode er det mulig å oppnå fuktighetspermeabilitet og en tilstrekkelig binding med den underliggende fibermatte 2 uten å måtte fremstille hull 5 i stiveren 3. I platene 1 i den tredje og fjerde utførelsesform av oppfinnelsen tjener stiveren 3 også som en forsterkning. I dette tilfelle, ettersom stiveren 3 danner en integrert del av den ferdige plate 1, blir stiveren 3 alltid automatisk innpasset når en plate 1 settes opp. Ettersom stiveren 3 ikke står ut i det varmeisolerende lag er der videre ingen reduksjon i det rom som er gjort tilgjengelig for dette lag. Ved hjelp av dette ytterligere trekk er et gammelt problem ganske enkelt avhjulpet.

Sagt med andre ord, i tilfeller hvori det varmeisolerende material innføres i vegghulrommene i typen av trehus hvori trestivere tradisjonelt har vært anvendt, har det vanligvis vært nødvendig å redusere tykkelsen av det isolerende material i nærheten av stiverne for å berede rom for de nevnte stivere og dette har ganske ofte resultert i utvikling av gap i isola-sjonen omkring stiverne. Videre har den varmeisolerende funksjon ikke alltid vært det eneste område som har vært skadelidende. I noen tilfeller har antagelsen av denne type av struktur ført til dannelse av kondensasjon i vegghulrommene og dette har uunngåelig økt faren for at råte utvikles i de treholdige bygningsmaterialer.

Også her vil bruken av metallstivere i stålinnrammede strukturer gjerne gjøre veggene for tykke mens samtidig arbeidet med å innføre varmeisolerende material i vegghulrommene gjøres komplisert og unødvendig omstendelig. Selv om kryssfiner og andre bygningsmaterialer anvendt i en typisk boligenhet med reisverk 2x4 letter oppnåelsen av den sterkest mulige tillatte belastningsfaktor for en full 2,5 vegg, vil deres fuktighetspermeabilitet være lav og i det tilfelle at kvaliteten av det indre damptettende lag også er dårlig er der en fare for at kondensasjon vil dannes inne i vegghulrommene og at dette hurtig vil føre til utvikling av råte som skyldes fuktighet.

Det er av denne grunn ønskelig at bygningskledninger anvendt ved bygging av bærende vegger skal gis sine egne varmeisolerende egenskaper og i de tilfeller hvor de anvendes i bygging av yttervegger, at de skal være vanntette og vann-motstandsdyktige, at de skal være minst så permeable for fuktighet som de varmeisolerende materialer som er innlemmet i vegghulrommene, at de skal være sterkere enn den krevede tillate belastningsfaktor for en vegg uten innsatt skrå avstivning eller annen avstiving, og at de hverken skal forstyrre innpassingen av varmeisolerende materialer eller konstruksjon av et ventilasjonslag i en yttervegg.

Ved å anvende platene 1 beskrevet i det foregående i forbindelse med de tredje og fjerde utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse, er det mulig å løse alle disse problemer med et slag. I de utførelsesformer av oppfinnelsen som er beskrevet i det foregående ble palmefiberen anvendt for å fremstille fibermatten 2 om nødvendig blandet med andre naturlige vegetabilske fibre som f.eks. hampefiber eller bambusfiber. Dette forhindrer imidlertid ikke at fibermatten 2 kan fremstilles fra palmefiber alene.

I utførelsesformene av oppfinnelsen beskrevet i det foregående er det drøftet fibermatter 2 med vevede duker eller ikke-vevede materialer eller ark 4 påsatt på begge sider. For den foreliggende oppfinnelses formål kunne imidlertid den nevnte vevede duk eller ikke-vevede material eller ark 4 like godt være påsatt bare den ene side av den nevnte fibermatte 2 eller ellers innlemmet i det indre av fibermatten 2 eller ellers påsatt den ene eller begge sider av fibermatten 2 og innlemmet i dens indre. I tilfellet av plater hvori den vevede duk eller ikke-vevede material eller ark 4 er innlemmet i det indre av fibermatten 2, bør dette også her forstås til å inkludere tilfeller hvori flere lag av vevet duk eller ikke-vevet material eller ark 4 er lagt inn vekselvis med palme-fiberlaget eller andre fiberlag i fibermatten 2. I tilfeller hvori vevet duk eller ikke-vevet material eller ark 4 er innlemmet i det indre av en fibermatte 2 og deretter underkastet en prosess som f.eks. nålestansing vil fibrene i de vevede duker eller ikke-vevede materialer eller ark gjerne bli godt infiltrert med hverandre og dette øker avflakingsmot-standen, bøyestyrken og bøyeelastisitetsmodulen av den ferdige plate 1. Når en vevet duk eller ikke-vevet material eller ark 4 innføres i det indre av en fibermatte 2 blir det en medfølgende økning i strekkstyrken, strekkelastisitetsmodulen, skjærstyrken, tverrelastisitetsmodulen, den planare trykkstyrke og den planare trykkelastisitetsmodul av den ferdige plate 1. Dette gjør den ferdige plate 1 egnet for bruk som en bygningskledning og for forsterkning av bygnings-seksjonene i en vegg i nærheten av det vindtette lag. I den første utførelsesform av oppfinnelsen beskrevet tidligere, ble det anvendt en enkel vevet duk 4 fremstilt fra hampegarn og i den andre utførelsesform i samsvar med oppfinnelsen ble det anvendt et enkelt ark 4 sammenknyttet fra tynne strimler av bambus. Hvis mer enn ett lag av vevet duk eller ikke-vevet material 4 eller mer enn ett ark 4 anvendes kan de imidlertid kombineres på en hvilken som helst måte som synes mest fordel-aktig .

Ved utførelsesformene av oppfinnelsen beskrevet i det foregående er bare rektangulære plater med ensartet tykkelse behandlet. Det er imidlertid like akseptabelt at det ved trykkformingstrinnet anvendes former med forskjellig fasong for fremstilling av plater med forskjellige former. I dette tilfelle frembyr de ferdige plater nøyaktig de samme funksjoner og fordeler som de allerede beskrevne plater.

Et antall plater fremstilt for forsøk og sammenligning skal nå beskrives.

Forsøksplate nr. 1

Showa Kobunshi fenolharpiks "Phenol BRE174", fremstilt til en tørrstoffkonsentrasjon på 20 vekt% ble sprøytet ut på allerede oppsplittede oljepalmefibre (midlere diameter omtrent 370 (im, lengde omtrent 110 mm, avstand fra ende til ende i krum form omtrent 40 mm) i et tørrstoffvektforhold på 10 vekt% i forhold til de nevnte oljepalmefibre. 01jepalmefibre med en flatevekt på 3,47 kg/m<2>og oljepalmefibre impregnert med fenolharpiks i et tørrstoffvektforhold på 10 vekt% (flatevekt 0,347 kg/m<2>) i forhold til de nevnte oljepalmefibre ble så presset sammen ved romtemperatur med en trykkraft 800 Pa i 30 minutter. Oljepalmefibermatten ble så tørket i en ovn ved 80'C i en time for å fjerne fuktigheten. To ark av juteduk med flatevekter 0,32 kg/m<2>ble så besprøytet med fenolharpiks med en tørr-stof fvektkonsentrasjon på 20 vekt% og i et tørrtoffvektforhold på 10 vekt% i forhold til den nevnte juteduk. Deretter ble materialet ført sammen i lag med oljepalmefibermatten i midten og et lag av juteduk på hver side og presset ved hjelp av en kompresjonsformemaskin ved 170'C i ti minutter for å skape en plate med tykkelse 11,6 mm med en densitet på 0,39 g/cm<3>. Egenskapene av den ferdige plate inkluderte en bøyestyrke på 550 N/cm<2>, en våt bøyestyrke på 180N/cm<2>(retensjonsforhold: 32,7 %), en fuktighetspermeabilitetskoeffisient (mengde av vanndamp pr. enhet damptrykk som trenger gjennom en arealenhet i løpet av en tidsenhet) på 3,18 (lg/(m2. s. Pa) ved en relativ fuktighet på 90 % ved 40'C, en hygroskopisk langsgående svellefaktor på 0,2 % etter neddykking i vann i 24 timer, og en spikerholdende kraft (metode A) på 183 N. Bøyestyrken ble målt i samsvar med JIS A 5906 målemetode for fiberplater med midlere densitet. Den hygroskopiske langsgående svellings-faktor ble målt i samsvar med JIS A 5905 målemetode for isolerende fiberplater. Koeffisienten for fuktighetspermeabilitet ble målt med henvisning til JIS Z 0208 metoden for testing av fuktighetspermeabilitet av vanntette embal-lasjematerialer. I praksis ble en aluminiumtape festet til et fuktighetspermeabelt deksel for å gjøre det mulig med måling med fuktighetspermeabiliteten av den 11,6 mm tykke plate. Spikerholdende kraft ble målt som vist i fig. 13a ved først å slå en rund stålspiker N90 inn i den ferdige plate. Platen ble så festet i posisjon og spikeren ble så forskjøvet ved det nøyaktige punkt hvor den stakk ut fra den andre siden av platen i en retning perpendikulær til spikerens lengdeakse og den maksimale belastning (i det følgende benevnt "metode A") ble målt. I tilfellet av juteduken var duken glattvevet med 3 9 garntråder for hver 10 cm vev både i lengderetningen og tverretningen og hadde en flatevekt på 320 g/m<2>(det samme skal forstås å gjelde alle de andre forsøksplater drøftet i det følgende).

Sammenligningsplate nr. 1

Showa Kobunshi fenolharpiks "Phenol BRE174", fremstilt til en tørrstoffvektkonsentrasjon på 20 vekt%, ble sprøytet ut på halvbrutte ol j epalmef ibre (midlere diameter omtrent 370 |im, lengde omtrent 110 mm, avstand fra ende til ende i krum form omtrent 40 mm) i et tørrstoffvektforhold på 10 vekt% av de nevnte oljepalmefibre. Oljepalmefibre med flatevekt 4,11 kg/m<2>og oljepalmefibre impregnert med fenolharpiks i et tørrstoffvektforhold på 10 vekt% (flatevekt 0,411 kg/m<2>) av de nevnte oljepalmefibre ble så presset sammen ved romtemperatur med en trykkraft 800 Pa i 30 minutter. 01jepalmefibermatten ble så tørket i en ovn ved 80'C i en time for å fjerne innhold av fuktighet. Deretter ble oljepalmefibermatten presset ved hjelp av en trykkformemaskin ved 170'C i ti minutter for å danne en 11,6 mm tykk plate med densitet 0,39 g/cm<3>. Egenskapene av den ferdige plate inkluderte en bøyestyrke på

470 N/cm<2>, en våt bøyestyrke på 110 N/cm<2>(retensjonsforhold 23,4 %), en fuktighetspermeabilitetskoeffisient på

3,04 ug/(m2.s.Pa) ved relativ fuktighet 90 % ved 40<*>C, en hygroskopisk lengdesvellingsgrad på 1,2 %, og en spikerholdende kraft (metode A) på 168 N. Tabell 1 sammenligner forsøksplate nr. 1 med sammenligningsplate nr. 1 med hensyn til deres sammensetning, flatevekt av deres bestanddeler oljepalmefiber og juteduk pr. m<2>, mengden av påført fenolharpiks, og deres totale tykkelse og densitet. Tabell 2 sammenligner forsøksplate nr. 1 med sammenligningsplate nr. 1 med hensyn til deres sammensetning, deres bøyestyrke, deres våtbøye- ;styrke, deres hygroskopiske svelleegenskaper i lengderetningen, deres fuktighetspermeabilitetskoeffisient og deres spikerholdende kraft (metode A). Som vist i tabell 2 sammen-lignes en plate dannet ved varmpressing av en palmefibermatte sammen med et lag av juteduk på hver side med en lignende palmefibermatte fremstilt uten juteduken. Resultatene av sammenligningen viser at platens hygroskopiske svellingsgrad i lengderetningen er mindre og likeledes dens våtbøyestyrke. På den annen side ble platens bøyestyrke og dens spikerholdende kraft (metode A) begge funnet å øke. ;Forsøksplate nr. 2;Showa Kobunshi fenolharpiks "Phenol BRE174", fremstilt til et tørrstoffvektkonsentrasjonsforhold på 20 vekt%, ble sprøytet ut på halvbrutte ol j epalmef ibre (midlere diameter 370 (im, lengde omtrent 110 mm, avstand fra ende til ende i krum form omtrent 40 mm) i et tørrstoffvektforhold på 10 vekt% av de nevnte oljepalmefibre. 01jepalmefibre med flatevekt på ;3,47 kg/m<2>og oljefibre impregnert med fenolharpiks i et tørrstoffvektforhold på 10 vekt% (flatevekt 0,347 kg/m<2>) av de nevnte oljepalmefibre ble så presset sammen ved romtemperatur med en trykkraft 800 Pa i 30 minutter. Oljepalmefibermatten ble så tørket i en ovn ved 80'C i en time for å fjerne fuktigheten. To ark av juteduk med flatevekter 0,32 kg/m<2>ble så sprøytet med fenolharpiks med en tørrstoffvektkonsentrasjon 20 vekt% i et tørrstoffvektforhold 16 vekt% av den nevnte juteduk. Deretter ble materialet ført sammen i lag med oljepalmefibermatten i midten og et lag av juteduk på hver side og presset ved hjelp av en trykkformemaskin ved 170'C i ti minutter for å danne en plate med tykkelse 11,6 mm med en densitet 0,39 g/cm<3>. Egenskapene av den ferdige plate inkluderte en bøyestyrke på 660 N/cm<2>, en våtbøyestyrke på ;290 N/cm<2>, en fuktighetspermeabilitetskoeffisient på;3,26 ug/(m<2>.s.Pa) og en relativ fuktighet på 90 % ved 40'C, en hygroskopisk svellingsgrad i lengderetningen på 0,4 % etter neddykking i vann i 24 timer, og en spikerholdende kraft (metode A) på 197 N. ;Forsøksplate nr. 3;Showa Kobunshi fenolharpiks "Phenol BRE174", fremstilt til et tørrstoffkonsentrasjonsforhold på 20 vekt% ble sprøytet ut på halvbrutte ol jepalmef ibre (midlere diameter omtrent 370 (lm, lengde omtrnet 110 mm, avstand fra ende til ende i krum form omtrent 40 mm) i et tørrstoffvektforhold på 10 vekt% av de nevnte oljepalmefibre. 01jepalmefibre med en flatevekt 3,47 kg/m<2>og oljepalmefibre impregnert med fenolharpiks i et tørrstoffvektforhold på 10 vekt% (flatevekt 0,347 kg/m<2>) av de nevnte oljepalmefibre ble så presset sammen ved romtemperatur med en trykkraft 800 Pa i 30 minutter. 01jepalmefibermatten ble så tørket i en ovn ved 80"C i en time for å fjerne fuktigheten. To ark av juteduk med flatevekter 0,32 kg/m<2>ble så sprøytet med fenolharpiks med en tørrstoffvektkonsentrasjon på 20 vekt% i et tørrstoffvektforhold på 50 vekt% av den nevnte juteduk. Deretter ble materialet ført sammen i lag med oljepalmefibermatten i midten og et lag av juteduk på hver side og presset ved hjelp av en trykkformemaskin ved 170"C i to minutter for å danne en plate med tykkelse 11,6 mm med en densitet 0,41 g/cm<3>. Egenskapene av den ferdige plate inkluderte en bøyestyrke på 860 N/cm<2>, en våtbøyestyrke på ;350N/cm<2>, en fuktighetspermeabilitetskoeffisient 3,20 (lg/(m2 . s. Pa) ved en relativ fuktighet på 90 % ved 40 "C, en hygroskopisk svellingsgrad i lengderetningen på 0,3 % etter neddykking i vann i 24 timer, og en spikerholdende kraft (metode A) på 203 N. ;Sammenligningsplate nr. 2;De fysiske egenskaper av Daiken Asedasu D porøs underlagsplate, som kan erholdes fra de fleste bygningsmaterialutsalg, ble bedømt på samme måte som forsøksplatene nr. 1, nr. 2 og nr. 3 beskrevet i det foregående. Resultatene av disse tester viste en underlagsplatebøyestyrke på 333N/cm<2>, en våtbøye-styrke på 89 N/cm<2>, en fuktighetspermeabilitetskoeffisient på 2,40 ug/(m2.s.Pa) ved relativ fuktighet 90 % ved 40°C, en hygroskopisk svellingsgrad i lengderetningen på 0,5 %, og en spikerholdende kraft (metode A) på 96 N. Tabell 3 sammenligner første, andre og tredje forsøksplate med hensyn til deres sammensetning, flatevekten av deres bestanddeler oljepalmer iber og juteduk, mengde av påført fenolharpiks, og platenes totale tykkelse og densitet. Tabellen inkluderer også sammenligningstall for tykkelsen og densiteten av underlagsplaten som utgjør sammenligningsplate nr. 2. ;Tabell 4 sammenligner første, andre og tredje forsøksplate og underlagsplaten sammenligningsplate nr. 2 med hensyn til deres sammensetning, deres bøyestyrke, deres våtbøyestyrke, deres hygroskopiske sveileegenskaper i lengderetningen, deres fuktighetspermeabilitetskoeffisient og deres spikerholdende kraft (metode A). Som vist i tabell 4 fører økningen i mengden fenolharpiks tilsatt laget av juteduk på hver side av palmefibermatten i midten ikke til noen reduksjon i fuktighetspermeabiliteten av den ferdige plate mens samtidig platens bøyestyrke, våtbøyestyrke og spikerholdende kraft økes. ;Forsøksplate nr. 4;Dainippon Ink and Chemicals fenolharpiks "TD4302" fremstilt til en tørrstoffvektkonsentrasjon på 20 vekt%, ble sprøytet ut på halvbrutte oljepalmefibre (midlere diameter omtrent 400 um, lengde omtrent 110 mm, avstand fra ende til ende i krum form omtrent 40 mm) i et tørrstoffvektforhold på 15 vekt% av de nevnte oljepalmefibre. Oljepalmefibre med en flatevekt 1,60 kg/m<2>og oljepalmefibre impregnert med fenolharpiks i et tørrstoffvektforhold på 15 vekt% (flatevekt 0,24 kg/m<2>) av de nevnte oljepalmefibre ble så presset sammen ved romtemperatur med en trykkraft 800 Pa i 30 minutter. 01jepalmefibermatten ble så tørket i en ovn ved 80"C i en time for å fjerne fuktigheten. Deretter ble oljefibermatten presset i en varmepresse ved 170"C i ti munutter for å danne en plate 4,5 mm tykk. Den ferdige plate hadde en densitet på 0,39 g/cm<3>, en bøyestyrke på 1000 N/cm<2>, en fuktighetspermeabilitetskoeffisient på ;5,65 ug/(m<2>.s.Pa) ved relativ fuktighet 90 % ved 40<*>C, en spikerholdende kraft (metode A) på 58 N, og en spikerholdende kraft (metode B) på 3,2 N. Metode B for målingen av den spikerholdende kraft er forskjellig fra metode A med hensyn til følgende. Som vist i fig. 13b slås en rund stålspiker N90

først inn i den ferdige plate. Platen settes så opp i posisjon og spikeren forskyves i et punkt 5 cm fra sitt hode i en lengde på 2,5 cm i en retning perpendikulær til spikerens lengdeakse. Den kraft som kreves for å oppnå denne for-skyvning måles deretter (i det følgende omhandlet som "metode B").

Sammenligningsplate nr. 3

Dainippon Ink and Chemicals fenolharpiks "TD4302", fremstilt til en tørrstoffvektkonsentrasjon på 20 vekt% ble sprøytet ut på brutte kokospalmef ibre (midlere diameter omtrent 200 (lm, lengde omtrent 100 mm, avstand fra ende til ende i krum form omtrent 75 mm) i et tørrstoffvektforhold på 15 vekt% av de nevnte kokospalmefibre. Kokospalmefibre med en flatevekt på 1,60 kg/m<2>og kokospalmefibre impregnert med fenolharpiks i et tørrstoffvektforhold på 15 vekt% (flatevekt 0,24 kg/m<2>) av de nevnte kokospalmefibre ble så presset sammen ved romtemperatur med en trykkraft 800 Pa i 30 minutter. Kokospalmefibermatten ble så tørket i en ovn ved 80"C i en time for å fjerne fuktig-hetsinnholdet. Deretter ble kokospalmefibermatten presset ved hjelp av en trykkformemaskin ved 170"C i ti minutter for å danne en 4,5 mm tykk plate med en densitet på 0,39 g/cm<3>. Den ferdige plate hadde en bøyestyrke på 970 N/cm<2>, en fuktig-hetspermeabilitetskoef f isient på 5,18 ug/(m<2>.s.Pa) ved relativ fuktighet 90 % ved 40"C, en spikerholdende kraft (metode A) på 51 N, og en spikerholdende kraft (metode B) på 1,7 N.

Tabell 5 sammenligner forsøksplate nr. 4 med forsøksplate

nr. 3 med hensyn til deres sammensetning, flatevekten av deres bestanddel palmefiber, mengden av påført fenolharpiks, og deres totale tykkelse og densitet. Tabell 6•sammenligner forsøksplate nr. 4 med sammenligningsplate nr. 3 med hensyn til deres sammensetning, deres bøyestyrke, deres fuktighets-permeabilitetskoef f isient og deres spikerholdende kraft (metoder A og B). Som vist i tabell 6 ble de spikerholdende krefter målt både ved hjelp av metode A og ved hjelp av metode B funnet å være større i tilfellet av platen fremstilt av

oljepalmefiber enn for platen fremstilt av kokospalmefiber. 01jepalmefiberplaten blir således fortrukket.

INDUSTRIELL ANVENDBARHET

Ved å anvende platelignende eller andre formede materialer i samsvar med oppfinnelsen for å danne det vindtette lag i en

husvegg, er det ikke bare mulig å sikre den jevne passering av vanndamp fra det indre av huset gjennom ventilasjonslaget, men det er også mulig å tilveiebringe en stabil understøttelse for det varmeisolerende lag mens samtidig de nevnte platelignende

eller andre formede materialer anvendes for å forsterke byg-ningsseksjonene omkring det vindtette lag.

De platelignende og andre formede materialer med et spesifikt område for tykkelse, bøyestyrke og permeabilitetskoeffisient gir en effektiv balanse mellom styrke og fuktighetspermeabilitet.

De platelignende og andre formede materialer med en duk vevet fra hampefibre, påført i det minste en side og/eller i det indre av en fibermatte, kombinerer utmerket styrke og fuktighetspermeabilitet med en tendens til å tape lite av deres form eller styrke når de absorberer vann eller fuktighet. Når oljepalmefiber har vært anvendt i stedet for kokospalmefiber vil fremstillingsprosessen også forbruke betraktelig mindre energi og dette vil muliggjøre vesentlige reduksjoner i pro-duksjonsomkostningene. Videre vil en oljepalmefiberbasert plate gjerne gripe fastere tak i en spiker som er slått inn i platen enn en lignende kokospalmefiberbasert plate og dette foretrekkes.

Innlemmelse av en form av stiver i kroppen av de nevnte platelignende eller andre formede materialer forbedrer ikke bare konstruksjonsarbeidet ved å eliminere behovet for separat innføyning av stivere, men også den varmeisolerende funksjon forbedres ved å eliminere reduksjonen av det varmeisolerende rom som vanligvis resulterer fra den separate innføyning av stiver. Videre, ved å tilføye en vevet duk eller ikke-vevet material eller ellers et ark av en eller annen type til stiverholdige platelignende eller andre formede materialer er det mulig å tildanne dem til utmerkede forsterkningsmaterialer.

Stiverforsynte platelignende eller andre formede materialer av den type som er beskrevet i det foregående gir brukeren følgende virkning. Ettersom et flertall stivere er innpasset med mellomrom parallelt med sidene av de platelignende eller andre formede materialer blir mellomrommene mellom stiverne effektivt etterlatte åpne til å virke som et ventilasjonslag.

Claims

1. Platelignende eller annet formet material, karakterisert ved at det er fremstilt ved å påføre lag av minst en vevet duk eller ikke-vevet material fremstilt fra naturlige vegetabilske fibre som f.eks. hampefibre, eller minst ett ark fremstilt av tynne strimler av naturlige vegetabilske fibre som f.eks. bambus på i det minste en side og/eller i det indre av en fibermatte fremstilt fra palmefibre om nødvendig blandet med noen andre naturlige vegetabilske fibre som f.eks, hampefibre eller bambusfibre, ved å impregnere de nevnte materialer med en herdbar harpiks og trykkforme dem til den ønskede form.

2. Platelignende eller annet formet material som angitt i krav 1, karakterisert ved at det platelignende eller annet formet material er omtrent 3 til 35 mm tykt, har en bøyestyrke omtrent 300 til 5.000 N/cm <2> , og en fuktighetsper-meabilitetskoef f isient på omtrent 0,1 til 10 |ig/ (m2 . s . Pa) .

3. Platelignende eller annet formet material som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at en vevet duk fremstilt av hampefibre og med flatevekt omtrent 100 til 1.200 g/m <2> påføres minst en side og/eller i det indre av den nevnte fibermatte.

4. Platelignende eller annet formet material som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at de anvendte palmefibre er oljepalmefibre.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av det platelignende eller annet formet material som angitt i krav 1, karakterisert ved at naturlige vegetabilske fibre som hampefibre eller bambusfibre om nødvendig blandes med oppsplittede palmefibre til å danne en fibermatte, idet fibermatten deretter på minst en side og/eller i sitt indre utstyres med ett eller flere stykker av vevet duk eller ikke-vevet material fremstilt av naturlige vegetabilske fibre som hampefibre eller ett eller flere ark fremstilt av tynne strimler av naturlige vegetabilske fibre som bambus, idet det resulterende lagdelte material impregneres med en herdbar harpiks og deretter trykkformes til den ønskede form.

6. Platelignende eller annet formet material med integrert stiver innlemmet i minst en side og/eller sitt indre, karakterisert ved at det platelignende eller annet formet material er fremstilt ved at det om nødvendig påføres lag av minst en vevet duk eller ikke-vevet material fremstilt fra naturlige vegetabilske fibre som hampefibre eller i det minste ett ark fremstilt av tynne strimler av naturlige vegetabilske fibre som f.eks. bambus på i det minste en side av og/eller i det indre av en fibermatte fremstilt fra palmefibre om nødvendig blandet med noen andre naturlige vegetabilske fibre som hampefibre eller bambusfibre, ved impregnering av materialene med en herdbar harpiks og ved trykkforming av materialene til ønsket form.

7. Platelignende eller annet formet material med integrert stiver som angitt i krav 6, karakterisert ved at et flertall stivere er innpasset med mellomrom mer eller mindre parallelt med sidene av det nevnte platelignende eller annet formet material.